Lenvik kommune - innsigelse til reguleringsplan for Storvikneset (hytter - reindrift)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 14. desember 2004

Innsigelse til reguleringsplan for Storvikneset

Det vises til fylkesmannens oversendelse av saken ved brev av 06.04.2004.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det foreligger innsigelse fra Områdestyret i Troms til vedtatt reguleringsplan. Innsigelsen er begrunnet med at området rundt Storvikneset er et verdifullt vårbeite- og kalvingsområde for reindriften.

Miljøverndepartementet stadfester ikke kommunens vedtak om reguleringsplan for Storvikneset. Departementet legger i avgjørelsen vekt på at området har særlig verdi for reindriften som kalvings- og beiteland, og at hytteutbygging i området vil kunne ha negative konsekvenser for reindriften. Departementet legger også vekt på at kommunen ikke har vedtatt arealdel til kommuneplanen. Kommunen bør gjennom arealdelen til kommuneplanen vurdere aktuelle utbyggingsområder gjennom en bred og helhetlig prosess, der ulike interessers arealbehov er vurdert. Innsigelsen er med dette tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Lenvik kommune vedtok reguleringsplan for hytteområde på Storvikneset i møte 19.02.2004. Reguleringsplanen legger til rette for 21 fritidsboliger innenfor reguleringsområdet, hvorav 10 tomter allerede er fradelt og bebygd. Kommunen viser til at hyttene er lokalisert helt nordvest i beitedistriktet ved havet og i skjul for resten av halvøya. Kommunen mener at et hyttefelt ved havet ikke vil generere stor utfart i utmarka, og at forstyrrelsen fra hyttefolk vil være minimal.

Områdestyret for Troms reinbeiteområde vedtok i møte 20.11.2003 å fremme innsigelse til reguleringsplanen. Områdestyret viser til at Årneshalvøya er nedbygd bit for bit, og det etterlyses en helhetlig vurdering av utnyttelsen av arealene i kommunen.

Av møteboken fremgår at reindriften gjentatte ganger har måttet gå i mot hyttebygging på Årneshalvøya, også for dette reguleringsområdet. Det vises til at området gradvis har blitt utbygd gjennom enkeltfradelinger, på tross av reindriftsmyndighetenes innvendinger. Det påpekes videre at enkeltutbygging har skjedd i en slik skala at dette nå blir brukt som et argument for å tilrå planen.

Reindriftsagronomen anser området som et av kjerneområdene for reindriften på Nord-Senja og viser til at det er et viktig beiteområde vinter, vår og høst på grunn av de topografiske forholdene. Det er lite snø om vinteren og det blir tidlig snøfritt om våren. Området er også brukt til kalving om våren. Reindriftsforvaltningen peker på at kalvingsområder har særverdi for reindriften.

Fylkesmannen i Troms har oversendt saken ved brev av 06.04.2004. Fylkesmannen anbefaler at reguleringsplanen stadfestes. Fylkesmannen mener det er uheldig at kommunen ikke har vedtatt en helhetlig arealdel til kommuneplanen og at det er en reell fare for at reindriftsområdene gradvis blir forringet. Etter fylkesmannens syn er det likevel ikke vist til konkrete vurderinger i denne saken som viser at det foreslåtte antall hytter vil påføre reindriften en uforholdsmessig ulempe. Fylkesmannen mener det ikke vil være rimelig å stoppe enhver utbygging inntil arealdelen er vedtatt.

Befaring og møte i saken ble avholdt 12.05.2004. Tilstede på møtet var representanter fra Lenvik kommune, Fylkesmannen i Troms, Nord-Senja reinbeitedistrikt, Reindriftsforvaltningen i Troms, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet.

Landbruks- og matdepartementet anbefaler ikke en løsning som medfører at reindriftens bærekraft i området blir sterkt redusert. Departementet peker på at det er knyttet stor usikkerhet til om reindriftsnæringen kan nytte området dersom hytteutbyggingen tillates. Omfanget av hytter og deres plassering vil etter Landbruks- og matdepartementets vurdering føre til store negative konsekvenser for reindriften. Arealene nyttes av reindriften en tid på året hvor reinen er spesielt sky og hvor flokken som helhet er sårbar på grunn av kalvingen og årskalvene. Det vises videre til at reguleringsplanen for Storvikneset berører et område som er sterkt avgrenset av topografien på stedet og at det ikke finnes alternative arealer for reindriften ellers i området.

Landbruks- og matdepartementet mener reindriften på Nord-Senja er avhengig av de berørte arealene på Storvikneset på grunn av tilgangen til vinter og vårbeite. Det vises også til at det er en rekke hytter i området, og at reinbeitedistriktet ikke kan akseptere ytterligere utbygging i sitt vårbeite og kalvingsland. Dette vil forstyrre reinens naturlige trekk og være meget forstyrrende under kalvingen.

Det er også et viktig moment for Landbruks- og matdepartementet at det ikke foreligger en kommuneplan. Det vises til at reindrift er en arealkrevende næring, og at en arealdel til kommuneplanen ville kunne synliggjort utstrekningen av tilgjengelige alternativer til tomter for fritidseiendommer i kommunen, samt bidratt til å skissere de mer og mindre viktige områdene for reindriften. Dette ville økt mulighetene til å komme frem til omforente løsninger.

Det vises også til ILO - konvensjon nr 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, som gir samene en spesiell beskyttelse til å utøve sin kultur. Videre vises til St meld nr 55 (2000-2001) Om samepolitikken og St meld nr 33 (2001-2002) Tilleggsmelding som drøfter hvilke forpliktelser norske myndigheter har gjennom ratifisering av ILO - konvensjonen. Det fremheves at fragmentering av beitegrunnlaget er en av de alvorligste truslene mot reindriftens arealgrunnlag.

Miljøverndepartementets vurdering

Det er et nasjonalt mål å sikre reindriftens arealgrunnlag og mulighetene for en bærekraftig reindrift.

Departementet har forståelse for kommunens ønske om å legge til rette for fritidsboliger, men legger avgjørende vekt på at reindriften vil kunne bli negativt berørt som følge av økt aktivitet i området. Departementet viser til Landbruks- og matdepartementets uttalelse til saken, der det fremgår at det er knyttet stor usikkerhet til om reindriftsnæringen kan nytte området dersom hytteutbyggingen tillates. Departementet legger også vekt på reindriftens vurderinger av at topografien gjør dette området spesielt egnet som kalvings- og beiteland, og at kommunen ikke har vist til alternative områder for utbygging.

Departementet finner det uheldig at kommunen ikke har vedtatt arealdel til kommuneplanen. Departementet mener det er viktig at kommunen foretar en helhetlig vurdering av arealene gjennom kommuneplanens arealdel, for å unngå at reindriftens områder blir nedbygget bit for bit. Gjennom arbeidet med kommuneplanen vil aktuelle utbyggingsområder kunne avklares ved en bred og helhetlig prosess, der ulike interessers arealbehov er vurdert.

Etter en samlet vurdering finner Miljøverndepartementet at det er grunnlag for å ta innsigelsen til følge. Miljøverndepartementet stadfester etter dette ikke reguleringsplanen for Storvikneset hytteområde.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner ikke departementet å kunne stadfeste Lenvik kommunestyrets vedtak av 19.02.04 om reguleringsplan for Storvikneset.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen
Knut Arild Hareide

Kopi:
Lenvik kommune
Troms fylkeskommune
Landbruks- og matdepartementet
Områdestyret i Troms
Nord- Senja Reinbeitedistrikt