Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

M-1/2005 Midler til bygdeutvikling 2005 - tildeling på fylkesnivå

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fastsatt 27.01.2005

Rundskriv
M-1/2005

Saksnr. 2005

27.01.2005

Erstatter rundskriv M-1/2004

Ny forskrift om midler til bygdeutvikling, fastsatt 24.01.05

Nasjonal strategi for landbrukstilknyttet næringsutvikling, ”Landbruk mer enn landbruk”

Til







Kopi:

Innovasjon Norge
Innovasjon Norge-styrene i fylkene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
RegionrådValdres
Regionråd Nord-Gudbrandsdal

Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Skogeierforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet

Midler til bygdeutvikling 2005 - tildeling på fylkesnivå

Det vises til Landbruks- og matdepartementets forskrift av 24.01.2005 om midler til bygdeutvikling. Forskriftene er betydelig forenklet, og følger vedlagt. Denne skal legges til grunn for forvaltningen av de tildelte midlene.

Landbruks- og matdepartementets politikk, samlet under betegnelsen Landbruk Pluss, er en viktig del i St. prp. nr. 1 (2004-2005). Denne, den nyutviklede nasjonale strategi for næringsutvikling og de regionale strategiene for landbruksrelatert næringsutvikling, er styrende for hvordan BU-midlene forvaltes. Det understrekes at BU-midlene er sentrale for oppnåelsen av målene i Landbruk Pluss.

Fylkesvis fordeling av BU-midlene

St. prp. nr. 66 (2003-2004) Om jordbruksoppgjøret 2004 fastsetter følgende fordeling av BU-midlene for 2005 (mill. kroner):

Formål

mill. kr

Investeringsprogram for melke- og storfekjøttproduksjon

85

BU-midler til andre tiltak

241

Sum

326

Rammen for lån det kan gis rentestøtte til er for 2005 700 mill. kroner. Denne rammen er fordelt på fylkene som vist i tabellen under.

For enkelte klart definerte og avgrensede administrative oppgaver av prosjektrettet karakter kan det være aktuelt å belaste BU-ordningen for kostnadene, f.eks. informasjonstiltak. Inntil 1 % av fylkets BU-kvote kan nyttes til dekking av administrative kostnader av prosjektrettet karakter. Innenfor denne rammen kan en også dekke driftsutgifter knyttet til Innovasjon Norge-styrene, slik som reiseutgifter, møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for styremedlemmene.

Det er foretatt følgende fylkesvise fordeling (mill. kroner):

Investeringsprogram for melk og storfe

Andre tiltak

Rentestøtte

Østfold

2,7

9,8

26,0

Akershus

2,5

8,4

20,9

Hedmark

5,8

16,7

53,8

Oppland

4,6

11,1

36,5

-Valdres

1,4

3,1

10,1

-N.Gudbrandsdal

2,0

4,1

13,2

Buskerud

3,4

11,5

30,7

Vestfold

2,1

7,8

21,4

Telemark

2,3

9,9

22,4

Aust-Agder

1,7

7,0

16,9

Vest-Agder

2,5

7,8

19,7

Rogaland

9,7

16,0

47,2

Hordaland

4,8

15,2

40,6

Sogn og Fjordane

6,3

20,1

57,8

Møre og Romsdal

6,9

17,4

53,5

Sør-Trøndelag

6,8

15,8

47,6

Nord-Trøndelag

8,1

20,1

66,9

Nordland

6,1

17,5

50,4

Troms

3,2

12,9

37,8

Finnmark

2,1

8,8

26,6

SUM

85

241

700

Det pågår (fra 2004) et 4-årig forsøk med regionale BU-midler i Oppland, forvaltet av regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Rammene for regionene er tatt fra Opplands rammer ut fra erfaringstall og får ikke konsekvenser for fordelingen til andre fylker.

I tillegg til kvotene for 2005, kan Innovasjon Norge og fylkesmannen som tidligere disponere ubrukte BU-midler fra 2004 til samme formål i 2005. Ubrukte BU-midler i 2005 kan overføres til samme formål i 2006.

Ved fordeling av rammer til fylkene har departementet tatt utgangspunkt i fordelingen for 2004. Videre er det gjort en dyretallsbasert fordeling av midlene til investeringsprogram for melke- og storfekjøttproduksjon.

Fylkesmannen skal fordele midler til bedriftsrettede tiltak til Innovasjon Norge gjennom eget tildelingsbrev. Andelen midler til bedriftsrettede tiltak, midlene til melke- og storfekjøttproduksjonsprogrammet inkludert, skal ikke reduseres i forhold til 2004. Midlene øremerket til melke- og storfekjøttproduksjonsprogrammet er bedriftsrettede midler, og skal i sin helhet tildeles Innovasjon Norge.

Overordnede strategier

Som følge av utfordringene knyttet til strukturendringer og internasjonal konkurranse i landbrukssektoren, har Landbruks- og matdepartementet utarbeidet ny politikk, kalt Landbruk Pluss. Målet er å sikre attraktive bygder og forsterke næringspolitikken gjennom nyskapende virksomhet og en videre effektivisering av det tradisjonelle landbruket.

I tilknytning til Landbruk Pluss-satsingen har Landbruks- og matdepartementet sett behovet for en mer samordnet og målrettet satsing innenfor landbruksrelatert næringsutvikling (jf. St.prp. nr. 66 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005)). På bakgrunn av dette er det utviklet/gjennomført:

  • Nasjonal strategi for landbrukstilknyttet næringsutvikling, ”Landbruk mer enn landbruk” (vedlagt)
  • Regionale strategier for landbrukstilknyttet næringsutvikling
  • Modernisering av BU-ordningen med overføring av forvaltningsansvar til regionalt nivå

Den overordnede målsettingen er å oppnå økt lønnsomhet i den landbruksrelaterte næringsvirksomheten gjennom nyskaping og markedsorientering.

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, ”Landbruk mer enn landbruk”

Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling, ” Landbruk med enn landbruk”, er et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdenes menneskelige og materielle ressurser og skal bygge opp under hovedmålet for landbrukspolitikken. Strategien omfatter hovedområdene mat, tre, bioenergi, reiseliv og andre varer og tjenester (spesielt grønn omsorg).

Strategien skal i hovedsak bidra til lønnsom næringsutvikling i landbruket gjennom økt handlingsrom i politikken, og økt regional tilpassing for å kunne ta høyde for regionale og lokale forskjeller. Strategien skal bidra til en felles forståelse av næringenes situasjon, og på dette grunnlag skape helhetlige mål og strategier for næringsutvikling. Hensikten er videre å bidra til en felles forståelse og økt samhandling mellom departementer, forvaltningsorganer og næringsaktører. Tydelige prioriteringer og en ny styringsmodell danner en overbygning for Landbruks- og matdepartementets midler til næringsutvikling, inkludert BU-midler og verdiskapingsprogrammene. Rolleavklaringer mellom sentralt og regionalt nivå, mellom myndigheter, virkemiddelapparat og næringsaktører skal bidra til klarere ansvarsdeling.

Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling

En viktig intensjon ved omleggingen av næringsutviklingsarbeidet er å ta bort en del beskrankninger og i større grad overlate til det regionale nivå å prioritere de gode prosjektene. Fra og med 2005 skal regionale strategier legges til grunn for det regionale arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling generelt og for forvaltningen av de fylkesvise BU-midler spesielt.

Departementet understreker at det er viktig at samarbeidet med de regionale partnerskapene videreutvikles slik at lokale og regionale myndigheter står sammen om gjennomføringen av de regionale strategiene. Dette for også framover å sikre en helhetlig satsing på næringsutvikling i fylket, herunder en god kobling mot fylkesplanene og de strategier for bruk av de regionalpolitiske virkemidlene som er desentralisert til fylkeskommunen.

Ansvarsfordeling mellom regionalt og nasjonalt nivå

Departementet legger til grunn at landbruksrelatert næringsutviking i størst mulig grad skal forankres regionalt, i et godt samspill med nasjonale prioriteringer og rammer. I henhold til departementets strategi for næringsutvikling, legges følgende ansvarsfordeling mellom regionalt og nasjonalt nivå til grunn:

a) sentralt nivå skal:

  • følge opp mål- og resultatoppnåelsen nasjonalt
  • bidra til samarbeid mellom regionale aktører mht. oppgaver av nasjonal karakter
  • etablere nasjonale ambisjoner, strategier og føringer for næringsutvikling innen prioriterte verdikjeder, basert på nasjonale og internasjonale rammebetingelser
  • etablere og følge opp nasjonale arenaer hvor myndigheter, virkemiddelapparat og næring kan videreutvikle felles ambisjoner for næringsutvikling
  • styre og initiere prosjekter av overordnet/nasjonal karakter
  • sikre sammenheng og helhet i den nasjonale og regionale satsingen
  • utvikle et målrettet og velfungerende virkemiddelapparat
  • sikre samhandling på tvers av fylkene

b) regionalt nivå skal:

  • i tråd med nasjonale rammer og med basis i regionale utfordringer og muligheter arbeide for landbruksrelatert næringsutvikling i sin region

Innenfor de hovedområdene som omfattes av den nasjonale strategien, er det definert hvilke delstrategier som skal gjennomføres sentralt og regionalt. For strategier der gjennomføringsansvar er tillagt regionalt nivå, bør det ”regionale partnerskap” med utgangspunkt i regionale forhold foreta en prioritering.

For strategier der ansvaret er tillagt sentralt nivå, bør i første rekke slike initiativ skje sentralt, eller i et samarbeid på tvers av flere fylker.

Ny forskrift om midler til bygdeutvikling

BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruks- og matdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Her spiller Innovasjon Norge, fylkesmannen, fylkeskommunene og kommunene en svært viktig rolle, hver for seg - og ikke minst i samarbeid.

Hovedformålet for bygdeutviklingsmidlene er å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

Ny forskrift om midler til bygdeutvikling ble fastsatt 24.01.05. Forskrift om midler til bygdeutvikling erstatter følgende forskrifter:

  • Forskrift 3. februar 2004 nr. 362 om midler til bydeutvikling – tildeling på fylkesnivå ved Fylkesmannen
  • Forskrift 3. februar 2004 nr. 353 om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå ved Innovasjon Norge.
  • Forskrift 22. desember 1999 nr. 1558 om midler til bygdeutvikling – tildeling på sentralt nivå

Ved fastsetting av ny BU-forskrift har departementet lagt vekt på hensynet til forenkling og økt regionalt handlingsrom. Innenfor forskriftens intensjoner og formål, og den nasjonale strategien for næringsutvikling, er det i større grad overlatt til regionalt nivå å prioritere bruken av midlene innenfor rammene av landbrukspolitikken trukket opp i St. prp. nr. 66 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Nærmere om den enkelte bestemmelse

§ 1. Formål

Forslagets § 1 angir forskriftens formål. Bestemmelsen foreslås i tråd med ordlyden i avtalepartenes målformulering for bygdeutviklingsmidlene jf. St.prp. nr. 66 (2003-2004). I tillegg kommer hensynet til likestilling.

Det understrekes at formålets formulering ”desentralisert bosetting” har sin bakgrunn i en generell målsetting om at det skal legges til rette for landbruksrelatert næringsutvikling i hele landet. Formuleringen må følgelig ikke tolkes dit hen at landbruksrelatert næringsutvikling i mer sentrale strøk skal nedprioriteres.

§ 3. Tilskuddsforvalter

Tilskuddsforvalter er det organ som har ansvaret for at midlene forvaltes i tråd med regelverket. For midler som forvaltes regionalt er tilskuddsforvalter i hht. forskriften fylkesmannen (eller enhetsfylke). Dette innebærer at fylkesmannen vil være departementets regionale hovedkontakt og skal ha ansvaret for å fordele de regionale BU-midlene internt i fylket. Fylkesmannen har videre ansvaret for å forvalte midler til tilretteleggingstiltak. Dersom det er lagt inn i den regionale strategien, kan fylkesmannen delegere ansvar for tilretteleggingstiltak til kommunene.

Når det gjelder midler til bedriftsrettede tiltak, skal fylkesmannen delegere ansvaret for forvaltningen til Innovasjon Norge. I praksis vil det være Innovasjon Norges distriktskontorer som forestår forvaltningen av disse midlene i henhold til den regionale strategien og innenfor rammene av den nasjonale strategien. Fylkesmannen skal fordele midler til bedriftsrettede tiltak til Innovasjon Norge gjennom eget tildelingsbrev (jf også omtale under §6). Andelen midler til bedriftsrettede tiltak ikke skal reduseres i forhold til 2004.

§ 4. Tiltaksgrupper og tilskuddsnivå

Forskriftens § 4 gir en oversikt over de ordninger tilskuddsforvalter kan gi tilskudd til og rammene for tilskuddets størrelse.

Midler som forvaltes regionalt:

I henhold til St.prp. nr. 66 (2003-2004), er de ”gamle” ordningene i all hovedsak videreført.

Innenfor de rammene bestemmelsens første og andre ledd trekker opp er prioritering av bruk av midler mellom de ulike ordningene fylkenes ansvar. Bestemmelsens første ledd nr. 7 åpner for at det kan igangsettes andre tiltak enn de som framkommer av nr. 1 til og med 6, forutsatt at slike tiltak er i samsvar med de regionale strategiene og formålet for BU-forskriften.

Et viktig mål med omleggingen av BU-ordningen er å optimalisere utviklingsmidlenes nyskapingseffekt. Ettersom behovet for investeringer og utviklingstiltak framover vil være vel så store i det tradisjonelle landbruket som innenfor nye næringer skal det, i henhold til St.prp. nr. 66 (2003-2004), kunne prioriteres gode prosjekter på tvers av det som kan kalles ”det tradisjonelle jordbruket” og nye næringer. Dette skillet er derfor fjernet.

På grunn av melke- og storfesektorens store betydning og det investeringsbehovet som knytter seg til sektoren spesielt, er det over jordbruksavtalen øremerket midler over BU-ordningen til et eget melke- og storfekjøttproduksjonsprogram. Denne satsingen er imidlertid ikke spesifikt synliggjort i forskriften, fordi bruk av midler til dette programmet vil falle inn under de tiltaksgruppene som går inn i § 4 første ledd nr. 1 til og med 7. Det vises til nasjonal strategi for nærmere føringer knyttet til denne satsingen.

De største endringene i forhold til gammelt regelverk er at alle maksimaltak for tilskudd i form av kronebeløp er fjernet, og at tilskuddsprosenten på tilskudd til investeringer er økt fra 20 til 30 % av godkjent kostnadsoverslag.

§ 5. Generelle vilkår

§ 5 omhandler vilkår knyttet til tilskudd etter § 4. Vilkår etter første ledd gjelder midler som forvaltes sentralt og regionalt.

Bestemmelsens annet ledd angir hva en søknad på midler som forvaltes regionalt skal inneholde. Fylkesmannen, Innovasjon Norge og evt. kommunen kan fastsette ytterligere krav til søknadens innhold.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at vilkårene knyttet til bruk av midler i rovviltutsatte områder er endret i forhold til høringsutkastet til forskrift. Omleggingen av rovviltforvaltningen, innebærer at fylkemannen vil få ansvar for å forvalte de regionale midlene til rovvilttiltak fra Miljøverndepartementets budsjett, og samordne bruken av disse midlene med øvrige midler, herunder BU-midlene. Omleggingen innebærer også at næringsutøverne fra og med 1.januar 2005 må søke om midler til tyngre driftsomlegginger knyttet til rovvilt over BU-ordningen. Dersom BU-midlene vurderes benyttet til tiltak i rovviltutsatte områder skal fylkesmannen ta utgangspunkt i anbefalingene fra regionale rovviltnemnder og vurdere disse i sammenheng med andre mål og rammebetingelser for regionen.

Som tidligere skal søknad om midler som forvaltes på regionalt nivå sendes til kommunen jf. forskrift om kommunenes saksbehandling vedrørende søknader om finansiering av landbruk og bygdeutvikling gjennom Innovasjon Norge og fylkesmannen.

§ 6. Administrasjon

Ansvaret for forvaltning av de regionale BU-midlene er tillagt fylkesmannen jf. merknadene til § 3 over. Det faktum at fylkesmannen skal tildele midler videre til Innovasjon Norge innebærer at fylkesmannen må utarbeide oppdragsbrev og føre tilsvarende kontroll jf. også statens økonomireglement sine bestemmelser. Ettersom Innovasjon Norge, i henhold til lov av 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 6, ikke er underlagt forvaltningslovens regler, vil imidlertid ikke fylkesmannen ha anledning til å omgjøre vedtak truffet av Innovasjon Norge.

Forskriftens § 6 andre ledd gir fylkesmannen hjemmel for å fastsette egne forskrifter. Dersom det fastsettes regionale regler for bruk av BU-midlene utover det som er gitt gjennom den sentrale forskriften, plikter fylkesmannen i henhold til statens økonomireglement kap 6, å fastsette dette i egen forskrift. Dette omfatter regler som gir mottakeren rettskrav eller trekker opp rettslige rammer for forvaltningens skjønnsutøvelse samt prosedyreregler som private kan påberope seg, og som det medfører ugyldighetsvirkninger å bryte, herunder søknadsfrister.

Ved tildeling av midler bør det vurderes å sette krav til prosjekteier om tilgjengeliggjøring av opparbeidet kunnskap gjennom prosjektet.

§ 7. Dispensasjon

Landbruks- og matdepartementet kan i ”særlige tilfeller” foreta dispensasjon fra forskriften. Som eksempler på hva departementet mener kan være særlige tilfeller, nevnes forsøkene med forvaltning av bygdeutviklingsmidler i regi av regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen.

§ 8. Opplysningsplikt og kontroll

For at fylkesmannen, Innovasjon Norge og/eller kommunen skal ha et best mulig grunnlag for å vurdere om det skal gis tilskudd til et tiltak og om tilskuddene nyttes i samsvar med forutsetningene, plikter søker å gi fylkesmannen, eller den fylkesmannen bestemmer, de opplysninger som kreves. Det er imidlertid kun opplysninger som er nødvendige for at fylkesmannen, evt. Innovasjon Norge eller kommunen, skal kunne gjøre disse vurderingene søker plikter å skaffe til veie. Fylkesmannen, eller den fylkesmannen bestemmer, kan i denne forbindelse foreta stedlig kontroll, kontroll av regnskap etc.

Alle BU-midler skal kontrolleres på lik linje med øvrige støtteordninger som Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for. Dette innebærer at fylkesmannen skal gjennomføre stikkprøvekontroll av at vilkårene for tilskudd blir overholdt. Fylkesmennene skal avgi årlig rapport om kontroll av tilskudd. BU-ordningen har en rekke tiltaksgrupper, jf. § 4, og det er viktig at også andre tiltak enn investeringstiltak blir kontrollert. Rapporteringen underveis og sluttrapporteringen må skje på en slik måte at kontrollmyndigheten har mulighet til å sammenligne med prosjektbeskrivelsen som ble lagt til grunn da søknaden ble innvilget.

Nye driftsbygninger må godkjennes etter bestemmelsene fra Mattilsynet om hold av dyr.

§ 9. Tilbakebetaling

Bestemmelsens første ledd angir i hvilke tilfeller midler tildelt i medhold av forskriften kan kreves tilbake, mens bestemmelsens annet ledd angir i hvilke tilfeller og fra hvilket tidspunkt forvaltningen har rett til å kreve forsinkelsesrente.

I henhold til annet ledd første punktum kan det kreves forsinkelsesrente jf. lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) av midler som kreves tilbake etter bestemmelsens første ledd. Dersom søkeren i aktsom god tro har mottatt midler urettmessig vil forsinkelsesrentelovens regler komme til anvendelse. Fordringshaveren (forvaltningen) kan da bare kreve forsinkelsesrente dersom kravet ikke innfris ved forfall jf. forsinkelsesrentelovens § 2.

Forskriftens § 9 annet ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum regulerer henholdsvis de tilfellene hvor søkeren ikke har vært i aktsom god tro og de tilfellene hvor søkeren ved grov uaktsomhet eller forsett urettmessig har tilegnet seg midler.

§10. Klage

Dagens todelte klagesystem videreføres. Dette innebærer at forvaltningslovens alminnelige regler om klage vil gjelde for vedtak truffet av fylkesmannen eller kommunen.

Innovasjon Norge er ikke omfattet av forvaltningslovens regler. Vedtak fattet av Innovasjon Norge eller deres distriktskontorer vil avgjøres av Innovasjon Norges klagenemnd.

Landbruks- og matdepartementet vil utrede muligheten for å opprette en samlet klageordning for BU-midlene, da dette etter departementets mening p.t. fremstår som den beste løsningen med tanke på en helhetlig forvaltning.

Saksbehandling og utbetaling

I behandlingen av BU-saker hos fylkesmannen skal saksbehandlersystemet utviklet for forvaltning av BU-midler, tilskuddstype 371, benyttes. Statens landbruksforvaltning har ansvar for drift av systemet.

Kostnader ved fylkesmennenes arbeid med BU-ordningen skal dekkes over det ordinære driftsbudsjettet.

Utbetaling

Tilskudd gitt av fylkesmannen i medhold av denne forskrift skal utbetales av fylkesmannen. Fylkesmannen skal postere utbetalt tilskudd på Landbrukets utviklingsfond (LUF) konto nr. 810340-01-01, fylkesvise BU-midler. Tilskudd gitt av Innovasjon Norge utbetales av Innovasjon Norge etter nærmere avtale med Statens landbruksforvaltning.

Rapportering og evaluering

Fylkesmannen skal innen 10. januar 2006 sende rapport om bruken av BU-midlene i 2005, inkludert bruk av midler ved Innovasjon Norges distriktskontor, til Innovasjon Norges hovedkontor. Rapporten skal inneholde en vurdering når det gjelder bruken av BU-midlene i forhold til vedtatte mål og strategier. Mål- og resultatrapporteringssystemet til Innovasjon Norge legges til grunn for rapportering knyttet til de midlene Innovasjon Norge forvalter. Fylkesmannen rapporterer på måloppnåelsen knyttet til de midlene fylkesmannen forvalter, i tråd med det som er beskrevet i tildelingsbrevet til fylkesmannen og dette rundskrivet for BU-midlene.

Innovasjon Norge skal innen 1.februar 2006 sende rapport om bruken av BU-midlene i 2005 til Landbruks- og matdepartementet. Denne rapporten skal også omfatte bruken av BU-midler forvaltet av fylkesmannen.

Saksbehandler: Kirsti Aulstad Sogn

Med hilsen

Leif Forsell e.f.

Anne-Marie Glosli

ekspedisjonssjef

avdelingsdirektør