Historisk arkiv

M-1/2004 - Midler til bygdeutvikling 2004 - tildeling på fylkesnivå

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-1053 (03.02.2004)

Rundskriv
M-1/2004
R-1053

Saksnr. 200400025

03.02.2004

( erstatter M-9/2002)

Til:
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge styrene i fylkene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Kommunene
Regionråd Valdres
Regionråd Nord-Gudbrandsdal

  • Forskrift om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå ved Innovasjon Norge
  • Forskrift om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå ved Fylkesmannen

 

Midler til bygdeutvikling 2004 - tildeling på fylkesnivå

Det vises til Landbruksdepartementets fastsatte forskrifter av 16. desember 2002 om midler til bygdeutvikling - tildeling på fylkesnivå. Forskriftene er endret og følger vedlagt. Disse skal legges til grunn for forvaltningen av de tildelte midlene. Forskriftene er endret som følge av at SND ble integrert i Innovasjon Norge 1. januar 2004 ved at SNDs navn er byttet ut med Innovasjon Norge. Forskriftene er forøvrig ikke endret på noen punkter.

Landbruksdepartementets nye strategier, samlet under betegnelsen Landbruk Pluss, er en viktig del i St. Prp. nr. 1 (2003-2004) og har innvirkning på hvordan BU-midlene forvaltes. Det understrekes at BU-midlene er sentrale for oppnåelsen av målene i Landbruk Pluss.

Departementet har mottatt noen innspill til endringer av forskriften. Disse er det tatt hensyn til i rundskrivet så langt en har funnet det hensiktsmessig ut fra de overordnede føringer som er gitt for ordningen gjennom jordbruksavtalen.

Innhold:

  1. Fylkesvis kvotefordeling av BU-midlene
  2. Overordnede strategier
  3. Næringsområder
  4. Andre forhold
  5. Nærmere om forskriftene
  6. Saksbehandling, kontroll og utbetaling
  7. Rapportering og evaluering

Fylkesvis kvotefordeling av BU-midlene

St. prp. nr. 70 (2002-2003) Om jordbruksoppgjøret 2003 fastsetter følgende fordeling av BU-midlene for 2004 (mill. kroner):

Formål

mill. kr

Tradisjonelt jord- og hagebruk

143

Utviklingstiltak, fylkesdel Innovasjon Norge

88

Utviklingstiltak, fylkesdel fylkesmannen

55

Utviklingstiltak, sentral del

37

Sum

323

Ordningen med BU-lån (investeringslån) ble avviklet fra 2003 og erstattet med en ny ordning med rentestøtte som en del av Bygdeutviklingsmidlene. Endringen gjaldt ikke eksisterende BU-lån. Rammen for lån det kan gis rentestøtte til er for 2004 500 mill. kroner. Denne rammen er fordelt på fylkene som vist i tabellen under. Se nærmere omtale av rentestøtten under 5.1.

Det legges til grunn at 15% av midlene fordelt til tradisjonelt jord- og hagebruk nyttes til etableringstilskudd ved generasjonsskifte. Innenfor rammen til utrednings- og tilretteleggingstiltak settes det av 15 mill kroner til praktikantordningen. 27% av midlene til utredning og tilrettelegging forutsettes derfor nyttet til dette formålet.

For enkelte klart definerte og avgrensede administrative oppgaver av prosjektrettet karakter kan det være aktuelt å belaste BU-ordningen for kostnadene, f.eks. informasjonstiltak. Inntil 1 % av fylkets BU-kvote kan nyttes til dekking av administrative kostnader av prosjektrettet karakter. Innenfor denne rammen kan en også dekke driftsutgifter knyttet til Innovasjon Norge-styrene, slik som reiseutgifter, møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste for styremedlemmene.

Det er foretatt følgende fylkesvise fordeling (mill. kroner):

Fylke

Utviklingsmidler

Utviklingsmidler

Tradisjonelt

Rentestøtte

FMLA

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge

Østfold

2,5

4,0

5,1

18,6

Akershus

2,3

3,6

4,1

14,9

Hedmark

3,6

5,7

10,5

38,4

Oppland

2,5

4,0

7,1

26,1

- Valdres

0,7

1,4

1,6

7,2

-N.Gudbrandsdal

0,5

0,9

3,0

9,4

Buskerud

2,8

4,6

6,3

21,9

Vestfold

1,9

3,1

4,3

15,3

Telemark

2,6

4,2

4,9

16,0

Aust-Agder

1,9

3,1

3,3

12,1

Vest-Agder

2,1

3,4

3,8

14,1

Rogaland

3,7

6,0

9,3

33,7

Hordaland

3,6

5,8

8,6

29,0

Sogn og Fj.

5,0

7,1

11,7

41,3

Møre og Romsd.

3,9

6,3

10,4

38,2

S-Trøndelag

3,6

5,9

9,3

34,0

N-Trøndelag

4,2

6,6

13,0

47,8

Nordland

3,2

5,2

12,4

36,0

Troms

2,6

4,1

8,6

27,0

Finnmark

1,8

3,0

5,7

19,0

SUM

55

88

143

500

Det skal fra 2004 gjennomføres forsøk med regionale BU-midler i Oppland, forvaltet av regionrådene i Valdres og Nord-Gudbrandsdal. Rammene for regionene er tatt fra Opplands rammer ut fra erfaringstall og får ikke konsekvenser for fordelingen til andre fylker.

For å utnytte totalrammen best mulig er det anledning til å overføre 10% av kvoten til det formålet det er størst etterspørsel etter. I tillegg til kvotene for 2004, kan Innovasjon Norge og fylkesmannen som tidligere disponere ubrukte BU-midler fra 2003 til samme formål i 2004. Ubrukte BU-midler i 2004 kan overføres til samme formål i 2005.

Ved fordeling av rammene til fylkene har departementet brukt samme fordelingsnøkkel som for 2003 uten videre innfasing av nye fordelingskriterier. Endringer i fordelingsnøkkelen er stilt i bero og nye prinsipper vil eventuelt bli gjort i en egen prosess i 2004.

Fordelingen bygger på et sett dokumenterbare kriterier på grunnlag av offentlig statistikk. Kriteriene er vektlagt ulikt avhengig av formålet med ordningene og i samsvar med de føringer som er lagt gjennom jordbruksavtalen. Ved fordeling av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk er det ved siden av en mindre basistildeling til alle fylker lagt vekt på antall driftsenheter i jordbruket, jordbruksareal, bruttoprodukt jordbruk og landbrukets distriktsverdi. De tre nordligste fylkene får et tillegg fordi tilskudd til grøfting er lagt inn i ordningen. Fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har fått tillegg fordi tiltak som rydding, planting og kvalitetstiltak i frukttrefelt kan støttes med BU-midler til tradisjonelt jord- og hagebruk. Ved fordeling av midler til utviklingstiltak er det ved siden av en basistildeling til alle fylker lagt vekt på landbrukets distriktsverdi, driftsenheter jordbruk, driftsenheter skogbruk og bruksstrukturendringer. I fordeling av midler til utredning og tilrettelegging er det for Sogn og Fjordane tatt hensyn til Naturbruksprosjektet og for Nord-Trøndelag programsatsingen i Frosta.

Overordnede strategier

Som følge av utfordringene knyttet til strukturendringer og internasjonal konkurranse i landbrukssektoren, har Landbruksdepartementet startet arbeidet med nye strategier, samlet under Landbruk Pluss. Målet er å sikre attraktive bygder og forsterke næringspolitikken gjennom nyskapende virksomhet og en videre effektivisering av det tradisjonelle landbruket.

BU-midlene er det viktigste økonomiske virkemidlet til Landbruksdepartementet for å nå målet om næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. Her spiller Innovasjon Norge, fylkesmannen, fylkeskommunene og kommunene en svært viktig rolle, hver for seg - og ikke minst i samarbeid.

Ordningen med BU-midler er ingen automatisk virkende ordning der alle har krav på støtte. Innenfor forskriftens intensjoner og formål, må fylkesmannen og Innovasjon Norge/Innovasjon Norge-styret utarbeide strategiske planer for bruken av BU-midlene tilpasset lokale forhold og samordnet med fylkesplanens målsettinger og handlingsprogram (jf. Regional utviklingsplan, RUP). Landbruksdepartementet vil for sin del legge vekt på å dempe de sentrale føringer for bruken av midlene, og i større grad overlate til Innovasjon Norge-styrene å prioritere bruken av midlene gjennom fylkesvise strategiplaner innenfor rammene av landbrukspolitikken, som er trukket opp i St prp nr 70 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2003-2004). For fylkesmannens forvaltning av utviklingsmidler forutsettes det en drøfting av overordnede strategier med fylkeslagene til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det skal avholdes møter minimum to ganger per år.

Forvaltningen av BU-ordningen skal bygge på følgende overordnede strategier:

Hovedhensyn:

  • Samspill mellom landbruk og nye næringer: Utviklingen av tradisjonell landbruksproduksjon og utvikling av nye, alternative arbeidsplasser må vurderes i sammenheng og der målet er fremtidsrettet næringsutvikling på bygdene med økt lønnsomhet. Det vektlegges at hele ressursgrunnlaget på bygdene i større grad utnyttes gjennom for eksempel samarbeid med innbyggere som ikke har direkte tilknytning til primærnæringene.
  • Utvikling av lokale ressurser: Basis for næringsutvikling er utnytting av alle tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet for å skape attraktive bosteder
  • Innovasjon og nyskaping: Det må legges vekt på nyskaping og innovasjon i prosjektene, for å styrke landbrukets verdiskaping og framtidige lønnsomhet. Entreprenørskap skal stimuleres gjennom virkemiddelbruk og proaktivt arbeid.
  • Markedstilpasning: Utviklingen av småskala tiltak og næringer i tilknytning til landbruket må være markedsorienterte. Det bør spesielt satses på markeder og produkter som medfører en større verdiskaping som skaper lønnsomhet for lokale produsenter. Markedet er i endring, og det bør tas høyde for mulige endringer i rammebetingelser som følge av internasjonale forhold.
  • Kunnskapsbasert næringsutvikling: Investeringer i menneskelige ressurser i form av kompetanseutvikling og nettverksbygging må vektlegges, og forsknings- og kompetansemiljøer må kobles til næringslivet og virkemiddelapparatet.
  • Mobilisering: Aktiv mobilisering og utvikling av etablerermiljøer skal stimuleres, for å bidra til å utvikle et mer allsidig næringsliv. Samarbeidsprosesser der det utvikles strukturer og miljø for kreativitet, omstilling og nyskaping må vektlegges. Egne mobiliseringstiltak bør vurderes for kvinner og ungdom.

Generelle hensyn:

  • Likestillingsperspektivet: Utvikling av både landbruk og alternativt næringsliv må tilpasses begge kjønns behov og gi kvinner like gode muligheter som menn til å delta aktivt i næringsutvikling.
  • Rekrutteringsperspektivet: Virkemidlene må innrettes slik at landbruket fremstår som en attraktiv og fremtidsrettet næring og at ungdom av begge kjønn ønsker å drive et aktivt landbruk.
  • Miljømessig bærekraft: Virksomhetene som støttes må ha miljømessig bærekraft. Miljø- og kulturlandskapshensyn skal integreres i planlegging, prioritering, saksbehandling, iverksetting og evaluering av prosjekter. Spesielt skal økologisk landbruk vektlegges.
  • Modernisering, forenkling og effektivisering av forvaltningen: Det er et mål å gjøre det lettere for innbyggerne å gjøre seg nytte av det offentlige virkemiddelapparat, sørge for en effektiv saksbehandling og god tilgjengelighet på informasjon. BU-midlene må benyttes på en slik måte at man får best mulige resultater ut av de midlene som er tilgjengelig.

Næringsområder

BU-ordningen kan omfatte et mangfold av næringsaktiviteter. Det vesentlige er at satsingene bidrar til nyskaping og økt konkurranseevne, slik at lønnsomheten økes. I omtalen av de ulike næringsområdene nedenfor, redegjøres for sentrale føringer, initiativ og utviklingsarbeid som har betydning for forvaltningen av BU-ordningen.

Næringsutviklingsprosjekt på matområdet

Denne type tiltak har som formål å styrke lønnsomheten og sysselsettingen i næringen gjennom å utnytte markedsmulighetene for landbruksprodukter der man fokuserer på egenskaper som geografisk opprinnelse, tradisjon, kvalitet og særpreg.

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon har som overordnet mål en høyere verdiskaping og lønnsomhet gjennom å stimulere til økt utnyttelse av markedsmulighetene både innenfor primærproduksjon og foredling. Programperioden er 10 år og ble påbegynt i 2001. Verdiskapingsprogrammet skal være et supplement til eksisterende virkemidler innen denne sektoren, inkl. BU-midler, og kommer ikke til erstatning for disse.

Eksportaktivitet med basis i BU-midler må koordineres og ses i sammenheng med eksportsatsingen i Verdiskapingsprogrammet og Innovasjon Norges eksportsatsing.

Fra og med 1. januar 2004 ble Næringsmiddeltilsynet en del av det nye Mattilsynet. Mattilsynets distriktskontor har det utøvende tilsynsansvar vedrørende blant annet næringsmiddelvirksomhet. Mattilsynets distriktskontor har betydelig kompetanse både når det gjelder regelverk og prosess. Etablerere bør så tidlig som mulig i planleggingsprosessen, ta kontakt med de lokale mattilsynene for å innhente råd og veiledning.

Økologisk landbruk

Økologisk landbruksproduksjon er en viktig del av strategien for helhetlig næringsutvikling. Det er en målsetting at 10% av totalt jordbruksareal skal være omlagt til økologisk drift innen 2010. Dette er en miljøvennlig driftsform som skaper produkter det er økende etterspørsel etter. Økologisk landbruk kan derfor utvikle seg til å bli en viktig næringsvirksomhet som kan få stor betydning for sysselsetting og inntekter.

Omlegging til økologisk drift kan kreve investeringer til bygninger og anlegg. Der hvor markedsforholdene ligger til rette for økologisk landbruk, bør søknader om BU-midler til slik omlegging gis prioritet. Småskalapreget videreforedling av økologiske produkter bør også vektlegges.

Skogbruk

Mulighetene for økt verdiskaping innen skogbruket er stor og bør videreutvikles. Næringen betyr mye for inntekt, sysselsetting, bosetting, kultur og trivsel i distriktene. For at dette skal vedvare, er det avgjørende at det satses på utviklingsorienterte prosjekter over et bredt spekter innen skognæringen og treindustrien. I dette arbeidet er det viktig å trekke skogbruket og skogindustriens representanter med i planlegging og gjennomføring.

Gjennom prosjekter er det mulig å gi støtte til utviklingsrelaterte skogbrukstiltak, og det ligger særlige utfordringer i å få fram gode prosjekter som kan videreutvikle skognæringen spesielt innen produktutvikling og markedsanalyser.

Verdiskapingsprogrammet for økt bruk og foredling av trevirke fokuserer på høyere foredling av trevirke, økt bruk av trevirke og bedre koblinger mellom skog og marked. Programperioden er 5 år. Verdiskapingsprogrammet skal være et supplement til eksisterende virkemidler innen skogsektoren, inkl. BU-midler, og kommer ikke til erstatning for disse.

Bioenergi

Bioenergiprosjekter skal vurderes på linje med andre BU-prosjekt både i det enkelte fylke og sentralt. Bioenergi representerer et uutnyttet potensial i dagens norske energimarked, og landbruksnæringens muligheter som råstoffleverandør, produsent og bruker bør videreutvikles. Det er viktig med erfaringsutveksling mellom prosjekter i fylkene og sentralt, og en samordning mot bioenergiprogrammet Innovasjon Norge forvalter og ENOVAs virkemidler for fornybare energikilder.

Reiseliv og utmark

Økte inntekter gjennom reiseliv vil kunne skape viktige alternativinntekter for framtiden, samtidig som det kan være med å bevare viktig en viktig natur- og kulturarv. Handlingsplanen for bygdeturisme fra 1999 skal tjene som en rettesnor for prioriteringer ved bruken av virkemidler til bygdeturismetiltak. For landbruket ligger forholdene godt til rette for å utvikle reiselivsprodukter basert på natur og kultur. En stor del av utmarksressursene blir forvaltet av landbruket og er derfor spesielt relevant å satse på. Satsingen på reiseliv må også ses i lys av matkultur og bevaringen av kulturlandskap.

Satsinger på dette feltet må ses i sammenheng med det som blir gjort på sentralt hold for å styrke den bygdebaserte reiselivsnæringen.

Grønn tjenesteproduksjon -”Inn på tunet”

Det nasjonale prosjektet ”Grønn omsorg - Bruk av gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren” ble avsluttet 31.desember 2002. Landbruksdepartementet har i etterkant av prosjektet etablert en interdepartemental koordineringsgruppe som bl. a. skal sikre bedre samordning mellom de ulike departementene som jobber med brukergrupper som etterspør denne type grønn tjenesteproduksjon.

”Inn på tunet”, bruk av gården som ressurs for opplærings-, helse- og sosialsektoren samt annen form for tjenesteproduksjon, er en viktig måte å synliggjøre og ta i bruk gården sine ressurser på. BU-midlene kan benyttes til utviklingsarbeid og nettverksbygging i forbindelse med slike satsinger.

Andre forhold

Regionale Utviklingsprogram (RUP)

Det er viktig at bruken og prioriteringen av BU-midler ses i sammenheng med regionale utviklingsprogram for øvrig. Det kan benyttes BU-midler til felles programsatsinger mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, SNDs distriktskontor og andre fylkeskommunale/statlige etater på fylkesnivå for å legge forholdene til rette for næringsutvikling. Forutsetningen for bruk av BU-midler til slike programmer er at næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket inngår som en sentral del og at forskriftens bestemmelser følges.

Kunnskapsbasert næringsutvikling

Det er vanskelig for små bedrifter innenfor og med tilknytning til landbruket å skaffe seg tilgang til ny kunnskap, og derfor må virkemiddelapparatet bidra til at både landbruksnæringen og små nyetablerte bedrifter koples sammen med relevante kunnskapsbaser og nettverk. Samarbeid og kommunikasjon mellom forskning og næringsliv vil være viktig og til gjensidig nytte for begge parter. Det er viktig at partene i RUP-arbeidet ser dette samarbeidet som en tjenlig arena for kunnskapsbasert næringsutvikling.

Rovdyr

Det skal ikke gis tilskudd og investeringslån til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende sauebruk innenfor kjerneområdene for rovvilt eller de områder innenfor ulvesonen i Hedmark, Akershus og Østfold der en må regne med store tap grunnet ulv, med mindre det legges opp til en varig endring av beitebruken ved flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer. Det kan således gis støtte dersom bruket baserer seg på beite utenfor kjerneområdene for rovvilt eller de nevnte områder innenfor ulvesonen. Det kan ikke gis støtte til nyetablering eller utvidelse når bruket baserer seg på beite innenfor kjerneområdene for rovvilt eller de områder innenfor ulvesonen i Hedmark, Akershus og Østfold der en må regne med store tap grunnet ulv, selv om brukets hus og innmark ligger utenfor disse områdene.

Fylkesmannen kan for enkelte områder gjøre unntak fra bestemmelsen om at det ikke kan innvilges BU-midler til nyetableringer eller utvidelser basert på beiting med sau innenfor kjerneområdene for rovvilt eller de nevnte områder innenfor ulvesonen der dette ikke fører til fare for vesentlige rovvilttap og konflikter. Ved vurdering av unntak, forutsettes at de berørte avdelinger hos fylkesmannen trekkes inn.

Næringsutøvere innenfor kjerneområdene for rovvilt eller de områder innenfor ulvesonen i Hedmark, Akershus og Østfold der en må regne med store tap grunnet ulv som på frivillig grunnlag ønsker tilpasninger eller omlegging av driften for å redusere tap og konflikter i forhold til rovdyr, skal likebehandles med øvrige søkere innenfor BU-ordningen. Omlegging til melkeproduksjon vil fortsatt bli finansiert over Miljøverndepartementets budsjett.

Veterinære forhold

I saker som gjelder næringsutvikling basert på dyrehold og fisk må kommunen og Mattilsynet kontaktes.

Mattilsynet forvalter dyrevernloven og Matloven. Matloven gir hjemmel for bekjempelse og forebyggende tiltak, spesielt ved smittsomme husdyrsjukdommer, men også ved andre tapsbringende sjukdommer. Med hjemmel i dyrevernloven er det fastsatt forskrift om hold av produksjonsdyr. Dersom prosjekt/virksomhet ikke kan gjennomføres innenfor regelverkets rammer, vil Mattilsynets lokale og regionale ledd kunne gi opplysninger om muligheten for å søke om dispensasjon.

Jordskifte

Jordskifteretten har til rådighet en rekke virkemidler for å få til fellesløsninger og samarbeidstiltak. Eksempler på dette er å gi regler for bruk og sambruk av utmarksressurser mellom eiendommer og å legge til rette for felles skogsveier. Jordskifterettens kompetanse er knyttet til at en eller flere av grunneierne fremmer sak for retten. Ved søknader som gjelder samarbeidstiltak, bør Innovasjon Norge/Innovasjon Norge-styret og fylkesmannen være oppmerksom på jordskifterettens virksomhet.

Lokalsamfunnstiltak

Prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling kan støttes, samtidig som det er en generell satsing på ungdomstiltak. Det forutsettes at slike prosjekter samfinansieres med andre, jf. punktet om Regionale Utviklingsprogram. Lokalsamfunnstiltak det kan være aktuelt å støtte er bl.a. ulike mobiliserings- og tilretteleggingstiltak, spesielt slike som skal mobilisere unge kvinner.

Nærmere om forskriftene

På grunnlag av erfaringer fra praktisering av forskriften om midler til bygdeutvikling vil vi utdype og presisere enkelte av bestemmelsene.

Fylkesvise BU-midler administrert av Innovasjon Norge

Til pkt. 4.3

Det er vesentlig med en prioritering av langsiktig lønnsomme investeringer, der både konkurranseevne og markedstilpasning vektlegges.

Til pkt. 5.1.1

Intensjonen med etablererstipendet er å undersøke og/eller utvikle grunnlaget for en planlagt etablering og å støtte selve etableringsfasen. Det kan gis støtte til utdanning/ kompetanseheving knyttet til gjennomføring av prosjektet. Utdanning av lengre varighet som gir en bred og generell kompetanse, kan ikke støttes. Eventuell støtte til egen lønn skal knyttes til det faktiske arbeid som legges ned i utprøving og oppstart av virksomheten.

Til pkt. 5.1.2

Det kan gis støtte til mindre investeringer i forbindelse med bedriftsutvikling. Søknader om støtte til større investeringer skal gis etter pkt. 5.2.

Produsentrettede utviklingsprosjekter innenfor veksthusgartnerier, herunder tiltak for utprøving av ny dyrkingsteknikk og nye kulturer (produkter), kan også støttes.

Til pkt. 5.2

Personer/selskaper uten landbrukstilknytning kan søke om støtte til prosjekter basert på småskalapreget videreforedling av lokalt råstoff fra landbruket der dette bidrar til økt verdiskaping også i primærleddet. Investeringsstøtte til slike tiltak skal fastsettes i henhold til satsene i pkt. 5.2.1, men støtte gis pr. prosjekt og ikke pr. landbrukseiendom.

Med tilhørende produksjonsutstyr menes her fast utstyr og spesialutstyr av varig karakter. Raskt foreldelig, mobilt og lett omsettelig utstyr som telefon, telefaks, m.v. regnes ikke som varig produksjonsutstyr. Datautstyr må gis en spesiell vurdering.

Investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk bør forbeholdes gardsbruk med et framtidsrettet produksjonsopplegg og forsvarlig kostnadsnivå som gir god lønnsomhet, varig konkurranseevne og markedstilpasning.

Rentestøtten er avgrenset til et lån på 1 mill. kroner, og rentestøtten blir regnet ut fra et serielån på 15 år og 5% rente, og utbetales over 15 år. Den næringsdrivende kan fritt velge annen avdragstid og låneform på selve lånet, men rentestøtten blir gitt på samme vilkår uavhengig av låneform og avdragstid.

Ordningen med rentestøtte gjelder primært for lån opptatt i det private lånemarked, men kan knyttes til lavrisikolåneordningen i Innovasjon Norge.

Rentestøtte kan utbetales når byggelånet konverteres til et ordinært lån. Renter som er påløpt i byggelånsperioden kan legges inn som en kostnadspost som godkjennes på linje med andre kostnader.

Rentestøtten skal føres som kapitalinntekt i regnskapet.

Til pkt. 10

BU-ordningene som Innovasjon Norge administrerer inngår i Innovasjon Norges system for resultatrapportering/kundeundersøkelser.

Det forutsettes at oppfølgingsarbeidet som er igangsatt overfor BU-kunder videreføres. Det må utarbeides lokalt tilpassede oppfølgingsplaner for BU-kunder i alle fylker som sees i sammenheng med fylkeskommunens og fylkesmannens oppfølgingsarbeid.

Til pkt. 13

For behandling av klager vises det til Innovasjon Norges egne retningslinjer for klagenemnda.

Fylkesvise BU-midler administrert av fylkesmannen

Til pkt. 5.1

De fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter kan nyttes til utviklingstiltak for eller med ungdom og prosjekter med basis i kommunenes generelle arbeid med næringsutvikling.

Satsingen på ungdom må ta sikte på å støtte opp omkring tiltak som er til gode for og engasjerer unge jenter og gutter, gjerne i samarbeid med lokale lag og organisasjoner. Sosiale og kulturelle aktiviteter kan også fremme næringsutvikling, samtidig som slike tiltak vil styrke landbruksbefolkningens rolle som kulturbærere i bygdesamfunnene og gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide her. BU-midlene til utredning og tilrettelegging må også sees i sammenheng med verdiskapingsprogrammene som Innovasjon Norge administrerer.

Til pkt. 5.2

Det kan gis støtte til onnebarnehager/barneparktilbud der det i perioder er behov for et særskilt tilbud til landbruket.

Til pkt. 9

Fylkesmannen må gjennomføre resultatrapportering om resultatene av de finansierte prosjektene. I tillegg til den tallmessige rapporteringen skal en verbal rapport sendes Innovasjon Norge innen 10.januar 2005.

Saksbehandling, kontroll og utbetaling

Ansvaret for administrasjon av BU-midlene på fylkesnivået er tillagt henholdsvis Innovasjon Norge og fylkesmannen. I arbeidet med bygdeutvikling må det legges opp til et nært samarbeid mellom fylkesmannen, Innovasjon Norge, fylkeskommunen og kommunene.

I behandlingen av BU-saker hos fylkesmannen skal saksbehandlersystemet utviklet for forvaltning av BU-midler, tilskuddstype 371, benyttes. Statens landbruksforvaltning har ansvaret for drift av systemet.

Kostnader ved fylkesmennenes arbeid med BU-ordningen skal dekkes over det ordinære driftsbudsjettet.

Kontroll

Det er viktig at forvaltningen av BU-midlene skjer ut fra de retningslinjer som er nedfelt i forskriften for ordningen. BU-midlene skal kontrolleres på lik linje med øvrige støtteordninger som Landbruksdepartementet har ansvaret for, også de fylkesvise BU-midlene som Innovasjon Norge administrerer. Dette innebærer at fylkesmannen skal gjennomføre stikkprøvekontroll av at vilkårene for tilskudd og investeringslån blir overholdt. Fylkesmennene avgir årlig rapport om kontroll av investeringstilskudd, og rapport om kontroll av BU-midlene kan tas inn i samme rapporten. BU-ordningen har en rekke tiltaksgrupper, jf. § 5, og det er viktig at også andre tiltak enn investeringstiltak blir kontrollert. Kontroll av investeringstiltak innenfor BU-ordningen blir ikke prinsipielt forskjellig fra kontroll av øvrige investeringstiltak. Betydelige deler av BU-midlene går til mer prosjektrettet virksomhet. Rapporteringen underveis og sluttrapporteringen må skje på en slik måte at kontrollmyndigheten har mulighet til å sammenligne med prosjektbeskrivelsen som ble lagt til grunn når søknaden ble innvilget.

Nye driftsbygninger må godkjennes etter bestemmelsene fra Mattilsynet om hold av dyr.

Utbetaling

Tilskudd gitt av fylkesmannen i medhold av denne forskrift skal utbetales av fylkesmannen. Fylkesmannen skal postere utbetalt tilskudd på Landbrukets utviklingsfond (LUF) konto nr. 810340-01-01, fylkesvise BU-midler. Tilskudd og investeringslån gitt av Innovasjon Norge utbetales av Innovasjon Norge etter nærmere avtale med Statens landbruksforvaltning.

Rapportering og evaluering

Fylkesmannen skal innen 10. januar 2005 sende rapport om bruken av BU-midlene i 2004 til Innovasjon Norgeshovedkontor. Den skal inneholde en vurdering når det gjelder bruken av BU-midlene i forhold til vedtatte mål og strategier. Rapport om bruken av BU-midler 2003 sendes innen 10. januar 2004 til Innovasjon Norges hovedkontor.

Innovasjon Norge skal innen 1.februar 2005 sende rapport om bruken av BU-midlene i 2004 til Landbruksdepartementet. Denne rapporten skal også omfatte bruken av BU-midler forvaltet av fylkesmannen.

Med hilsen

Leif Forsell e.f. ekspedisjonssjef

Anne-Marie Glosli avdelingsdirektør

Saksbehandler: Eli Aspelund

Kopi:
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Skogeierforbund
Nærings- og handelsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet