Med tradisjon mot framtida

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

En analyse av resultatene fra fag- og svenneprøver i 1998

Rapport | Dato: 06.10.1999

Med tradisjon mot framtida

En analyse av resultatene fra fag- og svenneprøver i 1998

Innhold

Innledning

Fag- og svenneprøvens fremste funksjon er å dokumentere kompetanse. Framtidige arbeidsgivere må være sikre på at et fag-/svennebrev gir uttrykk for et visst faglig nivå hos kandidaten, uavhengig av geografi, og kandidaten har rett til å få sin kompetanse vurdert på en god og rettferdig måte.

Prøvenemndas fastsetting av karakter på en fag- eller svenneprøve er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Likebehandling og forutsigbarhet er grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper når det fattes et vedtak. Prinsippet om likebehandling innebærer at en kandidat oppnår den samme karakteren uavhengig av hvilken prøvenemnd som foretar vurdering, og at kandidater med like god mestring i forhold til læreplanmålene oppnår den samme karakteren. Prinsippet om forutsigbarhet innebærer at kandidaten skal kunne forventes å bli prøvet i det som er gjeldene mål for opplæringen, og som framgår av læreplanen for faget.

Resultatene fra fag- og svenneprøver i 1998 viser til dels store variasjoner i andel kandidater som har bestått prøven i de ulike fagene. Vi finner blant annet en markert forskjell i beståttandel mellom fag hvor kandidaten kan oppnå svennebrev på den ene siden og fag hvor kandidaten kan oppnå fagbrev på den andre siden. Når man sammenligner resultatstatistikken i de ulike fylkeskommunene finner man også eksempler på store variasjoner i beståttandel i samme fag. Variasjonene kan henge sammen med flere forhold. Denne rapporten inneholder en analyse av karakterresultatene og en kort drøfting av hva som kan ha sammenheng med variasjonene.

Drøftingene i rapporten fokuserer i hovedsak på variasjonene i resultatene, og bør leses i lys av dette. I tillegg gjøres det oppmerksom på at prøver som er avlagt etter gammel ordning ikke er skilt ut i tallmaterialet, men tatt med under nye fagbetegnelser. I prosessen med å bearbeide tallmaterialet fra fylkeskommunene kan avvik mellom resultater i denne rapporten og resultater i den enkelte fylkeskommune oppstå. For å gjøre tallanalysen meningsfull er resultater i fag hvor svært få kandidater har fremstilt seg til prøve i en fylkeskommune utelatt i tabeller og oversikter. Dette innebærer at det kan eksistere store variasjoner i beståttandel i flere fag enn de som fremkommer i tabellene. Hvis for eksempel en av totalt to kandidater stryker i et fag i en fylkeskommune gir dette en beståttandel på 50%. I dette tilfellet ville det være meningsløst å gjøre noe poeng av at halvparten av kandidatene har strøket.

I rapporten skiller vi mellom de tre kandidatkategoriene som kan avlegge fag- og svenneprøve:

VK II-kandidater er elever som fremstiller seg til prøven etter å ha gjennomført VK II i skole.
Lærlingkandidater er kandidater som fremstiller seg til prøven etter å ha gjennomført opplærings- og verdiskapningstid i henhold til lærekontrakt i bedrift.
Praksiskandidater er kandidater som fremstiller seg til prøven med hjemmel i § 3-5 i opplæringslova (tidligere § 20-kandidater).

I tillegg har vi funnet det hensiktsmessig å beskrive skillet mellom fag som fører fram til svennebrev på den ene siden og fag som fører fram til fagbrev på den andre siden med følgende betegnelser:

Svennebrevsfag betegner fag som fører fram til svennebrev
Fagbrevsfag betegner fag som fører fram til fagbrev

Rapporten er utarbeidet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av førstekonsulent Tor-Åge Brekkvassmo og førstekonsulent Ida Large. Du finner rapporten på Internett: linkdoc014005-990192#dochttp://odin.dep.no/kuf/proj/reform94.html

Oslo, september 1999

Fag- og svenneprøver 1998

Totalt ble det i 1998 avviklet 37.990 fag- og svenneprøver, hvorav 13.145 var lærlingkandidater, 23.256 praksiskandidater og 1.589 VK-II kandidater.

I gjennomsnitt har 91 % av kandidatene bestått fag- og svenneprøven (lærlingkandidater 90 %, praksiskandidater 93 % og VK-II kandidater 63 %).

Sammenlignet med resultatene fra 1997 er det totalt en økning i antall kandidater som har bestått fra 86 % til 91%.

Tabell 1: Fag- og svenneprøver 1997-1998

	Lærlingkandidater		Praksiskandidater		VK-II kandidater		Total
År	Antall	Bestått	Antall	Bestått	Antall	bestått	Antall	Bestått
1997	9211	87 %	16817	89 %	2302	61 %	28330	86 %
1998	13145	92 %	23256	93 %	1589	63 %	37990	91 %
Diff.	+ 3934	+ 5 prosentpoeng	+ 6439	+ 4 prosentpoeng	- 713	+ 2 prosentpoeng	+ 9660	+ 5 prosentpoeng

Kilde: Linda Fagopplæring

Nedenfor presenteres resultatene fordelt på de ulike kandidattypene. Disposisjonen har følgende oppbygning:

Del 1 VK – II kandidater

Resultater fordelt på landets 19 fylkeskommuner Resultater fordelt på de ulike fagene hvor det har vært avholdt prøve Resultater fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene

Del 2 Lærlingkandidater

Resultater fordelt på landets 19 fylkeskommuner Resultater fordelt på de ulike fagene hvor det har vært avholdt prøve Resultater fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene Kommentarer

Del 3 Praksiskandidater

Resultater fordelt på landets 19 fylkeskommuner Resultater fordelt på de ulike fagene hvor det har vært avholdt prøve Resultater fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene Kommentarer

Del 4 Bruk av karakterskala

Del 5 Oppsummering og sammenfatning av resultatene

VK – II KANDIDATER

Antall VK - II kandidater er redusert fra 2.302 i 1987 til 1589 i 1998. Årsakene kan være flere samtidig som de kan være sammenfallende, for eksempel at det er bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser og at elever takker nei til tilbud om et alternativt VK – II.

Det er til dels store variasjoner på resultatene for VK - II kandidatene. Det gjelder både fra fylkeskommune til fylkeskommune, fra fag til fag i hver fylkeskommune og i de samme fagene i de forskjellige fylkeskommuner.
På landsbasis var det 1.589 VK - II kandidater som avla fag-/svenneprøve. Av disse var det 1.000 eller 63 % som besto prøven.
Prosentandelen som har bestått har økt noe mindre blant VK - II kandidater enn blant lærlingkandidater og praksiskandidater (jf tabell 1).
Det er avviklet fag- og svenneprøver i 48 forskjellige fag. 17 (35%) av disse fagene er svennebrevsfag.
- I 24 fag er beståttandelen 75 % eller høyere på landsbasis.
- I 8 fag er beståttandelen fra 60 % til 74 %.
- I 12 fag er beståttandelen fra 35 % til 59 %.
- I 4 fag er beståttandelen 0%. (se tabell 3)

Fordelt på fylkeskommuner:

I Nordland fant vi den høyeste beståttandelen på 79 % (114 VKII-kandidater)
I Oslo fant vi den laveste beståttandelen på 44 % (61 VKII-kandidater).
Alle fylkeskommuner har store variasjoner fra fag til fag

Fordelt på de ulike fagene:

Sammenlignet med lærlingkandidater og praksiskandidater er det svært få VK – II kandidater som fremstilte seg til fag-/svenneprøven i 1998 på landsbasis. Få kandidater gjør at det i tabellene for VK – II kandidatene er plukket ut enkelte fag hvor det ikke er flere enn tre VK-II kandidater som har avlagt prøve. For at et fag skal bli plukket ut i tilsvarende tabeller for lærlingkandidater og praksiskandidater må minst syv kandidater ha avlagt prøve i en fylkeskommune. Det må derfor bemerkes at det kan knyttes mer usikkerhet til resultatene innefor VK-II kandidatene fordi få kandidater kan gi store utslag omregnet til prosent, og man kan ikke utelukke at store utslag beror på tilfeldigheter.

Fordi beståttandelen er vesentlig lavere hos VK – II kandidatene enn blant lærlingkandidater og praksiskandidater, er det satt en annen grense for beståttandel i tabell 2 enn for tilsvarende tabell for lærlingkandidater og praksiskandidater. Vi får dermed et tilnærmet likt antall fag i tabellen ved å plukke ut fag som har lavere beståttandel enn 60% hos VK-II kandidatene mot 85% i den tilsvarende tabellen hos lærlingkandidater og praksiskandidater.

Tabell som viser de fag hvor beståttandelen er lavere enn 60 % blant VK-II kandidater på landsbasis.

Tabell 2: VK-II kandidater med lavere beståttandel enn 60 % – hvor 3 eller flere kandidater har avlagt prøve på landsbasis - ordnet etter % bestått

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Gullsmedfaget	59 %	63	Svennebrev
Trevare- og møbelsnekkerfaget	56 %	18	Svennebrev
Energimontørfaget	55 %	11	Fagbrev
Kjole- og draktsyerfaget	54 %	65	Svennebrev
Maskinarbeiderfaget	53 %	17	Fagbrev
Yrkessjåførfaget	53 %	19	Fagbrev
Automatikerfaget	52 %	42	Fagbrev
Bilfaget, lette kjøretøy	45 %	138	Fagbrev
Resepsjonsfaget	43 %	7	Fagbrev
Kokkfaget	39 %	88	Fagbrev
Fotograffaget	35 %	31	Svennebrev
Grafisk trykking	0 %	3	Svennebrev
Motorsykkelfaget	0 %	7	Fagbrev
Verktøymakerfaget	0 %	4	Fagbrev

Kilde: Linda fagopplæring

Fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene

Det er store variasjoner i beståttandel i fylkeskommunene innenfor de aller fleste fagene. I rundt halvparten av fagene, hvor fem eller flere VK-II kandidater har avlagt prøve, finner vi differanser i beståttandel som spenner fra 37 prosentpoeng til 100 prosentpoeng. Tabellen nedenfor illustrerer noen av ytterpunktene i beståttandel i fylkeskommuner.

Tabell 3: Fag- og svenneprøver 1997-1998

Fylke	Fag	% bestått	Ant. Kand.	Kompetanse
Buskerud	Automatiker	75 %	12	Fagbrev
Nord-Trøndelag	Automatiker	30 %	20	Fagbrev

Møre og Romsdal	Automatikkmekaniker	86 %	14	Fagbrev
Nord-Trøndelag	Automatikkmekaniker	17 %	6	Fagbrev

Nord-Trøndelag	Barne- og ungdomsarbeider	91 %	35	Fagbrev
Telemark	Barne- og ungdomsarbeider	54 %	13	Fagbrev

Nordland	Bilfaget, lette kjøretøy	66 %	29	Fagbrev
Østfold	Bilfaget, lette kjøretøy	20 %	15	Fagbrev

Akershus	Blomsterdekoratør	100 %	9	Fagbrev
Buskerud	Blomsterdekoratør	33 %	6	Fagbrev

Nordland	Elektriker	90 %	21	Fagbrev
Østfold	Elektriker	29 %	7	Fagbrev

Akershus	Fotograf	14 %	7	Svennebrev
Sør-Trøndelag	Fotograf	57 %	14	Svennebrev

Oslo	Gullsmed	29 %	24	Svennebrev
Østfold	Gullsmed	100 %	22	Svennebrev

Vestfold	Kokk	71 %	7	Fagbrev
Østfold	Kokk	22 %	23	Fagbrev

Hedmark	Landbruksmaskin	25 %	12	Fagbrev
Hordaland	Landbruksmaskin	100 %	9	Fagbrev

Hedmark	Omsorgsarbeider	41 %	17	Fagbrev
Sør-Trøndelag	Omsorgsarbeider	81 %	16	Fagbrev

Aust-Agder	Yrkessjåfør	29 %	7	Fagbrev
Telemark	Yrkessjåfør	100 %	5	Fagbrev

Kilde: Linda fagopplæring

LÆRLINGKANDIDATER

Totalt var det 13.112 lærlingkandidater som avla fag- og svenneprøve i 1998. Dette er 3.901 flere enn året før. Av de 13.112 lærlingkandidatene var det 11.492 eller 92 % som bestod prøven. Dette er en økning i beståttandel på 5 prosentpoeng fra 1997 (jf tabell 1).

Fordelt på fylkeskommuner

Det er små avvik fra fylkeskommune til fylkeskommune.
- I 16 av 19 fylkeskommuner var beståttandelen på mellom 90-94 %.
- Den laveste beståttandelen var på 87 % i Oslo og den høyeste på 96 % i Vest-Agder. Av 424 lærlingkandidater var det 24 lærlingkandidater som ikke besto prøven i Vest-Agder, og i 56 av 69 fag (81%) har samtlige lærlingkandidater bestått prøven.

Fordelt på de ulike fagene

Det er avviklet fag- og svenneprøver i over 160 forskjellige fag for lærlingkandidater. Ca en femtedel av disse fagene er svennebrevsfag.
- I 89 fag har 100 % av lærlingkandidatene bestått (i 66 av disse 89 fagene var det færre enn 10 lærlingkandidater).
- I 49 fag har mellom 90-99 % av lærlingkandidatene bestått (i 26 av disse 49 fagene var det flere enn 100 lærlingkandidater).
- I 18 fag har mellom 80-89 % av lærlingkandidatene bestått (i 4 av disse 18 fagene var det flere enn 10 lærlingkandidater).
- I 4 fag har mellom 70-79 % av lærlingkandidatene bestått.
- I 2 fag har færre enn 70 % av lærlingkandidatene bestått; I fotograffaget har 66 % (29 lærlingkandidater) bestått og i kobber- og blikkenslagerfaget har 57 % (84 lærlingkandidater) bestått.

Ved å sammenligne ulike fag er det spesielt ett forhold som peker seg ut. Resultatene viser en systematisk forskjell i beståttandel mellom svennebrevsfagene og fagbrevsfagene. Dette forholdet synliggjøres i de følgende tabellene, og blir nærmere drøftet i kommentarene.

Tabellen nedenfor viser de fag hvor 100 % av lærlingkandidatene har bestått på landsbasis, og hvor flere enn 10 lærlingkandidater har fremstilt seg til prøven.

Tabell 5: Fag - 100 % bestått – ordnet etter antall lærlingkandidater

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Baker	100 %	65	Svennebrev
Reservedelsfaget for kj.tøy	100 %	45	Fagbrev
Flyfagene	100 %	44	Fagbrev
Metallurgisk prosessfag	100 %	39	Fagbrev
Serviceelektroniker	100 %	36	Fagbrev
Brønnservice	100 %	27	Fagbrev
Industritapetserer	100 %	24	Fagbrev
Industrisøm	100 %	22	Fagbrev
Pølsemaker	100 %	22	Svennebrev
Togelektriker	100 %	19	Fagbrev
Treforedlingsfaget	100 %	19	Fagbrev
Betongindustri	100 %	18	Fagbrev
Produksjonselektroniker	100 %	18	Fagbrev
Betong- og grunnarbeid	100 %	16	Fagbrev
Elektroreparatør	100 %	15	Fagbrev
Slakter	100 %	14	Svennebrev
Aluminiumkonstruksjon	100 %	13	Fagbrev
Fiske og fangst	100 %	13	Fagbrev
Finmekaniker	100 %	12	Fagbrev
Bokbinder	100 %	11	Fagbrev
Metallvareproduksjon	100 %	10	Fagbrev
Stillasbygger	100 %	10	Fagbrev

Kilde: Linda fagopplæring

I de store fagene (over 100 lærlingkandidater) ble det følgende resultat:

Tabell 6: Fag med over 100 lærlingkandidater – ordnet etter % bestått

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Energimontør	99 %	180	Fagbrev
Industriell næringsmiddelproduksjon	99 %	102	Fagbrev
Kjemiprosess	98 %	103	Fagbrev
Kontorfaget	98 %	101	Fagbrev
Anleggsmaskinfører	97 %	133	Fagbrev
Automatiker	97 %	156	Fagbrev
Førtrykk	97 %	128	Svennebrev
Industrirørlegger	97 %	111	Fagbrev
Matros	97 %	123	Fagbrev
Motormann	97 %	108	Fagbrev
Automatikkmekaniker	96 %	144	Fagbrev
Butikkfaget	95 %	130	Fagbrev
Industrimekaniker	95 %	257	Fagbrev
Barne- og ungdomsarbeider	94 %	825	Fagbrev
Bilskadefaget	94 %	125	Fagbrev
Platearbeider	94 %	271	Fagbrev
Bilfaget, lette kjøretøy	93 %	605	Fagbrev
Bilfaget, tunge kjøretøy	93 %	150	Fagbrev
Sveisefaget	93 %	177	Fagbrev
Forskalingsfaget	93%	103	Fagbrev
Aktivitør	92 %	161	Fagbrev
Elektriker	91 %	759	Fagbrev
Maskinarbeider	91 %	176	Fagbrev
Omsorgsarbeider	91 %	922	Fagbrev
Trevare- og møbelsnekker	91 %	129	Svennebrev
Tømrer	90 %	1007	Svennebrev
Yrkessjåfør	90%	112	Fagbrev
Institusjonskokk	88 %	358	Fagbrev
Servitør	87 %	133	Fagbrev
Kokk	85 %	554	Fagbrev
Rørlegger	84 %	312	Svennebrev
Frisørfaget	83%	429	Svennebrev
Maler	81 %	107	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Tabell som viser de fag hvor 85 % eller færre av lærlingkandidatene har bestått.

Tabell 7: Fag - lavere beståttandel enn 85 % – ordnet etter % bestått

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Kokk	85 %	554	Fagbrev
Rørlegger	84 %	312	Svennebrev
Frisørfaget	83 %	429	Svennebrev
Murer	82 %	63	Svennebrev
Maler	81 %	107	Svennebrev
Terminalarbeiderfaget	79 %	11	Fagbrev
Gullsmed	78 %	18	Svennebrev
Tanntekniker	75 %	18	Svennebrev
Fotograf	66 %	19	Svennebrev
Kobber- og blikkenslager	57 %	45	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene

I enkelte fag finner vi forholdsvis stor variasjon i beståttandel i de ulike fylkeskommunene. Tabellen nedenfor viser variasjoner i beståttandel innenfor fag hvor flere enn syv lærlingkandidater har fremstilt seg til prøven i en fylkeskommune, og hvor beståttandelen i de ulike fylkeskommuner innebærer en differanse på mer enn 25 prosentpoeng.

Tabell 8: Fag- og svenneprøver 1998 – variasjon lærlingkandidater

Fylke	Fag	Bestått %	Ant kand.	Kompetanse
Akershus	Frisørfaget	100 %	7	Svennebrev
Rogaland	Frisørfaget	63 %	16	Svennebrev

Vest-Agder	Industrirørlegger	75 %	8	Fagbrev
Hordaland	Industrirørlegger	100 %	24	Fagbrev

Oslo	Institusjonskokk	67 %	15	Fagbrev
Aust-Agder	Institusjonskokk	100 %	12	Fagbrev

Vestfold	Kobber- og blikkenslager	75 %	12	Svennebrev
Rogaland	Kobber- og blikkenslager	44 %	25	Svennebrev
Hordaland	Kobber- og blikkenslager	29 %	7	Svennebrev

Telemark	Kokk	63 %	24	Fagbrev
Rogaland	Kokk	97 %	63	Fagbrev

Oslo	Maler	69 %	32	Svennebrev
Sør-Trøndelag	Maler	100 %	14	Svennebrev
Nordland	Maler	29 %	7	Svennebrev

Akershus	Rørlegger	97 %	38	Svennebrev
Buskerud	Rørlegger	42 %	24	Svennebrev
Vest-Agder	Rørlegger	100 %	16	Svennebrev

Østfold	Servitør	58 %	12	Fagbrev
Oslo	Servitør	96 %	24	Fagbrev

Hedmark	Tømrer	100 %	38	Svennebrev
Finnmark	Tømrer	50 %	8	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Kommentarer:

I tabellene ser en at det er en systematisk forskjell i beståttandel når en skiller ut svennebrevsfag på den ene siden og fagbrevsfag på den andre.
- Blant de 22 fagene hvor 100 % av lærlingkandidatene har bestått på landsbasis (hvor 10 eller flere lærlingkandidater har fremstilt seg til prøven) er det 19 fag som fører til fagbrev og 3 fag som fører til svennebrev.
- Blant de store fagene (100 el. flere lærlingkandidater), hvor mellom 90% og 99 % av lærlingkandidatene har bestått på landsbasis, er det 3 av 27 fag som fører til svennebrev (førtrykk, trevare og møbelsnekker og tømrerfaget).
- Blant de 10 fagene hvor 85 % eller færre lærlingkandidater har bestått (hvor 10 el. flere lærlingkandidater har fremstilt seg til prøven) er det 8 fag som fører til svennebrev.

Disse funnene er så vidt interessante at det er grunn til å reflektere over hvorfor en finner så vidt markerte forskjeller. Det kan være flere årsaker/elementer som virker inn:

1. Det er vesentlig flere fag som fører til fagbrev enn til svennebrev. 2. Det er en høyere ”terskel” for å bestå en svenneprøve enn en fagprøve, noe som kan henge sammen med læreplanmålenes vanskelighetsgrad, oppgavenes vanskelighetsgrad til svenneprøven og prøvenemndenes kriteriere for vurdering av kandidatens arbeid. 3. Det at beståttandelen er høy i mange fagbrevsfag kan bety at den opplæringen lærlingkandidatene får både i skole og bedrift er bedre enn den opplæringen lærlingkandidatene får i svennebrevsfag hvor beståttandelen er lav. 4. Det kan være en sammenheng mellom kandidatnivå og resultatstatistikken til fag-/svenneprøver.

Når det gjelder punkt 1. ser vi at ca 25% av fagene som er lagt under opplæringslova er svennebrevsfag. Med dette som utgangspunkt burde rundt 25% av fagene hvor beståttandelen er høy være svennebrevsfag (jf tabell 6), og rundt 25% av fagene hvor beståttandelen er lavest være svennebrevsfag (jf tabell 7). Fordelingen av fagbrevsfag og svennebrevsfag i tabell 6 og 8 viser at henholdsvis 13,6% av fagene hvor beståttandelen er høy er svennebrevsfag, og 80% av fagene hvor beståttandelen er lavest tilhører svennebrevsfagene. Vi finner altså en moderat underrepresentasjon av svennebrevsfag blant fag med høy beståttandel, og en meget stor overrepresentasjon av svennebrevsfag blant de fag hvor beståttandelen er lavest.

Den formaliserte lærlingordningen i Norge har sin historiske opprinnelse i lærlingordningene under det gamle laugsvesenet i håndverksfagene. Håndverkerens tjenester, det gode håndverk var høyt verdsatt, og det var forbundet med god anseelse å være håndverkssvenn eller mester. Innenfor de gamle håndverkslaugene ligger det lange tradisjoner for hvilket nivå en forventer en nyutdannet ”svenn” skal være på. Jon Olaf Halvorsen har bl.a. skrevet følgende om laugsopplæringen: - ”Laugsopplæringen foregikk med hard disiplin. Den metodiske opplæring besto av konkret arbeids-/læredemonstrasjon fulgt av styrende kommentarer fra mesteren. Lærlingen skulle tilegne seg og dokumentere sine kunnskaper og ferdigheter gjennom praktisk arbeid. Opplæringen skulle skje slik det ofte stod i kontrakten, så godt mesteren formådde og etter drengens fatteevne. Laugsordningen gav en standsbevissthet. Det hendte nok ikke sjelden at dette gikk over til standsegoisme og til dels proteksjonisme. Fagets sosiale prestisje ble også drevet i været ved seleksjon i rekrutteringen og ved innskjerping av kravene til svenneprøven.” ^{linkintinnledning001P1061_223171}>

Det er ikke urimelig å anta at laugskulturens standsbevissthet fremdeles eksisterer i prøvenemndene, og på den måten innvirker på vurderingen av kandidatens arbeid. EVA94-forskningen peker på at vurderingen av kandidatens arbeid ofte – ”preges av etablerte standarder som alltid har vært tilstede innen faget slik dette blir praktisert lokalt” ^{linkintinnledning001P1064_227732}>. På den annen side skulle man anta at læreplanen (som angir målene for opplæringen) gjennom sin tilblivelsesprosess nettopp bærer i seg laugenes krav til en nyutdannet svenn. Læreplanen blir formelt fastsatt av departementet, mens forslag til innholdet i læreplanen blir utarbeidet av en læreplangruppe som blant annet består av fag-/bransjepersoner. Alle læreplaner blir sendt ut på høring til fag- og bransjeorganisasjonene, og derfor skulle en kunne anta at fag- og laugstradisjoner blir ivaretatt i læreplanutformingsprosessen, slik at det i utgangspunktet ikke er noen konflikt mellom laugskulturen og innholdet i læreplanene.

Når svennebrevsfagene skiller seg ut med lavere beståttandel er det derfor grunn til å spørre om målene i læreplanene i svennebrevsfagene er vanskeligere å nå enn målene i fagbrevsfagene. En læreplananalyse, som vi ikke går inn på i denne omgang, vil kunne si noe om vanskelighetsgraden i læreplanmålene.

Dessverre har vi mangelfull dokumentasjon på hvordan beståttandelen innenfor svennebrevsfagene tidligere har variert i forhold til fagbrevsfagene. Finner vi at svennebrevsfagene også tidligere har vært overrepresentert blant fag med lavest beståttandel, er det grunn til å tro at terskelen for å bestå en svenneprøve er høyere enn for en fagprøve. Samtidig kan man snu argumentasjonen på hodet ved å spørre om terskelen for å bestå prøven innenfor fagbrevsfag er for lav.

Når man ser på hvordan beståttandelen varierer innenfor det samme faget fra fylkeskommune til fylkeskommune, finner vi at svennebrevsfagene igjen er overrepresentert blant de fagene som har størst differanse mellom lavest og høyest beståttandel på landsbasis (jf tabell 8). 5 av 9 fag med en differanse i beståttandel på 35 prosentpoeng eller mer, er svennebrevsfag. Dette gir til en viss grad støtte til antakelsen om at det er høyere ”terskel” for å bestå en svenneprøve enn en fagprøve. Forbeholdet ligger i den store forskjellen i de ulike fylkeskommuner.

Oppgavenes vanskelighetsgrad er et forhold som kan påvirke karakterresultatene. Det samme gjelder vektleggingen av kriteriene for vurderingen. Tankegangen her er at prøvenemndene i fylkeskommuner hvor beståttandelen er høy i ett fag, har gitt lettere oppgaver til kandidaten i fag- eller svenneprøven enn prøvenemnder i fylkeskommuner hvor beståttandelen er lav i det samme faget. Dette forholdet er særlig aktualisert i det prøvenemndene selv skal utarbeide oppgaver og kriterier for vurdering av kandidatens arbeid til fag- eller svenneprøve.

Foreløpige undersøkelser samt tilbakemeldinger fra fylkeskommuner kan tyde på at oppgavene varierer noe i vanskelighetsgrad. Spørreundersøkelsen ^{linkintinnledning001P1075_255433}> blant prøvenemndsmedlemmer viser at kriterier for vurdering vektlegges ulikt. Videre viser spørreundersøkelsen at færre prøvenemndsmedlemmer i svennebrevsfagene enn i fagbrevsfagene, svarer at de er enige i at prøver etter ny ordning måler kandidatens kompetanse bedre enn prøver etter gammel ordning ^{linkintinnledning001P1076_258864}>. Departementet har likevel ikke grunnlag for å si at prøvenemndenes holdninger til svenneprøver etter reformen virker inn på vurderingen.

Spørreundersøkelsen viser videre at prøvenemndene utfører sine oppgaver i tråd med forskrifter og retningslinjer, men at det hersker usikkerhet rundt forhold som læreplantolking, utarbeiding av oppgaver og kriterier for vurdering. Disse oppgavene er nye for prøvenemndene med innføringen av reform 94, og det kan hende at spesielt svennebrevsfagene befinner seg i en brytningsfase i det flere sider ved kandidatens kompetanse er gjort til gjenstand for vurdering i svenneprøvene, og prøvenemndene skal forstå og identifisere begreper som helhetlig kompetanse og et bredt kunnskapssyn.

Usikkerhet og ulik vektlegging i vurderingen av kandidaten blant prøvenemndene, kan ha gitt seg utslag i svært varierte resultater. Dette forholdet vil antakelig gjelde for flere enn svennebrevsfagene, og kan dermed ikke alene forklare situasjonen blant svennebrevsfagene. En mer omfattende analyse av oppgaver og vurderingskriterier sett i sammenheng med karakterstatistikk i de ulike fylkeskommunene, vil kunne si mer om sammenhengen mellom oppgavenes vanskelighetsgrad, ulik vektlegging av vurderingskriteriene og beståttandel.

Når det gjelder punkt 3. ovenfor har ikke departementet noen holdepunkter for å hevde at opplæringen i skole og bedrift er bedre innenfor fagbrevsfagene enn innenfor svennebrevsfagene, og denne hypotesen drøftes derfor ikke nærmere.

Departementet har heller ingen holdepunkter for å hevde at forskjellig nivå hos kandidatene kan forklare de store variasjonene. Statens utdanningskontor Oslo/Akershus - Eksamenssekretariatet (SUE) foretok i 1997 en undersøkelse blant VK – II – kandidatene, hvor de tilbakeviste at forskjellig nivå blant kandidatene kunne forklare de store variasjonene i andel kandidater som besto prøven. Derfor er det heller ikke rimelig å tro at kandidatene i svennebrevsfagene har et vesentlig dårligere utgangspunkt for å oppnå gode resultater ved svenneprøven enn kandidater som fremstiller seg til fagprøve.

Samtidig er det kjent at det innenfor enkelte fag har vært problemer med rekrutteringen. Skoler, bedrifter og opplæringskontor har ved enkelte tilfeller gått aktivt ut og markedsført videregående kurs I som manglet søkere. Rekrutteringsproblemer varierer fra fylkeskommune til fylkeskommune, men er trolig ikke spesielt for svennebrevsfagsfagene. En kan forøvrig ikke uten videre konkludere med at dårlig søkning til et fag innebærer at kandidatene er faglig svake når de fremstiller seg til den praktiske prøven.

Konklusjonen av drøftingen over må bli at det kan synes som om terskelen for å bestå den praktiske prøven er høyere innenfor enkelte fag, og at mange av disse fagene fører fram til svennebrev. En analyse av målene i læreplanene ville kunne si noe om hvorvidt læreplanmålene innenfor fag med lav beståttandel er vanskeligere å nå, enn læreplanmålene i fag med høy beståttandel. Når det gjelder oppgavene og prøvenemndas kriterier for vurdering, er det rimelig å anta at oppgavenes vanskelighetsgrad kan variere, og at kriterier for vurdering av kandidaten vektlegges ulikt fra prøvenemnd til prøvenemnd. Det er ikke grunnlag for å hevde at de til dels store variasjonene i karakterresultater kan forklares med varierende kandidatgrunnlag. Det er en vanlig oppfatning at lokale bransjeholdninger tradisjonelt har virket inn på hvordan kandidatene blir vurdert, men signaler fra prøvenemndene tyder på at vi opplever en brytningsfase hvor vurderingen av kandidatens kompetanse forskyver seg fra å være styrt av lokale holdninger til å bli styrt i større grad av læreplanmål og retningslinjer.

PRAKSISKANDIDATER

Totalt var det 23.289 praksiskandidater som avla fag- eller svenneprøve i 1998. Av disse besto 93 % av praksiskandidatene prøven. Dette innebærer en økning i andelen praksiskandidater som har bestått fra 1997 til 1998 på 4 prosentpoeng.

Fordelt på fylkeskommuner

Variasjonen i andelen praksiskandidater som har bestått spenner fra 85 % (Oslo) til 97 % (Vest-Agder og Sør-Trøndelag). En differanse på 12 prosentpoeng på fylkeskommunenivå må sies å være betydelig. I 12 av 19 fylkeskommuner var andel praksiskandidater som har bestått på mellom 93% og 97 %. En gjennomsnittlig beståttandel i en fylkeskommune på 97 % må betraktes som meget høy.

Fordelt på de ulike fagene

Det er avlagt prøver i 130 ulike fag blant praksiskandidater i 1998. I underkant av en femtedel (24 fag) av disse fagene er svennebrevsfag. Ved å sammenligne ulike fag på landsbasis finner en de samme tendenser i svennebrevsfagene og fagbrevsfag som en så hos lærlingkandidatene, dog ikke like markert. Tabellene nedenfor er de samme som for lærlingkandidatene, med unntak av tabell 10 som av plasshensyn kun viser fag hvor flere enn 130 praksiskandidater (og ikke 100 som hos lærlingkandidatene) har fremstilt seg til prøven .

Tabellen viser de fag hvor 100 % av praksiskandidatene har bestått på landsbasis, hvor flere enn 10 praksiskandidater har fremstilt seg til prøven.

Tabell 9: Fag med 100 % bestått blant praksiskandidater

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Togelektriker	100 %	64	Fagbrev
Betongindustri	100 %	55	Fagbrev
Armeringsfaget	100 %	45	Fagbrev
Brønnservice	100 %	43	Fagbrev
Elektroreparatør	100 %	37	Fagbrev
Feierfaget	100 %	32	Svennebrev
Grafisk trykking	100 %	28	Svennebrev
Metallurgisk prosessfag	100 %	28	Fagbrev
Produksjonselektroniker	100 %	27	Fagbrev
Serigrafi	100 %	27	Fagbrev
Bokbinder	100 %	23	Svennebrev
Karosserimakerfaget	100 %	23	Fagbrev
Motorsykkelfaget	100 %	23	Fagbrev
Slakter	100 %	23	Svennebrev
Flyfagene	100 %	22	Fagbrev
Industriell trehusproduksjon	100 %	22	Fagbrev
Tavlemontør	100 %	21	Fagbrev
Kjole- og draktsyer	100 %	20	Svennebrev
NDT-kontroll	100 %	15	Fagbrev
Heismontør	100 %	13	Fagbrev
Industrimalerfaget	100 %	13	Fagbrev
Konditor	100 %	10	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Av de store fagene (over 130 praksiskandidater) ble det følgende resultat:

Tabell 10: Store fag - praksiskandidater (over 130 kandidater)

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Butikkfaget	99 %	1061	Fagbrev
Terminalarbeider	99 %	351	Fagbrev
Forskalingsfaget	99 %	173	Fagbrev
Akvakultur	99 %	164	Fagbrev
Kontorfaget	98 %	682	Fagbrev
Industriell næringsmiddelproduksjon	98 %	179	Fagbrev
Energimontør	98 %	151	Fagbrev
Industrimekaniker	97 %	477	Fagbrev
Materialadministrasjon	96 %	426	Fagbrev
Industrirørlegger	96 %	241	Fagbrev
Anleggsmaskinfører	95 %	1691	Fagbrev
Aktivitør	95 %	476	Fagbrev
Elektriker	95 %	398	Fagbrev
Automatiker	95 %	171	Fagbrev
Betong- og grunnarbeid	95 %	148	Fagbrev
Sveisefaget	94 %	345	Fagbrev
Industriell trehusproduksjon	94 %	179	Fagbrev
Yrkessjåfør	93 %	3441	Fagbrev
Barne og ungdomsarb.	93 %	1742	Fagbrev
Platearbeider	93 %	337	Fagbrev
Tømrer	91 %	1066	Svennebrev
Bilfaget, lette kjøretøy	91 %	225	Fagbrev
Fiskeindustri	91 %	214	Fagbrev
Renholdsoperatør	90 %	1598	Fagbrev
Labratoriefaget	90 %	136	Fagbrev
Skogsmaskinfører	89 %	146	Fagbrev
Rørlegger	89 %	131	Svennebrev
Omsorgsarbeider	88 %	1482	Fagbrev
Stillasbygger	88 %	132	Fagbrev
Institusjonskokk	87 %	217	Fagbrev
Kjemiprosess	86 %	181	Fagbrev
Maler	86 %	133	Svennebrev
Overflatebehandling	79 %	147	Fagbrev

Kilde: Linda fagopplæring

Tabell som viser de fag hvor beståttandelen er lavere enn 85 %:

Tabell 11: Fag med lavere beståttandel enn 85 % - praksiskandidater

Fag	% bestått	Ant. Kandidater	Kompetanse
Landbruksmaskinfaget	83 %	35	Fagbrev
Blomsterdekoratør	81 %	124	Fagbrev
Overflatebehandling	79 %	147	Fagbrev
Hjulutrustningsfaget	75 %	52	Fagbrev
Isolatørfaget	75 %	44	Fagbrev
Frisørfaget	73 %	89	Svennebrev
Kokk	73 %	88	Fagbrev
Kobber- og blikkenslager	73 %	100	Svennebrev
Låsesmed	70 %	10	Svennebrev
Industritekstil	69 %	13	Fagbrev
Fotograf	56 %	9	Svennebrev
Gullsmed	53 %	17	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Fordelt på samme fag i de ulike fylkeskommunene

I enkelte fag finner vi forholdsvis stor variasjon i beståttandel i de ulike fylkeskommunene. Tabellen nedenfor viser variasjoner i beståttandel innenfor fag hvor flere enn syv praksiskandidater har fremstilt seg til prøven i en fylkeskommune, og hvor beståttandelen i de ulike fylkeskommuner innebærer en differanse på mer enn 25 prosentpoeng.

Tabell 12: Fag- og svenneprøver 1998 – variasjon praksiskandidater

Fylke	Lærefag	% bestått	Ant. Kand.	Kompetanse
Telemark	Fagoperatør kjemisk teknisk industri	36	14	Fagbrev
Sør-Trøndelag	Fagoperatør kjemisk teknisk industri	100	21	Fagbrev

Nordland	Hjulutrustningsfaget	20	15	Fagbrev
Troms	Hjulutrustningsfaget	100	7	Fagbrev

Troms	Kobber- og blikkenslagerfaget	36	11	Svennebrev
Østfold	Kobber- og blikkenslagerfaget	95	21	Svennebrev

Telemark	Landbruksmaskinfaget	58	12	Fagbrev
Sogn og Fjordane	Landbruksmaskinfaget	100	8	Fagbrev

Oslo	Maler	50	12	Svennebrev
Aust-Agder	Maler	100	14	Svennebrev

Troms	Omsorgsarbeider	59	51	Fagbrev
Vest-Agder	Omsorgsarbeider	98	97	Fagbrev

Rogaland	Overflatebehandling	60	25	Fagbrev
Nord-Trøndelag	Overflatebehandling	100	10	Fagbrev

Telemark	Skogsarbeider	60	15	Fagbrev
Hedmark	Skogsarbeider	97	36	Fagbrev

Hedmark	Trelastfaget	68	22	Fagbrev
Akershus	Trelastfaget	100	13	Fagbrev

Finnmark	Tømrerfaget	68	28	Svennebrev
Møre og Romsdal	Tømrerfaget	98	92	Svennebrev

Kilde: Linda fagopplæring

Kommentarer:

I sammenligningen mellom svennebrevsfagene og fagbrevsfagene ga dette følgende utslag for praksiskandidatene:

Blant de 22 fagene hvor 100 % av praksiskandidatene har bestått på landsbasis (10 el. flere praksiskandidater) er det 17 fag som fører til fagbrev og 6 som fører til svennebrev.
I de store fagene (130 el. flere praksiskandidater) hvor mellom 90% og 99 % av praksiskandidatene har bestått på landsbasis finner vi 1 fag som fører til svennebrev (tømrerfaget med 91 % bestått).
I de 12 fagene (9 el. flere praksiskandidater) hvor færre enn 85 % av praksiskandidater har bestått er det 5 fag som fører til svennebrev.

Sammenligner vi mønsteret i resultatene for lærlingkandidater med mønsteret i resultatene til praksiskandidatene finner vi flere likhetstrekk:

Blant de fagene hvor færre enn 85 % av kandidatene har bestått finner vi 5 av de samme fagene i tilsvarende tabell for lærlingkandidater. Av disse 5 fagene er det 4 som fører til svennebrev.
Både hos lærlingkandidater og praksiskandidater finner vi 22 fag hvor 100 % av kandidatene har bestått på landsbasis. Av disse 22 fagene er det 9 fag som er felles. Dvs. at samtlige lærlingkandidater og praksiskandidater har bestått i følgende fag:
- betongindustri (til sammen 73 kandidater)
- bokbinder (til sammen 34 kandidater)
- brønnservice (til sammen 70 kandidater)
- elektroreparatør (til sammen 52 kandidater)
- flyfagene (til sammen 66 kandidater)
- metallurgisk prosessfag (til sammen 67 kandidater)
- produksjonselektroniker (til sammen 45 kandidater)
- slakter (til sammen 37 kandidater)
- togelektriker (til sammen 83 kandidater)
Innenfor de store fagene med mange lærlinger (tabell 6 og 10) finner vi hos begge kandidatkategorier en underrepresentasjon av svennebrevsfag i det øvre skiktet i tabellen (beståttandel på mellom 90% og 99%). Tre av de 27 fagene som befinner seg i tabellens øvre skikt fører fram til svennebrev hos lærlingkandidatene (jf tabell 6). Tilsvarende tabell for praksiskandidatene viser at kun 1 av de 25 fagene som befinner seg i det øvre skiktet er svennebrevsfag (jf tabell 10). Hos begge kandidatkategoriene finner vi tømrerfaget hvor beståttandelen er på henholdsvis 90% hos lærlingkandidatene og 91% hos praksiskandidatene.

BRUK AV KARAKTERSKALA

Undersøkelsen har avdekket at den statistikken departementet har mottatt fra fylkeskommune, og som er hentet ut fra Linda Fag, er mangelfull når det gjelder fordelingen på karakterene bestått og bestått meget godt på den praktiske del av fag-/svenneprøven. Departementet har tatt dette opp med både fylkeskommunene og IPOS, og forholdet blir rettet opp fra og med innhenting av statistikk i januar 2000.

På grunn av den usikkerheten som er rundt denne statistikken, har departementet i denne runden valgt å ikke spesifisere fordelingen ned på fag og fylkeskommune. For å kunne se noen tendenser har likevel departementet hatt en kontakt med fylkeskommunene og ut fra de tallene som vi har fått fra 11 fylkeskommuner viser disse at:

- Av totalt ca. 23700 kandidater (alle kategorier) har 12,4 % fått karakteren bestått meget godt. - Av ca. 6000 lærlingkandidater har 14,3 % fått karakteren bestått meget godt. - Av ca. 11000 praksiskandidater har 11,5 % fått karakteren bestått meget godt - Av ca. 700 VKII-kandidater har 5,6 % fått karakteren bestått meget godt.

Tendensen viser at det er lærlingkandidatene som får den høyeste andelen med bestått meget godt. Kanskje noe overraskende når en vet at beståttandelen er noe høyere blant praksiskandidatene enn blant lærlingkandidatene (jf tabell 1). VK-II kandidatene derimot har en vesentlig lavere andel med karakteren bestått meget godt. Det er blant annet flere fylkeskommuner som melder at karakteren bestått meget godt ikke er gitt til noen VK-II kandidater.

OPPSUMMERING

Fag- og svenneprøveresultatene fra 1998 viser at beståttandelen hos samtlige kandidatgrupper har økt fra året før. Samlet sett er resultatene meget tilfredsstillende når henholdsvis 93% av praksiskandidatene, og 92% av lærlingkandidatene har bestått prøven på landsbasis. Beståttandelen for VK-II-kandidater er fremdeles lav (63%), men har økt 2 prosentpoeng fra 1997. Likevel er det ingen grunn til å overse de variasjonene som karakterstatistikken avdekker.

Ser man på VK-II kandidater, lærlingkandidater og praksiskandidater under ett, skiller resultatene for VKII-kandidatene seg ut fra resultatene for lærlingkandidater og praksiskandidater. Beståttandelen er betydelig lavere for VK-II-kandidater, og vi finner større variasjoner i beståttandel i de ulike fagene i fylkeskommunene, og i det samme faget i de ulike fylkeskommunene enn hos de andre kandidatkategoriene. Serviceelektronikerfaget skiller seg ut ved at beståttandelen i ulike fylkeskommuner spenner fra 0% til 100% for VK-II kandidater.
Situasjonen er mer homogen for lærlingkandidater og praksiskandidater. Beståttandelen er omtrent den samme for begge kandidatkategoriene, og variasjonene i beståttandel i de ulike fagene er i store trekk sammenfallende for begge kandidatkategorier.
Analysen av resultatene for lærlingkandidatene og praksiskandidatene avdekker et mønster som skiller ut svennebrevsfag på den ene siden og fagbrevsfag på den andre siden. Vi finner ikke det samme mønsteret hos VKII-kandidatene.
Hos lærlingkandidater og praksiskandidater er svennebrevsfag er overrepresentert blant fag hvor beståttandelen er lavest. Svennebrevsfag er i tillegg overrepresentert blant fag hvor beståttandelen i de ulike fylkeskommunene varierer mest. Ulike forhold kan påvirke resultatene.
Det er en vanlig oppfatning at lokale bransjeholdninger tradisjonelt har virket inn på hvordan kandidatene blir vurdert. Prøvenemndene vektlegger kriterier for vurdering av kandidatens kompetanse ulikt. Oppgavene til fag- og svenneprøve varierer antakelig i vanskelighetsgrad.
Undersøkelser og signaler fra prøvenemndene kan tyde på at vurderingen av kandidatens kompetanse forskyver seg fra å være styrt av lokale holdninger til i større grad å bli styrt av læreplanmål og retningslinjer.
Det er ikke grunnlag for å hevde at de til dels store variasjonene i karakterresultater utelukkende kan forklares med varierende kandidatnivå.
De ovennevnte forhold er neppe spesielle for svennebrevsfagene, og kan derfor ikke forklare mønsteret i beståttandel blant svennebrevsfagene for praksiskandidater og lærlingkandidater.
Ulikt utslag i mønstre for VK-II kandidater på den ene siden og lærlingkandidater og praksiskandidater på den andre siden bør ikke leses i lys av forskjellen mellom de gamle svennebrevsfagene og fagbrevsfagene, men heller forklares ut fra debatten som har pågått om mangel på verdiskapningstid denne gruppen har hatt.

Resultatene i denne rapporten er ment som et bidrag til kvalitetsutviklingen av arbeidet med fag- og svenneprøver. Siktemålet må være at kandidatene sikres en likeverdig vurdering mest mulig uavhengig av hvem som vurderer og hvor i landet de avlegger prøven.

1 Halvorsen 1992/1999. ”Lærlingordningen – målrettet, tilrettelagt opplæring i arbeidslivet. Litt historikk” 2 Olsen mfl 1998. ”Fagopplæring i omforming”, Gruppe for flerfaglig forskning. Universitetet i Bergen 3 Large 1999. ”Vurdering og kvalitet”. KUF 4 Large, Ida. 1999. ”Vurdering og kvalitet”, KUF Lagt inn 6. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen