6 Om selskapene i statens direkte eierskap

De fire kategoriene som ligger til grunn for statens eierengasjement i de ulike virksomhetene er:

1. Selskaper med forretningsmessige mål

2. Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

4. Selskaper med sektorpolitiske mål

6.1 Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige mål

6.1.1 Argentum Fondsinvesteringer AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2001

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 16

Selskapets formål

Selskapet skal investere sine midler i private investeringsfond og investeringsselskaper. Gjennom sin virksomhet skal selskapet:

• Bedre tilgangen til risikovillig kapital og egenkapital for det nyskapende, forskningsbaserte næringslivet

• Styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i næringslivet

• Styrke konkurranseevnen og fremtidig verdiskapning i norsk næringsliv

• Utløse nye muligheter i bransjer og næringsklynger hvor Norge allerede står sterkt

• Bygge verdifulle nettverk mellom eiere, forvaltere, FoU-miljøer og virksomheter

Generelt om selskapets virksomhet

Argentum ble etablert for å forvalte statens investeringer i aktive eierfond (private equity) og bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte bedrifter. Argentum investerer både i nyetablerte aktive eierfond og i aktive eierfond gjennom annenhåndsmarkedet, i hovedsak i Norge og Norden. Argentum bidrar gjennom å bygge sterke og godt kapitaliserte aktive eierfondsmiljøer som kan tilføre kompetanse og risikokapital til norske nyskapende bedrifter.

Argentum samarbeider også med andre investorer og har etablert tre investeringsprogrammer. Nordic Private Equity Program er et samarbeid hvor større institusjonelle investorer investerer i nye aktive eierfond, Argentum Investment Partner er et program som tilrettelegger private equity-markedet for mellomstore investorer, mens Argentum Secondary gjør det mulig for selskapets partnere å delta i annenhåndsmarkedet.

Argentum etablerte i 2009 Argentum Secondary som et instrument til å utvikle annenhåndsmarkedet for aktive eierfond i Norden. Investeringer i aktive eierfond er i utgangspunktet lite likvide. Økt likviditet for denne type investeringer vil bidra positivt til den langsiktige interessen for å investere i aktive eierfond. Argentum har etablert seg som en betydelig aktør i det nordiske annenhåndsmarkedet.

Den nordiske private equity-bransjen har hatt en betydelig vekst og utvikling de siste ti årene. Argentum vil i årene som kommer ha fokus på å realisere investeringer på en god og ansvarlig måte, samt på konsolidering og å fremme tilveksten av nye miljøer.

Staten tilførte Argentum 2 mrd. kroner i en egenkapitalutvidelse i begynnelsen av 2009, bl.a. for å styrke det unoterte markedet i kjølvannet av finanskrisen.

Organisasjon

Selskapet hadde 16 ansatte ved utgangen av 2010. Virksomheten er lokalisert i Bergen og Oslo.

Investeringene i annenhåndsmarkedet i aktive eierfond er strukturert gjennom det heleide datterselskapet Argentum Secondary AS.

Økonomisk utvikling

Årsresultatet etter minoritetsinteresser og skatt for 2009 var 302 mill. kroner, mot et underskudd på 421 mill. kroner for 2008. Regnskapet for 2009 er preget av etableringen av Argentum Secondary, som har vært en vesentlig bidragsyter til selskapets resultat, og bidratt til å åpne opp en markedsplass for rebalansering av porteføljer i markedet for aktive eierfond.

Markedsverdien av investeringsporteføljen var 3 155 mill. kroner ved utgangen av 2009, mot 1 982 mill. kroner ved utgangen av 2008.

Argentum var ved utgangen av 2009 investert i totalt 47 aktive eierfond. Total kommittering til de aktive eierfondene utgjorde 6 970 mill. kroner, hvorav restforpliktelsene utgjorde 2 940 mill. kroner ved utgangen av 2009.

Samfunnsansvar

Argentum har inkludert et kapittel i sin årsrapport for 2009 om samfunnsansvar, der selskapet rapporterer på enkelte økonomiske, miljømessige og sosiale indikatorer. Selskapet henviser til GRI som basis for rapporteringen, men rapporterer ikke eksplisitt etter GRI-indikatorene. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av at både miljørapportering og samfunnsansvar er beskrevet utfyllende i styrets årsberetning. På hjemmesiden har Argentum publisert sin strategi for ansvarlige investeringer. Selskapet reviderte sine etiske retningslinjer i 2010.

Argentum har uttrykt krav om at alle fond det investeres i fremover har et bevisst forhold til hvordan fondet opptrer i spørsmål av samfunnsmessig karakter og i etiske spørsmål. Argentum viser til at selskapet baserer sine etiske retningslinjer på prinsippene i FNs Global Compact.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Argentum Fondsinvestering AS er å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), å fremme tilgangen til kapital for selskaper i en utviklingsfase gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer, og å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.2 Baneservice AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2005

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Samferdselsdepartementet

Antall ansatte: 379

Selskapets formål

Selskapet har til formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur og annen virksomhet som står i sammenheng med dette, herunder virksomhet på andre områder hvor selskapets kompetanse og ressurser kan benyttes.

Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Baneservice AS er en videreføring av den tidligere forretningsenheten Baneservice i Jernbaneverket. Baneservice AS leverer maskin- og entreprenørtjenester til jernbanerelatert virksomhet i Skandinavia. Selskapet bygger og vedlikeholder spor, kontaktlednings-, signal-, og teleanlegg på jernbanenett, t-baner og sporvogntraseer. I tillegg har selskapet terminaltjenester i Hønefoss og Halden, og har driftsansvaret for Sveriges største kombiterminal i Göteborg.

Organisasjon

Hovedkontor, lager og verksteder ligger i Oslo og på Skotterud. En egen filial i Göteborg, samt datterselskapene STG i Borlänge og Baneservice Skandinavia AB i Göteborg som betjener det svenske markedet.

Divisjon Terminaldrift, som ble etablert høsten 2007, utfører terminaltjenester for transportselskaper som frakter gods på jernbane, i tillegg til å levere trekkraft til øvrige enheter i konsernet.

Økonomisk utvikling

I 2009 hadde selskapet et overskudd på 41 mill. kroner, mot et underskudd på 34 mill. kroner i 2008. Det svake resultatet i 2008 skyldtes hovedsakelig at det ble gjort avsetninger knyttet til et tapsprosjekt, samt avsetninger til pensjonsordningen i Statens pensjonskasse. Resultatene i prosjektporteføljen, med unntak av tapsprosjektet, hadde en positiv utvikling.

Det positive resultatet i 2009 har blant annet sammenheng med at det ble inntektsført 58,6 mill. kroner som sluttoppgjør fra Statens pensjonskasse i forbindelse med overgang til ny kollektiv pensjonsordning f.o.m. 1. januar 2009. Kostnadsnivået i den nye pensjonsordningen er på nivå med bransjen for øvrig, og vil bidra til å styrke selskapets konkurransekraft og resultater i årene framover.

Entreprenørvirksomheten innenfor jernbanemarkedet har hatt en positiv lønnsomhetsutvikling, bl.a. på grunn av at økte volumer har gitt bedre utnyttelse av maskinparken.

Samfunnsansvar

Selskapet har arbeidet systematisk med å få ned sykefraværet, som er på et lavere nivå enn hos sammenlignbare virksomheter. I en periode på 471 dager fra august 2008 til desember 2009 hadde selskapet ingen fraværsskader.

Selskapet arbeider aktivt og målrettet for å utforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Det er et mål å verne miljøet i forbindelse med selskapets virksomhet, og i 2009 har det ikke forekommet alvorlige miljøskader. Selskapet utarbeider en miljøpolicy og etablerer kildesortering på prosjektene. Videre er miljøaspekter inkludert i prosjektenes HMS- planer.

Konsernet opererer i et marked og i land der korrupsjon er lite utbredt. Selskapet har imidlertid prosedyrer for bestilling, innkjøp og betaling som innebærer at flere er involvert i disse prosessene, for å redusere risikoen for korrupsjon og underslag.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Baneservice AS er å bidra til konkurranse i markedet for jernbanetekniske entreprenørtjenester. Statens mål gjenspeiler at Baneservice ble etablert i 2005 ved utskilling fra Jernbaneverket for å understøtte et velfungerende marked for slike tjenester. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.3 Cermaq ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1994

Statens eierandel: 43,54

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 3 277, hvorav 637 i Norge

Selskapets formål

Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper eller gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Cermaq har som visjon å være et internasjonalt ledende selskap innenfor havbruk, med hovedvekt på bærekraftig produksjon av fiskefôr til, og oppdrett av, rød oppdrettsfisk som ørret, atlantisk laks og coho. Cermaq er gjennom forretningsområdet Mainstream en av verdens største produsenter av rød oppdrettsfisk. Gjennom forretningsområdet EWOS er Cermaq en av verdens ledende produsenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk.

Cermaq ble notert på Oslo Børs i oktober 2005. Statens eierskap ble ved børsnoteringen redusert fra 79,38 pst. til 43,54 pst.

Organisasjon

Forretningsområdet Mainstream er en av de større aktørene i oppdrett av laksefisk. Gruppen produserer atlantisk laks, ørret og coho, og har sine virksomheter hovedsakelig i Chile, Canada og Norge. EWOS er en av verdens største produsenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk. Forretningsområdet EWOS har i dag fiskefôrfabrikker i Chile, Canada, Skottland og Norge og dekker samtlige av de sentrale oppdrettslandene for laks.

Forsknings- og utviklingsselskapet EWOS Innovation AS er et viktig datterselskap til EWOS. EWOS Innovation har hovedsete i Dirdal i Rogaland. Sammen med teststasjonen i Lønningsdal i Hordaland og en FoU-stasjon i Chile, danner dette plattformen for den samlede FoU-virksomheten til konsernet.

Cermaq hadde 3277 ansatte ved utgangen av 2009, hvorav 637 ansatte i Norge. Hovedkontoret, med ca. 40 ansatte, er lokalisert i Oslo med deler av IT- tjenestene i Florø.

Økonomisk utvikling

Cermaq fikk i 2009 et resultat etter skatt på 295 mill. kroner, opp fra -59 mill. kroner året før. De viktigste årsakene til den sterke resultatforbedringen skyldes bedre kontroll med de sanitære utfordringene i Chile og god markedsaksept for EWOS’ fôrprodukter.

Cermaq oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005 – 2009.

Markedsverdien av aksjekapitalen utgjorde 5 180 mill. kroner pr. 31.12. 2009, mot 2 442 mill. kroner pr. 31.12 2008.

Samfunnsansvar

Cermaq har inkludert et eget underkapittel om sin tilnærming til bærekraft i årsrapporten for 2009. Cermaq rapporterte etter GRI for første gang i 2009. Selskapet rapporterte på flere selskapsspesifikke miljøindikatorer som fiskedødelighet, lakselus, rømning av fisk etc. Rapporteringen inkluderer sammenligningstall, og det framholdes at det settes konkrete mål. På selskapets hjemmesider er det offentliggjort bærekraftsprinsipper som viser selskapets sosiale og miljømessige retningslinjer. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av rapportering på eierstyring og selskapsledelse. Selskapet henviser til FNs Global Compact på sine hjemmesider.

Følgende temaer tilknyttet bærekraft omtales i årsrapporten:

• Ansvar for påvirkning

• Interessenter

• Indikatorer for bærekraftig utvikling

• Kontinuerlig forbedring

Rapporten dokumenterer gode resultater blant annet for sentrale forhold som rømning, lakselus og bruk av antibiotika.

Cermaq har også rapportert inn til investorinitiativet ‘Bærekraftig verdiskapning’ og har for 2009 også rapportert til Carbon Disclosure Project (CDP).

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er å bidra til utviklingen av et viktig miljø for oppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.4 Entra Eiendom AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2000

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 143

Selskapets formål

Selskapets hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler. Selskapet kan eie, kjøpe, selge, drive og forvalte fast eiendom og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet kan også eie aksjer eller andeler i, og delta i andre selskaper som driver virksomhet som nevnt i forrige punktum. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper.

Generelt om selskapets virksomhet

Siden etableringen i 2000 har Entra gjennomført flere store og kompliserte prosjekter, og selskapet har i perioden siden etableringen økt antall kvadratmeter i sin forvaltning fra ca. 600 000 kvm. til ca. 1 055 000 kvm. I tillegg har Entra interesser i felleskontrollerte og tilknyttede selskaper med et samlet forvaltnings- og utviklingsareal på rundt 472 000 m2. Av utleid areal (eks. parkering) leier statlige kunder 69 pst., kommuner og fylkeskommuner 8 pst., private selskaper 22 pst. og andre leietagere 1 pst. Utleie til statlige og offentlige kunder utgjør hovedvirksomheten i Entra, og selskapets egen strategi fokuserer på ytterligere vekst i segmentet offentlige kunder.

Entra ble etablert for å skape større fleksibilitet i å dekke statens behov for lokaler, ved å ha en leverandør som kunne operere på ordinære vilkår i et konkurranseutsatt marked. Selskapet viser til at det har bidratt til effektivisering av statens bruk av lokaler gjennom blant annet mer moderne kontorløsninger, som blant annet betyr færre kvadratmeter per ansatt.

Statens eierskap i Entra ble i 2009 behandlet i egen stortingsmelding St.meld. nr. 29 (2008 – 2009) Entra Eiendom AS. Stortingsmeldingen omhandler virksomheten og utviklingen i selskapet. Av meldingen følger det at Entra kan videreutvikle seg uten spesielle bindinger så lenge selskapet bygger på en klar og langsiktig forretningsidé om å betjene det statlige markedet på konkurransedyktige vilkår.

Organisasjon

Entra er organisert i regioner: Region Østlandet, region Midt- og Nord-Norge, region Vestlandet og region Sørlandet. Regionkontorene er lokalisert i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand. Hovedkontoret er lokalisert i Oslo.

Økonomisk utvikling

Konsernets resultat etter skatt beløp seg til 631 mill. kroner i 2009, mot minus 2 574 mill. kroner i 2008. Det negative resultatet i 2008 skyldtes store nedskrivninger av verdier i selskapets eiendomsportefølje som følge av finanskrisen. Det positive resultatet i 2009 skyldtes i hovedsak en oppskrivning av verdiene, samt en forbedring av driftsresultatet.

Siden etableringen i 2000 har Entra totalt utbetalt utbytte på i overkant av 1 mrd. kroner. Inkludert verdistigning har Entra levert en gjennomsnittlig årlig avkastning for perioden 2000 til 2009 på 17 pst. På grunn av det sterke verdifallet i 2008 var imidlertid avkastningen i femårs perioden 2004 – 2009 redusert til om lag 3 pst.

Samfunnsansvar

Entra rapporterer om samfunnsansvar som en del av sin årsrapport. Selskapet vedtok i 2009 en miljøstrategi med konkrete mål. Miljøstrategien er underlag for forretningsbeslutninger i alle deler av virksomheten. Entra rapporterer i dag CO₂-utslipp for sine eiendommer. Rapporteringens forankring i styret underbygges av at den nye miljøpolicyen omtales i årsrapporten.

Under samfunnsansvar i årsrapporten omtales følgende temaer:

• Verdier, etikk og arbeid mot korrupsjon (leverandører og innkjøp og miljø)

• HMS, likestilling og mangfold

• Forskning og utvikling (lavenergi forretningsbygg, fasader i glass, utvidet produsentansvar for bygg, helse og lys)

• Samfunnssikkerhet

Samfunnsansvarlige innkjøpsbetingelser er innarbeidet i Entras virksomhet som skal legges til grunn for alle forespørsler. I 2010 ble det også implementert ny miljøstrategi og -politikk i innkjøpsvirksomheten.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Entra Eiendom AS er å bidra til utviklingen av et konkurransedyktig eiendomsselskap. Entra kan videreutvikle seg uten spesielle bindinger så lenge selskapet bygger på en klar og langsiktig forretningsidé om å betjene det statlige behovet for lokaler på konkurransedyktige vilkår. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag og møte tilsvarende avkastingskrav som private eiendomsbedrifter. Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel.

6.1.5 Flytoget AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1992

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 336

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive togtrafikk til og fra Oslo Lufthavn og investeringer, finansplasseringer og tjenesteyting i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Flytoget driver høyhastighetstog mellom Drammen og Oslo Lufthavn. Drift av flytog mellom Asker og Oslo Lufthavn startet 8. oktober 1998, samme dag som Oslo Lufthavn åpnet. Fra 30. august 2009 ble flytogstrekningen utvidet, og Drammen ble ny endestasjon. Selskapet har 16 togsett. I 2009 ble det satt inn nye mellomvogner i hvert av de 16 togsettene, slik at hvert togsett nå har fire vogner. Dette medførte en økning av setekapasiteten med 40 pst. pr. togsett.

Selskapet fraktet i 2009 5,4 mill. passasjerer til og fra Oslo Lufthavn. Dette ga en markedsandel på 36 pst. av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn.

Organisasjon

Flytoget hadde 336 ansatte ved utløpet av 2009. Selskapet er organisert i 4 avdelinger: Kommersiell & Operation, Sikkerhet & Teknisk, Økonomi & IT og Human Resources. I tillegg er kommunikasjon og samfunnsansvar organisert i egne funksjoner, og representert i selskapets lederteam.

Økonomisk utvikling

Selskapet hadde et resultat etter skatt på 107 mill. kroner i 2009, mot 140 mill. kroner i 2008. Hovedårsaken til det svakere resultatet i 2009 var nedgangen i antall passasjerer, kostnader i forbindelse med utvidelse av operasjonen til Drammen og investering i nytt togmateriell.

Flytoget oppnådde en gjennomsnittlig årlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005 – 2009.

Selskapets virksomhet er sterkt avhengig av utviklingen i luftfartsnæringen, men også av reisemønsteret til norsk næringsliv. Rundt 60 pst. av Flytogets passasjerer er forretningsreisende. Finanskrisen i 2008 ga selskapet en nedgang i antall passasjerer, og Flytoget hadde 3,7 pst. færre passasjerer i 2009 enn året før. I ettertid har trafikken økt, og i 2010 ligger selskapet an til å få en trafikkvekst på 3,5 pst.

Samfunnsansvar

Flytoget rapporterer om samfunnsansvar i sin årsrapport. Rapporteringen tar utgangspunkt i GRI-rammeverket og tilsvarer nivå C. Rapporteringen etter GRI startet i 2009. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av omtale av rapportering om samfunnsansvar og GRI i styrets årsberetning. Følgende temaer omtales i årsrapporten:

• Eierstyring og selskapsledelse (verdigrunnlag, selskapskapital og utbytte, styrets arbeid, risikostyring og internkontroll etc.)

• Kunderegnskap (markedsutvikling, kundetilfredshet etc.)

• Trafikksikkerhetsregnskap (holdningsskapende arbeid og uhell/ulykker)

Flytoget har fra oktober 2010 en egen direktør for samfunnsansvar som rapporterer til administrerende direktør.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Flytoget AS er å oppnå lønnsom togtrafikk som bidrar til en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.6 Mesta Konsern AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2003

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 2 254

Selskapets formål

Mesta Konsern AS har til formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging og vedlikehold og drift av samferdselsinfrastruktur og annen virksomhet som står i sammenheng med dette, herunder virksomhet på andre områder hvor selskapets kompetanse og ressurser kan benyttes. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om selskapets virksomhet

Mesta er et av Norges største entreprenørkonsern innen bygging, drift og vedlikehold av vei. Mesta ble etablert 1. januar 2003, da produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut som et eget aksjeselskap og konkurranseutsatt. Mesta har siden utskillelsen gjennomgått store endringer og omstillinger.

Organisasjon

1. september 2008 ble Mesta organisert som et konsern med morselskapet Mesta Konsern AS og datterselskapene Mesta Asfalt AS, Mesta Drift AS, Mesta Eiendom AS, Mesta Elektro AS, Mesta Entreprenør AS, Mesta Stein AS og Mesta Verksted AS. Geo Survey AS, kjøpt i 2008, var allerede et selvstendig datterselskap.

Bakgrunnen for konsernorganiseringen var et behov for å bedre lønnsomheten gjennom å tydeliggjøre ansvar og eierskap til egne resultater. I tillegg ga konsernorganiseringen datterselskapene større selvstendighet i forhold til forretningsdrift og utvikling og økt fleksibilitet med tanke på samarbeid med andre aktører. En stor del av de ansatte i stab og støttefunksjoner ble overført til datterselskapene, en del sluttet i virksomheten, mens en mindre del utgjorde konsernstaben i morselskapet.

Økonomisk utvikling

Mesta oppnådde en betydelig resultatforbedring i 2009 med et årsresultat på -65 mill. kroner, mot -608 mill. kroner i 2008. Forbedringen kom på tross av at omsetningen falt med 6 pst., fra 5 592 mill. kroner i 2008 til 5 261 mill. kroner i 2009. Årsaken til resultatforbedringene var i hovedsak betydelige kostnadsreduksjoner.

Den norske stat ble i 2004 innklaget til ESA, med påstand om ulovlig statsstøtte i forbindelse med etableringen av Mesta i 2003. I 2009 ble det fattet endelig vedtak i ESA-saken som medførte at Mesta tilbakebetalte 129 mill. kroner til eier, hvorav renter utgjorde 27,6 mill. kroner. Tilbakebetalingen var knyttet til dekning av restruktureringskostnader, vedlikeholdskontrakter, samt dokumentavgift på overtakelse av eiendommer. Tilbakebetalingen ble gjennomført i 2. kvartal i 2010 som en tilbakebetaling til eier av innbetalt aksjekapital i Mesta.

Mesta opererer i en bransje preget av sterk konkurranse og videre tilpasninger må gjøres for å oppnå lønnsomhet i virksomheten.

Samfunnsansvar

Selskapet har egne avsnitt i årsrapporten som omhandler samfunnsansvar. Mesta presenterer et klimaregnskap som er verifisert av ekstern tredjepart. Selskapet er medlem i Initiativ for Etisk Handel (IEH) og presenterer en egen rapport som baserer seg på ILO- og FN-konvensjoner. Rapporteringen er forankret i styret i form av at rapportering på samfunnsansvar er en del av årsrapporten. Relevante temaer som omtales i årsrapporten, er blant annet etikk, varsling, prinsipper for etisk handel, etiske retningslinjer og ytre miljø (miljørapportering, klimaregnskap).

Regnskapet er i henhold til GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol Initiative). Konsernet har ordninger for ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Mesta Konsern AS er å bidra til industriell og kommersiell utvikling av konsernet. Etableringen av Mesta AS, nå et konsern med Mesta Konsern AS som morselskap, i 2003 innebar et organisatorisk skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og de produksjonsoppgavene som lå i etaten. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.7 SAS AB

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1946

Statens eierandel: 14,3 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 15 031 , hvorav 5 264 er ansatt i Norge

Formålsparagraf

Selskapets formål er, direkte eller indirekte, å drive lufttrafikk, først og fremst gjennom konsortieavtalen Scandinavian Airlines System (SAS), annen transport- og reiserelatert virksomhet samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette.

Generelt om selskapets virksomhet

SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa.

SAS har som mange andre flyselskap vært gjennom en svært krevende situasjon de siste årene. Det har vært en sterk nedgang i inntektene for hele den europeiske flybransjen som i hovedsak skyldes etterspørselsvikt i markedet som følge av den økonomiske nedgangen etter finanskrisen i 2008. I tillegg har konkurransen i det nordeuropeiske luftfartsmarkedet økt betydelig i samme periode. Dette er faktorer som medvirket til store underskudd i 2008 og 2009 og førte til at styret i SAS måtte foreslå to egenkapitalutvidelser i henholdsvis 2009 og 2010. Staten deltok for sin forholdsmessige andel i begge egenkapitalutvidelsene, jf. St. prp. Nr. 41 (2008 – 2009), jf. Innst. S. nr. 161 (2008 – 2009) og Prop. 79S (2009 – 2010), jf Innst. 200 S. Statens forholdsmessige andel i den første egenkapitalutvidelsen var 709 mill. norske kroner. og 582 mill. norske kroner i den andre. I tillegg støttet staten etableringen av et konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd. svenske kroner, jf Prop 89 S (2009 – 2010). Obligasjonslånet ble utstedt i april 2010 og var på 1,6 mrd. svenske kroner. Lånet kan konverteres til aksjer i 2015 og vil ved en eventuell konvertering medføre at statens eierandel utvannes til rett under 13 pst. Til grunn for egenkapitalutvidelsene lå en ny strategi, Core SAS. Strategien innebærer kostnadsreduksjoner på til sammen 7,8 mrd. svenske kroner innen 2012, økt satsning på forretningsreisende, og en mer strømlinjeformet organisasjon. Selskapet arbeider med å implementere strategien i henhold til den planen som ble lansert i forbindelse med den siste egenkapitalutvidelsen i april 2010.

Organisasjon

SAS konsernets flyvirksomhet ble i 2009 omorganisert etter en sentralisert styringsmodell med utgangspunkt i SAS AB. SAS-konsernet omfatter forretningsområdene Core SAS og SAS Individual Holdings. Core SAS omfatter Scandinavian Airline System, Widerøe AS, Blue1, og Scandinavian Aviation Services. All virksomhet ledes fra konsernets hovedkontor på Arlanda1, mens operasjonen drives i de tre landene der virksomheten er lokalisert. SAS Individual Holdings forvalter eierposter SAS har i andre selskap. Dette omfatter blant annet eierandeler som 20 pst. av Spanair, 10 pst. av Estonian, og 38 pst. av Air Greenland.

Økonomisk utvikling

Resultatene i 2008 og 2009 var svært svake og medførte et behov for frisk kapital fra eierne i 2009 og 2010. Årsresultatet for konsernet for regnskapsåret 2009 var minus 2,4 mrd. kroner, mot minus 5,3 mrd. kroner for 2008. Driftsinntektene har i perioden falt og var i 2009 på 37,2 mrd. kroner mot 45,1 mrd. kroner i 2008.

SAS-konsernets totale eiendeler pr. 31 12. 2009 utgjorde 24 mrd. kroner mot 24,2 mrd. kroner pr. 31.12.2008. Egenkapitalen økte fra 6,6 mrd. kroner i 2008 til 9,1 mrd. kroner ved utgangen av 2009. Tilførsel av frisk egenkapital våren 2009 var årsaken til at egenkapitalen styrket seg, til tross for betydelig underskudd i 2009. Egenkapitalen var ved utgangen av 2009 likevel lavere enn det som var forenlig med forsvarlig drift, og den ble derfor styrket gjennom en ny egenkapitalutvidelse våren 2010. Egenkapitalandelen var ved utgangen av 2009 27 pst., mot 17 pst. ved utgangen av 2008.

SAS leverte siste gang et positivt konsernresultat i 2007 da overskuddet ble 636 mill. svenske kroner ut fra en omsetning på i underkant av 50 mrd. kroner. SAS ga en gjennomsnittlig negativ egenkapitalrentablitet på 8 pst. i årene 2005 – 2009.

Samfunnsansvar

SAS har en egen rapport for samfunnsansvar for 2009, samt en egen rapport som viser status på de ulike GRI indikatorene. Selskapet rapporter i henhold til GRI på øverste nivå (A+), som er samme nivå som i 2008. Rapporten er verifisert av ekstern tredjepart, og verifikasjonen inkluderer også GRI nivået. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av utfyllende rapportering på relevante indikator (4) under GRI rammeverket. SAS’ rapport for samfunnsansvar inkluderer mål, strategi og måloppnåelse for konkrete områder innenfor samfunnsansvar.

Følgende temaer omtales i årsrapporten:

• Mål, strategier og måloppnåelse

• Ansvar for bærekraftig utvikling (dialog med interessenter, atferdskodeks (Code of Conduct), Global Compact og GRI etc.)

• Flyindustriens fire pilarer (ny teknologi, infrastruktur, operasjonelle mål, økonomiske instrumenter)

• Resultater i år ( miljøansvar – rapportering på ulike indekser, samfunnsansvar – rapportering på bl.a. kulturell utvikling, organisatorisk utvikling, arbeidsmiljø, mangfold og likhet

• Finansielt ansvar (finansielle aspekter ved miljøansvar og samfunnsansvar)

• Driftsoperasjoner i 2009 (produksjon i Norge, Sverige, Danmark og de ulike flyselskapene under SAS)

SAS arbeider for at virksomheten er karbonnøytral innen 2020. Den langsiktige målsetningen er en ytterligere reduksjon i utslipp på 50 pst. innen 2050 med utgangspunkt i 2020 nivået på utslipp.

Samtlige virksomheter i konsernet er som eneste flyselskap i verden sertifisert etter miljøstandardene ISO 14001 og EMAS. ISO 14001 er et ledelsessystem som skal sikre at konsernet arbeider med å redusere de miljømessige konsekvensene av konsernets virksomhet. EMAS er EU kommisjonens handlingsplan for miljø som innebærer et krav om at alle ansatte involveres i arbeidet med miljø og at selskapet rapporterer på de viktigste aspektene innefor dette området.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i SAS er å fremme et godt og kommersielt rutetilbud for norske flyreisende innenlands og til og fra landet gjennom et skandinavisk samarbeid. SAS ABs eierskap i Widerøe bidrar også til et trafikktilbud på kortbaneflyplassene som er koordinert med det ordinære rutenettet. Eierskapet framover vil bli vurdert i forhold til de endringene som har skjedd i flymarkedet de senere årene. Staten vil derfor vurdere å selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.1.8 Secora AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2005

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 116

Selskapets formål

Selskapets virksomhet er å utbygge og vedlikeholde fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner, og annen virksomhet som står i sammenheng med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Selskapet ble etablert 1. januar 2005 da Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i et selvstendig aksjeselskap. Secora er en maritim entreprenør med kjernevirksomhet innenfor utbygging av havner og farleder, bygging og vedlikehold av kaianlegg, oppmåling og inspeksjon under vann, bygging og vedlikehold av molo, samt miljømudring.

Organisasjon

Secora har 116 fast ansatte som utgjør 116 årsverk. Selskapet har hovedkontor i Svolvær. Secora har to heleide datterselskap: Secora Maskin AS og Secora Sverige AB. Secora Sverige AB har sitt hovedkontor i Stockholm.

Økonomisk utvikling

Secora hadde en negativ resultatutvikling fra 2008 til 2009, og fikk et konsernresultat etter skatt på minus 2,9 mill. kroner mot 8,6 mill. kroner i 2008. Den negative resultatutviklingen skyldes i hovedsak tapsføring av prosjekter, samt betydelige kostnader knyttet til vedlikehold av utstyr. I forbindelse med høy produksjon de siste to årene har det oppstått betydelig slitasje på utstyret, noe som har medført økte vedlikeholdskostnader. Secora oppnådde en gjennomsnittlig egenkapitalrentablitet på 2 pst. i årene 2005 – 2009.

Samfunnsansvar

Årsrapporten til Secora for 2009 dekker minimumskravene til rapportering om samfunnsansvar. Selskapet omtaler arbeidsmiljø og personale, likestilling samt miljø i egne avsnitt i årsberetningen. Secoras etiske retningslinjer ble vedtatt av styret i 2008. Secora har også forretningsetiske retningslinjer som gjelder for styremedlemmer, ledere, medarbeidere og innleide i Secora, samt andre som opptrer på vegne av selskapet.

Secora ble våren 2010 sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001, og har som målsetting å oppnå sertifisering etter miljøstandarden ISO- 14001 i løpet av året.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Secora AS er å bidra til god industriell og kommersiell utvikling i selskapet. Secora AS ble etablert i 2005 for å skille mellom myndighetsoppgavene til Kystverket og rene produksjonsoppgaver som kan omsettes i et marked. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer salg av statens aksjer i selskapet.

6.1.9 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1988

Statens eierandel: 34 pst.

Eierdepartement: Landbruks- og matdepartementet

Antall ansatte: 39

Selskapets formål

Selskapet skal bidra til bedre fiske- og dyrehelse samt bedre utnyttelse av genetiske ressurser hos fisk ved å tilby varer, tjenester og forsknings- og forsøksfasiliteter basert på internasjonal høy kompetanse og kvalitet. Selskapet vil være en pådriver for å omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefaglige området til kommersielt interessante prosjekter.

Generelt om selskapets virksomhet

VESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundament i norske veterinærmedisinske og beslektede miljøer. Selskapet har to hovedforretningsområder. Det ene er distribusjon av alle typer legemidler til dyr i det norske markedet. Det andre er kliniske smitteforsøk på fisk på Vikan i Namsos, som ledd i vaksineutvikling og avl for leverandører av slike tjenester og produkter. På dette området er selskapet verdensledende. Selskapet driver i et åpent marked på forretningsmessig grunnlag.

Organisasjon

Selskapet hadde 39 ansatte ved utgangen av 2009. Hovedkontoret er i Oslo hvor virksomheten er konsentrert om administrasjon og grossistvirksomhet for vaksiner, legemidler og handelsprodukter til husdyr og oppdrettsfisk.VESO Vikan er lokalisert i Namsos og driver med akvamedisinsk oppdragsforskning mot et internasjonalt oppdragsmarked, samt drift av forsøksstasjon for smitteforsøk på fisk. VESO er deleier i Akvaforsk Genetic Center på Sunndalsøra, som driver rådgivning innenfor avl og genetikk på fisk.

Økonomisk utvikling

Selskapet har vokst betydelig de siste to årene, og 2009 ble et rekordår både omsetningsmessig og resultatmessig. Resultatet etter skatt ble 13,6 mill. kroner i 2009, mot 4,9 mill. kroner i 2008. Marginene bedret seg noe på grunn av økte volumer. Volumøkningen er drevet av økt omsetning av legemidler til alle typer dyr på grunn av større forbruk og flere kunder.

VESO oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005 – 2009.

Samfunnsansvar

VESO rapporterer om samfunnsansvar i tråd med kravene i regnskapsloven om rapportering på HMS, likestilling og ytre miljø. Selskapets forsøksanlegg på Vikan er et meget viktig anlegg i arbeidet med å finne frem til effektive og gode måter å bekjempe sykdom og parasitter i havbruksproduksjonen. Gjennom deleierskapet i Akvaforsk Genetic Center bidrar VESO til fremgang innenfor avl og genetikk på fisk. Også deres arbeid for å omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefaglige området til kommersielt interessante prosjekter, er av betydelig samfunnsnytte. Verdien av denne virksomheten viser seg gjennom den betydningen havbruksnæringen har fått, hvor sykdomsbekjempelse, avl og genetikk har vært avgjørende for fremgangen, og hvor VESO siden starten har vært en viktig aktør.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i VESO er å fremme tilgangen på kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og det veterinærmedisinske fagfelt på forretningsmessig grunnlag. Det er et fungerende marked hvor selskapet konkurrerer både når det gjelder salg av legemidler og oppdragsvirksomhet. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2 Kategori 2 – Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

6.2.1 Aker Holding AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2007

Statens eierandel 30 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 1

Selskapets formål

Selskapets virksomhet er å drive industri, handel, transport, annen tjenesteytende virksomhet, samt virksomhet som står i forbindelse dermed, herunder deltakelse i andre selskaper som aksjonær eller på annen måte. Selskapet har sitt forretningskontor i Oslo kommune.

Generelt om selskapets virksomhet

Aker Holding AS forvalter aksjer i Aker Solutions ASA. Selskapet eier 40,3 pst. av aksjene i Aker Solutions ASA og har én ansatt. Staten eier 30 pst. av aksjene i Aker Holding. De øvrige eierne er Aker ASA (60 pst.), Saab AB (7,5 pst.) og Investor AB (2,5 pst.). Staten og Aker ASA har gjensidig forpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Solutions samlet for en periode på minimum 10 år. Kjøpet av aksjene i Aker Holding AS til staten ved Nærings- og handelsdepartementet skjedde 20. desember 2007 etter fullmakt fra Stortinget 11. desember 2007. Vilkår for aksjekjøpet er gjengitt i St.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eierskap i Aker Holding AS og Innst. S. nr. 54 (2007–2008). Aker Holding har de samme rettighetene i Aker Solutions som andre aksjonærer. Eierne av Aker Holding har inngått en aksjonæravtale som i praksis sikrer staten og de øvrige eierne i Aker Holding negativ kontroll når det gjelder utviklingen i en del vesentlige saker i Aker Solutions.

Aker Solutions er en global leverandør av ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesialisttjenester og totalløsninger til energi- og prosessindustrien. Hoveddelen av virksomheten omfatter leveranser til olje-, gass- og petrokjemianlegg. Konsernet er også leverandør til prosjekter for gass- og kullkraftverk, metallforedling og enkelte andre industrier.

I april 2009 kunngjorde Aker Solutions ASA transaksjoner der datterselskapet Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA-konsernet var involvert. Som eier av 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS, som igjen er største aksjonær i Aker Solutions ASA, tok staten til orde for at transaksjonene burde behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA, og at de burde vurderes av en uavhengig ekstern rådgiver. Aker Solutions ASA valgte å innhente en slik vurdering og å avholde en generalforsamling i juni 2009. Generalforsamlingen sluttet seg til transaksjonene, herunder den strategi som selskapet redegjorde for i tilknytning til transaksjonene. Etter en fornyet gjennomgang av aksjonæravtalen fra 2007, ble eierne i Aker Holding i januar 2010 enige om tilleggsbestemmelser som beskriver hvordan nærstående transaksjoner skal behandles for fremtiden.

Organisasjon

Konsernet Aker Solutions hadde ved utgangen av 2009 ca. 22 000 ansatte, hvorav ca. 11 000 i Norge. I tillegg hadde Aker Solutions ca. 7 800 innleide medarbeidere. Aker Solutions har virksomhet i rundt 30 land med hovedkontor i Norge, på Fornebu utenfor Oslo.

Økonomisk utvikling

Aker Holdings inntekter er i hovedsak utbytte fra Aker Solutions ASA, og utgiftene er svært begrensede. Underliggende verdi i Aker Holding kan måles ved aksjekursen til Aker Solutions. Staten inngikk avtale om å kjøpe 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS den 22. juni 2007, til en pris tilsvarende 145,60 kroner per Aker Solutions-aksje, pluss renter frem til overtakelsestidspunktet. Ved utgangen av 2009 var aksjekursen for Aker Solutions 75,45 kroner.

Aker Solutions-konsernet fikk i 2009 og 2008 resultater etter skatt på hhv 2,3 og 1,5 mrd. kroner. Aker Solutions’ hovedmarkeder ble i 2009 preget av redusert etterspørsel og utsettelse av kontraktstildelinger i kjølvannet av den globale finanskrisen. En konkurransedyktig kostnadsbase er viktig for å sikre at konsernet er robust nok til å tåle perioder med lavere markedsaktivitet.

Samfunnsansvar

Aker Solutions leverte en egen rapport for samfunnsansvar for 2008 og 2009. Rapporten bygger på FNs Global Compact, OECDs retningslinjer og GRI. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av selskapets rapportering på retningslinjer, systemer, kommunikasjon og implementering. Hvert kapittel i rapporten avsluttes med en aktivitetsplan med mål og status. Rapporten tar for seg følgende temaer:

• Mennesker (HMS, mangfold, diskriminering etc.)

• Miljø (produktinnovasjon, nye energisektorer, miljøfokus i egne operasjoner etc.)

• Integritet (korrupsjon, lojalitet, tredjeparts representasjon, politiske donasjoner og innflytelse etc.)

• Samfunn (fokus på konkrete eksempler på arbeid selskapet gjør innenfor dette feltet)

For øvrig har Aker ASA, med en betydelig eierinteresse i Aker Solutions, inngått en rammeavtale med Fellesforbundet og den internasjonale yrkesføderasjonen International Metalworkers’ Federation på vegne av alle Aker-selskapene. I henhold til avtalen er Aker Solutions og alle selskap som inngår i Aker-gruppen, forpliktet til å arbeide for å utvikle gode arbeidslivsrelasjoner, samt respektere menneskerettigheter og fagforeningsrettigheter i de samfunnene der selskapene har aktiviteter.

Mål med statens eierskap

Målet med statens langsiktige eierskap i Aker Holding AS er å bidra til at industriell kompetanse innenfor petroleumsrelatert virksomhet utvikles og at slik virksomhet ledes fra Norge. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.2 DnB NOR ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 20032

Statens eierandel: 34 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 14 506, hvorav 9 612 i Norge

Selskapets formål

Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette, innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Generelt om selskapets virksomhet

DnB NOR konsernet har et landsomfattende nettverk av finanssentre og salgskontorer i Norge. Samlet har DnB NOR konsernet mer enn 2,3 mill. personkunder og mer enn 200 000 bedriftskunder. Av totale boliglån på 477 mrd. kroner, er over 80 pst. av lånene innenfor 60 pst. av sikkerhetsverdien. Utlånene innen personkundevirksomheten og til små- og mellomstore bedrifter (Retail Norge) økte i gjennomsnitt med 7,7 pst. i 2009, mens innskuddene viste en økning på 4,3 pst. i gjennomsnitt. Utlån til store bedriftskunder viste en økning på gjennomsnittsbasis fra 2008 til 2009, men ble redusert med 17,6 pst. fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009. Hovedårsaken til reduksjonen var styrkingen av den norske kronen målt mot sentrale valutaer. Konsernets portefølje av store bedriftskunder omfatter i første rekke eksportbedriftene i Norge, men DnB NOR er også en global aktør i shipping, energi og fiskeri og havbruk.

DnB NOR Markets er Norges største verdipapirforetak og betjener kunder fra hovedkontoret i Oslo, 13 regionale meglerbord i Norge, kontorer i Stockholm, London, New York, Houston, Singapore og Shanghai samt gjennom elektroniske kanaler.

Vital er Norges største livselskap og forvalter mer enn 230 mrd. kroner. Vital forsikret ca. én million personer og hadde kollektive avtaler med ca. 25 000 bedrifter ved utgangen av 2009.

Målt i markedsverdi er DnB NOR det nest største finanskonsernet i Norden.

Organisasjon

DnB NOR har mer enn 14 000 medarbeidere i og utenfor Norge. Konsernet består av forretningsområdene Retail Norge, Storkunder og internasjonal, DnB NOR Markets og Liv og kapitalforvaltning. Forretningsområdene er selvstendige resultatområder og har ansvar for betjening av alle konsernets kunder og for det totale tilbudet av produkter. DnB NORD følges også opp som et eget resultatområde.

I DnB NOR-konsernet inngår også Norges største kapitalforvaltningsselskap, DnB NOR Kapitalforvaltning, som er en betydelig aktør både i Norge og Sverige. DnB NOR leverer også tjenester under flere andre merkenavn som Nordlandsbanken, Postbanken, Vital, Carlson og Cresco.

Konsernet er en viktig partner for norsk næringsliv i utlandet og for store utenlandske selskaper i Norge, og har 13 filialer eller representasjonskontorer utenfor Norge. DnB NOR er etablert i Sverige med blant annet bankvirksomhet, kapitalforvaltningsvirksomhet og bilfinansiering og har videre virksomhet i Baltikum og Polen gjennom DnB NORD. Konsernet har også virksomhet i Nord-vest Russland gjennom DnB NOR Monchebank,

Økonomisk utvikling

DnB NOR gjennomførte høsten 2009 en fortrinnsrettsemisjon på 14 mrd. kroner som gjør banken til en av de mest solide i Europa med en kjernekapitaldekning ved utgangen av 2009 på 9,3 pst. og en egenkapitalandel på 5,6 pst. av balansen. Banken vurderes å være godt rustet til å møte kunders fremtidige finansieringsbehov og eventuelle endringer i rammebetingelser fremover.

I en tid preget av finanskrise og stor uro og volatilitet i markedene har banken klart å levere tilfredsstillende resultater. Nedskrivningene på utlån og garantier lå høyt i 2009, primært pga. den vanskelige økonomiske situasjonen i Baltikum. Nedskrivningene i den norske og øvrige internasjonale porteføljen lå på et moderat nivå. Selskapets tunge eksponering mot Norge og norsk økonomi har vært en styrke i forhold til de største nordiske konkurrentene, og banken har da også i løpet av tiden siden 2008 gått fra å være Nordens femte største bank til å bli den nest største, målt i markedsverdi. DnB NOR har som langsiktig ambisjon å betale ut ca. halvparten av netto resultat, justert for normalisert skatt og normaliserte nedskrivninger, i utbytte til eierne.

DnB NOR oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 16 pst. i årene 2005 – 2009.

Samfunnsansvar

DnB NOR har en egen rapport for samfunnsansvar for 2009. Selskapet rapporter i henhold til GRI (nivå B+). Rapporten er verifisert av ekstern tredjepart, og verifikasjonen inkluderer også GRI nivået. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av rapporteringen om relevant indikator (4) under GRI rammeverket. Det utarbeides et eget miljøregnskap etter GHG rammeverket (Greenhouse Gas Protocol Initiative), som gjelder for virksomheten i Norge. DnB NOR deltar i Carbon Disclosure Project. Følgende temaer omtales i samfunnsansvarsrapporten:

• Åpenhet (eierstyring og selskapsledelse, økonomisk kriminalitet, interessentdialog etc.)

• Miljø (klimaregnskap, miljøvennlige produkter, reiser og transport, miljøsertifisering etc.)

• Kunder og leverandører (etiske investeringer, aktivt eierskap, menneskerettigheter, ansvarlige produkter etc.)

• Medarbeidere (rekruttering, utvikling, likestilling og mangfold, HMS etc.)

• Bidrag til samfunnet (Bidrag til gode formål, støtte mikrofinans, millionpris til innovasjon etc.)

I september 2009 ble DnB NOR tatt opp i den prestisjetunge indeksen Dow Jones Sustainability World Index (DJSI World). Det betyr at konsernet regnes blant de 10 pst. beste i sin bransje i verden når det gjelder å bidra til bærekraftig utvikling. DnB NOR kvalifiserte også til bærekraftindeksen FTSE4Good i 2009.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i DnB NOR ASA er å opprettholde et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Gjennom dette ønsker staten å bidra til at det norske næringslivet har tilgang til et finanskonsern som kan være en god partner for næringslivet både innenlands og på eksportmarkedet. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.3 Kongsberg Gruppen ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1987

Statens eierandel: 50,001 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 5 423

Selskapets formål

Kongsberg Gruppen er et selskap med formål å drive teknologisk og industriell virksomhet innen maritime, forsvar og tilknyttede områder. Selskapet kan delta i, og eie, andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Kongsberg Gruppen er et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innen olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. De viktigste kompetanseområdene er signalbehandling, kybernetikk, programvareutvikling og systemintegrering.

Selskapet er notert på Oslo Børs, med staten som største eier med en eierandel på 50 pst. Private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjør en stadig større og viktigere del av virksomhetens forretningsmiljø. 80 pst. av driftsinntektene i 2009 kom fra andre land enn Norge.

Gjennom oppkjøp og organisk vekst har konsernet vokst sterkt også i det sivile markedet. Spesielt innen teknologiområder som er beslektet med forsvarsvirksomheten og innen maritim elektronikk. I 2009 hadde Kongsberg Gruppen 5 423 medarbeidere i mer enn 25 land.

Organisasjon

Kongsberg Gruppen har tre forretningsområder: Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systems og Kongsberg Protech Systems. Kongsberg Oil & Gas Technologies er et satsingsområde som rapporterer under øvrig virksomhet.

Økonomisk utvikling

Kongsberg Gruppen oppnådde et resultat at etter skatt på 820 mill. kroner i 2009, mot 583 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 26 pst.

Markedsverdien av aksjekapitalen i Kongsberg Gruppen ASA økte fra 9 840 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til 10 590 mill. kroner pr. 31.12 2009.

Samfunnsansvar

Kongsberg Gruppen har en egen rapport for samfunnsansvar for 2009. Selskapet rapporter i henhold til GRI på nivå B+ (2008: B). Rapporten er verifisert av ekstern tredjepart, og verifikasjonen inkluderer også GRI-nivået. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av utfyllende rapportering om relevant indikator under GRI- rammeverket, samt erklæring om at rapporten er diskutert og godkjent i styret. Selskapet benytter GHG- (Greenhouse Gas Protocol Initiative) rammeverkets nivå 1 og 2 i sin miljørapportering. Rapporten inneholder konkrete aktiviteter og status for ulike områder relatert til samfunnsansvar. Samfunnsansvarsrapportens kapitler er som følger:

• Introduksjon (retningslinjer for samfunnsansvar, aktiviteter 2009, mål 2010 etc.)

• System for virksomhetsstyring og verdiskaping (system for virksomhetsstyring for samfunnsansvar med fokus på etterlevelse)

• Etikk (fokus på menneskerettigheter og anti-korrupsjon)

• HMS (dialog med interessenter, leverandører, donasjoner til gode formål)

• Miljø (fokus på klimastrategi og miljøregnskap)

Kongsberg Gruppen har sluttet opp om FN-initiativet Global Compact og utrykker at selskapet vil arbeide aktivt for å fremme initiativets ti grunnleggende prinsipper. På samme måte vil konsernet arbeide for å fremme intensjonene i ILO-konvensjonene og intensjonene i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Retningslinjene skal holdes à jour og følge gjeldende utvikling i samfunnet. Konsernets policy for samfunnsansvar besluttes av konsernets styre.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen ASA er å bidra til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri med utgangspunkt i miljøet på Kongsberg, og å sikre en norsk forankring av selskapet, blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsaktiviteter. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.4 Nammo AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1998

Statens eierandel: 50,0 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 1 967

Selskapets formål

Selskapet har til formål å drive utvikling, produksjon og markedsføring av ammunisjonsprodukter samt opprettelse, deltagelse i og samarbeid med andre selskaper og virksomheter med lignende formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Nammos kjernevirksomhet er ammunisjon og rakettmotorer for militære og sivile formål samt miljøvennlig gjenvinning og destruksjon av gammel og utdatert ammunisjon, herunder også klasevåpen. Nammo er eid av den norske stat og Patria Holding Oyj, som eies av den finske stat med 73,2 pst. og franske EADS med 26,8 pst.

Markeder utenfor det nordiske hjemmemarkedet utgjør en stadig større og viktigere del av virksomheten. 70 pst. av driftsinntektene i 2009 kom fra andre land enn Norge, Sverige og Finland. Det er USA og Canada med 40 pst. og andre NATO -land i Europa med 25 pst. av omsetningen, som utgjør den i alt vesentlige del av eksportmarkedet til Nammo.

Organisasjon

Nammo er organisert i fem divisjoner: Finkaliberdivisjon, mellom- og grovkaliberdivisjon, Nammo Talley Inc, rakettmotordivisjon, og demilitariseringsdivisjon.

Konsernet har 1 967 medarbeidere i syv land, hvorav over 700 i Norge. Hovedkontoret er lokalisert på Raufoss. Nammo AS har datterselskaper i Norge, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, USA og Canada. Nammos produksjonsenheter må forholde seg til de lover og eksportregler som er fastsatt i de landene hvor de er lokalisert.

Økonomisk utvikling

Nammo AS har vist stabil og god utvikling de siste årene til tross for overkapasitet i markedet, og reduserte forsvarsbudsjetter, sterk konkurranse og strukturendringer i nasjonal og internasjonal forsvarsindustri. Avkastningen på egenkapitalen var 23 pst. i 2009. Resultat etter skatt ble 268 mill. kroner i 2009, det samme som i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 27 pst.

Samfunnsansvar

Nammos rapportering på samfunnsvar er en del av årsrapporten for 2009. Selskapet rapporterte for første gang i henhold til GRI i 2009. Rapporteringen ligger på selverklært nivå B. Nammo AS har ikke sluttet seg til FNs Global Compact, men skriver i årsrapporten at selskapet støtter dette initiativet. Selskapet har utarbeidet et klimaregnskap hvor det rapporteres om energi, avfall og vannforbruk. Selskapet rapporterer om indikatorer som gjelder utslipp av NOx, SOx og andre vesentlige luftutslipp. Regnskapet inneholder sammenligningstall for 2008, samt konkrete mål for 2010. Rapporteringen er forankret i styret og inngår som en del av selskapets årsrapport. Temaene om samfunnsansvar som omtales i årsrapporten er:

• Miljø( nær tilknytning til lokalmiljøet, demilitarisering etc.)

• Mennesker (HMS, organisasjonskultur, rekruttering etc.)

• Samfunn (interessenter, etiske retningslinjer etc.)

• FNs Global Compact

Styret i Nammo viser i sin årsberetning til at selskapets retningslinjer for HMS- arbeid (Health, Environment, Safety and Security) har prioritet over alle andre forretningsmål. Nammos etiske adferdskodeks beskriver konsernets forpliktelser og krav knyttet til etikk i relasjon til både forretningspraksis (Code of Business Conduct) og personlig atferd (Code of Personal Conduct).

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Nammo AS er å bidra til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og kompetansemiljøet på Raufoss og til en god industriell utvikling i konsernet. Det er et mål at Nammo skal bygge videre på sin nordiske plattform og anerkjennelse som en ledende aktør innenfor ammunisjon og rakettmotorer. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.5 Norsk Hydro ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1905

Statens eierandel: 34,26

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 19 249

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretagender.

Generelt om selskapets virksomhet

Hydro er en global leverandør av aluminium, med virksomhet i hele verdikjeden fra utvinning av råstoff til ferdig produkt.

Selskapet har virksomhet i store deler av verden, knyttet til blant annet fremstilling av primærmetall og produksjon av foredlete produkter. I Norge har Hydro fabrikker på Karmøy, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor og Raufoss. I tillegg har Hydro en betydelig energivirksomhet og er Norges nest største produsent av elektrisk kraft. Hydro er notert på Oslo Børs og hadde per 31.12.2009 om lag 19 000 medarbeidere i mer enn 40 land, og virksomhet på alle kontinenter.

Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971. Etter at staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene, ble dette redusert til 43,82 pst. i 1999 etter en kapitalutvidelse da Hydro overtok Saga Petroleum ASA, jf. St.prp. nr. 81 (1998 – 1999) og Innst.S. nr. 234 (1998 – 1999). I 2004 skilte Norsk Hydro ASA ut mineralgjødselvirksomheten i et eget børsnotert selskap. Dette fikk navnet Yara International ASA og ble notert på Oslo Børs 25. mars 2004, jf St.prp. nr. 33 (2003 – 2004) og Innst. S. nr. 97 (2003 – 2004). I mars 2007 ble det besluttet at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil, se St.prp. nr. 60 (2006 – 2007) og Innst. S. nr. 243 (2006 – 2007). Dette gjorde Hydro til et rendyrket aluminiumsselskap.

I april 2010 inngikk Hydro en intensjonsavtale med Vale S.A. (Vale) om å overta Vales aluminiumvirksomhet for ca. 30 mrd. kroner, jf. Prop.131 S (2009 – 2010) og Innst. 370 S (2009 – 2010). Stortinget ga 17. juni 2010 sin tilslutning til at staten kunne delta proratarisk i en tilknyttet fortrinnsrettsemisjon. Regjeringen fikk samtidig fullmakt til å stemme for en rettet emisjon mot Vale som ville medføre at statens eierandel i Hydro ble redusert til ca. 34,5 pst. Transaksjonen ble fullført 28. februar 2011.

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier i dag 34,26 pst. av aksjene i Hydro. Stortinget har samtykket i at Nærings- og handelsdepartementet kan kjøpe aksjer i Hydro slik at statens eierandel over tid kan økes til 39,9 pst., jf. Prop. 131 S. (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Norsk Hydro ASA – Statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, Innst. 370 S (2009–2010).

De øvrige eierinteressene er i dag Vale med 21,64 pst., Folketrygdfondet med 6,49 pst. og resten spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge og i utlandet.

Organisasjon

Selskapet har etter Vale-transaksjonen fem virksomhetsområder som dekker hele verdikjeden i aluminium, fra råvarer til ferdig produkt. Virksomhetsområdene er Bauksitt & Alumina, Primærmetall, Valsede produkter, Ekstruderte produkter og Metallmarked. I tillegg har selskapet et eget virksomhetsområde, Energi, som omfatter Hydros kraftproduksjon og et eget virksomhetsområde for prosjekter.

Økonomisk utvikling

Hydro oppnådde i 2009 et resultat på 416 mill. kroner, mot et negativt resultat på 3 514 mill. kroner året før. Aluminiumsindustrien generelt og Hydros resultater i 2008 og delvis i 2009 ble sterkt påvirket av krisen i verdensøkonomien. Selskapets omsetning ble 67,4 mrd. kroner i 2009 mot 88,4 mrd. kroner i 2008. Det ble i denne perioden gjennomført betydelig nedstenging av produksjon og bemanningsreduksjoner. Hydro utbetalte et utbytte tilsvarende 0,5 kroner per aksje i 2009. Statens andel av dette var om lag 258 mill. kroner. Det ble ikke utbetalt utbytte i 2008. Hydros gjennomsnittlige egenkapitalrentabilitet 2007 – 2009 var 6 pst. (en lengre periode er lite hensiktsmessig pga. innfusjoneringen av Hydros olje- og gassdivisjon i Statoil).

Markedsverdien av aksjekapitalen i Hydro ASA økte fra 34 693 mill. kroner per 31.12. 2008 til 60 406 mill. kroner per 31.12 2009. Gjennomsnittlig avkastning var 9 pst. i årene 2008 – 2009.

Samfunnsansvar

Norsk Hydro utgir en egen samfunnsansvarsrapport og rapporter i henhold til GRI (nivå B+). Samfunnsansvarsrapporten er verifisert av ekstern tredjepart. Selskapets miljørapportering bygger på Hydros interne miljørapporteringssystem, der OECDs retningslinjer og GHG- prinsippene er innebygd. Hvert kapittel i samfunnsansvarsrapporten inkluderer konkrete mål og resultater for satsningsområdene. Rapporten omhandler følgende temaer:

• Energi og klimaendring (omsmelting og resirkulering, utvikling solenergi)

• Ressursstyring (avfall, biodiversitet og vann, miljøprogram)

• Integritet og menneskerettigheter (korrupsjon, ansvarslinjer i verdikjeden, frivillige initiativ etc.)

• Lokal påvirkning (restrukturering, nye prosjekter etc.)

• Organisasjon og arbeidsmiljø (effektiv organisasjon, mangfold, kompensasjon, HMS)

• Innovasjon (produktutvikling, deling av beste praksis)

Hydro signerte FNs Global Compact i 2000 og kvalifiserte seg i 2009 til Dow Jones Sustainability World Index. Selskapet kvalifiserte seg også til bærekraftindeksen FTSE4Good.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Norsk Hydro er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.6 Statoil ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1972

Statens eierandel: 67 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: Ca. 20 000 ansatte, hvorav om lag 17 000 er sysselsatt i Norge.

Selskapets formål

Statoils virksomhet er å drive undersøkelse etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum, avledede produkter og andre energiformer, samt annen virksomhet. Virksomheten kan også drives gjennom deltakelse i eller i samarbeid med andre selskaper.

Generelt om selskapets virksomhet

Statoil er et internasjonalt energiselskap med om lag 20 000 ansatte og virksomhet i over 30 land. Statoil ble opprettet i 1972, og selskapet i sin nåværende form er et resultat av sammenslåingen mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 1. oktober 2007. Statoil er operatør for om lag 80 pst. av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og selskapets internasjonale virksomhet er økende. Statoil er en av verdens største oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske markedet.

Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for Petoro AS, statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Statoil som én økonomisk enhet. Petoro ivaretar SDØE-porteføljen på vegne av staten. Gjennom en egen instruks, vedtatt på Statoils generalforsamling 25. mai 2001, er Statoil gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum sammen med sin egen. Petoro overvåker at Statoils avsetning er i tråd med avsetningsinstruksen. Statoil er i vedtekter og instruks pålagt å legge vekt på statens samlede eierinteresser i Statoil og SDØE hva gjelder avsetning av Statoils og statens olje og gass. Ansvaret for eieroppfølging av Statoil, SDØE og Petoro må i henhold til denne ordningen ligge hos ett og samme departement.

Organisasjon

Statoil gjennomførte en børsnotering av selskapets energi- og detaljhandelsvirksomhet i fjerde kvartal 2010. Energi- og detaljhandelsvirksomheten omfatter bensinstasjoner i åtte land, smøreolje og salg av drivstoff til fly og skip.

Statoil endret sin organisasjonsstruktur med virkning fra 1. januar 2011. Etter denne endringen er selskapets virksomhet delt inn i syv forretningsområder.

Forretningsområdet Utvikling og produksjon – Norge har ansvar for Statoils oppstrømsvirksomhet på norsk sokkel.

Forretningsområdet Utvikling og produksjon – Nord-Amerika har ansvar for Statoils samlede oppstrømsvirksomhet i USA og Canada.

Forretningsområdet Utvikling og produksjon – internasjonalt har ansvar for Statoils øvrige internasjonale oppstrømsvirksomhet.

Forretningsområdet Markedsføring, prosessering og fornybar energi har ansvar for selskapets olje- og gasshandel, selskapets landanlegg samt utviklingen og driften av fornybar energi.

Forretningsområdet Teknologi, prosjekter og boring har ansvar for teknologiutvikling, planlegging og gjennomføring av prosjekter og boring.

Forretningsområdet Leting har det samlede ansvar for all letevirksomhet i selskapet, og vil samarbeide tett med de selskapets tre oppstrømsområder.

Forretningsområdet Global strategi- og forretningsutvikling har ansvar for strategiutviklingen og koordinering av selskapets forretningsutvikling.

Økonomisk utvikling

I 2009 leverte Statoil et netto årsresultat på 17,7 mrd. kroner mot et netto resultat på 43,3 mrd. kroner for 2008. Statoils resultater for 2009 ble påvirket av et betydelig fall i både væske- og gasspriser, delvis motvirket av høy produksjon. Statoils resultat per aksje var på 5,75 kroner i 2009, mot 13,6 kroner i 2008.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning. Utbytte for regnskapsåret 2009 ble på 6,00 kroner per aksje. Dette ga en samlet utbytteutbetaling på om lag 19,1 mrd. kroner, hvorav om lag 12,8 mrd. kroner ble utbetalt til staten.

Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2007 – 2009 var 19 pst.3.

Markedsverdien av aksjekapitalen i Statoil ASA økte fra 363 187 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til 461 717 mill. kroner pr. 31.12 2009.

Gjennomsnittlig avkastning (kursstigning pluss utbytte) var i årene 2008 – 2009 3 pst.

Samfunnsansvar

Statoil har egen rapportering for samfunnsansvar for 2009. Selskapet rapporter i henhold til GRI (nivå A+). Selskapets arbeid med samfunnsansvar er beskrevet i selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer, og er forankret hos konsernsjefen. Selskapets utgangspunkt er at det skal bidra til en bærekraftig utvikling basert på selskapets hovedaktiviteter i de landene selskapet opererer i.

På denne bakgrunn skal selskapet når det fatter avgjørelser også vurdere hvordan disse påvirker relevante samfunnsinteresser. Statoil arbeider for å sikre åpenhet, og selskapet har i en rekke år vært blant de ledende på bærekraftsrapportering, som også er gjenstand for en uavhengig tredjepartsgjennomgang. Selskapet har en inntatt en aktiv holdning mot korrupsjon, og for respekt for menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder. Selskapet har også uttalt at det arbeider for å skape positive ringvirkninger og lokalt innhold fra sin kjernevirksomhet for å støtte utviklingsambisjonene til sine vertsland.

Mål med statens eierskap

Staten har forretningsmessige mål med eierskapet i Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon om nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Staten ønsker med dette å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver skal forbli i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling og sikring av viktige kompetansearbeidsplasser. Funksjoner og beslutningskompetanse som følger av dette, skal ha basis i Norge. Statoil er den viktigste aktøren på norsk sokkel. Etter sammenslåingen med Hydros petroleumsvirksomhet er denne posisjonen ytterligere styrket. En viktig målsetting med eierskapet i Statoil ASA er å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje- og gassressurser. I tillegg krever avsetningsordningen at staten er majoritetseier i Statoil ASA. Staten er opptatt av at Statoil som et lededende energiselskap også kan ha virksomhet innen fornybar energi.

6.2.7 Telenor ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1994

Statens eierandel: 53,96 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: ca. 34 301 ansatte, hvorav 7393 i Norge

Selskapets formål

Selskapets virksomhet er å drive telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om selskapets virksomhet

Telenor er en av verdens ledende leverandører av mobile telekommunikasjonstjenester. Konsernet har en solid posisjon i Asia og Sentral- og Øst-Europa, og er ledende på mobil-, bredbånd- og TV-tjenester i Norden.

Nær to tredeler av konsernets inntekter kom i 2009 fra virksomheter utenfor Norge og i underkant av halvparten kom fra virksomheter utenfor Norden. Virksomhetene i Norden bidro med over 60 pst. av konsernets operasjonelle kontantstrøm for 2009. Alle Telenors virksomheter i Asia genererer nå positiv kontantstrøm, med unntak av oppstartsvirksomheten i India. Ved utgangen av 2009 hadde Telenors virksomheter til sammen 174 mill. mobilabonnementer.

Organisasjon

Telenor-konsernets hovedvirksomheter er lokalisert i tre geografiske områder: Norden, Sentral- og Øst-Europa og Asia. Selskapene i Norden og VimpelCom Ltd. (Russland og Ukraina) tilbyr telekommunikasjonstjenester både via mobilnett og fastnett, mens de andre selskapene tilbyr mobile telekommunikasjonstjenester. I tillegg til mobilnett- og fastnettvirksomhetene omfatter konsernets kjernevirksomhet også Telenor Broadcast, som har en ledende posisjon i det nordiske markedet for TV-tjenester, hovedsaklig gjennom selskapet Canal Digital.

Øvrige enheter i Telenor består av virksomheter som inkluderer aktiviteter som støtter kjernevirksomhetene i tillegg til noen finansielle investeringer. De viktigste selskapene er EDB Business Partner, Telenor Connexion, AeroMobile og Maritime Communications Partner.

Økonomisk utvikling

Telenor oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på 8 653 mill. kroner, mot 13 065 mill. kroner i 2008. Selskapets omsetning var på 90,7 mrd. kroner i 2009 mot 89 mrd. kroner i 2008.

Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 21 pst. Markedsverdien av aksjekapitalen i Telenor ASA økte fra 76 760 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til 134 372 mill. kroner pr. 31.12.2009. Selskapet betalte 2,5 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2009, og staten mottok 2 237 millioner kroner i utbytte fra Telenor for regnskapsåret 2009. Gjennomsnittlig avkastning (kursstigning pluss utbytte) var i årene 2005– 2009 på 8 pst.

Samfunnsansvar

Telenor rapporterer for 2009 om samfunnsansvar via sin hjemmeside, og under lenken «Reporting and Performance» finnes nøkkeltall og rapportering i henhold til GRI-rammeverket. På samme måte som i 2008 har selskapet ikke erklært hvilket GRI nivå rapporteringen ligger på. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av utfyllende rapportering på relevant indikator (4) under GRI-rammeverket. Telenor gir konkrete mål med hensyn til reduksjon av CO2, samtidig som det rapporteres tall for de ulike miljøvariablene både for 2008 og 2009. Selskapet rapporterer imidlertid ikke tydelige mål for hvilket nivå de ønsker å ligge på for andre miljøvariabler eller, konkrete målsetninger for andre områder innenfor samfunnsansvar. Følgende tema omtales under Telenors rapportering på samfunnsansvar:

• Strategi for ansvar (nøkkelprioritering og styringsstruktur)

• Overvåking av verdikjeden (leverandør Conduct, Agreements on Responsible Business Conduct, Spørsmålsskjema for selvevaluering, etc.)

• Bidrag til samfunnet (påvirkningen av internett, påvirkningen av mobil kommunikasjon)

• Miljø og Klima (redusere påvirkning, klimavennlig teknologi, miljøledelse)

• Sikre produkter og tjenester (elektromagnetiske felt, beskytte barn online)

• Verdensomspennende initiativer (lokale initiativer i ulike land)

Innenfor miljøvern, har Telenors klimainitiativ gjennomført prosjekter i hele konsernet i 2009. En rekke forretningsenheter har allerede begynt å markedsføre en portefølje med bærekraftige tjenester som gjør det mulig for kundene å oppnå bedre energieffektivitet og lavere CO2-utslipp, for eksempel maskin-til-maskin-teknologi, telefon/videokonferanse og samordnet kommunikasjon (Unified Communication).

Telenor-konsernet har i 2009 arbeidet målrettet og systematisk med kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet (HMS). Mer enn 19.000 personer i Telenor-konsernet deltok i program for bevisstgjøring rundt HMS i 2009. For å opprettholde fokus på HMS begynte Telenor i 2009 innføringen av et HMS-system i samsvar med OHSAS 18001 (helse og sikkerhet på arbeidsplassen) og ISO 14001 (miljø) i hele Telenorkonsernet.

I en årrekke, og også i 2009, er Telenor rangert i det øvre sjiktet av Dow Jones Sustainability Indexes (DJSI). Rangeringen er basert på en grundig gjennomgang av konsernets innsats på økonomiske, miljømessige og sosiale områder innenfor bærekraft.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Telenor ASA er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet, at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Telenor er en av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester og representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og videreutvikling av norsk IKT- kompetanse og arbeidsplasser. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.2.8 Yara International ASA

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2004

Statens eierandel: 36,21

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 7 629

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport samt drive annen virksomhet med tilknytning til disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretak.

Generelt om selskapets virksomhet

Yara er et norskbasert internasjonalt rettet kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes viktigste anvendelse er mineralgjødsel til bruk i landbruket, men produktene har også diverse anvendelser til bruk i industribedrifter, samt i miljøteknologi for reduksjon av utslipp. Det brede anvendelsesområde bidrar til å stabilisere inntjeningen i volatile og globale markeder.

Yara International ASA ble skilt ut fra Norsk Hydro ASA og børsnotert den 25. mars 2004. 80 pst. av Yaras aksjer ble utdelt til Norsk Hydro ASAs aksjonærer og 20 pst. ble solgt til andre investorer i forbindelse med børsintroduksjonen. St.prp. nr. 33 (2003 – 2004), jf. Innst.S. nr. 97 (2003 – 2004) som omtaler utskillelsen og børsnotering av Yara International.

Organisasjon

Yaras samlede virksomhet er organisert i tre forretningssegmenter, oppstrøm, nedstrøm og industri, understøttet av en global funksjon for forsyning og handel. Oppstrømsdivisjonen omfatter storskalaproduksjon av ammoniakk, urea, nitrater og andre nitrogenbaserte produkter. Nedstrømsdivisjonen omfatter det globale system for salg, markedsføring og distribusjon av mineralgjødsel til verdensmarkedet. Nedstrømsdivisjonen gjennomfører også salg av tredje parts vare under egne merkenavn. Nedstrømsdivisjonen inkluderer også mindre produksjonsanlegg for oppgradering av nitrater til ulike spesialgjødselprodukter som genererer høyere pris i markedet. Industridivisjonen gjennomfører markedsføring og salg av nitrogenbaserte kjemikalier og gasser til industrianvendelser samt ulike miljøområder. Industridivisjonen oppgraderer urea og andre nitrater til industrielle mellomprodukter.

Økonomisk utvikling

Resultatet i 2009 var på 3 814 mill. kroner, ned fra 8 241 mill. kroner i 2008. På grunn av lavere priser og marginer falt Yaras resultat for 2009 betydelig sammenlignet med 2008. Den dramatiske nedgangen i salget startet allerede mot slutten av 2008 og var en konsekvens av finanskrisen.

Driftsresultatet var på 1 271 mill. kroner i 2009, ned fra 12 281 mill. kroner i 2008. Yaras omsetning var på 61,4 mrd. kroner i 2009, ned fra 88,8 mrd. kroner i 2008.

Selskapet betalte 4,5 kroner per aksje i utbytte for regnskapsåret 2009, og staten mottok 470 mill. kroner i utbytte fra Yara for regnskapsåret 2009.

Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 27 pst.

Markedsverdien av aksjekapitalen i Yara økte fra 43 372 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til 76 165 mill. kroner pr. 31.12 2009.

Gjennomsnittlig avkastning (kursstigning pluss utbytte) var i årene 2005 – 2009 30 pst.

Samfunnsansvar

Yara har utfyllende informasjon om sitt arbeid med samfunnsansvar og rapportering på sine hjemmesider. Selskapet rapporterer i henhold til GRI på nivå B. Nivået er selverklært, og ikke verifisert av tredje part. Rapportens forankring i styret og ledelsen underbygges av utfyllende rapportering om (4) indikator under GRI-rammeverket. Yara har publisert sitt karbon-fotavtrykk, samt flere aktiviteter som er iverksatt innenfor samfunnsansvarsområdet, men det er ikke tydelig definert konkrete mål i sammenheng med disse aktivitetene. Temaer under bærekraft på hjemmesiden inkluderer:

• Yaras Citizenship (strategi, priser og utmerkelser)

• Bærekraftig jordbruk (lønnsom produksjon, miljøbeskyttelse, det baltiske hav – hvordan redusere fosforinnholdet)

• Karbon-fotavtrykk (jordbruk og klima),

• «Shaping issues» (energitilbud, klimaendringer, matsikkerhet, helsespørsmål),

• Globale trender (globalisering,vekst, urbanisering, etc.)

• Arbeidspraksis (styringsstruktur, risikostyring, etterlevelse og etikk, anti-korrupsjonsbevissthet)

• Produktforvaltning (kvalitetsprodukter, matsikkerhet, produktapplikasjoner, sikkerhet for alle, miljøprogrammet REACH)

• HMS (retningslinjer og forpliktelser, miljøinnsats, sikkerhetsstyring etc.)

• Samfunn og interessenter (interessentgrupper, partnere, sponsorater etc.)

• Afrika program

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser i et konsern som er ledende på sitt marked internasjonalt. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.3 Kategori 3 – Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

6.3.1 Eksportfinans ASA

Stiftelsesår: 1962

Statens eierandel: 15 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 98

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive finansieringsvirksomhet. I virksomheten inngår blant annet finansiering til eksportnæringene og formål i samråd med eller etter oppdrag fra norske myndigheter, og direkte eller indirekte finansiering av kommunale- og fylkeskommunale formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Eksportfinans ble etablert på initiativ fra Finansdepartementet og Bankforeningen som deres spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter.

Fra 1978 har Eksportfinans håndtert den offentlige norske ordningen for eksportfinansiering på vegne av myndighetene. Avtalen med Nærings- og handelsdepartementet ble fornyet i 1999 og i 2007. Eksportfinans ASA deltar sammen med Nærings- og handelsdepartementet i det arbeidet som pågår i OECD vedrørende eksportfinansiering.

Eksportfinans styrke ligger i å tilby langsiktig finansiering til attraktive vilkår. Styret i Eksportfinans vedtok i september 2009 en ny forretningsstrategi for perioden 2010 – 2012, hvor selskapet vil utvide omfanget av aktiviteter til også å inkludere finansiering av miljøprosjekter, infrastruktur og energiprosjekter. Selskapet etablerte i 2010 et nytt forretningsområde for denne satsningen. Den grunnleggende forretningsmodell er ikke endret.

Virksomheten til Eksportfinans er kjennetegnet av en konservativ risikoprofil med relativt lave marginer. Dette krever effektiv overvåking og styring av risiko, så vel som riktig allokering av kapital til de forskjellige forretningsområdene.

Eksportfinans har internasjonal kredittrating Aa1 fra Moody’s Investor Services og AA fra Standard & Poor’s.

Organisasjon

Virksomheten er delt inn i syv områder. Utlån og Business Development driver selskapets utlånsvirksomhet, både på offentlig støttede vilkår og på kommersielle betingelser. Capital Markets har ansvaret for selskapets innlånsvirksomhet i de internasjonale kapitalmarkedene basert på selskapets gode kredittverdighet, samt forvaltning av likviditet. Risk Management overvåker, kontrollerer og rapporterer selskapets ulike risiki, herunder kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. De har også ansvaret for kontakt med internasjonale ratingbyråer. Økonomi har ansvar for all finansiell rapportering. Juridisk tar hånd om alle juridiske spørsmål og avtaler, samt compliance. Staben omfatter HR, kommunikasjon, IT og administrasjon.

Ved utgangen av 2009 hadde Eksportfinans til sammen 98 medarbeidere fra 14 forskjellige nasjoner. Alle med unntak av én lokal representant i Ålesund arbeider i Oslo.

Økonomisk utvikling

Under finanskrisen i 2007 og 2008 bidro eierne, inkludert staten, med flere tiltak for å styrke Eksportfinans, herunder utstedelse av ny aksjekapital på 1,2 mrd. kroner, en avtale der eierne garanterte mot ytterligere fall i markedsverdien på selskapets verdipapirportefølje og en avtale mellom Eksportfinans og staten inngått i november 2008 som ga Eksportfinans mulighet til å låne opptil 50 mrd. kroner over to år direkte fra staten for å kunne finansiere eksportkreditter. Denne avtalen utløp ved utgangen av 2010 og ble ikke benyttet da det viste seg at selskapet hadde tilstrekkelig tilgang til innlån fra kapitalmarkedet.

Utbetalinger av nye eksportutlån har vært rekordhøye de siste årene. Samlet volum av utestående eksportutlån utgjorde 81 mrd. kroner ved utgangen av 2009.

Eksportfinans fikk i 2009 et underskudd etter skatt på 1 801 mill. kroner, mot et overskudd på 3 355 mill. kroner i 2008. Hovedårsaken til det store regnskapsmessige overskuddet i 2008 og underskuddet i 2009 var urealiserte gevinster og tap på selskapets egne innlån. Resultatet av den underliggende forretningsvirksomheten i 2009 uten urealiserte effekter var 1 041 mill. kroner, mot 216 mill. kroner i 2008. Regnskapene viser således en betydelig økning i inntjeningen fra underliggende drift fra 2008 til 2009. For regnskapsåret 2009 delte selskapet ut et utbytte på 700 mill. kroner, som tilsvarte 105 mill. kroner på statens aksjer. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 10 pst.

Kapitaldekningen pr 31.12.2009 var på 13,3 pst., som er 2,6 prosent poeng høyere enn året før. Kjernekapitaldekningen utgjorde 9,7 pst. Selskapets finansielle soliditet anses å være god.

Samfunnsansvar

Eksportfinans omtaler selskapets arbeid med samfunnsansvar i sine årsrapporter. Selskapet har et klart fokus på prosjektene som de finansierer skal være miljømessig og sosialt bærekraftig (Ekvator prinsippene). Forankringen i styret og ledelsen underbygges av den nye virksomhetsstrategien. I 2010 vedtok selskapets styre en ny strategi for samfunnsansvar som er tilgjengelig på selskapets nettsider og i årsrapporten. Den omfatter blant annet:

• Etiske retningslinjer

• Retningslinjer for miljøvennlig drift

• Krav til miljø og sosiale forhold i prosjekter Eksportfinans finansierer

• Krav til korrupsjonstiltak i prosjekter Eksportfinans finansierer

• Eksportfinans’ tilslutning til Ekvatorprinsippene

• Krav til rapportering

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er å bidra til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktig finansiering i en internasjonal konkurransesituasjon. Det er et mål at statlig deleierskap skal bidra til å opprettholde norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.3.2 Electronic Chart Centre AS (ECC)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1999

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 15

Selskapets formål

Selskapets formål er å bygge opp og drive en offisiell elektronisk sjøkarttjeneste for maritim virksomhet og drive med virksomhet knyttet til dette, herunder samarbeide med, delta i eller opprette andre virksomheter som har naturlig sammenheng med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri. Arbeidet utføres i henhold til internasjonale standarder og samarbeid mellom nasjoner. ECC ble etablert som selskap i 1999 for å inngå som norsk operatør i et felles regionalt senter i Europa, med ansvar for blant annet forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart. Virksomheten drives etter avtale med Statens kartverk Sjø (Sjøkartverket), og omfatter i dag forvaltning av autoriserte sjøkartdata for navigasjon fra 20 sjøkartverk gjennom PRIMAR-samarbeidet (PRIMAR er et regionalt koordineringssenter for offisielle elektroniske navigasjonskart). I tillegg har ECC i databasen elektroniske sjøkart fra 20 andre land som leveres fra det britiske sjøkartverket. Det mellomstatlige samarbeidet er organisert og ledet av Sjøkartverket, mens ECC har ansvaret for daglig drift av landenes felles elektroniske sjøkarttjeneste. Karttjenesten skal fungere som et gjennomgående tilbud av autoriserte digitale sjøkart over landegrensene for å fremme sikkerhet til sjøs. Selskapet har avtale med Sjøkartverket om levering av tjenester innenfor PRIMAR-samarbeidet til faste priser i henhold til egenregiprinsippet.

Organisasjon

ECC holder til i Stavanger og har 15 ansatte (31.12.2009).

Økonomisk utvikling

ECCs økonomiske situasjon må sees i sammenheng med avtalen selskapet har med Sjøkartverket som tjeneste- og innholdsleverandør for PRIMAR-samarbeidet. Utbredelsen og bruken av tilgjengelig autoriserte elektroniske sjøkart er avgjørende for selskapets økonomiske situasjon og fremtidig vekst. Skipsfarten nasjonalt og internasjonalt ble sterkt påvirket av den globale nedgangskonjunkturen som startet ved utgangen av 2008 og fortsatte gjennom 2009.

Selskapet hadde i 2008 et positivt årsresultat på 3,7 mill. kroner og utbetalte 1,1 mill. kroner i utbytte. På grunn av den globale finanskrisen fikk selskapet i 2009 et negativt årsresultat på 0,6 mill. kroner. Selskapet utbetalte ikke utbytte for 2009. Selskapet har ingen rentebærende gjeld. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 16 pst.

Selskapet har iverksatt tiltak for å øke utbredelsen og bruken av elektroniske sjøkartdata innenfor maritim industri og andre formål i samfunnet for å snu den økonomiske utviklingen. I tillegg vil selskapet i årene fremover tilrettelegge nye sjøsikkerhetstjenester for bruk i det mellomstatlige regionale samarbeidet.

Samfunnsansvar

ECC har ikke utvidet rapportering om samfunnsansvar i 2009. Årsrapporten til ECC dekker minimumskravene til rapportering om samfunnsansvar (arbeidsmiljø, likestilling etc). Selskapets har presentert sine etiske retningslinjer på sin hjemmeside. Arbeidet med økt sikkerhet til sjøs er en vesentlig del av selskapets kjernevirksomhet.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i ECC AS er å bidra til oppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhet gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. Videre skal ECC bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.3.3 Kommunalbanken AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1999

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kommunal- og regionaldepartementet

Antall ansatte: 47

Selskapets formål

Kommunalbanken har som formål å yte lån til kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Generelt om selskapets virksomhet

Kommunalbanken AS ble stiftet i november 1999. Selskapet er en videreføring av virksomheten i statsbanken Norges Kommunalbank, som ble etablert i 1927. I 2000 ble 20 pst. av aksjekapitalen solgt til KLP. Som følge av KLPs oppkjøp av Kommunekreditt AS fra Eksportfinans ASA i 2009, kjøpte staten KLPs eierandel i Kommunalbanken AS tilbake i juni 2009.

Kommunalbanken har konsesjon til å drive virksomhet som finansieringsforetak. Selskapet er underlagt det generelle lovverket for finansinstitusjoner og deltar i kredittmarkedet på like vilkår som andre finansieringsforetak. Kommunalbanken er underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Organisasjon

Kommunalbankens kontor er i Oslo. Selskapet har 47 ansatte. Banken er organisert i utlånsavdelingen (inkludert enheter for låneadministrasjon og verdipapiroppgjør), finansavdelingen (inkludert enheter for innlån, dokumentasjon og back office), avdeling for treasury, økonomiavdelingen (inkludert enheter for finansanalyse og regnskap), kredittanalyseavdelingen, avdeling for middle office og IKT (inkludert enhet for internkontroll) og kommunikasjons- og organisasjonsavdelingen.

Økonomisk utvikling

I 2008 ble egenkapitalen i Kommunalbanken økt med 466 mill. kroner gjennom to kapitalforhøyelser. Sterk utlånsvekst hadde medført en redusert kjernekapitaldekning, og en økning var nødvendig for å unngå at banken måtte redusere utlånsveksten og dermed ikke kunne tilby kommunesektoren konkurransedyktige lån. Grunnet gode resultater i 2009 økte bankens kjernekapital med 1,1 mrd. kroner.

De samlede utlån var 151,1 mrd. kroner ved utgangen av 2009. Dette innebærer en utlånsvekst på 33 mrd. kroner, eller om lag 28 pst., i forhold til 2008. Regnskapet for 2009 viser en rentenetto på 1 053 mill. kroner, et driftsresultat på 1 946 mill. kroner før skatt og et netto driftsresultat etter skatt på 1 399 mill. kroner. Resultatet før skatt tilsvarer en avkastning på egenkapitalen på 88,3 pst. Etter skatt tilsvarer dette en egenkapitalrentabilitet på 63,5 pst. For regnskapsåret 2009 ble det utbetalt et ekstraordinært utbytte på 200 mill. kroner, i tillegg til 67,2 mill. kroner i ordinært utbytte. Banken har oppfylt avkastningskravet hvert år etter omdanningen til aksjeselskap.

Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet de siste fem årene er på 25 pst. 2009 var et spesielt og urolig år i kapitalmarkedet. Kommunalbanken var i en posisjon hvor det var mulig å utnytte situasjonen i markedet og fikk dermed frigitt gevinst på tilbakekjøp av egne obligasjoner. Det gode resultatet i 2009 har gjort det mulig å styrke egenkapitalen vesentlig.

Samfunnsansvar

Kommunalbanken har utarbeidet etiske retningslinjer som gjennomgås årlig. Retningslinjene omtaler blant annet etikk og habilitet, diskriminering og korrupsjon. Banken har også en klar strategi for HMS, likestilling og kompetanseutvikling. I 2009 ble banken sertifisert som Miljøfyrtårn-bedrift, og banken har også nylig innført en gunstigere rente for lån til prosjekter som bidrar til et bedre miljø og klima. Bankens sektorpolitiske funksjon som en pålitelig leverandør av kreditt til kommunesektoren og å kunne tilby kommunesektoren best mulige lånebetingelser, er kjernen i bankens samfunnsansvar.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Kommunalbanken er å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten god avkastning på innskutt kapital. Det er et mål at selskapet skal ha god kredittverdighet, noe en avgrensning av selskapets kundemasse til norske kommuner og kommunale foretak bidrar til. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.3.4 NSB AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1996

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Samferdselsdepartementet

Antall ansatte: 11 900

Selskapets formål

Selskapets samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods.

Selskapet skal drive persontrafikk med tog i Norge, transport av personer og gods i Norge og øvrige nordiske land samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med. Selskapet kan drive virksomhet i øvrige nordiske land i den grad det bidrar til å styrke selskapets konkurranseevne på det norske markedet og/eller bidrar til å styrke selskapets evne til å løse de samfunnsmessige oppgavene som begrunner statens eierskap.

Generelt om selskapets virksomhet

Særlovsselskapet NSB BA ble stiftet i 1996 da forvaltningsbedriften NSB ble delt i NSB BA og Jernbaneverket. Særlovsselskapet ble omdannet til aksjeselskap i 2002.

Selskapet driver persontrafikk med tog og buss, godstrafikk med tog, eiendomsvirksomhet og støttefunksjoner. Den vesentligste delen av persontrafikk med tog er gjenstand for offentlig kjøp, resten drives kommersielt.

Virksomheten er spredt over det meste av Norge og i deler av Danmark og Sverige.

Samferdselsdepartementet la våren 2009 fram St.meld. nr. 21 (2008 – 2009) Om virksomheten til NSB. Meldingen omhandler perioden 2009 – 2013 og gir bl.a. en vurdering av de utfordringer og muligheter som NSB står foran i denne perioden. Meldingen danner grunnlaget for Samferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.

Organisasjon

Konsernet har i alt 11 900 ansatte.

Persontogvirksomheten drives av NSB Persontog, som er en del av morselskapet NSB AS, og de heleide datterselskapene NSB Gjøvikbanen AS og Svenska Tågkompaniet AB. NSB Gjøvikbanen AS vant i 2004 konkurransen om å trafikkere Gjøvikbanen, en avtale som gjelder fram til 2016. Svenska Tågkompaniet AB trafikkerer flere ruter i midt-Sverige.

Bussvirksomheten håndteres av Nettbuss AS som har en rekke datterselskaper i Norge, Sverige og Danmark.

NSB eier 100 pst. av godstrafikkselskapet CargoNet AS. Frem til desember 2010 eide det svenske selskapet GreenCargo AB 45 pst. av aksjene.

I tillegg til transportvirksomheten eier NSB eiendomsselskapet ROM Eiendom AS som skal styrke transportvirksomheten ved å utvikle stasjoner og godsterminaler og for øvrig utvikle og forvalte eiendommene for å styrke konsernet finansielt.

En rekke støttefunksjoner er organisert i egne datterselskaper hvor vedlikeholds- og verkstedstjenester for tog utføres av Mantena AS, togrenhold av NSB Trafikkservice AS, og IT-tjenester av Arrive AS. I tillegg har NSB et egenforsikringsselskap ved Finse Forsikring AS. Assistor er en egen enhet som håndterer lønns- og regnskapstjenester.

Økonomisk utvikling

NSB oppnådde et resultat etter skatt på 345 mill. kroner i 2009, mot 20 mill. kroner i 2008. Årsaken til det svake resultatet i 2008 var i hovedsak økte personal- og energikostnader i persontrafikken med tog, økte dieselkostnader og nedskrivning av kontrakter i utlandet i bussvirksomheten, overkapasitet i godstrafikken grunnet konjunktursvikt og lave salgsgevinster i eiendomsvirksomheten.

Driftsinntektene økte fra 10,3 mrd. kroner i 2008 til 10,7 mrd. kroner i 2009 (5,7 pst.). Persontogtrafikken hadde økte kostnader til vedlikehold og håndtering av avvik på grunn av forsinkelser og innstillinger. Bussvirksomheten hadde imidlertid et vesentlig bedre resultat enn året før som følge av lavere driftskostnader. Godsvirksomheten hadde et ytterligere forverret resultat som følge av konjunktursvikten etter finanskrisen. Eiendomsvirksomheten bidro betydelig til den positive resultatutviklingen for konsernet. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 6 pst.

Staten kjøpte i 2009 persontrafikktjenester med tog fra NSB-konsernet for ca. 1,6 mrd. kroner.

Samfunnsansvar

Energiforbruk er en av NSB-konsernets viktigste miljøparametere. Det ligger samtidig et betydelig økonomisk potensial for besparelse i et lavt energiforbruk. Selskapet satser derfor blant annet på opplæring i energiøkonomisk kjøring og tett oppfølging av forbruket. NSB-konsernets persontog- og godsvirksomheter bruker i hovedsak elektrisk energi til framføring av tog. Nye elektriske godslokomotiver med tilbakemating av energi har også en klart forbedret virkningsgrad sammenliknet med de eldre lokomotivene.

NSB-konsernet har utviklet og innarbeidet etiske retningslinjer samt varslingsrutine vedrørende kritikkverdige forhold iht. kravene i arbeidsmiljøloven. De etiske retningslinjene inneholder bl.a. bestemmelser om korrupsjon. Retningslinjene blir revidert årlig, og siste justering ble gjort høsten 2009. NSB krever fra sine samarbeidspartnere, herunder leverandører, at de har etiske standarder på samme nivå som NSB. Interne og eksterne kontroller gjennomføres.

Rekrutteringsarbeidet i NSB skal være forankret i NSBs verdigrunnlag, og skal kjennetegnes ved at alle søkerne opplever å ha like muligheter for ansettelse, uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning eller religiøs-, etnisk- og kulturell bakgrunn.

NSB-konsernet har som mål å unngå skade på mennesker og miljø. NSB arbeider for en kontinuerlig styrking av trafikksikkerheten, og tiltakene er blant annet økt oppmerksomhet fra ledelsen, bedre trening og informasjon til medarbeidere med sikkerhetskritiske oppgaver og forbedrede tekniske systemer.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i NSB er å bidra til effektiv, sikker og miljøvennlig transport, ved å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods på bane. Langsiktig statlig eierskap gir stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Innenfor de rammer og krav som er fastlagt av myndighetene, bl.a. om virksomhetens økonomiske resultater, skal selskapet ha stor kommersiell frihet. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

6.3.5 Posten Norge AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1996

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Samferdselsdepartementet

Antall ansatte: 19 882 årsverk

Selskapets formål

Posten Norge AS skal bidra til oppfyllelsen av formålet i postloven.

Selskapets samfunnsoppdrag er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet. Samfunnsoppdraget er beskrevet i Postens konsesjon.

Selskapet skal på forretningsmessig grunnlag drive post- og logistikkvirksomhet, samt annen virksomhet som står i direkte sammenheng med dette. Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller gjennom andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med.

Selskapet skal utføre oppgaver som pålegges selskapet gjennom lovgivning og konsesjon eller gjennom generalforsamlingsvedtak.

Generelt om selskapets virksomhet

Forvaltningsbedriften Postverket ble i 1996 omdannet til et særlovselskap (Posten BA). I 2002 ble særlovselskapet videre omdannet til et aksjeselskap (Posten Norge AS) eid av staten ved Samferdselsdepartementet.

Posten har de siste årene utviklet seg til et nordisk post- og logistikkonsern som opererer innenfor virksomhetsområdene post, logistikk og IT. Markedene er preget av sterk konkurranse samt kraftige teknologiske og strukturelle endringer. Endringene stiller Posten overfor betydelige utfordringer når det gjelder tilpasning til nye kundebehov, konkurranseevne, markedsposisjon og økonomien i de konsesjonspålagte tjenestene.

Samferdselsdepartementet la våren 2008 fram St.meld. nr. 12 (2007 – 2008) Om verksemda til Posten Norge AS. Meldingen danner grunnlaget for Samferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.

Organisasjon

Konsernet Posten omfatter morselskapet Posten Norge AS og en rekke hel- og deleide datterselskaper. Posten leverer tjenester under merkevarene Posten (til privatkunder) og Bring (til bedriftskunder). Konsernorganisasjonen har tre divisjoner, Post, Logistikk og Logistikkløsninger. Divisjon Post tilbyr post- og banktjenester gjennom postkontornettet og har ansvaret for drift av brevterminaler og den daglige postdistribusjonen i hele landet. Divisjon Logistikk har ansvar for produksjon og transport av pakker og gods i Norge. Divisjon Logistikkløsninger består av termo, ekspress og lagertjenester samt Bring-virksomhetene i Danmark.

I juni 2010 inngikk Postens heleide datterselskap ErgoGroup AS og EDB Business Partner ASA en fusjonsavtale for å danne et ledende nordisk IT-selskap. Fusjonen ble godkjent av konkurransemyndighetene høsten 2010. Gjennom fusjonsavtalen er Posten største aksjonær i selskapet med 47 pst. eierandel, men har i tråd med aksjonæravtalen senere redusert sin eierandel til 40 pst. Som følge av fusjonen fremgår ikke IT-området lenger som en egen divisjon i konsernet.

Økonomisk utvikling

Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 111 mill. kroner sammenliknet med -35 mill. kroner i 2008. Inntektsutviklingen i 2009 var derimot påvirket av volumfall som følge av elektronisk substitusjon og konjunkturnedgang, slik at driftsinntektene viste en nedgang fra 28,7 mrd. kroner i 2008 til 27,1 mrd. kroner i 2009. Samtidig ble driftskostnadene redusert fra 28,3 mrd. kroner i 2008 til 26,6 mrd. kroner i 2009.

For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitetsnivå startet Posten i 2008 effektiviseringsprogrammet «Spinnaker». Programmet, som omfatter en rekke lønnsomhetsforbedrende prosjekter innenfor samtlige virksomhetsområder, har ved utgangen av 2010 gitt en reduksjon i kostnadsmassen på 1,9 mrd. kroner. siden 2008.

I 2009 bevilget staten 518 mill. kroner til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester fra Posten. Som følge av effektiviseringsprogrammet viser imidlertid etterberegningen at Posten har klart å redusere sine kostnader med et høyere beløp enn forutsatt slik at behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester var 211 mill. kroner i 2009.

Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet for årene 2005 – 2009 er 10 pst.

Samfunnsansvar

Postens arbeid med samfunnsansvar handler om å ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Innsatsen er særlig rettet mot følgende hovedområder:

• Miljø: Posten har gjennomført tiltak som har bidratt til reduksjon i CO₂- og NO_x-utslippene fra selskapets virksomhet. Ved den nye Østlandsterminalen bidrar avansert varmepumpeteknologi til å redusere energiforbruket med nesten 60 pst.

• Mangfold og integrering: Posten er IA-bedrift og rasismefri sone. Tydelige retningslinjer sikrer rekruttering uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning eller religiøs, etnisk og kulturell bakgrunn. Arbeidsstokken omfatter om lag 70 nasjonaliteter. En betydelig andel av medarbeiderne har minoritetsbakgrunn.

• HMS: Et forsterket fokus på HMS har bidratt til at sykefraværet i Posten har gått ned de siste årene. Andelen nye uføre i Posten har også sunket. Gjennom jobbsikkerhetskampanjer har antall ulykker med personskader hatt en positiv utvikling. Etiske retningslinjer og et varslingsinstitutt ble etablert i 2008. Det utarbeides egne rapporter både innenfor HMS- og miljøområdet. Det avlegges i tillegg et eget miljøregnskap etter GHG rammeverket (Greenhouse Gas Protocol Initiative).

Mål med statens eierskap

Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Innenfor denne rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer således at det både ligger sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn for statens eierskap i Posten.

6.3.6 Statkraft SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1992

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall årsverk: 3 378

Selskapets formål

Statkraft SFs formål er å eie alle aksjene i Statkraft AS, å gi lån til Statkraft AS, eie kraftverk som leies ut og andeler i selskaper som i utlandet driver energianlegg, samt drive handel med energi og virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Statkraft AS’ formål er, selv eller gjennom deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, forestå fysisk og finansiell energihandel, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet er Norges største kraftprodusent, med en andel tilsvarende 35 pst. av landets totale produksjon. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene med spisskompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel. I Norge er konsernet den største leverandøren av kraft til norsk industri. Utenfor Europa er Statkraft engasjert i kraftproduksjon og utvikling av ny produksjon gjennom datterselskapet SN Power Invest AS.

Fleksibel kraftproduksjon og markedsoperasjoner

Statkraft er en internasjonalt ledende vannkraftprodusent med base i Norge. I Vest-Europa disponerer konsernet kraft fra 141 kraftverk i Norge, 59 i Sverige, fire i Finland, tre i Storbritannia og 11 i Tyskland. Vannkraftverkene har lang levetid, lave driftskostnader og generelt høy reguleringsevne.

Statkraft har Europas største vannmagasinkapasitet. Den store reguleringsevnen innebærer at Statkraft kan forsyne markedet med miljøvennlig energi i perioder med høyt forbruk eller perioder hvor det er lav produksjon fra ikke-regulerbare kraftverk, som for eksempel vindkraft.

Statkraft har eierandeler i fem gasskraftverk, ett i Norge og fire i Tyskland. De er kjennetegnet ved høy fleksibilitet og relativt lave CO₂-utslipp sammenlignet med for eksempel kullkraft.

Utover egen kraftproduksjon drives utstrakt handel med standardiserte og strukturerte kraftkontrakter, gass, andre energibærere og CO₂. I tillegg eier Statkraft 2/3 av selskapet Baltic Cable AB, som eier en undersjøisk kabel på 600 MW mellom Sverige og Tyskland.

Internasjonal vannkraft

Statkrafts vannkraftvirksomhet utenfor Europa er rettet mot vekstmarkeder med et økende behov for fornybar energi og et betydelig potensial for utbygging av ny vannkraft, dels i Sørøst-Europa og dels i markeder utenfor Europa gjennom SN Power Invest AS (60 pst. eierandel).

I mars 2010 åpnet Statkraft vannkraftverket Cakit, som har en installert kapasitet på 20 MW. I tillegg har Statkraft en betydelig prosjektportefølje under utvikling i Tyrkia og Albania.

SN Power Invest AS hadde ved utgangen av 2009 eierandeler i 17 vannkraftanlegg i Sør-Amerika og Asia, samt en vindpark i Chile. SN Power Invest AS har dessuten 610 MW under bygging og rehabilitering i samarbeid med partnere. I tillegg forvalter Statkraft AS eierandelene i selskapet Theun Hinboun Power Company (THPC, 20 pst. eierandel) i Laos på vegne av morselskapet Statkraft SF. THPC eier ett vannkraftverk på 210 MW som oppgraderes til 220 MW, og har to vannkraftverk på til sammen 280 MW under bygging.

Vindkraft

Statkraft har i dag vindkraftproduksjon i Norge på Smøla, Kjøllefjord og Hitra, i tillegg til Alltwalis i Storbritannia. Til sammen har disse anleggene en installert kapasitet på 305 MW. Konsernet har utviklings- og utbyggingsprosjekter i Norge, Sverige og Storbritannia.

Utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia eier Statkraft 50 pst. av havvindparken Sheringham Shoal. Parken skal stå ferdig i 2011 og vil bestå av 88 turbiner med en installert effekt på til sammen 315 MW.

I Norge foregår videre vindkraftsatsing gjennom Statkraft Agder Energi Vind (SAE), som eies av Statkraft (62 pst. eierandel) og Agder Energi (38 pst. eierandel). Selskapet har hittil mottatt konsesjoner tilsvarende en installert effekt på 470 MW (konsesjonene er påklaget til NVE), mens søknader tilsvarende 2 220 MW er under behandling.

Statkraft eier 25 pst. av konsortiet Forewind, sammen med Statoil, RWE npower og Scottish and Southern Energy plc. Konsortiet ble i januar 2010 tildelt sonen Dogger Bank i Storbritannia, som er den største sonen som er tildelt i tredje lisensrunde for utbygging av havvindparker i Storbritannia med et potensial på 9 – 13 GW.

I Sverige foregår vindkraftsatsingen primært gjennom Statkraft SCA Vind (60 pst. eierandel) og Statkraft Södra Vindkraft (90 pst. eierandel). Statkraft SCA har mottatt lisenser tilsvarende 1 140 MW (lisensene er påklaget), og Statkraft Södra har en vindpark under utbygging. I tillegg eier Statkraft 7,9 pst. av vindkraftselskapet Arise.

Regionalt eierskap og fjernvarme

Statkraft utøver et betydelig industrielt eierskap i norske kraftselskaper; Skagerak Energi (66,6 pst. eierandel), BKK (49,9 pst. eierandel), Agder Energi (45,5 pst. eierandel) og Istad (49 pst. eierandel), samt omsetningsselskapet Fjordkraft (51,2 pst. eierandel).

Statkraft produserer og distribuerer fjernvarme gjennom heleide Trondheim Energi. Totalt har fjernvarmesystemet i Trondheim og Klæbu en installert effekt på 297 MW og forsyner om lag 750 næringskunder og 7000 husstander med fjernvarme. I Sverige eies 211 MW fjernvarme som forsyner ca. 1450 kunder.

Organisasjon

Konsernet hadde ved utgangen av 2009 totalt 3 378 ansatte, mot 2 633 ved utgangen av 2008. Økningen skyldes i hovedsak konsolideringen av SN Power Invest AS som datterselskap og overtakelsen av nye anlegg fra E.ON (aktivabytte). Konsernet har i dag ansatte i 19 land, der 73 pst. jobber i Norge.

Statkraft er organisert i fire forretningsområder: Markedsoperasjoner og IT, Produksjon og industrielt eierskap, Internasjonal vannkraft, samt Vindkraft og teknologier. Selskapet har i tillegg to stabsenheter.

Økonomisk utvikling

Statkraft har de siste årene lykkes i å skape gode økonomiske resultater. Stabil drift og stor fleksibilitet har, sammen med omfattende satsing på analyse og markedskompetanse, bidratt til at Statkraft har kunnet hente ut merverdier i markedet.

Konsernet har hatt en positiv resultatutvikling de siste årene. Brutto driftsinntekter og underliggende resultat etter skatt har steget fra henholdsvis 15,0 mrd. kroner og 5,3 mrd. kroner i 2005 til henholdsvis 25,7 mrd. kroner og 6,5 mrd. kroner i 2009. I 2009 steg driftsinntektene blant annet som følge av ny produksjonskapasitet fra byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power Invest AS som datterselskap. Markedssituasjonen i 2009, med lavere etterspørsel som følge av redusert industriell aktivitet og et kraftig prisfall i både Norden og Tyskland, medførte imidlertid at kraftverkene i den eksisterende porteføljen produserte noe mindre enn året før.

Statkrafts balanseverdier har økt betydelig de siste årene. Fra utgangen av 2005 til utgangen av 2009 steg totalbalansen fra 90,9 mrd. kroner til 144,0 mrd. kroner. En vesentlig del av økningen relaterer seg til byttehandelen med E.ON AG og konsolideringen av SN Power Invest AS. Økningen som følge av disse transaksjonene innebærer kun en regnskapsmessig oppskriving uten særlig ny tilførsel av likviditet. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 25 pst.

For å styrke det finansielle grunnlaget for en offensiv satsing på miljøvennlig fornybar energi fremover, både i Norge og internasjonalt, ble egenkapitalen i selskapet styrket med 14 mrd. kroner i desember 2010.

Samfunnsansvar

Selskapet rapporterer om samfunnsvar i form av en egen bærekraftsrapportering som en del av årsrapporten for 2009. Ut over bærekraftsrapporteringen fremlegger selskapet Statkrafts leveregler som omfatter miljø, anti-korrupsjon, etikk mv. Selskapet rapporterer etter GRI-standarden, men henviser ikke eksplisitt til GRI-indikatorene. I 2008 rapporterte selskapet til nivå B+, men har i 2009 ikke erklært GRI-rapporteringsnivået. Selskapet ble tilsluttet FNs Global Compact i 2010. Arbeidet med bærekraftsrapporteringen er forankret i styret i kraft av at rapporteringen er en del av årsrapporten. Rapporteringen kjennetegnes av at den i hovedsak består av konkrete tall for ulike indikatorer og inkluderer sammenligningstall to år tilbake. Følgende temaer omtales:

• Miljøvennlig energi (installert effekt, kraftproduksjon, fjernvarme)

• Klima (utslipp av klimagasser, relative utslipp av klimagasser, CO2-kvoter etc.)

• Naturinngrep og biologisk mangfold (påvirkning av norske vassdrag, fiskeforvaltning, linjenett og kabler)

• Energi- og ressursbruk (forbruk, beholdning)

• Forurensing (utslipp)

• Avfallshåndtering

• Miljøavvik (miljøhendelser, bøter)

• Økonomiske samfunnsbidrag (verdiskaping, skatt, industri- og konsesjonskraft etc.)

• Merkevare (omdømme, kundetilfredshet)

• Etikk

• Medarbeiderforhold (likestilling, alder, kompetanse etc.)

• Helse og sikkerhet (dødsulykker, skader etc.)

Konsernet har særlig fokus på at helse og sikkerhet skal være godt forankret og prioritert blant alle medarbeidere, kontraktører og partnere og setter strenge sikkerhetskrav.

Statkraft produserer fornybar energi og gasskraft. Kraftproduksjon påvirker miljøet gjennom blant annet naturinngrep og ulike typer utslipp. Konsernet arbeider systematisk med problemstillinger knyttet til miljø i alle aktiviteter og prosesser, herunder planlegging, utbygging og drift av kraftverk.

Statkraft arbeider systematisk med antikorrupsjon og forståelse av etiske spørsmål på tvers av geografiske og organisatoriske grenser og har etablert retningslinjer for dette.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Statkraft er å bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser og at avkastningen fra norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god og sikker energiutnyttelse. Videre skal statlig eierskap bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge og til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi. Eierskapet skal også bidra til at Statkraft kan opprettholde en posisjon som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi og utnytte sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme kraftprosjekter andre steder i verden. Det er et mål at Statkraft innenfor rammene gitt av EØS-regelverket skal arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.

I oppfølgingen av regjeringens målsetting med eierskapet vil følgende rammer bli hensyntatt:

Statkrafts virksomhet skal drives på kommersielt grunnlag og styres på bakgrunn av avkastningskrav, utbytteforventninger og eventuelt spesifikke eierkrav.

Statkrafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av kraft i Norge. Statkraft skal være ledende i Europa innenfor miljøvennlig energi og selskapet kan fortsatt delta i industriell utvikling i Norge og Europa. Dette vil bidra til å styrke Norges posisjon som energinasjon.

Det forventes at selskapet ligger i front med hensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennlig kraftproduksjon i Norge og være blant de første som tar i bruk nye miljøvennlige, herunder nye fornybare energikilder, når det er bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Regjeringen forventer at Statkrafts styre innenfor en forretningsmessig ramme har høye ambisjoner for selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter. Norsk industri har behov for tilgang på kraft til vilkår som tilrettelegger for videreføring av eksisterende virksomhet og nye satsinger. Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning. Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at Statkraft, innenfor disse rammer, utviser en høy grad av fleksibilitet ved utformingen av denne type avtaler.

6.3.7 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1916

Statens eierandel: 99,94 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 368

Selskapets formål

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) har til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets eiendommer og rettigheter på Svalbard. Selskapet kan videre delta i og drive annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapet kan utnytte sin kompetanse innen miljøvennlig ressursutnytting på Svalbard og i Finnmark og Troms.

Generelt om selskapets virksomhet

SNSK driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag 95 pst. av produksjonen eksporteres. Gruvevirksomheten foregår hovedsaklig i Svea. I tillegg har Store Norske en mindre produksjon i Gruve 7 ved Longyearbyen. Om lag 35 pst. av kullet fra Gruve 7 leveres til det lokale energiverket.

Gjennom datterselskapet Store Norske Gull AS driver SNSK også mineralleting på Svalbard og i Finnmark.

Gruvedriften skal drives på et forretningsmessig grunnlag og uavhengig av statlig støtte. SNSK budsjetterer med et produksjonsvolum på ca. 2 mill. tonn kull i 2010. Tilpasningen til lavere produksjons- og salgsvolum gjøres for å øke levetiden for Svea Nord gruva og for å fase inn en årlig produksjon som er tilpasset den nye gruven selskapet planlegger i Lunckefjell øst for Svea i 2014. Styret i Store Norske vedtok i september 2010 forretningsplanen for ny gruve i Lunckefjell og selskapet har sendt søknad om tillatelse til åpning av gruven til Sysselmannen på Svalbard. Endelig behandling i Nærings- og handelsdepartementet forutsetter at prosjektet godkjennes etter Svalbardmiljøloven. Nærings- og handelsdepartementet vil i sin behandling av saken legge vekt på om Lunckefjellprosjektet gir forretningsmessig avkastning.

I sammenheng med at forekomsten i Svea Nord går mot slutten, er det en økende andel stein i kullet. Dette skaper behov for oppredning for å bedre kvalitet og salgbarhet. Store Norske starter i gang et mindre oppredningsverk høsten 2010 og planlegger et større oppredningsverk i Svea i 2011.

De siste årene har selskapet hatt en større gjennomgang av sine kostnader. I denne sammenhengen har SNSK sett på de avtalene selskapet har med sine leverandører. Det er spesielt fokusert på avtaleperioder og konkurransedyktighet for avtaler som gjelder transport på land og sjø, samt salgskommisjoner. Disse avtalene står samlet for en betydelig andel av selskapets faste og variable kostnader. Revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers og advokatfirmaet BAHR har foretatt en forretningsmessig og juridisk gjennomgang av konsernets store forretningsmessige avtaler.

Et formål med statens eierskap i SNSK er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. Selskapet legger vekt på å oppfylle sitt samfunnsansvar. Morselskapet har vedtatt etiske retningslinjer som alle datterselskapene skal følge.

SNSK er en bærebjelke i Svalbard-samfunnet og bidrar til å opprettholde et robust, norsk familiesamfunn i Longyearbyen. I den omstillingen og nedbemanningen som selskapet gjennomfører, legger selskapet vekt på tiltak som bidrar til at selskapets ansatte velger å bosette seg i Longyearbyen med sin familie. SNSK er en viktig bidragsyter til kultur- og idrettsliv i Longyearbyen.

SNSK har også fokus på ny næringsutvikling i tilknytning til eiendommer og den kompetanse som ligger i konsernet.

Organisasjon

SNSK er et konsern som består av morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og de heleide datterselskapene Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og Store Norske Gull AS og Store Norske Boliger AS. Videre inngår de tilknyttede selskapene Lompensenteret AS (50 pst.), Svea Tankanlegg AS (15 pst.) og Materiallageret AS (32 pst.) i konsernet.

Økonomisk utvikling

Resultatet for 2009 ble et overskudd etter skatt på 363 mill. kroner av en omsetning på 2041 mill. kroner. Nedgangen i omsetningen fra 2008 på 1404 mill. kroner skyldes både redusert kvantum og vesentlig reduksjon i kullprisene. I 2008 var prisene på kull historisk høye. Som følge av inngåtte kontrakter og sikring av kullpris for 2009 mens prisene var på det høye nivået i 2008, oppnådde selskapet i 2009 kullpriser langt over spotprisene gjennom året.

Kostnadene er redusert som følge av lavere produksjons- og salgsvolum.

Selskapet har en solid egenkapital og finansieringsevne.

For 2009 er det utbetalt utbytte til eierne med 164 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009 var 31 pst.

Samfunnsansvar

Årsrapporten 2009 dekker minimumskravene til rapportering på samfunnsansvar.

Rollen som tilligger en hjørnesteinsbedrift, er et viktig samfunnsansvar. Den nyeste samfunns- og næringsanalysen viser fortsatt at kulldriften spiller en avgjørende rolle for stabiliteten og dermed for familiesamfunnet på Svalbard. Selskapets rolle som arbeidsgiver og generator for lokal vekst er helt dominerende. Selskapets gruvevirksomhet har omfattende rutiner for HMS-oppfølgning på alle nivåer.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Ut fra nasjonale hensyn mener regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap og vil ikke redusere statens eierskap.

6.4 Kategori 4 – Selskaper med sektorpolitiske mål

6.4.1 Avinor AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2003

Statens eieransdel: 100 pst.

Eierdepartement: Samferdselsdepartementet

Antall ansatte: 2 910

Selskapets formål

Selskapets samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Eieren avgjør hvilke lufthavner selskapet skal drive.

Virksomheten skal drives på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte, og sikre god tilgjengelighet for alle grupper reisende.

Selskapet skal i størst mulig grad være selvfinansiert gjennom inntekter fra hovedvirksomheten og annen forretningsvirksomhet i tilknytning til lufthavnene. Internt i selskapet skal det skje en samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme enheter.

Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller av andre selskaper Avinor har eierandeler i eller samarbeider med.

Selskapet skal utføre samfunnspålagte oppgaver slik de er fastlagt av eieren.

Generelt om selskapets virksomhet

Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble i 2003 omdannet til et aksjeselskap (Avinor AS).

Avinor AS har to primære virksomhetsområder, drift av et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og flysikringstjeneste for sivil og militær luftfart. Dette omfatter 46 lufthavner i Norge, samt kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. 12 av lufthavnene drives i samarbeid med Forsvaret. I tillegg driver selskapet med forretningsvirksomhet i tilknytning til lufthavnene gjennom flyplasshoteller, parkeringsanlegg, avgiftsfritt salg og utleie av areal til servering og andre servicetilbud til flypassasjerene.

Finansielt sett drives den totale virksomheten som én enhet der bedriftsøkonomisk lønnsomme lufthavner bidrar til å finansiere bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavner. Flysikringstjenesten er selvfinansierende ved at tjenestene prises etter et kostprinsipp. Noe over halvparten av konsernets inntekter kommer fra avgifter flyselskapene betaler for tjenestene fra Avinor. Resten av inntektene er såkalte kommersielle inntekter fra forretningsvirksomheten i tilknytning til lufthavnene.

Samferdselsdepartementet la i 2009 fram St.meld. nr. 48 (2008–2009) Om verksemda i Avinor AS, jf. Innst. 95 S (2009–2010). I meldingen ble det orientert om utviklingen i selskapet og hovedutfordringer, planer og strategier for Avinor AS de kommende årene. Meldingen danner grunnlaget for statens eierstyring av selskapet.

Organisasjon

Konsernet Avinor har 2 910 ansatte (pr. desember 2009).

Morselskapet Avinor AS er delt i Divisjon store Lufthavner, Divisjon regionale og lokale lufthavner og Divisjon Flysikring.

I tillegg til morselskapet Avinor AS omfatter Avinor-konsernet datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom AS, Værnes Eiendom AS og Sola Hotel Eiendom AS.

Økonomisk utvikling

Etter flere år med trafikkvekst og positiv resultatutvikling begynte flytrafikken å gå ned i slutten av 2008 som følge av den internasjonale finanskrisen. Virkningen av krisen preget økonomien i Avinor AS både i 2008 og 2009.

Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 605 mill. kroner, mot 765 mill. kroner året før. Konsernets samlede driftsinntekter i 2009 sank med 0,4 pst. i forhold til året før. Reduksjonen i flytrafikken ble kompensert gjennom høyere inntekter pr. enhet. Kommersielle inntekter utgjorde 44,3 pst. av de totale driftsinntektene i 2009. Samlede driftskostnader inklusive avskrivninger økte med 3,3 pst. fra 2008 til 2009.

I forbindelse med St.meld. nr. 48 (2008 – 2009) ble det lagt fram en tiltakspakke på 900 mill. kroner som skulle medvirke til at Avinor AS skal kunne gjennomføre sikkerhetsinvesteringer som selskapet ellers måtte ha utsatt. Tiltakspakken besto av et ekstraordinært investeringstilskudd på 150 mill. kroner i 2009, fritak for utbytte for regnskapsåret 2008 og avdragfrihet på statslånet som finansierte utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen. En tilsvarende tiltakspakke med utbyttefritak for regnskapsåret 2009 og avdragsfrihet, samt et tilskudd på 50 mill. kroner, ble også gjennomført i 2010.

I 2010 har flytrafikken igjen økt, og Avinor har opplevd voksende inntekter og bedret resultat.

Samfunnsansvar

Omstillinger: Avinor har gjennomført et resultatforbedringsprogram og et organisasjonsutviklingsprosjekt som vil gjøre organisasjonen mer effektiv og medføre betydelige kostnadskutt. Omstillingsarbeidet har skjedd i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging: På sitt område innen luftfarten er Avinor en dominerende aktør. Selskapets policy for forskning og utvikling er knyttet til aktiv leverandørutvikling og industrisamarbeid, primært for å oppnå bedre og mer effektive tjenester og produkter.

Miljø: Ytre miljø er integrert i Avinors styringssystem og følger prinsippene i ISO 14001. Dette innebærer et systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid i alle faser, fra planlegging, utføring, kontroll til korrigering. Våren 2010 ble Kristiansand lufthavn, Kjevik, Trondheim lufthavn, Værnes og Oslo lufthavn akkreditert i den frivillige internasjonale bransjeordningen Airport Carbon Accreditation, og disse lufthavnene har fått sertifisert sine klimaregnskaper. Avinor har i 2009 videreført samarbeidet med flyselskapene og NHO Luftfart for å redusere luftfartens klimagassutslipp. Viktige tema har vært effektiviseringstiltak i luftrommet og videre optimalisering av landinger og avganger på norske lufthavner. Åtte flystøysonekart ble oppdatert i 2009. Med unntak av Gardermoen har nå alle lufthavnene hvor Avinor har kartleggingsansvar, fått oppdaterte flystøysonekart etter gjeldende retningslinje T-1442

Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) inngår som en integrert del av Avinors styringssystem. For å videreutvikle og ivareta HMS legges det særlig vekt på fortsatt sterk sikkerhetskultur, sykefravær på under 4,5 pst., ingen alvorlige personskader og å styrke vernetjenesten. På lufthavnene arbeider ca 30 000 ansatte i samarbeidende virksomheter. For å sikre at Avinors samarbeidende virksomheter og leverandører har et fungerende HMS-system foretar Avinor interne og eksterne revisjoner. Avinor har en utstrakt utbyggingsvirksomhet. For å samordne og nyttiggjøre hverandres erfaringer innen HMS har Avinor innledet samarbeid med Statsbygg, Jernbaneverket og Forsvarsbygg.

Etikk og arbeidet mot korrupsjon: Selskapet har utarbeidet etiske retningslinjer. Formålet er at alle som opptrer på vegne av selskapet, skal opptre etisk ansvarlig. Avinor har utviklet rutiner som sikrer innsyn i hvordan selskapets innkjøp gjøres.

Likestilling: Noe over 20 pst. av de ansatte i konsernet er kvinner. Denne andel har vært stabil de siste årene. Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger. Avinor planlegger et program for å oppnå høyere kvinneandel i ledende stillinger.

Integrering og mulighet for karriere for andre grupper: Avinor har utviklet en livsfasepolitikk som ivaretar eldre og personer med redusert funksjonsevne. Selskapet er bevisst på å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn.

Samfunnssikkerhet: Samfunnssikkerhet er innarbeidet i Avinors omfattende sikkerhetsarbeid. Selskapet følger opp Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet og beredskap i sektoren.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Avinor AS knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag som er å sikre et landsomfattende nett av lufthavner og en samlet flysikringstjeneste. Sammen med andre statlige virkemidler bidrar det statlige eierskapet i Avinor til at hele landet får et tjenlig flyrutetilbud. Formålet med det statlige eierskapet til Avinor er å oppnå sektorpolitiske mål. Innenfor denne rammen skal selskapet likevel sikre en god forvaltning av statens verdier.

6.4.2 Bjørnøen AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1918

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementet

Antall ansatte: 0

Selskapets formål

Bjørnøen AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet i forbindelse med dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Selskapet ble overtatt av den norske stat i 1932 og ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen AS. Deler av statstilskuddet til Kings Bay AS overføres til drift av Bjørnøen AS. Det norske meteorologiske institutt ved Værvarslinga for Nord-Norge leier grunn til en stasjon på Bjørnøya. I tillegg har Værvarslinga for Nord-Norge det koordinerende ansvaret for de vitenskapelige aktivitetene på eiendommen de leier. Bjørnøya naturreservat ble opprettet 16. august 2002. Fredningen omfatter hele øya med unntak av et mindre landareal som i tillegg til dagens bruk eksempelvis vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og andre aktiviteter i Nordområdene. Sysselmannen på Svalbard er forvaltningsmyndighet og har oppsynsansvaret i naturreservatet.

Den 12. desember 2008 ble Bjørnøya Naturreservat utvidet til territorialgrensen 12 nautiske mil fra land. Dette ble fastsatt ved Kongelig resolusjon med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr 79 §§ 12, 17. Denne utvidelsen er viktig for å beskytte havområdet rundt Bjørnøya mht sjøfuglenes leveområde og næringsgrunnlag da Bjørnøya har noen av Europas største hekkekolonier for enkelte polare fugler. Det russiske fryseskipet Petrozavodsk grunnstøtte ved et av fuglefjellene på sydspissen av Bjørnøya i mai 2009 Det vurderes om skipet skal hugges opp og fjernes, eller trekkes av grunn og senkes. Fartøyet utgjør både en visuell og fysisk forurensning dersom det ikke fjernes.

Organisasjon

Selskapet har samme styre og administrerende direktør som Kings Bay AS.

Økonomisk utvikling

Selskapets driftsinntekter kommer fra utleie av eiendommen og utgjorde 184 136 kroner i 2009. Driftskostnader utover dette dekkes av tilskudd overført fra Kings Bay AS, og bevilges over statsbudsjettet. Tilskuddet i 2009 utgjorde 152 083 kroner, mot 162 497 kroner i 2008.

Samfunnsansvar

Bjørnøen har ikke utvidet rapportering på samfunnsansvar, men kommenterer sitt arbeid med samfunnsansvar og miljø i årsrapporten under temaet ytre miljø.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya. Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og andre aktiviteter i nordområdene. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.3 Eksportutvalget for Fisk AS (EFF)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2005

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Fiskeri- og kystdepartementet

Antall ansatte: 52

Selskapets formål

Selskapets formål er å øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn og utland. Selskapet har ikke erverv til formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Eksportutvalget for fisk (EFF) er organisert som et aksjeselskap og er 100 pst. eid av Fiskeri- og kystdepartementet. EFF ble stiftet i 1991 og ble omdannet til aksjeselskap 1. september 2005. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.

Den globale finanskrisen skapte utfordringer for deler av fiskerinæringen i 2009 og i den forbindelse ble det lagt vekt på å holde et høy trykk på markedsføringen av sjømat. Markedsavgiften for hvitfisk, pelagisk fisk og reker ble besluttet økt.

Organisasjon

EFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen fire virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon, markedsadgang samt informasjon og beredskap. Selskapets hovedkontor ligger i Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i 12 markeder.

Økonomisk utvikling

Virksomheten til EFF er finansiert av fiskeri- og havbruksnæringen, gjennom markedsavgiften fastsatt i medhold av fiskeeksportloven.

Som et ledd i regjeringens innsats for å dempe skadevirkningene av den internasjonale finanskrisen, ble EFF tilført til sammen 25,5 mill. kroner fra Fiskeri- og kystdepartementet i 2009. Midlene var et ekstraordinært statlig bidrag til økt markedsinnsats for norsk torskefisk, hvor også EFF bidro med ekstra midler. EFFs inntekter økte fra 2008 til 2009 som følge av økte eksportverdier av sjømat fra Norge (som markedsavgiften beregnes av). De regnskapsmessige inntektene var i 2009 på 316 mill. kroner, om lag 74 mill. kroner høyere enn i 2008. Operasjonelle investeringer utgjorde 278 mill. kroner, en økning på 45 mill. kroner. Totalt sett fikk EFF et overskudd på 24,7 mill. kroner for 2009. Siden EFFs formål er å forvalte inntektene fra markedsavgiften til økt markedsinnsats, innebærer overskuddet i praksis at aktiviteten var lavere enn det inntektene fra markedsavgiften ga rom for. Totalkapitalen var ved utgangen av 2009 261 mill. kroner, og egenkapitalandelen var 76 pst. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Samfunnsansvar

EFF har tiltrådt i FNs Global Compact og vil fra 2010 rapportere i henhold til disse prinsippene. Selskapet har i sin beretning for 2009 tatt inn en omtale av viktige områder innenfor samfunnsansvar. EFFs ivaretakelse av samfunnsansvar ble tatt opp på generalforsamlingen 23. juni 2010.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i EFF er å bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn og utland. EFF er et sentralt virkemiddel for sektoren. Videre er selskapet en viktig rådgiver for departementet i spørsmål som gjelder eksport og omsetning og produksjon i sammenheng med eksport. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.4 Enova SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2001

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: 52

Selskapets formål

Enova SFs hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet.

Generelt om selskapets virksomhet

Energifondet skal være en langsiktig finansieringskilde for energiomleggingen. Styringen av Enova følger prinsippene for mål- og resultatstyring.

Oppdraget med forvaltningen av Energifondet er gitt til Enova gjennom en langsiktig avtale mellom Olje- og energidepartementet og Enova. Denne avtalen gir en presisering av formålet og de tallfestede målene for virksomheten, samt at det settes krav til rapportering av resultater.

For regjeringen er det viktig å sikre en mest mulig effektiv forvaltning av midlene til energiomleggingen. På bakgrunn av dette er det viktig med en klar ansvars- og rollefordeling mellom departementet som oppdragsgiver og Enova som oppdragstaker.

I tillegg til forvaltningen av Energifondet var Enova i 2010 også ilagt forvaltnings- og oppfølgingsansvar for følgende: Lavenergiprogrammet, Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, Tilskudd til infrastruktur for naturgass, EU-programmet Intelligent Energy Europe, IEA-programmet Energy Techonology Data Exchange og Tilsagn om støtte til utarbeiding og gjennomføring av kurs i energi- og miljøplanlegging for landets kommuner.

Organisasjon

Enova er lokalisert i Trondheim og er organisert med følgende avdelinger: Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, avdeling for finans og staber, avdeling for strategi og utvikling, avdeling for energibruk og avdeling for energiproduksjon. Enova har ingen datterselskaper.

Den årlige budsjettrammen for drift av Enova fastsettes av Olje- og energidepartementet og dekkes av de ulike oppdragene. Selskapet genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke utbytte fra Enova.

Økonomisk utvikling

Enova SF er ikke skattepliktig. Ved opprettelsen av Enova SF ble det betalt inn 5 mill. kroner i innskuddskapital i selskapet.

Samfunnsansvar

Enova SF har stor fokus på samfunnsansvar. Styret og administrasjonen i Enova har et aktivt forhold til ivaretakelse av foretakets samfunnsansvar. Enovas største oppdrag er å forvalte midlene fra Energifondet innenfor fondets formål og etter retningslinjer gitt i avtale med Olje- og energidepartementet. Forvaltningen av midlene i Energifondet er et betydelig ansvar. Det påhviler derfor foretaket å utføre sine oppgaver på en ryddig og profesjonell måte, hvor forvaltning av støttemidler fra Energifondet er i tråd med objektive og transparente kriterier.

Enova har klare etiske og miljømessige retningslinjer. Retningslinjene favner et bredt spekter av etiske spørsmål, herunder spesielle forhold knyttet til Enovas forvaltningsoppdrag.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål. Staten skal gjennom utøvelsen av overordnet styring og kontroll av Enova SF legge til rette for at selskapet oppfyller sitt formål. Selskapet skal ha en effektiv drift.

6.4.5 Gassco AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2001

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: 323

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive transportsystemer for naturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunder rørledninger og terminaler, enten selv eller gjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper, og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Gassco AS ble etablert i 2001 som et heleid statlig selskap forvaltet av Olje- og energidepartementet. Selskapet er operatør for gassrørledninger og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Dette omfatter drift av gasstransportsystemet og utbygging. Gassrørledninger og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg tjener alle produsenter av gass på norsk sokkel og bidrar til en samlet effektiv utnyttelse av gassressursene.

Gassco har en sentral rolle i videreutviklingen av gasstransportsystemet og samordner prosesser for videreutvikling av infrastrukturen for transport og behandling av gass fra norsk sokkel. En del av Gasscos oppgave er også å allokere kapasiteten i gasstransportsystemet.

Organisasjon

Gassco ligger på Bygnes i Karmøy kommune. Selskapet hadde 323 fast ansatte ved utgangen av 2009.

Økonomisk utvikling

Transportsystemet eies av et interessentskap, Gassled. Gassco utfører aktiviteter på vegne av Gassled for deltakernes regning og risiko – det skjer dermed ingen inntjening i Gassco. Selskaper som ønsker å transportere gass betaler transporttariffer som gir investeringene i transportsystemet en rimelig avkastning.

Eierne av transportsystemet finansierer Gasscos utgifter til operatørvirksomheten. Det er ingen kontantstrøm til eller fra staten forbundet med den ordinære driften.

Samfunnsansvar

Gasscos arbeid med samfunnsansvar er en integrert del av virksomheten, først og fremst gjennom selskapets ansvar for helhetlig drift av gasstransportsystemet samt å bidra til en samlet effektiv utnyttelse av de norske gassressursene. Gassco har egne etiske retningslinjer som er i tråd med FNs global compact. Gassco har også utarbeidet en miljøpolicy som sier at selskapets virksomhet skal være i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen. Transport- og behandlingsanleggene skal betjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Den ansvarlige for driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerne av transportsystemet. Gasscos rolle er å ivareta disse hensynene, særlig på bakgrunn av at eierne av transportsystemet også er produsenter av gass og dermed brukere av systemet. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.6 Gassnova SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2007

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: 28

Selskapets formål

Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO₂), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering.

Gassnova SF skal gi råd til Olje- og energidepartementet i forhold til spørsmål vedrørende CO₂-håndtering. Gassnova SF skal legge til rette for at statens deltakelse i CO₂-håndteringsprosjekter kan nyttiggjøres best mulig av staten eller statlig eide enheter. Gassnova SF skal bidra til gjennomføring av «Climit-programmet». Gassnova SF har ikke erverv til formål.

Generelt om selskapets virksomhet

Ved kongelig resolusjon av 29. juni 2007 ble det truffet vedtak om å opprette Gassnova SF ved omdanning av forvaltningsorganet Gassnova. Foretaket ble stiftet av Olje- og energidepartementet 3. juli 2007. Foretaket hører inn under Olje- og energidepartementet som representerer staten som eier. Gassnova SF ligger i Porsgrunn.

Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering, herunder CO₂-fangst, -transport, -injeksjon og -lagring. Denne aktiviteten omfatter teknologiutvikling gjennom CLIMIT-programmet, realisering av utbyggingsprosjekter og rådgivning ovenfor Olje- og energidepartementet.

CLIMIT-programmet er det norske nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering fra kraftproduksjon. Programmet administreres av Gassnova SF i samarbeid med Norges forskningsråd. Ansvaret er fordelt slik at Norges forskningsråd har ansvaret for forskningsprosjektene, og Gassnova for prototyp- og demonstrasjonsprosjektene.

Ved starten av 2011 forvalter Gassnova SF statens interesser i følgende CO₂-håndteringsprosjekter:

• Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM)

• Fullskala CO₂-fangst på Kårstø

• Transport og lagring av CO₂ fra Mongstad og Kårstø

Basert på Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 38 (2008 – 2009) ble det fattet investeringsbeslutning vedrørende TCM den 17. juni 2009, samtidig som selskapet TCM DA ble etablert. TCM er inne i byggefasen, med forventet ferdigstillelse ved årsskiftet 2011/2012. Staten, representert med Gassnova SF, har 75,12 % eierandel i TCM DA. Øvrige eiere er Statoil, Shell og Sasol.

Anskaffelsesprosessen vedrørende fullskala CO₂-fangst på Kårstø ble stanset i 2009 i henhold til brev av 18. mai fra OED. Sammen med Gassco har Gassnova utredet en eventuell integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassprosesseringsanlegget på Kårstø. Rapporten er overlevert departementet.

Parallelt med planleggingsarbeidet knyttet til fullskala CO₂-fangst på Mongstad, utvikler Gassnova SF underlag for en investeringsbeslutning angående transport og lagring fra fangstanlegget.

Økonomisk utvikling

2009 var Gassnova SFs andre driftsår. Foretaket er bygget opp fra én ansatt i 2007 til 28 ansatte per 31. desember 2010. Den årlige budsjettrammen for drift av Gassnova SF bevilges over statsbudsjettet. Det ble i 2009 overført 70 mill. kroner til Gassnova SF for å dekke kostnader knyttet til drift av foretaket. Selskapet har i tillegg inntekter fra utleie av ressurser til TCM DA. Foretaket hadde per 31. desember 2009 i sum en opptjent egenkapital på om lag 25 mill. kroner. Overskuddet er overført til selskapets frie egenkapital.

Samfunnsansvar

Gassnova SF har stor fokus på samfunnsansvar. Foretaket er sentral i regjeringens satsing på CO₂-håndtering med teknologiutvikling og deltakelse i prosjekter for CO₂ fangst og lagring, og gjennom dette medansvarlig for bruk av store statlige ressurser. Det påhviler derfor foretaket å utføre sine oppgaver på en ryddig og profesjonell måte. Hensynet til faglig kompetanse og integritet samt ivaretakelse av et godt omdømme, veier tungt i alt foretaket foretar seg.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Gassnova SF er å ivareta statens interesser knyttet til CO_2- håndtering. Staten skal gjennom å utøve overordnet styring og kontroll av Gassnova SF bidra til at selskapet på en effektiv måte oppfyller sitt formål. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.7 Innovasjon Norge

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2003

Statens eierandel: 51 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 794

Selskapets formål

Selskapet har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Generelt om selskapets virksomhet

Innovasjon Norge er organisert som et særlovsselskap i henhold til lov om Innovasjon Norge. Tilknytningsformen innebærer at selskapet er et eget rettssubjekt med et selvstendig og faglig ansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker. Eierskapet til Innovasjon Norge er fra og med 1. januar 2010 fordelt mellom staten ved Nærings- og handelsdepartementet (51 pst.) og fylkeskommunene (49 pst.). Eiernes myndighet utøves i selskapets foretaksmøte.

Innovasjon Norge er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet. Nærmere bestemt skal selskapet fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling ved bruk av virkemidler knyttet til innovasjon, internasjonalisering og profilering. I dag forvalter selskapet bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra ulike departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Virkemidlene er organisert som tjenester innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgivning.

Organisasjon

Innovasjon Norge har et desentralisert saksbehandlingsapparat bestående av 22 distrikts- og lokalkontorer i Norge og utekontorer i 30 land i tillegg til hovedkontoret i Oslo. Selskapet er organisert i de fem divisjonene Stab, Tjenester og programmer, Norge, Utland og Strategi og kommunikasjon.

I februar 2008 ble Investinor AS stiftet som et heleid datterselskap under Innovasjon Norge. Investinor AS er et landsdekkende, statlig investeringsselskap med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner.

Økonomisk utvikling

Innovasjon Norges eiere har ikke fastsatt spesifikke krav til økonomisk resultat for selskapets samlede virksomhet. For enkelte ordninger kan det stilles krav til avkastning og tas ut utbytte. I de tilfellene fordeles utbytte for ordningen i henhold til eiernes innskutte kapital i vedkommende ordning.

Innovasjon Norge som konsern hadde i 2008 et resultat etter skatt på 118 mill. kroner. Overskuddet kom i sin helhet fra finansinntekter i datterselskapet Investinor AS. Morselskapets hadde et resultat på -7 mill. kroner som gjenspeiler den daværende situasjonen i finansmarkedene. Tap på utlån, garantier og såkornfondene utgjorde 95 mill. kroner.

I 2009 hadde Innovasjon Norge som konsern et resultat etter skatt på 96 mill. kroner, mens morselskapets resultat ble på 45 mill. kroner. Resultatøkningen fra året før skyldtes en økning i netto renteinntekter.

Samfunnsansvar

Stortingsmelding nr. 10 (2008 – 2009) Om næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi stiller forventninger til Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar rettet mot små og mellomstore bedrifter. Gjennom selskapets tjenester skal bedriftene stimuleres til å integrere samfunnsansvar i sin virksomhetsstyring og strategiske posisjon.

Samfunnsansvar er integrert i Innovasjon Norges virksomhetsstyring, intern kompetanseutvikling og i tjenestene som leveres til kundene. I Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar legges det vekt på å konkretisere og tilpasse arbeidet slik at det også blir mest mulig relevant og meningsfullt for små bedrifter. Innovasjon Norge vil være en pådriver for økt konkurransekraft for disse bedriftene gjennom å veilede handlingsorientert om hvordan samfunnsansvar med fokus på etikk, miljøengasjement og ansvarlig innkjøp fra lavkostland praktisk kan implementeres i virksomheten. Fra og med 2011 vil Innovasjon Norge trappe opp arbeidet med å vurdere samfunnsansvar i bedrifter og prosjekter som får lån eller tilskudd.

Innovasjon Norge sluttet seg til FNs Global Compact i 2009, og har i tråd med rapporteringskravet til dette initiativet laget en «Communication on progress» rapport på samfunnsansvar. Selskapet henviser til GRI og rapporterer delvis etter dette rammeverket.

Videre har hovedstyret i Innovasjon Norge vedtatt et prinsippnotat om samfunnsansvar i næringslivet med forventninger til samarbeidspartnere og kunder. Notatet bygger på Global Compacts ti prinsipper.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Innovasjon Norge er å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet over hele landet. Sammen med fylkeskommunene ønsker Nærings- og handelsdepartementet å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.8 Kings Bay AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1916

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 26

Selskapets formål

Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til fremme av forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Generelt om selskapets virksomhet

Kings Bay AS eier grunnen og de aller fleste bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for drift og utvikling av stedets infrastruktur. Driften omfatter blant annet beredskap, sjøvertstjenester, flytransport, godstransport, verkstedtjenester, innkvartering, bespisning, samt vann- og elektrisitetsforsyning. 10 nasjoner er fast etablert som leietakere av stasjoner, og totalt omlag 20 land har hvert år forskningsprosjekter på selskapets eiendom i og rundt Ny-Ålesund. Det vektlegges at selskapet fremstår som en nøytral tilrettelegger av tjenestene til de forskjellige forskningsmiljøene, slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas. Selskapet yter også tjenester til anløp av turistskip og andre fartøy i sommersesongen. Investeringer gjennom de siste årene gjør at stedet fremstår som en god og funksjonell base for internasjonal forskning og miljøovervåking. Ny-Ålesund har utviklet seg til en forskningslandsby med god service og avansert miljøprofil i Arktis etter visjonen «to the best for Arctic research and monitoring». Aktiviteten har økt med 60 pst. siden 2005, og i 2009 utgjorde dette et totalt volum på 13 500 forskningsdøgn. Kapasiteten på stedet nyttes fullt ut i mai – august hvert år, mens det fortsatt er rom for vekst i forskningsaktivitet resterende del av året. Marinlaboratoriet som ble etablert i 2005 har de siste årene bidratt til økt forskning om vinteren, en tendens selskapet tror vil vedvare som følge av økt fokus på endring av isforhold, vannmasser og klima i mørketiden.

Organisasjon

Selskapet bruker 28 årsverk, i tillegg forsterkes personalet med 10 – 15 ansatte i den mest hektiske perioden om sommeren. Selskapets styre er bredt sammensatt med både forskningsadministrativ innsikt og forvaltningskompetanse fra Svalbard. Kings Bay AS ivaretar også forvaltningen av Bjørnøen AS. Selskapene har identiske styrer og samme administrerende direktør.

Økonomisk utvikling

Kings Bay AS har som målsetting at driftsregnskapet skal gå i balanse, mens større investeringer og ekstraordinære kostnader som følge av selskapets særlige forpliktelser dekkes av tilskudd fra staten. Resultatregnskapet viser et negativt årsresultat for 2009 på 134 141 kroner. På tross av 1000 flere forskerdøgn og inntektsøkning fra 45,7 mill. kroner til 49,6 mill. kroner fra 2008 til 2009, så har flykostnader, fraktkostnader, drivstoffkostnader og lønnskostnader i sum gitt et marginalt negativt resultat.

Samfunnsansvar

Kings Bay har ikke utvidet rapportering på samfunnsansvar, men kommenterer sitt arbeid med samfunnsansvar og miljø (Ytre miljø og Arbeid med Grønn Forskningsfunksjon) i egne avsnitt i årsrapporten. I tillegg omtales selskapets arbeid som arena for naturvitenskapelig forskning og miljøovervåking.

Under samfunnsansvar i årsrapporten omtales følgende temaer:

• Miljø omhandler arealplan for Ny-Ålesund, avfallssystem, ENØK-tiltak og miljøovervåkingsprogram

• Arbeid med samfunnsansvar omhandler forskningsdøgn, infrastrukturtjenester, sikring av kulturminner, arbeidsmiljøanalyser, kjønnsbalanse og omdømme.

Kings Bay AS har utformet en strategi for å håndtere samfunnsansvar. Dette er blant annet omhandlet i selskapets strategiplan som ble revidert i 2008. Det følger her at selskapet skal være en seriøs samfunnsaktør med oppgaver som strekker seg ut over det å løse oppgaven som tilrettelegger for forskningsaktivitet i Ny-Ålesund. Å bidra innen FOU er selskapets kjernevirksomhet. Kings Bay har utarbeidet egne etiske retningslinjer for selskapet, som er gjort tilgjengelig på selskapets hjemmesider både i norsk og engelsk versjon.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund kan utvikles som et senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. Ny-Ålesund skal være en grønn forskningsstasjon noe som forutsetter at Kings Bay sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum. Videre vekst innen forskning må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på eierskapet og ønsker ikke å redusere dette. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.9 Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1990

Statens eierandel: 80,5 pst.

Eierdepartement: Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Antall ansatte: 29

Selskapets formål

Selskapets formål er på forretningsmessig grunnlag å være et kompetanse- og informasjonssenter for helse- og sosialsektoren innen bruk av informasjonsteknologi. Senteret skal fungere som rådgiver for sektorens aktører, så vel myndigheter, forvaltning, som utførende ledd. Senteret skal være leverandøruavhengig.

Generelt om selskapets virksomhet

KITH AS (Kompetansesenter for IT i helse – og sosialsektoren) ble etablert i 1990 med staten og Kommunenes Sentralforbund (KS) som eiere.

KITHs visjon er samhandling for helse og velferd. Dette betyr at KITHs arbeid skal legge grunnlaget for oppfølgende og personlige helse- og velferdstjenester ved at det etableres fullverdig IT-støtte for nødvendig og relevant samhandling sett fra pasientens og pårørendes perspektiv.

Selskapet skal tilrettelegge for elektronisk samhandling i helse – og sosialsektoren sektoren gjennom utvikling av de nødvendige standarder for elektronisk meldingsutveksling og elektroniske pasientjournaler, sertifisering av elektroniske løsninger, og utredninger og rådgivning

Organisasjon

Selskapet har hovedkontor i Trondheim og en enhet i Oslo. KITHs fagmiljø består av medarbeidere som har høyere helsefaglig og/eller teknologisk utdanning på master – eller doktorgradsnivå.

Økonomisk utvikling

Selskapet er etablert med en aksjekapital på 6 mill. kroner. Selskapet har de fleste år gått med overskudd som er lagt til selskapet egenkapital, slik at denne, som nå er 13,2 mill. kroner, står i forhold til den relativt sterke ekspansjon som har vært i selskapets virksomhetsomfang.

Selskapet hadde i 2009 driftsinntekter på 32,9 mill. kroner, og driftskostnader på 32,6 mill. kroner, som ga et driftsresultat på 355 261 kroner. Samlet overskudd inkludert finansinntekter var 685 909 kroner. Det er ikke fastsatt avkastningskrav for selskapet, og det betales ikke ut utbytte.

Samfunnsansvar

KITHs samfunnsansvar består i å fastsette felles IT-språk for helse- og sosialsektoren. Dette gjøres ved å utrede, standardisere og sertifisere relevante programvareløsninger samt å gi relevante råd til sektorens aktører. KITHs arbeid med dette tar utgangspunkt i myndighetskrav og strategiske føringer, samt brukerbehov. Aktuelle føringer fra myndighetene er eResept, kjernejournal, det moderne legekontor, meldingsløft, fastlegelister, offentlig pasientportal, eID, Min side og felleskomponenter.

Finansiering av KITHs samfunnsoppgaver har i denne perioden bestått av tilskudd fra helsemyndighetene (ca 2/3) og oppdrag fra helse- og velferdssektorens aktører (ca 1/3).

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i KITH er å beholde et virkemiddel som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Statens eierstrategi har som målsetning å understøtte helse- og sosialsektorens behov for kostnadseffektive og helhetlige tjenester av høy kvalitet gjennom standardisering og sertifisering av relevante programvareløsnninger. KITH skal stille relevant helse- og teknologifaglig kompetanse til rådighet for helse- og sosialsektorens aktører. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.10 Nofima AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2008

Statens eierandel: 56,8 pst.

Eierdepartement: Fiskeri- og kystdepartementet

Antall ansatte: 472

Selskapets formål

Selskapets formål er å bidra til økt konkurransekraft i matindustrien og fiskeri- og havbruksnæringen gjennom forskning og utvikling, herunder deltakelse i andre virksomheter med slik virksomhet. Selskapet skal utvikle forskningsprosjekter i tett samarbeid med brukerne. Selskapet har ikke erverv til formål, og er delvis finansiert gjennom offentlige bevilgninger. Eventuelt overskudd i virksomheten skal i sin helhet benyttes til selskapets allmennyttige formål, og selskapet skal ikke gi utbytte til aksjonærene.

Generelt om selskapets virksomhet

Nofima AS er et næringsrettet forskningskonsern som driver forskning og utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima ble etablert som en fusjon av tidligere Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Nofima skal i samarbeid med kundene levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden. Nofimas kunder og bransjeorganisasjoner kommer fra havbruksnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, fiskefôr- og ingrediensindustrien, samt farmasøytisk industri.

Nofimas visjon, Sammen skaper vi verdier, henspeiler på konsernets rolle som næringsrettet forskningsinstitutt. Instituttets viktigste oppgave er å øke næringsaktørenes konkurranseevne gjennom inngående kjennskap til næringen, grundig forskning og god løsningsforståelse. Det er et viktig mål for selskapet å identifisere og utnytte synergieffektene som ligger i forskning på tvers av sektorene.

Organisasjon

Forskningsaktiviteten i Nofima er delt inn i fire forretningsområder; Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernets datterselskaper er lokalisert på Ås, i Bergen og i Tromsø.

Økonomisk utvikling

I 2009 var brutto driftsinntekter i Nofima konsernet på 471 mill. kroner.

Oppdragene fordeler seg med 284 mill. kroner på prosjekt og oppdragsinntekter, 110,9 mill. kroner i grunnbevilgning og strategiske programmer, 69,1 mill. kroner i tilskudd fra staten og annen driftsinntekt på 7,3 mill. kroner. Direkte prosjektkostnader var på 131,5 mill. kroner. Nofima konsernet hadde et negativt årsresultat på 5,2 mill. kroner i 2009. Det negative resultatet skyldes i hovedsak noe lavere inntekter enn forventet og noe høyere driftskostnader i prosjektene enn budsjettert. Egenkapitalandelen er på 17 pst., noe som er en reduksjon på 2 pst. fra 2008.

Konsernet har lagt bak seg sitt andre fulle driftsår. Resultatene må ses i forhold til at konsernet har stått overfor store omstillingsutfordringer og et krevende oppdragsmarked.

Samfunnsansvar

Styret i Nofima redegjør i sin årsberetning for hvordan selskapet påvirker ytre og indre miljø. Videre ga Nofima en skriftlig orientering om selskapets arbeid med samfunnsansvar på generalforsamlingen 30. juni 2010. Nofimas verdigrunnlag er en integrert del av Nofimas styringsstruktur og benyttes aktivt i oppfølgingen av medarbeiderne i årlige medarbeidersamtaler. Nofima har også vedtatt forskningsetiske retningslinjer, og de ansatte skal ikke involvere seg i arbeidsaktiviteter som er i konflikt med verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene. Nofima legger stor vekt på habilitet og konfidensialitet i forhold til oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Selskapets administrasjon har lagt stor vekt på samarbeidet med de ansattes organisasjoner. Det avholdes regelmessige møter mellom ledelsen og ansattes representanter. Videre er sikkerheten til de ansatte overordnet alle hensyn i Nofima og hvert datterselskap har et arbeidsmiljøutvalg. Nofima har utarbeidet et felles kvalitetssystem og har felles personaladministrative rutiner. Når det gjelder likestilling, arbeider selskapet ut fra en filosofi om at det skal være full likestilling mellom kjønnene, samt at lønnsvilkår og avansementsmuligheter er uavhengig av kjønn.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Nofima AS er å bidra til nasjonal kontroll med viktige forsknings- og innovasjonsmiljøer knyttet til landbasert matproduksjon og norsk sjømatproduksjon. Dette er viktig for å opprettholde og styrke viktige næringsklynger og verdikjeder som igjen kan bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser av betydning for mange lokalsamfunn. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.11 Norfund

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1997

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Utenriksdepartementet

Antall ansatte: 41

Selskapets formål

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) har til formål å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet i utviklingsland som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Fondet kan samarbeide med andre for å oppnå sitt formål, herunder blant annet delta i norske og utenlandske selskaper. Fondet kan etter nærmere samtykke forvalte andre statlige støtteordninger for næringsutvikling i utviklingsland.

Generelt om selskapets virksomhet

Norfund er et instrument i norsk utviklingspolitikk. Gjennom å investere i levedyktige bedrifter og overføre kunnskap og teknologi bidrar Norfund til fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling i fattige land. Virksomheten konsentreres i dag til det sørlige Afrika, Øst-Afrika, Sørøst-Asia og Mellom-Amerika.

Norfund fokuserer på investeringsområdene fornybar energi, finansinstitusjoner og fond rettet mot små og mellomstore bedrifter, samt i det sørlige og østlige Afrika også på industrielle partnerskap på andre sektorer, bl.a. landbruk. Virksomheten er tuftet på internasjonale standarder for samfunnsansvar samt nulltoleranse for korrupsjon. Ved utgangen av 2009 var Norfunds samlede investeringsportefølje på 5,3 mrd. kroner.

Organisasjon

Om lag 148 000 mennesker er ansatt i selskaper der Norfund har investeringer, hvorav 29 pst. er kvinner.

Organisasjonen er delt inn i fire avdelinger: fornybar energi; industrielle partnerskap; finansinstitusjoner; og administrasjon/økonomi/kommunikasjon. Det er regionkontorer i Nairobi, Johannesburg og San Jose, og det er planlagt opprettet et i Sørøst Asia.

Økonomisk utvikling

Norfund hadde i 2009 et overskudd på 130 mill. kroner, mot 422 mill. kroner året før. Nedgangen skyldes først og fremst at valutaene Norfund hadde investert i svekket seg mot norske kroner, mens de hadde styrket seg året før. Hele overskuddet ble i tråd med Norfunds instruks overført til Norfunds overskuddsfond og blir reinvestert.

Norfunds balanse ved utgangen av 2009 var på 5908 mill. kroner (5349 mill. kroner året før). Økningen skyldes 585 mill. kroner tilført fra eier og overskudd fra driften, mens valutaeffekter i SN Power ført rett mot egenkapital påvirket negativt. Norfund utbetalte totalt 619 mill. kroner til investeringene og fikk 508 mill. kroner tilbake fra investeringer i 2009.

Avkastningen (IRR) var i 2009 på 4 pst., mot hele 21 pst. i 2008. Gjennomsnittlig avkastning siden oppstart er 11 pst. Utenriksdepartementet har ikke definert noe klart avkastningskrav til Norfund, ettersom målet med fondet ikke er høy avkastning men å bidra til etablering av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet.

Norfund inngikk investeringsavtaler for 944 mill. kroner i 2009 (mot 1,4 mrd. kroner året før). I tråd med selskapets strategi ble porteføljen ytterligere konsentrert om Afrika sør for Sahara, som mottok hele 78 pst. av nyinvesteringene. Viktige begivenheter i 2009 omfattet blant annet etableringen av SN Power AfriCa, med SN Power, BKK, TrønderEnergi og Norfund som aksjonærer. Norfund reduserte i den forbindelse sin eierandel i SN Power fra 50 til 40 pst. TrønderEnergi/Norfunds 13 MW vannkraftverk i Uganda ble åpnet, likeså SN Powers 46MW vindmøllepark i Chile. To nyskapende investeringsfond kom i gang etter mange års forberedende assistanse fra Norfund: FIPA, det første aktive eierfondet i Angola, og FANISI, det første venturekapitalfondet i Øst-Afrika.

Samfunnsansvar

Norfunds aktivitet skal bidra til varige utviklingseffekter gjennom å investere i selskaper som drives lønnsomt og på en bærekraftig måte. Norfund krever at selskapene det investeres i har eller utvikler god eierstyring og akseptable standarder med hensyn til miljø- og arbeidsforhold. Norfunds tre hovedmål som en ansvarlig investor er: 1) å ivareta Norfunds mandat og prinsipper for Norges bistandsinnsats, 2) å redusere risiko for negativ påvirkning på miljø- og sosiale forhold, og 3) å bidra til standardheving på miljø- og arbeidsforhold, eierstyring og selskapsledelse.

Norfund har identifisert sektorer og industrier som selskapet ikke investerer i. Investeringsmuligheter som ikke ekskluderes av denne, blir gjort til gjenstand for ytterligere vurderinger etter IFCs retningslinjer for miljø og sosiale standarder. Selskapene må oppfylle nasjonale lover og regler innen miljø og arbeidsrett. Samtidig forplikter selskapene seg til å respektere og iverksette tiltak for over tid å heve standarden til internasjonale standarder for helse, miljø og sikkerhet. Norfund jobber proaktivt med eierstyring og selskapsledelse, og har nulltoleranse for korrupsjon.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Norfund er å bidra som et viktig redskap i norsk utviklings- og bistandspolitikk til å finansiere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy økonomisk risiko. Fondet har ansvar for å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Virksomheten skal utøves i samsvar med grunnleggende prinsipper for norsk utviklingspolitikk. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.12 Norsk Eiendomsinformasjon AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1987

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 72

Selskapets formål

Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Eiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet knyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken.

Generelt om selskapets virksomhet

Norsk Eiendomsinformasjon AS skal på kommersielt grunnlag og i konkurranse med andre sørge for hensiktsmessig og korrekt distribusjon av eiendomsinformasjon. Norsk Eiendomsinformasjon AS er omfattet av den nye offentlighetslovens forbud mot type eneretter på tilgang til offentlig informasjon som Norsk Eiendomsinformasjon AS har basert mye av sin virksomhet på.

Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE) har fram til 31. desember 2010 hatt en nøkkelrolle innenfor tinglysingen. Det gjelder både formidling av grunnboksinformasjon, så vel som drift og utvikling av datasystemene som tinglysingen er basert på. I en overgangsperiode, også etter 1. januar 2011, vil tinglysingsmyndigheten være avhengig av at NE viderefører disse oppgavene uten driftsforstyrrelser. NE har i den forbindelse tilgang til en rekke funksjoner som andre aktører ikke har tilgang til.

Disse forholdene er regulert i tinglysingsforskriften § 21. Bestemmelsen formaliserer NE sin særrett til løpende oppdatering fra grunnboken til EDR, og pålegger selskapet en plikt til å tilby sine EDR-baserte produkter til markedet. Av tekniske grunner innebærer dette at NE inntil videre også må kunne videreføre sin særlige tilgang til matrikkelen. NE sin særrett til grunnboken og matrikkelen er forutsatt å reguleres i en egen avtale mellom NE og Statens kartverk. Avtalen vurderes å falle inn under adgangen til å inngå avtaler om enerett til offentlig informasjon i medhold av Offentleglova § 6 andre ledd.

Forvaltningsansvaret for eierskapet ble overført til Nærings- og handelsdepartementet 1. juli 2010. Norsk Eiendomsinformasjon AS har utviklet en rekke IT-systemer; herunder det tinglysingssystemet Statens kartverk benytter i forbindelse med tinglysing i fast eiendom og i borettsandeler. Norsk Eiendomsinformasjons politikk har i alle år vært å bidra til å sikre private og offentlige brukere god tilgjengelighet til eiendomsinformasjon. Norsk Eiendomsinformasjons virksomhet består blant annet av EDR – et nasjonalt register over alle landets faste eiendommer og andeler i borettslag med all juridisk og teknisk eiendomsinformasjon fra Grunnboken og Matrikkelen. Infoland er Norsk Eiendomsinformasjons egenutviklede handelsplass på Internett. Systemet gir mulighet for direkte bestilling av informasjonsprodukter fra kommuner, borettslag og andre informasjonsleverandører.

Organisasjon

Virksomheten ledes fra hovedkontoret i Oslo og har avdelingskontorer i Bergen og Hønefoss.

Økonomisk utvikling

Resultatet etter skatt gikk ned fra 13,4 mill. kroner i 2008 til 9,6 mill. kroner i 2009. Det har vært høy aktivitet i eiendomsmarkedet i perioden, men i slutten av 2009 var aktiviteten lavere grunnet usikkerhet i forbindelse med uroen i finansmarkedene. Prisreduksjon på selskapets informasjonsprodukter ga seg utslag både på selskapets inntjening og på resultatet for 2009. Inntekter fra salg av kart gikk også ned i perioden.

Norsk Eiendomsinformasjon oppnådde en gjennomsnittlig egenkapitalrentablitet på 27 pst. i årene 2005 – 2009.

Samfunnsansvar

Norsk Eiendomsinformasjon AS har ikke utvidet rapportering på samfunnsansvar, men kommenterer sitt arbeid med samfunnsansvar og miljø i egne avsnitt i årsrapporten.

Under samfunnsansvar i årsrapporten omtales følgende temaer:

• Organisasjon, personale og arbeidsmiljø

• Ytre miljø; herunder energibruk

• Om likestilling og tiltak mot diskriminering

Det er Norsk Eiendomsinformasjons politikk å bidra til samfunnsmessige gevinster ved å sikre private og offentlige brukere god tilgjengelighet til eiendomsinformasjon.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Norsk Eiendomsinformasjon AS må fortsatt være å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av grunnboken. Dette gjelder imidlertid for en overgangsperiode, og det er et mål at overgangsperioden blir så kort som mulig. Statens mål vil deretter være å bidra til utviklingen av et lønnsomt IKT-selskap, som ikke lenger skal ha noen enerett på distribusjon av eiendomsinformasjon. Selskapet skal da være i full konkurranse med andre distributører og med samme rammevilkår som disse. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. Selskapet skal ha en effektiv drift, men i overgangsperioden vil selskapet ikke ha samme rammevilkår som andre distributører. Selskapet må derfor ikke opptre på en måte som hindrer eller innskrenker tinglysingsmyndighetens mulighet for å formidle opplysninger fra grunnboken til andre, eller vrir konkurransen mellom markedsaktørene på annen måte. Når overgangsordningen blir avviklet, vil selskapet bli overført fra kategori 4 til kategori 1 «Selskap med forretningsmessige mål».

6.4.13 Norsk Helsenett SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2009

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Helse- og omsorgsdepartementet

Antall ansatte: 72

Selskapets formål

Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene og bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Statens eierskap av Norsk Helsenett SF har et klart sektorpolitisk mål. I utførelsen av tjenestene skal selskapet ivareta hensyn av allmenn økonomisk betydning på varig basis, jf. EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Selskapet har et ikke-økonomisk formål, og har ikke til hensikt å gå med overskudd i større utstrekning enn nødvendig for å sikre en forsvarlig drift. Selskapet har imidlertid fokus på både økonomiske resultater og effektiv ressursinnsats slik at tjenestene som ytes skal være kvalitativt gode, være utformet og gjennomføres på en kostnadseffektiv måte

Generelt om selskapet

Statsforetaket Norsk Helsenett SF ble stiftet 1. juli 2009. Statsforetaket overtok 30. oktober 2009 den samlede virksomheten i Norsk Helsenett AS som ble etablert av de regionale helseforetakene i 2004.

Selskapets kunder er kommuner, fastleger, sykehus med tilknyttede enheter, andre helsepersonellgrupper og tredjeparts tjenestetilbydere, slik som drifts- og systemleverandører, offentlige registre og databaser m.v. Per 2009 er vel 1440 legekontorer (ca 90 pst. av landets fastleger) tilknyttet helsenettet. Videre er mer enn 200 av landets kommuner tilknyttet nettet og alle de fire regionale helseforetakene med til sammen 458 lokasjoner.

Tjenestetilbudet i helsenettet er omfattende og består dels av tjenester i regi av Norsk Helsenett SF selv og dels av tjenester som formidles av tredjeparts tjenestetilbydere. Basistjenesten er tilknytning til helsenettet med meldingsformidling, tilgang til adressekatalog, sikker internettilgang og tilhørende kundeservice. Videre formidles blant annet refusjonskrav til HELFO i nettet, nasjonal tjeneste for pasienttransport med bestilling og samkjøring av pasientreiser, og nasjonalt oppgjørssystem for pasientreiser. Selskapet har også en sentral rolle i flere nasjonale IKT-prosjekt innenfor sektoren.

Organisasjon

Norsk Helsenett SF eies av staten, og eierskapet forvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim og har dessuten virksomhet ved avdelingskontorer i Tromsø og Oslo.

Økonomisk utvikling

Norsk Helsenett SF hadde et overskudd på 0,6 mill. kroner i 2009. Det sammenstilte resultat for aksjeselskapet og statsforetaket viser et overskudd på 5,6 mill. kroner i 2009 mot 7,6 mill. kroner i 2008.

Samfunnsansvar

Norsk Helsenett SF er etablert for å understøtte helse- og omsorgssektorens behov på IKT-området.

Selskapet har gjennomført ekstern arbeidsmiljøundersøkelse som virksomheten har fulgt opp med et systematisk arbeid forankret i arbeidsmiljøutvalget.

Selskapet har i sin rekruttering av personell søkt å fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og har tilrettelagt det fysiske arbeidsmiljøet for personer med nedsatt funksjonsevne eller etnisk minoritetsbakgrunn.

Virksomhetens bransje medfører verken forurensning eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljø. Virksomheten har kassasjonsrutiner for elektroniske artikler som både ivaretar miljø- og informasjonssikkerhetsmessige forhold. Totalt sett bidrar selskapet til en bærekraftig utvikling for samfunnet.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Norsk Helsenett SF er å sikre tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker IKT-plattform for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og bruk av telemedisinske løsninger i sektoren. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.14 Norsk Rikskringkasting AS (NRK)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: NRK ble etablert i 1933. NRK ble omdannet til aksjeselskap i 1996

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kulturdepartementet

Antall ansatte: ca. 3 600

Selskapets formål

I vedtektene § 12a heter det at «NRKs samlede allmennkringkastningstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet». Formålet er utdypet i vedtektenes del II NRKs allmennkringkastningsoppdrag.

Generelt om selskapets virksomhet

NRK ble etablert i 1933, og virksomheten var frem til 1950-tallet konsentrert om sendinger på radio. Deretter kom fjernsynet til, som ble offisielt åpnet i 1960. Vedtektene § 13d fastslår at NRK i dag skal være til stede på, og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest mulig ut med sitt samlede programtilbud.

NRK var organisert som en statlig forvaltningsbedrift frem til 1988, da selskapet ble omorganisert til stiftelse. Siden 1996 har NRK vært et statsaksjeselskap. Det er nedfelt i kringkastingsloven kapittel 6 at staten skal eie alle aksjer i NRK AS, og at selskapet har til formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med dette.

NRKs allmennkringkastingsvirksomhet omfatter hovedkanalen på fjernsyn NRK1, NRK2 og NRK3/NRK Super og radio P1, P2 og P3. Vedtektene fastslår at hovedkanalene skal være tilgjengelige for hele befolkningen samtidig som NRK skal søke en bredest mulig distribusjon av sitt øvrige programtilbud. Selskapet kan i tillegg drive kommersiell virksomhet med formål å skape inntekter til allmennkringkastingsvirksomheten, jf. kringkastingsloven § 6 – 4. I NRKs vedtekter står det at generalforsamlingen skal forelegges alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning.

NRK er landets største mediehus med en daglig dekning på 83 pst. i befolkningen. NRK er størst på radio og fjernsyn i form av markedsandeler, og er tredje størst blant innholdsnettsteder. NRK er klart ledende på nyhetsdekning og ulike egenproduserte programmer innen et bredt spekter, både i oppslutning og omdømme blant befolkningen. Samlet sett gjør dette NRK til den dominerende kringkasteren i Norge. Utrullingen av det digitale bakkenettet for fjernsynssendinger startet 1. september 2007, og i desember 2009 ble det analoge bakkenettet slukket i de siste fylkene. Det digitale bakkenettet er nå NRKs primærdistribusjon av fjernsynssendinger.

Organisasjon

NRK har i dag nærmere 3600 ansatte omregnet i hele årsverk. Virksomheten er representert over hele landet I tillegg har NRK korrespondenter på en rekke steder i utlandet. NRK produserer og distribuerer programinnhold fra hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, mediehusene i Trondheim, Bergen, Tromsø og Sámi Radio i Karasjok. I tillegg er det daglig nyhets- og programsendinger fra 12 distriktskontorer med innslag fra underliggende lokalkontorer. Til sammen er NRK representert på 55 forskjellige steder landet rundt.

NRK Aktivum AS (Aktivum) ble opprettet i 1997 for å ta seg av NRKs forretningsmessige virksomhet. Det er et heleid datterselskap av Norsk Rikskringkasting AS. Aktivum skal skape inntekter gjennom å utvikle og distribuere rettigheter, produkter og tjenester med merkevaren NRK. NRK, TV 2 og Telenor eier hver sin tredjedel av Norges Televisjon AS (NTV), som i 2006 fikk konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn. NRK eier også 33,33 pst. av Norges Mobil-tv AS, som har en midlertidig konsesjon for mobil-tv-sendinger i Stor-Oslo fram til sommeren 2011.

Økonomisk utvikling

NRK (morselskapet) hadde i 2009 en omsetning på omkring 4,5 mrd. kroner, en økning på 220 mill. kroner i forhold til 2008. NRK skal over tid levere økonomiske resultater i balanse. NRK hadde budsjettert med balanse i 2009, men fikk et underskudd på 15 mill. kroner, primært som en følge av økte kostnader knyttet til pensjon. Kringkastingsavgiften står for ca 95 pst. av inntektene i NRK. Ved utgangen av 2009 var antall betalere av kringkastingsavgiften 1 890 000, som er det høyeste antall noen gang registrert. Det er ca 10 pst. av husstandene som ikke betaler kringkastingsavgift.

NRKs kommersielle aktiviteter ga et samlet bidrag til programvirksomheten på ca 100 mill. kroner i 2009.

Samfunnsansvar

Etiske retningslinjer

For programvirksomheten i NRK er det utarbeidet en egen programhåndbok med etiske regler. Det etiske regelverket består av en programetisk plakat, en plakat for medarbeiderne samt medienes felles etiske regelverk (Vær varsom-plakaten).

Medarbeidere, likestilling og tiltak mot diskriminering

NRKs administrasjon utarbeider likestillingsstatistikk som en del av den årlige personalstatistikken og følger opp med å spørre om diskriminering i den årlige medarbeiderundersøkelsen. I løpet av 2009 ble det etablert to prosjekter med mål om å fremme mangfold og tilrettelegge for ulike livsfaser i NRK: Mangfoldsutvalget og Livsfaseutvalget.

NRK ble tildelt Mangfoldsprisen 2009 for prosjektet FleRe, som er NRKs stipendiatordning for å styrke den flerkulturelle rekrutteringen av journalister.

Nynorsk mediesenter i Førde er videreført som et strategisk rekrutteringstiltak.

Arbeidsmiljøet

I 2009 ble det som tidligere år gjennomført en medarbeiderundersøkelse for alle medarbeidere, som gir nyttig informasjon om arbeidsmiljøet i NRK. Mer enn 80 pst. av de ansatte i NRK er godt tilfredse med jobben sin. Det har vært en reduksjon i sykefraværet. I 2009 har de overordnede målene innenfor HMS vært rettet mot bruk av Medarbeiderundersøkelsen og medarbeidersamtaler som virkemiddel i samarbeidet mellom ledelse og ansatte.

Det ytre miljøet

NRK slipper ikke ut annen forurensing enn den som er fra fyringsolje, samt det som normalt kommer fra ventilasjon. Spesialavfall oppbevares i forskriftsmessige containere. Brukere av spesialavfall har egne rutiner for dette.

NRK har likevel etablert særskilte rutiner for styring og oppfølging av miljømessige tiltak.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i NRK AS er å sørge for god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkasting er et sentralt virkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Statens engasjement i NRK er basert på at NRK skal ha en viktig samfunnsrolle. Dette gjelder både det offentlige eierskapet, lisensfinansieringen og programkravene. NRK har et særlig ansvar for å fremme demokratiske, sosiale og kulturelle verdier i samfunnet. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.15 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD)

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2003

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kunnskapsdepartementet

Antall ansatte: 67

Selskapets formål

Selskapet skal ha som formål å drive dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. I samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører skal selskapet drive utviklingsarbeid innenfor sitt formål.

Generelt om selskapets virksomhet

NSD ble etablert i 1971 som et nasjonalt og tverrfaglig organ under Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. 1. januar 2003 ble NSD etablert som Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, heleid av Kunnskapsdepartementet. NSDs skal forbedre mulighetene og arbeidsvilkårene for norsk empirisk forskning.

Virksomheten i NSD er organisert med utgangspunkt i NSDs nasjonale ansvar for å ivareta sentrale infrastrukturtjenester for norsk forskning. Det innebærer at NSD har arbeidet på bred basis for å sikre forskere og studenter tilgang til data ved å samle inn, bearbeide, arkivere, vedlikeholde og formidle data.

Organisasjon

Selskapet er lokalisert i Bergen.

Økonomisk utvikling

Selskapet hadde i 2009 et overskudd på 0,5 mill. kroner, mot 2,7 mill. kroner i 2008. Reduksjonen i overskuddet skyldes i det alt vesentligste lavere finansinntekter. Selskapets samlede egenkapital er på 23,5 mill. kroner per 31. 12. 2009, tilsvarende en egenkapitalandel på 61,3 pst.

Hovedbevilgningene kommer fra Norges forskningsråd, departementene, universitets- og høyskolesektoren og EU. Norges forskningsråd finansierte 22,5 pst. av virksomheten gjennom sin grunnbevilgning og 24 pst. av totalbevilgningen inkludert prosjektstøtte fra Norges forskningsråd i 2009. De tilsvarende tallene for 2008 var hhv. 24 pst. og 28 pst. Fordelingen på ulike finansieringskilder var i hhv 2009 og (2008): 24 pst. (28 pst.) fra Norges forskningsråd, 23 pst. (23 pst.) fra departement, 29 pst. (27 pst.) fra andre offentlige og private oppdragsgivere og 24 pst. (22 pst.) fra salgsinntekter.

Samfunnsansvar

NSD er et av verdens største arkiv for forskningsdata og formidler av data, og skal sikre dataformidling og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapets virksomhet har gitt bedre muligheter og arbeidsvilkår for empirisk forskning.

NSD er sterkt involvert internasjonalt for å bygge opp et datagrunnlag for komparative analyser. Gjennom sitt engasjement i internasjonale organisasjoner og gjennom forpliktende samarbeid i en rekke prosjekter, bidrar NSD i oppbyggingen av en europeisk og internasjonal infrastruktur for samfunnsfag, humaniora og helsefaglig forskning. Samarbeidet sikrer tilgang til data og kompetanse for NSDs brukermiljøer i Norge.

Veiledning og tjenester knyttet til forskning og personvern står sentralt i NSDs arbeid, og NSD er personvernombud for mer enn 140 vitenskapelige institusjoner. Til grunn for denne ordningen ligger bl.a. at Datatilsynet har delegert ansvar etter personopplysningsloven og helseregisterloven til NSD.

Utdanningsdirektoratet har gitt NSD i oppdrag å være nasjonal arrangør og faglig ansvarlig for skolevalgene i 2007, 2009 og 2011. Kirkerådet har gitt NSD i oppdrag å tilrettelegge menighetens årsstatistikk. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet driver NSD en datatjeneste for forskning om fastlegeordningen, og har utviklet et nettbasert statistikksystem med informasjon om pasientombudenes saksbehandling.

Selskapet har etablert etiske retningslinjer.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål. NSD skal være en nøytral aktør overfor sine samarbeidspartnere. Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings- og forskningssektorens behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillende måte. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.16 Norsk Tipping AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1946

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kulturdepartementet

Antall ansatte: 360

Formålsparagraf

Selskapet skal i henhold til spilleregler fastsatt av departementet avholde og formidle pengespill i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, samtidig som det gjennom rasjonell drift av selskapet skal legges til rette for at mest mulig av overskuddet fra spillene kan gå til formål som nevnt i pengespilloven § 10, jf. pengespilloven § 1 tredje ledd og § 2 annet ledd i vedtekter for Norsk Tipping AS.

Generelt om selskapets virksomhet

Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov om pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og fordeling av selskapets overskudd. Disse bestemmelser er utdypet i egne vedtekter for selskapet, i instruks for selskapets styre og i retningslinjer for fondsavsetninger. Regler for det enkelte spill fastsettes av departementet. Selskapets overskudd fordeles etter at det er foretatt fondsavsetninger. Spilleoverskuddet skal fordeles med 45,5 pst. til idrettsformål, 36,5 pst. til kulturformål og 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner som hadde inntekter fra gevinstautomater i 2001, utenom idrettsorganisasjoner. Samtlige spillemidler til idrettsformål og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Stortinget vedtok i 2003 at Norsk Tipping skulle få enerett for oppstilling av gevinstautomater. Fra 2007 etablerte derfor selskapet et nytt til interaktivt spilltilbud som er tilgjengelig på spillterminaler utplassert i kiosker og andre oppstillingssteder.

Organisasjon

Norsk Tipping AS er lokalisert på Hamar. Selskapet utvikler og formidler pengespill i samsvar med forutsetningene i pengespilloven. Selskapet eier i tillegg til pengespillvirksomheten datterselskapene Fabelaktiv AS, som driver TV-produksjon, herunder Norsk Tippings TV-trekninger, og Norsk Tipping Nettnavn AS som registrerer domenenavn som Norsk Tipping har interesse av å kontrollere av markedsmessige grunner.

Økonomisk utvikling

I 2009 ble driftsinntektene 12,8 mrd. kroner. Resultatet etter skatt var ca. 3 mrd. kroner. Omsetningen for Norsk Tippings spill har stagnert noe de siste årene. Den samlede omsetningen for Norsk Tippings spill er jevnt økende. Både omsetningen og resultatene ventes å øke noe i årene som kommer.

Samfunnsansvar

Norsk Tipping AS arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og redegjør for dette i årlige samfunnsrapporter som gis ut i tilknytning til selskapets årsrapport. Målet for dette arbeidet er at Norsk Tipping skal drive sin virksomhet på en måte som imøtekommer de krav og forventninger samfunnet har til selskapet. Norsk Tipping avga i 2003 sitt første samfunnsregnskap, som det første skrittet på veien mot fullverdig samfunnsrapportering. Selskapet har utarbeidet en helhetlig plan og strategi for samfunnsansvar, som er en integrert del av selskapets virksomhet. I års – og samfunnsrapporten for 2009 omtales grunnprinsippene i selskapets ansvarlighetspolicy.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap til Norsk Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, og generere overskudd til samfunnsnyttige formål. Regjeringen ønsker at Norsk Tipping skal være en aktør som bidrar til å utvikle spillmarkedet i en sosialpolitisk forsvarlig retning. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.17 Petoro AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2001

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: 69

Selskapets formål

Petoro AS skal ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om selskapets virksomhet

Petoro er rettighetshaver for statens deltakerandeler på norsk sokkel.

På bakgrunn av rammer og ansvar for Petoros virksomhet som følger av petroleumsloven kapittel 11, relevante stortingsdokumenter, og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet, som ansvarlig eierdepartement, definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

• Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike

• Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil

• Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler

Ivaretakelse av statens deltakerandeler

Petoro skal på vegne av staten ivareta på et forretningsmessig grunnlag SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg der staten har direkte eierandeler.

Selskapet har som mål å være en best mulig partner i de utvinningstillatelsene og interessentskapene staten har andeler i. Petoro er ikke operatør. Petoro legger vekt på godt samspill med de øvrige aktørene på sokkelen.

Overvåking av avsetningen av statens olje og gass

Petoro står ikke selv for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Statoil gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Kontantstrømmen fra salg av SDØE-petroleum går direkte fra Statoil og inn i statskassen.

Selskapet har ansvar for å overvåke at Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler, er i tråd med avsetningsinstruksen fra staten til Statoil. Petoro skal på denne bakgrunn rapportere til Olje- og energidepartementet hvordan Statoil har etterlevd avsetningsinstruksen. Både Statoil og Petoro har et stort og selvstendig ansvar for at statens felles eierskapsstrategi iverksettes etter hensikten.

Økonomistyring

Petoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten. Det føres separat regnskap for driften av Petoro i henhold til reglene i regnskaps- og aksjelovgivningen. Det er et klart skille mellom økonomiske forhold knyttet til SDØE og driften av Petoro.

SDØE-andelene forvaltes av selskapet for statens regning og risiko. Stortinget vedtar hvert år bevilgningene til SDØE. Utgifter til og inntekter fra SDØE-andelene kanaliseres over statsbudsjettet. Det føres separat regnskap for SDØE etter kontantprinsippet i henhold til bevilgningsreglementet og økonomireglementet samt etter regnskapsprinsippet. Riksrevisjonen reviderer SDØE-regnskapet.

Økonomisk utvikling

Bevilgning til Petoros driftsbudsjett vedtas under statsbudsjettets kap. 1870 Petoro AS. Tilskuddet skal benyttes til administrasjon forbundet med ansvaret for å ivareta de forretningsmessige forholdene knyttet til SDØE. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og eksterne tjenester i forbindelse med forretningsføreravtaler og kjøp av ekstern spisskompetanse.

Samfunnsansvar

Petoro har klare forretningsetiske retningslinjer som beskriver prinsipper som er styrende for selskapets forretningsdrift og ansattes adferd. Selskapets verdigrunnlag og etikk er forankret i forretningsetiske retningslinjer som inkluderer flere tverrgående hensyn, herunder;

• krav til etisk adferd i forhold til overholdelse av lover, forskrifter eller retningslinjer

• forventninger om at den enkelte bidrar til et inkluderende og godt arbeidsmiljø som ivaretar helse og sikkerhet

• krav om at virksomheten utøves på en bærekraftig måte som minimaliserer negativ påvirkning av det ytre miljø

• ansvar for den enkelte å påse at det ikke oppstår interessekonflikt mellom egne interesser og forvaltning av statens andeler eller Petoro AS interesser

• nulltoleranse for korrupsjon eller andre misligheter

• konsekvenser av brudd på retningslinjene

Selskapets ansatte undertegner årlig en bekreftelse på at retningslinjene er gjennomgått og akseptert. Forretningsetiske regler inngår også i alle standardavtaler med selskapets leverandører.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Petoro er å sikre en best mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Det er viktig å ha en god og aktiv oppfølging av Petoro med sikte på at selskapet når de målene staten har for selskapet samt sikre at selskapet driver sin aktivitet innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.

6.4.18 Simula Research Laboratory AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 2002

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kunnskapsdepartementet

Antall ansatte: 130

Selskapets formål

Selskapet er et ideelt og allmennyttig foretak. Selskapet skal ha som formål å drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi, og gjennom dette bidra til nyskapning og innovasjon i næringslivet. Selskapet har ikke erverv til formål, og skal ikke dele ut utbytte til sine eiere.

Generelt om selskapets virksomhet

Simula et aksjeselskap heleid av Kunnskapsdepartementet. Staten eide tidligere 80 pst. av aksjene og Norsk regnesentral og Sintef Holding eide hhv.10 pst. hver. Etter kapitalnedsettelse og tilbakebetaling til de to sistnevnte aksjeeiere i 2010, eier staten nå alle aksjene i Simula.

Selskapets formål er å drive grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi, og gjennom dette bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet. Selskapet har tre hovedoppgaver; forskning på høyt internasjonalt nivå, utdanning i samarbeid med norske universiteter og nyskaping basert på selskapets forskning.

Simula ble vedtatt etablert av Stortinget under behandling av budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Simula-senteret ble etablert som et prosjekt under Universitetet i Oslo i 2001, og ble stiftet som aksjeselskap i nye lokaler på Fornebu i 2002. Opprettelsen av Simula var et ledd i statens satsing på IT-Fornebu, hvor staten gikk inn som eier i selskapet. Selskapets inngikk i 2010 ny avtale med IT-Fornebu om leie av lokaler frem til 2020.

Etter beslutning fra departementet har det i regi av Norges forskningsråd vært gjennomført evaluering av Simula. Evalueringen, som ble lagt frem i 2010, bekrefter at selskapet leverer imponerende vitenskapelige resultater og har utviklet seg til en inspirerende nyskapning i det norske forskningssystemet. Simula hevder seg også svært godt internasjonalt.

Organisasjon

Simula er morselskapet i et konsern med de heleide datterselskapene Simula Innovation AS og Kalkulo AS og det deleide datterselskapet Simula School of Research and Innovation AS, Simulaskolen (Simula 56 pst., Statoil 21 pst., Bærum kommune 14 pst., Telenor Communication II AS 7 pst., Norsk regnesentral 1 pst., SINTEF Holding AS 1 pst.).

Økonomisk utvikling

Konsernets samlede driftsinntekter i 2009 var 99,7 mill. kroner., mot 93,7 mill. kroner i 2008, og årets resultat var et underskudd på 5,2 mill. kroner, mot et underskudd på 3,1 mill. kroner i 2008. Egenkapitalandelen var 25 pst. pr. 31.12. 2009.

Samfunnsansvar

Hovedmålet til Simula er å drive grunnleggende og langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi, og gjennom dette bidra til nyskaping og innovasjon i næringslivet.

Simula har en omfattende vitenskapelig produksjon som inkluderer publikasjoner i fagtidsskrifter, presentasjoner og bokproduksjon. Gjennom datterselskapet Simula School of Research and Innovation AS samarbeider Simula med universitetene om uteksaminering av mastergrads- og doktorgradsstudenter, i tillegg til samarbeid med flere sentrale selskaper i industrien.

Forskningsmiljøet ved Simula er internasjonalt, og det er mange ansatte med ulike nasjonaliteter og med bakgrunn i ulike kulturer. Simula har opprettet en komité for likestilling og en komité for integrering. Simulas styre har vedtatt en ambisiøs handlingsplan med mål om at andelen kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger skal opp til 25 pst. innen 2015. Simulakonsernet hadde i 2009 25 pst. kvinner blant doktorgradsstudentene, men andelen var lavere på postdoktornivået og blant de fast vitenskapelig ansatte. Integrasjonskomiteen har undersøkt arbeidsmiljøet til de utenlandske ansatte ved Simula og funnet at de generelt føler seg godt integrert. Selskapet har også etablert en kulturkomité for å fremme god bedriftskultur.

Simulas styre vedtok i desember 2009 nye etiske retningslinjer for alle som opptrer på vegne av konsernet.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Simula Research Laboratory AS er å bidra til grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Statlig eierskap i Simula bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering bidrar til oppfyllelse av selskapets mål. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.19 SIVA SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1968

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementet

Antall ansatte: 35

Selskapets formål

SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Generelt om selskapets virksomhet

SIVA er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.

Innen eiendomsvirksomheten tilbyr SIVA oppføring og utleie av bygg og fysisk infrastruktur for næringsliv og innovasjonsmiljøer. Virksomheten skal være risiko- og kapitalavlastende for bedrifter, og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Eiendomsaktiviteten mottar ingen statlige tilskudd, og drives på markedsmessige vilkår.

Når det gjelder innovasjonsvirksomheten har SIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid, nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper. I tillegg arbeider selskapet med tilrettelegging for økt samarbeid mellom norsk og russisk næringsliv i nordområdene, og har etablert et innovasjonssenter med inkubatorvirksomhet i Murmansk. SIVA mottar tilskudd til innovasjonsaktiviteten fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg kan selskapet påta seg spesielle oppdrag nasjonalt og internasjonalt innenfor egne kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger.

Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA 32,6 pst. av IT Fornebu Holding AS, som eier store arealer på Fornebu. I dag er om lag 100 bedrifter etablert på området, i tillegg til forsknings- og inkubatorvirksomhet. Utviklingen av verdiene i selskapet vurderes som positiv.

Organisasjon

SIVA er et statsforetak med hovedsete i Trondheim. Eierens myndighet utøves i foretaksmøtet. Selskapet har egne vedtekter og et styre med ansvar i henhold til bestemmelsene i statsforetaksloven. Selskapet er organisert som et konsern med direkte eierskap i et stort antall selskaper for eiendomsutvikling og innovasjonsmiljøer over hele landet. Konsernet har et morselskap, datterselskaper og tilknyttede selskaper. Eiendomsselskapene er samlet i datterselskapet SIVA Eiendom Holding (SEH) AS, mens eierandelene i innovasjonsselskapene ligger direkte i morselskapet SIVA SF.

Økonomisk utvikling

SIVA har et krav om at den samlede virksomheten skal gå i resultatmessig balanse. For eiendomsvirksomheten ble det fra og med 2010 innført et spesifikt avkastningskrav til egenkapitalen, for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen i selskapet. Utbytte til eier har ikke vært vurdert.

Konsernet hadde i 2009 et overskudd etter skatt på 44,6 mill. kroner, mot 26,5 mill. kroner året før. Dette er det hittil beste resultatet i SIVAs historie. Selskapet har i 2009 investert i overkant av 100 mill. kroner, hovedsakelig som eiendomsinvesteringer gjennom datterselskapet SEH AS. Gjennom tilknyttede selskaper er det investert for om lag 700 mill. kroner, hovedsakelig i forsknings- og kunnskapsparker.

Samfunnsansvar

Med bakgrunn i St.meld. nr. 10 (2008 – 2009) forventer Nærings- og handelsdepartementet at SIVA viderefører sitt arbeid knyttet til bedrifters samfunnsansvar, både internt i selskapet og overfor verdiskapingsmiljøene i eget nettverk. SIVA har de siste årene tillagt dette arbeidet stor vekt, og for å sikre forankring i organisasjonen har det vært gjennomført ulike interne prosesser. Målet er at organisasjonen skal ha en felles plattform for å kunne ta stilling til de problemstillinger som kan oppstå i det daglige arbeidet med næringslivet. Selskapets arbeid på dette feltet videreutvikles stadig, og vil, ifølge selskapet, ha et sterkt fokus i årene som kommer.

SIVA rapporterer om selskapets arbeid med samfunnsansvar som en del av årsrapporteringen.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme veksten i distriktene. Staten skal gjennom å utøve overordnet styring og kontroll i SIVA sørge for at selskapet på en effektiv måte er en pådriver for innovasjon, verdiskaping og nye arbeidsplasser. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.20 Statnett SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1992

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Olje- og energidepartementet

Antall ansatte: 793

Selskapets formål

Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket har i henhold til vedtektene ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.

Generelt om selskapets virksomhet:

Statnett er det systemansvarlige selskapet i Norge, noe som innebærer at foretaket har ansvaret for at det til en hver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett eier i dag om lag 90 pst. av det sentrale overføringsnettet for kraft, samt forbindelsene til utlandet. Statnett skal sørge for at sentralnettet bygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måte etter samfunnsøkonomiske kriterier.

I forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 18 (2003–2004). ble Statnetts ansvar knyttet til tiltak for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner presisert. Som en oppfølging har Statnett opprettet en ordning med energiopsjoner i forbruk og investert i to reservekraftanlegg.

Kabelforbindelsen NorNed mellom Norge og Nederland åpnet 6. mai 2008 og har en kapasitet på 700 MW. Forbindelsen er en del av sentralnettet og kostnadene knyttet til den dekkes inn gjennom sentralnettstariffen. Inntektene fra forbindelsen reduserer kundenes tariffer. Statnetts tariffinntekter reguleres gjennom NVEs inntektsrammeregulering.

I 2008 sluttførte Statnett avtalen med Nasdaq OMX om salg av underliggende virksomhet i Nord Pool ASA. Salget omfatter kun den finansielle delen av kraftbørsen Nord Pool. Statnett eier fortsatt Nord Pool Spot AS sammen med de tre andre nordiske nabolandenes systemoperatører.

Organisasjon

Foretaket er organisert i divisjonene Nettutvikling, Nettutbygging, Nettdrift, Kommersiell utvikling, IKT, og i økonomi- og konsernstab.

Divisjon Nettutvikling har som hovedoppgave å planlegge utviklingen av det norske hovednettet for transport av elektrisk strøm. Divisjonen vurderer hvilke virkemidler som til enhver tid bør benyttes for å sikre at nettet har riktig kapasitet i forhold til markedets behov. Nettutvikling har ansvar for å kjenne kraftsystemets behov for nye tiltak, identifisere egnede løsninger gjennom kraftsystemanalyser, utvikle prosjektene og søke de nødvendige tillatelser.

Divisjon Nettutbygging har som hovedoppgave å prosjektere og gjennomføre Statnetts utbyggingsprosjekter etter at konsesjonssøknad er sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Divisjon Nettdrift ivaretar eierskapet til alle Statnetts eksisterende anlegg og systemansvaret i det norske kraftsystemet, som innebærer å sikre balanse mellom produksjon og forbruk i driftsøyeblikket. Divisjon Nettdrift har ansvar for drift, vedlikehold, reinvestering og beredskap for anleggene.

Divisjon Kommersiell utvikling håndterer måling, prissetting, fakturering og avtaleforhold i sentralnettet, samt deler av regionalnettet. I tillegg har divisjonen ansvaret for balanseavregningen. Divisjonen har et særlig ansvar for å styrke selskapet kommersielt gjennom å følge opp, gjennomføre og fastlegge strategier for selskapets ulike kommersielle disposisjoner. Divisjonen har også ansvar for å utvikle markedsløsninger for handel av ulike kraftmarkedsprodukter, både i Norge, Norden og Europa.

IKT-divisjonen har som hovedoppgave å drifte og utvikle Statnetts IKT-systemer og tilhørende infrastruktur. Økonomi og konsernstabene skal sikre god styring og effektiv drift.

Statnett har følgende datterselskap og tilknyttede virksomheter: Statnett Transport AS (100 pst. eierandel), Statnett Forsikring AS (100 pst. eierandel), Nord Pool Spot AS (30 pst. eierandel) og Statnett SFs Konsernpensjonskasse (100 pst. eierandel).

Økonomisk utvikling

Statnett er som systemansvarlig nettselskap en monopolvirksomhet regulert av energimyndighetene. Dette innebærer blant annet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), på samme måte som for alle andre nettselskap, fastsetter årlig maksimal tillatt inntekt for foretaket. Det fastsettes ikke avkastningskrav for Statnett, da reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastningskrav med regler for maksimum og minimum avkastning fastsatt av NVE.

Konsernets resultater etter skatt for regnskapsårene 2008 og 2009 har vært henholdsvis 1,5 mrd. kroner og -480 mill. kroner. Egenkapitalrentabiliteten etter skatt var i disse årene på 25 pst. og -8 pst. Statnetts totalbalanse var på 20,9 mrd. kroner i 2008 og 19,3 mrd.kroner i 2009. Bokført egenkapital utgjorde av dette henholdsvis 6,6 og 5,6 mrd. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 31 og 29 pst.

Statnetts virksomhet vil i årene fremover bli preget av at foretaket står overfor en periode med betydelige investeringer. Statnett har identifisert et behov for investeringer på om lag 35 mrd. kroner i perioden 2009–2020. Et slikt investeringsvolum vil ha en vesentlig effekt på Statnetts finansielle situasjon. I den forbindelse søkte Statnett om tilførsel av egenkapital i 2009. Regjeringen behandlet saken i Prp. 1 S (2009 – 2010) i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 og Stortinget behandlet saken i Innst. 9 S (2009 – 2010). Regjeringen besluttet at foretaket ikke skal få tilført egenkapital og Stortinget sluttet seg til denne konklusjonen. Statnett har i dag god kredittrating og god tilgang til kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene, vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte investeringene.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005 – 2006) ble det etablert en langsiktig utbyttepolitikk for Statnett for regnskapsårene 2005 – 2007 på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt. I St. prp. nr. 1 (2006 – 2007) ble det foreslått, og Stortinget vedtok i behandlingen å forlenge denne utbyttepolitikken slik at den omfatter regnskapsårene frem til og med 2010.

Samfunnsansvar

Statnetts arbeid med samfunnsansvar er en integrert del av virksomheten. Statnett har vedtatt etiske retningslinjer, og opprettet et eget etikkombud som behandler mulige brudd på disse retningslinjene. Foretakets styre har også vedtatt etiske retningslinjer overfor foretakets leverandører som et bidrag for å forebygge korrupsjon.

Statnett har en miljøstrategi som skal sikre at foretaket konsekvent ivaretar miljøhensyn. Målet er at klima og andre miljømessige forhold skal vurderes og hensyntas i vesentlige beslutninger som fattes i Statnett.

Statnett har nulltoleranse med hensyn til ulykker og skade på personell. I tillegg skal skade på eiendom og andre materielle verdier og unødig miljøbelastning unngås. Alle enheter i Statnett skal følge Statnetts HMS policy med tilhørende prosedyrer, i samsvar med HMS-lovgivningen og tilhørende forskrifter. Fire av ni representanter i Statnetts styre er kvinner. Ett av fem medlemmer av konsernledelsen er kvinner. Andelen kvinnelige ansatte har vært økende de siste 3 årene og var 23 pst. ved utgangen av 2009. Andel kvinner i energibransjen for øvrig utgjør 18 pst.

Mål med statens eierskap

Målet med statens eierskap i Statnett SF er å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett har ansvar for kritisk infrastruktur og et systemansvar som er samfunnsviktige oppgaver og som er viktig for samfunnssikkerheten. Statnett skal der det er mulig følge forretningsmessige prinsipper. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet. Selskapet skal ha effektiv drift.

6.4.21 Statskog SF

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1993

Statens eierandel: 100 pst

Eierdepartement: Landbruks- og matdepartementet

Antall ansatte: 148

Selskapet formål

Foretakets mål er å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, det som står i forbindelse med dette og annen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenfor rammen av dette kan foretaket gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre, forvalte og drive eiendommer og andre former for tjenester innen foretakets virksomhetsområde. Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.

Generelt om selskapets virksomhet

Statskog SF forvalter om lag 60 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet i Norge. Storparten av dette er fjell- og utmarksareal. Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 6 pst. av det samlede produktive skogsarealet i landet. Skog utgjør 19 pst. av Statskog SF sitt samlede areal, av dette er 43 pst. regnet som produktiv skog. Halvparten av grunnen Statskog SF forvalter ligger i Troms og Nordland. I Sør-Norge er en omfattende del av arealet (om lag 27 000 km2) statsallmenning der lokalbefolkningen har ulike bruksretter (tømmer, ved, beite mv.). I statsallmenningene er ansvar og rådighet delt mellom Statskog SF, fjellstyrene og allmenningsstyrene.

Statskog SF har sin forretningsmessige virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning, energi og annen areal- og eiendomsforvaltning. Virksomheten innenfor skogbruk skal sørge for at muligheter for skogproduksjon på egen eiendom utnyttes som grunnlag for økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomisk resultat og høye skogverdier. Statskog SF skal stimulere og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. Aktiviteter på dette området omfatter drift og utvikling av utmarksnæringsproduktene storviltjakt, småviltjakt, fiske og husværeutleie og tilrettelegging for friluftslivet generelt. De siste årene har Statskog SF satset stadig mer på energiområdet, innenfor vann, vind og bioenergi. Innenfor dette området skal Statskog SF sikre at foretakets ressurser blir kartlagt og utviklet, herunder at det produseres fornybar og miljøvennlig energi og sikres markedsmessig andel av verdiskapingen til grunneier. Foretaket legger til grunn en langsiktig forvaltning av energiverdier, og bygger kompetanse gjennom involvering i ulike faser av energiprosjekter. Øvrig forvaltning og utvikling av foretakets eiendommer tar utgangspunkt i foretakets hovedmål om å bidra til å oppfylle nasjonale mål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene, samt øke egen og andres verdiskaping i tilknytning til eiendommene.

Utover den forretningsmessige virksomheten utfører Statskog SF forvaltningsoppgaver for staten. Disse oppgavene består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn, forvaltning av jakt- og fiske på statsgrunn m.v. Disse oppgavene utføres i henhold til lov, delegert myndighet og oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Oppdraget fra Landbruks- og matdepartementet er regulert i avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Statskog SF om tjenesteyting vedrørende samfunnsoppgaver.

Organisasjon

Statskog SF er organisert i virksomhetsområdene Eiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Foretakets hovedkontor ligger i Namsos. Forvaltningen er delt inn i seks regioner med egne regionledere for Troms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre, Østlandet og Sør- og vestlandet. Regionlederne har ansvar for drift og utvikling av eiendommene. Etter kjøpet av Borregaard skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS fra Orkla i 2010 har disse skiftet navn til Statskog Glomma AS, Statskog Børresen AS og Statskog Vafos AS.

Økonomisk utvikling

Statskog SF hadde et årsresultat etter skatt i 2009 på ca. 27 mill. kroner. Dette gir en avkastning på foretakets bokførte egenkapital på 9,3 pst.. Avkastningskravet på 7 pst. etter skatt er innfridd de aller fleste år, men resultatene de siste årene er preget av store engangsposter på inntekts- og kostnadssiden. Disse engangspostene er knyttet til erstatninger fra skogvern, kjøp, salg og omdisponering av eiendom.

I 2010 kjøpte Statskog SF selskapene Borregaard skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS fra Orkla ASA. Disse selskapene eier et areal på til sammen 1,1 mill. dekar hvorav om lag 756 000 dekar produktiv skog. Dette er det største salget av produktiv skog i Norge i nyere tid. Oppkjøpet vil muliggjøre salg av spredte skogeiendommer foretaket eier fra før, noe som vil effektivisere skogsdriften og styrke foretakets økonomi. Konsentrasjon av foretakets skogeiendommer gir grunnlag for effektiv avvirkning av skog og samtidig større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjøpet utvider foretakets skogressursbase vesentlig, og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum.

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001 – 2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir satt til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet. I forbindelse med kjøpet av selskapene fra Orkla ASA ble det i Prop 11S (2010 – 2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF varslet en ny gjennomgang av avkastnings- og utbyttekravene til foretaket.

Samfunnsansvar

Som landets største grunneier av skog- og utmarkseiendommer tar Statskog ansvar for å sikre en effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet. Statskog søker også å være en aktiv samarbeidspartner i ulike lokale og regionale næringsutviklingsaktiviteter på basis av Statskogs forretningsmessige kompetanse som ressurs- og eiendomsutvikler og grunneier. Statskog legger også tilrette for allmennhetens behov for et bredt jakt-, fiske- og friluftstilbud og for det allmenne friluftslivet. Videre driver Statskog et langsiktig arbeid med verdiskaping i samarbeid med andre innen: Utvikling av fornybar energi (vann- vind- og bioenergi), ressursutvikling innenfor eiendom og mineraler, skog, sikre viktige naturressurser. Statskog deltar også i relevante FoU-prosjekter og vektlegger miljøhensyn i all forvaltning.

Mål med statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. En stor del av Statskogs arealer statsallmenninger der de bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende rettigheter regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven. Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

6.4.22 Uninett AS

Selskapsinformasjon

Stiftelsesår: 1993

Statens eierandel: 100 pst.

Eierdepartement: Kunnskapsdepartementet

Antall ansatte: 97

Selskapets formål

UNINETT AS skal utvikle og drive det akademiske forskningsnettet i Norge, slik at høyere utdanning og forskning tilbys kostnadseffektive kommunikasjonstjenester på linje med det beste av hva som finnes internasjonalt i det akademiske miljøet. UNINETT AS skal være en pådriver i bruk av fremtidsrettede og åpne standarder for elektronisk infrastruktur i Norge, og stimulere til utvikling og konkurranse på dette feltet.

Generelt om selskapets virksomhet

Selskapet har som formål å utvikle et avansert landsdekkende elektronisk tjenestenett for informasjonsutveksling mellom enkeltbrukere og grupper av brukere innen forskning og utdanning i Norge. Dette nettet omtales som forskningsnettet i Norge. Selskapet deler ikke ut utbytte. Eventuelt overskudd benyttes til selskapets formål. Eventuell formue ved oppløsning av selskapet skal tilfalle aksjeeierne. UNINETT AS driver det akademiske forskningsnettet i Norge på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Selskapet leverer nettinfrastruktur med produksjonstjenester og egne testnett med eksperimentelle tjenester.

Ved utgangen av 2009 hadde UNINETT AS 179 institusjoner tilknyttet forskningsnettet, som er fem færre enn ved forrige årsskifte. Noe reduksjon skyldes fusjonsprosesser i universitets- og høyskolesektoren, det øvrige er stort sett naturlige variasjoner i antall prosjektbaserte tilknytninger. Tilknyttede institusjoner er norske universiteter og høyskoler, ikke-kommersielle forskningsinstitusjoner og andre forsknings- og utdanningsrelaterte institusjoner.

UNINETT AS har også enkelte prosjektbaserte tilknytninger til kommersielle forskningsmiljøer og offentlige institusjoner. UNINETT AS kjøpte i 2008 12,5 pst. av aksjene i Ishavslink AS, og deltar gjennom dette i utbygging av fiberinfrastruktur i Finnmark. Dette skal gi samme nettfunksjonalitet i hele landet, og legge til rette for forskningsprosjekter i nordområdene og forskningssamarbeid med Russland. UNINETT AS skal også legge en fiberoptisk kabel for dataoverføring mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen, noe som vil lette overføringen av datamengdene som samles inn i Ny-Ålesund til innsamlingspunkter rundt om i verden.

Organisasjon

UNINETT AS er morselskap i Uninettkonsernet og har tre heleide datterselskaper. UNINETT FAS AS utvikler og driver felles administrative systemer for universiteter og høyskoler. UNINETT Norid AS er den nasjonale registreringsenheten for .no-domenet. UNINETT Sigma AS administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger.

Økonomisk utvikling

Årsregnskapet for 2009 viser et underskudd på 14,5 mill. kroner, mot et underskudd på 5 mill. kroner i 2008. Selskapets egenkapital og gjeld per 31. desember 2009 var 257 mill. kroner. Egenkapitalandelen er på 45,4 pst. Selskapet har lagt opp til at nettutbygging skal skje delvis basert på selskapets egenkapital. Slik oppgradering ble startet i 2007 og videreført i 2008 og 2009, hvilket medførte at selskapets egenkapital disse årene er redusert. Investeringene antas å medføre en samlet lavere belastning for selskapet.

Kunnskapsdepartementet ga kroner 22,5 mill. kroner i tilskudd til UNINETT AS i 2010.