Meld. St. 13 (2011–2012)

Utdanning for velferd

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om helse- og sosialfaglige utdanninger

Høyere utdanning

Nøkkeltall

Tabell 3.1 gir en oversikt over de helse- og sosialfaglige utdanningene i høyere utdanning som omtales i meldingen med nøkkeltall for søkning, antall studenter og gjennomføring.

Tabell 3.1 Nøkkeltall for helse- og sosialfaglige utdanningsprogrammer i høyere utdanning

Utdanningsprogram

Antall studietilbud

Samlet antall registrerte studenter høsten 2011

Kvalifiserte primærsøkere per studieplass 2011

Poengsnitt kvalifiserte primærsøkere høsten 2011

Studiepoeng per heltidsekvivalent 2010

% frafall første år 2010-20111

Ferdige kandidater våren 2011

Audiograf

1

108

0,58

35,6

58,6

34,3

18

Barnevernspedagog

11

2 278

3,44

36,8

52,6

18,0

589

Bioingeniør

7

711

1,15

42,6

46,3

26,5

175

Døvetolk

3

185

1,80

39,4

53,1

24,0

38

Ergoterapeut

5

734

1,22

38,2

51,8

22,9

174

Ernæring2

2

125

22,20

52,8

58,0

6,3

23

Farmasi

3

598

1,18

45,6

51,5

12,6

86

Fysioterapeut

4

1 022

6,25

43,6

54,3

12,8

267

Medisin

4

3 498

5,00

53,4

58,0

13,1

360

Odontologi

3

745

2,33

50,0

53,8

21,5

102

Optiker

1

191

1,09

39,4

55,9

12,3

51

Ortopediingeniør

1

13

2,00

46,2

57,3

13

Psykologi

4

1 469

18,10

46,4

53,7

7,0

142

Radiograf

6

569

2,34

36,9

50,3

34,7

139

Reseptar

2

274

1,07

40,6

43,9

25,9

67

Sosionom

12

2 789

4,34

38,0

54,1

16,8

678

Sykepleier

28

13 796

1,88

37,9

50,8

15,3

2 891

Tannpleier

3

215

2,35

37,4

48,9

23,7

40

Tanntekniker

1

49

1,21

38,7

55,5

16

Velferdsviter

2

315

1,03

36,5

47,3

21,6

58

Vernepleier

12

2 950

2,38

36,2

54,6

14,9

630

1 Inkluderer studenter som bytter til et annet studium internt ved institusjonen eller ved en annen institusjon.

2 Gjelder studiet i klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Det kreves mastergrad for autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Tallene gjelder bachelor- og masternivået samlet.

Kilde: DBH.

Hvor arbeider personer med helse- og sosialfaglig høyere utdanning?

Figurene 3.1–3.7 bygger på tall fra SSB og viser sysselsetting for barnevernspedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosionomer, sykepleiere og vernepleiere. To kull er inkludert i figurene (2003-kullet og 2010-kullet), og næringstilhørighet er målt 4. kvartal samme år som personene avsluttet utdanningen. Sysselsettingen er knyttet til den enkeltes hovedarbeidsforhold, og bare bosatte personer er regnet med.

Tallene er sortert i følgende ni hovedkategorier av næringer:

Statlige og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester

86.101 Alminnelige somatiske sykehus

86.102 Somatiske spesialsykehus

86.103 Andre somatiske spesialinstitusjoner

86.107 Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner

86.212 Somatiske poliklinikker

86.230 Tannhelsetjenester

86.906 Medisinske laboratorietjenester

86.907 Ambulansetjenester

86.909 Andre helsetjenester

Kommunale helse- og omsorgstjenester

86.211 Allmenn legetjeneste

86.221 Spesialisert legetjeneste, unntatt psykiatrisk legetjeneste

Hjemmebaserte tjenester (86.901 Hjemmesykepleie + 88.101 Hjemmehjelp)

86.902 Fysioterapitjenester

86.903 Skole- og helsestasjonstjeneste

86.904 Annen forebyggende helsetjeneste

87.302 Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell hele døgnet

87.303 Bofellesskap for eldre og funksjonshemmede med fast tilknyttet personell deler av døgnet

87.101 Somatiske spesialsykehjem

87.102 Somatiske sykehjem

87.203 Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede

87.301 Aldershjem

87.304 Avlastningsboliger/ -institusjoner

87.909 Omsorgsinstitusjoner ellers

88.102 Dagsentra/aktivitetssentra for eldre og funksjonshemmede

88.103 Eldresentre

Psykisk helsevern, voksne, barn og unge; statlig og kommunal sektor

86.104 Institusjoner i psykisk helsevern for voksne

86.105 Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge

86.222 Legetjenester innen psykisk helsevern

86.223 Poliklinikker i psykisk helsevern for voksne

86.224 Poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge

86.905 Klinisk psykologtjeneste

87.201 Psykiatriske sykehjem

Rusomsorg, statlig og kommunal sektor

86.106 Rusmiddelinstitusjoner

86.225 Rusmiddelpoliklinikker

87.202 Omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere

88.997 Sosialtjenester for rusmiddelmisbrukere uten botilbud

Barne- og familieverntjenester, statlig og kommunal

87.305 Barneboliger

87.901 Institusjoner innen barne- og ungdomsvern

88.991 Barneverntjenester

88.992 Familieverntjenester

NAV-relaterte oppgaver

88.993 Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked

88.994 Varig vernet arbeid

88.995 Sosiale velferdsorganisasjoner

88.998 Kommunale sosialkontortjenester

88.999 Andre sosialtjenester uten botilbud

Oppvekst og læringsarenaer

88.911 Barnehager

88.912 Barneparker og dagmammaer

88.913 Skolefritidsordninger

88.914 Fritidsklubber for barn og ungdom

Annet

Offentlig administrasjon

Undervisning

Øvrige næringer

88.996 Asylmottak (UDI)

Uoppgitt næring

Uoppgitt næring betyr for alle år at det ikke finnes opplysninger om personene i de benyttede filene, enten fordi de er under utdanning, er arbeidsledige, har utvandret med mer.

Ergoterapeuter

Det er stor grad av likhet mellom 2003-kullet og 2010-kullet for ergoterapeuter. Figur 3.1 viser rundt 40 % av ergoterapeutene i begge kull var sysselsatt i kommunale helse- og omsorgstjenester ved måletidspunktene. De største gruppene internt i denne kategorien var hjemmebaserte tjenester, somatiske sykehjem, fysioterapitjenester og ulike omsorgsinstitusjoner for eldre og funksjonshemmede. Videre var relativt mange i begge kull registrert i annet-kategorien, den store majoriteten her var registrert i øvrige næringer. 14 % i 2003-kullet og 16 % i 2010-kullet var registrert med uoppgitt næring (under utdanning, arbeidsledig, utvandret med mer.)

Figur 3.1 Ergoterapeuter utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.1 Ergoterapeuter utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

193 kandidater i 2003, 173 kandidater i 2010.

Under 1 % i de to kullene med ergoterapeuter var sysselsatt i rusomsorg (statlig og kommunal) og i barne- og familieverntjenester (statlig og kommunal). Disse er lagt inn i annet-kategorien.

Barnevernspedagoger

Figur 3.2 viser at over 10 prosentpoeng flere i 2010-kullet av barnevernspedagoger var sysselsatt i barne- og familieverntjenester (statlige og kommunale) samme år som utdanningen ble avsluttet. Dette skyldes en økning på om lag 75 % i andelen sysselsatt i institusjoner innenfor barne- og ungdomsvern og en noe mindre økning (35 %) i andelen sysselsatt i barneverntjenester sammenlignet med 2003-kullet. Videre var 8 prosentpoeng færre registrert i annet-kategorien i 2010-kullet enn i 2003-kullet, og andelen registrert med uoppgitt næring var sunket med 5 prosentpoeng.

Figur 3.2 Barnevernspedagoger utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.2 Barnevernspedagoger utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

548 kandidater i 2003, 529 kandidater i 2010.

Under 1 % av kullene var registrert i rusomsorg (statlig og kommunal) og er derfor lagt inn i annet-kategorien.

Fysioterapeuter

Figur 3.3 viser at ti prosentpoeng flere kandidater i fysioterapi fra 2010-kullet var sysselsatt i de to samlekategoriene for helse- og omsorgstjenester. Særlig stor forskjell var det mellom kullene i andelen personer som var sysselsatt i fysioterapitjenester og i rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner. I 2003-kullet var 25 % av hele kullet registrert med uoppgitt næring, mens denne andelen hadde sunket til litt over 9 % i 2010-kullet. En lavere andel av 2010-kullet var også sysselsatt i øvrige næringer.

Figur 3.3 Fysioterapeuter utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.3 Fysioterapeuter utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

466 kandidater i 2003, 360 kandidater i 2010.

Under 1 % av kullene var sysselsatt i kategoriene for rusomsorg, barne- og familieverntjenester, NAV-relaterte oppgaver og oppvekst- og læringsarenaer. Disse er lagt inn i annet-kategorien.

Psykologer

Figur 3.4 viser at det er til dels store forskjeller mellom 2003- og 2010-kullet av psykologer. Den største endringen er at en betydelig høyere andel i 2010-kullet var sysselsatt i psykisk helsevern samme år som utdanningen ble avsluttet sammenlignet med 2003-kullet. Den største årsaken var en økning i antallet kandidater sysselsatt i institusjoner i psykisk helsevern for voksne, men andelen sysselsatt i poliklinikker for både barn/unge og voksne var også høyere for 2010-kullet. Flere i 2010-kullet var også sysselsatt i rusomsorg. Samtidig har det vært en nedgang i andelen sysselsatt i statlige og kommunale helse- og omsorgstjenester, nedgang i antallet registrert i øvrige næringer og færre registrert med uoppgitt næring.

Figur 3.4 Psykologer utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.4 Psykologer utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

274 kandidater i 2003 og i 2010.

For psykologene inkluderer annet-kategorien også oppvekst- og læringarenaer, som sysselsetter mindre enn 1 % av kullene.

Sosionomer

Figur 3.5 viser at tallene for 2003- og 2010-kullene av sosionomer er relativt like. I 2010 var 10 prosentpoeng flere sysselsatt i statlige og kommunale barne- og familieverntjenester, noe som primært skyldes en økning i antallet sysselsatt i institusjoner innenfor barne- og ungdomsvern og i barneverntjenester. 2010-kullet hadde videre en lavere andel registrert med uoppgitt næring, og et lavere antall kandidater registrert i øvrige næringer under annet-kategorien.

Figur 3.5 Sosionomer utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.5 Sosionomer utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

688 kandidater i 2003, 690 kandidater i 2010.

Sykepleiere

Figur 3.6 viser at det er stor grad av likhet mellom 2003-kullet og 2010-kullet for sykepleiere. Noen flere av 2003-kandidatene var registrert sysselsatt i statlige og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester, mens noen flere av 2010-kandidatene var registrert i kommunale somatiske helsetjenester. I 2010-kullet var færre kandidater registrert i annet-kategorien, noe som primært skyldes at færre kandidater enn i 2003 var sysselsatt i offentlig administrasjon.

Figur 3.6 Sykepleiere utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.6 Sykepleiere utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

3662 kandidater i 2003, 3266 kandidater i 2010.

Kategoriene barne- og familieverntjenester og oppvekst- og læringsarenaer sysselsatte mindre enn 1 % av kullene, og tallene er lagt inn i annet-kategorien.

Vernepleiere

Figur 3.7 viser at det er store likheter mellom de to vernepleier-kullene. Den klart største andelen i de to kullene var sysselsatt i kommunale helse- og omsorgstjenester 4. kvartal i uteksamineringsåret. I 2010-kullet var fem prosentpoeng flere av kandidatene sysselsatt i statlige og kommunale barne- og familieverntjenester enn i 2003. Dette skyldes en økning i andelen som var sysselsatt i institusjoner innen barne- og ungdomsvern og i barneverntjenester.

Figur 3.7 Vernepleiere utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

Figur 3.7 Vernepleiere utdannet studieårene 2002/03 og 2009/10 etter næring 4. kvartal 2003 og 2010

725 kandidater i 2003, 758 kandidater i 2010.

Videregående opplæring

Overgang til arbeidsliv og høyere utdanning for elever som begynner på helse- og sosialfag i videregående opplæring

Figurene 3.8–3.14 bygger på data fra SSB, som viser:

  • Gjennomføring av videregående opplæring for alle elever som begynte på grunnkurs helse- og sosialfag (HS grunnkurs) i 1994, 1999, 2002 og 2003.

  • Hva individene gjør (om de er registrert i utdanning, arbeid eller er utenfor utdanning og arbeid) 6 år etter påbegynt HS grunnkurs for alle årskullene, og tilsvarende informasjon 10 år etter påbegynt HS grunnkurs for 1994- og 1999- kullet. Status for utdanning skiller mellom videregående opplæring og høyere utdanning. For både videregående opplæring og høyere utdanning skilles de som tar helsefaglige utdanninger fra dem som tar annen utdanning. Status for arbeid skiller ut dem som jobber i helse- og velferdssektoren.

Dataene om videregående opplæring er hentet fra fylkeskommunenes administrative register for videregående utdanning (VIGO). Data om høyere utdanning er hentet fra Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Data om arbeid er hentet fra NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret).

Gjennomføring av videregående opplæring defineres på samme måte som SSB definerer det i sin gjennomføringsstatistikk: fullført med yrkes- eller studiekompetanse innen fem år etter påbegynt videregående opplæring.

For å defineres som «å være i arbeid» må vedkommende utføre inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuken, eller være registrert som selvstendig næringsdrivende. Arbeid i helse- og velferdssektoren følger standard for næringsgruppering for jobbsektor (NACE).1

Figur 3.8 viser hvilken kompetanse elevene i de fire kullene er registrert med fem år etter påbegynt HS grunnkurs. Tendensen til å oppnå kompetanse har vært nedadgående i perioden. 1994-kullet skiller seg fra de andre kullene med høyere andel som har gjennomført med helsefaglig yrkeskompetanse og lavere andel som ikke oppnådde full kompetanse sammenlignet med de tre andre kullene. Den synkende andelen av elever som oppnådde yrkeskompetanse i helse- og sosialfag i perioden, skyldes at 10 prosentpoeng færre i de tre siste kullene har bestått videregående opplæring sammenlignet med 1994-kullet. Mellom 12 og 15 % i alle fire kullene oppnådde studiekompetanse, mens 2-3 % oppnådde annen yrkesfaglig kompetanse.

Figur 3.8 Kompetanseoppnåelse 5 år etter påbegynt grunnkurs

Figur 3.8 Kompetanseoppnåelse 5 år etter påbegynt grunnkurs

Flesteparten av elevene som oppnådde helse- og sosialfaglig kompetanse gjorde dette innenfor pleie- og omsorgsfag.2 Kategorien annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse er her sammensatt av elever som oppnådde yrkeskompetanse i fagene hudpleier, fotterapeut, tannhelsesekretær, apotektekniker, helsesekretær, renholdsoperatørfag og ambulansefag. Andelen har ligget på rundt 8 %, men sank til 6 % i 2003-kullet. Andelen av det totale kullet som oppnådde kompetanse i barne- og ungdomsarbeiderfaget har sunket mer i perioden.

Figur 3.9 viser hva slags aktivitet elevene i utvalgsårene var registrert i 6 år etter påbegynt HS grunnkurs, det vil si to eller tre år etter at de i henhold til normert tid skulle vært ferdig med et yrkesfaglig løp. Det er relativt stor likhet mellom kullene: Rundt en fjerdedel var sysselsatt i helse- og velferdssektoren, en fjerdedel var registrert utenfor utdanning og arbeid, og en fjerdedel var sysselsatt i andre sektorer. Mellom 6 % og 9 % befant seg i helse- og sosialfaglig høyere utdanning, noen flere enn det som var registrert i annen høyere utdanning. 1999-kullet skiller seg noe fra de tre øvrige med en lavere andel sysselsatt i helse- og velferdssektoren og noen flere registrert utenfor utdanning og arbeidsliv.

Figur 3.9 Status 6 år etter påbegynt HS grunnkurs

Figur 3.9 Status 6 år etter påbegynt HS grunnkurs

For 1994- og 1999-kullet, som også kan følges 10 år etter påbegynt HS grunnkurs, viser tallene at andelen som sysselsettes i helse- og velferdssektoren øker noe sammenlignet med 6 år etter at de begynte. For 1994-kullet steg andelen i arbeid i helse- og velferdssektoren med 9 prosentpoeng, for 1999-kullet med 6 prosentpoeng.

Figur 3.10 viser prosentandelen av elevene i 1999-kullet som var registrert sysselsatt i helse- og velferdssektoren henholdsvis 6 år (2005) og 10 år (2009) etter påbegynt HS grunnkurs inndelt etter hvilken kompetanse de oppnådde i videregående opplæring. Denne andelen var størst blant elevene som oppnådde pleie- og omsorgskompetanse, hvor over 60 % av elevene var i arbeid i sektoren både 6 og 10 år etter. Der andelen elever i 1999-kullet med pleie- og omsorgskompetanse sysselsatt i helse- og velferdssektoren sank fra 6 år til 10 år etter påbegynt grunnkurs, steg andelen i sektoren for 1994-kullets del med 8 prosentpoeng. I 2002- og 2003-kullet var også om lag 60 % av elevene med yrkeskompetanse i pleie- og omsorgsfag sysselsatt i sektoren 6 år etter påbegynt HS grunnkurs.

Figur 3.10 Andel sysselsatt i helse- og velferdssektoren etter 6 og 10 år, etter kompetanseoppnåelse.  Kull: 1999

Figur 3.10 Andel sysselsatt i helse- og velferdssektoren etter 6 og 10 år, etter kompetanseoppnåelse. Kull: 1999

Bare 35 % av elevene i 1999-kullet som oppnådde annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse, var sysselsatt i sektoren i 2005, og denne andelen var omtrent den samme i 2009. Denne andelen var omtrent den samme i de øvrige tre kullene. Av elevene som oppnådde studiekompetanse, er det er relativt stor økning i andelen som arbeider i helse- og velferdssektoren mellom 6 og 10 år etter påbegynt grunnkurs. Det er grunn til å tro at denne veksten delvis skyldes at mange av disse elevene tar helse- og sosialfaglig høyere utdanning og trer inn på arbeidsmarkedet senere enn 6 år etter at de begynte på HS grunnkurs.

Figur 3.11 Elever med pleie- og omsorgskompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt VGO. Kull: 1999

Figur 3.11 Elever med pleie- og omsorgskompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt VGO. Kull: 1999

Andelen sysselsatt i helse- og velferdssektoren av elevene som var registret med ikke bestått videregående opplæring i 1994-, 2002- og 2003-kullet lå på mellom 12 % og 14 % etter 6 år.

Ser vi utelukkende på de av elevene som startet på grunnkurs i helse- og sosialfag og oppnådde pleie- og omsorgskompetanse innen 5 år, er majoriteten sysselsatt i helse- og velferdssektoren 6 og 10 år etter påbegynt VGO. For 1999-kullet var andelen noe lavere 10 år etter at elevene startet på helse- og sosialfag enn 6 år etter. Videre ser vi at litt over 10 % av elevene med pleie- og omsorgskompetanse befant seg utenfor utdanning og arbeid både 6 og 10 år etter. Andelen av elevene med denne kompetansen som var registrert i øvrig arbeid, steg med 3 prosentpoeng fra 2005 til 2009. Andelen i utdanning sank mellom de to måletidspunktene.

Sammenlignet med 1999-kullet var en lavere andel av elevene i 1994-kullet med pleie- og omsorgskompetanse sysselsatt i helse- og omsorgssektoren etter 6 år (57 %). Målt etter 10 år hadde imidlertid denne andelen steget til 65 %. I 2002- og 2003-kullet var andelen henholdsvis 60 % og 59 % etter 6 år.

Figur 3.12 viser hvor elevene som oppnådde annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse (hudpleier, fotterapeut, tannhelsesekretær, apotektekniker, helsesekretær, renholdsoperatørfag og ambulansefag) befant seg 6 og 10 år etter påbegynt HS grunnkurs. Bare litt over en tredel av disse elevene var registrert sysselsatt i helse- og velferdssektoren etter 6 år, og andelen var omtrent den samme etter 10 år. Andelen av elevene med slik kompetanse sysselsatt i sektoren var omtrent den samme i de øvrige kullene.

Figur 3.12 Elever med annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt helse- og sosialfaglig videregående opplæring. Kull: 1999

Figur 3.12 Elever med annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt helse- og sosialfaglig videregående opplæring. Kull: 1999

Om lag like mange som var sysselsatt i helse- og velferdssektoren befant seg i øvrig arbeid, mens 15 % var utenfor utdanning og arbeid.

Figur 3.13 viser statusen til elevene i 1999-kullet som var registrert med studiekompetanse 5 år etter at de begynte på HS grunnkurs. Status er målt 6 og 10 år etter påbegynt videregående opplæring. I overkant av 20 % av elevene som begynte på grunnkurs i helse- og sosialfag for deretter å oppnå studiekompetanse, valgte å ta høyere utdanning innenfor helse- og sosialfagene etterpå. I fireårsperioden mellom de to målepunktene øker følgelig også andelen av elevene med studiekompetanse som er sysselsatt i helse- og velferdssektoren med 16 prosentpoeng.

Figur 3.13 Elever med studiekompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt helse- og sosialfaglig videregående opplæring. Kull: 1999

Figur 3.13 Elever med studiekompetanse, status 6 og 10 år etter påbegynt helse- og sosialfaglig videregående opplæring. Kull: 1999

Videre er i overkant av 20 % av elevene registrert i øvrig arbeid både 6 og 10 år etter påbegynt videregående opplæring. Figuren viser også at andelen av elevene som går over til annen høyere utdanning er like høy som andelen som går inn i helse- og sosialfaglig høyere utdanning. Det er små forskjeller når vi sammenligner de fire kullene.

Figur 3.14 viser status i 2005 og 2009 for elever som ikke var registrert med fullført studie- eller yrkeskompetanse 5 år etter påbegynt HS grunnkurs i 1999. Etter 6 år var nesten halvparten av disse registrert som utenfor utdanning og arbeid. Andelen som ikke var i arbeid eller studier, sank noe de påfølgende fire årene. Rundt 30 % av elevene som ikke hadde fullført, var registrert i øvrig arbeid. 10 % var sysselsatt i helse- og velferdssektoren etter 6 år, 16 % etter 10 år.

Figur 3.14 Elever som ikke besto VGO, status etter 6 år og 10 år. Kull: 1999

Figur 3.14 Elever som ikke besto VGO, status etter 6 år og 10 år. Kull: 1999

Det er relativt store likheter mellom kullene. I 1994-kullet var 39 % av disse elevene registrert utenfor utdanning og arbeid både 6 og 10 år etter påbegynt grunnkurs. I samme kull var også noen flere av elevene (13 % etter 6 år og 19 % etter 10 år) sysselsatt i helse- og velferdssektoren. Andelen utenfor utdanning og arbeid i 2002- og 2003-kullet var om lag den samme som i 1994-kulllet, mens andelen sysselsatt i helse- og velferdssektoren var noe lavere (12 % og 14 %).

Oppsummering

  • En relativt lav andel av elevene som begynner på grunnkurs i helse- og sosialfag, fullfører videregående opplæring med helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse.

  • Totalt sett var litt over 20 % av elevene som startet på HS grunnkurs, sysselsatt i helse- og velferdssektoren 6 år etter at de begynte i videregående opplæring.

  • Av elevene som oppnår helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse fra videregående opplæring, er det elever med pleie- og omsorgskompetanse (over 60 %) som i størst grad arbeider i helse- og velferdssektoren. Bare 35 % av elevene som oppnår annen helse- og sosialfaglig yrkeskompetanse er sysselsatt i sektoren 6 og 10 år etter påbegynt grunnkurs.

  • Over 20 % av elevene som oppnår studiekompetanse etter først å ha begynt på HS grunnkurs, går over til helse- og sosialfaglig utdanning på høyere nivå. Andelen av elevene med studiekompetanse som var registrert sysselsatt i helse- og velferdssektoren steg med 16 prosentpoeng fra 6 til 10 år etter påbegynt grunnkurs.

  • Blant elevene som var registrert uten oppnådd kompetanse på videregående nivå, var den største gruppen registrert utenfor utdanning og arbeid 6 og 10 år etter påbegynt grunnkurs. Andelen registrert sysselsatt i helse- og velferdssektoren steg med 6 prosentpoeng (til 16 %) mellom de to måletidspunktene.

Fotnoter

1.

Næringshovedområde Q Helse- og sosialtjenester (kategori 86-88). Omfatter en lang rekke aktiviteter fra helsetjenester utøvet av utdannede leger på sykehus og andre institusjoner med opphold som innebærer et visst omfang av pleie til sosialinstitusjoner uten pleie. Omfatter også jobber i barnevernet, SFO og barbehage. Se standard for næringsgruppering fra SSB for detaljer.

2.

Pleie- og omsorgsfag dekker omsorgsarbeider (et 4-årig lærefag) og hjelpepleier (3-årig skoleløp). Disse to fagene ble erstattet av det fireårige lærefaget helsefagarbeider med innføringen av Kunnskapsløftet.

Til forsiden