Meld. St. 13 (2011–2012)

Utdanning for velferd

Til innholdsfortegnelse

4 Styring, organisering og kvalitetssikring av den videregående opplæringen

Ansvaret for den videregående opplæringen

Det er statlige myndigheter som har det nasjonale ansvaret og som fastsetter de nasjonale rammebetingelsene for fag- og yrkesopplæringen. Fylkeskommunene har ansvaret for at den individuelle retten til videregående opplæring blir oppfylt og for gjennomføring av opplæringen i skole. Dette inkluderer ansvar for dimensjoneringen. De har også ansvaret for å godkjenne lærebedrifter.

Lærebedriftene og opplæringskontorene har i samarbeid med fylkeskommunale opplæringsmyndigheter ansvaret for opplæring av lærlinger. Partene i arbeidslivet har en sentral rolle i utviklingen av de nasjonale rammebetingelsene gjennom sin deltakelse i Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene. De har en tilsvarende rolle overfor fylkeskommunen gjennom deltakelse i yrkesopplæringsnemnda. Opplæringskontorer og opplæringsringer er også viktige aktører i arbeidet med kvalitet i fag- og yrkesopplæringen.

Struktur og innhold

Fag og struktur i opplæringen

Fag- og timefordelingen i videregående opplæring er fastsatt i forskrift.1 Tilbudsstrukturen av yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer skal kunne justeres og endres ved behov. Utdanningsdirektoratet mottar jevnlig forslag om endringer i tilbudsstrukturen. Etter intern utredning i Utdanningsdirektoratet skal forslaget sendes på høring, slik at berørte parter får anledning til å uttale seg og bli gjort oppmerksomme på at det kan komme en endring. Det er Kunnskapsdepartementet som foretar den endelige fastsettingen. Større endringer kan kreve behandling i Stortinget.

Forslag om nye utdanninger, det vil si nye lærefag, fremmes av partenes organisasjoner på området, der slike fins. Lærefagets innhold må beskrives, det må avgrenses mot beslektede lærefag og det må redegjøres for behovet for faglærte og mulighetene for å tilby læreplasser i faget. Deretter behandles forslaget etter rutinene beskrevet over.

Læreplaner – innholdet i opplæringen

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide læreplaner i videregående opplæring. De utarbeides etter egne retningslinjer. Læreplanene beskriver formålet med opplæringen, strukturen, de grunnleggende ferdighetene for faget, kompetansemålene og vurderingsordningen. Til å utarbeide utkast til læreplaner oppnevner Utdanningsdirektoratet en gruppe fagpersoner bestående av lærere, fagkyndige og eventuelt andre. Læreplaner i yrkesfag behandles av det aktuelle faglige rådet, som gir sine anbefalinger. Utkast sendes på offentlig høring før læreplanen blir fastsatt. Forslag til endringer i læreplanene behandles av Utdanningsdirektoratet og det faglige rådet. Slike endringer skal også sendes på offentlig høring.

Fylkeskommunens skoleeierrolle

Fylkeskommunen er skoleeier for de offentlige videregående skolene og ansvarlig for den videregående opplæringen. Et førende politisk prinsipp har vært å utvikle et styringssystem med større og tydeligere lokal handlefrihet, sammen med et tydeligere ansvar hos skoleeier for kvaliteten på opplæringen og elevenes og lærlingenes resultater.

Fylkeskommunens rolle overfor lærebedriftene er veldig ulik rollen overfor egne skoler. Mens skolene er direkte underlagt fylkeskommunen, er lærebedriftene egne selvstendige virksomheter med et annet primærmål enn opplæring. Fylkeskommunen godkjenner lærebedriftene og har det overordnede ansvaret for at opplæringen foregår i tråd med læreplanene. Fylkeskommunen har det juridiske og overordnede ansvaret for at ungdom får oppfylt sin rett til videregående opplæring, og at opplæringen er i tråd med gjeldende lover og forskrifter.

Finansiering

Fylkeskommunens utgifter til opplæring blir i hovedsak finansiert gjennom frie inntekter (rammetilskudd og skatteinntekter).

Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunene etter satser fastsatt av departementet med hjemmel i forskrift til opplæringsloven §§ 11-1 og 11-4. Tilskuddet gis per lærling eller lærekandidat for ett år med fulltidsopplæring. Det gis ikke tilskudd for verdiskapingsdelen i bedriften. I tillegg til de ordinære tilskuddene til lærebedrifter ble det midlertidige tiltaket med økt tilskudd for å stimulere bedriftene til å videreføre eksisterende lærekontrakter og opprette nye læreplasser videreført med 195 mill. kr. i 2011, jf. Innst. S. nr. 139 (2008-2009) og St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid, Innst. 12 S (2010-2011) og Prop. 1 S (2010-2011). Videre gis det et tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.

Organisering og gjennomføring av opplæringen

Fylkeskommunene og skolene har stor frihet i valg av metoder i opplæringen i de videregående utdanningene. Hovedmodellen for organisering av opplæringen i yrkesfag er to år som elev i skole og to år som lærling i bedrift. Noen fag følger ikke denne modellen. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag er spesielt, i og med at hele utdanningen gis i skole i fem av ni fag. For skoledelen er det gitt rammer for timetall i de ulike fagene. I læretiden foregår opplæringen i lærebedriften. I enkelte tilfeller kjøper lærebedrifter opplæring for mindre deler av læreplanmålene fra videregående skoler, opplæringskontorer eller andre tilbydere.

Opplæringsarenaer for skoledelen er vanligvis klasserom eller verksted i skolen. Fylkeskommunen kan avgjøre at deler av opplæringen kan skje i samarbeidsbedrifter også i løpet av de to årene i skole, avhengig av lokale forhold. I faget prosjekt til fordypning er det vanlig, i større grad i Vg2 enn i Vg1, at elever får dette tilbudet i en bedrift eller virksomhet. I yrkesfag hvor hele opplæringen skjer i skole og gir yrkeskompetanse, er det ikke krav om at deler av opplæringen skal skje i en virksomhet. I faget prosjekt til fordypning, som utgjør rundt 20 % av opplæringen, er det likevel en intensjon at elevene skal få prøve seg i arbeidslivet. Denne intensjonen oppfylles i stor grad i Vg2, men i mindre grad i Vg1.

Etter Reform 94 har det vært et tilbakevendende tema at teorifagene på de yrkesfaglige linjene har vært opplevd som for lite praksisrelevante. Kunnskapsdepartementet har i forbindelse med sitt arbeid for økt gjennomføring i videregående opplæring startet et arbeid for å styrke yrkesrettingen av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Vurderingsordninger

Læreplanene beskriver vurderingsordningene i faget. Utgangspunktet for vurderingen er kompetansemålene i læreplanen. I henhold til forskrift til opplæringsloven skal elevene ha standpunktkarakter i hvert av programfagene, og i flere fag kreves en tverrfaglig praktisk eksamen ved avsluttet skoleår. Eksamensoppgavene er utarbeidet lokalt, og det er lokal sensur. Sluttvurderingen i lærefagene foretas ved en praktisk fagprøve. Innenfor rammen av kompetansemålene i læreplanen skal oppgaven prøve kandidaten i planlegging av arbeidet, grunngiving for valgte løsninger, gjennomføring av et faglig arbeid, vurdering av eget prøvearbeid og dokumentasjon av eget prøvearbeid. Fagprøven utarbeides og vurderes av en prøvenemnd oppnevnt av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal hente inn forslag til medlemmer i prøvenemnden fra partene i arbeidslivet.

Både elever og lærlinger har krav på halvårig vurdering uten karakter. Målet med denne vurderingen er å gi veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin i faget.

Kvalitetsvurderingssystem

Det er utviklet et omfattende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen hvor et viktig element er nettstedet Skoleporten. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. Her presenteres en rekke opplysninger som antallet elever, fordeling mellom yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer, kjønnsfordeling mv. Videre opplyses det om resultater på nasjonale prøver og eksamenskarakterer, standpunktkarakterer, gjennomføringsgrad og ressursbruk. I elevundersøkelsen svarer elevene på en rekke spørsmål om sin opplevelse av læringsmiljøet.

Utdanningsdirektoratet har påbegynt arbeidet med et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for fag- og yrkesopplæringen. Det skal levere lett tilgjengelig dokumentasjon om tilstanden i fagopplæringen, både den delen som skjer i skolen og den som skjer i bedrift. Systemet skal dokumentere kvaliteten i opplæringstilbudet og gi råd om hvordan ulike aktører kan bruke denne informasjonen i sitt arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Det vil gi nasjonale myndigheter mulighet til å vurdere i hvilken grad fylkeskommunene oppfyller målsettingene for fag- og yrkesopplæringen, og om skoleeiere, skoler, lærebedrifter og opplæringskontor følger opp kravene i loven og forskriftene. Mer spesifikt kan det dreie seg om å måle og vurdere

  • læringsutbytte hos elever og lærlinger

  • karriereveier

  • oppnådd kompetanse i forhold til arbeidslivets behov

  • kompetanse hos lærere og instruktører

  • innhold og struktur i opplæringen

Opplæringsloven pålegger skoleeier (fylkeskommunene) å ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp at skoleeier etterlever lovverket.

Kvalitetssikring av lærebedrifter

Hver enkelt bedrift som driver opplæring av lærlinger, må være godkjent av fylkeskommunen etter en faglig vurdering foretatt av yrkesopplæringsnemnda. Lærebedrifter kan samarbeide gjennom et opplæringskontor for å kunne tilfredsstille kravene. Fylkeskommunen kan trekke tilbake godkjenningen av en lærebedrift dersom den ikke lenger oppfyller kravene til godkjenning.

Lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med opplæringsloven og tilhørende forskrift. En eller flere representanter for arbeidstakerne skal sammen med de faglige lederne jevnlig se til at lærebedriften følger pliktene etter opplæringsloven med forskrift. Lærebedriften skal årlig rapportere til fylkeskommunen om opplæringen av lærlinger og lærekandidater.

Tilsyn

Fylkesmannen har ansvaret for å føre tilsyn med om skoleeier (fylkeskommunen) og skolene innfrir forpliktelsene som ligger i lov og forskrift.

Informasjonssystem for oppfølging av læreplanene for fag

Utdanningsdirektoratet har under utprøving et informasjonssystem for oppfølging av læreplanene for fag. Formålet er å undersøke hvordan læreplanene benyttes som styringsdokument på ulike nivåer, og om elever og lærlinger utvikler ønsket kompetanse, både i forhold til læreplanene og til etterspørselen fra arbeidslivet.

Lærernes og instruktørenes kompetanse

Yrkesfaglærer

Forskriften til opplæringsloven setter krav til kompetanse hos dem som kan tilsettes i undervisningsstilling i yrkesfag i den videregående skolen.2 Ett av disse kravene må oppfylles:

  • yrkesfaglærerutdanning

  • universitets- og/eller høyskoleutdanning

  • faglærerutdanning

  • fagbrev, svennebrev eller fullført og bestått annen yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring, 2 års yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplærings nivå og 4 års yrkespraksis etter fullført videregående opplæring. I tillegg kreves pedagogisk kompetanse

Yrkesfaglærerutdanningen er under revisjon. En ny rammeplan for utdanningen er under utarbeidelse og skal tre i kraft høsten 2013.

Instruktør

For å få godkjenning som lærebedrift må bedriften ha faglig kvalifisert personale. Det er ikke krav om kompetanse utover dette. Alle fylkeskommunene gir tilbud om kompetanseheving for faglige ledere og instruktører. I enkelte fylker er det i praksis en forutsetning for godkjenning som lærebedrift at instruktører deltar på slike kurs. Utdanningsdirektoratet har fått utviklet et omfattende etterutdanningsmateriell beregnet for dem som jobber med opplæring av elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæringen. Dette kan brukes til selvstudium eller som materiale for tilbydere av kurs.

Fotnoter

1.

Forskrift til opplæringsloven § 1-3 og Rundskriv Udir 1-2011.

2.

Se § 14-3 i forskrift til opplæringsloven for mer detaljert beskrivelse.

Til forsiden