Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 18 (2010–2011)

Læring og fellesskap

Til innholdsfortegnelse

6 Det statlige støtteapparatet – spesialpedagogisk kompetanse for hele landet

Figur 6.1 

Figur 6.1

Dette kapittelet omhandler det statlige støtteapparatet som skal bistå kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Hovedvekten ligger på det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og endringer departementet vil gjøre for å møte utfordringer ved dagens system. Kapittelet viser hvilke overordnede mål Statped skal ha for sitt arbeid og endringer som skal til for å oppnå dette. Kapittelet omhandler ny organisering og styring av Statped, ny faglig profil og tjenesteprofil, tiltak for å bedre kompetanseutvikling og -spredning, endringer innen hørselsfeltet og samarbeid og avgrensning mellom Statped og statlige helsetjenester. Til slutt omhandler kapittelet opprettelsen av et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og endringer av mandatet til noen av de nasjonale sentrene.

6.1 Status og utfordringer

Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Staten har i tillegg flere andre virkemidler som skal støtte og veilede kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å gi gode utviklingsmuligheter og god opplæring til alle barn og elever. Utdanningsdirektoratet har veiledning og informasjon som sentrale oppgaver. Veilederkorpset1 er en del av direktoratets virkemiddelapparat og skal støtte kommuner og skoleeiere med spesielle utfordringer. Fylkesmannsembetene har også en viktig informasjons- og veiledningsfunksjon og har ansvaret for gjennomføringen av tilsyn. Det er viktig at arbeidet som blir gjort av ulike statlige utdanningsmyndigheter og virksomheter henger sammen, støtter opp om hverandre og at de er best mulig koordinerte.

I tillegg har staten et helsefaglig tjenestetilbud som ofte har samme målgrupper som tjenester på opplæringsområdet. Midtlyng-utvalget peker på at det er overlapping mellom «faggrupper, brukere og tjenestetilbud i Statped og deler av spesialisthelsetjenesten». På bakgrunn av dette kan det synes som det er behov for en klarere arbeidsdeling mellom helsetjenestene og utdanningstjenestene.

Midtlyng-utvalget har i NOU 2009: 18 Rett til læring vurdert oppgavefordelingen mellom kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste og Statped. Utvalget peker på at det er god kompetanse i begge tjenestene, men at oppgavefordelingen er uklar og at oppgavene derfor til dels er overlappende. Med en klar oppgavefordeling vil de kommunale og statlige tjenestene kunne utnytte faglige og økonomiske ressurser bedre og samlet sett gi bedre tjenester til brukerne. Kompetansesentrene i Statped har ifølge Midtlyng-utvalget også selv gitt uttrykk for at det er behov for «å avklare hvilke behov for veiledning og støtte Statped kan og bør ivareta, og hva barnehage, skole og PP-tjenesten selv kan og bør ivareta» (s. 179).2

Midtlyng-utvalget peker på at Statpeds tilbudsstruktur synes lite egnet til å ivareta barn, unge og voksne med sammensatte behov. Statpeds kompetansesentre har kompetanse og tjenester på avgrensede fagområder. Når kommuner og fylkeskommuner har behov for støtte, gjelder det ofte barn og elever med sammensatte problemer. Kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til mange ulike sentre for å få veiledning på ulike fagområder. Dette gjør det vanskelig å koordinere oppfølgingen av den enkelte, og å utnytte den samlede støtten kommunene og fylkeskommunene får fra Statped. Statpeds struktur inndelt etter fagområder er dermed lite hensiktsmessig. Det er behov for å skape en struktur for Statped som legger til rette for en mer helhetlig tilnærming og godt koordinerte tjenester.

6.1.1 Hovedstrategiene

I innledningen til denne meldingen presenterer departementet tre strategier for å synliggjøre utfordringene og mulighetene i utdanningssystemets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. De tre strategiene synliggjøres på denne måten i dette kapittelet:

Fange opp – følge opp

Et tydeligere Statped og en klar arbeidsfordeling mellom Statped og kommunale eller fylkeskommunale tjenester er en forutsetning for at riktig kompetanse skal være på riktig sted til rett tid. Det er viktig at kompetansen er tettest mulig på de barna og elevene som har særskilte opplæringsbehov. Statped må derfor i større grad settes i stand til å støtte kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid og bidra til at kompetansen utvikles i barnehager, skoler og PP-tjenesten.

Målrettet kompetanse – styrket utbytte

Statped skal organiseres på en måte som legger til rette for et bedre samarbeid mellom ulike fagmiljøer. En helhetlig strategi i Statped for å prioritere områder for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid), vil bidra til en mer målrettet kompetanseutvikling. Det kan sikre at områder hvor vi mangler kunnskap om hva som er best praksis kan prioriteres og skape et bedre grunnlag for å gi et godt læringsutbytte for barn, unge og voksne med særskilte behov. For å bidra til helhet i FoU-arbeidet, er det viktig med et samarbeid mellom Statped og universiteter og høyskoler.

Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring

Statpeds inndeling i sentre som er spesialiserte på avgrensede fagområder gjør det utfordrende å tilby godt koordinerte tjenester til kommuner og fylkeskommuner som har behov for ulike typer fagkompetanse. Statped må organiseres på en måte som styrker evnen til å arbeide helhetlig og tilby koordinerte tjenester.

6.2 Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)

6.2.1 Vurderinger av forslagene i NOU 2009: 18 Rett til læring

Departementet er enig med Midtlyng-utvalget i at dagens struktur på Statped er uhensiktsmessig fordi det ofte er komplekse spesialpedagogiske utfordringer som er bakgrunnen for at kommuner og fylkeskommuner søker støtte fra Statped. Departementet mener også at det er uheldig at kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til flere ulike sentre spredt rundt i landet når de har behov for tjenester på ulike fagområder. Når hvert senter arbeider med avgrensede fagområder, vil Statpeds tjenester lett fremstå som fragmenterte og lite koordinerte. Departementet slo derfor allerede i Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet fast at Statpeds virksomheter skal organiseres som flerfaglige regionsentre. Det vil gjøre det mulig å styrke helheten i kompetansen og tjenestetilbudet i Statped. Departementet understreket også at spisskompetansen i Statped må sikres.

I det videre vil meldingen redegjøre for den nye strukturen for hver region og den nye styringsmodellen for Statped. Deretter blir det redegjort for Statpeds tjenesteprofil når Statped organiseres som flerfaglige regionsentre, hvordan flerfagligheten skal sikres, hvor grensen skal gå mellom Statpeds og kommuners og fylkeskommuners oppgaver, og hvordan Statped skal være en tilgjengelig tjenesteyter. Til slutt redegjøres det for de økonomiske og administrative konsekvensene. Først presenteres departementets syn på hva som er målgruppene for Statped og hva som bør være de overordnede målene for virksomheten.

6.2.2 Mål for Statped

Statped har to hovedoppdrag som er omtalt i Kunnskapsdepartementets proposisjon til statsbudsjettet:3

  1. Statped skal gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner som støtter opp under arbeidet med å realisere opplæringslovens bestemmelser om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå.

  2. Statped skal utvikle kompetanse på det spesialpedagogiske fagfeltet og skal dokumentere, formidle og implementere praksis- og forskningsbasert kunnskap.

Statpeds to oppdrag henger nøye sammen og påvirker hverandre gjensidig. Det er viktig at Statped utnytter kunnskapen som kommer frem gjennom tjenesteyting overfor kommunenivået i arbeidet med kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. Hovedoppdragene tjenesteyting og kunnskapsutvikling og -spredning videreføres, men det er viktig å se på hvordan Statped utfører sine oppdrag og hvorvidt det skal gis nærmere.

Statped gir støtte til kommuner og fylkeskommuner for å bidra til et bedre tilbud til barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov, jf. omtale av målgrupper i avsnitt 3.2. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi disse målgruppene en tilpasset og inkluderende opplæring slik at elever får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og at barna får et mest mulig helhetlig tilbud.

Statped skal gi tjenester på både individ- og systemnivå. Det betyr at Statped skal kunne støtte kommunene både i arbeidet med det enkelte barn eller voksne med særskilte opplæringsbehov, og med systemrettede tiltak for en bedre læringssituasjon for enkeltindivider med særskilte behov. Statped skal sammen med kommunene og fylkeskommunene ved behov utvikle tiltak for kompetanseheving på lokalt nivå.

Statped skal fungere som et godt støtteapparat for lokalt nivå. I utviklingen av Statped har departementet tre overordnede mål. Dette er mål som danner grunnlaget for forslagene i denne meldingen. Målene må operasjonaliseres i den videre styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Statped.

Mål 1: Statped er en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Statped gir tjenester på både individ- og systemnivå, og alle kommuner og fylkeskommuner får likeverdig tilgang til Statpeds tjenester.

Det er viktig at skole- og barnehageledere og ansatte i PP-tjenesten og hjelpeinstanser kjenner til Statped og hvilken kompetanse og bistand Statped kan tilby. Derfor er det viktig at Statped er synlig og tilgjengelig for alle kommuner og fylkeskommuner. Foreldre skal føle seg trygge på at barna får den oppfølgingen de har behov for og at deres erfaringer blir hørt. Derfor er det viktig at det blir etablert arenaer for brukermedvirkning. For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne planlegge tilretteleggingen av barnehagetilbudet og opplæringstilbudet for barn, unge og voksne på en best mulig måte, er det viktig at Statped så raskt som mulig avklarer om de kan yte bistand og hvilke tjenester de kan tilby.

Statped må ha en tydelig profil for å kunne gi gode og målrettede tjenester til brukerne. Det er i denne sammenhengen viktig å tydeliggjøre Statpeds profil og understreke at Statped først og fremst er en støttetjeneste i opplæringssektoren. Bedre samarbeid mellom ulike fagfelt i Statped og bedre samarbeid og klarere arbeidsdeling mellom Statped og andre tjenester, vil bidra til at Statped fremstår som en tydelig tjenesteleverandør.

Mål 2: Statped har spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidrar aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene.

For at det statlige støttesystemet skal fungere best mulig og mest mulig effektivt, er det viktig at det har en klar strategi for hvordan det skal bidra til kompetanseutviking og -spredning innenfor spesialpedagogiske fagområder. Det er nødvendig at systemet er dynamisk og at det tas høyde for fremtidige fagområder med nye behov for spisskompetanse. Utdanningsdirektoratet og Statped vil ha et felles ansvar for å tilpasse virksomheten og oppgavene etter hvert som behovene i samfunnet endrer seg. Utvikling av flerfaglige kompetansemiljøer sammensatt av de ulike fagområdene skal prioriteres høyt.

Kommunene og fylkeskommunene mottar i dag i varierende grad tjenester fra Statped. Noen kommuner og fylkeskommuner har kompetanse på de fleste fagområder, mens andre støtter seg sterkt på Statped. Kommuner og fylkeskommuner geografisk nær et kompetansesenter får oftere tjenester enn kommuner og fylkeskommuner med lenger avstand til senteret. Det er behov for å arbeide for en mer likeverdig fordeling av ressurser og tjenester i Statped.

Mål 3: Statped har en strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og er en samarbeidspart for universiteter og høyskoler.

Statped er en aktør i skjæringspunktet mellom praksis og forskning. Dette gir en unik mulighet til å ha oversikt over og kjennskap til kunnskapsbehovet i sektoren. Statped skal bidra aktivt til kunnskaps- og kompetanseutvikling på de spesialpedagogiske fagområdene, jf. kapittel 7. Dette kan både dreie seg om fagområder hvor den forskningsbaserte kunnskapen som grunnlag for god praksis er svak, og om særskilte fagområder der fagmiljøene er så små at ny forskning ofte ikke blir høyt nok prioritert. Statped skal også bidra i de spesialpedagogiske utdanningene som universiteter og høyskoler tilbyr, i form av undervisning, veiledning og relevante praksisplasser av høy kvalitet. Statped skal være en viktig bidragsyter og bidra til en helhetlig FoU-strategi på det spesialpedagogiske området. FoU-prioriteringene må også ta utgangspunkt i behovene praksisfeltet har for kunnskapsutvikling, og det er viktig at Statpeds FoU-arbeid reflekterer opplæringssektorens behov for kunnskap og kompetanse. Det skal inngås partnerskapsavtale om samarbeidet mellom Statped og universitets- og høyskolesektoren. Dette bør reflekteres i en overordnet FoU-strategi.

6.2.3 Ny organisering og styring av Statped

Statped er i dag organisert som tolv statlige kompetansesentre som er egne virksomheter: Statped Nord (kontorer i Tromsø, Alta og Bodø), Tambartun kompetansesenter (Melhus), Møller–Trøndelag kompetansesenter (fusjonert 01.01.2011) (Trondheim og Levanger), Statped Vest (Bergen, med kontorer i Gloppen og Stavanger), Øverby kompetansesenter (Gjøvik), kompetansesentrene Torshov, Bredtvet, Skådalen og Huseby (Oslo), Nedre Gausen kompetansesenter (Holmestrand), Sørlandet kompetansesenter (Kristiansand) og Lillegården kompetansesenter (Porsgrunn). I tillegg er det to private enheter med skole og kompetansesenterfunksjoner, Briskeby skole og kompetansesenter (Lier) og Signo kompetansesenter (tidligere AKS, i Andebu), som gir tjenester på grunnlag av avtalebasert kjøp av tjenester fra Utdanningsdirektoratet. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Senter for atferdsforskning (SAF) er også tilknyttet Statped gjennom en samarbeidsavtale, men får sine bevilgninger gjennom Universitetet i Stavanger. Lesesenteret får i tillegg tildeling som nasjonalt senter fra Utdanningsdirektoratet. Statped er allerede regionalisert i to regioner – Statped Vest og Statped Nord. De ulike kompetansesentrene arbeider i hovedsak med avgrensede fagområder.

På bakgrunn av de utfordringene som ligger i en slik organisering av Statped, foreslår Midtlyng-utvalget at Statped omorganiseres til flerfaglige regionsentre. Utvalget har følgende konkrete forslag til omorganisering:

  • Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord), sammenfallende med helseforetakenes regionsstruktur. Regionsentrene lovfestes.

  • De midler som frigjøres i form av reduserte fellesutgifter og redusert husleie ved samorganisering og samlokalisering av sentrene, avsettes midlertidig som omstillingsmidler slik at de nye regionsentrene kan utvikle sin nye rolle.

  • SEAD (Samisk spesialpedagogisk støtte) med nåværende ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for samisk spesialpedagogisk støtte. Sentret knyttes faglig til Sámi allaskuvla (Samisk høgskole). Ressursrammen økes ut over dagens nivå med ca. 4 fagårsverk – 3 mill. kr.

  • Lillegården kompetansesenter med nåværende økonomiske ressursramme tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Senteret knyttes faglig til et universitet eller en høgskole. Utvalget er delt på om hvorvidt plasseringen gjøres varig eller for en prosjektperiode på fem år hvoretter man vurderer videre tilknytning.

De fleste høringsinstansene som uttalte seg om forslaget om omorganisering av Statped var positive til en regionalisering av Statped, men mange uttrykte bekymring for hvordan spisskompetansen skal ivaretas innenfor dette systemet. På bakgrunn av en bekymring for at kompetanse skal forvitre, var også noen skeptiske til samlokalisering. Mange høringsinstanser mente dessuten at region Sørøst ville bli for stor og at det derfor bør være to regioner i dette området, en region Sør og en region Øst.

På bakgrunn av Midtlyng-utvalgets forslag, høringsuttalelser og egne utredninger, vil Kunnskapsdepartementet omorganisere Statped til fire flerfaglige regionsentre: Nord, Midt, Vest og Sørøst. Statped Nord skal dekke Finnmark, Troms og Nordland. Statped Midt skal dekke Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Statped Vest skal dekke Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland. Statped Sørøst skal dekke Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Det etableres et avdelingskontor i Kristiansand under region Sørøst.

Departementet går ikke inn for at Statped skal lovfestes slik Midtlyng-utvalget foreslår. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped er et statlig støttesystem som skal gi faglig støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Statped har ikke ansvaret for barnehagetilbudet eller opplæringen til barna og elevene. Kommunene og fylkeskommunene har fortsatt ansvaret for opplæringen selv om Statped gir individ- eller systembaserte tjenester. En lovhjemling av Statpeds tjenester kan føre til at det blir uklart hvem som har ansvaret for opplæringen. Statped har lange tradisjoner for å gi bistand, støtte og opplæringstjenester uten at støttesystemet har vært lovhjemlet. Departementet mener på bakgrunn av dette at det verken er nødvendig eller formålstjenlig å lovhjemle Statped som støttesystem.

Statped Nord

Statped Nord er regionalisert, med kontorer i Tromsø, Alta og Bodø. Administrasjonen ligger i Tromsø. På grunn av store avstander og landsdelens egenart er det vanskelig og lite hensiktsmessig å samle all kompetanse på ett sted. Det er derfor mest hensiktsmessig å videreføre dagens organisering av Statped Nord, med hovedkontor i Tromsø.

Midtlyng-utvalget foreslo at samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) skulle tas ut av Statped og legges direkte under Utdanningsdirektoratet. Med beslutningen om flerfaglige regionsentre ser ikke Kunnskapsdepartementet dette som en hensiktsmessig ordning, fordi SEAD vil ha god nytte av et tett samarbeid med spisskompetansemiljøer på ulike fagområder i et flerfaglig senter. Samtidig vil det være nødvendig at SEAD gir tjenester og tilbyr kompetanse til alle regionene. Et tett samarbeid mellom SEAD og de øvrige fagområdene i det flerfaglige Statped vil kunne gi gode synergieffekter på tvers av fagfelt. Det legges derfor opp til at SEAD fortsatt skal være en del av Statped Nord med samisk spesialpedagogisk støtte som en landsdekkende oppgave. Stillingene knyttet til SEAD er i dag formelt lagt under Samisk Høgskole. Departementet har dialog med Samisk Høgskole om organisatorisk flytting av disse fra Samisk Høgskole til Statped Nord. Samisk Høgskole har bekreftet at de vil legge til rette for at de ansatte fortsatt kan være lokalisert ved Samisk Høgskole. Lignende løsninger vil kunne vurderes på andre områder i Statped Nord på områder hvor Statped Nord kjøper tjenester i dag. Dette må vurderes nærmere av Utdanningsdirektoratet og Statped. Departementet vil gjennom de årlige budsjettforslagene søke å øke ressursrammene til SEAD for å styrke likeverdigheten i det spesialpedagogiske tilbudet for samiske brukere og inkludere kompetanse og tjenester innenfor det lulesamiske og sørsamiske språkområdet.

Statped Midt

Sentrene Møller og Trøndelag ble etter eget ønske slått sammen til Møller–Trøndelag kompetansesenter 1. januar 2011. I tillegg skal Tambartun kompetansesenter samorganiseres med Møller–Trøndelag kompetansesenter. Det nye navnet blir Statped Midt. Kompetansen ved Tambartun kompetansesenter videreføres i Statped Midt, og det vil fortsatt bli lagt til rette for fagmiljø i Melhus. Statped Midt får hovedkontor i Trondheim kommune.

Statped Vest

Statped Vest er allerede samorganisert med hovedkontor i Bergen og to kontorer i henholdsvis Gloppen kommune og Stavanger. Det legges ikke føringer for endringer av dette nå. Kontorene i Gloppen og Stavanger vil fortsatt være underlagt hovedkontoret i Bergen.

Statped Sørøst

Mange høringsuttalelser pekte på at region Sørøst ville bli svært stor og at det derfor burde etableres to sentre i denne regionen – Statped Sør og Statped Øst. Kunnskapsdepartementet har vurdert mulighetene for en oppdeling i en region Sør og en region Øst, basert på befolkningsgrunnlag og demografi, tilgang på fagkompetanse, forholdet til de regionale helseforetakene og forholdet til universiteter og høyskoler. Når det gjelder befolkningsgrunnlag er det grunnlag for to sentre i regionen. Kompetansen i øst og sør er imidlertid ujevn. En region Sør vil ikke ha spisskompetanse innenfor den bredden som er nødvendig for et flerfaglig senter. Mangel på tilstrekkelig bredde i fagkompetansen taler mot en todeling av Sørøstregionen. I tillegg vil en deling av Sørøstregionen føre til at Statped får en annen inndeling enn helseforetakene, noe som er uheldig tatt i betraktning det utstrakte samarbeidet Statped har med disse. Et robust og faglig sterkt Statped Sørøst vil dessuten legge grunnlaget for et godt samarbeid med UH-sektoren. Etter en samlet vurdering vil det derfor opprettes én region Sørøst med hovedkontor i Oslo, med et avdelingskontor i Kristiansand. Avdelingskontoret kan få noen koordinerende oppgaver for Statped som helhet og vil for øvrig styres fra hovedkontoret i region Sørøst. Spisskompetansen ved kompetansesentrene Øverby og Nedre Gausen vil bli videreført i region Sørøst. For å sikre at kompetansen ved disse sentrene ivaretas i det nye Statped, vil det fortsatt bli lagt til rette for fagmiljøer i henholdsvis Gjøvik og Holmestrand, selv om de organisatorisk er underlagt hovedkontoret i Oslo.

Høringsuttalelsene er sprikende når det gjelder forslaget om at Lillegården kompetansesenter skal tas ut av Statped og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Noen støtter forslaget, mens andre mener at Lillegården bør videreføres innenfor et regionalisert Statped. Departementet går etter en samlet vurdering inn for at Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn går ut av Statped. Senter for atferdsforskning og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning vil heller ikke lenger være tilknyttet Statped. Begrunnelsen for disse standpunktene presenteres senere i kapittelet (se avsnitt 6.5.).

6.2.4 Styringsmodell for det nye Statped

I dag har alle Statpeds tolv kompetansesentre status som egne virksomheter. Dette har gjort det krevende for Statped-sentrene å opptre som et helhetlig statlig støttesystem og gi likeverdige tjenester på de ulike fagområdene i hele landet. Strukturen har medført at det har vært begrensede muligheter for felles rutiner og systemer for sentrenes samlede virksomhet. Dette, sammen med sentrenes avgrensede fagansvar, kan ha medvirket til at det gis tjenester i varierende grad i ulike deler av landet. Departementet vil derfor at det nye Statped skal organiseres som én virksomhet med én felles ledelse. Dette vil bidra til å sikre at regionsentrene utvikler seg i samme retning og at Statped fremstår som ett felles nasjonalt støttesystem med en tydelig profil og likeverdige tjenester i hele landet.

Sammen med den nye regionstrukturen i Statped hvor hvert senter skal ha en mest mulig lik portefølje, vil en felles ledelse bidra til betydelig bedre styringsforutsetninger for Utdanningsdirektoratet som fortsatt skal ha ansvar for etatsstyringen av Statped.

Figur 6.2 Organisasjonskart over det nye Statped

Figur 6.2 Organisasjonskart over det nye Statped

Statpeds ledelse vil ha ansvaret for å utvikle Statped til flerfaglige sentre som gir tjenester av god kvalitet og som har en helhetlig strategi for utvikling av kompetanse, kunnskap og kunnskapsspredning. Det vil være nødvendig med en tydelig ledelse for å utvikle den ønskede tjenesteprofilen i Statped de nærmeste årene.

Det må bygges opp en ny felles virksomhetsledelse for Statped. Den nye virksomhetslederen må ha en nødvendig driftsstab for den sentrale ledelsen, med oppgaver innen blant annet fagutvikling, økonomi, personal, informasjon og IKT. Følgende hensyn blir viktig å ivareta når den sentrale ledelsen med stab skal etableres:

  • det vil være behov for et nært samarbeid mellom den felles ledelsen i Statped og Utdanningsdirektoratet, spesielt i den krevende omstillingsprosessen

  • region Sørøst med hovedkontor i Oslo blir det største senteret med den mest krevende omstillingsprosessen. Dette regionsenteret vil de neste årene ha spesielt behov for nær samhandling med den nye felles ledelsen

  • samorganisering og omstilling i Sørøst vil gi overtallighetsproblematikk, spesielt for ansatte i merkantile stillinger i Oslo. Disse bør i størst mulig grad bli overført til den sentrale staben for å ta vare på kompetansen og i størst mulig grad unngå overtallighet

Omstillingen av Statped og utviklingen av de flerfaglige sentrene vil ta tid. Den vil foregå over to faser, der den første fasen går ut på å få den nye organisasjonen på plass. I den andre fasen skal det nye Statped utvikles. Den flerfaglige profilen skal styrkes, tjenesteprofil endres, nye arbeidsmåter etableres og samarbeidsformer utvikles både innad i Statped og mellom Statped og samarbeidsinstanser. Utdanningsdirektoratet vil ha ansvar for å lede den første fasen av omstillingsprosessen, mens den andre fasen vil ledelsen for Statped ha ansvar for, med føringer fra Utdanningsdirektoratet som etatsstyrer. Det er et mål at hele prosessen skal gjennomføres i løpet av fem år.

IA-avtalen

Målet med intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) er å skape et arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide. I februar 2010 ble den tredje IA-avtalen undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet. Delmål 2 i IA-avtalen har som mål å øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen arbeider nå med en egen sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. Som et ledd i dette arbeidet vil departementet be Utdanningsdirektoratet utarbeide måltall og iverksette tiltak for å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne til stillinger i Statped.

6.2.5 Det nye Statpeds profil

Flerfaglige regionsentre

Med utgangspunkt i de utfordringene som følger av dagens organisering, foreslår Midtlyng-utvalget at de nye regionsentrene skal ha en flerfaglig profil. På den måten mener utvalget at Statped vil kunne ivareta behovene for brukere med sammensatte problemer på en enda bedre måte.4 Utvalget har følgende konkrete forslag til endringer av Statpeds profil:

  • regionsentrenes oppgaveportefølje skal innbefatte spisskompetanse på fagområdene syn, hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervet hjerneskade og omfattende og sammensatte lærevansker

  • sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk overføres til de regionale spesialpedagogiske sentrene for å ivareta behovet for kompetanse innenfor områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker

Svært mange høringsinstanser har uttrykt bekymring for utvalgets forslag om å legge ned sentrene for sammensatte lærevansker (SLV). Mange peker på at spisskompetansen på fagområdet vil forvitre dersom disse sentrene legges ned. Mange er uenige i utvalgets inndeling i lavfrekvente og høyfrekvente vansker. Utvalget peker på at mange av vanskene som SLV-sentrene arbeider med er hyppig forekommende (høyfrekvente), og at PP-tjenesten i kommunene og fylkeskommunene derfor bør kunne håndtere denne typen saker. Utvalget tar til orde for en klarere oppgavefordeling mellom Statped og PP-tjenestene med utgangspunkt i at Statped skal arbeide med lavfrekvente vansker, mens PP-tjenesten skal kunne håndtere høyfrekvente vansker selv. I mange høringsuttalelser pekes det på at inndelingen er problematisk fordi høyfrekvente vansker kan bli lavfrekvente når de opptrer i kombinasjon med andre vansker. Det er nødvendig å ta i betraktning kompleksiteten i sakene når det skal vurderes hvilken kompetanse det er rimelig å forvente at den enkelte kommune skal ha. Kunnskapsdepartementet ser at kommuner og fylkeskommuner som skal arbeide med barn, unge og voksne med store, sammensatte lærevansker vil kunne ha behov for støtte og veiledning fra Statpeds spisskompetente miljøer. Sammensatte lærevansker kan være komplekse og kreve erfaring og svært spesialisert kompetanse som det ikke alltid kan forventes at kommunene har. Det er også store forskjeller mellom ulike kommuner, noe som kan ha innvirkning på hva kommunene kan forventes å ha kompetanse på. Departementet har derfor valgt en annen tilnærming til oppgavefordelingen mellom Statped og PP-tjenesten når det gjelder fagområdet SLV.

Departementet er enig med Midtlyng-utvalget i at en del av oppgavene som utføres av sentrene for SLV bør håndteres på lokalt nivå. Dette gjelder også andre fagfelt i Statped. Det er derfor mer fornuftig å endre måten Statped arbeider på, slik at det kan skapes en klarere profil som tydeligere avgrenser Statpeds oppgaver opp mot PP-tjenestens oppgaver. Departementet vil derfor ikke sette grensen ved ett fagområde, men ved hvilke typer tjenester Statped skal gi, og hvordan Statped skal jobbe sammen med kommuner og fylkeskommuner innenfor alle fagfeltene. Avgrensningen av Statpeds tjenester omtales senere i dette kapittelet.

Departementet mener at Midtlyng-utvalgets forslag om at regionsentrene skal være flerfaglige er viktig av flere grunner. Flerfaglige sentre vil kunne bidra til at Statped arbeider enda bedre med sammensatte lærevansker. Når ulik fagkompetanse samles i flerfaglige regionsentre, vil bredden og helheten i kompetansen og tjenestetilbudet bli styrket. Flerfaglige regionsentre vil bidra til å sikre at barn, unge og voksne med særskilte behov får best mulig bistand og støtte basert på en bred vurdering.

Flerfaglige sentre vil også legge grunnlaget for at Statped fremstår som tydeligere for kommuner og fylkeskommuner. I dag kan kommuner og fylkeskommuner måtte forholde seg til flere ulike kompetansesentre fordi hvert senter arbeider med ulike fagområder. Ulike kompetansesentre kan gi tjenester til samme kommune, uten at sentrene har tilstrekkelig kunnskap om hverandre. En slik ukoordinert støtte er et vanskelig utgangspunkt for å se helheten i kommunenes og fylkeskommunenes behov for faglig støtte og kompetanseutvikling. I de nye flerfaglige regionsentrene skal det være én dør inn til en Statpedregion og alle henvisninger skal drøftes med ansvarlig nivå i kommunen eller fylkeskommunen. Statped skal ikke yte tjenester til kommunene uten at saken er kjent for PP-tjenesten og henvist på rett måte og etter gitte kriterier. Statped skal sammen med kommunene vurdere hvilke tjenester det er mest hensiktsmessig at Statped gir. Noen ganger vil det være behov for å veilede barnehager og skoler for å skape gode betingelser for utvikling og læring rundt ett barn eller én elev. Andre ganger kan kommunen eller fylkeskommunen ha behov for en bredere kompetanseheving innenfor et område der den mangler kompetanse, eller det kan være behov for samme type kurs og opplæring i flere kommuner og fylkeskommuner.

Statpeds regionsentre vil ha et helhetlig ansvar for å gi tjenester til kommunene og fylkeskommunene i sine respektive regioner. Statped kan skaffe seg god oversikt over kompetansesituasjonen i hver region, for slik å kunne samkjøre tjenestetilbud til flere kommuner og fylkeskommuner med sammenfallende behov. Statped kan ta initiativ til å legge planer sammen med kommuner og fylkeskommuner i regionen, slik at Statped gir de mest hensiktsmessige tjenestene til enhver tid. En slik systematisk tilnærming til hvordan Statped skal arbeide vil bedre mulighetene for at Statpeds ressurser blir utnyttet effektivt. En bedre oversikt over de ulike kommunenes og fylkeskommunenes behov vil også gi Statped muligheten til å peke på områder der kommunene og fylkeskommunene i en region kan ha nytte av å samarbeide for å løse felles utfordringer.

Faglig profil

Statpeds fremste virkemiddel er de ansatte i støttesystemet og deres faglige spisskompetanse, evne til å formidle og evne til å benytte kompetansen i praksis. Statped skal utvikle høy spesialpedagogisk kompetanse og formidle oppdatert og vitenskaplig basert kunnskap. For å sikre et høyt faglig nivå og et attraktivt og utviklende miljø, vil Statped fortsatt legge til rette for de ansattes faglige utvikling, og det må legges til rette for internasjonalt faglig samarbeid.

Generelt utviklingsarbeid som gjelder bedring av læringsmiljøet i skoler og barnehager og som ikke har et spesifikt utgangspunkt i et enkelt barn eller en enkelt elevs vansker, skal fremover kunne ivaretas av et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (se omtale under avsnitt 6.5) og ikke av Statped.

Boks 6.1 Flerfaglighet

Begrepet flerfaglighet brukes og forstås ulikt i ulike sammenhenger. I denne stortingsmeldingen legger departementet følgende forståelse til grunn:

Flerfaglighet er en kombinasjon av

  • spisskompetanse på de ulike tradisjonelle fagområdene

  • samarbeidskompetanse

  • bred systemkompetanse

  • ulike yrkesgrupper i samme virksomhet

  • tverrfaglig samarbeid på tvers av fagtradisjoner

  • samarbeid med andre statlige tjenester

Regionsentrene vil fortsatt ha ansatte på flere ulike arbeidssteder. Det vil kunne ha betydning for utviklingen av flerfaglige sentre. Flerfaglighet forutsetter tett samarbeid mellom ulike fagmiljøer og en helhetlig utvikling av organisasjonens fagområder og oppgaver. Dette forutsetter en velutviklet evne til samarbeid hos de ansatte i Statped, noe som bare kan oppnås gjennom praksis. Flerfagligheten må derfor sikres gjennom gode samarbeidsformer og møtearenaer mellom ansatte lokalisert på ulike steder.

Regionene vil ha varierende tilgang på spisskompetanse på ulike fagområder. Det vil derfor være nødvendig å sikre at regionene får tilgang på all spisskompetanse som er nødvendig i et flerfaglig senter gjennom nettverkssamarbeid mellom to eller flere sentre. I tabell 6.1 fremgår en oversikt over kompetanse som finnes i de ulike regionene, basert på kompetansen i dagens sentre fordelt på fagområder.

Tabell 6.1 Oversikt over antall fagårsverk i Statped pr. 01.01. 2011 fordelt på ulike fagområder

Region

Døvblindhet

Ervervet hjerneskade (EHS)

Hørsel

Lærevansker

Sosiale og emosjonelle vansker

Språk/tale

Syn

Andre vansker

Samisk spesialpedagogisk støtte støtte (SEAD)

Sum

NORD

0

1,5

6,5

4,5

3,3

6,5

4,5

1

2

29,8

MIDT

0

0,6

69,0

12,0

3,0

7,5

44,1

0

0

136,2

VEST

0

3,0

40,2

19,0

7,2

18,2

2,0

0

0

89,6

SØR-

ØST

12,6

19,0

106,85

44,03

4,7

49,67

68,5

2

0

307,35

Sum

%

12,6

2 %

24,1

4 %

222,55

40 %

79,53

14 %

18,2

3 %

81,87

15 %

119,1

21 %

3

0,5 %

2

0,5 %

562,95

100 %

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Av tabellen fremgår det at fordelingen av kompetanse mellom regionene er noe skjev. Kompetansen på fagområdene samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) og døvblindhet er hovedsaklig representert i én region. Fagområdet ervervet hjerneskade (EHS) er også skjevt fordelt mellom de ulike regionene. Det er også behov for å se spesielt på dimensjoneringen av fagområder i Statped Nord og kompetanse på fagområdet syn i Statped Vest. Dette er ment som eksempler og ikke som en uttømmende liste.

Det er historiske årsaker til lokaliseringen av kompetansen. Det er derfor viktig å sørge for at kompetansen blir likeverdig tilgjengelig i alle regionene. Statped må sørge for at kompetanse som er lokalisert i en eller flere regionsentre blir tilgjengelig også for det eller de regionsentrene som ikke har nødvendig kompetanse på ett eller flere fagområder. Kompetansen må spres slik at de regionsentrene som mangler sentral kompetanse på sikt kan bygge opp denne.

Enkelte fagområder er imidlertid så små at det er urealistisk at fire regionsentre skal bygge opp spisskompetanse og robuste fagmiljøer på disse områdene. Ansvaret for noen smale fagområder vil derfor først og fremst være lagt til ett regionsenter som har landsdekkende oppgaver på disse områdene. Statped, direktørene har pekt på at virksomheten må ha en klar ansvarsfordeling når det gjelder de landsdekkende oppgavene. Fordeling av oppgaver mellom regionene må dimensjoneres avhengig av den eksisterende fagkompetansen og de forventede fremtidige behov. Statped må ha klare prinsipper for hvordan sentrene skal ivareta, utvikle og dele på den kompetansen som finnes på disse fagområdene:

  • hovedansvaret for å ivareta og utvikle kompetansen må forankres i ett regionsenter

  • alle regionsentrene skal være kjent med hvor i Statped slik spisskompetanse finnes

  • dersom et regionsenter får oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner om bistand som krever særlig spisskompetanse, og dette regionsenteret ikke selv innehar denne kompetansen, skal regionsenteret selv sørge for å innhente slik faglig bistand fra det regionsenteret der denne kompetansen finnes

  • kommuner og fylkeskommuner skal få tjenester via sitt regionsenter, uavhengig av hvor slik spisskompetanse ligger i Statped (én dør inn)

  • ledelsen i Statped skal sikre at det er likeverdig tilgang til nødvendig spisskompetanse for alle kommuner og fylkeskommuner

  • det at et regionsenter må innhente kompetanse fra et annet regionsenter, skal ikke påføre kommuner og fylkeskommuner utgifter

På samme måte kan det bli aktuelt å forankre utvikling av kompetanse på nye fagområder ved ett regionsenter. Et eksempel på dette kan være fagområdet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Statped har behov for å utvikle kompetanse og tjenester på dette området, og det kan være hensiktsmessig at én region får hovedansvar for å drive utviklingsarbeidet. Det må være et mål at alle regionsentrene på sikt skal ha høy kompetanse om ASK. Departementet viser i denne sammenheng til anmodningsvedtak 350, 27. mai 2009:

«Stortinget ber regjeringen å gjennomgå Statpedsystemet med sikte på å styrke og videreutvikle kompetansen om alternativ og/eller supplerende kommunikasjon (ASK), samt vurdere å opprette et eller flere nasjonale kompetansesentre for ASK.»

Statped-systemet er gjennomgått av Midtlyng-utvalget og utredet videre av departementet i oppfølgingen av NOU 2009: 18 Rett til læring. Kompetansen på ASK skal videreutvikles i Statped. Med en regionsenterstruktur vil det ikke være hensiktsmessig å opprette egne kompetansesentre for ASK. Det er derimot viktig at ASK utvikles som en del av flerfagligheten slik at den samlede kompetansen i Statped kan utnyttes på best mulig måte.

Statped må også ha kompetanse på og bevissthet om særlige utfordringer for barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn med behov for særlig hjelp og støtte og spesialundervisning. Det er viktig å øke kompetansen på feltet slik at svake norskspråklige ferdigheter ikke forveksles med behov for spesialundervisning.

Tjenesteprofil

Statped skal være et støttesystem for kommuner og fylkeskommuner slik at lokalt nivå selv skal kunne være «tett på» barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Det er lite hensiktsmessig at PP-tjenesten og Statped utfører overlappende oppgaver, og at Statpeds kompetanse brukes til oppgaver som det må forventes at kommunen eller fylkeskommunen selv kan ivareta. En avgrensning og klargjøring av Statpeds oppdrag vil bidra positivt til samarbeidet mellom statlig og lokalt nivå.

Mange av sakene hvor Statped yter tjenester, har enkeltindividet som utgangspunkt. Statped skal fortsatt utføre individbasert arbeid, men skal i enda større grad sikre at det individbaserte arbeidet er utgangspunkt for kompetanseoppbygging i skoler og barnehager og i PP-tjenesten. Statped skal arbeide for at barn og elever skal få god tilrettelegging innenfor et inkluderende læringsmiljø.

Statped gir som tidligere nevnt flere tjenester til kommuner og fylkeskommuner som ligger geografisk nært et kompetansesenter enn til andre kommuner og fylkeskommuner.5 Det kan derfor se ut som om Statped er «tettere på» enkelte kommuner og fylkeskommuner. Regionalisering av Statped skal gjøre tjenestene like tilgjengelig for alle kommuner og fylkeskommuner. Hver region skal organiseres slik at de spesialpedagogiske tjenestene samlet sett i regionen gis «tettere på». Dette krever at Statped og kommunene og fylkeskommunene i regionen inngår et formalisert samarbeid og avklarer gjensidige forventinger. Statped må være sikret tilstrekkelig grunnlagsdokumentasjon i de sakene de skal behandle. Statped skal yte tjenester blant annet basert på innsøkning knyttet til enkeltsaker på samme måte som tidligere, men arbeidet kan framover struktureres og organiseres slik at Statped kan gi bistand til de som har et begrunnet behov, og på en måte som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å bygge opp egen kompetanse. Statped må benytte en rekke ulike arbeidsformer for å yte slik bistand: organisering i grupper og nettverk, kurs, veiledning og kompetanseutvikling. Kommunene og fylkeskommunene må bidra ved å sørge for at PP-tjenesten har tilstrekkelig god organisering og er tilgjengelig.6

Nordlandsforsknings rapport7 om PP-tjenesten viste at tjenesten er svært uensartet og ulik når det gjelder størrelse, faglig sammensetning og kompetanse. Departementet mener at det må tas høyde for at kommunene er ulikt rustet når det gjelder kompetanse og at PP-tjenestene av den grunn er forskjellige. Statped har erfart at ulikheter i faglig sammensetning og størrelse på PP-tjenesten har betydning for Statpeds innsats og arbeidsmetoder.

Kravet i opplæringsloven om at kommuner og fylkeskommuner skal ha en PP-tjeneste innebærer et minimum av fast bemanning og organisering. Ifølge lovens forarbeider er det ikke tillat å basere seg kun på kjøp av tjenester utenfra. Loven stiller også krav til kvaliteten på arbeidet i PP-tjenesten. Dersom PP-tjenesten ikke har tilstrekkelig fagkompetanse i en sak, må det innhentes kompetanse utenfra, for eksempel fra Statped.

Departementet mener at den spesialpedagogiske tiltakskjeden må defineres tydeligere enn i dag. Statped skal ha en klar spesialpedagogisk profil. Kommunen og fylkeskommunen må ha tilstrekkelig kompetanse til å avdekke læringsutfordringer hos barn, unge og voksne. PP-tjenesten skal utrede og foreslå tiltak for de vanligste lærevanskene hos barn og unge. Henvendelser til Statped skal være basert på en grundig lokal utredning og utprøving av tiltak. Den faglige hjelpen som Statped skal yte må være lett tilgjengelig, fleksibel og komme innen rimelig tid.

Statped skal etter avtale bistå kommunen eller fylkeskommunen i saker hvor:

  • kommunen eller fylkeskommunen kan dokumentere at de har utredet og iverksatt tiltak uten å få ønskede resultater

  • kommuner og fylkeskommuner åpenbart ikke kan forventes å ha kompetanse

  • Statped vurderer at det lokalt bør bygges opp kompetanse

Statped må også selv kunne ta initiativ overfor kommunene og ikke vente til de selv henvender seg om enkeltsaker. Statped må kunne ta initiativ til å etablere samarbeidsarenaer som fremmer fleksible løsninger og oversikt over tilgjengelig kompetanse i regionene.

I tillegg vil Statped kunne gå inn i saker før kommunen har satt i gang utredning når det er snakk om for eksempel at nyfødtscreening avdekker at et barn er døvt, eller når en person er rammet av sykdom eller ulykke som gir akutt behov for hjelp. Bruk av arbeidsformer som prosjektorganisering, nettverk og såkalte «straks-team» må etableres og videreutvikles. Statped skal samarbeide med helseforetakene slik at det kan legges opp en strategi sammen med kommunene for hvordan et opplæringstilbud skal gjennomføres i slike tilfeller.

Midtlyng-utvalget peker særskilt på fagområdet sammensatte lærevansker (SLV) som et område hvor Statpeds og PP-tjenestens arbeid overlapper hverandre. Det blir viktig for Statped i omstillingsprosessen å arbeide for at Statpeds innsats på dette feltet dreies over til mer støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner.

Når det gjelder arbeidet med utviklingshemmede spesielt, vil Statped ha en viktig oppgave med å veilede og støtte kommunene i arbeidet med å gi god, tilpasset opplæring til denne gruppen barn og unge. I tillegg vil Statped ha en sentral rolle i Vi sprenger grenser, et tiltak som omtales i kapittel 4.6. Tiltaket har som mål å skape en holdningsendring for å øke forventingene blant lærere overfor elever med utviklingshemming og store generelle lærevansker slik at de får mulighet til å utvikle sitt fulle potensial.

Sektoren skal ha god informasjon om at det finnes nasjonal ekspertise innenfor opplæringsfeltet som kan bidra med kompetanseutvikling og veiledning. De eksisterende informasjonskanalene som statped.no og tidsskriftet Rom for læring m.m. må derfor videreutvikles.

6.2.6 Regional kompetanseoversikt

Statped skal sammen med lokalt nivå arbeide for at kommunene utvikler nødvendig kompetanse. Kommunene bør, gjerne i samarbeid med Statped, utarbeide kompetanseplaner som grunnlag for diskusjon og samarbeid med Statped. Statped skal da kunne legge til rette for at kommunene i regionen samarbeider om særskilte vanskeområder i interkommunale kompetansenettverk. Kommunale planer bør ligge til grunn for arbeid med kompetanseutvikling og for å kunne tilrettelegge og dimensjonere tjenestene det vil være behov for. Dette gjelder både regionalt og nasjonalt, i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og med helseregionene. Det er også viktig med en strategi for hvordan spesialpedagogisk kompetanse skal bygges og vedlikeholdes. Statped bør videre være i jevnlig dialog med fylkesmannen om retningen på utvikling i de respektive fylkene.

6.2.7 Opplæring for foreldre

Det er viktig å gi foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne kunnskap nok til å følge opp barnas og elevenes utvikling og læring. Det gir foreldrene en grunnleggende trygghet. Gjennom kunnskap gis foreldrene mulighet til å tolke barnets behov, hjelpe barnet i opplæringen, og håndtere og mestre hverdagen.8

Foreldre til barn med hørselshemming får i dag tilbud fra Statped om opplæring for å kunne kommunisere med og følge opp sine barn. Det gis tilbud om tre ulike opplæringsprogram – Se mitt språk, Hør mitt språk og NMT (norsk med tegnstøtte, tegn til tale). Kursene er i utgangspunktet for foreldre som har barn med behov for opplæring i tegnspråk, ulike kombinasjoner av tegn og talespråk og tale og lyttetrening, særlig for barn med cochleaimplantat. Fra høsten 2010 ble det som en prøveordning, gitt åpning for at også andre foreldre som kan ha nytte av kursene kan delta.

Foreldre til barn med synshemninger får i dag tilbud om kurset «Blinde barn 2-5 år». Det arrangeres også foreldre-barn-kurs for blinde barn ved hhv. ett til tre år og tre til fem år, samt foreldre-barn-kurs for sterkt svaksynte fra ett til fire år. I forbindelse med skolestart gir synssentrene tilbud om et fire dagers kurs for foreldre til punktskriftbrukere knyttet til overgangen mellom førskole og skole, lov og rettigheter og skolefag på 1. og 2. trinn.

Det er få tilbud om opplæring i alternative og supplerende kommunikasjon (ASK) til foreldre til barn med behov for ASK. De fleste kursene som tilbys er for fagpersoner.

Kunnskapsdepartementet ønsker å styrke tilbudet slik at Statped kan tilby flere foreldre kurs og opplæring på de områdene Statped arbeider med. Departementet vil derfor at Statped videreutvikler tilbudene om opplæring til foreldre med hørselshemmede barn, barn med synshemminger og barn med behov for ASK, slik at kursene blir tilpasset en bredere gruppe foreldre. Felles kursmoduler som kan være nyttig uavhengig av vansketype vil også kunne gi bedre muligheter for å knytte kontakter foreldrene imellom.

Utveksling av erfaringer og etablering av nettverk er viktig for foreldre. Foreldrene vil i slike nettverk kunne få mer trygghet for hvordan de kan være gode støttespillere i barnas utvikling og læringsprosser, samt hva som er vanlig progresjon og vanlige utfordringer i barnets utvikling. Dette vil på sikt kunne redusere individuelle behov for veiledning.

I tillegg til den samordnede opplæringen vil det være behov for moduler som er mer spesifikke. Dette kan for eksempel gjelde opplæring i tegnspråk, punktlesing og ASK.

Boks 6.2 Utvidelse av målgruppen for opplæring til foreldre

Høsten 2010 ble det åpnet for at foreldre til barn som ikke er døve som en forsøksordning kunne følge kursene i Se mitt språk, Hør mitt språk og NMT, dersom det ble vurdert slik at de kunne ha utbytte av å delta på de eksisterende kursene. Departementet har fått gode tilbakemeldinger på dette. En mor uttrykker følgende etter å ha deltatt på programmet «Se mitt språk» ved Signo kompetansesenter: «Og hvilken glede og nytte!! For en lettelse å komme inn i dette programmet som kan sikre oss videre kompetanseutvikling i tråd med vår datters behov i mange år fremover. Det gir oss ro og trygghet i foreldrerollen».

6.2.8 Kompetanseutvikling og kompetansespredning

Statped har, sammen med de spesialpedagogiske miljøene i universitets- og høgskolesektoren, landets høyeste kompetanse i spesialpedagogikk. Statped står i en særstilling mellom forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) og praksis. Fagpersoner i Statped er aktører i praksisfeltet samtidig som de innehar spisskompetanse og skal være oppdaterte på forskningsfronten på sine fagområder. I tillegg har mange fagpersoner i Statped formell forskerkompetanse. De ansatte ved universitetene og høgskolene har som oppgave å drive forskning, utdanning og kunnskapsformidling. Gjennom dette, har mange god kontakt med praksisfeltet. Stillinger er imidlertid ikke knyttet til arbeid med for eksempel klienter i praksis, men til arbeidet med studenter i utdanningen. Til gjengjeld er det knyttet krav om formell forskerkompetanse til stillingene ved universitet og høgskoler, noe som ikke er tilfelle for stillinger i Statped.

Statpeds fagpersoner har gjennom sitt arbeid i praksisfeltet og kontakt med PP-tjenestene et annet utgangspunkt enn universitets- og høyskolesektoren når det gjelder å identifisere problemstillinger, tema og fagområder som det bør prioriteres forskning på. Samtidig er det behov for godt samarbeid med fagmiljøene ved universitetene og høyskolene. Det vises til kapittel 7 for nærmere omtale av hvordan departementet vil arbeide med å utvikle en samlet plan for forsknings- og utviklingsarbeid på det spesialpedagogiske området.

Ifølge Midtlyng-utvalget er det behov for at de spesialpedagogiske miljøene i UH-sektoren orienterer seg mer mot de spesialpedagogiske praksisfeltene enn tilfellet er i dag, slik at de spesialpedagogiske utdanningene blir mer praksis- og profesjonsorienterte. Dette kan oppnås ved å styrke og systematisere samarbeidet mellom universitetene og høyskolene og Statped, blant annet om FoU-arbeid.

De spesialpedagogiske fagmiljøene i Norge er i dag relativt små. Det er derfor nødvendig med mer samarbeid og større samordning både av FoU-virksomhet og utdanninger. Særlig er det viktig å styrke samarbeidet mellom Statped og universitetene og høyskolene.

Det er universiteter og høyskoler som har hovedansvaret for fagutvikling og utdanning av spesialpedagoger i Norge. Et samarbeid mellom Statped og universiteter og høyskoler kan gi både kompetanseutvikling i Statped og muligheter for praksisnær og relevant forskning for universiteter og høyskoler.

Statped kan gjennomføre eller bidra inn i konkrete forsknings- og utviklingsarbeider. Statpeds fagpersoner kan bidra med sin spisskompetanse inn i spesialpedagogiske utdanninger og studietilbud. Kompetanseutvikling og kompetanseheving som etter- og videreutdanning, samt de spesialpedagogiske grunn- og videreutdanninger, skal skje i regi av universiteter og høyskoler. På noen av de særlig sårbare og små spesialpedagogiske fagområdene har begge parter en viktig rolle. I kapittel 7 vises det til partnerskapsavtaler. Statped skal da kunne bidra med fagkompetanse til undervisning og veiledning i de utdanningene som universiteter og høyskoler tilbyr. I tillegg skal Statped kunne stille med praksisplasser for spesialpedagogiske grunnutdanninger. Statped skal ha en overordnet strategi for FoU-arbeid. Denne må samordnes med FoU-virksomheten ved universiteter og høyskoler.

6.2.9 Økonomiske og administrative endringer i Statped

Ressursfordeling mellom regionene

Hvert regionsenter skal være et robust flerfaglig kompetansesenter som kan bistå kommuner og fylkeskommuner i sin region. På noen spesialiserte fagområder er det som tidligere omtalt nødvendig å legge definerte nasjonale oppgaver til ett eller to regionsentre for å sikre nødvendig nasjonal spisskompetanse, med en klar forutsetning om at slik nasjonal spisskompetanse skal betjene de regionsentrene som ikke innehar denne kompetansen.

Fordi Statped omorganiseres fra tolv statlige sentre som er egne virksomheter etter økonomireglementet, til én virksomhet, vil tildelingen til Statped være en samlet økonomisk ramme for hvert budsjettår. Virksomhetslederen vil ha ansvaret for fordelingen av totalrammen til regionsentrene som enheter i virksomheten.

Statpeds inntekter

Statpeds driftsutgifter bevilges i statsbudsjettet over kapittel 230 Kompetansesentre for spesialundervisning. Til dette kapittelet er det knyttet et inntektskapittel 3230 som innebærer at Statped har inntektskrav knyttet til sin drift. Statped har to typer inntekter: salgsinntekter og oppdragsinntekter. Salgsinntektene genereres av den virksomheten som følger av grunnbevilgningen til Statped, mens oppdragsinntekter finansieres av eksterne oppdragsgivere.

Når det gjelder salgsinntekter legger departementet opp til endringer av praksis for inntekter knyttet til tilrettelagte læremidler som for eksempel lydbøker. I dag låner Statped ut denne typen bøker til kommuner og fylkeskommuner mot et gebyr per bok. Det er ønskelig å redusere disse gebyrene slik at de kun dekker rene formidlingskostnader.

Statpeds oppdragsinntekter kommer i stor grad fra kommuner og fylkeskommuner, tolketjenester, oppdrag fra universiteter og høyskoler, undervisningsmateriell, EU/EØS-prosjekter og lignende. Statped vil fortsatt ha mulighet til å ta denne type oppdrag. Det er imidlertid nødvendig med en opprydning spesielt med tanke på oppdrag fra kommuner og fylkeskommuner. Oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommuner eller fylkeskommuner og Statped kan i enkelte tilfeller bli uklar som følge av at Statped utfører tjenester som normalt er kommunale eller fylkeskommunale oppgaver. Det skal tas en prinsippell gjennomgang av oppdragsvirksomheten mot kommuner og fylkeskommuner.

Stor variasjon i kompetanse og kapasitet i PP-tjenesten fører til at noen kommuner ber om tjenester som ligger innenfor det en kan forvente at kommunen eller fylkeskommunen skal kunne løse selv. Dette kan ha mange årsaker. Det er imidlertid uheldig dersom Statpeds tjenester gir insentiver til ikke å bygge opp kompetanse lokalt. Når omstillingsprosessen av Statped er ferdigstilt, tjenesteprofilen fremstår som tydeligere og grenseoppgangen mellom Statpeds og PP-tjenestens oppgaver har blitt klarere, er det aktuelt å se på mekanismer for å unngå en slik skjevfordeling av støtte fra Statped.

Effektivisering av Statped

En omorganisering av Statped til én virksomhet vil på sikt gi en mer effektiv internforvaltning. De økonomiske konsekvensene av dette vil først være kjent når den nye organisasjonen er etablert og omstillingsprosessen er gjennomført. Statped har store utgifter til husleie og drift av bygningsmassen. Omorganiseringen av Statped vil kunne medføre noen innsparinger i form av utgifter til husleie og drift og en dreining av ressurser fra støttefunksjoner til faglig arbeid.

Når Statped blir omorganisert til flerfaglige regionsentre vil Statped få bedre mulighet til å jobbe systematisk og helhetlig med å bygge opp kompetanse på lokalt nivå, i samarbeid med kommunene og fylkeskommunene. Et regionsenter vil ha mulighet til å ha god oversikt over kommuner og fylkeskommuner i sin region og legge til rette for en god dialog om hvilke utfordringer disse har. På den måten kan de se behov innenfor og mellom kommuner i sammenheng. Dette vil føre til en mer effektiv tjenesteyting og mulighet for heving av kvaliteten på de kommunale tjenestene.

6.3 Organiseringen av hørselsfeltet

6.3.1 De statlige hørselsskolene

I NOU 2009: 18 Rett til læring ble det foreslått at de statlige grunnskolene for hørselshemmede skulle avvikles på bakgrunn av nedgang i antall heltidselever ved disse skolene.9 I 2002 var det om lag 140 heltidselever i de statlige hørselsskolene.10 I dag er det 69 heltidselever, hvorav de fleste er på ungdomstrinnet.11 Høringsinstansene har ulike oppfatninger om forslaget i NOU 2009: 18. Flere peker på at statlige deltidstilbud må opprettholdes og at sentrene er viktige for å sikre et levende tegnspråk videre.

De fire statlige hørselsgrunnskolene i Statped i dag er skoler med tilbud på 1.-10. trinn, lokalisert ved kompetansesentre i Trondheim (Møller – 16 heltidselever), Bergen (Statped Vest, Hunstad – 18 heltidselever), Holmestrand (Nedre Gausen – 14 heltidselever) og Oslo (Skådalen –21 heltidselever). I tillegg er det en skole for døvblinde ved Skådalen med 6 heltidselever. Internatbehovet er redusert i takt med nedgangen i elevtall.

Kommunene har de siste 15 årene bygd opp gode tilbud til hørselshemmede i kommunal regi. I skoleåret 2009-2010 var det om lag 135 elever i særskilt organiserte kommunale hørselstilbud på heltid eller tilnærmet heltid.12 De største tilbudene finnes i Oslo, Stavanger, Porsgrunn, Tønsberg, Fredrikstad og Tromsø. I tillegg går en del hørselshemmede elever i ordinære kommunale tilbud med særskilt tilrettelegging. Denne utviklingen har skjedd på bakgrunn av foreldrenes ønsker. Flere og flere foreldre velger lokal barnehage og ønsker at barna deres skal fortsette på den lokale skolen så fremt de får et tilfredsstillende og tilrettelagt tilbud der.

Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk, gjennomført kompetanseutviklingsprogram i tegnspråk for lærere, gitt gratis opplæring i tegnspråk for foreldre og etablert utdanningstilbud i tegnspråk og audiopedagogikk ved flere høyere utdanningsinstitusjoner. Dessuten gir Statped gratis tjenester til kommunene med utredninger, faglig veiledning og deltidsopphold.

Det er imidlertid behov for en sterkere og bedre statlig støtte for at det lokalt kan gis gode skoletilbud. Flere brukerorganisasjoner peker på at tilbudet til hørselshemmede elever på lokalskolene bør forbedres. Studien som er gjennomført av Hendar og Lundberg13 og som omtales i kapittel 3 Kunnskapsgrunnlaget viser at elever med hørselshemminger har dårligere læringsutbytte enn andre elever. Tidligere forskning, blant annet Frostads doktorgradsavhandling,14 viser at den språklige kommunikasjonen i undervisningssituasjonen ikke kan være den eneste forklaringen på et lavere prestasjonsnivå for hørselshemmede. Søkelyset må ifølge Frostad rettes mot flere sider av den pedagogiske tilretteleggingen av læringsmiljøet.

Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet slik at den kan tilpasses ulike behov i målgruppen. En elev som skal ha opplæring i og på tegnspråk kan få opplæring et annet sted enn på hjemskolen, jf. opplæringsloven § 2-6. Deltidsopplæring i Statped vil i tråd med dette anses som en alternativ opplæringsarena. For nærmere omtale av alternative opplæringsarenaer se avsnitt 3.3.4 og 4.8, samt rundskriv fra Utdanningsdirektoratet.15 Elevene har fortsatt alle rettigheter og kommunen fortsatt alle plikter når en elev får tilbud om deltidsopplæring ved et kompetansesenter. Opplæringstilbudet må dermed være i samsvar med kravene til offentlig grunnskoleopplæring i opplæringsloven med forskrifter, herunder det pedagogiske innholdet og den organisatoriske tilretteleggingen.

Det er også sentralt at Statpeds utadrettede virksomhet med støtte og veiledning overfor kommunene og fylkeskommunene styrkes og utvikles, slik at kommuner og fylkeskommuner blir bedre i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til disse elevene. Samlinger og kurstilbud for elever, lærere og foreldre vil også bli videreført. Det er videre behov for å foreta en vurdering av deltidsopplæring og kurs i Statped sett i lys av nye behov.

Statped skal styrke arbeidet med å utvikle gode tilbud til kommunene og fylkeskommunene for å bedre kvaliteten i opplæringen for hørselshemmede barn og unge og spesielt de barn og unge som har cochleaimplantat (CI). Opplæring for barn med CI er omtalt i avsnitt 4.13. Statped skal styrke innsatsen overfor kommuner og fylkeskommuner for å øke kompetansen i barnehager, skoler og PP-tjenestene om utvikling av talespråk for barn og unge med CI. Dette må ses i sammenheng med Statpeds nye tjenesteprofil hvor kompetanseheving av kommuner og fylkeskommuner er sentralt (se avsnitt 6.2.5).

De statlige hørselsgrunnskolene ved kompetansesentrene Statped Vest (Hunstad), Nedre Gausen og Skådalen blir gradvis avviklet, og 2013-2014 blir siste skoleåret. Det innføres inntaksstopp ved skolene etter skolestart høsten 2011. Med avvikling etter 2014 vil de fleste av de nåværende elevene enten ha fullført grunnskolen eller nådd ungdomstrinnet. Det vil gi de aktuelle kommunene god tid til å planlegge lokale tilbud. Med god støtte og veiledning fra Statped vil dette gi grunnlag for at kommunene kan gi tilpassede tilbud av god kvalitet til hørselshemmede barn, i kombinasjon med et tilbud om deltidsopplæring i Statped. Bergen kommune har i dag ikke et særskilt organisert heltidstilbud til hørselshemmede elever. Departementet er i dialog med Bergen kommune for å legge til rette for en smidig overgang fra et statlig til et kommunalt tilbud i Bergen.

Tegnspråkkompetansen i Statped må også fortsatt sikres. Departementet vil opprettholde ett statlig grunnskoletilbud for å sikre et robust fagmiljø for utvikling av tegnspråkkompetanse. Skoledriften ved Møller–Trøndelag kompetansesenter i Trondheim vil derfor bli opprettholdt. Dette kompetansesenteret peker seg her ut av faglige og historiske årsaker. Norges første døveskole ble etablert i Trondheim i 1825. Møller har nær tilknytning til forskningsmiljøet og audiopedagogutdanningen ved NTNU. De har i dag også ansvar for utvikling av læremidler for hørselshemmede og for norsk tegnordbok.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har startet, og vil videre legge til rette for, en tett dialog med Statped og de aktuelle kommunene slik at faglige og personalmessige forhold i best mulig grad kan ivaretas.

Skolen for døvblinde på Skådalen (Oslo) er i en særstilling. Der går 6 døvblinde elever fra Oslo og noen nærliggende kommuner. Denne skolen opprettholdes som et statlig tilbud. Statped må samtidig øke sin innsats på veiledning og støtte til kommuner på opplæring til døvblinde.

Tegnspråk

Den videre organiseringen av Statped skal bidra til å opprettholde gode tegnspråkmiljøer. Det er viktig at Statped har ansatte med tegnspråkkompetanse på førstespråksnivå og andre fagpersoner med høy tegnspråkkompetanse for å ivareta et tegnspråklig miljø i regionsentrene. Statped må også gi god støtte og veiledning samt kurstilbud til kommuner og fylkeskommuner. Elever i kommunale skoler må få tilbud om deltidsopplæring som er basert på både god faglig og tegnspråklig kompetanse. Skolene kan ha særlig behov for Statpeds kompetanse for elever på ungdomstrinnetder det er større behov for kompetanseheving i tegnspråk. Statped skal også styrke sin innsats overfor knutepunktskolene for slik å bidra til faglig og språklig uvikling og en tilfredsstillende opplæring for hørselshemmede elever ved disse videregående skolene.

Statped samarbeider med Ål Folkehøyskole om opplæring i tegnspråk for foreldre. Ål Folkehøyskole eies av Norges Døveforbund og er landets eneste folkehøyskole for døve. Skolen gir kunnskap om emner som er knyttet til døves kultur, språk og historie i et aktivt og stimulerende tegnspråkmiljø. All undervisning foregår på tegnspråk. Skolen har 45 elevplasser og driver i tillegg en omfattende kursvirksomhet. Det blir lagt opp til at det gode samarbeidet mellom Statped og Ål Folkehøyskole kan fortsette.

Gjennom behandlingen av regjeringens språkmelding, St.meld. nr. 35 (2007-2008), ble norsk tegnspråk offisielt anerkjent som et fullverdig språk. Med dette er tegnspråk et særskilt minoritetsspråk som det offentlige har et ansvar for å styrke og utvikle. I forbindelse med språkmeldingen fikk Språkrådet et utvidet og helhetlig språkpolitisk arbeids- og ansvarsområde, et ansvar som også vil omfatte norsk tegnspråk. Språkrådet vil derfor være en samarbeidspart for Statped i arbeidet med å ivareta de språkpolitiske hensyn når det gjelder tegnspråket.

Når det gjelder språkopplæringen for hørselshemmede elever, er det viktig at elevene tilegner seg et språk som kan fungere best mulig også utenfor selve undervisnings- og opplæringssituasjonen. For tegnspråkelever krever dette at de har mulighet til å inngå i større språkmiljøer der de kan kommunisere med jevnaldrende tegnspråkelever også utenfor undervisningssituasjonen. Statped skal derfor tilby god deltidsopplæring for å legge til rette for stimulerende språkmiljøer for tegnspråklige elever.

6.3.2 Kompetansesentrene Briskeby og Signo

Briskeby skole- og kompetansesenter i Lier, Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu, Vestfold er de to eneste privateide sentrene som inngår i Statpeds tjenestetilbud. Driften finansieres av staten i et avtalebasert samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og henholdsvis Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og stiftelsen Signo. Briskeby er en videregående skole for tunghørte elever, mens Signo både har grunnskoleopplæring, videregående opplæring og voksenopplæring. Signos brukere er døvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemninger.

Midtlyng-utvalget foreslo i NOU 2009:18 følgende:

  • skoledriften ved de to sentrene videreføres med nåværende lokalisering

  • organiseringen av deres utadrettede virksomhet vurderes nærmere, enten ved videreføring som i dag eller overføring til aktuelle spesialpedagogiske statlige regionsentre

  • skolene godkjennes etter privatskoleloven

Det var svært få høringsinstanser som uttalte seg om forslagene. Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med kompetansesentrene Signo og Briskeby, samt henholdsvis Stiftelsen Signo og Hørselshemmedes landsforbund (HLF) som eiere, for å finne gode løsninger for videre drift av tilbudene.

Ifølge opplæringsloven § 2-12 må private grunnskoler ha godkjenning av departementet, og kan godkjennes enten etter opplæringsloven § 2-12 eller etter privatskoleloven § 2-1. Private skoler på videregående nivå kan drive uten godkjenning, men de kan ikke avholde eksamen eller utstede vitnemål eller kompetansebevis. Elever ved private videregående skoler uten godkjenning etter opplæringsloven eller privatskoleloven kan ikke klage på opplæringen til Fylkesmannen, men må klage til Forbrukerrådet. Briskeby og Signo har en lang historie og spesialisert kompetanse, og staten har gjennom årene på ulike måter støttet driften. Praksis har utviklet seg over tid, men skoledriften ved de to skolene er i dag ikke godkjent etter de ovennevnte lovene. Selv om det har vært en juridisk sett uklar forankring av skoledriften, har undervisningen ved både Signo og Briskeby vært i samsvar med gjeldende læreplaner. Departementet finner derfor etter en samlet vurdering at vitnemål og kompetansebevis utstedt av skolene er å anse som gyldige, jf. forvaltningsloven § 41.

Skolene er viktige supplement til kommunale og fylkeskommunale skoler. Briskeby har særskilt spisskompetanse på opplæring av tunghørte som ikke bruker tegnspråk, mens Signo har særskilt spisskompetanse på opplæring av døvblinde og døve med store tilleggsvansker. Departementet mener derfor det er viktig å sørge for en god forankring for skolene fremover.

Det er enighet mellom Kunnskapsdepartementet og Signo om at Signo skal søke godkjenning etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav f) for skoledriften ved Signo. Det legges i tillegg opp til en femårig samarbeidsavtale mellom staten og Signo som vil omhandle virksomhet knyttet til opplæring for foreldre, deltidsopplæring, støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner, kompetanseutvikling og ulike kurs for elever og fagpersoner. Signo vil ikke være en del av Statped, men det blir lagt opp til et tett samarbeid mellom Signo og Statped. Kompetanseoverføring til, og samspill med, Statpeds regioner vil være en viktig oppgave for Signo innenfor denne avtalen.

Når det gjelder voksenopplæringen ved Signo er denne ikke berørt av problemer knyttet til lovforankring, da opplæringsloven åpner for at kommuner kan kjøpe denne typen opplæringstjenester. Det er imidlertid behov for å se nærmere på forhold rundt finansieringen av voksenopplæringen ved Signo. Det er Andebu kommune som er ansvarlig for denne opplæringen for de som har meldt flytting til kommunen. Mange kostnadskrevende beboere gir utfordringer for kommunen. Departementet vil arbeide videre med denne problemstillingen og vurdere eventuelle tiltak.

Det er enighet mellom departementet og Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) om at HLF skal søke godkjenning etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav f) for skoledriften ved Briskeby. Briskeby skole og kompetansesenter gir i dag et landsdekkende tilbud til talespråklig hørselshemmet ungdom på videregående nivå. Skolen tilbyr noen egne utdanningsprogrammer. Skolen samarbeider også med videregående skoler i Buskerud fylkeskommune for å kunne tilby bredere utvalg av utdanningsprogrammer til elevene ved Briskeby skole. Det er viktig at dette samarbeidet blir videreført. Departementet har lagt til rette for at dette samarbeidet kan fortsette gjennom en avtale om gjesteelevoppgjør mellom Buskerud fylkeskommune og de øvrige fylkeskommunene for elever som går på en delt løsning mellom Briskeby og Buskerud fylkeskommune.

Opplæringen ved Signo og Briskeby er kostnadskrevende. For å opprettholde driftsmidler til skoledrift på om lag samme nivå som i dag, tar departementet sikte på å gi et ekstra tilskudd til skolene utover det de har rett på etter privatskoleloven.

Briskeby har i tillegg til skoledrift også kompetansesentervirksomhet som går ut på blant annet støtte og veiledning til kommuner og fylkeskommuner. Det er fra departementets side gitt mulighet til en femårig samarbeidsavtale med HLF om videreføring av denne virksomheten. Det vil da være av stor betydning at Briskeby, sammen med Statpeds regionsentre, gir knutepunktskolene og andre skoler på videregående nivå økt kompetanse på opplæring av tunghørte. Briskeby vil ikke være en del av Statped, men det blir lagt opp til et tett samarbeid mellom Briskeby og Statped. I perioden for en slik samarbeidsavtale vil kompetanseoverføring til de fire regionsentrene i Statped være en viktig oppgave for Briskeby.

6.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser av endringer på hørselsfeltet

Det er forutsatt at avvikling av hørselsskolene ikke medfører reduksjon i Statpeds driftsbudsjett. Statped må disponere ressursene som i dag brukes til heltidstilbud til blant annet deltidstilbud og økt støtte og veiledning til kommuner, samt til å understøtte den flerfaglige profilen i Statped og arbeidet med nye oppgaver, for eksempel alternativ og supplerende kommunikasjon.

Det legges til grunn at tilskuddene til Signo og Briskeby opprettholdes på dagens nivå. Tekniske budsjettendringer som følge av ny lovforankring av skoledriften vil behandles gjennom de årlige budsjettforslagene.

6.4 Samarbeid og avgrensninger mellom utdanning og helse

Barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan også ha behov for spesialisthelsetjenester. Dette vil særlig gjelde personer med behov for langvarige, sammensatte og tverrfaglige tjenester fra ulike deler av spesialisthelsetjenesten.

6.4.1 Samarbeid mellom Statped og statlige helseforetak

Statped har lang erfaring med samarbeid med helseforetakene. En ny organisering av Statped med flerfaglige regionsentre vil legge forholdene bedre til rette for et nært, men også tydelig avklart, samarbeid med de statlige helseforetakene. I samarbeidet blir det viktig å finne gode avgrensninger mellom Statped og helseforetakene slik at de ikke overtar hverandres ansvar eller oppgaver, men gjensidig beriker hverandre med sin kompetanse i et ryddig og koordinert samarbeid, til beste for den enkelte bruker. En tydelig avgrensning av Statpeds tjenester opp mot de statlige helseforetakenes tjenestetilbud er at Statpeds virksomhet skal ha forankring i opplæringsloven og barnehageloven. Statped skal kommunisere tydelig til helsetjenestene hvilke tjenester Statped kan tilby.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ser det som viktig at det lages nye avtaler mellom de regionale helseforetakene og Statped. Målet for et samarbeid mellom Statped og helseforetakene i brukersaker er å:

  • legge til rette for at personer som har behov for det, får samordnede tjenester til rett tid fra begge partene

  • bidra til å sikre kvaliteten på tjenestetilbudet

  • sikre en best mulig utnyttelse av ressurser gjennom samordning av tjenester

  • sikre at brukere og deres familier opplever at tjenestene blir gitt i et koordinert samarbeid

Det er viktig med et nært og godt samarbeid mellom Statped og helsetjenesten også når det gjelder rådgiving til foreldre som har barn som både får helsefaglige og spesialpedagogiske tjenester. Et eksempel på dette er rådgivning til foreldre i forbindelse med at barn får cochleaimplantat (CI). Fagpersonene i både Statped og helsevesenet må samarbeide på en slik måte at foreldrene får en helhetlig rådgivning om det pedagogiske tilbudet til barn med CI. Foreldre opplever til dels sprikende råd, noe som kan føre til unødige bekymringer hos foreldrene.

I tillegg til samarbeid i brukersaker, er det aktuelt å utveksle erfaringer og samarbeide om kompetansebygging og felles forskningsområder for å bidra til fagutvikling og et bedre kunnskapsgrunnlag for tjenestene.

6.4.2 Tverretatlig samarbeid

Personer med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne og deres familier har behov for tverrfaglig og tverretatlig bistand både fra kommunale og statlige tjenester. Prinsippet om at brukerne skal møte færrest mulig dører når de trenger hjelp er viktig for organiseringen av tjenestetilbudet både inne helse- og opplæringssektoren.

Det er en forutsetning for kvalitet på tjenestene at tjenestene er samordnede, forutsigbare, godt koordinerte og lett tilgjengelige. Likeverdig tilbud i hele landet krever nasjonale fellesløsninger og større grad av samkjøring av tjenestetilbudene til barn, unge og voksne med behov for både opplæring og habilitering.

Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet skal i 2011 utarbeide veiledere i habilitering av barn og unge. Disse kan bidra til å gi et oversiktlig og helhetlig tjenestetilbud til barn og unge og deres familier, samt sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle.

6.5 Nasjonale sentre

6.5.1 Endret mandat til eksisterende nasjonale sentre

De nasjonale sentrenes mandat har i løpet av 2010 gjennomgått en revisjon. Reviderte mandater ble fastsatt av departementet 25. november 2010. Mandatene har en felles oppbygning for alle sentrene, der en del av innholdet er felles, mens noe innhold er senterspesifikt. Mandatene beskriver formål, oppgaver, organisering og styring. Sentrene skal drive sin virksomhet kunnskaps- og forskningsbasert i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og særlig lærerutdanningene. De skal ikke finansiere egen forskningsvirksomhet gjennom senterets grunnbevilgning, men være pådrivere for å identifisere forskningsbehov innenfor sitt fagfelt. Sentrene er organisert i henhold til § 1-4 fjerde ledd i universitets- og høyskoleloven, og med muligheter for å skaffe seg egne inntekter gjennom oppdragsforskning, vil virksomheten i praksis også kunne omfatte samarbeid om forskning. Det vises til Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning som eksempel på den faglige tyngden og støtten som sentrene på denne måten kan representere overfor opplæringssektoren.

De sentrale målgruppene for sentrenes virksomhet er lærere, skoleledere, barnehagemyndigheter og skoleeiere og pedagogisk personale i barnehagene. Sentrene skal videre bistå universitets- og høyskolesektoren og særlig lærerutdanningene i arbeidet med satsinger på kompetanseutvikling, og de skal bistå skoleeiere og universitets- og høyskolesektoren med kvalitetsutviklingstiltak knyttet til fagdidaktisk virksomhet på sine områder. Slik kan sentrene bidra til utviklingen av kompetanse og praksis både i lærerutdanningene og i skolen og barnehagen.

Midtlyng-utvalget foreslo at de eksisterende nasjonale sentrene under Utdanningsdirektoratet skulle gis et tydelig ansvar for å bidra til utvikling innenfor ekstra tilrettelegging på sine områder.

Departementets vurderinger og forslag

Når de nye grunnskolelærerutdanningene skal implementeres, er det viktig for departementet å vurdere de nasjonale senterens rolle som samarbeidspart for universitets- og høyskolesektoren og lærerutdanningene. Sentrene vil blant annet kunne bidra til å styrke nærheten til praksisutdanning. Samtidig vil de kunne videreutvikle sin rolle som formidlere av kunnskap og viten om god praksis på sitt ansvarsområde. Dette bør skje i samarbeid med universitetene og høyskolene. På møteplasser mellom lærerutdanningsmiljøer ved universiteter og høyskoler, nasjonale sentre og sentrenes sentrale målgrupper, vil de involverte partene sammen kunne identifisere kunnskaps- og kompetansebehov og komme til enighet om hvordan dette kan følges opp med utgangspunkt i partenes ulike roller og ansvar. Departementet vil legge til rette for at de nasjonale sentrene kan ha en pådriverrolle i et slikt samarbeid.

For å utnytte de nasjonale sentrene som ressurs for PP-tjenesten og for arbeidet med læringsmiljø og vanlige læringsutfordringer i skole og barnehage, vil departementet at enkelte av sentrene får et særlig ansvar for å spille en aktiv rolle overfor PP-tjenesten. I 2000 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom daværende Høgskolen i Stavanger og styret i Statped om Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning og Senter for atferdsforskning (SAF) som spesialpedagogiske kompetansesentra. Gjennom denne avtalen har Lesesenteret allerede erfaring med å forholde seg til PP-tjenesten som målgruppe. Departementet har besluttet at Lesesenteret rendyrkes som nasjonalt senter. Det betyr at Statpeds avtale med Universitetet i Stavanger om Lesesenteret sies opp. Det samme gjelder for avtalen om SAF. Departementet vil legge til rette for at SAFs ressurser kan benyttes i et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, jf. 6.5.2, som også skal ha PP-tjenesten som målgruppe. Også NAFO har erfaring med å ha PP-tjenesten som målgruppe. Dette er ikke uttrykt i mandatet for senteret, men er forankret i et tiltak i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! fra 2004.

PP-tjenesten vil med dette bli en av målgruppene for Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Dette fremheves i den senterspesifikke delen av mandatet for disse sentrene. Det betyr at disse sentrene får et noe utvidet mandat sammenlignet med andre nasjonale sentra.

Departementet vil legge til rette for at nasjonale sentre skal innta en pådriverrolle for et godt samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og relevante faglige nettverk i sektoren. Departementet vil følge utviklingen på dette området gjennom styringsdialogen med universitets- og høyskolesektoren. Sentrale eller regionale samlinger for PP-tjenesten, lærerutdanningene og de nevnte nasjonale sentrene vil være et annet virkemiddel for å styrke sentrenes rolle overfor PP- tjenesten. Dette kan og bør til dels også skje i samarbeid med eller i regi av Statped, der sentrene benytter seg av Statpeds nettverk ut mot PP- tjenesten. Det er viktig at nasjonale sentre ikke blir et støttesystem for PP-tjenesten på siden av Statped. Utdanningsdirektoratet har etatsstyringsansvar for Statped. Direktoratet har også ansvar for faglig styring av nasjonale sentre og kan delegere oppgaver videre til disse. Departementet vil legge føringer for at direktoratet gjennom oppdragsbrev til sentrene og etatsstyringen av Statped sørger for at det blir en god oppgave- og arbeidsfordeling og et godt samarbeid mellom nasjonale sentre og Statped, der Statpeds arbeid er innrettet mot det som krever spesialpedagogisk spisskompetanse, mens nasjonale sentre retter seg inn mot høyfrekvente vansker og det allmennpedagogiske feltet. Departementet legger dermed til grunn at Lesesenteret, Matematikksenteret og NAFO skal være en ressurs for tilrettelegging og opplæring for hele bredden av barn i barnehagen og elever i skolen, med unntak av barn og elever med lavfrekvente eller sammensatte vansker hvor det kreves spesialpedagogisk spisskompetanse. Det vil si at de skal ha en allmennpedagogisk tilnærming i sitt arbeid med utgangspunkt i skolen eller barnehagen som organisasjon.

Kompetansen i deler av dagens Statped er delvis overlappende med de nasjonale sentrenes kompetanse innenfor høyfrekvente vansker som matematikkvansker og lese- og skrivevansker og utfordringer knyttet til læringsmiljø og språk og kultur. Departementet vil derfor på sikt samle denne kompetansen i de nasjonale sentrene, slik at de dekker hele bredden av utfordringer og kan bistå PP-tjenesten på en god måte. Dette er også en logisk konsekvens av at Statped spisses mot spesialundervisning knyttet til lavfrekvente og komplekse vansker og store sammensatte lærevansker.

Det vil i mange tilfeller være vanskelig å trekke klare skiller mellom hva som er faglige utfordringer, vanlige lærevansker, atferdsvansker, spesialundervisningsbehov, organisasjonsutviklingsbehov, og når det er riktig av skolen eller PP-tjenesten å koble inn en annen instans. Noen ganger kan det være tilstrekkelig for en skole eller barnehage å bruke ressursene i nasjonale sentre. Jo bredere perspektiv de ulike kommunale og statlige aktørene har på hjelpebehov og jo bedre kjennskap de har til hverandres rolle, kompetanse og ressurser, desto mer formålstjenlig bør en kunne forvente at tilgjengelige ressurser benyttes. Forventninger om arbeidsdeling, nettverksbygging og samarbeid mellom Statped og utvalgte nasjonale sentre opp mot PP-tjenesten, og mellom nasjonale sentre og universitets- og høyskolesektoren, vil bli uttrykt i mandat og oppdragsbrev til nasjonale sentre og Statped. Målet er gjensidig utnyttelse av kompetanse for å gi god og koordinert støtte og veiledning til barnehage- og opplæringssektoren.

Elektronisk kommunikasjon skal i henhold til gjeldende mandater for nasjonale sentre være den primære kommunikasjonsformen overfor målgruppene. For at Lesesenteret, Matematikksenteret og NAFO skal være en best mulig ressurs for PP-tjenesten, bør disse også ha en mer utadrettet og direkte kontaktform. I tillegg til å være aktive i faglige møter og nettverkssamarbeid med Statped og universitets- og høyskolesektoren, vil sentrene få ansvar for å drifte faglige nettverk i opplærings- og barnehagesektoren. I tillegg må den elektroniske kommunikasjonen ut mot PP-tjenesten styrkes, blant annet ved at det utvikles informasjons- og veiledningsmateriell som er tilpasset denne målgruppen. På bakgrunn av det utvidete ansvaret må ressursrammen for sentrene vurderes nærmere. Dette vil bli behandlet i de årlige budsjettforslagene.

6.5.2 Et senter for læringsmiljø og atferdsforskning

Skolen har et ansvar både for elevenes faglige og sosiale utviking. Dette er understreket i formålsbestemmelsen (opplæringsloven § 1-1) og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Generell del og prinsipper for opplæringen). For å sikre at elevene har et godt skolemiljø, har elever i grunnskolen og videregående opplæring fått en lovfestet individuell rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Elevens rett til et godt psykososialt miljø omfatter også en rett til et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet er en del av det psykososiale miljøet. Andre bestemmelser av betydning for elevens psykososiale miljø er elevens individuelle rett til sosialpedagogisk rådgivning etter opplæringsloven § 9-2 og forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-3.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen er det et uttrykt mål at alle barn skal få et tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen som bidrar til det enkelte barnets utvikling og læring. Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringer innenfor trygge rammer. Innholdet skal være variert og tilpasset det enkelte barns alder og forutsetninger.

Forskning har understreket betydningen av et godt læringsmiljø. Det er i dag konsensus i forskning om at det er en klar sammenheng mellom en rekke miljøfaktorer og elevmotivasjon, læring og læringsutbytte. Forskningen viser at disse kan sorteres under fem overskrifter:

  • lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp

  • positive relasjoner mellom elev og lærer

  • positive relasjoner og kultur for læring blant elevene

  • godt samarbeid mellom hjem og skole

  • god ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Basert på det forskningen sier om faktorer av særlig betydning et godt læringsmiljø, kan en si at læringsmiljøet er de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske faktorer som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Læringsutbyttebeskrivelsene i rammeplanen for den nye grunnskolelærerutdanningen og krav og retningslinjer i faget Pedagogikk og elevkunnskap er i overensstemmelse med dette.

Midtlyng-utvalgets forslag

Midtlyng-utvalget foreslo at Lillegården med nåværende ressurser tas ut av Statpeds portefølje og legges under Utdanningsdirektoratet som et nasjonalt senter for læringsmiljø og problematferd. Det er få høringsuttalelser til forslaget. Enkelte er negative til forslaget og peker på at det finnes andre miljøer som har god kompetanse på feltet. De som er positive til forslaget peker på at det er viktig med en nær kobling til aktuelle forskningsmiljøer og at senteret bør ha fokus på å knytte forskning og praksis sammen.

Departementets vurdering

Departementet mener det er behov for støtte på læringsmiljøfeltet. Departementet bidrar allerede på ulike måter med støtte til opplæringen i fag og grunnleggende ferdigheter og med støtte til å styrke læringsmiljøet i skolen, blant annet gjennom satsingen Bedre læringsmiljø, ulike programmer for antimobbearbeid og programmer for å håndtere atferdsvansker. I dag har Utdanningsdirektoratet det faglige ansvaret for støtte til skolens arbeid med læringsmiljø i tillegg til at de er forvaltnings- og tilsynsmyndighet. Operativt faglig arbeid er for en stor del fordelt til flere kompetansesentre i Statped. I tillegg har direktoratet den faglige styringen av nasjonale sentre som arbeider med fagressurser, også i konteksten av læringsmiljø, og i større eller mindre grad har et spesialpedagogisk perspektiv på sitt arbeid. De dekker både allmennpedagogikk i fag og pedagogikk innrettet mot vanlig forekommende lærevansker og behov for særskilt hjelp og støtte.

Departementet ønsker å bruke det virkemiddelapparatet det rår over på en mer effektiv måte, ved å gi enkelte nasjonale sentre en rolle overfor PP-tjenesten. I tillegg vil vi forene dagens ressurser på læringsmiljøfeltet ved Universitetet i Stavanger med Senter for atferdsforskning og Lillegården kompetansesenter. Departementet ønsker å samle disse ressursene i ett senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Dette vil bidra til å gjøre arbeidet med læringsmiljø og atferd samordnet og tydelig innenfor opplæringsområdet. Senteret får enkelte nye oppgaver blant annet knyttet til å være en aktiv aktør overfor PP-tjenesten og bistå denne i systemarbeid overfor skoler og barnehager. Senteret skal også være en aktiv aktør overfor universitets- og høyskolesektoren. Departementet har som mål at denne omorganiseringen skal bidra til å styrke sektorens arbeid med læringsmiljø og vanlige lære- og atferdsvansker primært ut fra et allmennpedagogisk perspektiv.

Denne omdisponeringen av ressurser er i tråd med at Statped skal ha en flerfaglig profil med spisskompetanse på spesialpedagogiske fagområder. Endringene vil også innebære at det blir økt oppmerksomhet på læring og vanlige lære- og atferdsvansker i konteksten av et godt læringsmiljø, da det legges opp til et nært samarbeid mellom læringsmiljøsenteret og utvalgte nasjonale sentre som arbeider med fag og med problemstillinger knyttet til språklig minoritetsbakgrunn. Videre vil endringene innebære at Utdanningsdirektoratet blir tydeligere i sin rolle som forvaltnings- og tilsynsmyndighet og ansvarlig for samlet dokumentasjon og politikkinnspill på feltet læringsmiljø. Samtidig vil faglig bistand komme nærmere skoler og barnehager.

Dette vil ikke gå på bekostning av støtten til Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo. Kunnskapsdepartementet ser Atferdssenteret som en viktig aktør og samarbeidspart for Statped i koblingen til praksisfeltet (PP-tjenesten) innenfor området alvorlige atferdsvansker.

Departementet vil på denne bakgrunn – gjennom en omdisponering av eksisterende ressurser – opprette et senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Departementet mener at dette vil være en betydelig styrking av støtten til PP-tjenesten og arbeidet med læringsmiljø i skole og barnehage. Samtidig vil senteret bidra til en bedre koordinert og samlet statlig innsats på læringsmiljøfeltet enn tilfellet er i dag.

Etableringen av et læringsmiljøsenter må bygge på gode og stabile fagmiljøer. Både Senter for atferdsforskning (SAF) ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Lillegården kompetansesenter dekker psykososiale (sosioemosjonelle) vansker og problematferd og tilbyr skoleomfattende utviklingsprogrammer. De har samme fokus, tjenesteprofil og målgrupper, deriblant PP-tjenesten. SAF driver i tillegg omfattende forskning og forskningsformidling. Kompetansesenteret har en etablert tilknytning både finansielt, faglig og forskningsmessig i et sterkt universitetsmiljø som også er vertsinstitusjon for Lesesenteret. Videre bidrar SAF inn i spesialpedagogikk-utdanningene ved UiS. Lillegården kompetansesenter har en tydelig systemrettet profil i sitt arbeid, og det har bred erfaring med å etablere bærekraftige samarbeidsstrukturer og læringsarenaer som involverer både skoleeier, skoler og PP-tjenesten. Den systemrettede profilen innebærer at hovedfokus rettes mot lærer- og lederrollen for å bidra til økt forståelse og bedre håndtering av utfordringer i læringsmiljøet. Departementet vil gå inn i en prosess med sikte på å kunne utnytte ressurser og kompetanse i begge disse fagmiljøene inn i det nye senteret for læringsmiljø og atferdsforskning. Departementet vil komme tilbake til styring, finansiering og tilknytningsform for et slikt senter i de årlige budsjettforslagene.

Det legges opp til at senteret skal være et kompetanse- og ressurssenter for læringsmiljø og atferdsforskning som skal drive målrettet formidling av resultater fra forskning og forsøks- og utviklingsarbeid på sitt ansvarsområde og gi råd og veiledning på en slik måte at kunnskapsgrunnlaget tas i bruk i barnehage- og skolesektoren. Senteret skal bidra til bedre forståelse av sammenhenger mellom læringsmiljøfaktorer og læring og hvordan skole og barnehage kan forebygge lærevansker og atferdsvansker. Det nye senteret vil ha en systemrettet profil, og skal bistå PP-tjenesten i dennes støtte til arbeidet med vanlig forekommende lærevansker, atferdsvansker og psykiske vansker i skole og barnehage.16 Det legges også opp til at senteret skal samarbeide med Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen og NAFO i deres arbeid opp mot PP-tjenesten og opp mot universitets- og høyskolesektorens kompetanseutvikling for lærere.

Innenfor læringsmiljøfeltet har direktoratet i dag ansvar for kunnskapsutvikling, kompetanseutvikling, formidling, dokumentasjon og tilsyn. Direktoratet har videre ansvar for den femårige satsingen Bedre læringsmiljø (2009-2014). Denne satsingen omfatter blant annet etablering, drift og oppfølging av utviklingsprosjekter om bedre læringsmiljø (bruk og utprøving av nettressurser) i 40 kommuner – ca. 90 skoler. Videre omfatter den nettsiden Læringsmiljø på Udir.no. Utdanningsdirektoratet tilbyr her veiledning og praktisk verktøy som hjelper skolene i arbeidet med å fremme et godt læringsmiljø.

Ved sammenslåing av ressurser fra sentrene SAF og Lillegården vil de faglige oppgavene på læringsmiljøfeltet bli samlet til det nye senteret for læringsmiljø og atferdsforskning. Direktoratets videre ansvar på læringsmiljøfeltet vil ut fra dette dreie seg om forvaltning av regelverket, tilsyn, samlet dokumentasjon, kunnskapsutvikling, overordnet ansvar for koordinering og fagutvikling på feltet, gi innspill til policyutvikling samt forvaltning av midler til kompetanseutvikling i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. Den endelige oppgave- og ansvarsdelingen vil bli nærmere vurdert i forbindelse med utarbeidelse av mandat for et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

6.5.3 Et nytt nasjonalt senter for PP-tjenesten?

Midtlyng-utvalget viser til at det er nødvendig å styrke PP-tjenestens rolle som den viktigste aktøren i kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å sikre en tilpasset, likeverdig og inkluderende opplæring. Utvalget foreslår å opprette et nasjonalt senter for PP-tjenesten som et virkemiddel for å styrke PP-tjenesten. Senteret er tenkt å ha en pådriverrolle og være en ressursbase i arbeidet med organisatorisk og faglig utvikling av tjenesten. Det er få høringsuttalelser om dette forslaget, men enkelte peker på at det i stedet bør etableres et nasjonalt senter for «tilpasset opplæring» som kan arbeide med læringsmiljøutvikling og veiledning til skoler og lærere. Et slikt senter vil kunne rette innsatsen mot utvikling av «den ordinære opplæringen» hvor spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for mer omfattende tilpasning.

Departementets vurdering

Dette forslaget må ses i sammenheng med forslaget om et nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Slik utvalget har skissert formål og oppgaver for et nasjonalt senter for PP-tjenesten synes dette å være betydelig overlappende med formål og oppgaver for et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Departementets vurdering er at de eksisterende nasjonale sentrene sammen med et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning vil kunne gi god støtte i arbeidet med å sikre tilpasset opplæring og god håndtering av vanlig forekommende lærevansker og psykiske vansker. Ut fra dette mener departementet at det ikke er behov for et eget nasjonalt senter for PP-tjenesten.

6.6 Nasjonale sentre for sjeldne diagnoser og tilstander, og nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)

Personer med nedsatt funksjonsevne har behov for et godt tilrettelagt samfunn, helse- og omsorgstjenester, tilrettelegging og hjelpemidler samt trygdeordninger. Det antas at det er ca. 30 000 personer med en sjelden diagnose eller tilstand i Norge i dag. En medisinsk tilstand regnes som sjelden når det er mindre enn 100 kjente tilfeller per million innbyggere i landet. I Norge tilsvarer det færre enn 500 personer.

Det er i dag flere kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i Norge. De gir tilbud til personer med over 300 ulike sjeldne tilstander. TAKO-senteret som er et kompetansesenter for tannhelsemedisinske problemer, har gitt tilbud til nærmere 600 sjeldne tilstander. Målgruppene for kompetansesentrene er den enkelte med en sjelden tilstand, pårørende og fagfolk i det tverrsektorielle tjenesteapparatet på individ- og systemnivå. I 2007 ble det registrert nær 16 000 brukere på disse kompetansesentrene. Sentrene er delvis del av et helseforetak og dels private institusjoner. De private sentrene har avtale med regionalt helseforetak.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU) ble opprettet av Sosial- og helsedirektoratet i 2007 og er administrativt under Høgskolen i Sør-Trøndelag. NAKU har som hovedoppgave å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for utviklingshemmede, og skal være et knutepunkt for utvikling av tjenestene som ytes til utviklingshemmede i kommunene. NAKU formidler relevante fagressurser i en kunnskapsbank, som tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. Kunnskapsbanken er organisert i seks livsområder som delvis kan være overlappende. Et slikt område er oppvekst og utdanning. NAKU skal også knytte etater, forskningsinstitusjoner og kliniske miljøer sammen, slik at fagkompetansen kommer utviklingshemmede til gode.

6.7 Oppsummering

6.7.1 Fange opp – følge opp

Forebyggende arbeid og tidlig innsats er viktig for å skape et best mulig utgangspunkt for en god utviking og opplæring for elever og barn med særskilte opplæringsbehov. For å få til dette, må kompetansen være nærmest mulig barna. Departementet ønsker derfor at Statpeds rolle som støttetjeneste skal tydeliggjøres slik at det statlige støttesystemet først og fremst bidrar til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid og kompetanseutvikling.

Statped skal gjennom regionalisering utvikles til å bli en tjeneste som i større grad arbeider forbyggende med kompetanseutvikling i kommuner og fylkeskommuner. Hvert regionsenter skal ha god kjennskap til hvilke behov kommuner og fylkeskommuner i sin region har for kompetanse. Slik kan Statped bidra til kompetanseoppbygging slik at kommunene og fylkeskommunene blir bedre i stand til å oppdage potensielle vansker tidlig, forebygge vanskene og legge til rette for en god utvikling for barn, elever og voksne med særskilte behov.

6.7.2 Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte

Kompetanseutvikling er viktig for å heve kvaliteten på oppfølging av, og opplæring til, barn og elever med særskilte opplæringsbehov. Flere av tiltakene som er skissert for Statped skal bidra til bedre kompetanseutvikling og -spredning. En samorganisering av Statped til flerfaglige sentre vil gi muligheter for en bedre utnyttelse av den kompetansen som finnes i Statped, og for utvikling av kompetansen i samspill mellom de ulike faggruppene.

Enkelte nasjonale sentre vil få utvidet mandat til å jobbe med kompetanseutvikling av PP-tjenestene. Dette vil være kompetanseutvikling på områder som er av en mer generell art, som kommuner og fylkeskommuner ofte møter i sin hverdag. Det er områder hvor det ikke er behov for særskilt spesialpedagogisk spisskompetanse, men hvor kommunene likevel har behov for faglig støtte fra et nasjonalt fagmiljø.

Statped skal ha en overordnet strategi for FoU-virksomheten sin, og arbeide for at det drives FoU-arbeid på områder hvor samfunnet har behov for ny kompetanse.

6.7.3 Samarbeid og samordning – bedre gjennomføring

Regionaliseringen av Statped til flerfaglige sentre er et sentralt virkemiddel for å bedre samarbeid og samordning innad i Statped og mellom Statped og kommuner og fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner vil med flerfaglige regionsentre ha én dør inn til Statped. Når Statped omorganiseres til regionsentre med samme geografiske inndeling som helseforetakene, vil forholdene ligge bedre til rette for et nært, men også tydelig avklart, samarbeid med de statlige helseforetakene. Avtaler mellom de regionale helseforetakene og Statpeds regionsentre kan sikre et ryddig og koordinert samarbeid.

Departementet vil

  • omorganisere Statped til én virksomhet med en tydelig tjenesteprofil og fire, flerfaglige regionsentre: Nord, Midt, Vest og Sørøst. Sørøst skal ha et avdelingskontor i Kristiansand

  • videreføre Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del av det flerfaglige Statped. Statped Nord får SEAD som landsdekkende oppgave

  • gi Statped en flerfaglig profil. Statpeds tjenesteprofil endres for å få en helhetlig tilnærming til hvordan Statped skal arbeide overfor kommuner og fylkeskommuner

  • at Statped skal samordne og videreutvikle opplæringsprogram for foreldre til barn med hørselshemminger, synshemminger eller behov for alternativ og supplerende kommunikasjon

  • gradvis redusere gebyrer for tilrettelagte læremidler som formidles av Statped

  • avvikle de statlige hørselsgrunnskolene ved kompetansesentrene Statped Vest (Hunstad skole), Skådalen og Nedre Gausen etter skoleåret 2013–14. Hørselsgrunnskolen ved Møller–Trøndelag kompetansesenter og døvblindeskolen ved Skådalen kompetansesenter videreføres. Statlig deltidsopplæring til hørselshemmede barn videreføres og styrkes

  • legge til rette for fortsatt drift av Signo og Briskeby og en god juridisk forankring av skolene

  • opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning med utgangspunkt i Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning og avvikle tilknytningen til Statped

  • utvide mandatene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Nasjonalt senter for lesing og leseforskning og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) til også å omfatte PP-tjenesten som målgruppe

Fotnoter

1.

Veileder-korpset ble etablert som et prøveprosjekt skoleåret 2009-2010 for å bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg. I 2011 skal Utdanningsdirektoratet lage en opptrappingsplan for Veileder-korpset for 2011-2013.

2.

NOU 2009:18 Rett til læring

3.

Prop 1 S (2010-2011) Kunnskapsdepartementet.

4.

NOU 2009:18 Rett til læring

5.

NOU 2009: 18 Rett til læring

6.

Ot.prp. nr. 46 (1997-1998) til Oppl.l. § 5-6

7.

Fylling, I. og T.L. Handegård (2009)

8.

Renlund, C. (2010)

9.

NOU 2009:18 Rett til læring

10.

NOU 2009:18 Rett til læring

11.

Elevtall for skoleåret 2010-2011 innhentet fra Statped

12.

Tallmateriale innehentet av departementet

13.

Hendar, O. og C.S. Lundberg (2010)

14.

Frostad, P. (1998)

15.

Utdanningsdirektoratet (2010a)

16.

Å håndtere den mest utfordrende atferdsproblematikken krever spisskompetanse. Når det gjelder tyngre atferdsvansker, som et lavfrekvent område, er det en oppgave der PP- tjenesten og skolen blant annet kan støtte seg til Atferdssenteret ved Universitetet i Oslo. Tyngre atferdsvansker vil grense opp til det som er spesialisthelsetjenestens ansvarsområde og vil også kreve nært samarbeid med denne.
Til toppen
Til dokumentets forside