Meld. St. 20 (2011–2012)

EØS-midlene Solidaritet og samarbeid i Europa

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Norge har siden etableringen av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) i 1994 bidratt til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Støtten til EUs mindre velstående land gjennom ulike finansieringsordninger er siden 1994 på til sammen 3 272,5 mill. euro, hvorav 1 788,5 mill. euro utgjør forpliktelsen for perioden 2009-14. Fra og med EU-utvidelsen i 2004 er EØS-midlene delt i to: en norsk finansieringsordning og en EØS-finansieringsordning hvor også Island og Liechtenstein bidrar.

Tabell 1.1 Fordeling av midler under EØS- finansieringsordningen 2009–14

Mottakerstater

Støtte (mill EUR)

Prosentvis fordeling

Polen

266,90

27,00 %

Romania

190,75

19,30 %

Bulgaria

78,60

7,95 %

Ungarn

70,10

7,09 %

Hellas

63,40

6,41 %

Tsjekkia

61,40

6,21 %

Portugal

57,95

5,86 %

Spania1

45,85

4,64 %

Litauen

38,40

3,89 %

Slovakia

38,35

3,88 %

Latvia

34,55

3,50 %

Estland

23,00

2,32 %

Slovenia

12,50

1,27 %

Kypros

3,85

0,39 %

Malta

2,90

0,29 %

1 Spania får en særskilt overgangsstøtte under EØS-finansieringsordningen som skal fordeles i perioden 1. mai 2009 til 31. desember 2013.

Tabell 1.2 Fordeling av midler under den norske finansieringsordningen 2009–14

Mottakerstater

Støtte (mill Euro)

Prosentvis fordeling

Polen

311,2

38,9 %

Romania

115,2

14,4 %

Ungarn

83,2

10,4 %

Tsjekkia

70,4

8,8 %

Bulgaria

48,0

6,0 %

Litauen

45,6

5,7 %

Slovakia

42,4

5,3 %

Latvia

38,4

4,8 %

Estland

25,6

3,2 %

Slovenia

14,4

1,8 %

Kypros

4,0

0,5 %

Malta

1,6

0,2 %

Finansieringsordningene kom i stand som et resultat av at Norge deltar i det indre marked på de områder som dekkes av EØS-avtalen. Parallelt med forhandlingene om EØS-midlene ble det ført forhandlinger om forbedret markedsadgang for sjømat. Dette er et område som det ikke er full markedsadgang for i EØS-avtalen.

EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Midlene skal bidra til å gjøre mottakerlandene bedre i stand til å nyttiggjøre seg det indre marked. Norge og mottakerlandene har gjensidig interesse av dette. Innovasjon og næringsutvikling, forskning og utdanning er avgjørende for langsiktig vekst og bærekraftig utvikling i Europa. Dette er viktige innsatsområder for EØS-midlene. EUs nye vekst og sysselsettingsstrategi, Europa 2020, settes nå ut i livet. Strategien legger vekt på sysselsetting, forskning, klima og energitiltak, utdanning og fattigdomsbekjempelse. EUs samhørighetspolitikk ses i større grad enn tidligere som en del av Europa 2020 strategien.

Europa preges på mange områder av virkningene av finanskrisen. Vi ser konsekvenser for mennesker og samfunn gjennom voksende arbeidsledighet, redusert velferd og krevende omstillinger. Økonomiske innstramninger går først og fremst utover sårbare grupper som unge, minoriteter og de som har minst fra før. Kutt i offentlig velferd skaper større forskjeller og økende sosial marginalisering. Dette igjen svekker folks tillit til demokratiske institusjoner og kan skape grobunn for fremmedfrykt og ekstreme nasjonalistiske strømninger. Men den økonomiske krisen kan samtidig lede til nødvendige endringer. Norge bidrar på ulike måter. EØS-midlene er et tydelig og solidarisk bidrag. Det legges vekt på å styrke fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. Det gis blant annet støtte til det sivile samfunn, miljø og forskning. Dette er samfunnsområder som under de rådende omstendigheter med finanskrise, er under press.

Det er også et ønske at ordningene skal bidra til å styrke forbindelsene mellom Norge og mottakerlandene. Dette er inkludert som en målsetting i avtalen med EU om EØS-midlene 2009-14. EØS-midlene er dermed blitt et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. Det vil bli lagt til rette for at frivillige organisasjoner, bedrifter, forskningsinstitusjoner, offentlige etater og andre kan delta der det er relevant.

De aller fleste prosjektene under EØS-midlene 2004-09 er nå avsluttet. En sluttevaluering viser at prosjektene har vært vellykket, og at de har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS. EØS-midlene har bidratt på områder hvor det har vært lite midler tilgjengelig fra EU, så som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv. EØS-midlene har vært gjort tilgjengelig også for små prosjekter. Dette har bidratt til å nå helt spesifikke målgrupper og områder. EØS-midlene har på denne måten vært et viktig supplement til EUs støtte for å utvikle samfunnsstrukturene i mottakerlandene. EØS-midlene er imidlertid små sammenliknet med mottakerlandenes egne budsjetter og overføringene internt i EU. Det er derfor ikke alltid mulig å dokumentere sammenhengen mellom EØS-midlene og utviklingen i landene. Mange prosjekter har hatt en norsk partner. De norske partnerne har vært viktige for de resultatene som er oppnådd.

Figur 1.1 EØS-midlene 2004-09 og 2009-14. Norsk bidrag i mill. euro.

Figur 1.1 EØS-midlene 2004-09 og 2009-14. Norsk bidrag i mill. euro.

Figuren viser samlede norske bidrag under hhv. EØS-midlene 2004-09 og 2009-14. Økningen fra 2004-09 til 2009-14 tilsvarer 22 prosent av årlig bidrag etter at Bulgaria og Romania kom med fra 2007.

Erfaringer fra perioden 2004-09 har lagt grunnlaget for noen viktige endringer i perioden 2009-14. Fra å finansiere enkeltprosjekter vil EØS-midlene i den inneværende perioden finansiere helhetlige programmer. Disse består igjen av en rekke enkeltprosjekter hvor norske partnere kan delta. Omleggingen til programmer gir bedre målstyring. Samtidig kan overgangen til å finansiere programmer øke usikkerheten ved gjennomføringskapasitet i noen land og sektorer. Det vil derfor bli lagt stor vekt på risikohåndtering. Det har hittil vært registrert få uregelmessigheter.

EØS-midlenes målsettinger har konsekvenser for valg av innsatsområder i hvert enkelt land. For perioden 2009-14 legges det vekt på områder som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene, og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge. I forhandlingene med landene har det vært viktig å balansere disse to hensynene.

Med en årlig bevilgning på 357,7 mill. euro i perioden 2009-14 er Norge gjennom EØS-midlene en viktig samarbeidspartner for de mindre velstående EU-landene. Deres utvikling er viktig for Norge fordi disse landene er med å sette den europeiske dagsorden og fordi våre bånd til disse landene blir stadig tettere. Regjeringen ønsker at EØS-midlene skal være med å understøtte positive utviklingstrekk i mottakerlandene og styrke kontaktene med Norge.

Formålet med denne meldingen er å vise hvilke resultater som er oppnådd i perioden 2004-09, og redegjøre for de målene som er satt for perioden 2009-14. Det redegjøres også for målstyring og risiko.

Til toppen
Til dokumentets forside