Meld. St. 20 (2011–2012)

EØS-midlene Solidaritet og samarbeid i Europa

Til innholdsfortegnelse

5 Mål for perioden 2009-14

5.1 Solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning

EØS-midlene er et solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EØS. Midlene bidrar i en situasjon som på mange områder har preg av krise. Vi ser konsekvenser for mennesker og samfunn gjennom voksende arbeidsledighet, redusert velferd og krevende omstillinger. Mange unge sliter med å komme inn i arbeidslivet. Økonomiske innstramninger går først og fremst utover sårbare grupper som unge, minoriteter og de som har minst fra før. Kutt i offentlig velferd skaper større forskjeller og økende sosial marginalisering. Dette kan igjen bidra til å svekke folks tillit til demokratiske institusjoner og kan skape grobunn for fremmedfrykt og ekstremisme. Ytterligere kutt i offentlige utgifter og økning i skatter kan også bidra til å svekke utsikter til ny økonomisk vekst.

Økonomisk vekst vil kreve innovasjon, forskning og utdanning. EUs nye vekst og sysselsettingsstrategi, Europa 2020, settes nå ut i livet. Strategien har konkrete mål for sysselsetting, forskning, klima og energitiltak, utdanning og fattigdomsbekjempelse. EUs samhørighetspolitikk ses i større grad enn tidligere som en del av Europa 2020-strategien. I tillegg til å redusere forskjellene mellom fattige og rike regioner, legger samhørighetspolitikken økt vekt på frigjøre vekstpotensialet i alle regioner.

Figur 5.1 Fondet for frivillige organisasjoner i Ungarn støttet utdanning av sosialarbeidere i tre av  landets regioner. Opplæringen gjorde dem bedre i stand til å hjelpe fattige og utsatte grupper i sine lokalsamfunn.

Figur 5.1 Fondet for frivillige organisasjoner i Ungarn støttet utdanning av sosialarbeidere i tre av landets regioner. Opplæringen gjorde dem bedre i stand til å hjelpe fattige og utsatte grupper i sine lokalsamfunn.

Foto: Focal Point, Ungarn

EØS-midlene er små sammenliknet med mottakerlandenes samlede økonomi og overføringer internt i EU. Polen er største mottaker av EØS-midler med 558,6 mill. euro i perioden 2009-14. Samtidig får landet 67 mrd. euro fra EUs strukturfond1 i perioden 2007-13. I budsjettforslaget for perioden 2014-20 har Kommisjonen foreslått et nominelt kutt i bevilgningen til samhørighetspolitikken sammenliknet med 2007 – 13. Det pågår en diskusjon i EU om dette forslaget. En avklaring er ikke ventet før i 2013.

Størrelsen på EØS-midlene gjør at det ikke alltid vil være mulig å påvise en direkte sammenheng mellom støtten og utviklingen på nasjonalt nivå mottakerlandene. I valget av innsatsområder for EØS-midlene 2009-14 er det lagt til grunn at de skal være relevante for sosial og økonomisk utvikling. Dette betyr at alle programmer som støttes, skal være forenlige med EUs målsettinger og i tråd med nasjonale strategier og planer for vekst og sosial utvikling. Det er også lagt vekt på at EØS-midlene skal støtte opp om felles europeiske verdier og fundamentale rettigheter.

Erfaringene fra forrige periode har lagt føringer på utformingen av innsatsområdene for EØS-midlene 2009-14. Anbefalinger fra eksterne evalueringer og gjennomganger er også tatt med i utformingen av mål, målgrupper og mulige aktiviteter.

5.2 Mål for det bilaterale samarbeidet

I avtalen med EU er det slått fast at giverlandene skal styrke sine forbindelser med mottakerlandene gjennom EØS-midlene. I den nye fasen av EØS-midlene er det innført en programmodell. Denne modellen vil legge grunnlaget for et mer strategisk og forutsigbart samarbeid mellom norske fagetater og institusjoner i mottakerlandene. På den måten etableres mer relevante samarbeidsrelasjoner enn i forrige periode. Det skal utvikles en rekke programmer på områder hvor begge parter har særskilte interesser. Norske fagmyndigheter skal bidra med kunnskaps- og policyutveksling i planleggingen og gjennomføringen av programmene. De skal også gi råd om valg av prosjekter. På prosjektnivå legges det til rette for at norske organisasjoner, institusjoner, bedrifter, arbeidslivets parter, frivillige organisasjoner og andre kan inngå et samarbeid der dette er naturlig.

For å avgjøre hvordan innsatsen skal innrettes, har Regjeringen lagt vekt på to forhold: hva er sentrale problemstillinger på den europeiske og globale dagsorden og hvor har Norge interesser og kunnskap. Utenriksdepartementet har arbeidet nært sammen med de andre departementene, det sivile samfunn og arbeidslivets parter i utformingen av disse innsatsområdene. Europarådet og enkelte andre internasjonale organisasjoner har også vært trukket inn for å sikre at innsatsen er i tråd med internasjonale retningslinjer og anbefalinger. Samarbeid med regionale organisasjoner der Norge er medlem, så som Europarådet og Østersjørådet, vil også bidra til å styrke forbindelsene med landene.

Gjennom etableringen av relasjoner både på program- og prosjektnivå innen et bredt spekter av områder vil ventelig samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene bli styrket også utover det konkrete program og prosjekt. Dette vil være i Norges interesse. Det er imidlertid mange forhold som påvirker kontaktene mellom Norge og landene i Europa. Det kan derfor være vanskelig å vise at EØS-midlene er en direkte årsak til slikt utvidet samarbeid. Det legges likevel til grunn at det er en slik sammenheng, og at kontakter, kunnskap og tillit som opparbeides gjennom konkrete tidsavgrensede programmer og prosjekter har betydning for senere samarbeid.

Boks 5.1 Forskingssamarbeid

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Fram mot 2020 er det EUs mål å styrke forskningssamarbeidet. Gjennom EØS-midlene 2004-09 har 48 norske institusjoner deltatt i forskningsprosjekter. Noen institusjoner har vært engasjert i mange prosjekter og i flere land. Forskere i europeiske land får på denne måten innsikt i norsk kompetanse og tillit til norske forskere. Slik styrkes grunnlaget for videre samarbeid med partnere fra mottakerlandene under EUs rammeprogram.

EØS-avtalen er en hjørnestein i Norges samarbeid med EU. Det er i norsk interesse å gjøre avtalen mer kjent. For utenriksstasjonene i mottakerlandene og andre EU-land er EØS-midlene et effektivt virkemiddel for å oppnå dette. EØS-midlene skal samtidig vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til overordnede europeiske mål innen miljø- og klimapolitikk, forskning, kompetansebygging, innovasjon og styrking av grunnleggende demokratiske verdier. Dette bidrar til å styrke Norges omdømme. Det er lagt vekt på å styrke presse- og kommunikasjonsarbeidet for EØS-midlene 2009-14.

Boks 5.2 Positiv omtale av innsatsen i Slovakia

I Slovakia skal 7 mill. euro brukes til å forebygge vold i nære relasjoner. Som en oppstart av dette arbeidet arrangerte Norge sammen med Europarådet og det slovakiske justisministeriet en konferanse i Bratislava om dette temaet i november 2011. I forkant av konferansen organiserte ambassaden en pressereise til Norge med besøk til blant annet krisesentre. Konferansen ble omtalt i riksdekkende slovakiske media, og den norske krisesenterordningen så vel som den norske støtten til Slovakia fikk bred omtale.

5.3 Forhandlingene med mottakerlandene

Etter at avtalen med EU ble ferdigforhandlet sommeren 2010, startet de landvise forhandlingene om hvordan pengene skulle prioriteres. Norge, Island og Liechtenstein har sammen forhandlet frem avtaler med de 15 mottakerlandene om fordeling av midler på innsatsområder under EØS-midlene. Parallelt har Norge forhandlet avtaler om bruken av midlene under den norske ordningen. Forhandlingene har pågått høsten 2010 og i 2011. Regjeringsskifter og finanskrise har bidratt til å forsinke forhandlingene i enkelte land. Det stilles krav til egenandel i programmene. Dette har også vært en kilde til forsinkelser i enkelte land.

Forhandlingene har tatt utgangspunkt i giverlandenes vurderinger av potensialet for samarbeid og mottakerlandenes prioriteringer. Landene er svært forskjellige. Det er naturlig at de har ulike prioriteringer. Muligheter for samarbeid med norske etater og institusjoner har i mange land vært mottatt med stor entusiasme, mens andre land har lagt større vekt på egne ressurser og nasjonale institusjoner. Samlet er det avtalt å fordele støtten på 144 programmer. I 78 av disse programmene er det allerede utpekt en eller flere norske programpartnere.

Figur 5.2 Bevilgninger 2009-14 (begge finansieringsordningene) fordelt på sektorer.

Figur 5.2 Bevilgninger 2009-14 (begge finansieringsordningene) fordelt på sektorer.

* Menneskelig og sosial utvikling omfatter risikoutsatte barn og unge, lokal- og regionalutvikling, offentlig helsestell, likestilling, asyl og migrasjonstiltak og grensekryssende samarbeid.

** Mottakerlands administrasjon inkluderer midler avsatt til sluttføring av utvalgte prosjekter fra perioden 2004-09.

Kilde: Financial Mechanism Office

I utgangspunktet var det et norsk ønske, og i tråd med anbefalinger fra evalueringene, å konsentrere innsatsen på færre områder i hvert land. Samtidig ønsket man fra norsk side å prioritere de områdene hvor det var størst potensial for bilateralt samarbeid. Det viste seg at de fleste landene ønsket å dekke mange sektorer. Forhandlingsresultatene gjenspeiler derfor en balanse mellom flere hensyn.

Figuren på foregående side viser resultatet av forhandlingene fordelt på sektorer. Sammenlignet med fordelingen av midler for 2004 – 09 har støtten til klima og miljø til sammen økt betydelig og er nå det største området. Støtten til kulturarv er redusert.

5.4 Mål for innsatsområdene

I avtalene med EU er det enighet om å prioritere støtten til noen sektorer. For å bedre mulighetene for målstyring har giverlandene konkretisert nærmere hvilke områder som kan få støtte og hva som er målsettingene innenfor hver sektor2.

5.4.1 Miljøvern og miljøforvaltning

De viktigste globale miljøutfordringene er klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av miljøgifter. Dette forringer menneskers livskvalitet og hindrer bærekraftig utvikling. EU er en viktig samarbeidspartner i det globale miljøarbeidet. Norge og mottakerlandene har en stor andel felles miljøregelverk gjennom EØS-avtalen. EØS-midlene skal bidra til at mottakerlandene gjennomfører EU-regelverket. Norge og mottakerlandene har sterke felles interesser i å verne om miljøet. Særlig gjelder dette landene i våre nærområder, slik som de baltiske landene og Polen. Mange europeiske miljøutfordringer er grenseoverskridende og krever derfor samarbeid på tvers av landene. I hvert land skal minst 30 prosent av midlene under EØS-ordningen brukes til miljøvern, klimatiltak og fornybar energi. Støtten kan brukes til forvaltning av hav- og vannressurser, biodiversitet, miljøovervåkning, -tilsyn og -planlegging og håndtering av kjemikalier og farlig avfall.

God forvaltning av hav- og vannressurser krever en helhetlig tilnærming som ivaretar hensyn til biodiversitet, klimaendring og forurensing. EUs Østersjøstrategi fra 2009 er et eksempel på en slik helhetstenkning. Implementering av EUs vannrammedirektiv er viktig i mottakerlandene. Styrket overvåkning, bedret infrastruktur og økt analysekapasitet er noen av målene for innsatsen gjennom EØS-midlene.

Å bevare biologisk mangfold er viktig for å sikre bærekraftig utvikling. FN-konvensjonen om biologisk mangfold er et felles rammeverk. Innsatsen kan blant annet rettes inn mot etablering av og økt kapasitet for overvåkning av vernede områder, bedret beskyttelse av økosystemer mot invasjon av fremmede arter, vektlegging av biologisk mangfold i politikkutforming og lovgivning. På grunnlag av erfaringene fra forrige periode er det i neste periode også åpnet for støtte til bevisstgjøring og opplæring innen feltet.

Nøyaktig og god informasjon er en forutsetning for overvåkning, kontroll og analyse av miljøutfordringene. Mange av EUs strategier for ressursforvaltning krever at landene har oppdatert informasjon på dette området. Det er imidlertid store forskjeller mellom EU-landene, for eksempel på kontroll med industriutslipp. For EØS-midlene er målet å bidra til at miljølovgivningen etterleves. Det er nødvendig både å styrke offentlig forvaltning og bevisstgjøre industri og sivilt samfunn.

Klima og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning er norske fagmyndigheter på disse feltene. De to etatene vil gi råd til sine samarbeidspartnere og bidra til høy faglig kvalitet i programmene og enkelte prosjekter. Statens kartverk skal også bidra i prosjekter.

5.4.2 Klima og fornybar energi

En offensiv klimapolitikk fordrer økt energieffektivisering, mer bruk av fornybar energi og kutt i klimagassutslippene. Det er også viktig å ta hensyn til klimaendringer i samfunnsplanleggingen. EØS-midlene skal blant annet finansiere energieffektiviseringstiltak, bidra til å øke bruken av fornybar energi og redusere utslipp fra skip. Forskning og teknologiutvikling er en viktig del av innsatsen.

Figur 5.3 EØS-midlene støttet opprettelsen av solenergiparken Pripechene i Bulgaria. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid mellom Norsk Solkraft AS og Hydroenergy Company Bulgaria.

Figur 5.3 EØS-midlene støttet opprettelsen av solenergiparken Pripechene i Bulgaria. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid mellom Norsk Solkraft AS og Hydroenergy Company Bulgaria.

Foto: UD

Energieffektivisering er en av de mest kostnadseffektive metodene for å redusere klimagasser og forbedre luftkvaliteten. Programmene kan rettes inn mot å bedre utnyttelsen av energi i bygninger, industri eller transportsektoren. Å øke kapasiteten og kunnskapene hos offentlige myndigheter til å iverksette tiltak og større grad av bevissthet om problemene er også viktige mål.

Skipsfarten står for betydelige utslipp av klimagasser og annen forurensning. Det er et stort potensial for energieffektivisering og bruk av andre typer drivstoff så som LNG (flytende naturgass). Tiltak kan blant annet rettes inn mot bedret teknologi i den maritime industrien og økt kapasitet hos relevante myndigheter for å gjennomføre politikkendringer. Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) kan være en viktig samarbeidspartner.

Økt produksjon av fornybar energi stimulerer utviklingen av teknologi og sysselsetting. I dag utnytter imidlertid mottakerlandene bare en liten del av sitt potensial. Programområdet favner om biomasse, vind- og solkraft, vann- og bølgekraft så vel som jordvarme. Målene er økt produksjon og økt bruk av fornybar energi. Bedre informasjon og større bevissthet om framtidsrettede energiløsninger er også viktig. Det er særlig aktuelt å involvere små og mellomstore bedrifter.

Det er en økende forståelse for å ta hensyn til klimaendringer i samfunnsplanleggingen. Dette krever samarbeid mellom mange ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Bedrede systemer for informasjonsutveksling, styrket analysekapasitet og økt bevisstgjøring er viktige mål for EØS-midlene.

Innsatsen innen klima og fornybar energi favner mange fagområder. Det er derfor mange aktuelle norske programpartnere. Klima- og forurensingsdirektoratet deltar i flere programområder, mens Enova, Norges vassdrags- og energidirektorat og Innovasjon Norge er involvert i energieffektivisering og fornybar energi. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for naturforvaltning arbeider med tilpasning til klimaendringer. Forskningsrådet vil fremme samarbeid om forskning og teknologiutvikling på dette feltet. Sjøfartsdirektoratet vil delta i et prosjekt rettet mot maritim sektor.

5.4.3 Karbonfangst og lagring

EØS-midlene vil støtte opp om EUs klima og energipolitikk. Dette inkluderer utvikling av demonstrasjonsanlegg for karbonfangst og -lagring. Tiltak for sikker lagring er også vesentlig. Det er nødvendig med en felles internasjonal satsing på dette området. Av den norske finansieringsordningen er 184 mill. euro, det vil si 23 prosent, satt av til tiltak for fangst og lagring av karbon. Polen, Romania og Tsjekkia vil ha program med dette som fokus. Gassnova vil være faglig rådgiver i Polen og Romania. I Polen bidrar EØS-midlene til å finansiere et fullskalaanlegg ved kullkraftverket Belchatow. I Tsjekkia skal støtten brukes til å forske på karbonfangst og lagring.

5.4.4 Grønn innovasjon

En bærekraftig utvikling er blant annet avhengig av konkurransedyktige bedrifter som tar ansvar for miljøet. Utvikling av ny teknologi er også viktig. Gjennom EØS-midlene skal Norge bidra til å utvikle og kommersialisere ny miljøteknologi. Det er også et mål å bidra til å redusere utslipp til luft og vann. Det vil bli lagt stor vekt på å engasjere norske prosjektpartnere. Innovasjon Norge har bred erfaring med å utvikle tiltak for næringslivet og skal bistå mottakerlandene med å utvikle gode programmer. Innovasjon Norge skal også bidra til at norske bedrifter deltar som partnere i relevante prosjekter. Sju mottakerland kommer til å ha et slikt program med en samlet tilskuddsramme på nær 100 mill. euro.

Boks 5.3 Norske bedrifter engasjeres

Bedriften Memscap AS i Horten har gått inn i et samarbeid med SC Euromedica i Romania om utvikling og produksjon av medisinsk utstyr. Prosjektet innebærer forskning og utvikling, investeringer og opplæring. Av budsjettet på 3,1 mill. euro, er 1,86 mill. euro støtte fra EØS-midlene. Prosjektet har skapt nye arbeidsplasser i byen Iasi i Romania.

5.4.5 Helse

Et sterkt og velfungerende helsesystem er en forutsetning for å opprettholde og forbedre befolkningens helse. God helse påvirker igjen et lands økonomiske muligheter. Offentlig helsestell skal både sikre god tilgang til helsetjenester og sette søkelys på faktorer som påvirker folks helse. Helseforskjeller knyttet til sosioøkonomisk status er en av de største utfordringene. EØS-midlene skal bidra til å styrke mottakerlandenes arbeid med å bedre sine nasjonale helsesystemer og støtte opp under forbedringer på folkehelseområdet. Midlene gir mulighet for mottakerlandene til å utvikle nasjonale strategier for effektiv forebygging av sykdommer, styrke helseovervåkning og helseberedskap samt utvikle nasjonale helseregistre og helseinformasjonssystemer.

Evalueringen av innsatsen i helsesektoren i perioden 2004-09 konkluderte med at partnerskap var særlig aktuelt for kunnskapskrevende prosjekter og på områder hvor det fantes norsk spisskompetanse. Dette er lagt til grunn når Helsedirektoratet og Folkehelseinstitutt nå er engasjert i flere land. En viktig utfordring vil være nettopp å gjøre norsk spisskompetanse kjent for mottakerlandene.

5.4.6 Likestilling

I mange av mottakerlandene er det en utfordring å kombinere arbeid og familieliv. Kvinners deltakelse i yrkeslivet er en viktig faktor for økonomisk vekst. EØS-midlene skal bidra til økt oppmerksomhet rundt disse problemstillingene, mer kunnskap og erfaringsutveksling og økt kapasitet i relevante organisasjoner og nettverk. På lang sikt er målet reduserte inntektsforskjeller mellom menn og kvinner, flere kvinner i bedriftsstyrer og bedre balanse mellom familie- og yrkesliv. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og KS er norske programpartnere.

5.4.7 Asyl og migrasjon

Alle EU og EØS/EFTA-landene er en del av Dublin-systemet. Dette samarbeidet setter klare kriterier for hvilke land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad. For Norge er det viktig å ha tillit til at asylsøknadene behandles i tråd med Genève-erklæringen. Dette innebærer blant annet at søkerne ikke sendes tilbake til hjemlandet dersom liv og helse trues, uansett hvilke land som behandler søknaden. I 2009 mottok europeiske land 287 000 asylsøknader. Variasjonene mellom landene er store. Blant mottakerne av EØS-midler er Hellas i en særstilling. Dette programmet er spesielt utformet for å avhjelpe situasjonen der. Utlendingsdirektoratet skal arbeide sammen med greske myndigheter blant annet for å bedre landets asylforvaltning. Avtalen innebærer også samarbeid med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). EØS-midlenes bidrag supplerer EUs innsats på dette området i Hellas.

Boks 5.4 Asyl og migrasjonsspørsmål i Hellas

Hellas har de siste årene vært hovedinnfallsporten for flyktninger og asylsøkere til Europa (ca. 130.000 i 2009). Gitt den prekære asyl- og flyktningsituasjonen i Hellas er det en prioritering å avsette en stor andel av EØS-midlene til denne sektoren. Det ble enighet med greske myndigheter om å bruke 20,8 mill. euro på tiltak innen asyl og migrasjon. Dette utgjør vel 30 prosent av tildelingen til Hellas. Tiltakene er rettet inn på mottak, særlig av enslige mindreårige asylsøkere. Videre omfatter tiltakene midler til frivillig retur og styrking av kvaliteten på og kapasiteten i flyktning- og asylsektoren i Hellas. I dette arbeidet er det viktig med nært samarbeid og koordinering med EU og andre internasjonale aktører som UNHCR og IOM. Utlendingsdirektoratet vil fra norsk side bistå greske myndigheter.

5.4.8 Utsatte barn og unge

Mange barn og unge i Europa lever under vanskelige kår. De har ikke et tilfredsstillende helse- og utdanningstilbud. Noen er også ofre for ulike former for barnearbeid, seksuell utnyttelse, sykdom og vold. EØS-midlene kan brukes på prosjekter som har som mål å følge opp relevante internasjonale konvensjoner om barn og unges rettigheter, forbedre kvalitet og tilgang til omsorgs- og helsetilbud og forbedre tiltak for unge lovbrytere.

Europarådet vil bidra med sin kompetanse på minoriteters rettigheter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil delta i et prosjekt i Tsjekkia med mål å fornye og forbedre barnevernstjenesten.

5.4.9 Lokal og regional utvikling

EUs samhørighetspolitikk har som mål å øke den økonomiske integreringen mellom land og innen hvert land. Gjennom samarbeid mellom byer og distrikter kan det skapes vekst i økonomisk tilbakeliggende områder. EØS-midlene supplerer denne innsatsen.

Målene er blant annet å bidra til å øke kvaliteten på offentlige tjenester, utvikle kompetansen hos offentlige ansatte og styrke samarbeidet mellom offentlige institusjoner. Dette skal skje i samarbeid med norske samarbeidspartnere. Innovasjon Norge har kompetanse på næringsutvikling i næringssvake områder. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er en sentral samarbeidspartner på innsats rettet mot lokal- og regionalforvaltning. Europarådet vil være samarbeidspartner på programmer som retter seg mot minoriteter.

Romfolket og andre utsatte grupper skal vies særskilt oppmerksomhet. Disse deltar ofte mindre i arbeidslivet, har lavere inntekt, høyere frafall i skolen og er oftere innblandet i kriminalitet enn befolkningen forøvrig. Ved å rette tiltak inn mot utsatte grupper, kan EØS-midlene bidra til sosial integrering og økonomisk vekst. Mål for prosjektene kan være tilbud om utdanning, jobbskaping, bedret tilgang til og modernisering av offentlige tjenester, økt deltakelse i offentlige beslutningsprosesser og inkludering av sårbare grupper.

5.4.10 Grensekryssende samarbeid

Regioner på begge sider av EUs ytre grense har mange felles utfordringer. Eksempler på dette er forurensning, smittsomme sykdommer og organisert kriminalitet. Grensekryssende samarbeid er nødvendig for å løse dette. Dette kan for eksempel skje gjennom utveksling av informasjon og felles handlingsplaner. Samarbeid mellom sivilt samfunn på begge sider av grensene kan også bidra til sterkere engasjement for demokratiutvikling i EUs naboland. Gjennomgangen av støtten til grensekryssende samarbeid i forrige periode3 påpekte at målsettingene var utydelige. Det ble anbefalt å støtte helhetlige programmer i stedet for enkeltprosjekter. Gjennomgangen anbefalte også i større grad å trekke på erfaringene fra norsk samarbeid med Russland. Dette er fulgt opp. Barentssekretariatet er engasjert for å dele sine erfaringer i samarbeidet mellom Slovakia og Ukraina. Sekretariatet vil også engasjere seg i Bulgaria.

5.4.11 Sivilt samfunn

Et sterkt sivilt samfunn er avgjørende for et levedyktig demokrati. Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle i å skape engasjement, delta i politikkutvikling og øke bevisstheten rundt viktige spørsmål i samfunnet. Fra norsk side har det vært viktig å videreføre engasjementet som ble skapt gjennom EØS-midlene for 2004-09. Evalueringen4 bekrefter at fondene har bidratt til å styrke kompetansen i frivillige organisasjoner. For perioden 2009-14 er det avtalt med EU at minst 10 prosent av midlene under EØS-ordningen skal settes av til fond for sivilt samfunn. Målene for fondene er å bidra til et levende demokrati og fremme respekt for fundamentale rettigheter og sårbare grupper, som romfolket. Det vil særlig settes søkelys på arbeidet for toleranse i samfunnet og de frivillige organisasjonenes rolle i å bekjempe diskriminering og inkludere utsatte grupper sosialt og kulturelt. Studier og nettverksarbeid kan få støtte. Bekjempelse av rasisme og hatefulle ytringer er viktige tiltak blant ungdom. Støtten til ungdomsarbeid, sosial inkludering og miljøbevegelsen står sentralt. Den norske Helsingforskomiteen skal fortsatt bidra til å engasjere norske frivillige organisasjoner i samarbeidet.

5.4.12 Forskning og stipend

Forskning er avgjørende for videre sosial og økonomisk utvikling i Europa. Økt forskningssamarbeid er et mål for EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling hvor Norge deltar. Under EØS-midlene er det opprettet forskningsfond i seks land. Målet er å styrke forskningskapasiteten og bruken av forskningsresultatene i mottakerlandene gjennom samarbeid med norske institusjoner. For hvert land avtales det hvilke områder som skal prioriteres. Evalueringen av innsatsen i perioden 2004-095 bekreftet gode resultater. Det ble imidlertid reist kritikk mot mottakerlandenes administrasjon av forskningsprosjektene og lave kunnskap om norsk forskningskompetanse og -kapasitet. Derfor er det gjort viktige endringer som sikrer at internasjonale regnskaps- og rapporteringsrutiner benyttes. Det blir en viktig oppgave for Forskningsrådet å formidle på hvilke områder Norge har sterk kompetanse og veilede norske forskere som ønsker å delta i forskningssamarbeid.

For stipendprogrammene er målet å øke utvekslingen av studenter og ansatte mellom mottakerlandene og Island, Liechtenstein og Norge. Det er også et mål å styrke institusjonelt samarbeid mellom Norge og mottakerlandene innenfor høyere utdanning. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) skal være et bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene i Norge og mottakerlandene.

5.4.13 Kulturarv og kulturutveksling

Kultur er en viktig faktor i sosioøkonomisk utvikling. Beskyttelse og formidling om kulturarven og dens mangfold er avgjørende også for minoriteters stilling i samfunnet. EUs næringsstrategi vektlegger kultur som en viktig del av turistnæringen. Målet for EØS-midlene er å bevare og dokumentere kulturarv og gjøre den tilgjengelig for publikum. Det er også et mål å bidra til bærekraftig utvikling av lokalsamfunn ved å revitalisere natur- og kulturarv. Minoriteters kulturarv vil bli vektlagt. Riksantikvaren har vært partner i flere prosjekter i perioden 2004-09 og vil fortsette sitt engasjement i den neste perioden.

Kulturelt mangfold bidrar til å styrke demokratiske verdier i Europa. EØS-midlene støtter derfor også kulturutveksling. Norsk kulturråd vil ha ansvar for å gjøre utvekslingsprogrammene kjent blant norske aktører, og hjelpe mottakerlandene med å finne relevante partnere i Norge.

5.4.14 Fond for trepartssamarbeid og anstendig arbeidsliv

Arbeidsledigheten er høy i Europa. Utfordringer i arbeidslivet og på arbeidsmarkedet får dermed mer oppmerksomhet.

Etablering av et eget fond for anstendig arbeidsliv var høyt prioritert av Norge i forhandlingene med EU om EØS-midlene 2009-14. På den norske ordningen er det satt av én prosent til et slikt fond. Fondet har blitt utformet i nært samarbeid med arbeidslivets parter i Norge og forvaltes av Innovasjon Norge. Fondet kan støtte tiltak blant annet for å etablere strukturer for sosial dialog, HMS, anti-diskriminering og likestilling på arbeidsplassen. Det legges til rette for at prosjekter gjennomføres i samarbeid med arbeidslivets parter i Norge, men dette er ikke et krav.

Programmet bygger på erfaringene fra tilskuddet til styrking av sosial dialog i sentraleuropeiske land som ble gjort tilgjengelig for arbeidslivets parter i Norge fra 2008. Disse inngår nå i referansegruppen for det nye programmet. Referansegruppen skal gi råd om den faglige innrettingen av programmet. Det er også opprettet kontakt med ILOs regionkontor i Budapest for å få råd og sikre kvaliteten på prosjektene. Regionkontoret har spesialkompetanse knyttet til trepartssamarbeid, anstendig arbeid og sosial dialog i Sentral-Europa. Det vil være dialog med nasjonal koordinerende myndighet i hvert mottakerland om valg av prosjekter.

5.4.15 Justis

Regjeringen ønsker å bidra til et tettere justispolitisk samarbeid med mottakerlandene. Schengen-samarbeidet innebærer et reisefrihetsområde uten grensekontroll mellom de statene som deltar. Dette medfører forenklinger for de som skal reise, men dessverre også at det er enklere for kriminelle å krysse grenser. Gjennom EØS-midlene støttes programmer for å forbedre forholdene i fengsler, bekjempe organisert kriminalitet og for å øke effektiviteten i rettsvesenet. Bekjempelse av vold i nære relasjoner er også prioritert. Evalueringen av støtten til Schengen-tiltak i perioden 2004-09 anbefalte at giverne tydeligere prioriterer hvordan støtten til denne sektoren skal brukes. Mottakerlandene ble også kritisert for ikke å se bidragene som del av sine overordnede strategier. EØS-midlene 2009-14 følger opp dette.

Vold mot kvinner er en utfordring i alle europeiske land og er satt på EUs dagsorden. Europarådet anslår at 45 prosent av alle kvinner i Europa har vært utsatt for kjønnsbasert vold. I tillegg kommer kvinner som er utsatt for menneskehandel, anslagsvis 80 000 i Europa hvert år. Både FN, Europarådet og EU har de senere årene tatt initiativ for å bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel. EØS-midlene støtter opp om disse initiativene med særskilte program. Målet er å redusere volden og støtte ofre for menneskehandel.

Kampen mot organisert kriminalitet har høy prioritet i alle landene. Alle landene i EØS har signert Europarådets konvensjon mot menneskehandel. Målet for EØS-midlene er å bidra til å øke innbyggernes trygghet. Det skal skje gjennom styrket politisamarbeid, økt kapasitet for å bekjempe internasjonal og organisert kriminalitet og støtte til ofre for menneskehandel.

Rettferdig rettergang er også en viktig del av et demokrati og en rettsstat. Uavhengige og effektive domstoler er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling. Målet for EØS-midlene er å bidra til å bedre tilgangen til rettsvesenet og effektiviteten i domstolene. Alternative tvisteløsningsmekanismer skal også vurderes.

I mange land vokser tallet på innsatte i fengslene. Dårlige soningsforhold øker risikoen for spredning av smittsomme sykdommer og bruk av narkotika. EØS-midlene skal blant annet bidra til økt bruk av alternative soningsformer og økt fokus på sårbare grupper i fengslene.

Fra norsk side er Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Helsedirektoratet engasjert som programpartnere. Europarådet vil også bidra i flere av justisprogrammene.

5.5 Særskilte hensyn

Alle tiltak som støttes av EØS-midlene skal ivareta hensynet til godt styresett, bærekraftig utvikling og likestilling. I rammeavtalene med mottakerlandene legges også særskilte føringer for enkelte program eller støtteordningene som helhet. Minoriteter er et eksempel på slike hensyn.

Finanskrisen i Europa har ført til tildels store kutt i offentlig sektor og høy arbeidsløshet i mange land. Store grupper rammes. Særlig unge sliter med å komme inn i arbeidslivet. Forventninger om økonomisk vekst og bedre tider byttes ut med skuffelse og følelse av å bli marginalisert. Dette har rammet de yngste demokratiene i EU og har gitt grobunn for mindre optimisme, mer autoritære og mindre tolerante strømninger i enkelte av landene. Rasisme og nasjonalisme fører til økt frykt hos svake grupper og minoriteter.

Fra norsk side er det viktig å bidra til å bedre romfolkets situasjon. Gjennom forhandlingene er det oppnådd enighet med Bulgaria, Hellas, Romania, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn om at ett eller flere programmer skal ta særlig hensyn til denne gruppen. I Romania og Bulgaria er det et mål at 10 prosent av relevante programmer skal komme romfolket til gode. Det vil også bli lagt vekt på å bekjempe diskriminering og hatefulle ytringer.

I sju av mottakerlandene opprettes det programmer for å bekjempe vold i nære relasjoner. I tillegg åpnes det for at dette også kan være tema i programmene under sivilt samfunn og likestilling. Rom- og migrantkvinner er målgrupper i flere av programmene. Det settes av totalt 22 millioner euro til programmer rettet mot vold i nære relasjoner.

I seks av mottakerlandene opprettes det programmer på likestilling. I tillegg legges det særlig vekt på likestilling og kvinner i programmer under sivilt samfunn, forskning, helse og vold i nære relasjoner i flere av mottakerlandene. Det settes av totalt 24 millioner euro til programmer for likestilling.

5.5.1 Europarådet

For å styrke innsatsen og fokus på menneskerettigheter, demokratisering og rettsvesen under EØS-midlene vil Europarådet delta som rådgiver i flere programmer. Europarådet setter internasjonale standarder, blant annet gjennom flere enn 200 internasjonale avtaler, og viser eksempler på gode arbeidsmåter. Europarådets kompetanse og kunnskap er en styrke både for giver- og mottakerlandene. Totalt vil Europarådet være rådgiver i 18 programmer i 9 av mottakerlandene – Bulgaria, Romania, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Latvia, Malta og Kypros. Europarådets kompetanse vil være særlig viktig i programmer som retter seg mot sårbare grupper som romfolket og ofre for menneskehandel og vold i nære relasjoner. Europarådet skal også bidra til effektivisering av rettsvesen og bedring av soningsforhold. Verdien av historieundervisning i multikulturelle samfunn er videre et tema som Europarådet har særlig kompetanse på og som vil inkluderes i flere av programmene. Som et ledd i samarbeidet med Europarådet planlegges det også årlige arrangementer for å belyse aktuelle tema. For høsten 2012 vil hatefulle ytringer, ungdom og sosiale medier være sentrale tema.

5.6 Innsatsen i det enkelte mottakerland

5.6.1 Estland

Estland har mottatt EØS-midler fra landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 35 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Landet er rangert som nummer 34 på FNs levekårsindeks. Estland mottar 48,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14. Dette gir landet den høyeste bevilgningen pr. innbygger.

Norsk næringsliv er godt representert i Estland. Det var derfor et ønske å etablere et program for grønn innovasjon og næringsutvikling. Innovasjon Norge er samarbeidspartner.

Det skal settes i gang et program for å bedre miljøet i Østersjøen og estiske innsjøer. Klima- og forurensningsdirektoratet er norsk samarbeidspartner. Bruk av LNG i skipsfarten skal utredes.

Barn og unge i faresonen har vært et viktig tema i Norges samarbeid med de baltiske landene gjennom flere tiår. KS er involvert i et program hvor dette er tema.

Estland står overfor betydelige helseutfordringer. Den raske spredningen av HIV kan bli en stor sosial og politisk byrde. EØS-midlene retter innsatsen mot disse utfordringene og mot barns helse.

Likestillingstiltak vil bli finansiert gjennom flere programmer. Tema vil være likestilt arbeidsliv, kamp mot vold i nære relasjoner og menneskehandel. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er partner i et program som skal bidra til å redusere lønnsgapet mellom menn og kvinner samt bedre balansen mellom arbeid og familieliv.

Det er tidligere gitt støtte til oppussing av gamle herregårder slik at de kan tjene som skoler og grendehus. Dette arbeidet fortsetter i inneværende periode. Riksantikvaren er involvert som programpartner.

Det gis støtte til forskning og stipender, og Norges forskningsråd deltar. Fondet for frivillige organisasjoner skal bidra til å styrke det sivile samfunn.

5.6.2 Latvia

Latvia har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 48 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Latvia er rangert som nummer 43 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Latvia 73 mill. euro i EØS-midler. Dette er den nest høyeste bevilgningen pr. innbygger.

Ingen land i EU har flere innsatte i fengslene enn Latvia i forhold til antall innbyggere. Utfordringene er store. Norge og Latvia har samarbeidet om fengselsreformer i mange år. I denne perioden vil økt bruk av alternativ soning, rehabilitering og mindre bruk av administrative straffer bli prioritert. Infrastrukturen skal oppgraderes og personell læres opp. Både Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Europarådet vil bidra med erfaring og ekspertise.

Det skal opprettes et program for å bistå Latvia med å utvikle et faglig grunnlag for landets klimapolitikk, inkludert klimatilpasning. Klima- og forurensningsdirektoratet er programpartner i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

KS deltar i et samarbeid for å styrke kapasiteten innen offentlige sektor med spesiell vekt på arealplanlegging og offentlig tjenesteyting. Det legges opp til å lære av erfaringer fra norske institusjoner.

Latvia forvalter en viktig del av Europas kulturarv innen jugend-arkitektur. Det gis støtte til dokumentasjon og formidling av denne arven og til bevaring av verneverdig trehusbebyggelse. Kulturutveksling med Norge støttes også.

Det er satt av penger til norsk-latvisk forskningssamarbeid innenfor samfunnsvitenskap og humanistiske fag, og til stipender. Norges forskningsråd deltar.

Innovasjon Norge deltar i et program for grønn næringsutvikling og skal legge til rette for samarbeid mellom norsk og latvisk næringsliv.

Støtten til frivillige organisasjoner er nesten fordoblet sammenliknet med forrige periode. Etter den økonomiske krisen som rammet Latvia ekstra hardt, har mange mennesker opplevd kutt i velferdsordinger. Halvparten av fondet for frivillige organisasjoner skal derfor rettes inn mot velferd og grunnleggende tjenester, særlig for utsatte barn og unge. Latvia har en stor russiskspråklig minoritet. Fondet gir derfor også støtte til flerkulturell dialog og integrering.

5.6.3 Litauen

Litauen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 42 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Litauen er rangert som nummer 40 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Litauen 84 mill. euro i EØS-midler.

Bekjempelse av kriminalitet er en felles utfordring for Norge og Litauen. EØS-midler skal derfor brukes på å forbedre fengsels- og rettsvesenet. Støtten vil fokusere på å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet og på kapasitetsbygging og samarbeid innen rettsvesenet. Kriminalomsorg er også prioritert. Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning vil være programpartnere.

Skipstrafikken i Østersjøen er stor, og miljøproblemene øker. Denne utfordringen skal inkluderes i et program for marine områder. Det er også satt av penger til vern av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning er norsk samarbeidspartner. Dessuten vil Klima- og forurensningsdirektoratet bistå med å forbedre Litauens klimagassregnskap.

Norsk næringsliv har vist interesse for Litauen. Det legges til rette for mer samarbeid gjennom programmet for grønn innovasjon og næringsutvikling. Innovasjon Norge er programpartner.

Selv om helseindikatorene i Litauen viser bedring, er forventet levealder fortsatt lavere enn gjennomsnittet i EU. Litauens helsevesen har behov for reformer. Det nye helseprogrammet har blant annet som mål å bedre styring og overvåkning i helsesektoren og gi bedre helsetilbud til ungdom.

Støtten til kulturarv vil fokusere på trearkitektur. En del av støtten går til kulturutveksling med Norge. Stipendordningen fortsetter i perioden 2009-14.

5.6.4 Polen

Polen har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 38 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Polen er rangert som nummer 39 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Polen 578,1 mill. euro i EØS-midler. Det gjør landet til den største mottakeren.

Miljø- og energisamarbeidet mellom Norge og Polen er viktig. I rammeavtalen er det avtalt at 137 mill. euro skal brukes til å delfinansiere et fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 (CCS). Anlegget vil hovedsaklig være finansiert med midler fra EU. Det er avtalt et faglig samarbeid med Gassnova. Prosjektet er under forberedelse.

Sammenlignet med andre europeiske land er Polens økonomi svært energiintensiv. Tilgangen på fornybar energi er begrenset. EØS-midler skal derfor brukes på å bedre energieffektiviteten i offentlige bygninger. I tillegg gis det støtte til miljøovervåking og -tilsyn i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet og Statens kartverk. Vern av biologisk mangfold gis også støtte.

Polen har den lengste yttergrensen av alle Schengen-land. Derfor er internasjonalt politisamarbeid og bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet viktig. EØS-midlene vil bidra til å styrke det polske rettsvesenet, øke bruken av alternativer til fengsel og forbedre opplæringen av både innsatte og ansatte i fengslene. Det gis også støtte til kamp mot vold i nære relasjoner og kjønnsbasert vold.

Tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester skal forbedres. Målet er å redusere sosiale forskjeller. Det er særlig fokus på barn, reproduktiv helse, eldre og livsstilssykdommer. Helsedirektoratet er norsk partner.

Et eget program skal gi støtte til forskningssamarbeid. Norges forskningsråd skal bidra til å knytte kontakter mellom norske og polske forskningsmiljøer. KS er engasjert i et prosjekt for å styrke interkommunalt samarbeid.

Støtten til vern av kulturarv fortsetter i perioden 2009-14, inkludert aktiviteter for å fremme kulturelt mangfold. 37 mill. euro settes av til et fond for frivillige organisasjoner. Dette betyr at EØS-midlene også i denne perioden vil være en synlig bidragsyter til det sivile samfunn. Støtten til studentutveksling fortsetter i samme periode.

5.6.5 Tsjekkia

Tsjekkia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 20 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Tsjekkia er rangert som nummer 27 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Tsjekkia 131,8 mill. euro i EØS-midler.

Forskningssamarbeidet mellom Tsjekkia og Norge skal styrkes gjennom et eget bilateralt forskningsprogram. Norges forskningsråd skal hjelpe til med å knytte norske og tsjekkiske forskningsmiljøer sammen.

Det etableres et eget helseprogram i samarbeid med Folkehelseinstituttet med fokus på mental helse. EØS-midlene skal også bidra til å forbedre omsorgen for utsatte barn og unge, inkludert minoritetsgrupper. Innenfor justissektoren støttes kampen mot grenseoverskridende og organisert kriminalitet. Kapasiteten i rettsvesenet skal også forbedres. Europarådet vil være samarbeidspartner. Et eget program skal fremme et likestilt arbeidsliv og bidra til å redusere vold i nære relasjoner. Det gis også støtte til lokal og regional utvikling med vekt på sosial inkludering.

Tiltak for bevaring av biologisk mangfold, miljøovervåking og tilpasning til klimaendringer skal også få støtte. Direktoratet for naturforvaltning vil være programpartner. Et eget program skal undersøke om det finnes områder i Tsjekkia som egner seg for lagring av CO2.

Bevaringen av kulturarv fortsetter i perioden 2009-14, og Riksantikvaren deltar i enkelte prosjekter. Det er også satt av penger til et mindre fond for kulturutveksling med Norge hvor Norsk kulturråd vil bidra. Utveksling av studenter og forskere fortsetter i inneværende periode. Det sivile samfunnet vil dra nytte av et fond for frivillige organisasjoner.

5.6.6 Slovakia

Slovakia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 26 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Slovakia er rangert som nummer 35 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Slovakia 80,8 mill. euro i EØS-midler.

Figur 5.4 EØS-midlene satte resirkulering på dagsorden i regionen Liptovský Mikuláš, Slovakia. 36 skoler innførte kildesortering. I tillegg ble det gjennomført holdningskampanjer.

Figur 5.4 EØS-midlene satte resirkulering på dagsorden i regionen Liptovský Mikuláš, Slovakia. 36 skoler innførte kildesortering. I tillegg ble det gjennomført holdningskampanjer.

Foto: NGO Fund, Slovakia

Slovakia viser stor interesse for økt næringslivssamarbeid med Norge. Grønn innovasjon og næringsutvikling er derfor det største programmet. Innovasjon Norge er samarbeidspartner og skal bidra til å knytte kontakter mellom næringslivet i de to landene.

Klimaendringer gjør Slovakia mer sårbart for flom. Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil derfor bidra til å håndtere denne utfordringen.

Helsedirektoratet og Europarådet deltar i et program for å forebygge og håndtere vold i nære relasjoner.

Det gis betydelig støtte til kontakt og samarbeid over grensen med Ukraina. Barentssekretariatet i Norge skal delta og vil bidra med erfaring fra grensekryssende samarbeid med Russland.

Europarådet er også engasjert i et program for å fremme sosial inkludering, med særlig fokus på romfolkets behov.

EØS-midlene skal bidra til å bevare kulturarv. Riksantikvaren en engasjert som norsk samarbeidspartner. Det etableres også et eget fond for å fremme mangfold innen kunst og kultur. Støtten til frivillige organisasjoner øker. Studenter og lærere vil fortsatt kunne dra nytte av stipendordningene.

5.6.7 Ungarn

Ungarn har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 36 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Ungarn er rangert som nummer 38 på FNs levekårsindeks. Ungarn har store økonomiske og politiske utfordringer. I perioden 2009-14 får Ungarn 153,3 mill. euro i EØS-midler.

Fra norsk side er det lagt særlig vekt på grønn innovasjon, forskning og støtte til sivilt samfunn. Innovasjon Norge deltar i programmet for grønn næringsutvikling og skal legge til rette for samarbeid mellom norsk og ungarsk næringsliv. Det ble etablert et betydelig norsk-ungarsk forskningssamarbeid under EØS-midlene 2004-09. Denne satsingen mer enn fordobles i den nye perioden. Det gis støtte til prosjekter innenfor miljø, helse, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Forskningsrådet er programpartner.

EØS-midlene skal også bidra til energieffektivisering, fornybar energi og tilpasning til klimaendringer. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil delta i klimatilpasningsprogrammet.

Det gis også støtte til helsetiltak og tiltak for barn og ungdom i faresonen. Sårbare grupper slik som romfolket, skal vies særskilt oppmerksomhet. Europarådet deltar i programmet som rettes mot barn og ungdom i faresonen. EØS-midlene skal bidra til å redusere ulikheter, forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilgangen til og kvaliteten på helsetjenester med spesielt fokus på psykisk helse. Folkehelseinstituttet er norsk partner.

Riksantikvaren er samarbeidspartner for støtte til bevaring av kulturarv. Stipendprogrammet økes. Det samme gjelder støtten til sivilt samfunn.

5.6.8 Slovenia

Slovenia har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var 14 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Slovenia er rangert som nummer 21 på FNs levekårsindeks, høyest av de land som mottar EØS-midler. I perioden 2009-14 får Slovenia 26,9 mill. euro i EØS-midler.

Helse er et prioritert område for samarbeid med Slovenia. EØS-midlene skal bidra til å redusere helseforskjeller, forebygge livsstilssykdommer og forbedre tilbudet innen mental helse. Folkehelseinstituttet vil være involvert i dette programmet. I tillegg gis det støtte til likestillingsarbeid.

Støtten til kulturarv vil fortsette med vekt på å restaurere og åpne kulturminner for offentligheten. Dette vil bidra til lokal og regional utvikling. Støtten til miljø vil gå til vern av biologisk mangfold. Kartmyndighetene i Norge, Island og Slovenia samarbeider om et miljøovervåkningsprosjekt. Fondet for frivillige organisasjoner skal blant annet imøtekomme behovene til barn og ungdom samt sårbare grupper som romfolket. Det etableres også stipendfond.

5.6.9 Romania

Romania har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 55 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Romania er rangert som nummer 50 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Romania 306 mill. euro i EØS-midler og er dermed nest største mottaker.

Romania har store utfordringer innen justissektoren. Det er derfor enighet om en bred innsats innen dette feltet. Bekjempelse av vold i nære relasjoner, tiltak mot organisert kriminalitet, styrking av domstolsadministrasjonen, forbedringer av rettsvesen og kriminalomsorg er prioritert. Politidirektoratet, Domstolsadministrasjonen, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Europarådet vil delta i arbeidet.

Basert på positive erfaringer fra forrige periode og for å bidra til sysselsetting og økonomisk vekst, skal Innovasjon Norge forvalte et program for grønn innovasjon i tillegg til et program innen maritim sektor. Det forventes samarbeid med norske partnere.

Det største enkeltprogrammet vil være innen karbonfangst og lagring. Det er satt av 40 mill. euro. Gassnova er norsk partner. Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat og KS deltar i ulike miljøprogrammer, blant annet et stort program for bevaring av biodiversitet. Det vil også det norske og islandske kartverket. Statens strålevern fortsetter et samarbeid om atomsikkerhet.

Romania har en rik kulturarv, og Riksantikvaren og Norsk kulturråd vil samarbeide innen dette feltet. Forskningssamarbeidet med Romania har økt de siste årene. Samarbeidet styrkes gjennom et nytt forskningsprogram hvor Norges forskningsråd er engasjert. Stipendordningene fortsetter også. Helsesektoren i Romania er i dyp krise, og EØS-midlene skal også støtte helsetiltak. Støtten til det sivile samfunn vil også økes betydelig i inneværende periode.

Ti prosent av støtten innen relevante programmer skal øremerkes tiltak for romfolket. Her skal Europarådet bidra med sin ekspertise.

5.6.10 Bulgaria

Bulgaria har mottatt EØS-midler siden landet ble medlem av EU og EØS i 2007. Landets BNP per innbygger var 56 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Bulgaria er med det EUs fattigste land. Bulgaria er rangert som nummer 55 på FNs levekårsindeks. Med 126,6 mill. euro i EØS-midler for perioden 2009-14 er Bulgaria nå femte største mottaker.

I rammeavtalen med Bulgaria er det lagt vekt på justissektoren. For å styrke dette samarbeidet er Europarådet trukket inn. Det skal legges vekt på reformer i fengselsvesenet og styrking av domstolene og bekjempelse av vold i nære relasjoner. I tillegg skal Politidirektoratet med støtte fra Europarådet delta i samarbeid for å bekjempe grenseoverskridende og organisert kriminalitet, inkludert menneskehandel.

Miljø- og energitiltak får mest støtte. Innovasjon Norge er ansvarlig for programmet grønn næringsutvikling. Klima- og forurensningsdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning vil delta i programmer som skal bidra til energieffektivisering, forvaltning av vannressurser, samt biologisk mangfold.

Sammen med KS utvikles et program for kapasitetsbygging i offentlig sektor. I dette programmet legges det til rette for samarbeid med norske institusjoner og myndigheter. Barentssekretariatet deltar i et prosjekt om grensekryssende samarbeid.

Det er også satt av støtte til helsetiltak og kulturarv. Det er et mål at 10 prosent av EØS-midlene i Bulgaria skal gå til tiltak for å bedre situasjonen for romfolket. Støtten til det sivile samfunn og stipendordningen videreføres i inneværende periode.

5.6.11 Portugal

Portugal har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 19 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Portugal er rangert som nummer 41 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Portugal 58 mill. euro i EØS-midler.

Som Norge, har Portugal en lang kystlinje. Det er derfor naturlig å samarbeide om god forvaltning av havområder. Kartverkene i Norge og Island vil delta i enkelte aktiviteter. Direktoratet for sivil beredskap er med i et program for klimatilpasning. Portugal vil også samarbeide med Island om å utnytte jordvarme på Azorene.

Folkehelseinstituttet er partner i et program som skal bedre tilgangen til helsetjenester. Støtten til bevaring av kulturarv fortsetter. Samtidig etableres et mindre kulturutvekslingsprogram hvor Norsk kulturråd er partner. KS vil bidra i et eget program for likestilling. Ti prosent av støtten er satt av til et nytt fond for frivillige organisasjoner.

5.6.12 Spania

Spania har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var på samme nivå som gjennomsnittet i EU i 2010. Spania er rangert som nummer 23 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Spania 45,9 mill. euro i EØS-midler.

Miljø er det største satsingsområdet i Spania i denne perioden. Et eget program skal bidra til miljøforskning og utvikling av miljøteknologi. Dette inkluderer fornybare energikilder som vann, sol og vind. Innovasjon Norge vil bidra i programmet. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom Spania og Norge står sentralt.

Spania og Norge samarbeider om likestillingsspørsmål. Likestillings- og diskrimineringsombudet deltar i et program hvor tema blant annet er likestilling i arbeidslivet, kvinnelig entreprenørskap og inkludering av kvinner i arbeidslivet. KS er også engasjert i dette programmet.

Det etableres et nytt fond for frivillige organisasjoner. Støtten til kultur- og naturarv fortsetter i inneværende periode. Det etableres også et kulturutvekslingsfond. Stipendordningen for studenter og forskere dobles i denne perioden.

5.6.13 Hellas

Hellas har mottatt støtte fra Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Landets BNP per innbygger var 11 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Hellas er rangert som nummer 29 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Hellas 63,4 mill. euro i EØS-midler.

Hellas har store politiske, økonomiske og sosiale utfordringer. Det er enighet med Hellas om å prioritere EØS-midler til miljøtiltak og asylsektoren.

Tilstrømningen av asylsøkere og illegale innvandrere er en stor utfordring. Mottak av nyankomne asylsøkere vil være fokus for ett av programmene. Det legges særlig vekt på mottak av sårbare grupper som enslige mindreårige asylsøkere. Et annet program tar sikte på å styrke den greske forvaltningen for å gjøre den bedre i stand til å sikre asylsøkernes rettigheter. Utlendingsdirektoratet vil delta som partner i dette programmet. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon vil drive et prosjekt med mål om frivillig retur. FNs Høykommisær for flyktninger får støtte til å hjelpe greske myndigheter i arbeidet med en handlingsplan på innvandringsområdet. EØS-midlene supplerer EUs innsats på dette området i Hellas.

Forvaltning av vannressurser og fornybar energi får også støtte. Det etableres også et nytt fond for frivillige organisasjoner og et forskningsprogram.

5.6.14 Kypros

Kypros har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger var kun 2 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU i 2010. Kypros er rangert som nummer 31 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Kypros 7,9 mill. euro i EØS-midler.

Konflikten på Kypros preger landet sosialt, politisk og økonomisk. EØS-midlene er fordelt på en rekke forhåndsdefinerte prosjekter innen helse, miljø og kultur. Det skal opprettes et fond for frivillige organisasjoner der støtte til kontakt mellom frivillige organisasjoner på tvers av skillelinjer er prioritert. Støtten til det etablerte senteret for dialog og samarbeid i den FN-kontrollerte buffersonen videreføres. Det norske Krisesentersekretariatet samarbeider med kypriotisk partner om innsats mot vold i nære relasjoner, og et prosjekt skal rette seg mot hvitvasking av penger.

5.6.15 Malta

Malta har mottatt EØS-midler siden landet ble med i EU og EØS i 2004. Landets BNP per innbygger er 17 prosent lavere enn gjennomsnittet i EU. Malta er rangert som nummer 36 på FNs levekårsindeks. I perioden 2009-14 får Malta 4,5 mill. euro i EØS-midler.

Støtten til Malta er liten. EØS-midlene er derfor konsentrert om noen få enkeltprosjekter. For å øke produksjonen av fornybar energi støttes utviklingen av et biodrivstoffannlegg basert på alger. I samarbeid med norske aktører gjennomføres et prosjekt for å utvikle et nasjonalt system for beredskap mot oljeutslipp.

Et annet prosjekt skal utvikle et nytt miljøstyringssystem for verdensarvstedet Hal-Saflieni.

Innenfor justissektoren er det et mål å bedre rehabiliteringen av unge lovbrytere. Et fond for frivillige organisasjoner etableres.

Fotnoter

1.

EUs strukturfond var i perioden 2007-13 på 350 mrd. euro. Det består av Samhørighetsfondet, Det europeiske sosialfondet og Det europeiske regionalfondet.

2.

Utfyllende informasjon om alle innsatsområdene finnes i heftet ”Programme areas 2009-2014” http://www.eeagrants.org/id/1941

3.

Se fotnote 19

4.

Se fotnote 13

5.

Se fotnote 14

Til forsiden