Meld. St. 21 (2011–2012)

Norsk klimapolitikk

Til innholdsfortegnelse

7 Bygg og fjernvarme

7.1 En klimavennlig byggsektor

I 2010 utgjorde utslipp fra oppvarming og annen energibruk i byggsektoren, samt utslipp fra fjernvarmeproduksjon 5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. I 2007 ble byggeforskriftene betydelig skjerpet, både for energieffektivisering og -forsyning i bygg. I 2010 ble forsyningskravene skjerpet ytterligere for bygg over 500 m2, og effektivitetskravene ble noe justert. I tillegg ble det innført forbud mot å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Utslippene i byggsektoren kommer fra bruk av fyringsolje og andre petroleumsprodukter i varmeproduksjon. Utslippene fra fjernvarmeproduksjon kommer fra forbrenning av avfall, olje og gass.

Utslippene fra bygg og fjernvarmeproduksjon varierer fra år til år. Utslippene fra bygg er redusert med rundt 30 prosent siden 1990 som følge av utfasing av fossilt brennstoff til oppvarming, mens utslippene fra fjernvarme har økt. Regjeringen vil fortsette arbeidet med energiomlegging og økt energieffektivisering i bygg.

Regjeringen ønsker å øke tempoet i Enovas arbeid med å fase ut oljefyring også i mindre anlegg. Det skal satses spesielt på energieffektivisering og utfasing av fossile brensler.

Figur 7.1 Figuren viser utslipp fra oppvarming av bygg og damp- og varmtvannsforsyning i forhold til samlede norske utslipp i 2010. Samlet sto oppvarming av bygg og damp- og varmtvannsforsyning for 5 prosent av utslippene i 2010.

Figur 7.1 Utslipp av klimagasser fra stasjonær forbrenning i bygg og fjernvarmeproduksjon, 2010

Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå, 2012/miljøstatus.no

Regjeringen legger her fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.

Regjeringen vil:

  • Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen.

  • Innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader.

  • Fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger og til grunnlast fram mot 2020. Dette skal blant annet kunne skje ved at Enova kan gi tilskudd til husholdninger.

  • Ta sikte på å utvide forbudet mot å installere kjel for fossilt brensel til grunnlast slik at det omfatter alle eksisterende bygg.

  • Sørge for at staten som byggherre og eiendomsbesitter er pådriver i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler i bygningsmassen.

Figur 7.2 Bellonahuset, Oslo

Figur 7.2 Bellonahuset, Oslo

Kilde: Foto: Katrine Nordli/Aftenposten/NTB scanpix

7.2 Bygg

7.2.1 Utslipp og framskrivinger

I 2009 ble det brukt 83 TWh energi i norske bygg. 70 til 80 prosent av energibruken i bygg dekkes av elektrisitet. Av den øvrige energien kommer grovt regnet 7 prosent fra olje, 7 prosent fra bioenergi, 4 prosent fra fjernvarme, samt omgivelsesvarme og gass i mindre omfang. Stasjonær energibruk i bygg er anslått å øke svakt fram mot 2020. Demografiske forhold og økonomisk vekst skulle alene tilsi en noe sterkere økning. Blant annet bidrar de etablerte tekniske forskriftene og installasjon av mer effektivt oppvarmingsutstyr til at veksten holdes nede.

Klimagassutslippene fra bygg skyldes bruken av fossile brensler i oppvarmingen av bygningene. I 2010 var utslipp fra energibruk til oppvarming av bygg med videre på 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene tilsvarer 3–4 prosent av nasjonale utslipp, men varierer betydelig fra år til år, jf. figur 7.3. Dette skyldes blant annet at behovet for oppvarming påvirkes av om vintrene er milde eller kalde og at valg av energibærer påvirkes av priser, særlig forholdet mellom olje- og strømpris. Det har vært en markant nedadgående trend i utslippene siden 1990. Dette skyldes hovedsakelig redusert bruk av fyringsolje, særlig i boliger.

Utslippene i byggsektoren i 2020 anslås til 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, med en videreføring av dagens virkemidler. I 2030 anslås utslippene til 1,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Anslagene er basert på framskrivinger fra Nasjonalbudsjettet 2011 med enkelte justeringer, jf. kapittel 4.4. Anslagene innebærer at utslippene vil holde seg om lag på dagens nivå. Framskrivingene er usikre. Forholdet mellom pris på elektrisitet og olje vil ha betydning for hvilke energibærere som benyttes, og dermed for utslippsutviklingen. De senere årene er Enovas tilskuddsordninger blitt styrket og energikravene i byggeforskriftene er skjerpet. Dette kan tilsi en fortsatt reduksjon i utslippene.

Utslipp fra bygg omfatter utslipp fra forbrenning av fossile brensler til oppvarming. En stor del av energibruken i bygg dekkes av elektrisitet. Det brukes også noe fjernvarme. Fossile brensler i bygg blir erstattet med fjernvarme, elektrisitet eller andre energibærere. Utslipp fra fjernvarmeproduksjon er nærmere omtalt i kapittel 7.3. Klimavirkninger knyttet til bruk av elektrisitet er omtalt i kapittel 12.

Energieffektivisering i bygg kan redusere bruken av ulike energivarer. Siden en stor del av energibruken i bygg dekkes av elektrisk kraft, vil energieffektivisering særlig påvirke etterspørselen etter elektrisitet. Energieffektivisering er diskutert nærmere i kapittel 12.

Figur 7.3 Utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygg, 1990–2010

Figur 7.3 Utslipp av klimagasser fra oppvarming av bygg, 1990–2010

Figuren viser utslipp ved bruk av fossile brensler

Kilde: Klima- og forurensningsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet, 2012/miljøstatus.no

Boks 7.1 Arnstadgruppas plan for energieffektivisering i bygg

Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i 2009 en arbeidsgruppe for å legge fram forslag til mål og utarbeide en tidsplan for energieffektivisering i nye og eksisterende bygg. Arnstadgruppa mente at det var realistisk å redusere energibruken i bygg med netto 10 TWh fra 2010 til 2020 og mulig å halvere energibruken fra dagens ca. 80 TWh til 40 TWh i 2040. Gruppa mente at det meste av besparelsen på 10 TWh innen 2020 vil måtte tas i eksisterende bygg. Gruppa påpekte at realismen i en halvering av årlig energibruk i bygg innen 2040 er vanskelig å vurdere, da det ikke er kjent hvilken teknologi som vil være tilgjengelig og hvilke rammebetingelser som vil gjelde. Gruppa mente at det er avgjørende at regjeringen fastsetter konkrete mål for energieffektivisering i bygg. Det ble foreslått et sett av virkemidler for å nå målene, inkludert en tilskuddsordning for tiltak i eksisterende bygningsmasse, strenge krav til energieffektivitet i nye bygg og ulike tiltak for å heve kompetansen i bransjen og utvikle nye løsninger.

7.2.2 Eksisterende virkemidler

Mineralolje (fyringsolje, parafin og lignende) er belagt med CO2-avgift på ca. 220 kroner per tonn CO2 for lett olje og ca. 185 kroner per tonn for tung olje. Avgiften utgjør 0,59 kroner per liter mineralolje. Det er også CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG på samme nivå som for lette oljer. Mineralolje er også belagt med grunnavgift mens bruk av strøm er belagt med forbruksavgift på elektrisk kraft. Grunnavgiften ble innført for å forhindre en miljømessig uheldig overgang fra elektrisitet til olje da el-avgiften ble innført. Grunnavgiften er omtrent doblet siden 2007. CO2-avgiften er i samme periode kun prisjustert.

Tabell 7.1 Avgifter på ulike energibærere

CO2-avgift

Grunnavgift

Forbruksavgift på elektrisitet

Mineralolje

0,59 kr/l

0,999 kr/l

Naturgass

0,45 kr/Sm3

LPG

0,67 kr/kg

Elektrisitet

11,39 øre/kWh

I byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven stilles det konkrete krav til energieffektivitet som bygninger skal tilfredsstille. Det er gitt minstekrav til enkelte bygningsdeler, og det er krav til energiforsyning i bygg. Det er også forbud mot installering av oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Forskriften gjelder ved nybygging og hovedombygginger. Husbanken gir grunnlån til blant annet boliger. Kriteriene for grunnlån omfatter strengere energikrav enn teknisk forskrift (TEK10).

Enova tilbyr investeringsstøtte til energieffektiviseringstiltak og etablering av varmeløsninger basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper i bygg. Det gis støtte til bygging eller rehabilitering til passivhus- eller lavenerginivå for alle typer bygg. For eksisterende bygg gis det støtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken med minst 100 000 kWh per år. Til husholdninger gis det støtte til enkelte definerte tiltak for omlegging av varmekilde og etablering av varmestyringssystem. Enova har fram til og med 2011 støttet prosjekter som til sammen bidrar til om lag 3,3 TWh spart energi og oppvarming fra fornybar energi, spillvarme og varmepumper i bygg. I tillegg har Enova støttet etablering av lokale energisentraler som leverer varme til bygg og industri.

Det er innført krav om energiattest ved salg, utleie og oppføring av boliger, yrkesbygninger og fritidsboliger. Yrkesbygg over 1000 m2 skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energiattesten består av et energimerke, en tiltaksliste og en dokumentasjon av de opplysningene utregningen bygger på. Energimerket gir en indikasjon på om boligen eller bygningen har et høyt eller lavt energibehov, i tillegg til informasjon om i hvilken grad det er mulig å dekke varmebehovet med andre energikilder enn elektrisitet, olje og gass.

Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeid mellom staten og byggenæringen for å få til energieffektivisering og energiomlegging i bygg. Hensikten med programmet er å heve kompetansen i byggenæringen og å framskaffe forbildeprosjekter.

Boks 7.2 Klimakur 2020 om bygg

I Klimakur 2020 ble det utredet tiltak i bygg som kan gi utslippsreduksjoner på opp til 1,15 millioner tonn i 2020 (beregnet ut fra et forventet totalutslipp på 1,3 millioner tonn), utover det som ble forventet utløst med de virkemidlene som lå til grunn i Klimakur. Tiltakene innebærer omlegging fra oljekjel, parafinovn og gasskjel til fjernvarme, varmepumper, solvarme kombinert med strøm, pelletskjel, pelletskamin, vedovn, el-kjel, bioolje og biogass. Flere av tiltakene ble vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme allerede før reduksjonen i klimagassutslipp er verdsatt. Disse tiltakene ble med andre ord vurdert i Klimakur å ha en tiltakskostnad på under null kroner per tonn CO2. De fleste av tiltakene ble vurdert å ha en gjennomsnittlig tiltakskostnad på under 1500 kroner per tonn CO2. Det er imidlertid stor variasjon i tiltakskostnaden for det enkelte tiltaket, slik at kostnaden i det enkelte tilfellet kan avvike en del fra gjennomsnittet.

Det ble også utredet energieffektiviseringstiltak i bygg med et potensial for energibesparelser på opp til 11–12 TWh per år i 2020. Tiltakene innebærer energioppfølging, isolering og tetting, bruk av beste tilgjengelige teknologi, energistyring og lavenergiløsninger.

Thema Consulting Group og Vista analyse har på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Finansdepartementet skrevet rapporten «Itjnå som kjæm ta sæ sjøl? Hvorfor utløses ikke de lønnsomme klimatiltakene i Klimakur». Analysen viser at energieffektivisering i bygg delvis vil utløses med dagens virkemidler. Videre konkluderer rapporten med at konvertering fra fossil energi i bygg trolig vil bli betydelig innen 2020 med dagens virkemidler. Rapporten er nærmere omtalt i boks 4.7.

Boks 7.3 Oppfølging av klimaforliket og klimameldingen: Bygg

St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk og avtalen om klimameldingen, jf. Innst. S. nr. 145, omfatter tiltak og virkemidler. Nedenfor redegjøres det kort for oppfølgingen av dette innenfor bygg. Foreslåtte tiltak og virkemidler i denne stortingsmeldingen kommer i tillegg.

Energieffektive bygg gjennom Enova: Enova lanserte 1. juni 2010 nye støtteprogrammer for energieffektive bygg og utomhusanlegg. Det nye tilbudet er bygd opp slik at ambisjonsnivået påvirker støtteandelen positivt.

Utfasing av oljefyr gjennom Enova: Enova støtter flere alternativer til oljefyring og det er etter klimaforliket etablert et nytt program for lokale energisentraler.

Handlingsplan: I byggteknisk forskrift, som trådte i kraft fra 1. juli 2010, er det innført et forbud mot installasjon av oljekjel for fossilt brensel for bruk til grunnlast. Kravene til energiforsyning for bygg over 500 m2 ble også skjerpet. Reglene gjelder i nye bygg og ved hovedombygginger. Regjeringen la i 2008 fram en strategi for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020.

Bygningsstandard: Kravene til energieffektivitet i bygg ble skjerpet noe i 2010.

Lavenergiprogrammet: Det ble for 2011 gitt tilskudd på til sammen 4,5 millioner kroner til Lavenergiprogrammet.

Tilsyn og kontroll med bygg og anlegg: Det er i byggteknisk forskrift fastsatt at kommunens tilsyn skal ha særlig fokus på blant annet energi i to år, fra 1. januar 2013. I tillegg er det innført krav om uavhengig kontroll av noen samfunnsmessig viktige og kritiske fagområder. Et slikt område er bygningsfysikk, som blant annet omfatter energieffektivitet.

Enøk: Enova gir tilskudd til energiomleggingstiltak i ulike sektorer. Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet arbeider for å fremme lavere energibehov i bygg. Dette skjer blant annet gjennom regelverksutvikling, lån, tilskudd og informasjon.

Fleksible energisystemer i offentlige bygg: Bygg- og eiendomsforvaltning er et av de prioriterte produktområdene i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Byggeforskriften ligger til grunn for miljøkriteriene, men de veiledende kriteriene i handlingsplanen går lenger.

Energisjekk: Fra 1. juli 2010 ble det obligatorisk med energiattest ved salg, utleie eller oppføring av boliger, yrkesbygninger og fritidsboliger. Ordningen med energimerking av bygninger skal gi grunnleggende informasjon om bygningens energitilstand samt en tiltaksliste til eiere, kjøpere og leietakere. Energiattesten utstedes ved hjelp av et gratis web-verktøy («selvangivelse»).

Fjernvarme: Enova gir tilskudd til infrastruktur for fjernvarme og varmesentraler basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper.

Boks 7.4 En illustrasjon på utviklingen av regelverket i EU

EUs bygningsenergidirektiv fra 2002 er en sentral rammebetingelse for tiltak i bygg i EU og EØS-området. I det opprinnelige direktivet, som er en del av EØS-avtalen, fremkommer kravet om energimerkeordningen. EU reviderte i 2010 bygningsenergidirektivet fra 2002 for å bidra til bedre til oppfyllelse av klimamålene. Det nye direktivet setter krav om at alle nye bygg skal være «nesten nullenergibygg» innen utgangen av 2020. For offentlige bygg gjelder kravet ved utgangen av 2018. Det skal lages nasjonale handlingsplaner for innfasingen av slike nullenergibygg. I tillegg inneholder direktivet nærmere bestemmelser om energikrav og energimerking av bygninger, samt energivurdering av tekniske anlegg. Det arbeides nå med å presisere nærmere hva som skal anses som «nesten nullenergibygg» og med bedre erfaringsoverføring mellom landene. Norge har ikke tatt stilling til om det reviderte bygningsenergidirektivet er EØS-relevant.

Som et ledd i arbeidet med EUs generelle handlingsplan for energieffektivisering, foreslo Kommisjonen våren 2011 i tillegg å sette bindende krav om årlig renovering av 3 prosent av den offentlige bygningsmassen i EU fra 2014. Formålet er å få enda større tempo i utskiftingen av bygningsmasse i Europa. Kravet om renovering av offentlig bygningsmasse er en del av flere forslag som er fremmet i Kommisjonens forslag til energieffektivitetsdirektiv hvor et viktig formål er å sørge for at EUs mål om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 oppfylles.

Energitjenestedirektivet angår effektiv sluttbruk av energi og energitjenester. Dette direktivet gjelder tilbydere av energieffektiviseringstjenester og sluttbrukere av energi. Mye av sluttbruk av energi skjer i bygg. Av den grunn er energitjenestedirektivet relevant for byggsektoren. Direktivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Fornybardirektivet er også relevant i og med at økt andel fornybar energi i bygningsmassen, samt økt energieffektivisering fører til en bedre nasjonal fornybarandel i det enkelte land. Fornybardirektivet er tatt inn i EØS-avtalen.

Boks 7.5 Oljefri.no – nettsted med oppskrift for hvordan oljefyren kan skiftes ut

Nettstedet oljefri.no gir brukerne oppskriften på hvordan oljefyren kan byttes ut med mer miljøvennlige oppvarmingskilder. Naturvernforbundet har initiert og utviklet nettsiden. Nettsiden setter folk i kontakt med leverandører som kan tilby ulike fornybare energiløsninger som:

  • fjernvarme basert på fornybar energibærer

  • lokale varmepumper (luft/vann eller væske/vann basert på for eksempel grunnvarme eller sjøvarme)

  • solfangere

  • biokjel som er pelletsfyrt eller vedfyrt

  • rentbrennende vedovn, pelletsovn, pelletskamin, biogass

  • andre «nest-best» løsninger kan være varmepumper luft/luft, helvedfyring og flisfyrt kjel.

Nettstedet tilbyr også hjelp til å fjerne nedgravde oljetanker. Nettsiden retter seg mot husholdninger, borettslag og bedrifter.

Oljefri.no er foreløpig operativ i Bergen kommune, Fjell kommune, Oslo kommune og Asker kommune. Flere andre av Framtidens byer ønsker også å etablere en lokal nettside av Oljefri.

Nettsiden lanseres i Trondheim i mai 2012, i Kristiansand i oktober, og det er planer for lansering av nettsider i Drammen, Stavanger og Sandnes i 2013. Etableringen av Oljefri.no i byene er i de fleste tilfeller finansiert av kommunen selv med tilskudd fra Fylkesmannen og fylkeskommunen. Også Miljøverndepartementet har gitt tilskudd til etableringen i byene som et tiltak i Framtidens byer. Andre samarbeidsparter er Klima- og forurensningsdirektoratet, bransjeforeninger og privat næringsliv.

Figur 7.4 oljefri.no

Figur 7.4 oljefri.no

Boks 7.6 Framtidens bygg

Ett av de fire innsatsområdene under Framtidens byer er energi i bygg. Hovedgrepene i arbeidet er knyttet til enkeltbygg eller områder som forbilde- eller pilotprosjekter, strengere krav til nybygg og ved rehabilitering, enøk-tiltak i øvrig bygningsmasse, konvertering til fornybar energiforsyning og kunnskap.

Framtidens byer har utfordret sine 13 byer til å bygge minst ett til to klimavennlige bygg og byområder, i hver by. Prosjektene går under navnet FutureBuilt for Oslo og Drammen og Framtidens bygg for de øvrige elleve byene. De to delprogrammene har per 1. april 2012 til sammen 29 godkjente forbilde- og pilotprosjekter som omfatter områdeutvikling, barnehager, boliger, kulturbygg, skoler, krisesenter med mer.

Både private og offentlige utbyggere inviteres til å bidra med sine prosjekter. FutureBuilt har etablert et eget sekretariat, mens NAL|Ecobox, i samarbeid med Lavenergiprogrammet administrerer Framtidens bygg. Begge delprogrammer tilbyr rådgiving og aktiviteter for å hjelpe kommuner og andre utbyggere til å utvikle prosjektene.

Bygningene oppføres med minimum passivhusstandard. Det stilles også krav til klimavennlige byggematerialer og en miljøvennlig transportløsning. Det er et mål at de samlede klimagassutslippene ved hvert enkelt pilotprosjekt skal være maksimalt 50 prosent av det som er normalt ved dagens praksis. Målet er å bygge forbildeprosjekter slik at byene kan dele og lære av erfaringene. Pilotprosjektene vil fungere som testlaboratorier i bygg- og anleggsbransjen, og gi økt kunnskap om klimavennlig planlegging, bygging, rehabilitering og klimatilpasning. Prosjektene bidrar i tillegg til flere bygninger med passivhusnivå i Norge. Prosjektene skal også bidra med god arkitektur til et bedre bymiljø.

Figur 7.5 Svartlamoen, Trondheim

Figur 7.5 Svartlamoen, Trondheim

Kilde: Illustrasjon: Point Supreme/Alex Gerousis

Figur 7.6 Kvamstykket barnehage, Tromsø

Figur 7.6 Kvamstykket barnehage, Tromsø

Kilde: Illustrasjon: Asplan Viak AS

7.2.3 Konstruksjonsmaterialer

Ulike konstruksjonsmaterialer har ulik grad av klimagassutslipp i ulike faser av livsløpet. Utslippene fra disse fasene regnskapsføres i de sektorene hvor utslippene skjer – som i transportsektoren for transportutslipp, arealsektoren for uttak av trevirke, og i industrisektoren for utslipp fra prosessering. Dette sikrer at utslipp bare telles en gang. Det kan likevel være hensiktsmessig å vurdere utslippene over hele livsløpet. Dette gjør det mulig å sammenligne ulike materialers egenskaper og klimapåvirkning. Bruk av tre kan gi mindre klimagassutslipp i livsløpssammenheng enn bruk av konstruksjonsmaterialer med store klimagassutslipp i produksjonsfasen. Dette innebærer at det er potensial for reduserte klimagassutslipp gjennom bevisste valg av konstruksjonsmaterialer. Vurdering av hva som er det mest klimavennlige alternativet er avhengig av en rekke faktorer. I Klimakur er det beregnet at substitusjonseffekten av å erstatte for eksempel en bærekonstruksjon i stål med tre, tilsvarer 0,96 millioner tonn CO2 per millioner kubikkmeter trevirke. I tillegg kommer effekten av å lagre karbon gjennom treproduktenes levetid. Under klimaforhandlingene i Durban ble det enighet om bestemmelser for hvordan man kan regne med karbon som er lagret i langlivede treprodukter (Harvested Wood Products), jf. kapittel 9.

Offentlig sektor forvalter en betydelig bygningsmasse. Staten, fylkeskommunen og kommunen kan som utbyggere, bidra til mer klimavennlige bygg blant annet ved valg av konstruksjonsmaterialer og energibærere.

Statsbygg har utviklet et verktøy for å beregne utslipp fra byggeprosjekter. Materialbruk er et av elementene i dette verktøyet (jf. www.klimagassregnskap.no).

Landbruks- og matdepartementet har foreslått at Statsbygg skal utrede bruken av tre i offentlige bygg, jf. omtale i Meld. St. 9 (2011–2012). Det er tenkt at utredningen skal bidra med kunnskapsgrunnlag for blant annet å vurdere om, og i tilfelle hvordan, staten kan bidra til økt bruk av tre i egne utbyggingsprosjekter.

7.3 Fjernvarme

7.3.1 Innledning

Utslippene fra damp- og varmtvannsproduksjon, herunder fjernvarme, var i 2010 på 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene i 1990 var på 0,3 millioner tonn. En betydelig del av utslippene kommer fra forbrenning av avfall med fossilt opphav mens resten kommer fra forbrenning av olje og naturgass. I klimagassregnskapet inngår utslipp fra avfallsforbrenning i de sektorene forbrenningen er tilknyttet, blant annet i fjernvarmeproduksjon. Utslipp fra avfallsforbrenning har økt siden 1990. Dette skyldes en utvikling hvor mer avfall har blitt forbrent, både som følge av økte avfallsmengder og en overgang fra deponering til forbrenning av avfall. Utslipp fra deponering og forbrenning av avfall er nærmere omtalt i kapittel 8.5. Utslippene fra forbrenning av olje og gass varierer betydelig fra år til år avhengig av priser på ulike energibærere, og temperatur som påvirker fjernvarmekundenes behov for varme. Utslippsintensiteten fra fjernvarme har blitt redusert de siste 10 år som følge av at fjernvarmeleveransene har økt mer enn utslippene.

Mengden levert fjernvarme til forbrukere var i 2010 på 4,3 TWh. Fjernvarme benyttes både til oppvarming av bygg og i industrien. Omtrent en tredel av varmen ble i 2010 produsert fra avfallsforbrenning, ca. 19 prosent fra bioenergi, 14 prosent fra oljekjeler, 14 prosent fra elektrokjeler og det øvrige fra varmepumper, gass og spillvarme. Det har vært sterk vekst i bruken av fjernvarme. I 2000 var forbruket på ca. 1,5 TWh.

I Klimakur 2020 ble det lagt til grunn fortsatt vekst i produksjon og bruk av fjernvarme, til 6,6 TWh levert varme i 2020. Anslag fra bransjen tilsier et omfang på rundt 10 TWh levert varme i 2020. Klimakurs anslag tilsvarer en vekst i levert varme på omkring 150 prosent fra 2007 til 2020. I Klimakur er det anslått at veksten i bruk av fossile brensler i samme periode, uten nye virkemidler, vil være omtrent 50 prosent. Det er med andre ord antatt en fortsatt forbedring i utslippsintensiteten. Mange fjernvarmeanlegg er under utbygging. Enkelte av disse benytter midlertidige varmesentraler basert på olje og gass mens infrastrukturen er under utbygging og etablerer grunnlastkapasitet etter hvert. Utbyggingsfasen kan vare i mange år. Etter hvert som mange norske fjernvarmeanlegg går over i en driftsfase, forventes det at en økende andel av norsk fjernvarme produseres med grunnlastenheter basert på fornybar energi og avfall, ettersom slik produksjon har lavere driftskostnader enn ved bruk av olje og gass.

7.3.2 Eksisterende virkemidler

Fjernvarmeanlegg med installert effekt over 20 MW er omfattet av kvotesystemet. Kvotesystemet dekker med dette 20 bedrifter som leverer fjernvarme. Når utslipp fra avfall holdes utenom, er omkring 70 prosent av utslippene fra fjernvarmeproduksjon kvotepliktige. Kvoteplikten omfatter i dag ikke utslipp fra avfallsforbrenning.

Mineralolje (fyringsolje, parafin og lignende) er belagt med CO2-avgift på ca. 220 kroner per tonn CO2 for lett olje og ca. 185 kroner per tonn for tung olje. Avgiften utgjør 0,59 kroner per liter mineralolje. Det er også CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG på samme nivå som for lette oljer. Det er i praksis kun anlegg som ikke omfattes av kvotesystemet, som betaler CO2-avgift ved bruk av mineraloljer. Kvotepliktig virksomhet er fritatt fra CO2-avgift på mineraloljer og betaler kun en minsteavgift tilsvarende 25 kroner per tonn CO2 ved bruk av naturgass. Mineralolje er også belagt med grunnavgift. Bruk av elektrisk kraft er belagt med el-avgift, men fjernvarmeprodusenter som bruker minst 50 prosent avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde, og leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen næringsvirksomhet, betaler kun redusert sats.

Forbrenning av avfall var tidligere belagt med sluttbehandlingsavgift som blant annet var begrunnet i utslipp av CO2 ved forbrenning av materialer med fossilt opphav. Avgiften ble fjernet fra 1. oktober 2010 med bakgrunn i vanskelige konkurransevilkår for forbrenningsanleggene. Utslipp fra avfallsforbrenning er derfor ikke belagt med avgift.

Regjeringens politikk for energiomlegging bidrar til utbygging av fjernvarme. Begrunnelsen for energiomleggingspolitikken og Enovas virksomhet er økt forsyningssikkerhet innenfor rammene av miljø- og klimapolitiske mål. Enova gir investeringstilskudd til utbygging av infrastruktur og tilhørende fornybar energiproduksjon. Tilskuddsordningene skal bidra til både utbygging av fjernvarmenett og til etablering av ny produksjonskapasitet basert på fornybar energi og spillvarme. Enova har fram til og med 2011 støttet fjernvarmeprosjekter som til sammen vil gi 4 TWh fjernvarmeleveranser basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper.

Etter plan- og bygningsloven kan kommunen bestemme at ny bebyggelse innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Formålet med dette er å sikre et kundegrunnlag for anlegget. Der hvor det i plan er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter plan- og bygningsloven, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes for romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann.

Til forsiden