Meld. St. 22 (2009 – 2010)

Sametingets virksomhet 2009

Til innholdsfortegnelse

3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

3.1 Sametinget

3.1.1 Budsjettprosedyrer mellom Sametinget og regjeringen

Regjeringen og Sametinget er i dialog om nye budsjettprosedyrer. Saken ble tatt opp på det halvårlige politiske konsultasjonsmøtet i desember 2009, og var også tema på det årlige møtet Sametinget, Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet avholder før årets første budsjettkonferanse. Sametinget har i mars 2010 oversendt et notat til departementet med forslag for videre framdrift av arbeidet med å få på plass nye budsjettprosedyrer. Departementet vil drøfte forslaget med Sametinget sammen med berørte departementer.

3.1.2 Økonomistyring og rapportering

I de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget er deler av bevilgningsforslagene til Sametinget knyttet opp mot konkrete føringer for det enkelte år. Det kan imidlertid være vanskelig å knytte disse føringene til rapporteringen i Sametingets årsmelding og regnskap.

Som eksempel på dette peker Miljøverndepartementet på at det i Prop. 1 S (2009 – 2010) er gitt følgende føringer for bruk av midlene under kap. 1429, post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid: «Tilskotsordninga skal ivareta dei overordna kulturminnefaglege omsyna i arbeidet med samisk kulturminne og kulturmiljø. Midlane skal i hovudsak nyttast til større vedlikehalds- og restaureringsarbeid og til skjøtsel, og blir stilte til disposisjon for Sametinget.»

I regnskapet for 2009 er det vist til at av 3 millioner kroner som er stilt til disposisjon for Sametinget, er det avsatt 2 millioner kroner til søkerbaserte tilskudd. Det kan stilles spørsmål ved om rapporteringen er tilfredsstillende på dette punktet, i forhold til føringene i Prop. 1 S.

Sametinget varslet i sin årsmelding for 2008 at det fra 2009 ville bli foretatt endringer i årsmeldingen. Endringen er begrunnet i behovet for en tettere sammenheng mellom Sametingets budsjett og årsmelding. Årsmeldingen er med dette blitt mer oversiktelig.

I tildelingsbrevet for 2010 til Sametinget fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet om at det i Sametingets årsrapport for 2010 redegjøres for bruken av de tildelte midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det enkelte område. Sametingets årsrapport kan slik i større grad være et grunnlag for departementene i deres arbeid med å utforme de årlige budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil gå i dialog med Sametinget om hvordan Sametingets årsmelding kan bli et godt grunnlag for departementenes arbeid med statsbudsjettet.

3.1.3 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

Nedenfor fremgår en oversikt over konsultasjoner mellom Sametinget og departementene i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i 2009 og frem til mai 2010. Det er totalt gjennomført 35 konsultasjoner på dette nivået, i 3 av disse er det ikke er oppnådd enighet og i 3 saker er det oppnådd delvis enighet. I de øvrige sakene er det oppnådd enighet.

Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker mellom departementene og Sametinget, og mellom Sametinget og direktorater.

For enkeltsaker er det videre angitt om konsultasjonene er ferdige og om det er oppnådd enighet eller ikke.

Tabell 3.1 Oversikt over gjennomførte konsultasjoner med Sametinget

DepartementTemaTidspunktFerdig/ ikke ferdigEnighet/ ikke enighet
Flere departementerTiltak i handlingsplan samiske språk, administrativ konsultasjon31.03.2009FerdigEnighet
Flere departementerTiltak i handlingsplan samiske språk, politisk konsultasjon17.04.2009FerdigEnighet
AIDHalvårlig politisk konsultasjonsmøte mellom Sametinget og arbeids- og inkluderingsdepartementet11.08.2009Fast møteFast møte
AIDKonsultasjonsmøte mellom Samordningsutvalget for samiske spørsmål og Sametinget27.10.2009Fast møteFast møte
FADHalvårlig politisk konsultasjonsmøte mellom Sametinget og fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet15.12.2009Fast møteFast møte
BLDSametingets likestillingsplanFeb. 09FerdigEnighet
FKDPolitisk konsultasjon om oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling20.03.2009Ikke ferdigVidereføres
FKDAdministrativ konsultasjon om forskrift for fangst av kongekrabbe 2009 – 201023.3.2009FerdigEnighet
FKDAdministrativ konsultasjon om oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling16.4.2009Ikke ferdigVidereføres
FKDOppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling22.03.2010Ikke ferdigVidereføres
HODOppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 201008.12.2009FerdigEnighet
JDIvaretakelse av samisk språk i nødmeldetjenesten25.08.2009Ikke ferdigEnighet så langt. Ingen beslutning foreligger.
KDUtkast til odelstingsproposisjon om endringer i opplæringsloven (lov 17. juli 1998 nr 61) og privatskoleloven (lov 4. juli 2003 nr 84). Høringsforslag til ny lov om læring utenfor det formelle utdanningssystemet. Læreplan i historie påbygging.11.02.2009 og 13.03.2009FerdigEnighet
KDSt.meld. nr. 30 (2008 – 2009) Klima for forskning31.03.2009FerdigEnighet
KDSt.meld. nr. 41 (2008 – 2009) Kvalitet i barnehagenFerdigEnighet
KDHandlingsplan samiske språk17.04.2009FerdigEnighet
KDUtkast til odelstingsproposisjon om ny lov om læring for voksne ved siden av det formelle utdanningssystemet24.04.2009FerdigEnighet
KDVeiledninger til LK06-S24.06.2009Ikke ferdigVidereføres
KDEndring av vurderingsforskriften24.06.2009Ikke ferdigVidereføres
KDEndring av forskrift til opplærings­loven kap. 17 – krav til språklige parallell­utgaver24.06.2009FerdigIkke enighet
KDRegionale forskningsfond15.-22.07.2009 og 06.08.2009FerdigEnighet
KDSamisk grunnskolelærerutdanning22.02.2010FerdigEnighet
KKDTo kontaktmøter på administrativt nivåMai og des 2009Faste møterFaste møter
LMDNorsk-svensk reinbeitekonvensjon20.04.2009Ikke ferdig
LMDForskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite25.04.2009FerdigDelvis enighet
MDReguleringer i sjølaksefisket28.04.2009Ikke enighet
MDReguleringer i sjølaksefisket11.05.2010 og 27.05.2010FerdigDelvis enighet
MDEtablering av ny forvaltningsordning for verneområder etter naturvern­loven/ naturmangfoldlovenMøte 19.03.2009 m/oppfølgingFerdigEnighet
MDSjølaksefiske11. og 27.05.2010FerdigDelvis enighet
OEDFinnmarkseiendommens stilling etter industrikonsesjonsloven12.03.2009FerdigIkke enighet
OEDUtbygging og drift av Goliatfeltet17.04.2009FerdigIkke enighet
OEDKraftledning på 132 kV i Sør-Helgeland, klagesak09.06.2009Ikke ferdig
OEDForslag til lov om fornybar energi­produksjon til havs (Havenergilova)09.06.2009 og 18.09.2009FerdigEnighet
UDHalvårlige kontaktmøter på politisk nivå30.03.2009 og 18.12.2009Faste møterFaste møter

3.1.4 Sametingsvalget 2009 – ny valgordning

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 15 Spesielle prosjekter.

Ved sametingsvalget i 2009 var det innført 13 890 personer i Sametingets valgmanntall. Av disse er 53,1 pst. menn og 46,9 pst. kvinner. Valgmanntallet økte med 1 352 personer (10.8 pst.) fra forrige valg. Valget i 2009 ble gjennomført på grunnlag av en ny valgordning fastsatt med hjemmel i endringer i sameloven og i forskrift om valg til Sametinget. Valgkretsinndelingen er endret ved at 13 kretser er slått sammen til 7. Ordningen med utjevningsmandater er fjernet, og antall mandater i tinget er igjen 39. Målsettingen med endringene i valgordningen er økt valgdeltakelse, raskere og enklere valgavvikling og større legitimitet for Sametinget, blant annet bedre samsvar mellom mandatfordeling og avgitte stemmer.

Det ble gjennomført konsultasjoner om endringene mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet i løpet av 2008.

Etter valget i 2009 er kjønnsfordelingen 19 kvinner og 20 menn i Sametinget.

En sentral endring i valgordningen fra valget i 2009, er innføringen av et skille mellom kommuner som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall, og kommuner som har 30 eller flere manntallsførte i valgmanntallet. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme ved sametingsvalget. Det er Sametingets valgmanntall fra forrige valg som utgjør grunnlaget for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved valget, og hvilke kommuner som skal både legge til rette for stemmegivning på valgting og motta forhåndsstemmer. Velgere i 47 av landets kommuner, i hovedsak i de nordligste valgkretsene, stemte på valgting selve valgdagen, mens velgere i andre kommuner kun hadde muligheten til å avgi forhåndsstemme ved valg til sameting høsten 2009. Samtlige kommuner var pålagt å ta imot forhåndsstemmer til sametingsvalget som til stortingsvalget.

Valgdeltakelsen var på 69,3 pst. på landsbasis i 2009. Dette er en nedgang på 3,3 pst. i forhold til valget i 2005. Resultatene fra valget viser store variasjoner i valgdeltakelsen i de ulike valgkretsene og i forhold til forrige valg. Det er utpreget nedgang i valgdeltakelsen i de sørligste valgkretsene Sør-Norge, sørsameområdet (Trøndelagsfylkene) og Vesthavet (kommunene i Sør-Troms, Nordre-Nordland og Midtre-Nordland). I samsvar med ny valgordning er det i disse valgkretsene at svært få kommuner hadde stemmegivning på valgtinget selve valgdagen, dvs. stemmegivningen skjedde ved forhåndsvalg.

Sametingsvalgene har til nå ikke vært gjenstand for systematisk valgforskning. Det samiske forskningsprogrammet i Forskningsrådet har gitt støtte til et flerårig Samisk valgforskningsprogram. Programmet skal samle og tilgjengeliggjøre data knyttet til tidligere sametingsvalg, utføre velgerundersøkelse ved valget i 2009 og foreta avgrensete tematiske studier knyttet til valget i 2009, med særlig vekt på konsekvensene av ny valgordning. Programmet har også fått støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Det ble i 2009 bevilget 2,9 mill. kroner til Sametingets arbeid med forberedelse og gjennomføring av sametingsvalget i 2009.

3.2 Likestilling og antidiskriminering

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.10.2.1.6.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) forpliktet seg i St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken til å gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten til opprettelsen av en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter. Stillingen finansieres i samarbeid med Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det samiske samfunnet».

Tilskuddet til hovedprosjektet gis for en periode på tre år, fra 2010 – 2012.

Hensikten med prosjektet er å styrke kunnskapen og kompetansen i likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet innenfor det samiske samfunnet. Det forventes at stillingen vil bidra til økt bevissthet om disse områdene innenfor bredden av den samiske befolkningen. Prosjektet tar utgangspunkt i regjeringens samlede innsats i forhold til likestilling og ikke-diskriminering, blant annet ved å se flere diskrimineringsgrunnlag i sammenheng.

Det er viktig at Sametinget integrerer likestillings og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet, og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger.

3.2.1 Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009 – 2012

I 2009 la BLD fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009 – 2012.Sametinget deltar i referansegruppa for planen.

Flere tiltak i planen retter seg mot den samiske befolkningen bl.a. kartlegging av hvordan samepolitikken ivaretas på lokalt og regionalt nivå (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) og rekruttering til samisk utdanning (Kunnskapsdepartementet).

På oppdrag fra BLD har FAFO i 2009 utarbeidet rapporten «Lesbiske og homofilei Sápmi. En narrativ levekårsundersøkelse.»Undersøkelsen er knyttet til regjeringens handlingsplan « Bedre livskvalitet blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009 – 2014».Som et ledd i oppfølging av denne planen ble det i 2009 bevilget midler til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk.

3.3 Samisk statistikk

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.15.4.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet i samarbeid med Sametinget i 2006 med formål om å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger særlig i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Gruppens mandat er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner. Resultatene i gruppens andre rapport «Samiske tall forteller 2» (2009) viser følgende:

  • Det er ikke funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper. Samer er for øvrig mer misfornøyd med helsevesenet enn nordmenn.

  • Antall sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosetningsområder er redusert i løpet av de siste ti år.

  • I årene 2006 – 2009 gikk tallet på grunnskole­elever med opplæring i Samisk som 2. språk ned med 593 elever, dvs. at faget mistet 29 pst. av elevene sine de tre siste årene.

  • Utdanningsnivået blant befolkningen mellom 24 og 65 år i SUF-området (Sametingets område for tilskudd til samiske næringstiltak) viser at det er flere som ikke gjennomfører videregående opplæring enn landsgjennomsnittet. På den annen side har kvinner i dette området relativ høy andel av de som har fullført universitets- og høgskoleutdanning. Andelen er høyere enn landsgjennomsnittet i områdets spredtbygde strøk, mens den er litt under i tettsteder. Andelen menn med universitets- og høgskoleutdanning i dette området er lavere enn landsgjennomsnittet, spesielt i tettsteder.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet støtter årlig arbeidet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk og arbeidet til Statistisk sentralbyrå med produksjon av Samisk statistisk årbok som utgis annet hvert år.

3.4 Regionalpolitikk

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.7.

Regjeringen legger stor vekt på den distrikts- og regionalpolitiske utviklingen, og ser det som svært positivt at Sametinget har engasjert seg i spørsmålet om sikring og utviking av samiske bygder.

Samisk statistikk viser at antallet sysselsatte i primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske i samiske bosettingsområder er redusert i løpet av de siste tiårene. Det er nedgang i antallet årsverk innen samisk reindrift, og det er nedgang i antallet fiskere og i antallet gårdsbruk i de fleste kommuner med samisk befolkning (jf. Samiske tall forteller II). Dette må ses sammen med data om nedgangen i folketallet, som særlig skyldes utflytting.

Slik Sametinget påpeker i sin årsmelding, hviler ansvaret for bygdeutvikling på mange parter; både stat, fylke, kommuner og Sametinget. Økt samarbeid mellom sektorer, mellom regionale og statlige aktører, og mer direkte tiltaksrettede «spleiselag» mellom aktører i næringslivet, viser at det er vilje til økonomisk satsing og dialog om næringsutvikling og satsing på lokalsamfunnsutvikling.

Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Regjeringen har således klare mål for stedsutvikling og utvikling av attraktive lokalsamfunn. Her vil Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommuner med samisk befolkning være viktig, så vel som det arbeidet som Sametinget gjør med egne støtteordninger og næringsavtaler, og i forhold til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv.

Regjeringens satsinger på entreprenørskap er viktig for å skape utvikling i samiske bygder og lokalsamfunn. Samfunnsutviklingen tilsier at man her i stadig større grad er avhengig av å skape sin egen arbeidsplass for å bli boende. St.meld. nr. 30 (2008 – 2009) «Klima for forskning» understreker betydningen av næringsetableringer og entreprenørskap i samiske samfunn. Forskning, kompetanseoppbygging og fokus på entreprenørskap i utdanningen står sentralt for å realisere målene i regjeringens satsing på entreprenørskap. Også den næringspolitiske og den regionalpolitiske dimensjonen er viktig. Skolene utvikler opplegg som legger til rette for entreprenørskap, og vektlegger samarbeid med lokalsamfunnet (partnerskapsavtaler). Den næringspolitiske dimensjonen innebærer å utvikle innovasjon og entreprenørskap ved å bygge på de fortrinn som man har i de enkelte lokalsamfunnene. Det innebærer å samarbeide om å legge til rette for innovasjon og entreprenørskap på alle forvaltningsnivåer. (Jf. St.meld. nr. 25 (2008 – 2009) om distrikts- og regionalpolitikken, og St.meld. nr. 7 (2008 – 2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge.) Regjeringen har utviklet Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen for å sikre utviklingen av fagmiljøer som kan ivareta entreprenørskap og innovasjon på alle utdanningsnivåer. En særlig satsing på Nord-Norge går også inn i handlingsplanen. Et eget nettverk for entreprenørskap i samiske områder er også dannet.

3.5 Internasjonal politikk

3.5.1 Nordområdene

Strategidokumentet Nye byggesteiner i Nord – Neste trinn i regjeringens nordområdestrategible presentert i mars 2009. De konkrete satsingene som er nevnt i strategidokumentet, er innrettet i et 10 – 15 års perspektiv. Prioriteringen mellom de forskjellige satsingene, rekkefølgen på iverksettingen og tempoet i fremdriften, vil bli løpende vurdert og fremgå av regjeringens årlige budsjettfremlegg for Stortinget. Som det går frem av Nye byggesteiner i Nord, vil satsing på tiltak i nordområdene måtte ti1passes regjeringens øvrige satsingsområder og det økonomiske handlingsrommet i det enkelte budsjettår.

Regjeringen har etablert jevnlig kontakt og dialog med Sametinget om nordområdespørsmål og har tatt opp urfolksspørsmål i det bilaterale samarbeidet med Russland og innenfor regionale samarbeidsordninger som Barentssamarbeidet og Arktisk råd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har løpende kontakt og dialog med andre departementer i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi og -satsning som berører urfolk i nord. Det nye senteret for klima og miljø i Tromsø vil også ha fokus på problemstillinger relatert til urfolk. Både samiske forskningsinstitusjoner og Sametingets sekretariatet er trukket med i utformingen av senteret faglig og organisatorisk i prosessen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2009 gitt støtte til Skoltesamisk kultur over grenser – et grenseoverskridende prosjekt som i hovedsak er støttet av Interreg Sápmi med nasjonal finansiering fra Finland og Norge. Videre har departementet gitt støtte til arbeidet i SamiNorth – Samiske institusjoners nordområdenettverk, Senter for nordlige folk til utvikling av utstilling om nordlige folk og Internasjonalt reindriftssenter til kompetanseutvikling. Siktemålet er at reindriftsrelatert informasjon på engelsk, russisk og samisk skal være tilgjengelig via reindriftsportalen. Departementet har også gitt støtte til Samisk høgskole til å videreføre CEAVVI som er et delprosjekt av det internasjonale klimaprogrammet EALÁT som er støttet av Forskningsrådet. EALÁT er et samarbeid mellom flere titalls forskere og fagmiljøer fra flere arktiske land.

Kultur- og kirkedepartementet har i 2009 støttet etableringen av et internasjonalt samisk filmsenter i Kautokeino som skal fremme samisk film og filmskapning i Norge, Sverige, Finland og Russland. I tillegg har Sametinget bidratt med støtte til filmsenteret.

Utenriksdepartementet har gitt støtte til Samerådet til styrking av lokale samiske samfunn og språk i Nordvest-Russland, og til å styrke grenseoverskridende samarbeid og informasjon gjennom samiske media. Departementet har også bidratt med midler til Karasjok kommune til å utvikle kunnskap og kompetanse innen internasjonal handel hos foretak og kommunale næringsutviklingsaktører i 15 grensekommuner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Siktemålet er å utvikle nettverkssamarbeid med særlig fokus på eliminering av grensehindringer.

I forhold til årsrapportens omtale i kap. 2.11.3.10 av Barentssamarbeidet bemerker Utenriksdepartementet at Norge og Sverige har gitt økonomisk støtte til urfolks deltagelse i arbeidsgruppen for urfolk (WGIP) og andre arbeidsgrupper. Det norske Barentssekretariatet i Kirkenes har en fast ansatt urfolksmedarbeider som arbeider med prosjekter og samtidig er sekretær for urfolksgruppen. Det er et nært samarbeid med det internasjonale Barentssekretariatet (IBS), som har en urfolksmedarbeider finansiert av Sametinget og Utenriksdepartementet.

Regjeringen la i september 2009 frem Mulighetenes landsdel. Handlingsplan for kultur i Nordområdene,som inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å synliggjøre, sikre og styrke kulturlivet og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene, herunder også samisk kultur. Handlingsplanen inneholder tiltak til styrking av kulturfeltet i Nord-Norge, styrking av norsk-russisk kultursamarbeid og styrking og videreføring av annet internasjonalt kultursamarbeid i nordområdene. I tråd med handlingsplanen vil Kulturdepartementet arbeide for å styrke samisk kultur og nasjonale minoriteters kultur. Som ledd i styrkingen av det norsk-russiske kultursamarbeidet er det etablert et treårig samarbeidsprogram. Her er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som et av fem fokusområder i programperioden 2010 – 2012.

Kulturdepartementet har bidratt til næringsutvikling basert på samisk kultur gjennom et tilskudd til Hermetikken næringshage til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.

3.6 Areal og miljøpolitikk

3.6.1 Naturmangfoldloven

Det vises til Sametingets årsmelding pkt. 2.8.4.17 om vern. Den nye Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft 1. juli 2009. Loven legger til grunn at samisk kultur og livsstil alltid har vært sterkt knyttet til naturen. Dette kommer blant annet til uttrykk i lovens formål (§ 1) og i bestemmelsen om kunnskapsgrunnlaget (§ 8). § 14, annet ledd uttrykker at det skal legges tilbørlig vekt på det samiske naturgrunnlaget ved vedtak i eller i medhold av naturmangfoldloven, noe som også følger av konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 27. Dette er for første gang synliggjort ved at det i formålsparagrafen for Sjunkhatten nasjonalpark i Nordland heter: «Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget». Det er videre tatt inn en bestemmelse i loven om ivaretakelse av urfolks og lokalbefolkningers interesser når fordelene fra utnytting av genetiske ressurser fra naturen skal fordeles. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 52 (2008 – 2009).

Det har vært gjennomført flere konsultasjonsrunder med Sametinget i vernesaker etter naturvernlovgivningen. Konsultasjonene mellom Sametinget og Miljøverndepartementet har enten vært konkrete drøftingsmøter og/eller en rekke kontakter ofte gjennom e-postutveksling av konkrete tekstforslag på administrativt nivå. Det har også vært konsultasjonsmøter mellom Sametinget og vedkommende fylkesmann/Direktoratet for naturforvaltning. Møtene gjelder både nye vernesaker og arbeidet med forvaltningsplaner. Konsultasjonene har vært gjennomført innenfor en åpen og tillitsfull ramme, og det er oppnådd enighet i alle saker.

Sametinget har i mange enkeltsaker opptrådt som konstruktivt mellomledd mellom offentlig miljøvernmyndighet og ulike samiske interesser. Det er regjeringens målsetting at nasjonalparkplanen (St.meld. nr. 62 (1991 – 92) skal være sluttført i løpet av 2010. I områder med samiske interesser gjenstår følgende planer: Finnmark: Verneplan for utvidelse av Øvre Anarjokha nasjonalpark og verneplan for Goahtteloubbal nasjonalpark, Troms: Verneplan for Rohkunborri nasjonalpark og verneplan for Kvænangsbotn/Navitdalen. Nordland: Verneplan for Sundsfjordfjella. I tillegg gjenstår verneplan for myr og våtmarker i Finnmark. For å sikre fremdriften i gjenstående vernesaker i de tre nordligste fylkene, har Miljøverndepartementet for 2010 bevilget 1 million kroner til Sametinget for å styrke Sametingets kapasitet i arbeidet med vernesaker i samiske områder.

Regjeringen tar sikte på å fremme verneplanen for Rohkunborri nasjonalpark før sommeren 2010. Direktoratet for naturforvaltning har konsultert Sametinget, Hjerttind/Altevatn/Fagerfjell og Gielas reinbeitedistrikter, samt Talma sameby 28. og 29. september 2009. Miljøverndepartementet har hatt møter med Talma sameby 25. mars 2010 i Kiruna. På møtet i Kiruna deltok også representanter fra Sametinget, direktoratet og fylkesmannen. Pr. 1. mai 2010 er konsultasjonsrunden her ennå ikke avsluttet.

Den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og andre store verneområder skal gradvis implementeres i løpet av 2010. I områder med samiske interesser skal bl.a. Sametinget oppnevne representanter til de interkommunale verneområdestyrene.

Det er nylig igangsatt en planprosess for Dåapma nasjonalpark på Nord-Fosen i Sør-Trøndelag. Det skal etableres et arbeidsutvalg for verneplanarbeidet i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Representanter fra berørte samiske interesser, herunder Fosen/Njaarke reinbeitedistrikt vil bli invitert til å delta i arbeidsutvalget.

Etter samråd med Sametinget er arbeidet med verneplan for Tysfjord/Hellemo i Nordland foreløpig stilt i bero. Det vil bli tatt stilling til spørsmålet om gjenoppstart i 2011.

3.7 Kulturminnevern

I behandlingen i Stortinget av saken om Riksrevisjonens undersøking av hvordan Miljøverndepartementet ivaretar det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygninger, uttalte miljø- og utviklingsministeren at han var enig med kontroll- og konstitusjonskomiteen i at det var nødvendig å iverksette ulike typer tiltak for å sikre en god måloppnåelse innen 2020, og videre at departementet vil komme tilbake til Stortinget med et nærmere opplegg for oppfølging av Riksrevisjonens rapport på et senere tidspunkt.

3.8 Kultur

3.8.1 Samisk kultur

Det vises til kapittel 6 Kultur i Sametingets årsmelding.

Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Det er Sametingets ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.

Bevilgningen skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, tidsskriftet Nuorttanaste, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer. For øvrig fordeler Sametinget midlene etter egne prioriteringer.

Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320, post 53 er i 2010 på nær 65,4 mill. kroner, en økning på 3,3 mill. kroner fra året før. Siden 2005 er bevilgningen på denne posten økt med over 33 mill. kroner. Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk, i samsvar med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet.

I 2009 flyttet Samisk arkiv inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. I den forbindelse ble driftsbevilgningen til Samisk arkiv, som ligger under det statlige Arkivverket, økt med 2,2 mill, kroner i statsbudsjettet for 2010. I tillegg ble det bevilget 1,1 mill. kroner til investeringer.

Over statsbudsjettets kap. 323 Musikkformål, post 72 Knutepunktinstitusjoner er det i 2010 bevilget 1,5 mill, kroner til Riddu- Riđđu Festivála. Festivalen er gitt status som knutepunkt fra 2009.

Med henvisning til St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene,ble det i Prop. 1 S (2009 – 2010) foreslått å overdra statens aksjeandel på kr 40 000 i Beaivváš Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget i 2010. Forslaget ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2009 i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010.

Kulturdepartementet vil i løpet av 2010 overdra statens aksjeandel på kr 40 000 i Beaivvás Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop. 1S (2009 – 2010) for Kultur- og kirkedepartementet.

3.8.1.1 Kulturbygg

Under statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, ga Kulturdepartementet 2,5 mill. kroner i 2009 i tilskudd til ferdigstilling av utstillinger i nybygget for Østsamisk museum/Ä ‘vv skoltesamisk museum og 5,2 mill. kroner til videre prosjektering av utvidelsen ved Ája samisk senter. Statsbygg er byggherre for begge prosjektene.

Utbyggingen ved Ája vil gjennomføres i 2010. Utstillingene blir montert første halvår 2011, og utvidelsen med museumsfunksjoner og samisk bibliotek åpnes for publikum sommeren 2011.

Statsbygg har i 2009 gjennomført arkitektkonkurranse for nye lokaler for Saemien Sijte på Snåsa i Nord-Trøndelag. Prosjektkostnadene finansieres av Statsbygg innenfor husleieordningen. Husleien vil måtte dekkes innenfor de årlige bevilgningene på statsbudsjettets kapittel 320, post 53 Samiske kulturformål som forvaltes av Sametinget.

3.8.1.2 Pressestøtte til samiske aviser

Pressestøtten til samiske aviser ble økt betydelig i 2008 og 2009 med det formål å legge til rette for utgivelse av samiske dagsaviser. Fra høsten 2008 kom både Ávvir og Ságat ut som dagsaviser, med fem utgivelser per uke.

Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen for samiske språk har Kulturdepartementet i samarbeid med Medietilsynet utredet hvordan tilskuddsordningen for samiske aviser i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene. Utredningen ble sendt på alminnelig høring 25. august 2009.

Under høringen ba Sametinget om å bli konsultert i den videre behandlingen av saken.

Kulturdepartementet vil følge opp anmodningen i tråd med gjeldende avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

3.8.1.3 UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven

UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven ble ratifisert av Norge i 2007. Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å utarbeide en overordnet oversikt over aktuelle fagmiljøer og kulturarvsområder som dekkes av konvensjonen i Norge. Det skal lages en bred utredning som blant annet også skal gi oversikt over udekkede felt, historisk og i vår egen samtid, hvor det er nødvendig med særskilte tiltak. Utredningen skal utarbeides i samarbeid med fagpersoner, fagmiljøer, organisasjoner, utøvere og andre. Det er også oppnevnt en referansegruppe for utredningen og etter forslag fra Sametinget er RiddoDuottarMuseat representert i denne.

Den norske UNESCO-kommisjonen og ABM-utvikling har som ledd i dette arbeidet også fått utarbeidet en analyse av konvensjonen, med mål om å skape innsikt i dens betydning i praktisk politikk på lokalt og nasjonalt plan.

3.9 Samiske språk

3.9.1 Handlingsplan for samiske språk

Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem 29. mai 2009. Handlingsplanen skal ha en virketid på fem år.

Det overordnede målet med handlingsplanen er å legge til rette for en trygg framtid for de samiske språkene i Norge. Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere. De tre samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal få likeverdige utviklingsmuligheter. Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng. Handlingsplanen har derfor spesielt fokus på lulesamisk og sørsamisk språk, noe som også avspeiles i oppfølgingen av planen.

Som oppfølging av handlingsplanen har flere departementer i sin tildelingsbrev til statlige etater understreket etatenes ansvar for å styrke den samiskspråklige og kulturelle kompetansen innenfor egen virksomhet, og ved å øke informasjonen på samisk til samiske brukere.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer arbeidet med oppfølging av handlingsplanen, og skal utarbeide årlige statusrapporter i samarbeid med berørte departementer og i dialog med Sametinget. Første statusrapport vil foreligge høsten 2010.

3.9.2 Samelovens språkregler

Forvaltningsområdet for samelovens språkregler ble i 2009 utvidet med Lavangen kommune. Flere kommuner vurderer innlemmelse i forvaltningsområdet. Regjeringen mener at det er viktig å etablere tospråklige samfunn der dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet.

Samelovens språkregler ble evaluert i 2007. Evalueringen ble foretatt av Samisk institutt på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Evalueringsrapporten viser at de offentlige organene som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte i offentlige etater. På bakgrunn av de problemstillingene som kommer frem i evalueringen av samelovens språkregler, og på bakgrunn av at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk, har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med aktuelle departementer og Sametinget, satt i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler. Spørsmålet om samelovens språkregler fullgodt dekker kravene i Norges internasjonale forpliktelser i forhold til samiske språk vil blant annet bli vurdert i denne sammenheng. Behov for en eventuell revisjon av samelovens språkregler vil bli vurdert.

Det vises til punkt 2.5.3.1 i Sametingets årsmelding. Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte­mentet ser behovet for å styrke bruken av de samiske språkene i kirken. Spørsmålet om dette skal reguleres ved et pålegg i sameloven om bruk av samisk i gudstjenesten, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgang av sameloven.

3.9.3 Flerspråklig senter i Storfjord

Mange lokalsamfunn i Troms og Finnmark har tradisjonelt vært trespråklige samfunn – norsk, samisk og kvensk. Mange slekter har både norsk, kvensk og samisk bakgrunn. Storfjord kommune arbeider med prosjektet Mangfold styrker for å utvik­le kommunen som en trespråklig kommune. Et av tiltakene er et trespråklig språksenter for norsk, samisk og kvensk/finsk. Språksenteret ble åpnet 15. februar 2010. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sammen med Storfjord kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget bidratt til finansiering av dette senteret.

3.9.4 Nødmeldetjenesten og samisk språk

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.9.11.

Som ansvarlig for samordningen mellom nødetatene politi, brann og helse, har Justisdepartementet ledet arbeidet med en utredning om felles nødnummer og felles sentraler for de tre nødetatene. Utredningen ble lagt fram 15. juni 2009 og anbefaler at alle nødmeldinger går til sju eller åtte felles nødsentraler, fremfor dagens 69 sentraler. Med vesentlig færre sentraler, som også er felles for de tre nødetatene, vurderer utredningen det som mer gjennomførbart å få samisk-kyndig personell tilgjengelig. Utredningen har vært på en bred høring.

Sametinget anmodet våren 2009 Justisdepartementet om konsultasjoner om ivaretakelse av samisk språk i nødmeldetjenesten. Et første konsultasjonsmøte ble holdt 25. august 2009, hvor også Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet deltok.

To forhold ble tatt opp:

  • Samenes muligheter til å bli betjent på samisk ved dagens nødmeldesentraler

  • Hvordan det kan legges til rette for at samisk språk og kultur blir ivaretatt dersom det blir endringer i nødmeldetjenesten i tråd med ovennevnte utredning

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har i ettertid ført tilsyn med 110-sentralen i Hammerfest og kommunene i Finnmark innenfor forvaltningsområdet for samiske språk, med utgangspunkt i hvordan nødmeldinger på samisk blir besvart og håndtert.

I brev til alle kommunene innenfor forvaltningsområdet for samiske språk i Finnmark er det påpekt som avvik at kommunene ikke er i stand til å motta og håndtere nødmeldinger på samisk på en tilfredsstillende måte. Kommunene er gitt en frist til 15. august med å legge fram en handlingsplan for hvordan man vil løse saken.

Det vil bli avholdt flere konsultasjonsmøter med Sametinget om ordningen.

3.10 Barnehage

Sametinget har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om barnehagetilbud til samiske barn. Kunnskapsdepartementet har trykket og distribuert brosjyren. Dette er ett av flere tiltak som Sametinget og Kunnskapsdepartementet samarbeider om for bedre informasjonen til kommuner og andre aktører om etablering av barnehagetilbud til samiske barn.

Når det gjelder utviklingen på barnehageområdet, er Sametinget for 2009 tildelt midler til tilskudd til samiske barnehager over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231, post. 50. Sametinget forvalter tilskuddet til samiske barnehager, tilskudd til språktiltak i norskspråklige barnehager med samiske barn, tilskudd til utarbeiding av pedagogisk materiell og midler til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken gjennomføres det fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Barnehageavdelingen i Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren. I 2009 ble i tillegg enighet mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet om at det avholdes fire samarbeidsmøter per år. Ettersom Barnehageavdelingen har etablert egne møter, omfatter ordningen Forskningsavdelingen, Universitets- og høgskoleavdelingen og Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Det holdes konsultasjonsmøter etter behov.

Sametinget og Kunnskapsdepartementet har samarbeidet om tiltak i departementets strategier for økt kompetanse og for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2007 – 2011. Oppfølging av Handlingsplan for samiske språk er også sett i denne sammenheng, og i tillegg har bl.a. Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å iverksette oppfølging av flere av de tiltakene som omfatter grunnopplæringen.

Kunnskapsdepartementet vil i 2010 prioritere å få oversatt aktuelle dokumenter som rundskriv og veiledere til de tre samiske språk.

3.11 Samiske læremidler

Det har vært foretatt en kartlegging av eksisterende læremidler på nord-, lule- og sørsamisk som er i samsvar med Kunnskapsløftet – Samisk, samt hva som mangler av læremidler for ulike fag/emner og trinn. Kartleggingen viser at det fremdeles er et stort behov for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk.

En arbeidsgruppe bestående av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har vurdert en mer effektiv organisering av fremtidig samisk læremiddelutvikling. Arbeidsgruppen har hatt dialog med aktuelle aktører og innhentet informasjon om sammenlignbare forhold internasjonalt.

Arbeidsgruppen la i midten av februar 2010 fram sin rapport om mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler. Rapporten er til behandling i Kunnskapsdepartementet.

3.12 Grunnopplæring

Det vises til punkt 2.4.5.5 om Endring av forskrift til opplæringsloven – krav om språklig parallellutgave og vurdering.

Kunnskapsdepartementet vil bemerke at opplæringsloven § 9 – 4 første ledd fastsetter at det i andre fag enn norsk bare kan benyttes læremidler som foreligger på bokmål og nynorsk til samme tid og til samme pris. Opplæringsloven § 9 – 4 femte ledd gir hjemmel til å fastsette forskrifter om hvilke læremidler som er omfattet av § 9 – 4 første ledd. Ettersom § 9 – 4 første ledd ikke omhandler samisk, har departementet ikke hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelse slik Sametinget ønsker.

Regjeringen har for øvrig i Prop. 95 L (2009 – 2010) fremmet forslag til diverse endringer vedrørende språknorm med mer i opplæringsloven § 9 – 4. Bestemmelsens første ledd om kravet til parallellutgaver var her ikke gjenstand for endringer, men det ble likevel presisert i bestemmelsens siste ledd at bestemmelsen om kravet om parallellutgaver ikke gjelder for samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet var i dialog med Sametinget om endringene. Sametinget hadde ikke innvendinger og ønsket ikke formell konsultasjon om saken.

Samisk høgskole opprettet i 2007 Senter for samisk i opplæringen. Senteret blir fra 2010 finansiert fra bl.a. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Senteret arbeider for å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig framstilling på de samiske språkene, og har som mål å initiere og delta i forskning. Senteret drives på prosjektbasis.

3.13 Høyere utdanning

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.4.6.

Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen i Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark iverksatte i 2009 en kampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerutdanningene i fylket (Drømmejobben/Gollevirgi). Kampanjen ble økonomisk støttet av Kunnskapsdepartementet. Samisk høgskole hadde økt søkning til førskolestudiet skoleåret 09/10, og kampanjen kan ha vært en viktig årsak til dette. Søkningen til allmenlærerutdanningen økte også som følge av kampanjen.

Rekrutteringen til samiske studier er en betydelig utfordring. Kunnskapsdepartementet finansierer derfor utarbeidelsen av en rekrutteringsstrategi.

Som oppfølging innenfor det samiske området av Stortingets behandling av St.meld.nr. 11 (2008 – 2009) Læreren – rollen og utdanningen, oppnevnte Kunnskapsdepartementet et utvalg for å utvikle forslag til forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning. Sametinget deltok som observatør i utvalget. Utvalget leverte forslag til forskrift i slutten av november 2009. Departementet sendte på høring et forslag til forskrift om samisk grunnskolelærerutdanning som avvek fra rammeplanutvalgets forslag på noen punkter. Det ble gjennomført konsultasjon med Sametinget om forskriften i februar 2010.

For å kunne ha den nødvendige fleksibilitet er Samisk høgskole fristilt fra framtidig nasjonal rammeplan for sin lærerutdanning for grunnskolen. Samisk høgskole har utarbeidet en rammeplan for struktur og oppbygning av den nye lærerutdanningen på samisk. Departementet har gitt overordnede nasjonale bestemmelser (forskrift) om lengde og hovedkomponenter i oppbyggingen av samisk grunnskolelærerutdanning.

Forskrift for samisk lærerutdanning er fastsatt av departementet 1. mars 2010 og gjelder fra og med opptak til høyere utdanning samme år. Rammeplanen skal være en nasjonal forskrift.

3.14 Tradisjonell kunnskap/ Árbediehtu

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.13.6.

St.meld. nr. 28 (2007 – 2008) Samepolitikken beskriver regjeringens forutsetninger for satsingen på samisk tradisjonell kunnskap. I samarbeid med Sametinget har regjeringen bevilget midler til Samisk høgskole – Sámi allaskuvla – fra 2008 til et tre-årig pilotprosjekt for å samle erfaringer med prosjektarbeid i samiske områder. I 2010 er det bevilget 1,4 mill. kroner til prosjektet.

Det har vært et mål å gjennomføre prosjektet i samarbeid med samiske lokalsamfunn. Samisk høgskole har utviklet samarbeid med partnere i lokalsamfunn med sør-, nord- og lulesamisk befolkning. Det er valgt prosjektområder hvor en samisk institusjon lokalt kan fungere som partnerinstitusjon i prosjektet, og dermed bidra til at lokalsamfunnene kan delta, påvirke og bidra kunnskapsmessig til gjennomføringen av pilotprosjektet. På den måten kan man realisere et mål om at innsamlet dokumentasjon av samenes tradisjonelle kunnskaper skal kunne forvaltes av og være tilgjengelig for lokalsamfunnet som står bak den dokumenterte kunnskapen.

En modell med partnership-forskningmellom forskningsinstitusjoner, lokale institusjoner, lokalsamfunn og kunnskapsbærere er inspirert av internasjonal urfolksforskning, og har fungert positivt i andre urfolksområder. Med denne arbeidsformen ønsker Samisk høgskole særlig å vektlegge bevissthet om de forskningsetiske problemstillinger som knytter seg til bevaring og bruk av tradisjonell kunnskap/árbediehtu i samiske lokalsamfunn. Árbediehtu-prosjektet skal:

  • Utvikle en metodologi for å dokumentere, bevare, beskytte og lagre árbediehtu. Det skal bl.a. produseres en metodebok, en vitenskapelig artikkelsamling, tool-kit (verktøykasse) for dialog med lokalsamfunn, samt etiske retningslinjer for dokumentasjonsarbeid. Alle partnere, forskere, andre eksperter og tradisjonsbærere skal være co-produsenter av dette materialet. I prosjektet skal det vurderes felles nøkler og kravspesifikasjoner innen kunnskapslagring.

  • Utvikle kunnskap og kapasitet i forhold til dokumentasjon og videreføring av árbediehtu. Arbeidet skal bidra til en større bevissthet om og økende kunnskap i arbeid med samiske tradisjonskunnskaper.

  • Foreslå et allsamisk program basert på erfaringer fra prosjektet, teoretisk gjennomgang og grundig analyse av prosessene og erfaringene, praktisk lærdom fra andre steder i urfolksverden, samt basert på metoder som blir utviklet og utprøvd på feltet.

Partnere i prosjektet er Samisk høgskole, Saemien Sijte, RiddoDuottarMuseat, Árran og Sjøsamisk kompetansesenter. Det er også etablert samarbeid med forskningsnettverket Fávllis ved Universitetet i Tromsø og Gáldu, Kompetansesenter for urfolks rettigheter i Guovdageaidnu/Kautokeino. Prosjektets hjemmeside, www.arbediehtu.no, brukes aktivt til å informere om prosjektets aktiviteter og å formidle foreløpige resultater. Hjemmesiden har også intranett som brukes for intern kommunikasjon mellom partnerinstitusjonene.

3.15 Næring

3.15.1 Jordbruk

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen nedfelt at den vil sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Videre har regjeringen i erklæringen vektlagt å sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Ved bl.a. de årlige jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt satsing på inntektsutviklingen for foretakene i landbruket, tiltak for distriktslandbruket og styrke strukturprofilen.

Gjennom denne satsningen gir regjeringen også samisk jordbruk bedre rammevilkår. Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor den helhetlige landbrukspolitikken. Dette gjelder ikke bare for de økonomiske virkemidlene, men også med hensyn til miljø- og ressurspolitikken, vektleggingen av de matpolitiske tiltakene, satsingen på næringsutvikling og eiendoms- og bosettingspolitikken. Disse tiltakene bidrar til oppnåelse av Sametingets hovedmål for næring med «sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv».Bruk av generelle virkemidler rettet inn mot distrikt og struktur er i samsvar med Sametingets delmål for næringen « åopprettholde og utvikle næringslivet i samiske områder».

Landbruket i Nord-Norge har vanskelige naturgitte forhold pga. spredt produksjon og lange transportavstander for innsatsvarer og landbruksprodukter. For å stimulere til et aktivt landbruk i landsdelen, og gjennom dette det samiske landbruket, er grovfôrbaserte husdyrproduksjoner kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler. Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene, det satses også på andre ordninger som frakttilskuddene for alle de viktige produksjonene i jordbruket, som betyr mye for de nordnorske fylkene.

I tillegg til tilskuddsordninger prioriteres jordbruket i landsdelen også gjennom andre tiltak. Ved jordbruksforhandlingene i både 2006 og 2009 ble det eksempelvis vedtatt å sette av 1 million liter melkekvote for omfordeling fra andre områder til Finnmark. Ved jordbruksoppgjøret i 2009 ble det ut fra strukturmessige forhold i melkeproduksjonen i Finnmark også vedtatt økt arealtilskudd for grovfôr i Finnmark og deler av Nord-Troms. Disse tiltakene har inngått i de innspill Sametinget har gitt Landbruks- og matdepartementet i forkant av de årlige jordbruksoppgjørene.

Tilsvarende som med reindriftsavtalen settes det av midler over jordbruksavtalen til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN. Dette som et bidrag til utvikling av samisk jordbruk. Både Sametinget og departementet har vektlagt god kontakt mellom Sametinget, Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark med hensyn til utarbeiding av strategier for investeringsmidlene.

For å stimulere til næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruket, stilles det også til disposisjon flere økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger. Dette er ordninger som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på. Dette gjelder bl.a. de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene fra Landbrukets utviklingsfond (LUF) og skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Midlene forvaltes regionalt. I tillegg kommer flere andre ordninger som bl.a. Verdiskapingsprogram for matproduksjon og Utviklingsprogram for innlandsfiske.

Sametinget ønsker innflytelse på utformingen av næringspolitikken i Norge, fordi næringsutviklingen i samiske områder i stor grad er avhengig av sentrale myndigheters politikk. Sametinget har uttrykt ønske om en konsultasjonsprosess i forhold til jordbruksoppgjørene. Dette kan imidlertid ikke gjennomføres fordi jordbruksforhandlingene er grunnlaget for inngåelse av en avtale mellom to parter, staten og jordbruket v/Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag. Hvordan forhandlingene skal gjennomføres er fastsatt i en egen «Hovedavtale for jordbruket»inngått mellom staten og jordbrukets organisasjoner. Forhandlingene gjelder også i stor grad budsjettmessige forhold som ikke inngår i konsultasjonssystemet.

Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert en viktig prosess gjennom faste møter i forkant av jordbruksforhandlingene, inkl. oversending av betydelig skriftlig materiale til departementet. Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2009.

3.15.2 Reindrift

Målet for reindriftspolitikken er å få en reindrift som er økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig. For at reindriften framover skal være et fundament for samisk kultur, må den bli verdsatt og forvaltet som en næring med økonomisk verdiskaping og effektiv produksjon.

De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen.

Ny reindriftslov ble satt i kraft fra 1. juli 2007. Fortsatt arbeides det med implementering av ny lov. Loven er basert på at reindriften er avhengig av de biologiske ressursene på beitearealene, og at tilgangen til og bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Godkjente bruksregler vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen fremover, og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Styret i de ulike reinbeitedistriktene har etter ny lov fått ansvaret for å utarbeide bruksregler. Bruksreglene skal inneholde regler om bl.a. beitebruken, reintall og nødvendig infrastruktur. Bruksreglene skal godkjennes av områdestyret. Når det gjelder reintallet, skal dette endelig godkjennes av Reindriftsstyret. Mange distrikter har utarbeidet bruksregler, men foreløpig er det ingen distrikt som har fått godkjent sine bruksregler. Reindriftsforvaltningen følger nå opp både de distriktene som har utarbeidet bruksregler, men hvor det er påpekt mangler, samt de distriktene som ennå ikke har oversendt bruksreglene for godkjenning. Videre vises det til at reindriftstyresmaktene har fått utvidede fullmakter til å følge opp i de tilfellene der det interne selvstyret ikke fungerer, og der hensynet til ressursgrunnlaget eller andre samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

I forbindelsen med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget en observatørstatus, og følger løpende forhandlingene. I forkant av forhandlingene behandlet Sametinget sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011 under sitt plenumsmøte i november. Innspillet omfatter en rekke områder, og samsvarer i hovedtrekk med Norske Reindriftsamers Landsforbunds (NRL) krav. Den 15. desember ble det avholdt drøftelsesmøte mellom Sametinget og politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvor Sametinget utdypet sitt innspill.

Den 18. februar ble NRL og staten enige om ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2010 – 30.06.2011. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 101,0 mill. kroner. Dette er tilsvarende bevilgning som for gjeldende avtale.

Reindriftsavtalen 2010/2011 forsterker tiltakene som sikter mot en mer optimal produksjon og bedre tilpasning av reintallet i forhold til ressursgrunnlaget. Ett viktig tiltak er at tilskuddet til slakting av reinkalv økes vesentlig. For å bidra målrettet til likestillingsarbeidet i reindriften, er partene videre enige om en klar økning i ektefelletilskuddet. Markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt vanskelig i løpet av det siste året. Avtalen legger derfor også stor vekt på tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen, og til økt salg. Avtalepartene er enige om å opprette et eget markedsutvalg for reinkjøtt. Markedsutvalget skal legge til rette for bl.a. annet merkenøytral markedsføring av reinkjøtt, og andre markedstiltak som anses nødvendig.

Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer. Dette er en betydelig utfordring med tanke på at reindriften er en særlig arealavhengig næring, og at inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt betydelig de siste årene. Av den grunn er det viktig å forsterke innsatsen for å få redusert dette problemet. For å lykkes med å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere og myndigheter når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, om endringsprosesser og årsaksforhold. Reindriften utøves på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Av den grunn er det nødvendig med en større grad av samarbeid mellom kommuner, og mellom kommunal og regional forvaltning, slik at en kan få lagt til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområdene. Det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt.

For å sikre en framtidig livskraftig reindrift, er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift. Plan- og bygningsloven er den sentrale loven i forhold til arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene, og det sentrale virkemiddelet for en bedre sikring av arealene. I ny plandel til plan- og bygningsloven er det etablert en rekke nye verktøy som gir kommunale og fylkeskommunale planleggere en bedre mulighet til å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for den samiske reindriften. Grunnloven § 110a og internasjonale regler forplikter både kommunale, regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i samfunnsplanleggingen generelt, og i arealplanleggingen spesielt. Dette gjelder i samtlige kommuner og regioner hvor det utøves samisk reindrift.

Sametinget har utarbeidet en egen planveileder. Denne planveilederen vil sammen med den temaveilederen om reindrift som Miljøverndepartementet har fått utarbeidet, legge et godt grunnlag for en bedre sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringer og samfunnsliv. For å nyttiggjøre veilederne på en best mulig måte, vil det i dette arbeidet være sentralt at det legges til rette for et godt samarbeid mellom Sametinget og forvaltnings- og styringsorganer for reindriften.

Sametinget har tatt opp spørsmålet om konsultasjoner i forhold til reindriftsavtaleforhandlingene, og da knyttet opp mot statens tilbud. I møter mellom Landbruks- og matdepartementet og Sametinget har Sametinget blitt orientert om at det verken er aktuelt eller hensiktsmessig å konsultere om Statens tilbud. Hovedårsaken til dette er at det ikke konsulteres om budsjettfortrolig informasjon. Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har imidlertid etablert viktige prosesser gjennom bl.a. faste møter i forkant av reindriftsavtaleforhandlingene. Denne kontakten vil også fremover bli prioritert.

3.15.3 Mineralloven

Det vises til Sametingets årsmelding kap. 2.8.4.18.

Nærings- og handelsdepartementet fremmet Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) for Stortinget 20. mars 2009. Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Loven og forskrift til loven trådte i kraft 1.1.2010.

Urfolksinteressene styrkes i den nye loven. Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur. I Finnmark gis det nye regler for varsling og lengre frister direkte til dem som driver med rein. Samtidig utvides plikten til å kartlegge samiske interesser før undersøkelse etter mineraler. Nye saksbehandlingsregler sørger for at det skal legges vekt på samiske interesser ved behandling av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon. Tilsvarende ble saksbehandlingsreglene ved behandling av søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser videreført fra den gamle bergverksloven. For områdene utenfor Finnmark gjelder de alminnelige saksbehandlingsreglene som ivaretar interessene til samiske grunneiere eller samiske brukergrupper, som for eksempel reindriften. I tillegg gjelder konsultasjonsavtalen av mai 2005 mellom staten og Sametinget også for områder utenfor Finnmark, og hensynet til samiske interesser er tatt inn i annen lovgivning som plan- og bygningsloven.

I konsultasjoner om ny minerallov fremsatte Sametinget krav om at tilsvarende saksbehandlingsregler som gjelder i Finnmark, også skulle gjelde for tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark. Regjeringen har ikke villet forskuttere oppfølgingen av forslagene fra Samerettsutvalget II som foreslo endringer i minerallovverket for områdene utenfor Finnmark. Det fremgår av Ot.prp. nr. 43 (2008 – 2009) på s. 112 der det også åpnes for at det kan bli behov for å endre mineralloven på et senere tidspunkt som ledd i oppfølgingen av Samerettsutvalget II.

3.15.4 Rovviltnemnder

Sametinget oppnevner representanter til rovviltnemndene fra Hedmark og nordover. Miljøverndepartementet krever gjennom rovviltforskriften at Sametingets representanter i rovviltutvalgene skal være representant eller vararepresentant i Sametinget. Sametinget oppfatter dette kravet som urimelig, og har bedt Miljøverndepartementet om å endre rovviltforskriften slik at Sametinget fritt kan oppnevne sine medlemmer i nemndene. Miljøverndepartementet har på denne bakgrunn hatt et forslag til forskriftsendring på høring høsten 2009. Forskriftsendringen går ut på at det ikke lenger stilles krav om at Sametingets medlemmer i de regionale rovviltnemndene skal være representanter eller vararepresentanter i Sametinget. Kravet om lokal tilhørighet opprettholdes.

3.15.5 Lakseforvaltning

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7.5.2.

Sametinget og Direktoratet for naturforvaltning konsulterte om fisketider for fiske etter laks i 2009. Reguleringene fastsatt for 2008 ble videreført i 2009.

Direktoratet for naturforvaltning konsulterte Sametinget før et forslag til innstramminger i sjølaksefisket for sesongene 2010 – 2014 ble sendt på høring. Etter høringen var avsluttet ble det gjennomført konsultasjoner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om saken. Sametinget og Miljøverndepartementet ble delvis enige om fisketider i sjølaksefisket for sesongen 2010.

Miljøverndepartementet og Sametinget inngår en rammeavtale om konsultasjoner knyttet til reguleringer i laksefisket i Nord-Troms og Finnmark. Avtalen skal både ta utgangspunkt i forpliktelsene overfor samene som urfolk og regjeringens politikk for villaksen. Siktemålet er å sikre best mulig grunnlag for regulering av laksefisket i Nord-Troms og Finnmark.

3.15.6 Energianlegg mv.

Varanger Kraft AS har søkt om konsesjon til et vindkraftverk på inntil 350 MW ved Rákkocearroi Berlevåg kommune. Saken har vært på høring og er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forholdet mellom kulturminneundersøkelser og søknader om vindkraftutbygging er omtalt i Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg(MD og OED 2007). Retningslinjene skisserer en prosess for når og hvordan kulturminneundersøkelser skal gjennomføres.

NVEs innstilling til søknaden fra Nord-Salten Kraftlag AL om utbygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og Hamarøy kommuner er behandlet av Kongen i statsråd.

Det ble under konsesjonsbehandlingen avdekket usikkerhet omkring den opprinnelige utredningen som gjaldt reindriften og hvorvidt det fantes alternative flyttleier til den anførte flyttleien over isen på Forsanvatn. Det ble på den bakgrunn utarbeidet en ny utredning. Den nyeste utredningen konkluderer med at den vanligste flytteformen har vært langs land fordi flyttingen som regel har skjedd når det ikke har ligget is, og at reguleringen derfor ikke stenger for denne flyttingen. Rapporten avviser imidlertid ikke at flyttleien også går over islagt vann. Etter kontakt med Landbruks- og matdepartementet la Olje- og energidepartementet på bakgrunn av den nye utredningen til grunn at reindriften ikke blir påvirket i nevneverdig grad av en regulering av Forsanvatn. Etter denne avklaringen anså ikke departementet at det var nødvendig med flere konsultasjonsmøter i saken. Tillatelse til utbyggingen ble gitt ved kgl.res. av 26. juni 2009.

Konsultasjonsprosessen mellom Sametinget og Olje- og energidepartementet i klagesaken om ny 132 kV kraftledning på Sør-Helgeland er ikke avsluttet. Departementet vil ta initiativ til siste konsultasjon i løpet av våren 2010.

Plan for utbygging og drift av Goliatfeltet i Barentshavet har vært til behandling i Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet har avholdt konsultasjoner med Sametinget hvor dette spørsmålet ble drøftet. I konsultasjonene var det enighet om at operatøren har utført en omfattende konsekvensutredning for Goliat. Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene om et urfolksfond i forbindelse med petroleumsvirksomheten eller hvorvidt samene har særlige rettigheter til petroleumsressursene. Når det gjelder disse spørsmålene viste departementet i konsultasjonen til St.meld. nr. 7 (2006 – 2007) om Sametingets virksomhet i 2005 som redegjør for at regjeringen ikke kan se at det foreligger folkerettslige forpliktelser overfor samene når det gjelder avkastningen fra petroleumsvirksomhet fra kontinentalsokkelen. På bakgrunn av uenigheten er Sametingets vurdering at det ikke foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å gi tilslutning til utbygging og drift av Goliatfeltet. Utbygging og drift av Goliat er forelagt Stortinget ved St.prp. nr. 64 (2008 – 2009). Sametingets standpunkter er gjengitt i stortingsproposisjonen. Stortinget ga ved behandling av stortingsproposisjonen den 18. juni 2009 sin tilslutning til at utbyggingen kunne godkjennes. Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift ved vedtak 25. juni 2009.

3.15.7 Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner

Det vises til Sametingets årsmelding kap 2.7.13.3.

Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv er etablert med bakgrunn i Soria Moria-erklæringen. Programmet administreres av Sametinget. Sametinget har prioritert å utvikle treffsikre virkemiddelordninger i lys av programmet. De forskjellige ordningene utvikles og justeres med dette for øye. Departementer, lokale forvaltere, faglige institusjoner og næringsutøveres organisasjoner kan gi innspill til programmet. De kan følge programmet bl.a. gjennom deltakelse i «Faglig forum» hvor Sametinget arrangerer møter etter behov, og minst en gang i året. Disse møtene gir Sametinget innspill til kursendringer, justeringer eller prioriteringer i verdiskapingsprogrammet. Egne seminarer for forvaltere, fagfolk og næringsutøvere arrangeres der det er behov for å belyse enkelte områder spesielt. Et eksempel er Sametingets seminar i mars 2010, hvor temaet bl.a. var å belyse mulighetene og interessen for å utvikle innlandsfiske som næring. Kompetanseheving gjennom etablererkurs for næringsutøvere, og utredning av kompetansenettverk er andre satsingsområder. Sametingets prioriteringer, tiltak og ordninger innenfor programmet framgår ellers av Sametingets årsmelding for 2009.

3.16 Barnevern

Det er et mål for regjeringen å videreutvikle et faglig godt barnevern med god flerkulturell kompetanse, og god kunnskap om samisk barnevern i områder med samisk befolkning. Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Videreutdanningen tilbys ved høgskolene Finmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det samiske perspektivet er vektlagt i utdanningen, i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark.

3.17 Arbeids- og velferdsetaten

Regjeringen er i likhet med Sametinget opptatt av å sikre at de samiske brukerne i NAV-systemet blir møtt med samisk språk og kulturkompetanse, samt kunnskap om samiske samfunnsforhold. Sametinget har derfor fortsatt arbeidet vedrørende samiske tjenestemottakeres rettigheter og behov innenfor reformen, og har tatt dette opp i møter med arbeids- og inkluderingsministeren ved flere anledninger.

Tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2010 har følgende omtale knyttet til det samiske perspektiv i arbeids- og velferdsforvaltningen:

  • I samiske områder skal det gjennomføres lokale brukerundersøkelser. Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av tjenestetilbudet i etaten, herunder bedre og mer effektiv service til brukerne.

  • Arbeids- og velferdsetaten skal følge opp tiltakene som fremgår av handlingsplan for samiske språk som regjeringen la frem i mai 2009.

3.17.1 Informasjon på samisk i arbeids- og velferdsforvaltningen

Nordsamisk snakkes av flest samiske brukere, og de fleste NAV-kontorene i det samiske forvaltningsområdet ligger i det nordsamiske språkområdet. Derfor har Arbeids- og velferdsetaten hittil prioritert oversettelse av materiale til nordsamisk.

Våren 2009 ble det opprettet et eget samisk menypunkt på nav.no. På de samiske sidene blir faktainformasjon om arbeids- og velferdsforvaltningens ytelser og tjenester lagt ut sammen med tilhørende skjema. Dette er et arbeid som skjer kontinuerlig. Arbeids- og velferdsetatens fire hoved­brosjyrer er oversatt til nordsamisk, samt enkelte andre sentrale brosjyrer.

3.17.2 Gjennomføring av brukerundersøkelse på samisk

I andre halvår 2009 ble det for første gang gjennomført en webbasert brukerundersøkelse på samisk ved NAV-kontorer som ligger forvaltningsområdet for samiske språk i Finnmark. Kontorene som deltok var NAV Tana, NAV Kautokeino, NAV Karasjok, NAV Porsanger og NAV Nesseby. Brukerne ble stilt spørsmål om hvor tilgjengelig de oppfatter NAV-kontoret med tanke på å henvende seg til NAV-kontoret på samisk og få svar på samisk. Brukerne opplever i stor grad at det er mulig å avtale møte med en veileder/saksbehandler som snakker samisk. De opplever også i stor grad at de kan ringe til NAV-kontoret og henvende seg på NAV-kontoret på samisk. De opplever i noe mindre grad at det er mulig å henvende seg og få svar på samisk pr. brev. Samiske brukerundersøkelser er under utvikling, og de skal gjennomføres hvert år. I fremtiden vil de også omfatte NAV-kontorene i det lule- og sørsamiske området.

3.17.3 Termutvikling – utfordringer for Arbeids- og velferdsetaten

Samiske termer innenfor arbeids- og velferdsforvaltingens områder utvikles gradvis gjennom oversettelse av tekster. Samtidig som det oversettes informasjon til nordsamisk, driver Arbeids- og velferdsetaten språklig nybrottsarbeid på et område som tidligere har manglet samiske ord og begreper. I april 2009 inngikk Arbeids- og velferdsetaten en avtale med Allegro Språktjenester AS om oversetting til samisk. For å gjøre de nye termene så gode og dekkende som mulig, ønsker etaten å dra nytte av den samiske begrepsutviklingen som oppstår i møtet mellom samiskspråklige medarbeidere og samisktalende brukere. Et nettverk av samisktalende medarbeidere med bred kompetanse er opprettet for å bistå oversetterne og gi innspill til hvilke termer som bør brukes på ulike områder. Etter hvert vil Arbeids- og velferdsetaten utvikle et stort tilfang av ord og begreper på arbeids- og velferdsområdet. Målet må være en konsistent begrepsbruk, slik at det ikke er tvil om hvilke termer som gjelder, og hvilke norske ord og begreper de dekker. Her er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av samarbeid med andre etater som arbeider innenfor tilgrensende fagområder.

Samisk språknemnd (SGL) er Samisk parlamentarisk råds vedtaksorgan i spørsmål som gjelder samisk språk, og skal fremme og utvikle samisk språk skriftlig og muntlig – se www.giella.org. Sametingets oppgaver innenfor terminologi og normering av samisk språk foregår i samarbeid med SGL som blant annet har i oppgave å godkjenne termer. Det legges til grunn at Arbeids- og velferdsetaten i sitt terminologiarbeid etablerer et godt samarbeid med Sametinget.

Til forsiden