Meld. St. 22 (2010 – 2011)

Motivasjon – Mestring – Muligheter— Ungdomstrinnet

Til innholdsfortegnelse

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

I meldingen om ungdomstrinnet har departementet lagt vekt på tiltak som skal styrke ungdommers motivasjon og kompetanse. Den kompetansen elevene får med seg fra ungdomstrinnet er av stor betydning for gjennomføring av videregående opplæring. Den strategiske innretning som er lagt til grunn i melding, er å rette oppmerksomheten mot de forhold som har betydning for elevenes læringsutbytte.

Meldingen inneholder flere konkrete tiltak, blant annet innføring av valgfag, satsing på kompetanseutvikling på prioritert områder og forslag om justeringer av regelverket. På sentrale områder handler meldingen også om å endre praksis i opplæringen, for eksempel ved å gjøre opplæringen mer motiverende, utfordrende, praktisk og relevant. Dette kan ikke vedtas alene på nasjonalt nivå, men må formidles videre til skoleeiere og skolene på en slik måte at det blir tydelig og at lærerne og skolene vet hva de skal gjøre for å følge opp intensjonene. Innføringstakt og omfang av tiltakene vil bli avklart i de årlige forslag til statsbudsjettet.

Gjennomføringsstrategi

I meldingen om ungdomstrinnet vil departementet arbeide fram en bredt anlagt strategi for gjennomføring av tiltakene i meldingen.

Departementet vil komme tilbake til omfanget og innretning av tiltakene i de årlige forslag til statsbudsjettet.

Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling for lærere er dokumentert viktig for kvalitetsutvikling i opplæringen. Meldingen foreslår nye satsingsområder for å bedre elevenes læring gjennom kompetanseutvikling for lærere. God klasseledelse for økt motivasjon og bedre læring vil være et sentralt redskap for den enkelte lærer og skole.

PISA-resultatene viser at elever i Norge på ungdomstrinnet har særlige utfordringer i tallregning, og gutter har særlig svake resultater i lesing. Meldingen foreslår derfor målrettet kompetanseutvikling på disse to områdene. Departementet vil komme tilbake til omfanget og innretning av tiltakene i årlige forslag til statsbudsjettet.

Innføring av valgfag

Valgfagene skal fremme motivasjon gjennom praksis og relevans. Valgfagene skal utvikles med utgangspunkt i læreplanene for fag, og det skal utarbeides nasjonale læreplaner. Entreprenørskap og ungdomsbedrift kan inngå, og muligheten for å bruke valgfagstilbudet til å ta fag fra videregående opplæring vil også innføres. Forutsetningen er at tilbudet stimulerer elevers motivasjon for skolegang og læring i alle fag. Innføring av valgfag vil kreve om lag 25 prosent høyere lærertetthet i forhold til ordinære timer på grunn av mindre elevgrupper i en del av skoletiden.

Det tas sikte på å gradvis innfase valgfag over tre år, og de totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner. Da er det lagt til grunn at kostnadene ved innføring av valgfag er 226 mill. kroner for en ny time, og 45,1 mill. kroner pr. time som omgjøres til valgfag.

Læringsstøttende aktiviteter

Lekser skal gi elever mulighet for bearbeiding og trening, motivasjon og mestring. Departementet vil derfor vurdere hvordan kunnskapen om hva gode lekser er kan styrkes. De nasjonale sentrene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet. Departementet vil også vurdere ressurser avsatt til leksehjelp. Departementet vil komme tilbake til dette i de årlige forslag til statsbudsjettet.

Til forsiden