Meld. St. 26 (2011–2012)

Den norske idrettsmodellen

Til innholdsfortegnelse

17 Forsknings- og utviklingsarbeid

Det er et mål at forskning og utviklingsarbeid finansiert av Kulturdepartementet på idrettsområdet samlet sett vil bidra til å forstå idrettsområdet og dets sentrale utviklingstrekk. FoU er en forutsetning for en kunnskapsbasert utvikling av den statlige idrettspolitikken.

Dette kapitlet omhandler FoU finansiert av Kulturdepartementet med direkte relevans for idrettsområdet.

17.1 Departementets ansvar for idrettsforskning

Sektorprinsippet er grunnleggende for departementenes ansvar for forskning. Det innebærer at hvert departement har ansvar for å finansiere forskning på og for sin sektor. Kulturdepartementet har altså et overordnet ansvar for kunnskapsutviklingen på vegne av hele idrettsområdet.

I Kunnskapsdepartementets veileder om dette temaet er departementets ansvar beskrevet som det brede sektoransvaret som omfatter forskning på vegne av sektoren, også omtalt som et «sørge for» ansvar.

Det omfatter både langsiktig og anvendt forskning som ikke brukes direkte i politikkutvikling eller forvaltning, men som vil danne et viktig grunnlag for utvikling av sektoren.

Sektoransvaret omfatter videre kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling og forvaltning innenfor et samfunnsområde. Det kan ofte være konkrete prosjekter eller programmer av begrenset omfang.

Innenfor denne kategorien vil det ikke være et skarpt skille mellom forskning, utredning eller evaluering. Ansvar for utvikling av fagmiljøer og langsiktig kompetanseoppbygging på feltet vil også høre inn under denne kategorien.

17.2 FoU på idrettsområdet – status

I perioden 1997–2007 finansierte Kulturdepartementet gjennom spillemidler et forskningsprogram i regi av Norges Forskningsråd (NFR) med tittelen Idrett, samfunn og frivillig organisering. Som navnet tilsier var programmet i all hovedsak innrettet mot samfunnsvitenskaplige problemstillinger.

Programmets overordnede mål var å utvikle bedre kunnskap om idrettens samfunnsmessige betydning, samt å bygge opp forskningsmiljøer på feltet. Det var også en klar målsetting å benytte idretten som temaområde for å belyse generelle trekk ved samfunnsutviklingen med betydning for endringene i det sivile samfunn og frivillig organisering.

I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle ble det lagt opp til at satsingen på idrettsforskning skulle opprettholdes etter avslutningen av ovennevnte program, men at innsatsen nå skulle konsentreres rundt enkelte temaer og miljøer.

De senere årene har derfor Kulturdepartementets bidrag til grunnforskning på idrettsfeltet blitt ivaretatt gjennom tilskudd til tre forskningssentre.

Det dreier seg om Senter for idrettsskadeforskning og Senter for trenings- og prestasjonsutvikling som begge er plassert på Norges idrettshøgskole, samt Senter for idrettsanlegg og teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Et viktig mål for en slik innretning på forskningsmidlene var å legge til rette for utvikling av ny kunnskap som idrettens medlemsorganisasjoner, som de viktigste brukerne, kunne dra nytte av.

Det ligger derfor til grunn for departementets tilskudd at forskningssentrenes virksomhet skal ha relevans for den aktive idretten, og at det er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og sentrale brukergrupper. Eksempelvis bidrar forskningen på Senter for idrettsskadeforskning til kunnskap som er direkte anvendbar for skadeforebygging.

Ovennevnte melding la til grunn at den samfunnsorienterte forskningen skulle ivaretas, både gjennom et eget forskningsprogram for frivillig sektor og gjennom departementets egeninitierte forskning.

Ut over FoU finansiert fra spillemidler har Kulturdepartementet finansiert et eget forskningsprogram (Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor) for å styrke kunnskapen om frivillig sektor som helhet. Programmet finansieres over statsbudsjettet.

Målene for dette forskningsprogrammet er å øke og utvikle kunnskapen om frivillig sektors betydning i samfunnet, bidra til å utvikle en helhetlig statlig frivillighetspolitikk og å styrke frivillig sektor gjennom forskningsbasert kunnskap.

Idretten er en viktig del av frivillig sektor og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor vil således være viktig for å øke kunnskapen om den frivillige, medlemsbaserte idretten og den samfunnsmessige betydning av deres virksomhet.

17.3 Priorterte områder

Kulturdepartementet vil trekke fram enkelte prioriterte områder for det FoU-arbeidet som vil finansieres innenfor rammen av spillemidlene til idrettsformål de kommende år.

Departementet finner det formålstjenlig å styrke den samfunnsorienterte idrettsforskningen. Idretten er så stor og mangfoldig at det er behov for å se på spesifikke idrettsrelaterte problemstillinger.

De utfordringene som idretten står overfor viser at det vil være riktig å styrke innsatsen innenfor samfunnsforskning. Det er viktig å forstå både hvilke samfunnstrekk og endringsprosesser som påvirker idretten, og hvordan idretten videreutvikles og endres som følge av dette.

Både staten, kommunene og organisasjoner på idrettsfeltet vil alltid ha behov for oppdatert kunnskap om omfang av og utvikling/trender innenfor fysisk aktivitet i befolkningen.

Kulturdepartementet vil derfor prioritere å finansiere forskningsprosjekter og løpende undersøkelser som kan gi oss grunnlag for å si noe om idrettens omfang og uttrykksformer, herunder hvem som driver idrett, hvor de gjør det og i hvilken organisatorisk sammenheng dette foregår.

Likeledes må departementet til enhver tid søke å skaffe sikker kunnskap om motiver for, og ikke minst motiver for ikke å drive idrett eller regelmessig fysisk aktivitet.

Dette er basiskunnskap som er nødvendig for å forstå og forholde seg til utviklingen på idrettsfeltet. Særlig er det viktig å sørge for kontinuitet i undersøkelsene. Det å ha gode tidsserier er essensielt for å forstå utviklingen over tid.

Det vil fortsatt være viktig å stimulere til anleggsforskning. Det er viktig at anleggsutbyggingen bidrar til et mangfold av aktiviteter og til at flest mulig har et tilbud om idrett og fysisk aktivitet i sitt nærmiljø.

Forskning på for eksempel bruk av anlegg, brukspotensial og formålstjenlig utnyttelse av anleggskapasitet er viktig for å kunne ha et nødvendig kunnskapsgrunnlag for politikkutviklingen på dette området.

Mer spesifikt vil departementet fortsatt stimulere til forskning knyttet til å finne gode og framtidsrettede løsninger slik at idrettsanlegg kan tåle høy bruksutnyttelse og kan benyttes til utøvelse av idrett og fysisk aktivitet på mange nivåer.

Videre vil det være sentralt å utvikle og utnytte teknologi som kan bidra til kostnadseffektiv drift og vedlikehold, samt å redusere risiko for skader, støy og andre miljøproblemer.

Helsegevinsten av idrett og fysisk aktivitet er godt dokumentert. Idrettsutøvelse kan imidlertid også medføre risiko for skader. Det er beregnet at det årlig er mellom 60 000 og 80 000 skader som følge av fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon. Over 80 prosent av dette er småskader, men det er også et relativt stort omfang av større skader som også kan gi varige mén.

Kunnskap om årsaker til skader, skadeomfang og type skader er viktig for i neste omgang effektivt å kunne forebygge skader innenfor idretten. Kulturdepartementet vil derfor vektlegge forskning og kunnskapsformidling omkring idrettsskader. Ikke minst er det viktig å sørge for at både den organiserte idretten og enkeltpersoner som driver egenorganisert fysisk aktivitet får tilgang til, og tar bruk av, kunnskap om skadeforebyggende tiltak.

Samtidig vil det fortsatt være viktig å stimulere til forsknings- og utviklingsarbeid som bidrar til å utvikle selve aktivitetstilbudet innenfor idrett og fysisk aktivitet, rettet mot både barne-, ungdoms- og toppidretten.

17.4 Innretning på framtidig FoU-arbeid

Idrettsforskning vil bli prioritert de kommende år. Departementet har for det meste positive erfaringer med å finansiere selvstendige sentre som skal ivareta grunnforskning på idrettsspesifikke områder. På enkelte områder har dette vist seg svært formålstjenlig i den forstand at det frembringes kvalitativ meget god forskning, også sett i internasjonal sammenheng.

Resultatene av forskningen har også vært direkte anvendbare for idretten og andre som organiserer eller driver fysisk aktivitet. Andre områder har ikke oppnådd samme resultater.

Forskningen og utviklingsarbeidet som er finansiert fra Kulturdepartementet vil derfor organiseres på flere ulike måter framover. Det er viktig å velge organisering og innretning som ivaretar de ulike formålene med forskningen.

Departementet har et ansvar for forskning og kunnskapsutvikling på hele idrettsfeltet. Det vil fortsatt legges opp til grunnfinansiering av egne sentre innenfor avgrensede områder. Sentrene skal ha frihet til å drive innenfor overordnede rammer for virksomheten, som departementet definerer etter samråd med den organiserte idretten og andre relevante miljøer.

Kulturdepartementet vil med utgangspunkt i de prioriterte områdene for idrettsforskning, foreta en vurdering av på hvilke områder det er mest formålstjenlig å videreføre eller opprette egne forskningssentre.

Det legges opp til at slike sentre kan få tilsagn om tilskudd i en tre- til femårsperiode. Dette vil sikre forutsigbarhet og trygge finansielle rammer som kan sikre et langsiktig perspektiv på forskningen. På denne måten vil departementet kunne ivareta deler av sitt ansvar for grunnforskning på idrettsområdet.

I tillegg vil det kunne defineres mindre programmer eller temaområder som finansieres direkte fra Kulturdepartementet. Hensikten vil være å sette fokus på områder eller utviklingstrekk på idrettsområdet som det vurderes som hensiktsmessig å styrke kunnskap om og innsikt i.

Eksempler på slike områder kan være idrettens samfunnsmessig betydning, viktige utviklingstrekk ved ungdomsidrett eller konsekvensene av strukturelle endringer i omgivelsene for den medlemsbaserte idretten. Her vil det imidlertid igjen være avgjørende at departementet samrår seg med relevante organisasjoner og brukergrupper før temaområdene endelig fastsettes.

Gjennom en satsing på enkelte nærmere definerte temaområder vil departementet sikre at ulike forskningsmiljøer kan bidra til kunnskapsgrunnlaget på idrettsområdet, samtidig som det vil bidra til en fokusert og samlet forskningsinnsats.

En tredje innretning for Kulturdepartementets FoU-portefølje vil være å finansiere enkeltstående prosjekter. Slike prosjekter vil kunne være initiert fra departementet eller etter søknad fra forskningsinstitusjoner.

Dette vil primært være enkeltprosjekter som skal bidra til et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for statlig politikkutforming, herunder bruk av tilskuddsmidler til idrettsformål.

Kulturdepartementet vil i sitt arbeid med å ivareta sitt sektoransvar på forskningsområdet ha utstrakt samarbeid med øvrige aktører på feltet. Dette gjelder eksempelvis kommuner og fylkeskommuner, men kanskje i særlig grad de frivillige organisasjonene som har en sentral plass innenfor idrettsområdet.

Det forventes også at disse organisasjonene selv arbeider aktivt med å identifisere sitt kunnskapsbehov og medvirker til en forskningsbasert kunnskapsutvikling. Det innebærer også at det bør kunne forventes at organisasjonene selv prioriterer økonomiske ressurser til dette arbeidet.

17.5 Idrett og høyere utdanning

Interessen for idrett som fag og studium er tiltakende. Der Norges idrettshøgskole lenge var alene om å tilby idrettsrelatert utdanning i Norge er det nå et mangfold av idrettsutdanninger på bachelor- og masternivå i det statlige høgskolesystemet.

Utviklingen i antall studiesteder og antall studieplasser vil medføre en økt faglig kapasitet innen idrett og fysisk aktivitet, og vil kunne påvirke den idrettsrelaterte forskningen. Det er rimelig å anta at den økende interessen for idrett som studium vil kunne bidra til å imøtekomme behovet for kompetanse på idrett, fysisk aktivitet og helse både innenfor idretten og på andre samfunnsområder.

Et tema for framtidig FoU-tiltak på idrettsområdet kan derfor være å kartlegge og analysere hvordan den økende graden av fagliggjøring på idretts/mosjonsfeltet vil påvirke idrettens tradisjonelle frivillige organisering.

Til toppen
Til dokumentets forside