Meld. St. 26 (2011–2012)

Den norske idrettsmodellen

Til innholdsfortegnelse

18 Økonomiske og administrative konsekvenser

18.1 Administrative konsekvenser

De mål og tiltak som er skissert i denne meldingen betinger ikke organisatoriske endringer eller endringer i ansvarsfordeling på statlig nivå. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv lar seg ikke knytte utelukkende til et departements ansvarsområde.

Det er en styrke at flere departementer og andre statlige instanser forholder seg til området idrett og fysisk aktivitet. De berørte departementer vil ha ulik tilnæring til og begrunnelser for sitt engasjement på feltet. Det er imidlertid viktig at de ulike initiativene utfyller hverandre og ikke oppleves å trekke i ulike retninger.

Kulturdepartementet er ansvarlig for å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon på fritiden. Når målet er å legge til rette for at alle skal ha mulighet til å drive denne type aktivitet, vil det være i samsvar med for eksempel Helse- og omsorgsdepartementets mål for sitt arbeid med fysisk aktivitet. Men begrunnelsene for det statlige engasjementet, og hvilke virkemidler som tas i bruk, kan variere.

Kulturdepartementet kan gjennom tilskudd fra spillemidlene stimulere til samarbeidstiltak mellom for eksempel idrett og skole. Samtidig er det Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for innholdet i skolen, herunder kroppsøving og andre former for fysisk aktivitet i regi av skolen.

Det må derfor være en forutsetning for den statlige politikken på dette området at berørte departementer koordinerer sine aktiviteter og samarbeider der dette er formålstjenlig. Det er for eksempel et mål både for helse- og kulturpolitikken å utjevne sosiale forskjeller i bruks- og deltakelsesmønstre.

Samtidig er det viktig med en klar forankring og ansvarsdeling. Der mål og virkemidler for eksempel er primært begrunnet ut fra helseeffekter, eller positive effekter i arbeidsmarkedet er det viktig med finansiering fra de departementene som har et sektoransvar for dette.

Friluftsliv har lenge hatt sin primære tilknytning til staten gjennom Miljøverndepartementet. Dette er begrunnet med koblingen mellom friluftsliv og andre deler av miljøvernpolitikken.

Selv om fysisk aktivitet er et vesentlig moment i store deler av friluftslivet, finnes også andre viktige kjennetegn som begrunner statlig politikk på området. Ikke minst er målet om å sikre områder for friluftsliv og forvaltning av allemannsretten en naturlig del av miljøvernpolitikken.

Det anses derfor som formålstjenlig at hovedansvaret for friluftslivspolitikken, der grunnstøtteordningene til friluftslivsorganisasjonene er en naturlig del, fortsatt skal ligge i Miljøverndepartementet.

18.2 Spillemidler til idrettsformål

Som det framgår av kapittel 8 legger Regjeringen fortsatt til grunn at idrettsformål primært finansieres av overskuddet fra Norsk Tipping AS, og at ordningen med at spillemidlene til idrettsformål fordeles av Kongen i statsråd videreføres.

Stortinget har gjennom lov om pengespill lagt de overordnede rammene for tilskudd til idrettsformål. Stortinget foretar overordnede idrettspolitiske veivalg, gjennom behandlingen av meldinger og andre relevante idrettsrelaterte saker. På bakgrunn av dette foretar Kongen i statsråd den årlige detaljfordelingen av spillemidler til idrettsformål.

Det er imidlertid viktig at Stortinget når det er formålstjenlig, får anledning til å drøfte idrettspolitikk. Dersom regjeringen finner det hensiktsmessig å foreslå vesentlige endringer i innretningen av den statlige idrettspolitikken, eller det oppstår enkelthendelser av prinsipiell betydning, vil dette bli forelagt Stortinget i egnet form.

Det er grunn til å understreke at selv om spillemidlene til idrettsformål ikke er en del av statsbudsjettet, dreier det seg om statlige midler. Ettersom spillemidlene til idrettsformål ikke bevilges av Stortinget, vil de derfor ikke automatisk falle inn under Reglement for økonomistyring i staten med tilhørende Bestemmelser om økonomistyring i staten.

Kulturdepartementet har derfor utarbeidet et særskilt styringsdokument for spillemidlene til idrettsformål som er i samsvar med det statlige økonomiregelverket så langt det er hensiktsmessig. Hensikten er å sørge for en forsvarlig forvaltning og oppfølging av spillemidlene i tråd med bestemmelsene for de ordinære statsmidlene.

For alle tilskudd fra spillemidlene legges det til grunn at Kulturdepartementet og Riksrevisjonen kan foreta særskilte undersøkelser om hvorvidt tilskuddet er brukt etter forutsetningene.

18.3 Økonomiske konsekvenser

Den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål, vil fortsatt utgjøre den viktigste finansieringskilden for den statlige idrettspolitikken.

Nye tiltak og prioriteringer som omtales i meldingen vil, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidler til idrettsformål. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak i meldingen forutsetter en endring i pengespilloven vedr. fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, jf. kapittel 8.

Til forsiden