Meld. St. 26 (2011–2012)

Den norske idrettsmodellen

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomisk grunnlag – spillemidler

8.1 Historikk og begrunnelse

Det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken utgjøres av den delen av overskuddet til Norsk Tipping AS som tilfaller idrettsformål. Siden opprettelsen av Norsk Tipping AS i 1946 har en del av selskapets overskudd tilfalt idrettsformål.

Etter andre verdenskrig var det fra statens side fastslått at idretten trengte økt økonomisk støtte. Samtidig var det vanskelig å finne rom for en slik økning over det ordinære statsbudsjettet. Løsningen for idretten ble opprettelsen av et statlig spillselskap, Norsk Tipping AS.

Overskuddet fra selskapet ble opprinnelig delt mellom idretts- og vitenskapsformål. Utgangspunktet i norsk lovgivning er at alle former for pengespill er forbudt, med mindre det foreligger tillatelse med hjemmel i lov.

Norsk Tippings spill er hjemlet i Lov om pengespill mv. av 28. august 1992 nr 103. Loven skal sikre at pengespill avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som det legges til rette for at overskuddet fra spillene kan gå til bestemte formål.

I lovens § 3 slås det fast at et statlig aksjeselskap, hvor staten eier alle aksjene, skal være spilleselskap. Dette selskapet, Norsk Tipping AS, har enerett på å tilby den type spill som er omtalt i loven.

Dagens modell med enerett for et statlig selskap forutsetter at dette anses som en viktig og nødvendig ordning for å sikre et sosialt akseptabelt spillmarked, herunder begrense kriminalitet, spillavhengighet eller beskytte andre særlig viktige samfunnsmessige interesser.

8.2 Finansieringen av idrettsformål

Fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS er regulert i lov om pengespill. I § 10 i denne loven fastslås det at 45,5 prosent av overskuddet skal tilfalle idrettsformål, 36,5 prosent tilfaller kulturformål og 18 prosent tilfaller humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.

Fordelingen av midlene til idrettsformål foretas av Kongen, etter innstilling fra Kulturdepartementet. Det er som vist tidligere i kapitlet en lang tradisjon som knytter finansieringen av idrettsformål til spillemidler. Regjeringen mener dette er en god modell som vil sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for idrettens organisasjoner og øvrige mottakere av statlige midler til idrettsformål. Det har tradisjonelt vært en nær kobling mellom enkelte deler av spillporteføljen som tilbys av Norsk Tipping AS, og idrettsaktivitet.

8.3 Endring i tippenøkkelen

Regjeringen går inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, den såkalte tippenøkkelen. Regjeringen vil styrke idretten og det frivillige kulturlivet ved å gi disse en større andel av Norsk Tippings overskudd som fordeles etter Kongelig resolusjon.

Regjeringen legger til grunn at det skal utvikles en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår.

En endring i tippenøkkelen er begrunnet med at økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken. Særlig gjelder dette i forhold til idrettsanlegg.

Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene har kommet mer og mer i utakt med behovet, uttrykt gjennom prioriteringer og søknader fra kommunene (jf. kapittel 6).

En ny tippenøkkel vil gi et bedre grunnlag for bygging og rehabilitering av anlegg lokalt, vil styrke arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsidretten og vil intensivere innsatsen for et godt aktivitetstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne og personer som i dag i liten grad er fysisk aktive. Tiltak for tilrettelegging for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv vil også styrkes.

Til toppen
Til dokumentets forside