Meld. St. 27 (2011–2012)

Barn på flukt

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Bakgrunn for meldingen

Barn som forlater sine hjemland for å søke om beskyttelse (asyl) i Norge engasjerer bredt. Regjeringen er opptatt av å sikre gode vilkår for disse barna. Samtidig ønsker Regjeringen å forebygge at barn søker om beskyttelse uten å ha et behov for dette, fordi et oppbrudd fra hjemlandet kan ha negative konsekvenser for barna.

Figur 1.1 Bidrag til tegnekonkurranse for barn i asylmottak 2011.

Figur 1.1 Bidrag til tegnekonkurranse for barn i asylmottak 2011.

Mange tusen barn har de senere årene søkt om beskyttelse i Norge. De siste årene har barn utgjort i underkant av 30 prosent av det totale asylsøkertallet. Hvordan Norge skal ta hensyn til det humanitære aspektet ved barnemigranters situasjon og samtidig opprettholde en konsekvent og helhetlig flyktning- og innvandringspolitikk, er et komplisert politisk spørsmål. Regjeringen fremmer denne meldingen til Stortinget fordi det er viktig å få en bred og samlet gjennomgang av sentrale problemstillinger knyttet til barn på flukt, slik at vi kan få en helhetlig diskusjon om temaet.

Formålet med meldingen er først og fremst å gi en oversikt over regelverket, praksis og den politikken som føres, og å fremheve særskilte utfordringer og dilemmaer. Formålet er videre å gi en oversikt over det internasjonale bildet, herunder omfanget av barn på flukt, opprinnelsesland og situasjonen for barna underveis på reisen. Meldingen synliggjør hvilke områder Regjeringen ønsker å prioritere når det gjelder barn på flukt, og fremhever noen tiltak.

1.2 Prosessen

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt som målsetting å føre en bred og åpen prosess i arbeidet med denne meldingen. Departementet har invitert det sivile samfunn til dialog. Det har blitt avholdt et innledende dialogmøte og fem etterfølgende temamøter om særlig omdiskuterte tema knyttet til «barn på flukt», hvor frivillige organisasjoner har kommet med innspill og kommentarer til den politikken som føres og utfordringene de ser. Også medlemmer av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité og justiskomité, samt media, har vært invitert til møtene.

Temamøtet om lengeværende barn ble arrangert av Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) og Redd Barna. Temamøtet om barn som forsvinner fra mottak ble avholdt på Hvalstad transittmottak for enslige, mindreårige asylsøkere. Møtet ble arrangert av PRESS Redd Barna Ungdom og Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU). Temamøtet om tilbudet til barn i mottak ble arrangert av NOAS. Videre inviterte Amnesty og Røde Kors ungdom til et temamøte om retur, og Norsk Folkehjelp inviterte til temamøte om vergeordningen for enslige, mindreårige asylsøkere. I hvert temamøte holdt arrangørene innlegg for politisk ledelse i departementet, før det ble åpnet for kommentarer og debatt. Organisasjonene overleverte ved siste temamøte en felles alternativ NGO-rapport, hvor innleggene fra organisasjonene til temamøtene har blitt skrevet ned og satt sammen etter tema.1 Organisasjonene har blant annet utfordret departementet på å legge en helhetlig rettighetstenkning til grunn når stortingsmeldingen utarbeides, og å sikre et barnerettslig perspektiv. Organisasjonene anmodet om at departementet tar initiativ til en juridisk gjennomgang av forholdet mellom utlendingsloven og barnekonvensjonen. Organisasjonene fremmer videre forslag om ti tiltak til Stortingsmeldingen. Rapporten er lagt ut på Redd Barnas nettsider. Samtlige tema er drøftet i denne meldingen.

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt en blogg på departementets hjemmeside hvor både organisasjoner og privatpersoner har hatt anledning til å komme med innspill til meldingen. Bloggen har gitt et nyttig innblikk i enkeltpersoners meninger om og opplevelser av det regelverket departementet forvalter.

Justis- og beredskapsdepartementet har også mottatt innspill i arbeidet fra en referansegruppe med representanter fra Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har hatt en tegnekonkurranse blant barn på mottak. Vinnertegningen er trykket på denne meldingens forside.

1.3 Tema

Meldingen omhandler situasjonen både for enslige, mindreårige asylsøkere og for barn som forlater hjemlandet sammen med sine foreldre eller andre omsorgspersoner (medfølgende barn).2 Den omhandler alle barn som søker beskyttelse i Norge og er således ikke avgrenset til de barna som er flyktninger i rettslig forstand. Meldingen setter søkelys på forhold fram til det søkes om beskyttelse i Norge, barnas situasjon og rettigheter mens asylsøknaden er til behandling, hvilke regler som er av betydning for hvem som får opphold og hvem som får avslag og situasjonen for de barna som får avslag.

Meldingen avgrenses mot tema knyttet til bosetting og integrering av barn som har fått oppholdstillatelse i Norge, men foreldres rett til familiegjenforening med barn som har opphold etter søknad om beskyttelse og enslige mindreårige som innvilges begrenset oppholdstillatelse, omtales. Meldingen omhandler i utgangspunktet bare barn som søker beskyttelse. Det er avgrenset mot andre former for migrasjon og oppholdstillatelser. Dette selv om det også i andre sakstyper etter utlendingsloven, som familieinnvandring og utvisning, er utfordringer og dilemmaer knyttet til å ivareta barns særskilte behov og interesser.

1.4 Noen nøkkeltall

I 2011 kom 9 053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2 359 under 18 år, hvorav 858 oppga å være mindreårige som kom uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar.

Figur 1.2 Oversikt over det totale antallet asylsøkere til Norge fordelt etter det totale antallet, antall under 18 år, antall medfølgende barn og antall enslige, mindreårige asylsøkere

Figur 1.2 Oversikt over det totale antallet asylsøkere til Norge fordelt etter det totale antallet, antall under 18 år, antall medfølgende barn og antall enslige, mindreårige asylsøkere

Kilde: UDI

Figur 1.2 viser at antallet asylsøkere til Norge har svingt mye de senere årene fra 5 400 i 2005 til 9 053 i 2011, med betydelige variasjoner i denne perioden. Fra 2007 til 2008 økte antallet asylsøkere med ca. 120 prosent, og med ytterligere 19 prosent fra 2008 til 2009. I 2010 gikk antallet asylsøkere ned med 70 prosent, og har gått ytterligere ned med ca. 11 prosent i 2011.

Figur 1.3 Oversikt over antall enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 2005–2011

Figur 1.3 Oversikt over antall enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

Antallet søkere som anfører å være enslige mindreårige har tilsvarende svingt kraftig. Antallet steg fra 403 i 2007, til 1 374 i 2008 og 2 500 i 2009. I 2010 gikk antallet ned til 892, mens det i 2011 som nevnt var 858 asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige. Av de som oppga å være enslige mindreårige i 2011, oppga 68 prosent å være 16 år eller eldre, 14 prosent oppga å være 15 år, mens 18 prosent var 14 år eller yngre. De fleste enslige mindreårige asylsøkerne er gutter. I 2011 var 86 prosent av denne gruppen gutter.

Figur 1.4 Andel asylsøkere under 18 år, andel medfølgende barn og andel enslige, mindreårige asylsøkere av de totale ankomsttallene i perioden 2005–2011

Figur 1.4 Andel asylsøkere under 18 år, andel medfølgende barn og andel enslige, mindreårige asylsøkere av de totale ankomsttallene i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

Andelen asylsøkere under 18 år er forholdvis jevn i underkant av 30 prosent. Det er større variasjoner for andelen som reiser sammen med sine foreldre. Figur 1.3 illustrerer variasjoner for gruppene medfølgende barn og enslige mindreårige.

Andelen medfølgende barn utgjør en betydelig større andel enn andelen enslige mindreårige. Figur 1.3 viser at, med unntak av det store ankomståret 2009, er andelen enslige mindreårige som kommer for å søke asyl i Norge forholdsvis jevn.

I perioden 2005–2011 har det blitt fattet totalt 13 600 vedtak i asylsaker som omhandler medfølgende barn og enslige mindreårige. I ca. 8 000 av sakene fikk barnet innvilget oppholdstillatelse. Dette utgjør om lag 60 prosent.

I samme tidsrom har om lag 1 330 barn returnert frivillig, majoriteten av disse er medfølgende barn.3 De tre siste år har det blitt uttransport 1 780 barn, hvorav 1 460 er medfølgende barn og 319 er enslige mindreårige.

Flere tall, tabeller og figurer vil inngå i meldingens forskjellige kapitler, men mer omfattende og/eller supplerende oversikter fremgår av vedlegg 2. Formålet med dette vedlegget er å gi en helhetlig og informativ sammenstilling av statistikk knyttet til barn som søker asyl i Norge. Statistikken omfatter hovedsakelig perioden 2005 til 2011. Dette vil vise utviklingstrekkene og hovedutfordringene knyttet til barn på flukt de senere år.

1.5 Meldingens sentrale budskap

Barn er sårbare i forbindelse med migrasjon. Det finnes få enkle løsninger på de komplekse problemstillingene som oppstår når barn reiser fra sine hjemland for å søke beskyttelse i andre land.

FNs barnekonvensjon4 står sentralt i arbeidet med barn som søker beskyttelse. Konvensjonen angir Norges forpliktelser til å anerkjenne, verne om og sørge for realisering av barns rettigheter. Spesielt barnets rett til å bli hørt og en vurdering av barnets beste er viktig ved behandlingen av barnets søknad om beskyttelse i Norge. Barnets beste som et grunnleggende hensyn er ikke begrenset til utlendingsmyndighetenes behandling av enkeltsaker, men gjelder ved alle handlinger som berører barn. Det er imidlertid ikke alltid et entydig svar på hva som er barnets beste. Hensynet til barnets beste må også veies opp mot andre viktige hensyn. I denne avveiningen møter vi mange dilemmaer.

Helhetlig tilnærming til barnemigrasjon

Det er mange ulike årsaker til at barn forlater hjemlandet for å søke om beskyttelse. Barn reiser fra væpnede konflikter og urolighet, vanskelige humanitære forhold og fattigdom. Barna eller deres foreldre kan ha et behov for beskyttelse. Barns beskyttelsesbehov må bli sett og anerkjent. Imidlertid har ikke alle asylsøkende barn et beskyttelsesbehov. Flere studier viser at mange barn og barnefamilier forlater hjemlandet av økonomiske og sosiale årsaker, som ønske om bedre utdannings- og framtidsmuligheter, eller ønske om å sikre familiens økonomi i hjemlandet. Begrenset mulighet for lovlig innvandring for arbeid eller studier, bidrar til at mange migranter reiser ulovlig inn i Europa, med de farer det medfører.

Barn som kommer til Norge uten sine foreldre og søker om beskyttelse kan være særlig utsatt for utnytting, både underveis til Europa og Norge og etter ankomst. Vi vet at enkelte barn blir ofre for menneskehandel. Regjeringen arbeider derfor på flere plan for å forebygge handel med barn, både i Norge og internasjonalt. Blant annet for å forebygge overgrep mot barn, finansierer Norge en informasjonskampanje i Afghanistan hvor målet er å bevisstgjøre lokalsamfunn om barns rettigheter. Vi har sett eksempler på at enslige, mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra mottak eller omsorgssentre i Norge. Slike situasjoner vekker bekymring. For å sikre god oppfølging er det nedfelt varslingsrutiner mellom mottak/omsorgssentre og politiet.

Regjeringen vil føre en politikk som inntar en helhetlig tilnærming til migrasjon ved også å iverksette tiltak i transitt- og opprinnelsesland. Barn på flukt gis prioritet i tråd med prinsippene for norsk humanitær bistand. Regjeringen vil søke å forebygge at barn uten et behov for beskyttelse reiser til Norge for å søke om asyl. Dette både for å verne barn mot en farlig reise og en vanskelig tilværelse som enslig barn i et fremmed land, og for å unngå uforholdsmessig ressursbruk som kun kommer en liten gruppe barn til gode, da Norge bruker store ressurser på å ta i mot enslige, mindreårige asylsøkere.

Rask, rettssikker og barnesensitiv saksbehandling

Det er viktig at de som fremmer en søknad om beskyttelse i Norge sikres en rask og rettssikker saksbehandling. Regjeringen vil iverksette tiltak for raskere saksbehandling. Barn har rett til å bli hørt og til å få en individuell vurdering av saksbehandlere med tilstrekkelig kunnskap til å vurdere barnets situasjon og rettigheter. Utlendingsforvaltningen må derfor besitte god barnefaglig kompetanse, både i forbindelse med saksforberedelse og vedtaksfatting.

Mange barn, både enslige og medfølgende, gis beskyttelse i Norge. Hensynet til barnets beste er nedfelt i flere sentrale bestemmelser i utlendingslovgivningen. Utlendingsmyndighetene skal ta hensyn til at søkeren er barn når de vurderer behovet for beskyttelse. Dette fremgår uttrykkelig av utlendingsloven. Det fremgår også tydelig av loven at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når det vurderes om det skal innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Barn kan gis oppholdstillatelse selv om retursituasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.

Barnekonvensjonen forplikter oss til å sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i saksbehandlingen. Barnekonvensjonen er likevel ikke til hinder for at andre momenter, som innvandringsregulerende hensyn5, tillegges like stor og endog større vekt. Avslag på søknad om opphold kan innebære en krenkelse av barnekonvensjonen, dersom retur ikke kan anses å være forsvarlig ut fra en vurdering av hensynet til barnets beste.

Hensynet til barns tilknytning til Norge

Det er i dag mange barn som har bodd lenge i Norge, uten at verken de eller familiene deres har fått en oppholdstillatelse. Barn knytter seg raskt til nye steder og mennesker. Barnas tilknytning til Norge er derfor av særlig betydning når norske myndigheter vurderer om et barn og dets familie skal innvilges oppholdstillatelse av humanitære grunner. Samtidig kan disse sakene reise vanskelige dilemmaer, især knyttet til avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, som ofte kan gjøre seg gjeldende når personer har oppholdt seg i Norge etter endelig avslag. For å sikre at barn ikke blir værende lenge i Norge uten oppholdstillatelse, er det avgjørende at asylsøknader blir behandlet raskt, og at de som får endelig avslag enten reiser hjem frivillig eller blir uttransportert snarest mulig etter avslag. Regjeringen mener dette må være hovedfokuset i det videre arbeidet med lengeværende barn.

Regjeringen mener dagens regelverk om oppholdstillatelse til barn på grunn av tilknytning opparbeidet gjennom lang botid i Norge er hensiktsmessig. Den senere tids praksis i UNE tyder likevel på at det i en del saker legges mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt, samtidig som praksis fremstår som lite entydig. For å sikre likebehandling og en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt, ønsker Regjeringen å klargjøre gjeldende bestemmelse om opphold på grunn av barns tilknytning til Norge.

Barn som søker om beskyttelse alene

Mange mindreårige gjennomfører en farlig reise alene for å komme til Norge. Tilværelsen som enslig barn i et fremmed land vil ofte være vanskelig. Norge opplevde fra høsten 2007 og fram til utgangen av 2009 en markant økning i antall asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige. Antallet økte fra 403 i 2007 til 2 500 i 2009. Norge var dermed det landet som mottok nest flest enslige, mindreårige asylsøkere i Europa i 2009. Dette året brukte Norge over 1,3 milliarder kroner bare på mottak og omsorgssentre til enslige, mindreårige asylsøkere. Regjeringen fant det nødvendig å iverksette tiltak for å forebygge at barn blir sendt alene til Norge for å søke om beskyttelse. Etter endringer som ble foretatt i regelverket, kan enslige mindreårige over 16 år, som ikke har et beskyttelsesbehov, og som ikke har annet grunnlag for opphold enn at de er uten forsvarlig omsorg ved retur, gis en begrenset oppholdstillatelse fram til fylte 18 år. Med dette ønsket Regjeringen å sende et signal til foreldre i de ulike opprinnelsesland om at barn og ungdom uten behov for beskyttelse ikke må sendes ut på en farefull reise til Norge, da de ikke vil finne en varig løsning her. Antallet enslige, mindreårige asylsøkere er betydelig redusert siden 2009.

Utgangspunktet er at det vil være til barnets beste å gjenforenes med sin familie. Barn med beskyttelsesbehov har rett til gjenforening med foreldrene i Norge. Når det gjelder barn som ikke har et beskyttelsesbehov, arbeider norske myndigheter med å spore opp barnets omsorgspersoner slik at gjenforening kan skje i hjemlandet. Regjeringen arbeider også med å legge til rette for omsorgsløsninger i aktuelle opprinnelsesland.

Enslige, mindreårige asylsøkere skal ha en verge, blant annet for å sikre god oppfølging og ivaretakelse av de mindreåriges rettigheter både i asylsaken og for øvrig. Regjeringen arbeider for å sikre at alle enslige, mindreårige asylsøkere får oppnevnt en godt kvalifisert verge tidlig i asylsaksprosessen, og vil innføre en tilpasset lovregulering. Den nye representantordningen vil, sammen med den nye vergemålsloven, sørge for økt rettsikkerhet til en sårbar gruppe, sikre kompetanseheving og bidra til en mer enhetlig vergeordning.

God ivaretakelse av barn i mottak

Tilværelsen som asylsøker innebærer en uavklart situasjon med mye usikkerhet. Barn som kommer uten omsorgspersoner har behov for særlig støtte under sitt opphold i mottak og omsorgssenter. Barn trenger forutsigbarhet og trygge rammer. Disse behovene kan være vanskelige å ivareta overfor asylsøkende barn, både for de som kommer alene og de som kommer sammen med sine foreldre. Det er viktig at barn gis et godt tilbud under oppholdet i mottakssystemet. Dette er viktig for senere integrering, men også for å gjøre barnet og barnets familie rustet til en eventuell retur. Målet er at barn i mottak skal ha en mest mulig normal utvikling og en meningsfylt hverdag. Regjeringen arbeider for å tilby aktiviteter som kan bidra til trygghet og ferdigheter, slik at barn i mottak kan klare seg godt og bli selvstendige deltakere i samfunnet, enten de får bli i Norge eller returnerer til sitt opprinnelsesland.

Rask og skånsom retur

Det er et mål at alle som har fått avslag på en asylsøknad returnerer frivillig og raskt. Både enslige mindreårige og barnefamilier får tilbud om hjelp til å gjennomføre reisen tilbake til hjemlandet. Regjeringen mener at det av hensyn til barna er helt nødvendig at retur gjennomføres, fortrinnsvis frivillig, men om nødvendig med tvang. Rask retur er særlig viktig for å bidra til at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves uavklart. For Regjeringen er det en prioritert oppgave å motivere til frivillig retur. Dette er imidlertid en svært utfordrende oppgave. For mange enslige mindreårige og barnefamilier er det vanskelig å erkjenne at ønsket om et liv i Europa ikke lar seg oppfylle.

Norske myndigheter arbeider med å øke kunnskapen om hva som kan bidra til å motivere familier til å reise hjem framfor å bli i Norge i lang tid etter endelig avslag. Det arbeides også kontinuerlig med å legge til rette for gode og tilpassede programmer for retur og reintegrering som også fanger opp de behov medfølgende barn og enslige mindreårige har. Det er iverksatt ulike returtiltak tilpasset barnefamilier og ungdom. Det er innført en gradert reintegreringsstøtte slik at det å returnere på et tidlig tidspunkt utløser mer i støtte enn om man venter med å returnere.

Dersom tvangsmessig retur er nødvendig, skal politiet ta særskilte hensyn ved retur av barnefamilier og enslige mindreårige. Returen skal utføres på en mest mulig skånsom måte, og det skal tas hensyn til barnets beste i alle ledd av politiets arbeid med å returnere barn.

1.6 Regjeringens tiltak for barn på flukt

Denne meldingen viser hvordan Regjeringen på ulike måter prioriterer arbeidet med barn på flukt. I tillegg til det løpende arbeidet for disse barna, vil Regjeringen gjennomføre følgende tiltak:

  1. Kortere saksbehandlingstid

    Regjeringen vil styrke Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), med sikte på raskere behandling av sakene til barnefamilier. Regjeringens ambisjon på sikt er at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak fra UNE foreligger.

    Regjeringen vil innføre en bestemmelse om at asylsøkere med barn som ikke har fått sin klagesak avgjort av UNE innen 15 måneder etter at UNE mottok saken, kan innvilges oppholdstillatelse.

    Tiltakene for kortere saksbehandlingstid forutsetter at saksinngangen er noenlunde på samme nivå som i dag.

  2. Verger for enslige, mindreårige asylsøkere

    1. Styrking av dagens vergeordning

      Regjeringen arbeider for at alle enslige, mindreårige asylsøkere får oppnevnt en godt kvalifisert verge tidlig i asylsaksprosessen. Regjeringen har, med virkning fra 1.1.2012 til ny representantordning er på plass, økt det kommunale tilskuddet til verge for enslige mindreårige i transittfasen, for å heve kvaliteten på dagens ordning.

    2. Ny representantordning

      Utlendingsloven er endret for å sikre enslige, mindreårige asylsøkeres særlige behov for en representant som kan ivareta de juridiske sidene av foreldreansvaret. Representantordningen vil ved sin ikrafttredelse styrke enslige mindreåriges rettslige stilling, gjennom bl.a. klargjøring av representantens oppgaver og en mer enhetlig ordning hva gjelder rekruttering, opplæring, tilsyn mv.

  3. Oppholdstillatelse som følge av barns tilknytning til Norge

    Regjeringen vil gjennom meldingen her klargjøre hvordan utlendingsforskriften § 8-5 skal forstås. Formålet er å sikre likebehandling og en praksis som ivaretar hensynet til barnets beste i tråd med lovgivers hensikt. UDI og UNE vil bli bedt om å redegjøre for sin praksis i saker med lengeværende barn ett år etter fremleggelsen av denne meldingen.

  4. Barnefaglig kompetanse

    Regjeringen vil sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid, herunder stille som krav at det tas hensyn til forvaltningsorganets barnefaglige kompetanse ved ansettelser. Regjeringen vil at Landinfo skal fremskaffe en bred dokumentasjon om barns livssituasjon i konfliktland.

  5. Høring av barn

    Regjeringen vil initiere en ekstern kartlegging og evaluering av hvordan barns situasjon blir belyst i saksbehandlingen i UNE. Prosjektet skal også vurdere bruken av og behovet for muntlig høring av barn.

  6. Situasjon og tilbud i mottak

    Regjeringen ønsker et godt og tilrettelagt aktivitetstilbud for barn i mottak. For 2012 er det etablert en egen tilskuddsordning som skal sikre at barn i asylmottak får en meningsfull hverdag og en så normal barndom som mulig innenfor rammene av et mottak. Det er et mål at barna skal være i fysisk aktivitet og at de skal tilegne seg ferdigheter gjennom forskjellige aktiviteter.

    Regjeringen vil følge med på barnas levekår i mottak, herunder hvordan ulike offentlige tjenester som helse og barnevern ivaretar barna. Regjeringen vil ta initiativ til at situasjonen til barn i mottak kartlegges og evalueres med jevne mellomrom.

  7. Styrke arbeidet med identifisering av sårbare barn i mottak

    Regjeringen vil styrke arbeidet knyttet til identifisering og oppfølging av sårbare barn med spesielle behov. Dette kan være barn med funksjonshemninger, barn som utsettes for vold i nære relasjoner, herunder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, barn som har vært offer for væpnet konflikt i hjemlandet, barn som har vært utsatt for overgrep eller andre traumatiske hendelser på reisen til Norge, og barn som utsettes for eller risikerer menneskehandel mv.

  8. Menneskehandel

    Regjeringen la i desember 2010 fram en ny handlingsplan mot menneskehandel, Sammen mot menneskehandel, hvor flere tiltak er direkte rettet mot barn:

    «24. Sikre bedre oppfølging av enslige, mindreårige asylsøkere og mindreårige uten tilknytning til Norge som påtreffes i kriminelle miljøer / rusmiljøer.
    25. Fortsette innsatsen for å forebygge og oppklare at barn forsvinner fra barnevernets omsorgssentre eller asylmottak.
    26. Videreutvikle omsorgstilbudet for barn utsatt for menneskehandel.
    27. Delta aktivt i det regionale og internasjonale arbeidet for å beskytte barn mot menneskehandel.
    28. Innhente forskningsbasert kunnskap om mindreårige ofre for menneskehandel.»

    Stortinget har nylig besluttet å innføre et særskilt hjemmelsgrunnlag i barnevernloven for å beskytte mindreårige ofre for menneskehandel. Endringen innebærer at det kan iverksettes beskyttelsestiltak uten samtykke. For å ivareta barnas rettssikkerhet settes det derfor klare og strenge vilkår for tiltakene.

  9. Assistert frivillig retur

    Regjeringen har som mål at flest mulig av dem som ikke får opphold skal returnere frivillig og raskt til sine hjemland.

    1. For å motivere barnefamilier til å returnere frivillig er det besluttet å øke returstøtten med kr. 10 000 per barn.

    2. Det er igangsatt et forskningsprosjekt hvor målet er å få en bedre forståelse for hvordan særlig familier som har vært lenge ulovlig i Norge etter endelig avslag, kan motiveres til å returnere til hjemlandet.

    3. Regjeringen vil vurdere om informasjon om retur kan målrettes bedre, med sikte på at barn skal få relevant og god informasjon.

    4. Som forsøksordning for 2011 og 2012 er det etablert et retur- og reintegreringsprogram for enslige mindreårige og personer som har fylt 18 år, men som var enslige mindreårige på vedtakstidspunktet. Gjennom programmet gis det veiledning om retur og tilbud om oppsporing av omsorgspersoner, i tillegg til bistand til etablering i hjemlandet.

    5. Det er iverksatt prøveprosjekt med individuelle opplæringstiltak for enslige mindreårige med sikte på å kvalifisere til utdanning og arbeidsmuligheter i hjemlandet.

    6. Det er etablert et pilotprosjekt hvor eksisterende reintegreringsprogram for Afghanistan er særskilt tilpasset ungdom i alderen 18–23.

    7. Det vil bli igangsatt kvalifiseringstiltak og returforberedende aktiviteter tilpasset barnefamilier.

  10. Tvungen retur

    1. Justis- og beredskapsdepartementet vil oppgradere og utvide politiets utlendingsinternat på Trandum. Det vil bli etablert en spesialtilpasset avdeling for barnefamilier, enslige mindreårige og enslige kvinner, skjermet fra de andre avdelingene. Løsningen vil bidra til at behovet til disse gruppene, og særlig barnas behov, blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag.

    2. Regjeringen vil styrke arbeidet med nye returavtaler.

    3. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan effektivisere politiets arbeid med identitetsfastsettelse.

    4. Regjeringen vil styrke politiets budsjett for å legge til rette for flere tvangsreturer.

  11. Tiltak i hjemland

    Regjeringen legger ned en betydelig innsats for å bistå barn i deres hjemland.

    1. Regjeringen arbeider med å etablere omsorgs- og utdanningstilbud i enslige mindreåriges hjemland. Dette skjer i nært samarbeid med hjemlandets myndigheter og aktuelle internasjonale organisasjoner. Regjeringen vil med dette legge til rette for at enslige mindreårige som ikke har et beskyttelsesbehov får en ny start i hjemlandet.

    2. Regjeringen arbeider med å få på plass informasjonskampanjer i viktige opprinnelses- og transittland for enslige mindreårige hvor målet er å informere om risikoen ved å migrere alene som barn, samt styrke bevisstheten om barns rettigheter. Norge har inngått en avtale med UNICEF Afghanistan om gjennomføring av en informasjonskampanje for å øke bevisstheten om barns rettigheter generelt og risikoen ved å migrere alene som barn spesielt. Det arbeides med et tilsvarende informasjonsprosjekt for Tyrkia, rettet inn mot enslige mindreårige i transitt.

  12. Utvikle metoder for oppsporing og returløsninger i hjemland

    Norge deltar i et europeisk samarbeidsprosjekt (European Return Platform for Unaccompanied Minors) hvor målet er å utvikle bedre metoder for oppsporing av omsorgspersoner for enslige mindreårige, samt å utvikle gode løsninger for retur til opprinnelsesland.

  13. Raskere bosetting

    Barn er en prioritert gruppe i bosettingsarbeidet. Regjeringen vil endre målet for bosetting av familier med barn under 18 år fra mottak; 90 prosent skal være bosatt innen tre måneder etter vedtak om opphold. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak som kan sikre rask bosetting av de som får opphold.

1.7 Gjennomførte tiltak i utlendingsregelverket for asylsøkende barn

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak i utlendingsregelverket for å styrke barns situasjon. Flere bestemmelser presiserer nå det sentrale prinsippet i barnekonvensjonen om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i saker som berører barn. Følgende gjennomførte tiltak er omfattet av denne meldingens tema:

  • I utlendingslovens bestemmelser om rett til beskyttelse (asyl) er det tatt inn en presisering som innebærer at man skal ha et barneperspektiv ved flyktningvurderingen når søkeren er barn («skal det tas hensyn til om søkeren er barn»).6

  • Flyktningbegrepet er utvidet, noe som innebærer at alle som får opphold på grunn av våre folkerettslige forpliktelser til å gi beskyttelse, får flyktningstatus.7 Innvilget beskyttelse har blant annet betydning for familiegjenforening mellom enslige mindreårige i Norge og deres foreldre.8 Videre vil barn av mor eller far som får beskyttelse i Norge få familiegjenforening, uten at det stilles krav om sikret underhold.

  • I utlendingslovens bestemmelse om sterke menneskelige hensyn, er hensynet til barnets beste understreket som et grunnleggende hensyn, og det er sagt uttrykkelig at det er en lavere terskel for å innvilge opphold til barn enn til voksne ut fra en humanitær vurdering.9

  • Utlendingsloven er endret for ytterligere å sikre barns rett til å bli hørt i utlendingssaker. Regjeringen har innført en henvisning i utlendingsloven til bestemmelsene om høring av barn i forvaltningsloven og barnekonvensjonen. Regjeringen har videre innført en uttrykkelig hjemmel i utlendingsloven § 81 for at utlendingsmyndighetene kan gjennomføre en samtale med barn selv om foreldrene ikke samtykker til det eller tillates å være til stede.10

  • Det er innført en forskriftsbestemmelse om at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt ved vurdering av sterke menneskelige hensyn.11

  • Det fremgår av utlendingsforskriften at hensyn som gjelder barn skal framgå særskilt av vedtakene. Bestemmelsen innebærer en styrking av barns rettssikkerhet, ved at begrunnelsesplikten tydeliggjøres.12

  • Det er innført en bestemmelse i utlendingsforskriften som understreker behovet for å vurdere om det skal innhentes uttalelse fra gjenværende forelder i hjemlandet før det innvilges oppholdstillatelse til medfølgende barn etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn. Hovedbegrunnelsen for bestemmelsen er å forhindre barnebortføring og at barn tas med fra hjemlandet uten at det foreligger nødvendig samtykke fra en forelder som har del i foreldreansvaret.

  • Regjeringen har endret utlendingsforskriften for å sikre at barn av antatte ofre for menneskehandel med begrenset oppholdstillatelse (refleksjonsperiode) som befinner seg i Norge, skal kunne få oppholdstillatelse med de samme begrensninger som i forelderens tillatelse.

Fotnoter

1.

Alternativ NGO rapport, Innspill til Stortingsmeldingen om barn på flukt, Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), PRESS – Redd Barna Ungdom, Landsforeningen for oppsøkende sosialt arbeid (LOSU), Antirasistisk senter, Amnesty, Røde Kors Ungdom og Redd Barna.

2.

Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige, mindreårige asylsøkere som barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke beskyttelse uten å ha følge med foreldre eller andre som utøver foreldreansvar.

3.

De fleste har returnert med International Organization of Migration, om lag 330 har returnert frivillig gjennom VARP.

4.

Se kapittel 4.3.

5.

Se kapittel 6.

6.

Se kapittel 6.2.

7.

Se kapittel 6.2.

8.

Se kapittel 5.10.

9.

Se kapittel 6.3.

10.

Se kapittel 5.5.

11.

Se kapittel 6.4.

12.

Se kapittel 5.9.
Til toppen
Til dokumentets forside