Meld. St. 27 (2011–2012)

Barn på flukt

Til innholdsfortegnelse

1 Ord og uttrykk

Amnesti: Se regularisering.

Asylmottak: Frivillig botilbud for personer som har søkt om asyl. Etter endelig vedtak i saken blir de normalt boende en periode i mottak før bosetting eller utreise.

Asylsøker: Person som søker om beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet. Vedkommende blir kalt asylsøker fram til søknaden er endelig avgjort.

Beskyttelse: Oppholdsstatusen for alle som har rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner, og som får oppholdstillatelse som flyktninger etter utlendingsloven, tidligere asyl.

Bosetting: Overføringsflyktninger og tidligere asylsøkere som har fått oppholdstillatelse, bosettes gjennom samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. De fleste flyktninger i Norge bosettes med hjelp fra det offentlige.

Dublin II-forordningen: Dublin-regelverket gjør unntak fra retten til å få søknad om beskyttelse behandlet i et land, dersom utlendingen som kan kreves tilbakeført til et annet medlemsland i Dublin-samarbeidet («Dublin-retur», «Dublin-prosedyre»).

Enslig, mindreårig asylsøker: Asylsøker som er under 18 år og uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.

Familieinnvandring: Brukes som samlebetegnelse for familiegjenforening og familieetablering. Familiegjenforening gjelder tilfeller hvor partene har levd sammen som ektefeller eller samboere før referansepersonen kom til Norge eller hvor søkeren er referansepersonens barn. Familieetablering brukes når søkeren har inngått ekteskap med en person som allerede er bosatt i Norge, og partene ønsker å leve sammen her.

Flyktning: Person med rett til beskyttelse etter internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Flyktningpolitikk: Omfatter mål, regelverk og tiltak i arbeidet for å forebygge og løse flyktningproblemer og hjelpe flyktninger, både internasjonalt og nasjonalt. Flyktningpolitiske virkemidler er blant annet forebyggende tiltak, nødhjelp, asyl/vern, gjenbosetting og tilbakevendingstiltak.

Gjenbosetting: Overføring av flyktninger fra et land for bosetting i et annet land, vanligvis i samarbeid med UNHCR.

Innvandrer: Person med to utenlandskfødte foreldre, som selv er innvandret til Norge.

Innvandring: Innflytting til et annet land enn sitt fødeland for varig bosetting.

Integrering: Tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet. Målet er å sikre at nyankomne innvandrere raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnslivet. Integreringspolitikk inngår igjen som en del av inkluderingspolitikken, som har som overordnet mål at alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å delta og til å bidra i fellesskapet.

Menneskehandel: Å utnytte andre ved trusler, vold eller misbruk av en sårbar situasjon til prostitusjon eller andre seksuelle formål, til tvangsarbeid eller tvangstjeneste, herunder tigging, til krigstjeneste i fremmed land eller ved fjerning av personens organer.

Menneskesmugling: Ulovlig å hjelpe andre til innreise eller opphold.

Migrasjon: Flytting eller vandring, uavhengig av årsak og varighet. Det skilles gjerne mellom frivillig migrasjon, f.eks. arbeidsmigrasjon, og tvungen migrasjon, f.eks. flyktningstrømmer.

Non-refoulement: Forbud i henhold til flyktningkonvensjonen mot å returnere en person til et område der vedkommendes liv eller frihet er truet pga. rase, religion, nasjonalitet, politisk virksomhet eller tilhørighet til en særskilt sosial gruppe. I enkelte sammenhenger dekker begrepet også returforbud etter andre konvensjoner.

Omsorgssenter: Det statlige barnevernets tilbud til enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år.

Opphold på humanitært grunnlag: Oppholdstillatelse som gis pga. sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Oppholdstillatelse: En tillatelse som gir rett til å ta opphold og arbeid i Norge for den tid som er fastsatt, og med forbehold om at det kan være fastsatt særskilte begrensninger i retten til å ta arbeid. Nordiske borgere og borgere av andre medlemsland i EU enn Bulgaria og Romania trenger ikke oppholdstillatelse for å oppholde seg eller arbeide i Norge. I henhold til utlendingsloven 1988 ga oppholdstillatelse ikke rett til å ta arbeid med mindre annet var særlig fastsatt.

Overføringsflyktning: Flyktning som får komme til Norge gjennom et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med UNHCR. Etter forslag fra regjeringen fastsetter Stortinget gjennom budsjettbehandlingen årlig en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot. Betegnelsen kvoteflyktning er også mye brukt.

Permanent oppholdstillatelse: Tillatelse som kan gis til personer som har vært i Norge i minst tre år med gyldig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen er ikke avgrenset i tid. Den gir rett til varig opphold og tillatelse til å ta seg arbeid i Norge. Den gir også utvidet vern mot utvisning. En permanent oppholdstillatelse faller som hovedregel bort ved sammenhengende opphold i utlandet som varer i mer enn to år. Utlendingsloven 1988 benyttet betegnelsen bosettingstillatelse.

Realitetsbehandlet: Søkerens konkrete anførsler om beskyttelsesbehov i hjemlandet vurderes av norske myndigheter. Asylsaker som behandles etter Dublin-prosedyren realitetsbehandles ikke.

Regularisering: Verken «regularisering» eller «amnesti» har en klart definert betydning. Med regularisering menes i denne meldingen å gi oppholdstillatelse til en utlending som oppholder seg i landet uten tillatelse, dvs. ulovlig. Amnesti er en form for regularisering, ettersom utfallet er at personer med ulovlig opphold innvilges oppholdstillatelse. Amnesti er imidlertid en særpreget fremgangsmåte, som i denne meldingen forstås som en midlertidig regulariseringsordning som ikke er en del av det ordinære regelverket for innvandring.

Retur: Utlendinger som har fått endelig avslag på asylsøknaden plikter å forlate Norge frivillig. Vanligvis blir det satt en frist, slik at utlendingen kan forberede hjemreisen. Utlendinger som ikke har reist frivillig når fristen utløper, kan uttransporteres av politiet med tvang.

Tilbakevending: Flyktninger med lovlig opphold i Norge som frivillig vender tilbake til hjemlandet. Tilbakevending kan skje på eget initiativ eller være organisert av myndighetene. Tilbakevendingen kan foregå med eller uten offentlig støtte og annen aktiv stimulans eller tilrettelegging.

Tredjeland: Land utenfor EØS/EFTA-området. Personer fra dette området omtales som tredjelandsborgere.

Utlending: Utenlandsk statsborger som oppholder seg i Norge, uavhengig av årsaken til oppholdet eller hvor lenge det varer.

Uttransportering: Utlendinger som ikke får oppholdstillatelse i Norge, plikter å forlate landet frivillig. Dersom utlendingen nekter å forlate Norge frivillig, kan politiet tvangsmessig uttransportere vedkommende fra landet.

Utvisning: Vedtak som innebærer at en utlending mister retten til opphold i riket og ilegges et forbud mot framtidig innreise (varig eller for en bestemt tid).

Visum: Tillatelse til å reise inn i og oppholde seg en periode i et land. Norge har avtaler om fritak fra visumplikt med en rekke land.

Til forsiden