Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 27 (2011–2012)

Barn på flukt

Til innholdsfortegnelse

2 Statistikk

2.1 Innledning

Formålet med dette vedlegget er å gi en helhetlig og informativ sammenstilling av statistikk knyttet til barn som søker beskyttelse i Norge. Dette omfatter ankomster av asylsøkere til Norge, saksbehandlingstid for asylsaker Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som omfatter barn, vedtak i asylsaker som omfatter barn, barn som bor i asylmottak og tall over barn som returnerer til sine opprinnelsesland både frivillig og med tvang.

Tabellene og figurene som presenteres har blitt benyttet i de ulike kapitlene i meldingen til Stortinget om barn på flukt. I tillegg vil det inngå supplerende oversikter, tabeller og figurer.

Statistikken omfatter hovedsakelig perioden 2005 til 2011. De oversiktene som presenteres i det følgende viser de seneste utviklingstrekkene og hovedutfordringene knyttet til barn på flukt.

2.2 Ankomster

I det følgende presenteres ulike oversikter over asylsøkere som har kommet til Norge. Men hensyn til personer under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl, er det en utfordring å stadfeste personens alder. Dette gjelder særlig søkere som oppgir å være enslige mindreårige. I oversiktene over ankomster er det oppgitt alder på søknadstidspunktet som ligger til grunn.

Tabell 2.1, figur 2.1 og 2.2 viser ankomstene de siste år. Det fremkommer at antallet asylsøkere til Norge har variert mye de senere årene, fra 5 400 i 2005 til 9 053 i 2011, med betydelige variasjoner i denne perioden. Fra 2007 til 2008 økte antallet asylsøkere med ca. 123 prosent, og med ytterligere 19 prosent fra 2008 til 2009. I 2010 gikk antallet asylsøkere ned med 42 prosent, og har gått ytterligere ned med ca. 10 prosent i 2011.

Tabell 2.1 Antall barn som søker asyl i Norge i perioden 2005–2011 fordelt på medfølgende barn og enslige mindreårige, totalt antall asylsøkere under 18 år og totalt antall asylsøkere til Norge

År

Antall medfølgende barn som søkte asyl

Antall enslige, mindreårige asylsøkere

Totalt antall barn og unge under 18 år

Totalt antall asylsøkere

2005

1 209

322

1 531

5 402

2006

1 012

349

1 361

5 320

2007

1 165

403

1 568

6 528

2008

2 174

1 374

3 548

14 431

2009

2 645

2 500

5 145

17 226

2010

2 104

892

2 996

10 064

2011

1 641

858

2 499

9 053

Kilde: UDI

Figur 2.1 Oversikt over antall asylsøkere til Norge fordelt etter det totale antallet, antall under 18 år, antall medfølgende barn og antall enslige, mindreårige asylsøkere.

Figur 2.1 Oversikt over antall asylsøkere til Norge fordelt etter det totale antallet, antall under 18 år, antall medfølgende barn og antall enslige, mindreårige asylsøkere.

Kilde: UDI

Figur 2.2 Oversikt over antall enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 2005–2011

Figur 2.2 Oversikt over antall enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

Som det fremgår av figur 2.2 har antallet søkere som anfører å være enslige mindreårige variert tilsvarende kraftig. Antallet steg fra 403 i 2007, til 1 374 i 2008 og 2 500 i 2009. Norge opplevde en markant økning i antall enslige, mindreårige asylsøkere i 2009 og var det landet Europa som mottok nest flest enslige, mindreårige asylsøkere i det året. Enslige mindreårige utgjør en sammensatt gruppe hvor alder kan være utfordring å fastsette. Figur 2.3 viser antall enslige, mindreårige asylsøkere i 2011, fordelt på oppgitt alder på søknadstidspunktet. Totalt antall enslige mindreårige i 2011 var 858.

Figur 2.3 Søknader fra personer som anfører å være enslige, mindreårige asylsøkere i 2011, fordelt på oppgitt alder

Figur 2.3 Søknader fra personer som anfører å være enslige, mindreårige asylsøkere i 2011, fordelt på oppgitt alder

Kilde: UDI.

Figur 2.4 Andel medfølgende barn og andel enslige, mindreårige asylsøkere av de totale ankomsttallene i perioden 2005–2011

Figur 2.4 Andel medfølgende barn og andel enslige, mindreårige asylsøkere av de totale ankomsttallene i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

Figur 2.4 viser at andelen asylsøkere under 18 år er forholdvis jevn i denne perioden, i underkant av 30 pst. Det er variasjon i fordelingen mellom medfølgende barn og enslige mindreårige. Andelen medfølgende barn utgjør en betydelig større andel enn andelen enslige mindreårige.

Tabell 2.2 viser at andelen barn utgjorde om lag 28 prosent i 2011. Andelen asylsøkere som tilhører barnefamilier, både voksne og medfølgende barn, utgjorde totalt 30 prosent av de som søkte om beskyttelse i fjor. Den største gruppen asylsøkere var voksne asylsøkere uten barn (57 prosent).

Tabell 2.2 Antall asylsøkere etter familietype i 2011

Familietype

Antall

Andel

Enslig mindreårig

858

9 %

Barn i familie

1638

18 %

Voksen i barnefamilie

1105

12 %

Voksen uten barn

5120

57 %

Mangler registrering

332

4 %

Totalt

9053

100 %

Kilde: UDI

2.3 Saksbehandlingstid

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om vilkårene for opphold er oppfylt i den enkelte sak. Utlendingsforvaltningen har som målsetting at behandlingen av søknader om beskyttelse skal gå så raskt som mulig. Enkelte saker vil imidlertid ta noe lengre tid, eksempelvis på grunn av identitetsavklaringer eller verifiseringsprosesser i utlandet. Kun 5–10 pst. av de som søker beskyttelse legger fram identitetsdokumenter på søknadstidspunktet. Manglende avklaring av identitet medfører bl.a. lengre saksbehandlingstid og lengre botid i mottak.

Figur 2.5 viser median1 saksbehandlingstid for saker som er behandlet i UDI. Median saksbehandlingstid varierer både for saker som omfatter medfølgende barn og for saker som omhandler enslige mindreårige, fra hhv. i underkant av 7 og 4 måneder i 2005, 4 og 5,5 måneder i 2008, til i overkant av 3 måneder for begge grupper i 2011. Figur 2.5 gjelder kun saker som er behandlet i førsteinstans. De som får avslag i UDI påklager som oftest saken til UNE. Total saksbehandlingstid til endelig vedtak foreligger, fremgår av figur 2.6.

Figur 2.5 Medfølgende barn og enslige, mindreårige: median saksbehandlingstid for realitetsbehandlede asylsaker i førsteinstans (UDI) i måneder.

Figur 2.5 Medfølgende barn og enslige, mindreårige: median saksbehandlingstid for realitetsbehandlede asylsaker i førsteinstans (UDI) i måneder.

Kilde: UDI

Figur 2.6 Medfølgende barn og enslige mindreårige: gjennomsnittlig saksbehandlingstid i måneder for behandlede asylsaker som avslås i førsteinstans (fra saksopprettelse i UDI til vedtak om innvilgelse eller endelig avslag foreligger i UNE)

Figur 2.6 Medfølgende barn og enslige mindreårige: gjennomsnittlig saksbehandlingstid i måneder for behandlede asylsaker som avslås i førsteinstans (fra saksopprettelse i UDI til vedtak om innvilgelse eller endelig avslag foreligger i UNE)

Kilde: UNE

Figuren viser gjennomsnittlig2 saksbehandlingstid fra saksopprettelse til endelig vedtak foreligger i klageinstansen (UNE). I dette inngår UDIs to måneders frist for klagebehandling og oversendelse av klagesaker til UNE, samt tiden søker bruker på å påklage saken etter vedtak i UDI (frist 3 uker). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er lavere for enslige mindreårige. Dette henger sammen med at UNE behandler svært få klagesaker fra søkere som er reelle enslige, mindreårige asylsøkere, og som fremdeles er under 18 på tidspunkt for vedtak i UNE.

2.4 Vedtak i asylsaker som omfatter barn

I det følgende presenteres tabeller og figurer over vedtak i asylsaker som omfatter barn. Det vises statistikk over alle barn, og fordelt på vedtak for medfølgende barn og enslige mindreårige i første instans. Videre vises oversikt over antall saker som behandles i UNE, herunder antall omgjøringsvedtak.

2.4.1 Vedtak i saker som omfatter alle barn – både medfølgende barn og enslige mindreårige

Ny utlendingslov trådte i kraft 1. januar 2010. Tabell 2.3 viser at de siste to årene har innvilgelsesprosenten for medfølgende barn vært om lag 34 prosent og mellom 70 og 75 prosent for enslige mindreårige. Avslagsprosenten for ordinære avslag (dvs. unntatt avslag etter Dublin II-forordningen) for medfølgende barn var 48,5 prosent i 2010 og 43,5 prosent i 2011. For enslige mindreårige fikk mellom 6–7 prosent ordinært avslag i samme tidsperiode.

I denne oversikten inngår også asylsøkende barn som har fått avslag etter Dublin II-forordningen.3 I 2010 ble 383 medfølgende barn omfattet av denne ordningen, og 288 i 2011. Tilsvarende tall for enslige mindreårige er hhv. 149 og 107. Avslag etter Dublin II-forordningen utgjør mellom 12–14 prosent for begge grupper.

Tabell 2.3 Medfølgende barn og enslige mindreårige: prosentandel som har fått søknad om beskyttelse behandlet, fordelt på sakens utfall i 2010 og 2011

Medfølgende barn

Enslige mindreårige

Vedtak

2010

2011

2010

2011

Innvilget beskyttelse

26,4 %

27,4 %

67,6 %

60,3 %

Humanitært opphold

8 %

7 %

6,9 %

9,9 %

Begrenset tillatelse

3,3 %

4,0 %

Avslag

48,5 %

43,5 %

7,5 %

6 %

Avslag Dublin II-forordningen

12,7 %

14,8 %

12,2 %

14,1 %

Trukket/annet

4,3 %

7,3 %

2,4 %

5,8 %

Totalt

100 %

100 %

100 %

100 %

Kilde: UDI

De øvrige tabellene i vedlegget viser realitetsbehandlede saker i førsteinstans (UDI) målt vedtaksåret, hvilket betyr at avslag etter Dublin II-forordningen ikke inngår i tallene. For realitetsbehandlede saker har innvilgelsesprosenten for medfølgende barn de siste to årene vært mellom 40–45 prosent for medfølgende barn og om lag 87 prosent for enslige mindreårige.

Tabell 2.4 viser utfall av realitetsbehandlede saker som omhandler barn behandlet i førsteinstans (UDI). I perioden 2005–2011 ble det fattet om lag 13 600 vedtak i asylsaker som omhandler medfølgende barn og enslige mindreårige. I ca. 8 000 av sakene fikk barnet innvilget oppholdstillatelse, dette utgjør om lag 60 prosent.

Tabellen viser også antallet som har fått innvilget opphold fordelt på de som har fått innvilget beskyttelse som flyktning, beskyttelse av andre grunner i utlendingsloven eller opphold på humanitært grunnlag. Andelen som har fått asyl eller beskyttelse har økt de senere år, men andelen som får opphold på humanitært grunnlag har gått ned. Dette henger sammen med det utvidede flyktningbegrepet. Andelen som har får avslag har økt noe.

Vedtak er illustrert grafisk etter prosentandel innvilgelse og avslag (figur 2.7) og etter type innvilgelse (figur 2.8).

Tabell 2.4 Medfølgende barn og enslige mindreårige: totalt antall vedtak i realitetsbehandlede saker UDI fordelt på sakens utfall

Vedtak

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

Innvilgelse

908

544

858

947

1 585

1 950

1 202

7 994

Beskyttelse som flyktning

159

119

243

222

381

806

594

2 524

Beskyttelse av andre grunner

235

134

193

373

746

817

397

2 895

Humanitært opphold

514

291

422

352

458

327

211

2 575

Begrenset tillatelse (enslige mindreårige)

0

0

0

0

33

41

30

104

Avslag

471

255

338

836

1 160

1 550

892

5 502

Totalt

1 379

799

1 196

1 783

2 778

3 541

2 124

13 600

Kilde: UDI

Figur 2.7 Medfølgende barn og enslige mindreårige: prosentfordeling av avslag og innvilgelse av det totale antall realitetsbehandlede saker i UDI i perioden 2005–2011

Figur 2.7 Medfølgende barn og enslige mindreårige: prosentfordeling av avslag og innvilgelse av det totale antall realitetsbehandlede saker i UDI i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

Figur 2.8 Medfølgende barn og enslige mindreårige: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse i perioden 2005–2011

Figur 2.8 Medfølgende barn og enslige mindreårige: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

2.4.2 Vedtak i saker som omfatter medfølgende barn

Tabell 2.5 viser at det i perioden 2005–2011 ble fattet totalt 9 970 vedtak i asylsaker som omhandler medfølgende barn. I ca. 5 000 av sakene fikk barnet innvilget oppholdstillatelse, dette utgjør om lag 50 prosent av de som fremmet en asylsøknad i denne perioden.

Tabellen viser at andelen som har fått beskyttelse som flyktning eller beskyttelse av andre grunner har økt de senere år, men andelen som får opphold på humanitært grunnlag har gått ned. Dette henger sammen med det utvidede flyktningbegrepet. Andelen som får avslag har økt noe i perioden 2005–2011.

Vedtak er også illustrert etter prosentandel innvilgelse og avslag (figur 2.9) og etter type positiv innvilgelse fordelt på vedtak av det totale antallet medfølgende barn med innvilgelse (figur 2.10).

Tabell 2.5 Medfølgende barn: antall vedtak i realitetsbehandlede saker i UDI fordelt på sakens utfall

Vedtak

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

Innvilgelser

784

446

679

613

780

1 036

670

5 008

Beskyttelse som flyktning

143

106

214

196

316

695

422

2 092

Beskyttelse av andre grunner

174

89

103

152

118

99

111

846

Humanitært opphold

467

251

362

265

346

242

137

2 070

Avslag

443

248

284

795

885

1 460

847

4 962

Totalt

1 227

694

963

1 408

1 665

2 496

1 517

9 970

Kilde: UDI

Figur 2.9 Medfølgende barn: prosentfordeling av avslag og innvilgelse av det totale antall realitetsbehandlede saker i UDI

Figur 2.9 Medfølgende barn: prosentfordeling av avslag og innvilgelse av det totale antall realitetsbehandlede saker i UDI

Kilde: UDI

Figur 2.10 Medfølgende barn: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse

Figur 2.10 Medfølgende barn: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse

Kilde: UDI

Det bør i tillegg nevnes at medfølgende barn har høyere andel innvilgelser enn voksne asylsøkere i alle årene unntatt 2011. Forklaringen til at andel innvilgelser for voksne er høyere enn for medfølgende barn i 2011 er at Eritrea og Somalia dominerer andelen realitetsbehandlede innvilgelser i 2011 med 58 prosent av alle innvilgelser. Eritrea og Somalia er to land med høy andel innvilgelser og lav andel av medfølgende barn.

2.4.3 Vedtak i saker som omfatter enslige mindreårige

En del asylsøkere oppgir å være mindreårige uten å være det. Figur 2.11 viser UDIs vurdering av søkerens alder på vedtakstidspunktet.4

I oversiktene over vedtak i realitetsbehandlede saker som omhandler enslige, mindreårige asylsøkere, inngår kun søkere som har søkt som enslig, mindreårig asylsøker og er under 18 år på vedtakstidspunktet. Utlendinger som har søkt som enslige mindreårige, men som enten har fylt 18 år på vedtakstidspunktet, eller etter en aldersvurdering anses ikke å være under 18 år, omfattes ikke.

Figur 2.11 Personer som selv har anført å være enslige mindreårige, vedtak i UDI 2011

Figur 2.11 Personer som selv har anført å være enslige mindreårige, vedtak i UDI 2011

Kilde: UDI

Tabell 2.6 Enslige, mindreårige barn: antall vedtak i realitetsbehandlede saker i UDI fordelt på sakens utfall i perioden 2005–2011

Vedtak

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

Innvilgelse

124

98

179

334

805

914

532

2 986

Beskyttelse som flyktning

16

13

29

26

65

111

172

432

Beskyttelse av andre grunner

61

45

90

221

628

718

286

2 049

Humanitært opphold

47

40

60

87

112

85

74

505

Begrenset tillatelse

33

41

30

104

Avslag

28

7

54

41

275

90

45

540

Totalt

152

105

233

375

1 113

1 045

607

3 630

Kilde: UDI

Tabell 2.6 viser at det i perioden 2005–2011 ble fattet om lag 3 600 vedtak i asylsaker som omfatter enslige mindreårige. Av disse fikk om lag 82 prosent innvilget en oppholdstillatelse, mens i underkant av 15 prosent fikk avslag. Det fremgår av tabell 2.6 at det siden 2009 er gitt 104 begrensete tillatelser (3 prosent i 2009, 4 prosent i 2010 og 5 prosent i 2011). Dette utgjør tre prosent for perioden 2009–2011.

Vedtak er også illustrert etter prosentandel innvilgelse og avslag (figur 2.12) og etter type positiv innvilgelse og prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag av det totale antall enslige mindreårige med innvilgelse (ekskludert begrenset tillatelse)( figur 2.13).

Figur 2.12 Enslige mindreårige: prosentfordeling av avslag, begrenset tillatelse og innvilgelse i realitetsbehandlede saker i UDI

Figur 2.12 Enslige mindreårige: prosentfordeling av avslag, begrenset tillatelse og innvilgelse i realitetsbehandlede saker i UDI

Kilde: UDI

Figur 2.13 Enslige mindreårige: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse (eksl. begrenset tillatelse) i perioden 2005–2011

Figur 2.13 Enslige mindreårige: prosentandel fordelt på vedtaksgrunnlag med innvilgelse (eksl. begrenset tillatelse) i perioden 2005–2011

Kilde: UDI

2.4.4 Klagebehandling av vedtak som omfatter barn

Det vil her kun presenteres saker som omfatter medfølgende barn. Tall for enslige mindreårige inngår ikke. Dette henger sammen med at enslige, mindreårige asylsøkere som får sin sak realitetsbehandlet, som oftest blir gitt tillatelse i første instans (UDI). UNE behandler svært få klagesaker fra søkere som er reelle enslige mindreårige asylsøkere, og som fremdeles er under 18 på tidspunkt for vedtak i UNE.

Figur 2.14 viser antall saker som er påklaget og behandlet i klageinstansen i perioden 2005–2011. Videre fremgår det hvor mange av disse vedtakene som helt eller delvis ble omgjort til fordel for søker ved klagebehandling i UNE i samme periode. Totalt ble det realitetsbehandlet 10 040 saker, hvorav 1 800 ble omgjort. Det gir en omgjøringsprosent i underkant av 18 prosent for hele perioden. Omgjøringsprosenten har variert, men stort sett holdt seg mellom 10–20 prosent. Unntaket var 2007, da omgjøringsprosenten var 48 prosent (hvilket skyldes primært behandlingen av berostilte saker i forbindelse med en endring i utlendingsforskriften om barn med tilknytning til Norge).

Figur 2.14 Medfølgende barn: antall realitetsbehandlede klagesaker i UNE og antall vedtak omgjort i UNE

Figur 2.14 Medfølgende barn: antall realitetsbehandlede klagesaker i UNE og antall vedtak omgjort i UNE

Kilde: UNE

2.5 Barn i asylmottak

Selv om alle asylsøkere i Norge får et tilbud om plass i asylmottak (og omsorgssenter), er det frivillig å benytte seg av tilbudet. En del velger å flytte fra asylmottak til en registrert privat adresse mens de venter på svar på asylsøknaden. Tabellene nedenfor gir følgelig ikke et komplett bilde over personer som oppholder seg i landet og har søkt om asyl i Norge.

Figur 2.15 viser antall beboere i mottak ved utgangen av hvert år. Antall beboere i mottak ved utgangen av 2011 er ca. 15 700, hvorav om lag 3 800 barn. Dette er betydelig høyere enn det totale antall ankomster samme år, som var om lag 9 000 asylsøkere, hvorav 2 500 barn. Botid i mottak henger bl.a. sammen med saksbehandlingstid i både UDI og UNE, utfordringer knyttet til effektuering av utreiseplikt, samt at en del blir boende i Norge etter å ha fått endelig avslag på sin asylsøknad. Det er praksis i Norge at alle med avslag får tilbud om å bo i asylmottak.

Tabell 2.7 gir en oversikt over antall barn i asylmottak de senere år. Enslige, mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe. Enslige mindreårige som søker beskyttelse i følge med andre voksne får som regel plass sammen med dem i ordinære mottak. Det får også søkere som UDI etter aldersvurdering mener det er overveiende sannsynlig at er over 18 år, og derfor ikke passer inn i mottak for mindreårige. Enslige, mindreårige asylsøkere som var mindreårige ved registrering, men som har fylt 18 år på vedtakstidspunktet, flyttes til ordinære mottak. Enslige, mindreårige asylsøkere som var under 18 år både ved ankomst og på vedtakstidspunktet, flyttes til ordinære mottak ved fylte 18 år.

Figur 2.15 Totalt antall asylsøkere i asylmottak og antallet barn i asylmottak og omsorgssentre registrert med alder under 18 år per januar 2012

Figur 2.15 Totalt antall asylsøkere i asylmottak og antallet barn i asylmottak og omsorgssentre registrert med alder under 18 år per januar 2012

Kilde: UDI

Tabell 2.7 Antall barn i asylmottak i Norge registrert med alder under 18 år

Per

31.12.2008

31.12.2009

31.12.2010

31.12.2011

31.5.2012

Medfølgende barn i ordinære mottak

2 526

3 666

3 600

3 522

3 387

Enslige mindreårige i omsorgssenter

160

223

150

92

75

Enslige mindreårige over 15 år i EMA-mottak/avdeling

689

1385

609

239

210

Enslige mindreårige i ordinære mottak

306

410

70

53

44

Totalt

3 681

5 684

4 429

3 906

3 716

Kilde: UDI

Det var ca. 15 700 beboere i asylmottak ved utgangen av 2011, barnefamilier utgjorde 6 300 personer. Av barnefamiliene var det om lag 2 600 personer som hadde asylsøknad til behandling i UDI eller UNE. Videre er det ca. 600 personer i mottak som har fått en begrenset tillatelse som ikke gir grunnlag for bosetting. Dette er ofte saker der det foreligger tvil om identitet.

Halvparten av barnefamiliene har fått endelig vedtak. I underkant av 500 har fått innvilget opphold og venter på bosetting i en kommune, men nærmere 2 200 har fått endelig avslag og er forpliktet til å returnere til hjemlandet. Dette utgjør til sammen 43 prosent og er dermed den største gruppen av barnefamilier i mottak ved inngangen til 2012.

Tabell 2.8 viser antall barn som har bodd mer enn tre år på mottak, fordelt på botid i mottak og status i saken. Som det fremgår av figuren har de fleste fått endelig avslag på søknad om opphold i Norge, og har plikt til å forlate landet, dette gjelder i underkant av 550 barn.

Figur 2.16 Antall personer i barnefamilier i mottak ved utgangen av 2011 fordelt på fordelt på status i asylsøknaden/etter sakens utfall

Figur 2.16 Antall personer i barnefamilier i mottak ved utgangen av 2011 fordelt på fordelt på status i asylsøknaden/etter sakens utfall

Kilde: UDI

Tabell 2.8 Antall barn per 31.5.2012 som har bodd mer enn tre år i mottak, fordelt på botid i mottak og status i saken

År i mottak

3–5 år

5–7 år

Over 7 år

Totalt

Tillatelse

31

4

35

Tillatelse, men skal ikke bosettes

102

23

19

114

Avslag med utreiseplikt

454

64

26

544

Sak til behandling

1

1

Annet (sak henlagt, utgått tillatelse, ukjent)

30

7

2

39

Totalt

618

98

47

763

Kilde: UDI

Tabell 2.9 Antatt enslige mindreårige som har forlatt mottaket uten å oppgi ny adresse, samt oversikt over hvor de befinner seg

År

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Forlatt mottak uten å oppgi ny adresse

41

33

25

43

85

123

100

Personen er bosatt

10

11

3

10

9

5

10

Personen har reist med IOM/politi

2

4

10

24

36

29

Returnert til mottak/kjent adresse

5

3

1

3

10

10

13

Fortsatt ukjent oppholdssted

26

17

17

20

42

72

49

Kilde: UDI

Det forekommer at personer forlater mottak uten å oppgi ny adresse. Når en antatt enslig mindreårig forlater mottak uten å oppgi ny adresse så melder mottaket personen savnet til nærmeste politimyndighet innen 24 timer etter at vedkommende er savnet fra asylmottaket. Tabell 2.9 viser en oversikt over antall registreringer gjort av mottak over antatt enslige mindreårige som har forlatt mottak uten å oppgi ny adresse i perioden 2005–2011. Beboere kan forlate mottaket flere ganger, noe som gjør at antall registreringer sannsynligvis er høyere enn antall personer. Flertallet av de som forlot mottak i 2011 var mellom 16 og 18 år gamle. Av de 49 som fortsatt hadde ukjent oppholdssted per mai 2012, er det 25 som ikke lenger er mindreårige.

2.6 Retur

De som ikke har grunnlag for opphold i Norge, skal så raskt som mulig forlate landet. Som hovedregel gis personer som får endelig avslag på søknad om beskyttelse en frist på mellom sju og tretti dager for selv å reise ut av landet. Det er UDI eller UNE som setter utreisefrist. UDI har ansvaret for arbeidet med frivillig retur, og Den internasjonale migrasjonsorganisasjonen (IOM) har ansvar for å tilrettelegge for frivillig retur på vegne av norske myndigheter. Politiets Utlendingsenhet (PU) har det nasjonale ansvaret for å uttransportere utlendinger som ikke har lovlig opphold i Norge.

Nedenfor følger tabeller og figur som viser antall barn som har returnert frivillig gjennom IOM og Voluntary Assisted Return Programme (VARP), og barn som har blitt uttransportert av PU.

Tabell 2.10 Enslige mindreårige og medfølgende barn: antall som har frivillig returnert med IOM i perioden 2005–20111

År

Returnert med IOM

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

Enslige mindreårige

3

1

3

3

5

4

19

Medfølgende barn

105

67

53

56

107

228

309

925

Totalt

108

68

53

59

110

233

313

944

1 IOM er en mellomstatlig organisasjon som arbeider for løsninger på migrasjonsutfordringer ut fra prinsippet om at en human og ordnet migrasjon tjener både den enkelte migrant og samfunnet. IOM ble stiftet i 1951 og har i dag 125 medlemsland, deriblant Norge og alle EU-landene. Norge har vært medlem siden 1954.

Kilde: UDI

Tabell 2.11 Antall medfølgende barn under atten år som har returnert frivillig gjennom VARP. Utvalg land med flest returer av denne gruppen

Land

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Totalt

Kosovo

2

12

14

22

51

14

115

Russland

18

5

8

19

45

164

259

Serbia*

-

2

3

16

35

13

69

Irak

1

-

2

23

29

30

85

Korea

-

-

13

9

2

1

25

Totalt

21

19

40

89

162

222

553

* Etter delingen av landet i 2007 utgikk kategorien «Serbia og Montenegro» og ble erstattet med kategoriene «Serbia» og «Montenegro».

Kilde: UDI

Figur 2.17 Medfølgende barn og enslige mindreårig: antall som er uttransportert, inkludert Dublinoverføringer

Figur 2.17 Medfølgende barn og enslige mindreårig: antall som er uttransportert, inkludert Dublinoverføringer

Kilde: Politiets utlendingsenhet (PU)

Antallet enslige mindreårige som søker om frivillig retur er svært lavt. I 2010 returnerte fire enslige mindreårige frivillig med assistanse fra IOM. Antallet medfølgende barn som har returnert frivillig har økt de senere årene. Tabell 2.11 ovenfor viser medfølgende barn som har returnert frivillig med IOM etter nasjonalitet.

VARP (Voluntary Assisted Return Programme) er et program som administreres av IOM. Tallene i tabell 2.11 inngår i tallene i tabell 2.10.

De tre siste år har det blitt uttransport 1 780 barn, hvorav 1 460 er medfølgende barn og 319 er enslige mindreårige.5 Den store økningen i 2010 skyldes i hovedsak returer av barnefamilier til Serbia. Av de 158 enslige mindreårige som PU uttransporterte i 2010, ble 153 personer returnert i henhold til Dublin II-forordningen. Hovedtyngden av disse personene var registrert som over 18 år i det europeiske landet de ble returnert til, men oppga en lavere alder i Norge. Det var altså kun fem enslige mindreårige som ble tvangsreturnert til hjemlandet etter realitetsbehandling av asylsak i Norge i 2010.

Fotnoter

1.

Median er verdien til den midterste enheten i en rangordnet fordeling og beskriver den sentrale tendensen.

2.

Gjennomsnittet er summen av de observerte verdier delt på antall observasjoner.

3.

Utlendinger som søker beskyttelse i Norge har i utgangspunktet rett til å få sin søknad vurdert her. Unntak fra dette gjelder for utlendinger som kan kreves tilbakeført til et annet land i henhold til Dublin-regelverket.

4.

Kategorien «Andre» omfatter søkere som har vist seg å være medfølgende, eller hvor aldersvurdering har konkludert med at søker ikke er enslig mindreårig asylsøker, men fødselsdatoen har ikke blitt korrigert i utlendingsforvaltningens datasystem (DUF).

5.

Det foreligger ikke statistikk/tall fra før 2009. Fordelt på år ble det i 2009 uttransportert 341 medfølgende barn og 58 enslige mindreårige, i 2010 583 medfølgende barn og 158 enslige mindreårige og tallene for 2011 er hhv. 535 og 103.
Til toppen
Til dokumentets forside