Meld. St. 29 (2011–2012)

Samfunnssikkerhet

Til innholdsfortegnelse

3 Om terrorangrepene 22. juli 2011

3.1 Innledning

Angrepene den 22. juli 2011 vil prege Norge som nasjon i lang tid. Åtte mennesker mistet livet i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. 69 døde som følge av angrepet på Utøya. Mange mennesker ble skadet, og enda flere ble berørt som ofre eller pårørende. I tillegg medførte terrorhandlingene betydelige materielle skader.

Regjeringen ønsker å gi honnør til dem som var i aksjon fra politiet, brann- og redningsvesenet, helsevesenet, Sivilforsvaret, Forsvaret, andre offentlig ansatte, samt frivillige organisasjoner. Regjeringen vil gi en spesiell honnør til de personene som på eget initiativ deltok. Disse gjorde alle en formidabel innsats under svært vanskelige forhold.

Regjeringen har det overordnede ansvaret for beredskapen i Norge og for myndighetenes håndtering av angrepene 22. juli 2011. I gjennomgangene som er foretatt etter angrepene er det avdekket flere punkter som kunne vært håndtert annerledes, både når det gjelder forebyggende beredskap og når det gjelder hendelsesforløpet 22. juli. Regjeringen beklager at så mange liv gikk tapt og at gjerningsmannen ikke ble pågrepet tidligere.

Regjeringen mener det er viktig å lære av hendelsene samtidig som hendelsesforløpet og de tiltak som ble iverksatt må vurderes ut fra den da tilgjengelige ressurssituasjonen og den da rådende situasjonsforståelsen.

En viktig del av oppfølgingen etter angrepene er å vurdere hvordan beredskapen mot denne type hendelser har fungert. Det er regjeringens ansvar å sørge for at nødvendige læringspunkter og tiltak etter angrepene, blir identifisert og gjennomført. Regjeringen nedsatte derfor 12. august 2011 en uavhengig kommisjon som skulle gjennomgå angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Kommisjonen skal avgi rapport til statsministeren 13. august 2012. Mandatet ble utformet i samråd med de politiske partiene på Stortinget.

Regjeringen har samtidig vært opptatt av å ikke utsette nødvendige tiltak i påvente av 22. juli-kommisjonens anbefalinger. I Prop. 1 S (2011–2012) ble det derfor foreslått flere tiltak for å styrke samfunnets beredskap i 2012. I proposisjonen ble det også gitt en kort redegjørelse om angrepene 22. juli og relevante tiltak iverksatt på bakgrunn av hendelsene. Ytterligere redegjørelser om hendelsene 22. juli og iverksatte tiltak ble gitt i trontaledebatten og i justisministerens og forsvarsministerens redegjørelser for Stortinget 10. november 2011. I Revidert nasjonalbudsjett 2012 Prop. 111 S (2011–2012) ble det foreslått ytterligere bevilgninger for å styrke beredskapen på bakgrunn av erfaringene 22. juli, herunder en styrking av budsjettet til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), etablering av et døgnkontinuerlig situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet og en ytterligere styrking av helikopterberedskapen på Rygge.

Parallelt med at 22. juli-kommisjonen gjør sitt arbeid har forvaltningen gjennomført egne evalueringer av hendelsene 22. juli og håndteringene av disse. I dette kapitlet gjennomgås de mest sentrale aktørers evalueringer etter 22. juli. Det legges særlig vekt på politiets egenevaluering og oppfølgingen av den. Evalueringsrapporten har vært på høring i politidistriktene. Det pågår et arbeid i Politidirektoratet (POD) med å planlegge videre oppfølging i nært samarbeid med og under overordnet ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet. I tillegg har PST også gjennomført en egenevaluering av politiets håndtering og innsats knyttet til terrorhandlingene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) evalueringsrapport omfatter direktoratets interne evaluering, evaluering av brann- og redningsvesenet og evaluering av Sivilforsvaret. Helsedirektoratet har utarbeidet en omfattende evalueringsrapport kalt «Læring for bedre beredskap». Departementene, herunder Justis- og beredskapsdepartementet, som var lederdepartement i forbindelse med hendelsene 22. juli 2012, samt Kriserådet og Krisestøtteenheten (KSE) har evaluert den interne håndteringen og oppfølgingen etter angrepene på regjeringskvartalet. Ikke alle evalueringsrapportene er ferdigstilt.

I tillegg har Hovedredningssentralen (HRS), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) evaluert egen rolle under angrepene. Hole kommune og Oslo kommune har også utarbeidet evalueringer.

Boks 3.1 Komiteens tilråding

Komiteen viser til redegjørelsene og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen.

II

Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen.

III

Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge.

IV

Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon.

V

Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene.

VI

Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes.

VII

Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av å raskt be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser.

VIII

Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser.

IX

Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt.

X

Stortinget viser til at regjeringen har varslet en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse legger vekt på kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at PST har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv.

XI

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres.

XII

Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riksalarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene.

XIII

Stortinget ber regjeringen komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres.

XIV

Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt.

En gjennomgående erfaring etter 22. juli 2011 er at alle aktørene må samvirke for å sikre at innsatsen håndteres best mulig. Innføringen av samvirkeprinsippet som et bærende element i den nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, gjøres blant annet på bakgrunn av erfaringene etter angrepene 22. juli. Det vises i denne forbindelse til kapittel 2 og kapittel 4.

I justisministerens redegjørelse 10. november 2011 ble det pekt på syv hovedområder som bør være gjenstand for politisk debatt i tiden fremover; forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, lovmessige rammebetingelser, responstid, kommunikasjon, objektsikring, sivilt-militært samarbeid, samt oppfølging av omkomne, skadde og pårørende.

I forbindelse med behandlingen av innstillingen fra Den særskilte komité, Innst. 207 S (2011–2012), fattet Stortinget 8. mars 2012 14 vedtak, se boks 3.1.

I punkt 3.2 redegjøres det for de ulike evalueringsrapportenes hovedfunn og læringspunkter. På bakgrunn av læringspunkter, de syv hovedområdene i justisministerens redegjørelse 10. november 2011 og de 14 vedtakene fra Den særskilte komité, redegjøres det nærmere i punkt 3.3 for enkeltelementer fra etatene i rapporter og for status når det gjelder regjeringens oppfølging. I punkt 3.4 redegjøres det nærmere for evalueringer som er gjennomført i departementsfellesskapet og for status når det gjelder regjeringens oppfølging av disse.

Det understrekes at en i lys av det videre arbeidet med gjennomgang og behandling av forbedringspunkter foreslått i evalueringsrapportene og ikke minst i lys av anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen, fortløpende vil vurdere behovet for ytterligere tiltak.

3.2 Evalueringsrapporter og læringspunkter

Hovedformålet med alle evalueringene har vært å trekke lærdom til bruk i fremtidige krisesituasjoner. Nedenfor gis en kort beskrivelse for utvalgte områder i evalueringene.

3.2.1 22. juli 2011 – evaluering av politiets innsats

POD ga 18. august 2011 et utvalg i oppgave å evaluere politiets håndtering av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. 2011. Utvalget la frem sin rapport til politidirektøren den 15. mars 2012. Rapporten har som formål å belyse nasjonale læringspunkter for politiet, og målsettingen er å forbedre politiets muligheter til å håndtere fremtidige hendelser og kriser.

I evalueringsrapporten pekes det på forbedringspunkter, samt områder som fungerte godt og som kan videreføres. Det er listet opp en rekke forbedringspunkter innenfor områdene

  • Varsling og alarmmelding

  • Situasjonsrapportering

  • Organisering, planverk, ledelse og samordning

  • Evakuerte og pårørende

  • Informasjon- og mediehåndtering

  • Helse, miljø og sikkerhet

Sentrale punkter i evalueringen er nærmere omtalt under punkt 3.3.3 Varsling og alarmmelding, punkt 3.3.9 Situasjonsrapportering, punkt 3.3.10 Organisering, ledelse og samordning, punkt 3.3.13. Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende. Omtalen av erfaringene fra hendelsene 22. juli 2011 må ses på bakgrunn av at Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget som skal se på politiets oppgaver og organisering, samt videreutvikling av politi- og lensmannsetaten (resultatreformen). Det tas sikte på fremme meldingen for Stortinget innen utgangen av 2012.

3.2.2 Politiets sikkerhetstjenestes evalueringsrapport

I lys av hendelsene 22. juli besluttet sjef for PST høsten 2011 å opprette to interne prosjektgrupper. Den ene gruppen fikk i oppdrag å evaluere hva PST hadde gjort i forkant av terrorangrepene, mens den andre gruppen ble gitt i oppdrag å evaluere hvordan tjenesten håndterte hendelsene 22. juli og i de påfølgende dagene. Prosjektgruppenes arbeid ble fremlagt i en samlet evalueringsrapport 16. mars 2012, og det ble identifisert flere forbedringspunkter. I evalueringsrapporten pekes det blant annet på svakheter i tjenestens krisehåndtering, dens organisering og oppgaveløsning, samt saksbehandlingsrutiner og informasjonshåndtering.

Når det gjelder iverksatte tiltak vises det til omtale under punkt 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

3.2.3 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011 – «Læring for bedre beredskap»

Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om helsetjenestens innsats i forbindelse med 22. juli 2011 «Læring for bedre beredskap». Rapporten belyser varsling, behandling i den akuttmedisinske kjeden og sykehusbehandling, samt oppfølgingen av overlevende og etterlatte i akuttfasen og i tiden etter – både somatisk og psykososialt.

Hovedbildet er at helsetjenesten gjorde en god innsats. Det gikk kort tid fra bomben eksploderte i regjeringskvartalet til ambulansepersonell fra Oslo Universitetssykehus (OUS) var på plass i regjeringskvartalet. Hardt skadde pasienter ble fortløpende sendt til akuttmottaket på OUS. Helsepersonell rekvirerte en rutebuss, som ble fylt opp med personer med lettere skader. Disse ble sendt til Oslo legevakt, som også mottok selvevakuerte skadde. Både OUS og legevakten opplevde at kapasiteten var tilstrekkelig til å møte pasienttilstrømninger fra regjeringskvartalet og senere fra Utøya.

Fordi politiet fryktet at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya kom ikke helsepersonell til Utøya før det var gått noe under en time etter at gjerningspersonen var pågrepet, og etter at politiet hadde vurdert situasjonen som tilstrekkelig trygg.

I forbindelse med skytingen på Utøya gjennomførte anestesileger, allmennleger og ambulansepersonell primær triagering på samleplassen ved Utvika kai og Elstangen. De mest alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS med helikopter og vanlige ambulanser, og noen pasienter til Ringerike sykehus, Bærum sykehus og Drammen sykehus. På Sundvolden hotell ble det etablert fremskutt legevakt. Av 31 dels meget hardt skadde pasienter som ankom OUS etter de to hendelsene, overlevde 30 pasienter.

Den psykososiale oppfølgingen av rammede og pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross for en vanskelig situasjon den 22. juli og i de påfølgende dagene.

Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde en solid innsats, har også helsetjenesten behov for å lære av hendelsene 22. juli. Helsedirektoratet foreslår i sin rapport en rekke tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå oppfølging av forslagene.

Figur 3.1 Høyblokka

Figur 3.1 Høyblokka

Kilde: Paal Audestad / NTB Scanpix

Forslagene omfatter tiltak vedrørende:

  • psykososial oppfølging av overlevende og pårørende

  • kommunikasjon og kommunikasjonssystemer

  • behov for nasjonale standarder og retningslinjer

  • samarbeid på myndighetsnivå

  • samarbeid mellom nødetatene

  • beredskapsplaner og rutiner

  • kompetanse og øvelser

Det vises til omtale under punkt 3.3.13. Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende.

3.2.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 har Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført tre evalueringer av hvordan situasjonen ble håndtert. Dette omfatter evaluering av direktoratets egen håndtering, evaluering av de berørte sivilforsvarsdistriktene samt de berørte brann- og redningsvesen.

DSB etablerte krise- og rådgivningsstab om ettermiddagen den 22. juli 2011. Evalueringen synliggjør et behov for en gjennomgang av direktoratets kriseplanverk. Det er videre behov for en gjennomgang av oppbyggingen og distribusjon av DSBs situasjonsrapporter. DSB bør etter egen vurdering også arbeide videre med å få en helhetlig tilnærming til sin innsats for å understøtte de operativt og strategisk ansvarlige myndigheter ved store hendelser. Man bør også se på rutiner som kan sikre bedre koordinering internt i direktoratet.

Brann- og redningsvesen

Totalt 11 brannvesen med om lag 270 mannskaper var i innsats i forbindelse med angrepene på regjeringskvartalet og på Utøya. I tillegg var 110-sentralene i Oslo og Vest Viken involvert. Ifølge evalueringen er den viktigste lærdommen i forhold til nødmeldetjenesten viktigheten av at avtaler og rutiner, som sikrer effektiv styring av lokale, regionale og nasjonale ressurser ved krevende og omfattende hendelser er på plass. Videre må det være tydelige avtaler mellom brann- og redningsvesenet og 110-sentralen om hva som er riktig prosedyre i situasjoner hvor «skyting pågår».

DSB mener at brann- og redningsvesenets innsats som helhet ble gjennomført på en god måte, og at den var betydningsfull for den totale håndteringen av hendelsene. Det er pekt på følgende behov for gjennomgang:

  • retningslinjene for innsatspersonellets egensikkerhet

  • oppgavefordelingen lokalt, regionalt og nasjonalt for å sikre en struktur som bidrar til effektiv håndtering av store hendelser.

Sivilforsvaret

Syv sivilforsvarsdistrikter og Sivilforsvarets Sentrallager deltok i arbeidet med hendelsene 22. juli 2011. Arbeidet besto i å yte bistand til brann- og redningsetaten og politiet.

I Oslo besto også arbeidet i reparasjon og klargjøring av Hovedbrannstasjonen, rydding, logistikk, veiledning til publikum, vakt og bistand til politiet, oppsetting telt, lys og annet utstyr og tilsyn med utstyret. Samarbeidet med brannetaten og politiet fungerte godt. De hadde tilstrekkelig med personell til å utføre oppgavene.

Når det gjaldt hendelsene på og ved Utøya, besto arbeidet i hovedsak i forsterkning til politiet i form av å ta hånd om og registrere overlevende, omkomne og pårørende, vakthold og sikring av evakueringsmottaket på Sundvollen hotell, trafikkdirigering, vakt og sikring på Utøya under besøk av pårørende, etablere telt på Utøya og håndtere eiendeler for tilbakelevering til pårørende. En av erfaringene fra Sivilforsvaret er at nødetatene på et tidlig stadium bør anmode om bistand selv om det på anmodningstidspunktet er uklart hva det vil være behov for av bistand.

Det vises til omtale under punkt 3.3.8 Utfordringer knyttet til kommunikasjon

3.2.5 Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralen (HRS) skriver i sin internevaluering at til tross for at hendelsene 22. juli var terrorhandlinger med politiet i sentrum av håndteringen, inneholdt de også klare elementer av redningstjeneste. Redningstjenesten var således avhengige av at politiet skapte arbeidsrom for redningsaksjonen.

HRS handlet i henhold til eksisterende planverk, og iverksatte en rekke andre tiltak utover dette. Selv om det var utenfor planverket ble et redningshelikopter som sto på beredskap på Ørland avgitt til transport av bombeeksperter fra Ørland til Oslo. Kapasiteten på ambulansehelikopter ble styrket etter anmodning fra AMK Oslo.

Det fremgår av internevalueringen at politiet i Oslo anmodet, om kvelden den 22. juli, HRS om å få en Sea King-helikopter på beredskap for hurtigtransport av Beredskapstroppen, uten noen konkretisering av oppdrag eller lokasjon for innsettelse. I mangel på andre tilgjengelige redningshelikoptre, ville beredskapsmaskinen måtte blitt brukt. I følge ledelsen ved 330 skvadron, ville det ta ca. 24 timer før man kunne ha en Sea King klar til dette formålet. Dette på grunn av at helikopteret måtte omkonfigureres og settes opp med mannskap som var kvalifisert for anti-terror oppdrag. Det ble jobbet med dette utover natten, men av hensyn til redningsberedskapen og tiden helikoptret måtte tas ut av beredskap for omkonfigurering, ble denne anmodningen avslått av Justis- og beredskapsdepartementet. HRS peker på at dette viser utfordringen omkring avgivelse av redningshelikoptre til andre oppdrag og den potensielle degraderingen av redningsberedskapen som følger av nødvendig omkonfigurering for andre typer oppdrag enn redningstjeneste.

Behovet for forflytning av redningshelikoptre ble løpende vurdert, videre behovet for bistand fra sivile helikopteroperatører og fra nabolandene. Før HRS hadde muligheter til å sette inn redningsressurser på Utøya var man avhengig av at politiet meldte område som klarert. For å kunne være best mulig forberedt ble redningsressurser plassert i sikkert område rundt Utøya. HRS iverksatte i samarbeid med Avinor etablering av luftrestriksjonsstøtte over Utøya, og bisto Lokal redningssentral i Buskerud (LRS Buskerud) med varsling av øvrige redningsressurser. HRS påpeker videre at man hadde store utfordringer med å komme gjennom på telefon til Nordre Buskerud LRS fordi det ikke var etablert noen prioritert linje.

Bombe- og terrortrussel er ikke omtalt i mønsterplan for LRS. HRS mener dette bør vurderes innarbeidet fordi de i mange tilfelle vil inneholde sterke elementer av redningstjeneste, dog i et trusselperspektiv som setter politiet i sentrum av håndteringen. Kollektiv redningsledelse ble ikke innkalt ved HRS eller Nordre Buskerud LRS. HRS opplevde situasjonen som så ekstraordinær at det er vanskelig å rette konkret kritikk mot dette. Sett i ettertid kunne HRS vært en pådriver for at dette ble gjort. HRS peker videre på at for å sikre bedre kommunikasjonslinjer bør HRS ha prioriterte linjer til alle LRS. Etablering av back up løsning med mobil for å sende SMS bør i tillegg vurderes.

HRS skriver videre at HRS så tidlig som mulig må informeres om situasjoner og trusler som kan utvikle seg til masseredning. HRS mener at det bør vurderes om man bør få tilgang til gradert samband til aktuelle aktører. Planverk for å drive redningstjeneste i et område hvor det eksisterer en ytre trussel bør utarbeides av LRSene. Dette planverket bør belyse spørsmål knyttet til klarering av et område og eventuelt sikring av enkelte soner, selv om situasjonen totalt sett ikke er avklart, slik at man hurtigst mulig kan iverksette nødvendige tiltak for å redde menneskeliv.

Justis- og beredskapsdepartementet tar med seg evalueringen i det videre arbeidet med oppfølgingen etter 22. juli 2011.

Det vises forøvrig til omtalen av redningstjenesten under kapittel 6.

3.2.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjennomført en egenevaluering av akuttfasen 22. juli 2011.

NSM etablerte et kriseteam i NSMs lokaler på Kolsås den 22. juli, og etablerte tidlig kontakt med berørte parter for å tilby støtte innen direktoratets kompetanseområder. Som følge av angrepet mot regjeringskvartalet økte risikoen for kompromittering av skjermingsverdig informasjon og utstyr. Videre måtte departementene reetablere seg i midlertidige lokaler, noe som medførte behov for rask etablering av midlertidige sikkerhetstiltak. NSMs rolle og mål i denne situasjonen var å tilby, og å gi sikkerhetsrådgivning til relevante berørte parter i forhold til sikkerhetslovens krav til informasjons- og objektsikkerhet, og annen generell rådgivning innenfor disse områdene. NSMs bistand skulle bidra til at skjermingsverdig informasjon og utstyr ble sikret på en tilfredsstillende måte. NSMs støtte ble gitt både i form av skriftlige råd og deltakelse i relevante rådgivningsgrupper, samt gjennom teknisk og operativ støtte til berørte parter. NSM har gitt uttrykk for en manglende forståelse for NSMs rolle som bidragsyter og rådgiver i situasjonsbildet, ved at NSM selv måtte etablere seg på feltet. NSM mener at dette kan indikere at nasjonale prosedyrer for dette ikke var klare. Det vises til omtale under punkt 3.3.11. Sikring og beskyttelse av utsatte objekter etter hendelsene 22. juli.

3.2.7 Direktoratet for nødkommunikasjon

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har utgitt en egen evalueringsrapport om bruk av Nødnett den 22. juli. Rapporten viser trafikkstatistikk fra bruk av nettet og anbefaler forbedringstiltak blant annet om utfordringer i grenseområder mellom nytt og gammelt samband. Ingen deler av Nødnett ble direkte rammet av terroraksjonen, og nettet fungerte som normalt under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var nesten 1 000 Nødnett-radioer i bruk og ved Sollihøgda ble det registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen. Hendelsene 22. juli gir en god indikasjon på at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til å håndtere også en ekstraordinær situasjon, selv om belastningen på enkelte basestasjoner i perioder var nær kapasitetsgrensen. Det ble ikke meldt om vesentlige feilsituasjoner verken i nettet eller nødmeldesentralenes Nødnett-utstyr, og driftsstatistikken viser at det var lite kødannelse i nettet i forhold til de mange samtalene.

Det vises til omtale under punkt 3.3.8 Utfordringer knyttet til kommunikasjon og punkt 3.3.6 Skyting pågår.

3.2.8 Hole kommune

Kommunen har valgt å ikke evaluere seg selv, men har utarbeidet dokumentet– «Refleksjoner og læring for Hole kommune etter Utøya-hendelsen 22/7–11». Kommunen hadde utarbeidet beredskapsplan på grunnlag av en risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2009. Kommunen hadde gjennomført flere øvelser hvor det var trent på situasjoner som pandemi, tunellulykker og store bussulykker, men ikke på hendelser som den som inntraff på Utøya. Det kommunale kriseapparatet ble stilt ovenfor store utfordringer den 22. juli 2011 og de påfølgende dagene.

Figur 3.2 Utøya

Figur 3.2 Utøya

Kilde: Fredrik Sandberg / NTB Scanpix

Sundvollen hotell som ligger i Hole kommune, ble benyttet som senter for evakuerte og pårørende i tidsrommet 22. – 26. juli 2011. Hotellet har vært benyttet av kommunen tidligere etter ekstraordinære hendelser (etter branner i kommunens senter og omsorgsboliger). Det ble gitt omfattende bistand til drift av mottakssenteret på Sundvollen hotell. Omlag 250 fagpersoner bidro i arbeidet på Sundvollen. I tillegg kommer mannskaper fra Sivilforsvaret, Røde Kors og uorganiserte frivillige.

3.2.9 Oslo kommune

Kommunen har utarbeidet en omfattende evalueringsrapport som omhandler de forskjellige byrådsavdelingene og bydelenes arbeid.

Kommunen har utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, som sist ble oppdatert 2005. Det er utarbeidet en overordnet beredskapsplan som gir føringer for beredskaps- og innsatsarbeidet.

Erfaringene:

  • kommune satte inn store ressurser i krisehåndteringen — totalt 43 byrådsavdelinger/virksomheter var involvert

  • beredskapsplanverket for den sentrale kriseledelsen og virksomhetenes egne planverk ble fulgt. Tilbakemeldingene er klare på at beredskapsplanverkene er oppdaterte og gode

  • koordineringen og informasjonsflyten mellom virksomhetene fungerte godt og ble i akuttfasen håndtert av krisehåndteringsteamet

  • kommunen samarbeidet nært med eksterne aktører som politi, fylkesmann i Oslo og Akershus, Helsedirektoratet m.fl.

  • det ble lagt vekt på at kommunens øvrige tjenesteproduksjon skulle fungere mest mulig normalt i en alvorlig situasjon

  • tidspunktet for hendelsen, ferieavvikling og fredag, gjorde at en del sentrale funksjoner ikke kunne bemannes som normalt. Det vurderes å involvere fungerende/stedfortredere mer under ledelse i forbindelse med øvelser og krisehåndtering.

Når det gjelder de to kommunenes evalueringsrapporter understreker Justis- og beredskapsdepartementet at kommunene er viktige samvirkeaktører for nødetatene, jf. kapitlene 4 og 6. Justis- og beredskapsdepartementet tar med seg evalueringene til de to kommunene i det videre arbeidet med oppfølgingen etter 22. juli 2011.

3.3 Oppfølgingen av læringspunkter og vedtakene fra Den særskilte komité, herunder justisministerens redegjørelse 10. november 2011

3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Det vises til justisministerens redegjørelse for status i oppfølgingen i Stortinget 10. november 2011.

En målrettet styrking av beredskapen er sammen med en bred forebyggende innsats av betydning for vår trygghet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Det er nødvendig med gode arbeidsformer og analyser av trusselbildet både i PST og politiet for øvrig. Det er også av vesentlig betydning for befolkningens trygghet at det er en sikkerhetstjeneste i politiet som kan utføre samfunnsoppdraget på en god måte. Det er avgjørende at PST er godt rustet til å ivareta sine oppgaver, at tjenesten har effektive metoder og kompetent personell. Justis- og beredskapsdepartementet har i denne forbindelse en dialog med tjenesten om rammebetingelser og oppgaveløsning.

Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en ekstern evalueringsgruppe med mandat til å foreta en gjennomgang av PSTs organisering, kompetanse og ressurssituasjon sett i sammenheng med det aktuelle trusselbildet. Evalueringsgruppen skal avgi en ugradert rapport innen 1. desember 2012, og Stortinget vil bli orientert om arbeidet på egnet måte, jf. Den særskilte komités vedtak X «Stortinget viser til at regjeringen har varslet en ekstern gjennomgang av PST og ber om at regjeringen i den forbindelse legger vekt på kompetanse- og ressurssituasjonen for å sikre at PST har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til blant annet å overvåke ulike miljøer i et bredt forebyggende perspektiv».

I tillegg til dette erkjenner departement at den teknologiske utviklingen skjer meget raskt. Teknologiske virkemidler inngår i større eller mindre grad i alle PSTs saker, og det er viktig for tjenesten å ha rettidig teknologisk kompetanse og utstyr for å kunne møte disse utfordringene. Det gjelder både på området terrorbekjempelse som på andre prioriterte områder innenfor tjenestens oppgaveportefølje. PST ble derfor styrket med 20 mill. kroner i 2011 til arbeidet med åpen informasjonsinnhenting til nødvendige investeringer og drift. Disse midlene er i 2012 videreført til drift og nødvendige personellressurser. I tillegg er PST foreslått styrket i Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011–2012), med 21 mill. kroner til investeringer og utviklingskostnader innen områdene kommunikasjonskontroll, spaning, cybersikkerhet og tilgang til Schengenlandenes visumbase (VIS).

PSTs arbeid med åpen informasjonsinnhenting, såkalt OSINT, er også styrket i 2012. Dette arbeidet innebærer blant annet systematisk innsamling av åpen informasjon fra internett, og vil bedre tilgangen på relevant informasjon innenfor hele tjenestens ansvarsområde.

Handlingsplaner innen kriminalitetsbekjempelse

Arbeidet med kriminalitetsforebygging er en viktig del av forebyggingsarbeidet, og regjeringen har lagt frem to sentrale handlingsplaner innen kriminalitetsbekjempelsesområdet: «Gode krefter – Kriminalitetsforebyggende handlingsplan – 35 tiltak for økt trygghet», fremlagt høsten 2009 og «Felles trygghet – felles ansvar – handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme», fremlagt i desember 2010.

En helhetlig forebyggingsstrategi rettet mot kriminalitet krever samhandling på tvers av etater, profesjoner og organer, inklusiv frivillig sektor og lokalt næringsliv. Hovedvekt i handlingsplanen «Gode krefter» ligger derfor på hvordan samarbeid og samordning kan sikre at kriminalforebygging ivaretas best mulig på alle områder og nivåer.

Videre er det behov for en bred forebyggende innsats på et tidlig stadium, før ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger. Dette er hovedmålet for regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, «Felles trygghet – felles ansvar».

Som en del av denne handlingsplanen ble nettsiden radikalisering.no lansert 6. desember 2011. På nettsiden finnes informasjon om hvordan man kan melde inn tips til politiet dersom man er bekymret for at noen er i ferd med å bli radikalisert, samt informasjon om hva det innebærer å kontakte politiet. Nettportalen skal blant annet bidra til å gi kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme, og kan være nyttig blant annet for ansatte i kommuner, skoler, barnevern og politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv.

Handlingsplanen «Felles trygghet – felles ansvar» tar utgangspunkt i at radikalisering og voldelig ekstremisme er sektorovergripende utfordringer, hvor årsaker og muligheter for forebygging kan ligge under flere offentlige etaters ansvarsområder. Samarbeid mellom politi og andre lokale aktører vil være viktig for forebygging på et tidlig stadium, for å hindre marginalisering og hjelpe unge tilbake på rett spor.

Politiråd og SLT (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak)

Politiråd er et formalisert samarbeid mellom lokalt politi og kommunale myndigheter som skal bidra til kriminalitetsforebygging og trygghet i lokalsamfunnet. Ordningen er under oppbygging både med hensyn til nasjonal utbredelse og innhold. Regjeringens mål er at politirådene skal være strategiske organ for hele det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samtidig støtte opp under målsetningen om et lokalt forankret politi. Samarbeid gjennom politiråd skal bidra til å involvere og ansvarliggjøre lokalpolitikere og lokal forvaltning i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiråd skal også sikre utveksling av kunnskap og erfaring mellom politi og kommune. Samarbeidsstrukturen er pålagt politiet, og den lokale politiledelsen tar initiativ til etablering av politiråd, mens deltakelsen er frivillig fra kommunenes side.

POD gjennomførte i 2011 den første evalueringen av politiets arbeid i politiråd. Rapport fra arbeidet ble lagt frem 2. april 2012. Evalueringen viste at politiet, siden innføringen av ordningen høsten 2006, har etablert et politirådssamarbeid med 389 av landets 429 kommuner.

SLT ble startet på 1990-tallet på initiativ fra Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), som et prosjekt i syv norske kommuner med mål om å styrke samordningen mellom ulike offentlige etater, profesjoner og frivillige organisasjoner. Det er i dag nærmere 200 kommuner i Norge som har organisert det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet overfor barn og unge i henhold til SLT-modellen. Tallene har imidlertid stagnert de siste årene. KRÅD utarbeidet høsten 2011 en ny håndbok om SLT og bidrar med løpende rådgivning og opplæring til kommunene.

Justis- og beredskapsdepartementet bidrar med midler til et stimuleringstilskudd som tildeles enkeltkommuner eller kommunesamarbeid etter søknad fra politi og kommune i fellesskap. Det stilles betydelige krav til kommunen både om eget økonomisk bidrag og om organiseringen av arbeidet, selv om tilskuddet til den enkelte ikke er stort.

Kommunenes etablering og videre bruk av SLT er frivillig, deltagelsen besluttes innenfor kommunenes utstrakte selvbestemmelsesrett og det finnes i dag ikke hjemmel for pålegg.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt POD i oppdrag å vurdere bruken av politirådene i forhold til lokal terrorberedskap og forebygging. Direktoratet er også bedt om å utrede belønningsordningen for SLT-samarbeid, i samarbeid med aktuelle instanser, innen 1. desember 2012. Dette skal ses i sammenheng med tiltak 25 om «Økt utbredelse av og økt kvalitet i politiråd og SLT» i handlingsplanen Gode krefter og det arbeidet KRÅD gjør for å stimulere til at flere kommuner etablerer SLT-samarbeid, herunder hvordan samarbeidet for å oppnå så tidlig intervensjon som mulig kan styrkes. Det vises for øvrig til Den særskilte komités vedtak I «Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen» ogvedtak II «Stortinget ber regjeringen utrede bedre måter å belønne velfungerende SLT-samarbeid på, med sikte på å styrke det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet og samfunnsberedskapen». Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av arbeidet på egnet måte.

Politihøyskolens tiltak for å fremme forebygging som fag både opp mot radikalisering og forebygging generelt er viktige satsingsområder. Forebygging er også nå et sentralt emne i bachelorutdanningen ved Politihøyskolen.

Kontroll med våpen og kjemikalier

Et viktig forebyggende tiltak er kontroll med våpen. Utvalget som har foretatt en gjennomgang av gjeldende våpenlov leverte sin utredning, NOU 2011:19 Ny våpenlov, til Justis- og beredskapsdepartementet 5. desember 2011. Utvalget foreslår en ny våpenlov tilpasset dagens samfunnssituasjon og fremtidige utfordringer. Den teknologiske utvikling fører til raske endringer, og loven må i størst mulig grad være teknologiuavhengig. Lovforslaget legger stor vekt på forebyggende og trygghetsskapende tiltak, og bygger blant annet på prinsippet om at det ikke skal være flere skytevåpen i samfunnet enn det er et legitimt behov for. Utvalget foreslår regler som sikrer bedre kontroll med at vilkårene for å erverve og inneha skytevåpen er oppfylt. Utvalgets rapport er sendt på høring.

I EU har det de siste årene pågått et arbeid for å begrense tilgangen til kjemikalier som kan misbrukes til å lage hjemmelaget sprengstoff, og som i dag er tilgjengelig i dagligvarehandel. Bakgrunnen er at hjemmelaget sprengstoff brukes av terrorister og andre kriminelle til å gjennomføre angrep. Som følge av dette arbeidet, ble det i november 2011 innført begrensninger på tilgangen til ammoniumnitrat i Norge. Et forslag fra EU-kommisjonen om begrensninger i tilgangen til ytterligere 14 kjemikalier som kan anvendes til fremstilling av hjemmelagde bomber, er til behandling i EUs organer. I Norge har bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli 2011 understreket betydningen av det pågående reguleringsarbeidet.

Regjeringen har besluttet at det skal utredes i hvilken utstrekning det skal og kan etableres strengere ordninger i Norge knyttet til tilgang til ammoniumnitrat. Regjeringen har videre besluttet at det skal vurderes hvilke konsekvenser EU-kommisjonens forslag om begrensninger i tilgangen til ytterligere 14 kjemikalier har, EØS-rettslige skranker og behov for tiltak. DSB skal lede arbeidene, og levere rapporter til Justis- og beredskapsdepartementet før sommeren og i løpet av høsten 2012.

Det er et sentralt mål å sikre at sivile eksplosiver ikke kommer på avveie eller i urette hender. De senere årene er det, basert på nasjonale behov og i samsvar med EUs arbeid med å bekjempe terrorisme, innført en rekke tiltak for å bedre kontrollen med sivile eksplosiver i Norge. Alle tillatelser knyttet til håndtering av sivile eksplosiver er i dag sentralisert hos DSB. Antallet personer som lovlig kan erverve eksplosiver er redusert, og det er etablert et nytt og strengere sertifiseringssystem for bergsprengere. Videre er det innført strengere krav til eksplosivlagre og virksomheter på området, og gjort regelendringer for etablering av et system for ID-merking og sporing av eksplosiver til sivilt bruk. Arbeidet på området vil ha prioritet også i årene fremover.

3.3.2 Politiets lovmessige rammebetingelser

Det vises til justisministeren redegjørelse for status i oppfølgingen i Stortinget 10. november 2011.

Det er viktig at påtalemyndigheten og politiet har nødvendige rammebetingelser i form av et oppdatert og adekvat lovverk. I den forbindelse arbeider Justis- og beredskapsdepartementet med et høringsnotat om blant annet kriminalisering av forberedelse til terrorhandlinger, særlig med sikte på såkalt soloterrorisme. Soloterrorister er enkeltpersoner som både kan utvikle seg og trene på egenhånd, eller ha kontakt med terrororganisasjoner hvor de kan få adekvat opplæring, men uten at de er en del av et nettverk når beslutningen om å utføre en terroraksjon eller beslutningen om å planlegge en slik treffes. Bruk av kommunikasjonskontroll som metode er et sentralt virkemiddel når PST undersøker mulige terrorplaner. Egenaktivitet uten involvering av andre personer vanskeliggjør å avdekke planlegging ved kommunikasjonskontroll. Soloterrorisme må da avdekkes ved bruk av andre metoder hvor målsetningen i større grad vil være å avdekke kapasitet enn intensjon. Departementet vil i notatet vurdere hvor grensen for straffbare forberedelseshandlinger som ikke involverer andre personer, skal trekkes. Det tas sikte på at høringsnotatet sendes ut over sommeren 2012.

I denne høringen vil innspillene som departementet har mottatt fra PST i november 2011 utgjøre et viktig bidrag. PST foreslo blant annet en generell bestemmelse om planlegging av terrorhandlinger, kriminalisering av den blotte tilstedeværelsen på treningsleir for terrorhandlinger, mottakelse av trening eller instruksjoner til nytte for terror, besittelse eller anskaffelse av gjenstander med tanke på fremtidige terrorhandlinger samt kriminalisering av medlemskap i terrororganisasjoner. PST fremmet også ulike forslag knyttet til politiets metodebruk. Noen av disse vil bli sendt på høring samtidig med forslagene til endringer i terrorlovgivningen.

I tillegg arbeider departementet med forslagene i Metodekontrollutvalgets utredning (NOU 2009:15) som har vært på høring. Det tas sikte på at en proposisjon, hvor også spørsmål knyttet til soloterrorisme vil inngå, skal foreligge i 2013.

3.3.3 Varsling og alarmmelding

Varsling og alarmmelding er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1.

Et effektivt varslingssystem er nødvendig for at ekstraordinære hendelser og kriser kan håndteres tilfredsstillende. Hurtig formidling av viktige opplysninger kan ha stor betydning for politiets oppgaveløsning. Politimestrene skal blant annet varsle POD om terror og annen alvorlig kriminalitet, saker som kan få politisk betydning, iverksettelse av riksalarm, nordisk alarm og internasjonal alarm og spesielle bistandsspørsmål, herunder bistand fra Forsvaret. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet gitt retningslinjer til POD og PST hvor formålet er å sikre at saker av viktighet innenfor området krisehåndtering og beredskap og innenfor PSTs ansvarsområde, varsles og informeres om til departementet.

Evalueringsutvalgets vurdering er at systemet for alarmmelding ved varsling sviktet 22. juli 2011. Dagens varslingssystem vurderes verken å være brukervennlig, effektivt eller robust. Det vises blant annet til at meldingene som ble sendt ut fra Kripos ikke kom frem til alle politidistrikter, og det tok lang tid før man fanget opp dette. POD fikk ikke informasjon om den første riksalarmen. Videre har flere politidistrikter meldt om manglende informasjon i aksjonsfasen. Forsvaret og Tollvesenet var ikke adressater til alarmmeldingene som ble sendt ut, selv om flere meldinger var av interesse for disse. Et fåtall politidistrikter mottok melding om gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grenser, og POD ga ingen retningslinjer om hvordan kontrollen skulle gjennomføres.

Etter angrepene 22. juli 2011 har politiet gjennomført en rekke tester av systemet. Det er likevel behov for å gjennomgå og forbedre systemet for alarmmelding ved varsling. Evalueringsutvalget viser blant annet til at det er behov for avklaring av ansvarsforhold knyttet til system, drift, opplæring og testing. Rutiner og maler for meldinger må gjennomgås, og systemet må være teknisk driftssikkert, pålitelig og ha høy beredskap på feilretting. Når melding mottas må den vekke oppmerksomhet hos mottaker og kvitteres for, slik at avsender kan registrere om meldingen har kommet frem. For å redusere tiden det tar å få ut melding, anbefales det at riksalarmer kan sendes direkte fra politidistriktet der hendelsen har skjedd. Ved implementering av nye løsninger bør POD sørge for oppfølging og kvalitetssikring. Ved gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grenser må tiltakene beskrives i en operasjonsordre til politidistriktene. I en ekstraordinær hendelse eller krise bør oppdatert informasjon sendes til alle landets politidistrikter.

Riksalarm

Det vises til Den særskilte komités vedtak XII «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens system med varsling til landets politidistrikt ved riks-alarm og særlig vurdere innføring av et mer moderne alarmsystem som kan varsle flere sentrale politiledere i tillegg til sentralene ved politidistriktene».

Erfaringene fra 22. juli har vist at riksalarm som varslingssystem i politiet ikke fungerte etter intensjonen. For å sikre at systemet i fremtiden fungerer tilfredsstillende, har Justis- og beredskapsdepartementet gitt POD i oppdrag å gjennomgå dagens varslingssystem ved bruk av riksalarm til politidistriktene for å sikre effektiv varsling, samt utrede og anbefale en mer moderne varslingsløsning. Det er i denne forbindelse bedt om at Krisestøtteenheten (KSE), Forsvarets operative hovedkvarter og fylkesmennene vurderes tatt med i ordningen slik at felles varsling kan iverksettes hvis nødvendig. PODs gjennomgang av dagens løsning og anbefaling av ny løsning ble ferdigstilt 1. juni 2012. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen i Prop. 1 S (2012 – 2013).

3.3.4 Massevarslinger

Det er særlige utfordringer knyttet til massevarslinger. Politiets evalueringsutvalg uttaler i den forbindelse at et massevarslingssystem må ivareta varsling, kvittering samt kortfattet informasjon. Departementet mener at alternative metoder for slik varsling bør utredes. En mulighet er varsling via mobil eller fasttelefon til avgrensede grupper eller avgrensede geografiske områder etter på forhånd ferdigdefinerte rutiner og innholdskategorier, men med muligheter til konkrete tilpasninger.

Departementet legger til grunn at det særlig er tre områder hvor det bør vurderes forbedringer ved bruk av massevarslinger. For det første vil det være behov å varsle mannskaper. Dette kan både omfatte egne lokale mannskaper, bistandsressurser og andre aktuelle som kan ha et ansvar. For det andre vil det i en krisesituasjon kunne tenkes at befolkningen i et område bør varsles, for eksempel at evakuering skal gjennomføres. Og for det tredje vil politiet kunne ha behov for raskt å komme i kontakt med for eksempel vitner eller sende ut melding om savnede personer til befolkningen. Avhengig av behovet vil det kunne varsles til private fasttelefoner, bedrifter eller til mobiltelefoner som befinner seg i det berørte området. Avhengig av situasjonen som varsles kan det være naturlig å gi mottakeren ett eller flere alternativer for respons.

Med bakgrunn i skredulykker som krevde massevarsling i alarmfasen, har Troms politidistrikt over tid utviklet et system som kalles «skredknappen». Dette er en dedikert knapp på operasjonsleders sambandspult som benyttes når det sendes ut skredalarm. Ved bruk av «skredknapp» når operasjonsleder direkte ut til inntil 16 personer i konferanse som er skredfagledere i hele Troms fylke.

Operasjonsleder informerer om aktuelt skred, og ber om nærmeste ressurs til aktuelt sted, samt nærmeste ressurs til helikopterbasen. Verdifull tid er spart med tanke på førsteutrykning – enten direkte til skadested for den som er nærmest, eller med helikopter fra basen.

For det andre vil det i en krisesituasjon kunne tenkes at befolkningen i et område bør varsles, for eksempel at evakuering skal gjennomføres. Og for det tredje vil politiet kunne ha behov for raskt å komme i kontakt med for eksempel vitner eller sende ut melding om savnede personer til befolkningen. Avhengig av behovet vil det kunne varsles til private fasttelefoner, bedrifter eller til mobiltelefoner som befinner seg i det berørte området. Avhengig av situasjonen som varsles kan det være naturlig å gi mottakeren ett eller flere alternativer for respons. Departementet vil i samråd med POD vurdere behovet for massevarsling, samt utrede ulike løsninger knyttet til dette.

Det vises også til omtale under kapittel 5.5. Varsling av sivilbefolkningen.

3.3.5 Responstid i politiet

Det vises til Den særskilte komités vedtak XI «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med resultatreformen foreta en vurdering av hvilken politidekning som må forutsettes for at ulike krav om responstid skal kunne realiseres».

Politiets evne til å respondere på hensiktsmessig og god måte når noe skjer har sammenheng med organisering, kompetanse og ressurser. Døgnkontinuerlig vakttjeneste og operasjonssentralenes funksjon i de ulike politidistriktene er sentrale elementer for politiets evne til å respondere med god kvalitet på ulike hendelser.

Med begrepet responstid siktes det i utgangspunktet til den tiden det tar fra politiet mottar en melding om en hendelse til politiet er på stedet. I alle sammenhenger vil det være antall ventende oppdrag og alvorlighetsgrad som styrer om, når og hvordan politiet responderer.

I det følgende redegjøres det for oppfølgingen av allerede igangsatte tiltak som å bedre politiets responstid. Det vises også til omtale under punkt 3.3.3 Varsling og alarmmelding.

Beredskapssenter

Det er viktig for responstiden at de mest operative beredskapsstyrkene sikres fasiliteter som gir bedre ressursutnytting, raskere utrykningstid og bedre treningsmuligheter. Regjeringen prioriterer derfor arbeidet med å etablere et nytt beredskapssenter for politiet i Oslo. Det tas sikte på å samle politiets helikoptertjeneste, beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo politidistrikt. Etablering av et slikt senter vil, i tillegg til å sikre en hurtig responstid, bidra til at viktige beredskapsressurser ses i sammenheng samtidig som det tilrettelegges for videreutvikling av et beredskapsfaglig kompetansemiljø.

Jernbaneverket har i samarbeid med ROM eiendom, POD og Oslo politidistrikt utarbeidet en rapport som omhandler et nasjonalt beredskapssenter på Alnabru. Området er i dag disponert til jernbaneformål.

I tillegg har Justis- og beredskapsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å kartlegge alternative tomter til Alnabru. Statsbygg har i rapport av 1. april 2012 vurdert 17 eiendommer i Oslo, hvor fire tomter anses som særlige aktuelle til et beredskapssenter. Alnabrutomten er en av disse fire.

Det pågår en omfattende kvalitets- og egnethetsvurdering av de aktuelle tomtealternativene. Stortinget vil bli nærmere orientert om status i dette arbeidet i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013.

Politihelikopter

Den faktiske nedetiden for politihelikopteret i 2011 var, som tidligere meddelt til Stortinget, på over 50 prosent. Stortinget sluttet seg til regjeringens budsjettforslag for inneværende år om å styrke helikopterberedskapen i politiet med 29,7 mill. kroner.

Justis- og beredskapsdepartementet ga POD i oppdrag å etablere en døgnkontinuerlig politihelikopterberedskap i Oslo politidistrikt innen 1. juni 2012. Oslo politidistrikt har leaset et helikopter nummer to fra engelsk politi for å sikre drift for døgnkontinuerlig beredskap basert på dimensjonert helikopterkapasitet med ett hovedhelikopter. Det har vært i bruk hos engelsk politi, og er samme type helikopter som dagens. Bemanningsøkning gjennomføres slik at det skal være mulig å drifte døgnkontinuerlig med ett crew per tjenestesett. Det leasede reservehelikopteret skal sikre at tjenesten har tilgjengelige helikopter i forbindelse med vedlikehold, teknisk feil og lignende for hovedhelikopteret.

Annen helikopterstøtte

Det vises til Den særskilte komités vedtak XIII «Stortinget ber regjeringen komme med en plan, samt økte bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 for å sørge for at den militære helikopterberedskapen på Rygge videreføres».

Transportstøtte er viktig for politiets responstid, og det er på nytt etablert en militær helikopterberedskap på Rygge som kan yte transportstøtte til politiet. Denne beredskapen vil bli videreført, og i tillegg så snart som mulig utvidet til også å omfatte håndhevelsesbistand. Dette innebærer at Forsvaret vil kunne gi helikopterbistand til politiet i skarpe situasjoner til løsning av politioppgaver. I Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop 111 S (2011–2012), er det foreslått en bevilgning på 2,3 mill. kroner for å dekke kostnader til å videreføre beredskapen ut 2012. Det er videre foreslått en bevilgning på 4 mill. kroner til opplæring for å kunne utvide helikopterberedskapen på Rygge til å omfatte kapasitet til håndhevelsesbistand.

Redningshelikoptertjenesten, som opereres av Forsvaret, kan være en viktig ressurs for transportstøtte til politiet i akutte situasjoner. HRS styrer i dag bruken av redningshelikoptrene, som i all hovedsak brukes til det som defineres som rednings- og luftambulanseoppdrag. Som en del av arbeidet med å bedre beredskapen i kjølvannet av hendelsene 22. juli 2011 har Justis- og beredskapsdepartementet klargjort retningslinjene for bruk av Sea King-redningshelikoptrene for å sikre at politiets anmodning om transportstøtte i akutte situasjoner gis høy prioritet.

I tillegg har POD på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet redegjort for politiets tilgang på helikopterkapasitet i dag, hvilket materiell som er tilgjengelig, herunder behovet for å låne materiell fra Forsvaret utover den beredskapen som er etablert på Rygge. Redegjørelsen er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3.6 Skyting pågår

Det vises til Den særskilte komités vedtak XIV «Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt».

Situasjoner hvor skyting pågår er svært krevende for politiet. I evalueringsrapportene til DSB og Helsedirektoratet påpekes det at situasjonen også kan være en utfordrende situasjon for innsatspersonell fra de andre nødetatene. Det er derfor viktig at politiets innsatspersonell har tilstrekkelig kompetanse på å håndtere slike situasjoner og at det øves jevnlig, også sammen med de andre nødetatene.

Frivillige gjorde en avgjørende innsats i den situasjonen som oppstod på Utøya. Justis- og beredskapsdepartementet erkjenner at det er en del dilemmaer i vurderingen av innsatsen fra henholdsvis frivillige og de profesjonelle aktørene. Det er viktig at politiets innsatspersonell raskt skal kunne håndtere skarpe situasjoner. Det må også legges vekt på at en slik innsats må utføres innenfor profesjonelle rammer. Justis- og beredskapsdepartementet vil på bakgrunn av de vurderinger som ble gjort om politiaksjonen på Utøya av evalueringsutvalget, be POD gjennomgå deler av aksjonen på nytt med tanke på ytterligere læringspunkter knyttet til dette.

Dersom det etter dette skulle avdekkes uklarheter om forståelsen av retningslinjer for «skyting pågår», vil departementet gjøre en særlig vurdering av disse. I tillegg er direktoratet gitt i oppdrag å gjennomgå det årlige opplæringsprogrammet for innsatspersonell som trener på øyeblikkelig aksjon for å sikre adekvat opplæring. Dette arbeidet skal ferdigstilles innen 1. juli 2012.

Videre har departementet oppnevnt en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av politiets våpeninstruks, herunder om retningslinjene for «skyting pågår» bør forankres i selve instruksen.

Dersom det er risiko for at det blir skutt i et område eller det er fare for at det er plassert sprenglegemer i terrenget, er det spesielt utfordrende å ta seg av personer med behov for medisinsk behandling. I slike situasjoner må politiet vurdere risikoen for innsatsmannskaper fra de andre nødetatene, før disse kan ta seg inn i området.

Politiets innsatsmannskaper trener på håndtering av risikofylte situasjoner, og på hvordan risikoen kan gjøres minst mulig. Politiet benytter i slike situasjoner verneutstyr for å redusere risikoen for skade. Mannskapene i de andre nødetatene har ikke tilsvarende trening og utstyr. Det må derfor utvises stor varsomhet med å tillate at disse mannskapene tar seg inn i områder hvor det er fare for at de kan bli beskutt. Det vises også til Beredskapstroppens utvidede kompetanse på å yte kritisk førstehjelp som et kompenserende tiltak i situasjoner før helsepersonell er gitt tilgang til et åsted.

Det er opprettet kontakt mellom de berørte direktorater med sikte på å fastsette nasjonale retningslinjer for samarbeidet mellom helsetjenesten, brann- og redningsetaten og politiet som inkluderer prosedyrer for blant annet varsling, roller, ansvar og samarbeid på innsatssted, samarbeid i usikrede soner, felles kompetansetiltak og øvelser mv. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, sørge for at arbeidet følges opp.

Stortinget vil bli nærmere orientert i den varslede politireformmeldingen.

3.3.7 Grensekontroll på indre grense (Norges ytre grense)

Etter utlendingsloven § 14, jf. utlendingsforskriften § 4–6 og grenseforordningen artikkel 23 flg., kan Norge gjeninnføre grensekontroll på indre Schengengrenser hvis det foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet. Beslutning om gjeninnføring av grensekontroll gir politiet adgang til å utføre inn- og utreisekontroll og grenseovervåking på luft- sjø- og landegrensene mot Norden og andre Schengenstater. De relevante bestemmelser om ytre grenser får tilsvarende anvendelse for indre grenser dersom det gjeninnføres grensekontroll på de indre grenser.

Myndigheten til å beslutte gjeninnføring av midlertidig grensekontroll på indre grense tilligger Justis- og beredskapsdepartementet. Etter utlendingsforskriften § 4–6 kan imidlertid departementet gi POD fullmakt til å treffe beslutning om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på indre grenser, og når særlige grunner taler for det følger det av bestemmelsen at politimesteren kan treffe beslutning om slik kontroll i eget politidistrikt etter nærmere retningslinjer fastsatt av departementet. For å sikre rask og effektiv gjeninnføring av grensekontroll på indre grense, har departementet gitt POD nødvendig fullmakt med retningslinjer for behandling i tilfeller hvor det kreves øyeblikkelige tiltak.

3.3.8 Utfordringer knyttet til kommunikasjon

Nødnummer

Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen for utprøving av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste. Målet med pilotprosjektet er å komme fram til om en slik organisering gir befolkningen bedre tjenester enn i dag. Gjennomføringen av pilotprosjektet er nå i gang. Det vises for øvrig til Den særskilte komités vedtak IX «Stortinget ber regjeringen fremme egen sak om felles nødnummer, slik Stortinget tidligere har forutsatt». Regjeringen vil fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger.

Etter 22. juli er kapasiteten på politiets nødtelefon 112 forbedret. Dette innebærer økt linjekapasitet for mottak av nødtelefoner.

Nødnett

Det var betydelige kapasitetsproblemer på sambandet 22. juli. Av de involverte politidistriktene hadde Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Oslo installert Nødnett, mens Nordre Buskerud hadde analogt samband. Fra brukerne er tilbakemeldingene så langt at Nødnett fungerte godt og dette understøttes også av DNK egen evaluering, jf. pkt. 3.2.7. Det var imidlertid så stor trafikk i talegruppene at en del brukere opplevde at de måtte vente på tur for å slippe til med sine meldinger. Samtidig viser trafikkstatistikken at felles talegrupper mellom nødetatene ikke ble aktivt benyttet til samhandling under redningsaksjonene.

At de involverte politidistriktene hadde forskjellige sambandsløsninger, vanskeliggjorde kommunikasjonen under aksjonen på Utøya.

Et landsdekkende Nødnett vil gi en klar styrking av beredskapen og krisehåndteringen gjennom muligheten til å operere på samme kommunikasjonsplattform i hele landet. Investeringen i Nødnett, det nye landsdekkende digitale radiosambandet for nød- og beredskapsetatene er en av regjeringens største satsinger på samfunnssikkerhetsområdet noen gang. DNK ivaretar eierinteressene og forvaltningen av det nye Nødnettet. Det er etablert etatsvise innføringsprosjekter i politi, brann og helse. De tre nødetatene trenger et robust og moderne sambandssystem med nødvendig funksjonalitet for å møte utfordringer både i sitt daglige arbeid og ved særskilte hendelser. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og representerer en vesentlig modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur i Norge. Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi til en digital løsning med utvidet funksjonalitet, bedre talelyd og avlytningssikret kommunikasjon.

Utbyggingen av Nødnett er planlagt gjennomført i seks faser, med ferdigstillelse ultimo 2015. Det vises til nærmere omtale av Nødnett i kapittel 5 og til omtale i Revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. Prop. 111 S (2011–2012).

I utbyggingsperioden vil etatene oppleve utfordringer knyttet til radiokommunikasjon mellom områder hvor man har fått det nye Nødnettet og områder hvor det gamle analoge nettet fortsatt brukes, slik erfaringen var 22. juli 2011 på Utøya. Disse erfaringene må legges til grunn i det videre arbeidet med utbygging av Nødnett.

Det vises til omtale under kapittel 9 av et kompetansesenter i informasjonssikkerhet som er under etablering ved Høgskolen i Gjøvik.

3.3.9 Situasjonsrapportering i politiet og fra politiet til strategisk kriseledelse

Situasjonsrapportering er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1.

I ekstraordinære situasjoner er det viktig at situasjonsrapporteringen mellom de ulike nivåene fungerer godt, og at detaljeringsnivået i rapportene tilpasses mottakerens behov. Rapportering fra for eksempel politiets innsatsleder til operasjonsleder vil ha et annet formål og et annet detaljeringsnivå enn fra POD til Justis- og beredskapsdepartementet. Videre er det viktig at det fremgår av situasjonsrapportene hvilken informasjon som er verifisert, og hvor informasjonen kommer fra.

Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at kvaliteten på situasjonsrapportene til POD 22. juli 2011 var varierende, at rapporteringen i betydelig grad foregikk muntlig, og at opplysninger om blant annet antall skadde og drepte ble formidlet for sent. Tilgjengeligheten til og bruk av planer og maler for situasjonsrapportering var varierende, og kompetansen på situasjonsrapportering var varierende. POD mottok ikke skriftlig situasjonsrapportering fra alle involverte politidistrikter i aksjonsfasen, og direktoratet fulgte heller ikke opp den manglende rapporteringen fra distriktene. I politidistriktenes situasjonsrapportering til POD ble samme informasjon gjentatt i flere rapporter, og ny eller endret informasjon var ikke merket. Videre ble det i varierende grad angitt i situasjonsrapportene om informasjonen var verifisert.

Evalueringsutvalget vurderer at det er behov for å gjennomføre kompetansehevende tiltak i politiet innen situasjonsrapportering. Særskilt oppmerksomhet må blant annet rettes mot at opplysningene er tilpasset mottakerens behov, og at man klart angir hvilken informasjon som er ny siden forrige situasjonsrapport. I tillegg er det avgjørende at POD har rutiner for å etterspørre oppdaterte situasjonsrapporter fra politidistriktene ved ekstraordinære situasjoner.

Det er en særlig utfordring knyttet til å gi informasjon gjennom alle ledd fra innsatssted og frem til strategisk kriseledelse raskt og verifisert. Regjeringens medlemmer vil også ha behov for raskt å få oversikt over situasjonen både i forhold til å kunne treffe relevante beslutninger, men også i forhold til å kunne formidle budskap i media. Erfaringene fra 22. juli viser også viktigheten av å kunne opptre samlet overfor befolkningen i krisesituasjoner. For å kunne sikre disse behovene kan de aktuelle etater som er på innsatsstedet i større grad ta i bruk informasjonsliaisoner som har som eneste oppgave å innhente, bearbeide og videreformidle informasjon om hendelsen. Det er også erfart at det i kriser tar lang tid å verifisere informasjon som er tilgjengelig. For at kriseledelsen raskt skal kunne holde seg oppdatert på situasjonen vil det derfor være av betydning at det både formidles et verifisert og uverifisert informasjonsbilde. Det vil da være opp til kriseledelsen å beslutte bruk av uverifisert informasjon.

Etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering er skriftlig og rettidig situasjonsrapportering på alle nivåer av avgjørende betydning. Departementet mener at situasjonsrapporteringen fra POD til Justis- og beredskapsdepartementet var mangelfull i aksjonsfasen. Regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement hadde stort behov for informasjon i aksjonsfasen, herunder informasjon om hvilke opplysninger som kunne verifiseres fra politiet og hvilke opplysninger som ikke var verifisert. Manglende tilgang til dette vanskeliggjorde situasjonshåndteringen på strategisk nivå.

Departementet vil på denne bakgrunn gi POD i oppdrag å sørge for at både direktoratet, politidistriktene og særorganene har et oppdatert planverk for situasjonsrapportering, og at det gjennomføres kompetansehevende tiltak innen situasjonsrapportering. Det bør vurderes økt bruk av liaisoner for å sikre rask formidling av informasjon, herunder både verifiserte og uverifiserte opplysninger. Departementet vil også be om at det jevnlig gjennomføres øvelser i situasjonsrapportering på alle nivåer, herunder mellom POD og departementet.

Det vises for øvrig til omtale av Kriserådet under punkt 3.4.4.

Politiets informasjons- og mediehåndtering

Informasjons- og mediehåndtering er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1.

Ved ekstraordinære hendelser er kommunikasjon en viktig del av krisehåndteringen. Det er et stort behov for tidsriktig og korrekt informasjon til befolkningen og media i slike situasjoner. Politiets kommunikasjon skal være helhetlig, og informasjon til allmenheten må være koordinert med samvirkeaktørene. PODs oppgave ved ekstraordinære hendelser er blant annet å støtte de berørte politidistrikt. Dette gjelder også i forbindelse med informasjons- og mediehåndtering.

Evalueringsutvalget viser blant annet til at det varierer hvor godt planverket for krisekommunikasjon er forberedt, og hvordan kommunikasjonsfunksjonen i de berørte politidistriktene er innarbeidet. Ingen av de berørte politidistriktene hadde planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen ved ekstraordinære hendelser av lengre varighet. Videre varierte det hvor koordinert mediehåndteringen var den første tiden etter hendelsene 22. juli, og hvor mye bistand de berørte politidistriktene fikk fra POD. Særlig var det mangler i samordningen, koordineringen og informasjonsutvekslingen mellom politidistriktene Oslo og Nordre Buskerud.

På denne bakgrunn vil Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med POD, vurdere tiltak knyttet til de ovennevnte forbedringspunkter, samt øvrige relaterte forhold knyttet til disse. Sentralt vil blant annet være behovet for revisjon av planverk samt klargjøring av PODs koordinerings- og kommunikasjonsstrategiske rolle.

3.3.10 Organisering, ledelse og samordning

Organisering, ledelse og samordning er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1.

Politidistriktenes utfordringer i krisesituasjoner må ses i sammenheng med hvordan beredskapen i distriktene er dimensjonert og organisert. Nordre Buskerud politidistrikt, som et av landets minste politidistrikter, vil ha andre forutsetninger for å kunne håndtere en krise enn Oslo politidistrikt.

Bemanning og kompetanse

Det er i dag ingen sentrale føringer for krav til generell beredskap på taktisk eller operasjonelt nivå i politidistriktene når det gjelder bemanning eller kompetanse.

Da meldingene om skyting på Utøya kom inn til operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt var operasjonslederen alene på jobb i operasjonssentralen.

Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at flertallet av de som bemannet staben i POD i aksjonsfasen ikke var utpekt på forhånd, og hadde i varierende grad deltatt i stabsarbeid i direktoratet tidligere. Flere av stabsmedarbeiderne manglet oversikt over tilgang til beredskapsplanverket, og dette bidro til uklarhet i aksjonsfasen rundt roller, funksjoner og arbeidsoppgaver. Flere manglet kompetanse om føring av stabslogg, og det er mangelfull notoritet fra stabsmøtene.

Informasjonsskriv fra POD til politidistriktene ble først sendt tidlig den 23. juli. Utvalgets vurdering er at politidistriktene burde ha fått en operasjonsordre knyttet til hendelsene, med forventede tiltak, på et tidligere tidspunkt. Departementet deler evalueringsutvalgets vurdering på dette punktet, og viser i denne forbindelse til at informasjonsbehovet i de ulike politidistriktene og særorganene var stort.

Det er grunn til å anta at det er varierende formal- og realkompetanse på det operasjonelle nivået i de ulike politidistriktene og særorganer. I følge evalueringsutvalget melder flere om manglende gjennomføring av stabskurs, lav øvelsesaktivitet og få tilfeller hvor stab er satt. Enkelte melder også om manglende kompetanse innen beredskapsplanlegging, og planverket i POD og de ulike politidistrikter og særorganer er i varierende grad oppdatert og ferdigstilt. Det varierer også hvordan de ulike stabsfunksjonene håndterer loggføringsfunksjonen i politioperativt system, hvor godt kjent de er med planverket, og hvor trygge de føler seg i rollen i politimesterens stab. Politihøgskolen har utviklet flere relevante utdanninger innen operative disipliner. Departementet legger til grunn at det i større grad bør etterspørre realkompetanse ved utforming av stillingsinnhold.

Evalueringsutvalget vurdering er at personell i politidistriktene som bekler roller på strategisk nivå i politiberedskapen må få økt sin kompetanse, og utvalget anfører i den forbindelse at man er kjent med at politiet i liten grad har gjennomført strategisk kompetansekartlegging og planlegging. Utvalget anbefaler at politidistriktene i større grad planlegger for nabohjelp fra andre aktuelle distrikter i beredskapsarbeidet, at forventningen til bistand avklares, at beredskap må gis økt oppmerksomhet, og at det innføres styringselementer som synliggjør beredskapskrav. I tillegg til oppdatert planverk og gjennomføring av øvelser bør det i følge utvalget vurderes minimumsbemanning og minimumskompetanse på taktisk og operasjonelt nivå i politidistriktene.

Etter at man mottok varsel om skyting på Utøya ble det ved operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt av kapasitetshensyn ikke gjennomført loggføringer i sanntid i den innledende fasen. Det foreligger ikke notoritet rundt hvem som varslet hvem til hvilke tidspunkt i denne fasen. Kompetanse og bemanningsvolum på en operasjonssentral må vurderes.

Mobilisering av ressurser

Både Oslo og Nordre Buskerud politidistrikt hadde den 22. juli et stort behov for å innkalle ekstramannskaper fra blant annet eget og andre politidistrikter, samt samvirkeaktørene, for å kunne ivareta oppgavene. Selv med tilgang til eksterne ressurser var det imidlertid fortsatt oppgaver som kapasitetsmessig ikke lot seg gjennomføre i aksjonsfasen. Oslo politidistrikt har beredskapsordninger som sikrer at nøkkelpersonell og nasjonale beredskapsressurser er tilgjengelige. Flere av de nasjonale beredskapsressursene ved Oslo politidistrikt, for eksempel beredskapstroppen og bombegruppen, ble varslet og benyttet 22. juli og de påfølgende dagene.

Oslo politidistrikt mottok langt flere nødsamtaler enn det man bemanningsmessig hadde kapasitet til å besvare. Varsling av interne og eksterne styrker ble gjort via telefon, og dette tok tid. Politidistriktet har ikke noe system for massevarsling av egne styrker eller samvirkeaktører. Distriktet har imidlertid en løsning for massevarsling av stabsmedarbeidere, men denne ble ikke benyttet. Det vises i denne forbindelse til nærmere omtale under punkt 3.3.3 om Varsling og alarmmelding.

I forbindelse med mobiliseringen av politiets ressurser var det vanskelig for nabodistrikter og øvrige politidistrikter å få kontakt med operasjonssentralen i de berørte politidistriktene. Enkelte politidistrikter og særorganer kartla egne styrker og forsøkte å kontakte de involverte distriktene for å tilby mannskaper, mens andre ventet på en eventuell bistandsanmodning. Det ble tidlig etablert kontakt mellom stabene i Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt, som avtalte hvilke politidistrikter og særorganer man skulle henvende seg til for å be om bistand. Evalueringsutvalget viser i denne forbindelse til at man likevel er kjent med at det var uklart hvem som styrte ressursanmodningene. Politidistriktene og særorganer måtte forholde seg til både Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt, i tillegg til POD.

Det må kunne konstateres at informasjonstilfanget både i meldings- og aksjonsfasen den 22. juli var så stort at de respektive operasjonsledere og staber fant det vanskelig å ha en fullstendig oversikt over situasjonen, og derav behovet for ressurser. Det var manglende kontroll i aksjonsfasen på alle tilgjengelig innsatte ressurser, både med hensyn til bemanning, kompetanse og materiell.

Departementet understreker viktigheten av at politidistriktene og særorganene kartlegger sine ressurser, slik at man hurtig kan bistå ved behov. I forkant bør politidistriktene ha avklart hva man selv kan ivareta ved ekstraordinære hendelser, og hva man kan forvente av bistand fra blant annet nærliggende politidistrikter. Departementet mener, i likhet med evalueringsutvalget, at nabohjelp-konseptet bør videreutvikles. Departementet vil følge opp disse forholdene i dialog med POD.

Den 22. juli stod politihelikopteret på bakken, og mannskapet avviklet fellesferie samtidig som det ble gjennomført vedlikehold på helikopteret. Sjefen for politihelikopteret ringte operasjonssentralen i Oslo politidistrikt litt over klokken 1800 og tilbød helikopterhjelp. Han ble da informert om at Forsvaret skulle bistå med helikopter, og at det derfor ikke var behov for politihelikopteret. Omtrent en time senere besluttet imidlertid Oslo politidistrikt å innkalle besetningen fra ferie, og å klargjøre politihelikopteret for innsats. Drøyt to timer senere var helikopteret over Oslo sentrum, og ble benyttet til ulike oppdrag i Oslo før det senere på kvelden satte kursen for Utøya hvor man bisto med klarering og finsøk over Utøya. Evalueringsutvalget vurdering er at så lenge politihelikopteret kunne gjøres operativt burde mannskapene vært tilbakekalt fra ferie på et tidligere tidspunkt. Departementet deler vurderingen på dette punktet.

Departementet deler evalueringsutvalgets vurdering om at politiet var for forsiktig med å kalle ut nok ressurser i meldings- og aksjonsfasen. Dette gjelder både i forhold til samvirkeaktører og egne styrker.

Det vises for øvrig til punkt 3.3.12 hvor det er gitt en nærmere omtale av arbeidet knyttet til en gjennomgang av prosedyrene for tilgang til ressurser fra Forsvaret og til omtalen av helikopterstøtte under punkt 3.3.5.

Samvirke

POD sendte en liaison til Oslo politidistrikt. Evalueringsutvalget konstaterer at denne liaisonfunksjonen fungerte godt, noe som var avgjørende for rask etablering av samarbeid med samvirkeaktørene. Direktoratet sendte ingen liaison til Nordre Buskerud politidistrikt. Evalueringsutvalget mener at dette burde vært gjort. Departementet er enig i denne vurderingen. Forsvarets liaison i POD har tilgang til gradert militært nettverk. Dette medførte i følge evalueringsutvalget at staben i POD tidlig fikk en effektiv kommunikasjon med Forsvaret.

Sentrale samvirkeaktører som blant annet Forsvaret og Oslo brann- og redningsetat har gitt gode tilbakemeldinger om samarbeidet med politiet 22. juli og i de påfølgende dager. I Oslo opplevde de tre nødetatene, helse, politi og brann, at trippelvarslingen mellom etatene fungerte. I Nordre Buskerud varslet AMK-sentralen politiet. Politiet forsøkte deretter å komme i kontakt med brannetaten, men lyktes ikke før det hadde gått noe tid. Det ble altså ikke foretatt en trippelvarsling i Nordre Buskerud. Også liaisonordningene på ulike nivåer fungerte gjennomgående godt. Flere av samvirkeaktørene tilbød sine ressurser, og møtte raskt i innsatsområdene. Flere av samvirkeaktørene, spesielt de frivillige organisasjonene, har imidlertid etterlyst tidligere varsling.

Avgjørelser knyttet til vitneobservasjoner

Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at operasjonssentralen i Oslo politidistrikt fikk tidlig tips fra to vitner om en mulig gjerningsperson. Det ene tipset kom fra vaktsentralen i regjeringskvartalet, mens det andre kom fra et vitne som ringte inn. Operatørene på operasjonssentralen var opptatt i telefoner, og det var derfor sentralbordet som noterte opplysningene. Informasjonen fra vitnet ble levert til operasjonssentralen, men ikke loggført i første omgang. Etter ca. 20 minutter ble vitnet ringt opp igjen av operasjonssentralen og meldingen loggført. Det gikk deretter 10 minutter før Kripos fikk beskjed om å sende ut riksalarm om vitneobservasjonen. Litt etter klokken 1600, 40 minutter etter eksplosjonen, mottok innsatslederen i regjeringskvartalet opplysninger om en mulig fluktbil. Det ble ikke iverksatt omprioritering av mannskapene i innsatsområdet for å søke etter kjøretøyet.

Evalueringsutvalget anfører i denne forbindelse at avgjørelser knyttet til vitneobservasjonene sett i ettertid kunne vært gjort annerledes. Utvalget vurderer at det tok lang tid før de viktige vitneopplysningene knyttet til mulig fluktbil ble fanget opp og videreformidlet til innsatsstyrke og nabodistrikter. Utvalget viser samtidig til at informasjonstilfanget var enormt, og at kapasiteten ved operasjonssentralen var sprengt i aksjonsfasen.

Departementet deler evalueringsutvalgets vurderinger på dette punktet. For øvrig ønsker departementet å avvente den regjeringsoppnevnte kommisjonens vurderinger og konklusjoner knyttet til disse forholdene. Det vises for øvrig også til omtale av riksalarm i dette kapittelet.

Innsatsen på Utøya

Evalueringsutvalget vurderer at innsatsen knyttet til skytingen på Utøya stort sett fulgte beredskapsprinsippene i Politiets beredskapssystem, PBS. Aksjonslederen planla for en øyeblikkelig aksjon med mannskapene fra Nordre Buskerud politidistrikt. Da han fikk kjennskap til at beredskapstroppen var på vei, ble planen raskt endret til å ta med seg mannskaper fra beredskapstroppen i stedet for egne styrker. Evalueringsutvalgets vurdering er at politibåten var det eneste sikre transportmiddelet inntil man fikk tak i to ekstra båter i området Utøya kai, landsiden. Havariet av politibåten forsinket aksjonen mot Utøya. Evalueringsutvalget vurderer at valget av sted for utsetting av båt var riktig, og at innsatsstyrken gjorde alt de kunne for å komme seg raskest mulig ut til Utøya for å nøytralisere trusselen. Kapasiteten på operasjonssentralen gjorde det vanskelig å lede og koordinere arbeidet som ble utført av innsatsstyrken.

Departementet har merket seg evalueringsutvalgets vurderinger. Departementet ønsker å avvente den regjeringsoppnevnte kommisjonens vurderinger og konklusjoner knyttet til disse forholdene. Det vises for øvrig også til punkt 3.3.6 om skyting pågår.

Evalueringsutvalget anbefaler at man utreder anskaffelse av et nytt kommando- og kontrollsystem for politiet som bør inneholde funksjoner for planlegging, koordinering og styring av ressurser og operasjoner. Departementet har merket seg utvalgets anbefaling, og vil vurdere dette nærmere i dialog med POD.

Justis- og beredskapsdepartementets etatsstyring av politiet innenfor området sikkerhet og beredskap

Justis- og beredskapsdepartementet skal utøve en tydelig og effektiv etatsstyring av politiet innenfor området sikkerhet og beredskap. Nedenfor gis det en kort presentasjon av dagens etatsstyring, og en redegjørelse for hvilke fremtidige tiltak som vil bli iverksatt for ytterligere å styrke etatsstyringen fra departementets side.

Justis- og beredskapsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for politiets virksomhet, med unntak av straffeprosessuell etterforsking. Politiet omfatter i denne sammenheng også POD, PST og politiets særorganer. PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, hvilket sikrer en tett og god dialog mellom departementet og tjenesten. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for og ledelse av politiet. Departementet og POD utgjør den sentrale politiledelsen.

Både PST og det øvrige politiet er sentrale aktører i arbeidet med å skape trygghet. Dette arbeidet må utføres effektivt og med høy kvalitet, og regjeringen er særskilt opptatt av å ha en sikkerhetstjeneste og et politi som jobber målrettet med å forebygge og avverge blant annet terror og annen alvorlig kriminalitet på norsk jord.

Det er Justis- og beredskapsdepartementets ansvar å sørge for at politiet er godt rustet til å ivareta sine oppgaver. Dette innebærer å forsikre seg om at politiet kan møte kriminalitetsutfordringer med både effektive metoder og et kompetent personell. Dette forutsetter imidlertid også at politiet informerer regjeringen om behovene. Sentralt i denne sammenhengen er derfor den løpende dialogen Justis- og beredskapsdepartementet har med POD og PST om rammebetingelser, prioriteringer og oppgaveløsning og departementets styringsdokumenter. Det gjennomføres regelmessige etatsstyringsmøter og fagmøter med etatene. I tillegg foretar Justis- og beredskapsdepartementet jevnlig tilsyn med PST med særlig fokus på kvalitetskontroll med tjenesten. Dette omfatter blant annet gjennomgang av tjenestens forebyggende saker og tjenestens registreringer av personopplysninger.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt retningslinjer til POD og PST hvor formålet er å sikre at saker av viktighet innenfor området krisehåndtering og beredskap og innenfor PSTs ansvarsområde varsles og informeres om til departementet.

Justis- og beredskapsdepartementet vil i tillegg etablere en tilsynsordning med POD innen området krisehåndtering og beredskap. Dette gjøres blant annet for å sikre at det iverksettes nødvendige tiltak, og for å forankre oppfølgingen av tiltak etter terrorangrepene 22. juli i departementet.

Videre vil Justis- og beredskapsdepartementet styrke sin tilsynsvirksomhet med PST. I tillegg til legalkontroll, vil departementet rette økende oppmerksomhet på tjenestens prioriteringer og ressursutnyttelse, kompetanse og faglig kvalitet på tjenestens produkter.

3.3.11 Sikring og beskyttelse av utsatte objekter etter hendelsene 22. juli

Etter bombeanslaget mot regjeringskvartalet vurderte Oslo politidistrikt at det var fare for nye anslag, slik erfaringen har vært ved terroranslag i andre land. Politiet valgte i den første fasen å prioritere oppgaver knyttet til ivaretakelse av liv og helse. Det var ifølge evalueringsutvalget ikke tilstrekkelige politiressurser i denne fasen til objektsikring. I løpet av kvelden ble det imidlertid iverksatt vakthold ved 24 objekter med bistand fra Forsvaret. Over tid har ikke politiet kapasitet til å opprettholde vakthold på mange objekter. I planverket er det heller ikke satt krav til hvor raskt et objekt skal sikres, dette vil avhenge av den konkrete situasjon og tilgjengelige ressurser. Departementet vil særlig bemerke at bistandsanmodningene fra politiet til Forsvaret ble fremmet for sent.

En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomgått prinsipper og regelverk for politiets og Forsvarets objektsikring med sikringsstyrker. Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til instruks som klargjør de to etatenes objektsikring med sikringsstyrker, og samarbeid mellom disse. Instruksen tydeliggjør også at politiet og Forsvaret i arbeidet knyttet til objektsikring med sikringsstyrker skal ta nødvendig hensyn til regimet for objekteiers forebyggende objektsikkerhet. Instruksen er til behandling i de to departementene. Det vises for øvrig til punkt 3.3.12 om sivilt-militær samhandling hvor det er gitt en redegjørelse for arbeidet med revisjon av instruks om politiets bistand til Forsvaret og til det igangsatte arbeidet for å forbedre informasjonsutvekslingen mellom politiet og Forsvaret. Se også omtale av sivilt-militært samarbeid i kapittel 8.

Aktuelle tiltak som politiet iverksetter med eventuell bistand fra Forsvaret kommer i tillegg til objekteiers egne tiltak.

Justis- og beredskapsdepartementet har i henhold til sikkerhetsloven et særlig ansvar for å følge opp arbeidet med forebyggende sikring og beskyttelse av utsatte objekter i sivil sektor. NSM har det utøvende ansvaret på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. I henhold til sikkerhetsloven § 17b plikter objekteier selv å beskytte skjermingsverdig objekt med sikkerhetstiltak. Til hjelp for objekteiers planlegging ble det i 2010 utgitt en veileder Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. Veilederen er utarbeidet av POD, PST og NSM. I 2011 kom i tillegg en egen veiledning om forebyggende objektsikkerhet fra NSM. NSM har en viktig rolle som rådgiver for å støtte arbeid med objektsikring. I Revidert nasjonalbudsjett for 2012 er budsjettet til NSM foreslått styrket med 4. mill. kroner for å styrke dette arbeidet. Objekteiers ansvar for egne forebyggende sikkerhetstiltak er mer utfyllende omtalt i kapittel 4.

Evalueringsutvalget påpeker at Stortinget, som har en egen vaktstyrke, må iverksette tiltak i henhold til eget planverk ved slike hendelser i påvente at bistand fra politiet eller Forsvaret.

Det er nedsatt et arbeid med å utarbeide en ansvarsplan for sikkerheten ved offentlige bygg i Oslo, herunder Stortinget og Slottet. Oslo som hovedstad har en rekke nasjonale og lokale bygninger med sentrale funksjoner plassert innenfor sin kommunegrense. Det er viktig at det er klare ansvarslinjer med hensyn til hvilke myndigheter som har ansvar og hvor det rapporteres. Det tas sikte på å ha ansvarsplanen klar i 2013.

Det vises for øvrig til omtalen av objektsikring i punkt 3.4.6.

3.3.12 Sivil-militær samhandling

Forsvaret disponerer betydelige ressurser som det sivile samfunn kan gjøre seg nytte av i flere sammenhenger. Forsvarets ressurser må kunne settes inn hurtig og effektivt dersom politiet anmoder om bistand. Tidlig varsling om mulig behov for bistand er avgjørende for å starte nødvendige forberedelser og redusere responstiden så mye som mulig.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har i lys av erfaringene fra 22. juli iverksatt en gjennomgang av bistandsinstruksen med vektlegging på hvordan prosedyrer knyttet til bistand til Forsvaret kan gjøres enda mer effektive, samtidig som ansvar og juridiske rammer ivaretas. Gjennomgangen fokuserer blant annet på bedret samhandling mellom Forsvaret og politiet gjennom nye bestemmelser om øvelser, bestemmelser om tidlig varsling og forberedelser, klargjøring av de prosedyrer som gjelder i hastetilfeller, samt sammenslåing og forenkling av bistandskategoriene. Intensjonene i den nye bistandsinstruksen ble øvet under årets øvelse Gemini. En revidert bistandsinstruks vil snart bli ferdigstilt. Det er i tillegg satt i gang et arbeid med sikte på en lovforankring av Forsvarets bistand til politet. Det vises for øvrig til Den særskilte komités vedtak VI «Stortinget viser til regjeringens gjennomgang av bistandsinstruksen og legger til grunn at samhandlingen mellom politi og forsvar videreutvikles og forsterkes». Hvilke kapasiteter blant annet Marinejegerkommandoen (MJK) kan bidra med som strategisk ressurs ved nasjonal krisehåndtering, vil bli vurdert, jf. Den særskilte komités merknad i Innst. 207 S (2011–2012).

Det vises videre til Den særskilte komités vedtak VII «Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av raskt å be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser»

Det er behov for bedre gjensidig informasjonsutveksling mellom politiet og Forsvaret om tilgjengelige ressurser, samt gjensidig kompetanse i begge etater om den andres kapasiteter. Etablerte liaisonordninger styrker dialogen mellom etatene. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere en videreutvikling av liaisonordningene mellom politiet og Forsvaret, herunder å sikre at det foreligger nødvendige instrukser for oppgaveutførelsen. Det vises i den forbindelse til Innst. 207 S (2011–2012) der komitéen uttaler at det bør utarbeides en instruks som klargjør ansvar, myndighet og oppgaver. Videre har departementet gitt POD i oppdrag å sørge for at politiet gjennomfører nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere om hurtig å vurdere behovet for bistand fra Forsvaret ved større hendelser. Slik bevisstgjøring vil bli en del av stabsopplæringen for politiet i regi av Politihøgskolen, i de årlige møtene for Fellesoperative ledere i politi, og i de årlige møtene mellom politidistriktenes ledelse og HV-distriktene.

Planverk

Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystemet for Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem NATO Crisis Response System. For regjeringen er det avgjørende at Norge har et overordnet planverk som klart regulerer hvordan det skal reageres på blant annet terrorangrep. Basert på erfaringene fra NATO-øvelsen CMX 2011 og terrorhandlingene 22. juli 2011 vil det legges særlig vekt på den sivil-militære samhandling og nødvendige tiltak knyttet til terrorbekjempelse.

Det vurderes om det bør foretas en større omlegging av planverket.

Regjeringen vil utarbeide en overordnet instruks som ivaretar behovet for koordinerte, nasjonale beredskapsplaner. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet skal se nærmere på innretningen av en slik instruks. Det er et mål at etatenes samarbeid om planer og øvelser for alvorlige katastrofescenarier i fred forbedres ytterligere, som for eksempel ulike terrorisme-scenarier.

Det vil være et ledd i arbeidet med oppfølging av Stortingets vedtak om en overordnet og forsterket plan, jf. Den særskilte komités vedtak III «Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en videreutviklet og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge». Regjeringen vil komme nærmere tilbake til oppfølgingen av Stortingets vedtak på egnet måte.

Regjeringen vil sørge for at Forsvarets støtte til sivil krisehåndtering i fredstid, og sivil-militær samhandling, gis økt prioritet i øvings-, kurs- og treningsopplegg, og at Forsvarets støtte tydeliggjøres i planverk for katastrofescenarier i fred. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av konkret oppfølging av dette.

En rekke større hendelser i 2011, blant annet terrorhandlingene 22. juli og stormen Dagmar, har vist at det er av stor betydning å sikre at staten bruker de samlede forsterkningsressursene effektivt. Regjeringen vil nedsette et utvalg for å foreta en gjennomgang av Heimevernet, Sivilforsvaret og Politireserven med formål å vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene er hensiktsmessig og effektiv for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid.

Det vises for øvrig til omtalen under kapittel 8 Sivilt- militært samarbeid og til omtale av sivilt-militært samarbeid i Prop. 73 S (2011–2012) EtForsvar for vår tid.

3.3.13 Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende

Oppfølging av evakuerte og pårørende er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1.

I ekstraordinære krisesituasjoner må de evakuerte og pårørende bli godt ivaretatt. For å sikre en god håndtering må en rekke forhold være ivaretatt både i forkant, under og etter en hendelse. I tillegg til politiet har også en rekke andre aktører viktige oppgaver i denne sammenheng, blant annet kommuner og helsevesenet. Samordning av oppgavene vil være avgjørende for en god håndtering.

I politiet må det foreligge planverk for håndtering av evakuerte og pårørende, og stabsøvelser, herunder med samvirkeaktørene, må være gjennomført. I tillegg må det i politidistriktene være utpekt kontakter for pårørende. Videre må det være tilstrekkelig telefonkapasitet, og en god organisering av evakuerte- og pårørendesenter. Effektiv registrering av døde, savnede og skadde, samt god veiledning og informasjon fra politiet på åstedene, er viktig.

Evalueringsutvalget viser blant annet til manglende planverk i enkelte politidistrikter, at distriktene i større grad må benytte det nasjonale pårørendenummeret, samt at koordineringen mellom politidistriktene knyttet til informasjonsutveksling ved bruk av pårørendenummeret må forbedres. Videre må det foreligge rutiner som sikrer at kompetansen i bruk av pårørendetelefonen vedlikeholdes, og at telefonoperatørene har kompetanse på stress- og sorgreaksjoner. Det er påpekt at politidistriktene ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på registrering av evakuerte og pårørende. Det er viktig med synlighet, i form av uniformering eller bruk av vester, for lett å kunne identifisere ledelse og andre funksjoner ved evakuerte- og pårørendesenteret.

På denne bakgrunn vil Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, POD og DSB, vurdere tiltak knyttet til de ovennevnte forbedringspunkter, samt øvrige relaterte forhold knyttet til disse. Sentralt vil blant annet være oppdatering og utbedring av planverk, og at identifiserte forbedringspunkter søkes innarbeidet som momenter i forbindelse med øvelser.

Psykososial oppfølging

Mennesker som rammes av kriser eller katastrofer vil ofte få endret sitt liv dramatisk. Nære familiemedlemmer eller venner kan ha omkommet. Personer som overlever kriser eller katastrofer kan sitte igjen med ekstreme inntrykk som må bearbeides. Samtidig vil personer ha ulike reaksjoner, både i den akutte fasen og på lang sikt. Det må derfor tas høyde for at pårørende og berørte kan ha behov for ulik hjelp og bistand. Det er viktig at samfunnet har et apparat til å kunne yte differensiert bistand, både i den akutte situasjonen men også over tid.

Det vises til Den særskilte komités vedtak IV: «Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon». Det vises videre til Den særskilte komités vedtak V: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene».

Regjeringen vil iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon til pårørende i en krisesituasjon, samt vurdere om ordningen med fast kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til å bli en generell ordning for kommunene slik Stortinget har anmodet om. Stortinget vil bli orientert på egnet måte.

I samråd med de politiske partiene på Stortinget besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal minneseremoni søndag 21. august 2011. Kulturdepartementet hadde hovedansvaret for denne seremonien. I tillegg er det gjennomført flere arrangementer på Utøya for både etterlatte, overlevende og pårørende. Arrangementene knyttet til Utøya ble planlagt og gjennomført under ledelse av DSB.

Arrangementene for de etterlatte og pårørende ble gjennomført i godt samarbeid mellom aktører på tvers av sektorer og mellom det offentlige, frivillige og næringslivet. Ca. 500 personer deltok direkte i planleggingen og gjennomføringen. Foruten DSB og politiet, var ansatte fra helsesektoren, Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Forsvaret, Redningsselskapet og Arbeiderpartiet involvert i dette arbeidet. Et stort antall personer fra lokale myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner deltok også. Det ble senere avholdt tilsvarende arrangement for dem som av ulike årsaker ikke hadde hatt anledning til å besøke Utøya.

Om håndteringen i akuttfasen og tiden som fulgte

Den psykososiale oppfølgingen av rammede og pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross for en vanskelig situasjon 22. juli og i de etterfølgende dagene. Tydelig ledelse og god innsats av innsatspersonell i de aktuelle kommunene bidro til dette. Sundvolden hotell stilte opp på en enestående måte. Gjestene ved Utvika camping, naboer, båteiere, campingplasseieren og andre frivillige gjorde en stor og uvurderlig innsats i den akutte fasen. Kommunene prioriterte i akuttfasen etablering og drift av kriseteam og telefonnummer for berørte, kontakt og oppfølging av direkte berørte personer og familier, herunder tilbud om fast kontaktperson med for berørte og gjennomføring av kollektive samlinger. Helsedirektoratet tok tidlig kontakt med landets fylkesmenn, for å forsikre seg om at det kommunale tilbudet var på plass. Direktoratet bisto hjelpeapparatet med veiledning og råd knyttet til den psykososiale oppfølgingen. Rådene besto blant annet i en sterk oppfordring til aktiv oppfølging, opprettelse av fast kontaktperson i kommunen, og lav terskel for kontakt med fastlege/annet helsepersonell. Det ble etablert et faglig ekspertutvalg med bred representasjon, blant annet fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi, samt etablert et nasjonalt samordningsorgan for å koordinere helsetjenestens innsats i nær dialog med mange samfunnsaktører.

Læringspunkter og videre oppfølging

Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde og gjør en solid innsats, er det likevel ingen tvil om at også helsetjenesten har behov for å lære av hendelsene 22. juli 2011. En hovedutfordring er å sikre god psykososial oppfølging av overlevende og pårørende etter større hendelser. Regjeringen vil vurdere tiltak for å bidra til at psykologisk førstehjelp og psykososial oppfølging får en tydeligere og mer fremtredende plass i beredskapsplaner og øvelser. Tiltak for å utvikle samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om oppfølgingen vil vurderes, blant annet gjennom samarbeidsavtaler og gjensidig kunnskapsoverføring om langtidsoppfølging av berørte etter kriser og katastrofer.

Støttegruppen for de rammede etter den 22. juli ble opprettet i Oslo den 21. august 2011. Gruppen arbeider for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Regjeringen har gjennom statsministeren og flere statsråder møtt Støttegruppen ved flere anledninger og er opptatt av å bistå Støttegruppen på en best mulig måte.

Umiddelbart etter terrorangrepet ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gitt i oppdrag å formidle behovet for beredskap og bistand ut i etaten der familievernkontorene er forankret, i hele landet. Familievernkontorene er statlig og kirkelig eiet, arbeider etter Lov om Familievern, er 100 pst. statlig finansiert og tilbyr samtaleterapi, familieterapi, par-terapi og annen rådgivning, samt mekling. Kontorene har 50 års erfaring med familieproblemer, og har høyt utdannet personell kvalifisert i psykologi, psykoterapi og andre behandlingsformer. De tilbyr et gratis lavterskeltilbud og det trengs ikke henvisning fra lege. Kontorene hadde god paratberedskap for berørte i dagene rett etter katastrofen, og ble bedt om å prioritere personer og familier med post-traumatisk stress/lidelser i tiden framover, idet slike lidelser ofte viser seg etter hvert og kan vare over tid.

Voldsoffererstatningsloven ble endret etter terrorhandlingene den 22. juli 2011. Det ble foretatt en viss utvidelse av personkretsen etter voldsoffererstatningsloven § 1, slik at personer som har bistått ofre vil kunne få erstatning etter loven. Den øvre grensen ble hevet fra 40 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 60 G, og det ble åpnet for at den øvre grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Det ble også åpnet for at domstolene på visse vilkår kan avsi dom for selve oppreisningsbeløpet utmålt av voldsoffererstatningsmyndigheten. Endringene gjelder for alle voldsoffererstatningskrav etter straffbare handlinger begått etter 1. januar 2011.

3.4 Departementene og regjeringen

Bombeangrepet var et angrep på hele den sentrale statsforvaltningen og alle dem som har sitt virke i den. Samtidig som Norge sto overfor det mest omfattende terrorangrepet i moderne historie var flere departementer selv rammet. 8 personer ble drept i angrepet på regjeringskvartalet, og i tillegg ble en rekke ansatte såret, flere av disse alvorlig. De fleste departementene kunne de første dagene etter angrepet 22. juli ikke operere fra sine ordinære lokaler, noe som utgjorde en utfordrende tilleggsdimensjon i krisehåndteringen etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

To departementer hadde en spesielt sentral rolle etter angrepene 22. juli. Justis- og beredskapsdepartementet er lederdepartement ved et terroranslag i Norge, og hadde derfor en sentral rolle når det gjaldt håndteringen av den første akutte fasen etter angrepene. Justis- og beredskapsdepartementets utførelse av rollen som lederdepartement er nærmere omtalt under punkt 3.4.4 om sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvar for bygningsmassen, fellestjenester og infrastruktur i regjeringskvartalet, og hadde derfor etter ødeleggelsene i regjeringskvartalet en betydelig oppgave når det gjaldt å anslå skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler for departementene. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har videre ansvaret for det forebyggende objektsikkerhetsarbeidet knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler i Forsvarets ledelsesbygg. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets arbeid er nærmere omtalt under punkt 3.4.1.

3.4.1 Departementene

Departementenes internevalueringer

Departementene og Statsministerens kontor har gjennomført eller er i gang med å gjennomføre evalueringer av den interne håndteringen av krisen. Evalueringene er basert på innspill fra medarbeiderne. De psykososiale konsekvensene har vært store for mange tilsatte, og tiltak rettet mot psykosial oppfølging er prioritert. Det redegjøres nærmere for oppfølgingen av de ansatte nedenfor.

Behovet for å gjennomgå departementenes interne krisehåndteringsplaner er et felles læringspunkt fra departmentsevalueringene. Det er særlig viktig at planene er kjent og øvd på av de departementsansatte som utgjør kriseledelsen og krisestaben.

Erfaringene fra terroranslaget viser også viktigheten av systematisk og generisk kontinuitetsplanlegging, slik at departementene er i stand til å ivareta sine viktigste funksjoner når egne lokaler og infrastruktur rammes av uønskede hendelser.

Regjeringen vil følge opp departementenes evalueringer av den interne håndteringen. Regjeringen er særlig opptatt av at departementene har godt fungerende krise- og beredskapsplaner, som det øves på å bruke. Justis- og beredskapsdepartementets vil derfor følge opp dette arbeidet i sin samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene, herunder i tilsynet med departementenes beredskapsarbeid.

Det har tatt tid å bringe driften tilbake til situasjonen før 22. juli. De praktiske utfordringene har vært store ikke minst for de departementene som måtte reetablere drift i andre lokaler. Gjennom harde prioriteringer av oppgaver og stor arbeidsinnsats blant de ansatte, har departementene kunnet ivareta viktige oppgaver og funksjoner.

Oppfølgingen av ansatte i regjeringskvartalet

I timene rett etter angrepet den 22. juli prioriterte de departementene som måtte evakuere ansatte, raskt å få oversikt over hvem som var tilstede i lokalene. Varsling av alle ansatte ble også prioritert. En erfaring fra evalueringene er behovet for umiddelbar tilgang til oversikter over ansatte når krisen rammer. I tillegg til behovet for raskt å skaffe oversikt, må listene over ansatte og pårørende være oppdaterte og med kontaktinformasjon som mobilnummer. Oversiktene fantes, men det var noe usikkerhet om de var oppdaterte. Å fremskaffe oversikter ble en ekstra utfordring fordi IKT-systemene ikke var tilgjengelige i fasen rett etter angrepet. Det er behov for lagring av og tilgang til kontaktinformasjon som er uavhengig av tilgang til lokaler og materiell.

Etter akuttfasen, i månedene etter bombeanslaget, har departementene prioritert den psykososiale oppfølgingen.

Det ble gjennomført en minnemarkering for ansatte ved regjeringskvartalet 8. august 2011, og det ble også gjennomført en samling for de etterlatte og berørte i regjeringskvartalet lørdag 20. august 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ansvaret for disse samlingene.

Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet har lagt et særlig fokus på oppfølgingen av medarbeiderne i departementene. Bedriftshelsetjenesten (BHT) har hatt en bred og systematisk oppfølging av alle ansatte som var til stede da bomben eksploderte. I august 2011 ble det sendt et registreringsskjema til alle som var i bygningene den 22. juli. Denne kartleggingen har dannet grunnlag for senere individuell oppfølging. I januar 2012 ble alle i denne målgruppa kontaktet av BHT for å registrere mulige senskader og for å sikre at nødvendige oppfølgingstiltak ble igangsatt ved behov.

I regi av BHT er det gitt tilbud til alle ledere med personalansvar i forbindelse med oppfølgingen av medarbeidere. Dette er siden også fulgt opp som et tilbud til alle medarbeiderne i departementene. BHT har i disse oppleggene benyttet seg av ressurspersoner med erfaring fra krisepsykiatri.

Helsedirektoratet har gitt Norsk Kompetansesenter mot Vold og Traumatisk Stress i oppdrag å innhente informasjon om virkningene av den 22. juli, både i forhold til den enkeltes helse og fungering, og i forhold til innvirkningen angrepet har hatt på arbeidsmiljøene. Det legges det opp til en systematisk tilbakemelding til ansatte når resultatene foreligger.

Tilbakemeldingene på den psykososiale oppfølgingen er god. Det er likevel noen departementer som har et høyere sykefravær enn før terrorangrepene, og mange enkeltpersoner trenger tilrettelegging i lang tid framover. Innrettingen på oppfølgingstiltakene vil variere og være individuelle. Departementene legger vekt på å kople læringspunktene i evalueringsrapportene til det løpende arbeidet med HMS og arbeidsmiljø. På den måten sikrer man at oppfølgingen blir integrert i departementenes personalarbeid fremover.

Særlig om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Den 22. juli 2011 umiddelbart etter terroranslaget, etablerte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kriseledelse og nødvendig kontakt med Departementenes servicesenter (DSS) og Statsbygg for å skaffe tilveide best mulig oversikt over skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler. Et viktig moment var å vurdere om kritisk infrastruktur fortsatt var funksjonell og tilrettelegge for at departementenes sikkerhetsledere kunne gjennomføre nødvendig verdisikring. Verdisikring ble påbegynt dagen etter bomben. Samtidig ble det inngått avtale mellom Statsbygg og Forsvarsbygg om registrering og dokumentasjon av skadeomfanget etter eksplosjonen. Oslo politidistrikt avsperret hele regjeringskvartalet, men ga tilgang til bygningene etter hvert som deres arbeid på åstedet ble avsluttet. Kontorene i Akersgata 59 (R5) kunne tas i bruk 26. juli 2011 og innflytting ble gjennomført gradvis. Statsbygg fikk ansvar for å skaffe erstatningslokaler for departementene som ikke kunne flytte tilbake til tidligere kontorer. Under ledelse fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ble det etablert rådgivningsgruppe for sikkerhet som fikk ansvar for å utarbeide sikkerhetsvurderinger med anbefalte sikringstiltak for de aktuelle erstatningslokalene. Prosjektering og implementering av tiltak er et samarbeid mellom det enkelte departement, Statsbygg, DSS og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Politidirektoratet (POD) har på oppdrag fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i desember 2011, knyttet til bruk av uteområder og tilstøtende gater og veier i det gjenværende regjeringskvartalet og området rundt Utenriksdepartementet. Rapporten anbefalte justeringer av den etablerte sperreplanen, samt regulering av trafikken i Kronprinsens gate.

3.4.2 Sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager

Ekstraordinære hendelser og kriser krever innsats på ulike nivåer. Regjeringen med departementene utgjør det øverste strategiske nivået for krisehåndtering i Norge. I kjølvannet av flodbølgekatastrofen i 2004 ble det tatt viktige grep for å styrke det sentrale krisehåndteringsapparatet. Tydeliggjøring av lederdepartementets viktige rolle, etablering av Regjeringens kriseråd som administrativt koordineringsorgan på departementsnivå og etablering av Krisestøtteenheten (KSE) sto sentralt i så henseende. Dette apparatet ble satt på prøve i de krevende minuttene, timene og dagene etter terroranslaget den 22. juli 2011.

Systematisk erfaringslæring er en nøkkelfaktor for styrket krisehåndteringsevne. Som det er redegjort ovenfor har departementene gjennomført eller er ferd med å gjennomføre interne evalueringer. Likeledes har Regjeringens kriseråd og KSE sammenfattet sine erfaringer.

Terroranslaget den 22. juli er den mest omfattende krisesituasjon i norsk moderne historie, og regjeringen vektlegger at erfaringene må sees i lys av dette. Krevende beslutninger og veivalg må vurderes i lys av den foreliggende situasjonen og rammebetingelsene. Det må samtidig ikke være til hinder for å erkjenne forbedrings- og læringspunkter. I lys av de erfaringer som er gjort på sentralt nivå, er det identifisert en rekke forbedringspunkter som nå følges opp, slik at sentralapparatet skal stå enda bedre rustet til å møte fremtidige hendelser og kriser. Blant annet på bakgrunn av hendelsene den 22. juli 2011, men også i lys av andre erfaringer fra hendelser og øvelser de siste årene, har regjeringen sett behov for å forsterke, tydeliggjøre og videreutvikle den sentrale organiseringen av krisehåndteringsapparatet. Dette er mer utfyllende omtalt i kapittel 6.

3.4.3 Regjeringen

Departementene og berørte etater hadde selv nødvendige formelle fullmakter til å kunne iverksette de tiltak som var ansett som nødvendige for å kunne håndtere den akutte situasjonen ettermiddagen 22. juli.

Statsministeren arbeidet ettermiddagen 22. juli fra statsministerboligen, mens øvrige berørte statsråder befant seg på ferie utenfor Oslo. Den første kontakten mellom statsministeren og henholdsvis justisministeren og utenriksministeren fant sted i løpet av den første halvtimen etter angrepet på regjeringskvartalet. Det var det første døgnet løpende kontakt mellom statsministeren og berørte statsråder.

Statsministerens kontor besluttet 22. juli å benytte Regjeringens representasjonsanlegg som midlertidig utflyttingssted og kontoret etablerte seg der i løpet av ettermiddagen fredag 22. juli. Det ble det første døgnet holdt to koordineringsmøter i Regjeringens representasjonsanlegg mellom statsministeren og berørte statsråder samt embetsverk fra departementene, POD og PST.

Det første møtet fant sted om kvelden 22. juli. På dette møtet deltok med statsministeren, utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren. Helse- og omsorgsdepartementet var representert ved statssekretær. På møtet deltok for øvrig sjef for PST og assisterende politidirektør samt statssekretærer og embetsverk fra Statsministerens kontor og berørte departementer. Det ble her gitt oppdaterte situasjonsrapporter. Temaer som ble drøftet for øvrig var blant annet ivaretakelse av berørte og pårørende, herunder helsemessig beredskap i forhold til situasjonen på Utøya og kommunikasjonsbudskapet utad. Et nytt koordinerende møte mellom berørte statsråder med deltakelse fra statssekretærer, embetsverk, POD og PST fant sted i statsministerboligen om morgenen lørdag 23. juli. I tillegg til situasjonsrapporter, var temaer som ble diskutert blant annet ivaretakelse av berørte og pårørende, koordinering av kommunikasjon til pressen, regjeringsmedlemmenes deltakelse på arrangementer fremover og behovet for regjeringskonferanser fremover.

Den første regjeringskonferansen etter hendelsene 22. juli 2011 fant sted ettermiddagen lørdag den 23. juli 2011 i Regjeringens representasjonsanlegg. På regjeringskonferansen den 23. juli deltok også embetsverk, Helsedirektøren, Politidirektøren og sjef for PST. Det ble holdt muntlige orienteringer fra statsministeren, berørte statsråder, politidirektøren og sjef for PST. Justisministeren, politidirektøren og sjef for PST ga oppdaterte situasjonsrapporter. Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren orienterte om departementenes lokalsituasjon. Blant temaene som ble diskutert på konferansen for øvrig var minnesmarkeringer, ett minutts stillhet, kondolanseprotokoller og behov for fremtidige regjeringskonferanser. Statsrådene med beredskapsansvar måtte være tilstede i Oslo. Øvrige statsråder kunne gjennomføre planlagte aktiviteter, men måtte være lett tilgjengelige for å kunne kalles inn ved behov.

3.4.4 Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering

Kriserådet

Kriserådet (tidligere benevnt Regjeringens kriseråd, jf. omtale i kapittel 6) er det øverste administrative koordineringsorgan og skal bidra til sentral krisekoordinering. Rådets viktigste oppgaver er å vurdere spørsmål om lederdepartement, sikre koordinering av tiltak som iverksettes av ulike sektorer, sikre koordinert informasjon til publikum, media og andre samt legge til rette for at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for politisk ledelse eller regjeringen – herunder avklaring av fullmakter og budsjett.

Tilnærmet umiddelbart etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet iverksatte KSE formell varsling og forberedte for å kunne støtte Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement og Kriserådet. Justis- og beredskapsdepartementets ledelse identifiserte raskt behovet for å sammenkalle rådets faste medlemmer, og KSE foresto innkalling av disse. I den foreliggende situasjonen hadde Justis- og beredskapsdepartementet rollen som lederdepartement. Representanter for de faste medlemmene av rådet var samlet i Forsvarsdepartements lokaler. På grunn av krisens omfang ble det besluttet å innkalle samtlige departementer til møte i Kriserådet. Det ble gjennomført ytterligere ett møte i rådet samme kveld. Kriserådet møttes to ganger lørdag den 23. juli og deretter en gang søndag og den 24. juli og en gang mandag den 25. juli. Samtlige møter fant sted i Forsvarsdepartementets lokaler. Ødeleggelsene i regjeringskvartalet medførte at rådets primære fasiliteter ikke kunne benyttes.

Rådets gjennomgang i etterkant av terroranslaget viser at de innledende konsultasjonene ble gjennomført med god struktur, og KSE evnet å støtte rådet som forutsatt, til tross for svært endrede rammebetingelser. Det ble raskt klart at samtlige departementer måtte ansees som berørt av terroranslaget, og i ettertid fremstår det som hensiktsmessig at samtlige departementer tok del i rådets formelle møter. Dette bidro til at departementene hadde et felles grunnlag for situasjonsforståelse og koordinert oppfølging.

Kriserådet opplevde det som en stor utfordring at informasjonsflyten fra det operative og taktiske nivået i politiet via Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement ikke var god nok. Informasjonen som ble formidlet kom for sent og samstemte ikke med det bilde som fremkom i mediene og KSEs medieanalyser. Det skapte betydelige utfordringer i arbeidet med å holde regjeringen oppdatert. Likeledes bidro dette til å vanskeliggjøre informasjonsformidling til presse og publikum. Kriserådet påpeker også at den mangelfulle informasjonsformidlingen bidro til at diskusjonene i rådets møter i for stor grad omhandlet departementenes egen situasjon og i for begrenset grad adresserte de strategiske krisehåndteringsutfordringene.

Et viktig forbedringspunkt er derfor å sikre at rettidig informasjon formidles fra de taktiske og operative nivåene i politiet til lederdepartement, KSE og Kriserådet. Det er også erfart at det i kriser tar lang tid å verifisere informasjon som er tilgjengelig. For at kriseledelsen raskt skal kunne holde seg oppdatert på situasjonen vil det derfor være av betydning at det både formidles et verifisert og uverifisert informasjonsbilde. Departementet vil derfor gi POD i oppdrag å sørge for at både direktoratet, politidistriktene og særorganene har et oppdatert planverk for situasjonsrapportering. Det må videre gjennomføres kompetansehevende tiltak innen situasjonsrapportering, med spesielt fokus på verifikasjon av informasjon, at informasjonen er tilpasset overordnet nivå samt hvilken informasjon som er ny siden forrige rapportering. Det bør gjennomføres årlige øvelser hvor planverket, inklusiv situasjonsrapportering, blir prøvd. Det vises for øvrig til mer utfyllende omtale under punkt om situasjonsrapportering i politiet og fra politiet til sentralt nivå.

Det er etablert en ordning hvor KSE er gitt publiseringsrettigheter til å kunne legge ut informasjon på regjeringen.no ved behov. Dette skal sikre at informasjon fra regjeringenkan publiseres så raskt som mulig på nettstedet i en krisesituasjon. Det vises for øvrig til omtalen av nettstedet kriseinfo.no under kapittel 5.6.

Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement

I en krisesituasjon skal lederdepartementet ivareta sentral krisestyring gjennom å utarbeide overordnede situasjonsrapporter – blant annet på grunnlag av informasjon fra andre departementer, underlagte virksomheter, mediebildet mv. Lederdepartementet skal videre identifisere og vurdere behov for tiltak på sentralt nivå, påse at nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområde blir iverksatt samt ivareta nødvendig koordinering med andre departementer og etater. Likeledes skal lederdepartementet sørge for at det blir gitt koordinert informasjon til media og befolkningen.

Justis- og beredskapsdepartementet hadde rollen som lederdepartement 22. juli. Det var en meget krevende oppgave, da departementet selv var hardt rammet med flere døde og skadde. I tillegg var lokaler og viktig infrastruktur ødelagt. KSE støttet Justis- og beredskapsdepartementets med alle tilgjengelige kapasiteter. Departementets øverste ledelse forflyttet seg til Forsvarsdepartementet.

Departementets administrative ledelse besluttet at håndteringen skulle skje i den ordinære linjeorganisasjonen og etablerte derfor ikke kriseledelse eller krisestab som beskrevet i Justis- og beredskapsdepartementets egen kriseplan. Kriserådet og KSE har påpekt at dette var utfordrende. Et viktig læringspunkt i Kriserådets evaluering er at lederdepartementet må mobilisere nødvendige ressurser for å ivareta alle departementets roller i krevende krisesituasjoner samt ha nødvendige kapasiteter og kompetanse for å ivareta de funksjoner som er tillagt lederdepartementsrollen ved sentral krisehåndtering. Justis- og beredskapsdepartementet har satt gang et arbeid med å gjennomgå egne kriseplaner og vil også satse systematisk på ytterligere kompetanseoppbygging når det gjelder krisehåndtering og kriseledelse.

Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser med mindre annet blir bestemt.

Det vises også til omtale av lederdepartementet i kapittel 6. Det er her tatt inn en presisering og tydeliggjøring av de oppgaver lederdepartementet skal være forberedt på å kunne utføre i kriser.

Krisestøtteenheten

KSE skal støtte lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering. Enheten har en rekke kapasiteter til disposisjon for dette formålet. KSE iverksatte umiddelbart varsling om terroranslaget 22. juli og forberedte for å støtte Justis- og beredskapsdepartementet som lederdepartement og Kriserådet. Basert på enhetens egen risiko- og sårbarhetsvurdering var Forsvarsdepartementet valgt som primær alternativ lokasjon, dersom KSEs egne lokaler i H-blokken ikke kunne benyttes. KSE hadde årlig øvet i Forsvarsdepartementets lokaler, og enheten forflyttet seg raskt dit etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Enhetens tekniske infrastruktur var plassert på sikkert sted utenfor regjeringskvartalet, og KSEs systemer fungerte som forutsatt etter eksplosjonen. Kriserådet har i etterkant av terroranslaget konkludert med at KSE – til tross for svært endrede rammebetingelser – evnet å støtte Kriserådet som forutsatt i den svært krevende innledende fasen og senere. Rådets møter ble forberedt, gjennomført og fulgt opp tilnærmet som normalt.

Regjeringen har besluttet å styrke KSE ytterligere og foreslått bevilget 9,9 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2012 til enhetens ansvar som tilrettelegger for Kriserådet og lederdepartementet og gjennom etableringen av et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig bemanning. KSE skal være permanent sekretariat for kriserådet, og enheten får i tillegg et tydeligere ansvar for kompetansehevende tiltak på departementsnivå – herunder kurs og øvelser på krisehåndteringsområdet. Etablering av et sivilt situasjonssenter lagt til KSE vil i tillegg bidra til at regjeringen er informert om relevante beredskapshendelser og kriser. Dette er nærmere omtalt i kapittel 6.

3.4.5 Koordineringsgruppen

61 av de omkomne og mange av de sårede var tilstede på AUFs sommerleir på Utøya. Det var derfor behov for en tett koordinering mellom myndighetene og Arbeiderpartiet og AUF når det gjaldt oppfølging av pårørende og ofre.

Den 23. juli 2011 ble det etablert en koordineringsgruppe som skulle sørge for koordinering mellom myndighetene og Arbeiderpartiet og AUF. Gruppen ble ledet av statssekretær fra Justis- og beredskapsdepartementet, og bestod for øvrig av representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, POD, DSB, Helsedirektoratet, samt representanter fra Arbeiderpartiet. Koordineringsgruppen håndterte oppgaver knyttet til blant annet Utøya, oppfølging av pårørende, minnemarkeringer, bistandsadvokat til AUF m.v.

3.4.6 Forebyggende sikkerhet

Sikring av fysisk infrastruktur i regjeringskvartalet

Politidirektoratet (POD), med bistand fra blant annet Forsvarsbygg, utarbeidet i 2004 en rapport om sikringstiltak for departementene. Rapporten omhandler en rekke forskjellige tiltak – både tekniske og administrative. Skallsikring av regjeringsbygningene inkludert splintsikring av glassruter var det mest omfattende tiltaket. I tillegg var det anbefalt å etablere beredskapssperrer i flere gateløp i regjeringskvartalet og rundt Utenriksdepartementet (Kronprinsensgate). Grubbegata mellom Høyesteretts plass og Deichmanske bibliotek ble anbefalt stengt for allmenn ferdsel.

Forslag til reguleringsplan for stenging av Grubbegata ble oversendt Oslo kommune til behandling i september 2005. Bystyret i Oslo vedtok bebyggelsesplan for Grubbegata i juni 2010. Klagefristen for vedtaket utløp i september 2010, og etter gjennomføring av nødvendig anbudsinnhenting ble arbeidet med fysiske sperrer igangsatt i februar 2011. Arbeidet var planlagt ferdigstilt i månedsskiftet september/oktober 2011. Da reguleringssaken startet i 2005 var man ikke forberedt på en så lang behandlingstid. Selv om det ble øvd påtrykk på kommunen for å få reguleringsplanen raskere behandlet, må det i ettertid erkjennes at behandlingen av reguleringsplanen har tatt lengre tid enn det som ble forventet.

Departementenes samlokalisering og nokså like administrative utfordringer har gjennom en årrekke bidratt til utvikling av fellesløsninger som også dekker omfattende sikkerhetsmessige forhold. Den enkelte virksomhets selvstendige sikkerhetsmessige ansvar er regulert av sikkerhetsloven. Statsbygg og Departementenes Servicesenter, som har ansvaret for felles vakthold og sikkerhetstjenester i departementsfellesskapet, er underlagt Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet. Med utgangspunkt i dette har det vært lagt til grunn at Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for sikkerhetsarbeidet i forhold til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet. I tillegg har departementet hatt rollen for koordinering og styring av felles sikkerhetsarbeid i departementsfellesskapet, og for tilhørende kontakt med fagmiljøene for ajourhold og videreutvikling av planverk og rutiner.

Etter 22. juli har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet hatt ansvaret for å skaffe nye lokaler til de departementene som fikk sine kontorer ødelagt, og departementet har i den forbindelse også påtatt seg ansvar for å innhente sikkerhetsvurderinger fra politiet og Forsvarsbygg. Videre har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet tatt ansvar for koordinering og iverksettelse av tiltak i nært samarbeid med sikkerhetsekspertise og Statsbygg. På budsjettet for 2012 er det avsatt midler til styrking av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementets kompetanse og kapasitet på sikkerhetsområdet, og det blir iverksatt interne organisatoriske tiltak i departementet for bedre å kunne ivareta denne oppgaven og oppgaven med gjenoppbygging av regjeringskvartalet. Ansvars- og rollefordeling blir en sentral del av sikkerhetsarbeidet, samtidig som instruksverk gjennomgås og forbedres for å sikre avklaring og systematisering.

Erfaringer fra oppfølgingen av risiko- og sårbarhetsanalyser for departementene tilkjennegir et behov for en bedre systematisering av felles kriterier og felles grunnsikringsnivå. I tillegg har sikkerhets- og koordineringsarbeidet i departementsfellesskapet vært meget omfattende etter 22. juli. For å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til dette arbeidet og til gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet, har Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet iverksatt organisatoriske tiltak som innebærer opprettelse av en ny avdeling.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har nedsatt en egen rådgivningsgruppe for sikkerhet, bestående av ekspertise fra Forsvarsbygg, PST, Oslo politidistrikt, NSM, Departementenes servicesenter og Statsbygg. Gruppen har vurdert hvilke sikkerhetsmessige tiltak som er nødvendige i aktuelle midlertidige departementslokaler. Anbefalte tiltak prosjekteres av Statsbygg, og de samlede kostnadene til sikring av erstatningslokalene er beregnet til om lag 250 mill. kroner. Arbeidet med sikringstiltak vil pågå også i 2013. I Revidert nasjonalbudsjett for 2012 foreslår regjeringen å bevilge 187 mill. kroner til sikkerhetstiltak i departementenes erstatningslokale. Videre foreslår regjeringen å bevilge 135 mill. kroner til sikring og utbedring av regjeringskvartalet.

Det vises for øvrig til generell omtale av styrking av arbeidet med forbyggende objektsikkerhet i kapittel 4.

Sikker kommunikasjon

Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det være behov for å dele gradert informasjon med hverandre. Departementene har lenge vært koblet sammen i et kablet gradert telefonsystem som muliggjør tale på lavgradet nivå. Det har også blant nøkkelpersonell i departementene lenge eksistert en løsning for høygradert mobiltale. Det er imidlertid et udekket behov for mobil lavgradert tale. Markedet for mobile krypterte løsninger er umodent, og det finnes få anvendbare løsninger. Regjeringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre, tester av ulike løsninger med mål om å få til en snarlig implementering.

På bakgrunn av erfaringer fra øvelser og hendelser som har pekt på utfordringer knyttet til mangelen på felles systemer for gradert kommunikasjon, har regjeringen bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Utskifting av gammel infrastruktur vil snarest bli erstattes med nytt system, og dagens løsning holdes i drift frem til dette er gjennomført.

Det vises til nærmere omtale under kapittel 5.

Til forsiden