Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 31 (2011–2012)

Årsmelding 2011 for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter

Til innholdsfortegnelse

2 Om ordningen

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter ble opprettet i 1950. Den omfatter stortingsrepresentanter og vararepresentanter for den tiden de har fungert som stortingsrepresentanter, og deres etterlatte (ektefelle og barn). Medlemskap i pensjonsordningen kan gi rett til fire ulike typer ytelser:

  • Alderspensjon

  • Uførepensjon

  • Etterlattepensjon

  • Ventegodtgjørelse

Alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon administreres av Statens pensjonskasse, mens ventegodtgjørelsen administreres av Stortingets administrasjon. Stortingspensjonen samordnes med pensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger og folketrygden i henhold til samordningslovens bestemmelser.

Det er fra og med 1. januar 2011 innført nye regler for levealdersjustering, individuell garanti, regulering av pensjon og pensjonsgrunnlag, blant annet som en tilpasning til pensjonsreformen. Det ble samtidig satt som vilkår at det tas ut alderspensjon i folketrygden fra fylte 67 år.

2.1 Alderspensjon

For å få rett til alderspensjon må en stortingsrepresentant ha deltatt i minst tre Storting, og hver periode på Stortinget må ha vart i minst seks måneder. Ved kortere opptjeningstid i pensjonsordningen, kan representanten likevel ha rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i andre tjenestepensjonsordninger som går inn under lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Alderspensjonen kan som hovedregel tas ut når representanten fyller 65 år, men tidligere dersom summen av alder og opptjeningstid er minst 75 år (75-årsregelen).

Ved full opptjeningstid (12 år) utgjør alderspensjonen, ved direkte overgang fra stortingsverv, 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, før levealdersjustering. Er opptjeningstiden lavere, reduseres alderspensjonen forholdsvis.

Fratres vervet før representanten har rett til alderspensjon, settes pensjonsgrunnlaget til godtgjørelsen på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget blir oppregulert i samsvar med lønnsvekst frem til pensjoneringstidspunktet.

Det gjelder egne regler for de som har fratrådt før 1. januar 2011.

Har pensjonisten barn under 18 år, vil pensjonsordningen utbetale et barnetillegg på 10 prosent for hvert av barna. Alderspensjon og barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

2.2 Uførepensjon

Blir en fast stortingsrepresentant ufør i løpet av funksjonstiden på Stortinget, kan vedkommende ha rett til uførepensjon. Vararepresentanter vil også kunne ha rett til uførepensjon hvis de blir uføre mens de deltar på Stortinget, forutsatt at de har deltatt sammenhengende i minst seks måneder. De som blir uføre mens de er stortingsrepresentanter, får pensjonen beregnet på grunnlag av det antall Storting vedkommende ville deltatt i dersom han eller hun hadde fortsatt som representant inntil oppnådd pensjonsalder. Også tidligere stortingsrepresentanter vil kunne ha rett til uførepensjon. Rett til uførepensjon har den som fyller vilkårene om opptjeningstid for rett til alderspensjon. I tillegg kreves at vilkårene for å få uførepensjon fra folketrygden er oppfylt. Full opptjeningstid er 12 år, og full uførepensjon beregnes som 66 prosent av lønnen til sittende stortingsrepresentanter for stortingsrepresentanter som blir uføre i løpet av funksjonstiden på Stortinget.

Ved kortere opptjeningstid i pensjonsordningen, kan representanten likevel ha rett til pensjon dersom hun/han har opptjening i andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. I så fall settes pensjonsgrunnlaget til godtgjørelsen på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget blir oppregulert i samsvar med lønnsvekst frem til pensjoneringstidspunktet.

Hvis representanten er delvis ufør, blir pensjonen redusert forholdsmessig. Har pensjonisten barn under 18 år, vil pensjonsordningen utbetale et barnetillegg på 10 prosent for hvert av barna. Uførepensjon og barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.

2.3 Etterlattepensjon

Skulle en stortingsrepresentant falle fra i løpet av funksjonstiden på Stortinget, kan de etterlatte (ektefelle og barn) ha rett til ektefellepensjon eller barnepensjon. Full opptjeningstid er 12 år. Ved funksjonstid mindre enn 12 år avkortes pensjonen forholdsmessig. Hvis representanten faller fra mens hun/han er representant på Stortinget, blir pensjonen beregnet på grunnlag av full opptjeningstid (12 år). For tidligere representanter (oppsatt etterlattepensjon) brukes faktisk tjenestetid, uten tillegg. Ved kortere opptjeningstid i pensjonsordningen, kan de etterlatte likevel ha pensjonsrett dersom avdøde hadde opptjening i andre tjenestepensjonsordninger som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Ektefellepensjon og barnepensjon beregnes etter de samme reglene som for medlemmer i Statens pensjonskasse.

2.4 Inntekt ved siden av stortingspensjonen

Alderspensjon kan ikke utbetales der hvor pensjonisten er medlem av Stortinget eller Regjeringen, eller er ansatt i offentlig eller kommunal tjeneste i hovedstilling. Med hovedstilling menes en stilling som utgjør om lag 2/3 av ordinær arbeidstid. Gis pensjonen etter 75-årsregelen, har pensjonisten heller ikke rett til pensjon dersom hun/han har inntektsgivende arbeid der størrelsen på inntekten overstiger stortingspensjonen. Dette gjelder uavhengig av om inntekten kommer fra privat, eller offentlig sektor. Overskrider inntekten størrelsen på alderspensjon i stortingsordningen beregnet etter full tjenestetid vil pensjonen bortfalle. Uførepensjon og ektefellepensjon avkortes mot inntekt i henhold til reglene i lov om Statens pensjonskasse.

Til toppen
Til dokumentets forside