9 Regjeringens satsing på romvirksomhet

Regjeringen satser på romvirksomhet, og vil arbeide for at romvirksomhet fortsatt skal være et verktøy for norske interesser. Det er satt fire strategiske mål for dette arbeidet: Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting; dekning av viktige samfunns- og brukerbehov; bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid; og god nasjonal forvaltning av romvirksomhet.

For å gjennomføre de fire målene har regjeringen utarbeidet en rekke prioriteringer. I det følgende gis en oversikt over de viktigste prioriteringene under hvert mål.

9.1 Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

Regjeringens næringspolitikk skal bidra til at bedrifter lykkes, og har god evne til vekst. Myndighetene skal bidra med mest mulig stabile og forutsigbare rammebetingelser, samtidig som det er bedriftene selv som må gripe mulighetene. Dette er et grunnleggende perspektiv også i norsk romvirksomhet.

Gjennom teknologiutvikling, markedsadgang og systeminnsikt har norsk satsing på romvirksomhet bidratt til å fremme vekst og utvikling i norsk næringsliv. Internasjonalt samarbeid, sammen med komplementære nasjonale rammebetingelser, har vært en avgjørende faktor for at disse tre mekanismene har bidratt til lønnsomhet, vekst og sysselsetting i norske bedrifter.

På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:

9.2 Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

Rombaserte anvendelser griper i dag inn på mange områder av nordmenns hverdagsliv. Romvirksomhet har blitt en forutsetning for effektiv og sikker samfunnsdrift, og for å følge opp prioriterte politiske målsetninger i nordområdene og i klima- og miljøpolitikken.

Rombasert infrastruktur har i økende grad strategisk betydning, ettersom slik infrastruktur blir stadig viktigere for myndighetsutøvelse og samfunnskritiske tjenester. En viss grad av nasjonal kontroll og egenevne er nødvendig for å sikre våre interesser, også i tilfeller der tjenester kan kjøpes kommersielt. Norge har spesielle behov i nordområdene, og det er ikke gitt at aktører utenfor Norge vil ha evne eller interesse for å utvikle gode løsninger for disse. Innflytelse på utbyggingen av viktig infrastruktur vil ha betydning for samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Vi trenger derfor tilstrekkelig innsikt og kompetanse i forvaltningen og i norske forsknings- og teknologimiljøer til å kunne identifisere mulige løsninger, til å være en kompetent motpart ved anskaffelser og i internasjonalt samarbeid, og til å utvikle og implementere nasjonale løsninger der dette er mest hensiktsmessig.

På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:

9.3 Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

Internasjonalt samarbeid har alltid vært – og vil alltid være – ryggraden i norsk romsatsing. ESA-medlemskapet har tjent Norge godt som et verktøy for å utvikle en konkurransedyktig norsk romrelatert industri, for å bygge romteknologisk kompetanse i norsk forvaltning og næringsliv, og for å internasjonalisere og styrke norsk forskning.

Vi må i årene fremover også være gode på å fremme våre interesser i andre fora enn i ESA. I dag avgjøres i økende grad mange av de viktigste spørsmålene i EU. Romvirksomheten er dermed i ferd med å bli mer lik den øvrige europapolitikken. Norske interesser må i stadig større grad fremmes i fora vi står utenfor, eller der vi har begrenset rett til å delta. Galileo og Copernicus bidrar til å løse svært viktige utfordringer for Norge. En aktiv, norsk tilnærming til EUs rompolitikk er derfor viktig for å sikre norsk innflytelse over infrastruktur av betydning for Norge, for å ivareta interessene til norsk næringsliv, forskere og brukergrupper, og for å posisjonere Norge for en fremtid der EU i stadig større grad vil legge de overordnede politiske føringene for europeisk romvirksomhet.

På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak:

9.4 God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

For at romvirksomhet best mulig skal kunne tjene norske interesser, kreves kompetanse i norsk forvaltning samt i norske teknologimiljøer og brukergrupper. Uavhengig av om tjenester og infrastruktur skal utvikles nasjonalt, gjennom internasjonalt samarbeid eller i form av innkjøp fra kommersielle tjenesteleverandører, må norske myndigheter kunne identifisere behov, kvalitetssikre mulige løsningsforslag, og sørge for effektiv gjennomføring. For å sikre at gode løsninger utvikles og gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og for å ivareta Norges interesser i det internasjonale samarbeidet, er det behov for å forene både administrativ, teknologisk og internasjonal kompetanse i forvaltningen.

Norges geografiske fortrinn på fastlandet og andre steder der norsk romrelatert bakkeinfrastruktur driftes, har siden 1960-tallet blitt utnyttet for å bygge opp aktiviteter som i dag har internasjonalt ledende posisjoner i enkelte nisjer av romvirksomheten. Dette gjelder blant annet ballongslipp og oppskyting av forskningsraketter fra Andøya, samt nedlesningsstasjoner for satellitter i polare baner fra Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Det vil også i fremtiden være behov for å utnytte Norges geografiske fortrinn til romrelatert bakkeinfrastruktur.

Staten har i dag forvaltningsansvar og eierskap i flere aktører innen norsk romvirksomhet. Andøya Rakettskytefelt AS, Norsk Romsenter Eiendom AS, og Kongsberg Satellite Services AS har vært verdifulle verktøy for utviklingen av viktige sider ved norsk romsatsing. Gjennom denne satsingen er det skapt et kommersielt grunnlag for industriell vekst i selskapene, som i økende grad henter sine inntekter fra et internasjonalt marked. Kombinasjonen av offentlig eierskap, strategiske interesser og kommersielle hensyn stiller krav til en klargjøring av statens ulike roller.

På bakgrunn av dette vil regjeringen gjennomføre følgende tiltak: