Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 33 (2012–2013)

Klimatilpasning i Norge

Til innholdsfortegnelse

7 Klimarobuste kommuner

Regjeringen vil:

  • at det utarbeides en statlig planretningslinje for kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med klimatilpasning i areal- og samfunnsplanleggingen som innarbeides i den eksisterende statlige planretningslinjen for klima og energi.

Norge har et variert klima med store forskjeller mellom de ulike landsdelene. Næringsstruktur, bosettingsmønster og infrastruktur varierer også fra sted til sted og er i stor grad bestemmende for hvordan ulike områder berøres. Hvordan klimaet endrer seg framover vil arte seg annerledes i en kystkommune på Vestlandet enn i en innlandskommune på Østlandet. Å tilpasse seg klimaendringene vil derfor innebære forskjellig tilnærming i ulike geografiske områder. Det er vesentlig at de konkrete løsningene for å tilpasse seg et endret klima baseres i lokale behov. Klimaendringenes lokale karakter plasserer kommunene i en førstelinje i møte med klimaendringene.

Klimaendringer og samfunnsendringer skjer parallelt, og samfunnsendringene vil i stor grad forme vår sårbarhet for klimaendringer. Dette gjelder spesielt i byene. En økende andel av den norske befolkningen bor i byområder, og det er forventet at byene vil vokse i årene framover. De største byene i Norge ligger ved kysten eller inntil vassdrag. Større og mer intense nedbørsmengder setter store krav til overvannshåndtering i byene, på grunn av mange tette flater på veier og plasser. Byutvikling i havneområder og fortetting gir også utfordringer både på grunn av havnivåstigning og økt antall takflater som gir mer lokal avrenning. Videre har byene mye sårbar infrastruktur med blant annet jernbane og T-banenett som både kan ødelegges av erosjon og utglidninger på skinneganger og ikke minst kan fylles med vann der det er tunnelløsninger. Både kraft- og ekomnettet er mer belastet i befolkete områder og dermed mer sårbart når uforutsette hendelser oppstår.

Som det lokale forvaltningsnivået har kommunene et helhetlig ansvar for samfunnsutvikling, planlegging og tjenesteproduksjon innenfor sitt geografiske område. Kommunene leverer offentlige velferdstjenester, utfører myndighet med hjemmel i lovverk, arbeider for å utvikle lokalsamfunnet og har viktige demokratiske funksjoner. Mange av disse oppgavene vil berøres av klimaendringene. Planer og beslutninger som tas i kommunene i dag vil dessuten ha konsekvenser mange tiår fram i tid. For kommunene vil klimaendringene forsterke eksisterende utfordringer og skape nye. Samtidig vil klimaendringene også kunne gi muligheter for positiv næringsutvikling og bedre lokalmiljø.

For at kommunene skal kunne utføre oppgavene sine på en måte som sikrer robuste og bærekraftige lokalsamfunn i framtida, er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir en integrert del av de kommunale ansvarsområdene.

7.1 Klimaendringene som rammebetingelse

Klima har alltid vært en viktig rammebetingelse i Norge. I tidligere tider var samfunnet mer knyttet til naturgitte rammebetingelser og klimaet var helt sentralt for næringsstruktur og bosettingsmønster. Klimaet er fortsatt viktig for næringsutvikling og hvordan vi planlegger samfunnsutviklingen. Samtidig peker Klimatilpasningsutvalget i NOU 2010: 10 på at klimatiske rammebetingelser ofte settes til side for andre viktige hensyn og at dette kan gjøre oss mer utsatt for klimatiske påkjenninger.

Dagens klima utgjør allerede en risiko. Flom, skred og ekstremværhendelser forårsaker brudd i infrastruktur, setter liv og helse i fare og fører til store kostnader. Overvann i byer og tettsteder fører også hvert år til store skader på infrastruktur og bygninger. Endringer i klimaet vil kunne føre til forsterkninger av allerede eksisterende utfordringer og flere naturutløste hendelser med store skader, også på steder hvor slike hendelser ikke har vært vanlig tidligere.

Områder som tidligere var trygge for utbygging kan bli uegnet som følge av økt risiko for flom, skred eller havnivåstigning. I utbygde områder vil den økte risikoen for klimarelaterte skader kunne utløse krav om endret bruk eller skadeforebyggende tiltak. Klimaendringene vil dermed kunne innebære en betydelig kostnad på utsatte steder og bidrar også til begrensning av tilgangen på egnet byggeareal.

For kommunene, som har ansvar for samfunnssikkerheten lokalt, vil slike endringer få betydning for risikobildet som legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet. Det kan være krevende å fange opp hvordan klimaendringene endrer risikobildet, og tilpasse det forebyggende arbeidet gjennom kommuneplanleggingen i tråd med disse endringene.

Samtidig kan klimaendringene by på muligheter til forbedringer i lokalmiljøet. Grønnstrukturen i byer og tettsteder er en vesentlig ressurs og med økende nedbør blir denne viktigere å bevare og videreutvikle. I byer spesielt, hvor store deler av arealene allerede er disponert, finnes det nå flere eksempler på nytenkning når det gjelder lokale tiltak for overvannshåndtering for å forebygge vannskader blant annet ved å forsterke grøntarealer eller gjenåpne naturlige vannveier. Dette kan gi fordeler for helse, rekreasjon og miljø.

Klimaendringene fører til at temperaturen i vann og hav og på land øker. Naturen endrer seg i takt med stigende temperaturer og vil etter hvert endre forutsetningene for næringsutvikling, særlig innen primærnæringer og turisme. Det åpner for nye muligheter for lokalsamfunnsutvikling, samtidig som det kan gi begrensninger og utfordringer for eksisterende virksomheter. Endringene i naturen vil også legge nye rammer for friluftsliv og idrett. I områder som i dag ligger i randsonen av stabile vinterforhold, vil for eksempel mulighetene for vinteraktiviteter etter hvert bli begrenset.

Det ble i 2011 gjennomført en spørreundersøkelse blant kommuner og fylker i Norge, som en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse i 2007. Åtte av ti kommuner har svart at klimaendringene vil få konsekvenser for kommunen. Mange kommuner som har gjennomført tiltak for å tilpasse seg klimaendringene har gjort det etter at de har blitt rammet av en alvorlig naturhendelse. Kombinasjonen av tilrettelagt informasjon, råd og veiledning, og samarbeid med andre kommuner synes også å være viktig. Klimatilpasning betinget av hendelser eller prosjektdeltakelse er positivt. Men klimaendringene vil på sikt kunne få store konsekvenser utover de hendelsene som kommunene berøres av i dag. En løpende vurdering av klimatilpasning basert på hendelser er derfor ikke tilfredsstillende for å sikre trygge og bærekraftige lokalsamfunn i framtida.

Videre vil tilpasningsarbeidet føye seg inn i rekken av hensyn som konkurrerer med hverandre i kommunenes arbeid, og det kan være utfordrende å oppnå tilstrekkelig prioritering av tilpasningsarbeidet i konkurranse med andre gode formål.

Undersøkelsen om tilpasning i norske kommuner fra 2011 viser også at det er store forskjeller mellom kommunene, og at mange mindre kommuner sliter med å ta tak i de utfordringene som klimaendringene representerer. Et viktig mål i det nasjonale tilpasningsarbeidet er at klimaendringene ikke fører til økende forskjeller mellom norske kommuner.

7.2 Kommunens ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringene

Kommunene har et helhetlig ansvar for samfunnsutviklingen innenfor sitt geografiske område. Kommunene har plikter etter ulike lovverk, de er myndighetsutøvere etter en rekke lover og de har ansvaret for planleggingen etter plan- og bygningsloven.

Beslutninger som tas i dag, blant annet om utbygging av kommunal infrastruktur og arealdisponering, vil ha betydning for hvordan kommunene påvirkes av klimaendringene. Regjeringen vil derfor at kommunene skal legge relevant kunnskap om klima og framtidige klimaendringer til grunn for samfunnsplanleggingen og myndighetsutøvelse. Dette gjelder blant annet for kommunenes praktisering av lovverk som gjelder samfunnssikkerhet og naturforvaltning, hvor kommunene har sentrale oppgaver. Hensynet til klimaendringene er også vesentlig ved praktisering av regler som gjelder boligbygging, vegbygging og annen infrastruktur. Også en rekke andre tjenester innenfor kommunenes ansvarsområde som for eksempel drikkevann, avløpsløsninger og renovasjon berøres av klimaendringene. Hensynet til klimaendringene har særlig betydning for hvordan kommunale tjenester og tilhørende infrastruktur bør utvikles i et langsiktig perspektiv.

Boks 7.1 Vannforsyning og klimatilpasning

Vannforsyningen er en kommunal oppgave og kommunene har flere muligheter til å forebygge redusert drikkevannkvalitet som følge av klimaendringene. Kommunenes beredskapsplaner kan utvides til å omfatte forstyrrelser i drikkevannsforsyningen som skyldes ekstremvær eller andre virkninger av klimaendringer. Vannverkseier kan foreta en vurdering av hvilke virkninger ekstremvær som kraftig nedbør og flom vil ha, og identifisere muligheter for å redusere forurensing av vannkildene eller bedre vannbehandlingen. Lokalisering av avfallsdeponier, industrielle anlegg, forurenset grunn, dyrehold i matproduksjonen og liknende forhold kan være av betydning for råvannskvaliteten. Videre vil intakte våtmarksområder som myrer og kantsoner bidra til vannrensing. Kommunene kan også identifisere ledningsstrekk der det er økt fare for inntrenging av avløpsvann i drikkevannsnettet eller som utsettes for fare i flomsituasjoner. Et annet mulig tiltak er å forebygge tilførsel av kjemisk og biologisk forurensning til vannkilden, ved å utvide områdene med restriksjoner eller andre begrensninger rundt vannkildene.

Kommunen kan også sørge for bedret beredskap i vannforsyningen for å forhindre eller begrense akutte endringer i vannkvalitet. En mulighet er å etablere en ytterligere hygienisk barriere for vannverk med grunnvannskilde som er flomutsatt. Flomsikring av de tekniske anleggene og styrking av eksisterende barrierer, for eksempel ved å øke UV kapasiteten ved anlegg som har dette er en annen mulighet. Den økte hygieniske sikkerheten kan settes i drift når det er fare for at flomvann forurenser råvannskildene.

Etablere reservevannkilder som ikke er flomutsatt eller system for manuell distribusjon av drikkevann kan være aktuelt der drikkevannskilden er særlig utsatt og det ikke vil være mulig eller økonomisk forsvarlig å sikre hoveddrikkevannskilden.

Regjeringen vil at hensynet til et klima i endring og sårbarheten dette medfører for natur og samfunn skal legges til grunn i kommuner og fylkeskommuners planlegging i henhold til plan- og bygningsloven og øvrig myndighetsutøvelse. Alle kommuner bør gjennomgå hvordan de berøres av klimaendringene. Kommunene bør også identifisere tiltak som kan bidra til å gjøre den mer klimarobust og dermed unngå framtidige kostnader og økt risiko for tap av liv.

Kommunenes planstrategi ligger til grunn for all den øvrige kommunale planleggingen. Det er svært viktig å legge vekt på virkningene av klimaendringer når kommunene utarbeider planstrategi minst en gang hver valgperiode. Det samme vil gjelde for eventuell utarbeidelse av planprogram ved revidering av kommuneplan.

Fylkeskommunene har ansvaret for å utarbeide regional planstrategi som er verktøyet for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål det er viktig å arbeide med for nyvalgte fylkesting og kommunestyrer. Regjeringen mener tilpasning til klimaendringer må være en sentral premiss i dette arbeidet.

Arbeidet med selve kommuneplanene øker konkretiseringsgraden i planleggingen, og kommunene må vektlegge hvilke konsekvenser klimaendringene i den aktuelle kommune skal få for utformingen av kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdel. Samfunnsdelen skal behandle langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet. Den skal trekke opp strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktige arealbehov. Samfunnsdelen bør være et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder for kommunen. En analyse av kommunens sårbarhet på ulike områder vil ha stor betydning for satsing og prioritering i kommuneplanens samfunnsdel. Dette gjelder for eksempel for utviklingen innen miljøtilstand og vannkvalitet, naturforvaltning, bygg, transport, helse og forurensninger. Det er viktig at disse hensynene blir analysert og ivaretatt da kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.

Boks 7.2 Informasjon om klimaendringene er nyttig på mange områder

I mange sammenhenger vil overordnet informasjon om de mest sentrale trendene for klimaendringene kunne være tilstrekkelig. På enkelte områder er det imidlertid behov for mer detaljert kunnskap både om dagens og framtidas klima. Slike mer detaljerte data er viktig blant annet for:

  • dimensjonering av avløpsnett i tettbygde strøk (oppdaterte korttidsnedbørdata for dagens klima for beregning av Intensitet-Varighet-Frekvens (IVF)-kurver og informasjon om hvordan fremtidens IVF-kurver vil se ut)

  • flomsikring i vassdrag og i tettbygde strøk (oppdaterte flomfrekvensanalyser for dagens klima og beregninger av endrede flomforhold i fremtiden)

  • dimensjonering og sikringstiltak for vei og bane

  • dimensjonering av kystinfrastruktur som påvirkes av havnivå, bølger og stormflo

  • dimensjonerende vindlaster (bedre overvåking og modellering av ekstreme vindforhold)

  • ising på infrastruktur både til sjøs og på fastlandet

  • kartlegging av snø-, stein/fjell- og løsmasseskred og hvordan ulike skredtyper påvirkes av klimaendringer

  • jord- og skogbruk, reindrift

  • fiskerier, inkludert oppdrett

  • økologi og biodiversitet (nye arter, nye plantesykdommer)

Myndighetene vil med et senter for klimatjenester bedre tilrettelegge informasjon om framtidas klima i en form som har god nytteverdi for brukere, jf omtale i kapittel 5.2.

Samfunnsutviklingen som behandles i kommuneplanens samfunnsdel vil beskrive behov og gi føringer for arealbruken. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Analysene og vurderingene av behovet for tilpasning til klimaendringer kan være sentrale for hvilke føringer som gis for arealbruken i mange kommuner. Kommunene kan redusere skadeomfanget som følge av klimaendringer gjennom en klimatilpasset arealplanlegging.

Hensynet til tilpasning til klimaendringene i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel gir grunnlaget for handlingsdelen av planen. Handlingsdelen må sees i sammenheng med økonomiplanen etter kommuneplaner. Disse er kommunens viktigste verktøy for å sikre god gjennomføring og økonomisk styring.

7.3 Statlig planretningslinje for klimatilpasning

Regjeringen vil utarbeide en Statlig planretningslinje med føringer for hvordan klimatilpasning skal håndteres på ulike samfunnsområder i planlegging og vedtak.

Planretningslinjen skal bidra til samordning på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Den vil gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å ta hensyn til tilpasning til klimaendringer i sin planlegging etter plan- og bygningsloven og i sin øvrige myndighetsutøvelse og gjennomføring av plikter.

For å sikre robuste lokalsamfunn i framtiden er det nødvendig at hensynet til et endret klima blir integrert i de kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdene. Klimatilpasning, som et tverrgående og langsiktig hensyn, må integreres i eksisterende oppgaver i kommunene. Hensikten med retningslinjen er å legge til rette for at kommunene i sin langsiktige planlegging og i sin arealplanlegging styrer utviklingen i kommunen slik at den blir mindre sårbar for klimaendringene. Retningslinjen vil også sørge for at det gis veiledning og informasjon om hvor og hvordan kommunene kan skaffe tilstrekkelig kunnskap om ulike konsekvenser av klimaendringene og hva som vil være særlig viktig for egen region.

Den statlige planretningslinjen vil trekke opp nasjonale mål og forventninger for kommunenes planlegging for klimatilpasning, med tydelige signaler og føringer for planleggingen i kommunen. Retningslinjen vil gjelde både for arbeidet med overordnede planstrategier i kommuner og fylkeskommuner og ved kommuneplanleggingen, dvs. både for samfunnsdel, arealdel og handlingsdel.

Sentralt i retningslinjen vil være å angi hvilke hensyn og vurderinger som må ivaretas for å sikre at virkningene av klimaendringene blir tillagt tilstrekkelig vekt i planleggingen og i kommunenes øvrige virksomhet og myndighetsutøvelse.

Det må tas hensyn til at de ulike konsekvensene av klimaendringene vil virke forskjellig i ulike deler av landet.

Retningslinjen vil også gi nærmere oversikt over hvilke tiltak som bør vurderes og ivaretas både i den langsiktige samfunnsdelen av planene og i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Den vil være konkret og handlingsrettet på ulike samfunnsområder; det gjelder føringer for utarbeidelse av risiko og sårbarhetsanalyser, for hvordan naturhensyn bør ivaretas og hvordan natur kan forebygge skader, for bygningstekniske spørsmål, veganlegg m.v.

Den statlige planretningslinjen vil gi samlede føringer, samtidig som retningslinjen på enkelte områder vil være mer konkret, detaljert og utdypende. Retningslinjen vil bli innarbeidet i den eksisterende statlige planretningslinjen som gjelder for klima- og energiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner. Den statlige planretningslinjen vil også legges til grunn ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.

7.4 Informasjon, samarbeid og veiledning

Uavhengig av hvordan kommunenes tilpasningsarbeid organiseres er det grunnleggende å ha kunnskap om hvordan klimaendringene vil slå ut i eget lokalmiljø. Uten kunnskap om for eksempel havnivåstigning, nedbørstrender og påfølgende endringer i risikobildet for flom eller skred, vil ikke kommunene ha grunnlag for å vite hva de skal tilpasse seg til. Arbeidet med å bedre formidlingen av kunnskap om klimaendringene til kommuner og fylker vil bli vektlagt.

Det finnes i dag mye informasjon fra forskning og statlig forvaltning om klimaendringene og erfaringer fra praktisk tilpasningsarbeid. Nettportalen www.klimatilpasning.no ble opprettet i 2009 for å samle opp denne type informasjon og for å gjøre informasjonen lett tilgjengelig for de som arbeider med klimatilpasning i kommunene og regionene. Portalen er etablert av Miljøverndepartementet og driftes av tilpasningssekretariatet. Nettportalen skal også være et hjelpemiddel for kommuner og andre som synes det er vanskelig å komme i gang med det praktiske klimatilpasningsarbeidet, og inneholder blant annet en veileder i klimatilpasning. Veilederen inneholder blant annet bakgrunnsstoff, verktøy og tips til hvordan man kan ta inn hensynet til klimaendringer i planverket. Erfaringene med portalen så langt er positive, men for at den skal beholde sin aktualitet og rolle som sentral kunnskapsbase og kommunikasjonskanal vil det være behov for løpende vedlikehold, oppdatering og utvikling. Klimatilpasning.no som kunnskapsplattform for klimatilpasning i Norge vil bli vektlagt.

Denne kunnskapen må for praktisk bruk i planleggingen utvikles videre i samarbeid mellom kommunene og kompetansemiljøer som har kapasitet til å omsette klimamodellering og framskrivninger til lokalt tilpasset kunnskap.

Både forskning og undersøkelser av klimatilpasning kan gi viktig grunnlag for klimatilpasningsarbeidet, men når det gjelder praktiske løsninger er disse først og fremst å finne i kommunene selv. Læring i nettverk og regionalt samarbeid har vist seg som effektive tiltak for å styrke tilpasningskapasiteten i norske kommuner. Nettverk og samarbeid gir en mulighet til å bygge tilpasningsarbeidet på læring fra andre. På et område som klimatilpasning, som er nytt og ukjent for mange og erfaringene er begrenset, er dette viktig. Nettverkslæring kan også gi betydelige effektivitetsfordeler. Ved å samarbeide med statlige etater, leverandører av klimaframskrivninger og andre kunnskapssentra, kan kommuner spare kostnader og tid. Eksempelvis når det gjelder klimatilpasning knyttet til miljøtilstand i vann og kystområder, er samarbeidet i vannområdene under vannforskriften viktig arena for samarbeid og kunnskapsbygging mellom kommunene.

Boks 7.3 Framtidas Byer

Framtidens byer er et eksempel på et pågående program som setter klimatilpasning på agendaen. I 2008 ble de 13 største by- og byområdene i landet invitert av Miljøverndepartementet til å delta i programmet Framtidens byer. Framtidens byer er et samarbeid mellom staten representert ved 4 departementer (Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet som leder programmet), de 13 største by- og byområdene, KS og næringslivet for å redusere klimagassutslipp og gjøre byene bedre å bo i. Det praktiske samarbeidet skjer som nettverksarbeid. Klimatilpasning er en viktig del av prosjektet.

Fram til nå har 10 av byene nedfelt konkrete målsettinger eller strategier i samfunnsdelen av kommuneplanen. 10 av byene har bestemmelser om klimatilpasning i kommuneplanens arealdel. Alle 13 byer har planer som bidrar inn i arbeidet med klimatilpasning.

Figur 7.1 Framtidens byer

Figur 7.1 Framtidens byer

Kilde: Rapporten Gjennomgang av klimatilpasning i kommunale planer – kommuner i Framtidens byer, utarbeidet av Rambøll for DSB januar 2012.

Nettverk for erfaringsutveksling og samarbeid kan ta flere former. Mens Framtidas byer er et program med de største byene uavhengig av geografi, hvor deres omkringliggende kommuner også engasjeres, har nettverkslæring for kommunene knyttet til Fylkesmannen og fylkeskommunene vært knyttet til geografiske områder. Det er styrke ved begge modellene. Framtidas byer har gitt erfaringsutveksling mellom byer som deler byspesifikke utfordringer knyttet til for eksempel overvann. Fylkessamlingene på sin side knytter kommunene sammen i den regionale styringsstrukturen. Her er det anledning for fylkeskommunen, Fylkesmannen og sentrale statlige aktører med regional tilstedeværelse, for eksempel Statens Vegvesen og NVE, å bidra til koordinerte råd og styringssignaler til kommunene. En slik modell stimulerer også til samarbeid på tvers av kommunegrensene om felles kartlegging av sårbarhet, og gir anledning til å bygge samarbeid rundt regionale problemstillinger. Regjeringen mener at det i oppfølgingen av en statlig planretningslinje for klimatilpasning vil være effektivt at kommuner kan jobbe sammen.

Regionale nettverk må ses i sammenheng med veiledning og råd til kommunene. På regionalt nivå har Fylkesmannen og fylkeskommunen en rekke oppgaver og funksjoner som er relevante for kommunenes arbeid med klimatilpasning.

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har derfor et overordnet ansvar for regional planlegging. Planleggingen skal medvirke til å oppnå politiske mål for økonomisk, miljømessig, sosial og kulturell utvikling i fylket og til at kommunene får veiledning og hjelp i planleggingsoppgavene sine. I den planfaglige veiledningen til kommunene skal fylkeskommunene blant annet gi innspill om regionale interesser i planområdet, og veilede om prosesser og krav til plandokumenter. Med dette er fylkeskommunene en viktig veileder i kommunenes klimaarbeid innenfor arealplanleggingen.

Fylkesmannen skal sørge for at nasjonal politikk blir fulgt opp lokalt og har i oppgave å samordne statlige styringssignaler overfor kommunene. Fylkesmannen skal i henhold til plan- og bygningsloven gi råd og veiledning for kommunenes arbeid med å følge opp de statlige føringene, og er klage- og tilsynsmyndighet. Fylkesmannen skal også samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap regionalt og overfor kommunene, og utarbeide fylkesvise risiko- og sårbarhetsanalyser. Fylkesmannen har i dag oppgaver på klimatilpasningsområdet knyttet til oversikt og veiledning på sine ansvarsområder overfor det kommunale tilpasningsarbeidet. Fylkesmannen vil i henhold til plan- og bygningsloven ha ansvar for å påse at den statlige planretningslinjen om klimatilpasning følges opp, og at det gis nødvendig veiledning til kommunene i den forbindelse. Fylkesmannen samarbeider med fylkeskommunene i sitt arbeid overfor kommunene.

Til toppen
Til dokumentets forside