Meld. St. 36 (2012–2013)

Nye muligheter for Nord-Norge – åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og sammendrag

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring, målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til betydelig verdiskaping og sysselsetting i flere tiår. Produksjonen av olje og gass er likevel vesentlig lavere enn i toppårene. Regjeringen ønsker at næringen skal gi positive bidrag til det norske samfunnet i generasjoner fremover.

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Dette ble presentert i regjeringens melding til Stortinget, Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten. For å nå målet om langsiktig forvaltning og verdiskaping fra petroleumsressursene, må aktivitetsnivået opprettholdes på et jevnt nivå. Et viktig element for å sikre fremtidig verdiskaping og aktivitet og lønnsom produksjon, er tilgang til nye letearealer.

Regjeringen besluttet, med Stortingets tilslutning, i 2011 å igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser og en datainnsamling i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør (Barentshavet sørøst) når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet trådte i kraft. Før et område kan åpnes for petroleumsaktivitet må det gjennomføres en åpningsprosess. En åpningsprosess har som formål å utrede det faglige grunnlaget slik at Stortinget kan fatte beslutning om åpning av et område for petroleumsvirksomhet.

En åpningsprosess består av to deler. Den ene delen er en kartlegging av geologien og dermed ressurspotensialet i området. Den andre delen er en vurdering av de næringsmessige, miljømessige og andre samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet i området. Vurderingen gjøres ved at det utarbeides en konsekvensutredning i regi av Olje- og energidepartementet. Departementet har utarbeidet en konsekvensutredning som har vært på offentlig høring med høringsfrist 16. januar 2013. Departementet mottok 50 høringsuttalelser fra ulike interessenter. Kommentarene er behandlet og kommentert av departementet. Basert på konsekvensutredningen med høringsuttalelser og ressurskartleggingen legger regjeringen med dette frem en stortingsmelding om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.

Uåpnede deler av norsk kontinentalsokkel i Barentshavet sørøst omfatter et område på ca. 44 000 km2, strekker seg nordover til 74° 30’ N og grenser mot russisk kontinentalsokkel i øst. I vest grenser åpningsområdet mot arealer i Barentshavet sør som er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Havområdene som omfattes av åpningsområdet har mange likhetstrekk med tilgrensende områder i Barentshavet sør som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet. Åpningsområdet er dominert av atlantisk vann og økosystemene er sammenlignbare med de lengre vest. I åpningsområdet finnes betydelige fiskeressurser, inkludert oppvekst- og beiteområder for fisk.

Nord for åpningsområdet møter kaldt arktisk vann det varmere atlantiske vannet og danner polarfronten. Iskanten vil i enkelte måneder i enkelte år kunne berøre de helt nordligste delene av åpningsområdet. I perioden 2001–2011 har dette forekommet ett år, i 2003. Kunnskapen om isutbredelsen er god, og denne overvåkes kontinuerlig. Iskanten og polarfronten gir grunnlag for høy biologisk produksjon og er et viktig næringsområde for sjøfugl og sjøpattedyr, med viktigste perioder i vår- og sommersesongen.

Oljedirektoratet har gjennomført geologisk kartlegging av åpningsområdet. Direktoratet konkluderer med at det er et betydelig potensial for olje og gass i området. De forventede utvinnbare ressursene i Barentshavet sørøst er beregnet til 300 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.), med en nedside på 55 mill. Sm3 o.e. (P95) og en oppside på 565 mill. Sm3 o.e. (P05). De forventede utvinnbare ressursene fordeler seg på henholdsvis 50 mill. Sm3 væske og 250 mrd. Sm3 gass. For å fastslå ressurspotensialet må det bores letebrønner.

Konsekvensutredningen viser at et større akuttutslipp kan ha alvorlig miljøpåvirkning, men på grunnlag av erfaringer fra norsk petroleumsvirksomhet i andre områder, vurderes sannsynligheten for et slikt utslipp som lav. Boretidsbegrensninger vil kunne redusere eventuelle konsekvenser ved et akuttutslipp betydelig. Petroleumsvirksomhet vil i liten grad ha negative miljøkonsekvenser ved ordinær drift. Konsekvensvurderingen viser videre at petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst kan skape betydelige verdier for samfunnet og vil kunne bidra til verdiskaping og økt sysselsetting nasjonalt, regionalt og lokalt. En åpning av området legger også til rette for at norske interesser kan ivaretas i grenseområdet mot Russland.

Gjennom åpningsprosessen for Barentshavet sørøst er det etablert et oppdatert og styrket kunnskapsgrunnlag. På dette grunnlaget finner regjeringen at petroleumsvirksomhet i området kan foregå på en forsvarlig måte. Regjeringen anbefaler derfor at Barentshavet sørøst åpnes for petroleumsvirksomhet.

Til toppen
Til dokumentets forside