Meld. St. 7 (2010–2011)

Kampen mot organisert kriminalitet— – en felles innsats

Til innholdsfortegnelse

3 Rapporter og trusselvurderinger

Dette kapittelet omtaler noen sentrale og aktuelle trend- og trusselvurderinger med særlig vekt på å få fram et aktuelt og realistisk bilde av den organiserte kriminalitetens omfang og innhold. Hovedinnholdet i kapittelet er hentet fra Politidirektoratets trendrapporter og analyser. I tillegg har en tatt med trendanalyser og trusselvurderinger fra ØKOKRIM, fra Politiets sikkerhetstjeneste, fra Finansnæringens fellesorganisasjon og en dansk rapport som viser utviklingstrekk og innsats på nasjonalt plan i Danmark.

Rapportene som omtales i det følgende, benytter begrepene «utlending», «innvandrer» og «utenlandsk statsborger» i forskjellige sammenhenger. Det presiseres at i svært mange av de sammenhenger begrepene benyttes, ikke er klart om det er utenlandske statsborgere med bostedstillatelse eller ikke.

Hensikten med kapittelet er å få fram et bilde av de trusler samfunnet står overfor, og anvisninger om hvordan disse truslene og utfordringene bør og kan møtes av politi og andre ansvarlige myndigheter.

3.1 Politidirektoratets strategiske analyse 2009

3.1.1 Sammendrag av analysen

Politidirektoratets strategiske analyse «Organisert kriminalitet i Norge. Trusselbildet, utfordringer og anbefalte tiltak» fra mai 2009 presenterer en del av de utfordringene politiet står overfor i forhold til den organiserte kriminaliteten. Rapporten gir først og fremst anbefalinger til politidistriktene om hva Politidirektoratet mener er «prioriterte nasjonale innsatsområder/retninger».

Kunnskapskravet

En viktig slutning som trekkes, er at politiet har for liten kunnskap om den organiserte kriminaliteten. Denne kjensgjerning foreligger på tross av økt innsats, i form av utvidede hjemler for metodebruk, lovendringer og økte ressurser i de seneste årene.

En slik erkjennelse var også bakgrunnen for «Prosjekt organisert kriminalitet» som ble sluttført med en rapport allerede i 2005. 2005-rapporten dreide seg i hovedsak om kartlegging av organiserte nettverk på individnivå mens den her omtalte 2009-analysen i hovedsak formidler trusselbildet innenfor utvalgte kriminalitetsretninger der organisering og nettverksbygging er viktige element.

I analysen anbefaler Politidirektoratet at etaten prioriterer følgende:

  • En helhetlig narkotikainnsats med særlig vekt på kokainomsetting

  • Forebygging og bekjempelse av kriminelle gjenger

  • Innsats mot vinningskriminalitet med særlig fokus på helerne

  • Avdekking av bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling

  • Avdekking av hvitvasking og utbytte – inndragning fra straffbare handlinger.

Den konkrete oppfølging av de nevnte, prioriterte innsatsområder krever en god og effektiv organisering av politietaten, lokalt, nasjonalt og gjennom internasjonalt samarbeid. I tillegg vil det bli stilt økte krav til endrede samarbeidsformer, samt god og rask informasjonsflyt om kriminalitetsbildet, i politidistriktene, og mellom politidistriktene.

Noen av årsakene til at politiet til enhver tid må se nærmere på sin organisering og informasjonshåndtering, ligger i en erkjennelse av at politietatens kontroll(evne) og styringsevne over egne ressurser, blir satt på alvorlige prøver når moderne organisert kriminalitet skal avdekkes og rettsforfølges.

I Politidirektoratets analyse fremkommer at svært kostbare og tidkrevende etterforskninger på tvers av distrikts- og landegrenser, gjør den organiserte kriminalitet til en hovedutfordring for norsk politi.

3.1.2 Nærmere om analysens premisser og konklusjoner

Tillit som betingelse for organisert kriminell atferd

I følge Politidirektoratet er en viktig forutsetning for at de organiserte kriminelle nettverkene skal lykkes, at det eksisterer en form for tillitsforhold mellom de kriminelle. Tillit er et viktig kriterium for å få maksimalt ut av de organiserte, kriminelle handlingene. Denne tilliten blir sannsynligvis bygget opp møysommelig og over tid og gjennom samarbeid og kjennskap til hverandre og hverandres kriminelle kompetanse.

Utviklingstrinn i nettverkene

Det finnes grader av organisering eller «utviklingstrinn» blant de kriminelle. På laveste trinn i utviklingsstigen plasserer Politidirektoratet «vennegjenger». Disse er som regel løst organisert og begår lite kriminalitet. Gruppen krever generelt liten oppmerksomhet fra politiet.

Neste trinn i utviklingsstigen er definert som uro-grupper. Deltakerne i slike grupper endres hyppig og gruppene er svært løst sammensatt. Gruppene knyttes ofte sammen gjennom ulike straffbare handlinger. Ofte er dette hva politiet vil karakterisere som ungdomsstreker, men det kan også være lovbrudd som innebærer utøvelse av skadeverk, vold, vinnings- og narkotikakriminalitet.

På trinnet over finner vi ulike former for mer alvorlige kriminalitet, begått i hovedsak av personer tilknyttet nettverk. Nettverkene har svært ulik varighet og sammensetning avhengig av hvilken kriminalitet som utføres, eksempelvis et væpnet anslag mot pengeinstitusjonen NOKAS. De mest effektive nettverkene er dynamiske med hyppig skifte av deltakere og bruk av nye metoder.

De etablerte kriminelle gjengene finnes på øverste trinn i den kriminelle utviklingsstigen. Disse kjennetegnes av en tydelig organisering og tett struktur. Det er gjerne kontakter mellom profesjonelle kriminelle aktører på tvers av nettverk. Styrken til gjengene er fellesskapet og evne til å mobilisere mot eksterne trusler.

Bruk av vold

Det har de siste årene vært en negativ utvikling i den forstand at bruk av vold mellom rivaliserende gjengmedlemmer har økt. Det har også vært enkelte tilfeller av drap i gjengmiljøene. Dette er en utvikling som naturlig nok har skapt frykt og bidratt til de etablerte gjengenes dominerende posisjon innenfor den alvorlige og organiserte kriminaliteten i Norge.

Foruten kjente og etablerte kriminelle gjenger advares det mer generelt mot at det kan forekomme gjenger som helt unngår oppmerksomhet om egen eksistens og kriminelle virksomhet. Spesielt gjelder dette gjenger som begår kriminalitet mot personer av samme etniske bakgrunn som dem selv. Dette er ofte grov kriminalitet som sjelden eller aldri blir anmeldt og gjort kjent for politiet. Eksempler, på gjenger mer generelt som ellers blir trukket fram i rapporten, er «rusmiljøer», «casuals» og «taggere».

Utenlandske organiserte kriminelle

En annen stor utfordring som fremheves er inntreden av stadig nye utenlandske organiserte kriminelle aktører. Dette er miljøer som det er vanskelig å analysere fordi politiet har mangelfull kunnskap, om identitet, kriminell historikk, modus osv.

Erfaringene fra en rekke straffesaker er at utenlandske kriminelle nettverk synliggjør betydningen av etnisitet, familiebånd og kriminell erfaring. Spesielt urovekkende i flere av disse miljøene er den lave terskel for bruk av grov vold.

Det er liten tvil om at det norske samfunnet både har, og fortsatt vil ha, store utfordringer med at personer med annen etnisk opprinnelse. Personer med bakgrunn fra enkelte etniske grupper er overrepresentert innenfor visse lovbruddskategorier.

Politiets utfordringer med å beskrive trusselbildet

Det er svært få av de norske politidistriktene som nevner organisert kriminalitet som en trussel i trendrapporter og analyser av kriminalitetsbildet. En mulig forklaring er at norske politienheter bare registrerer deler av den organiserte kriminaliteten, fordi etatens relativt små driftsenheter ikke har nok viten, ressurser eller kompetanse til å avdekke og etterforske, eller inneha det nødvendige overblikk.

Det er dessuten vanskelig å frembringe ny kunnskap om aktører, nettverk eller kriminalitetsområder når politiinnsatsen i stor grad er reaktiv. Det har så langt vært brukt relativt lite ressurser på målrettet etterretning som er ment for strategiske analyserapporter. En slik ressursknapphet har kunnet føre til at «gammelt nytt» i etterretningsdataene blir resirkulert, og at trusselvurderingene derfor har fremstått med for små endringer i forhold til tidligere år.

De strategiske rapportene som politidistriktene utarbeider er på denne bakgrunn svært varierende i omfang og kvalitet. Mangelfull internt kommunikasjon, erfaring og kompetanse med denne type rapporter kan være forklaringen på dette.

3.1.3 Ulike kriminalitetsformer

Smugling

Norge har en rekke utfordringer knyttet til smugling, først og fremst av narkotika og alkohol. Det er her i landet lang tradisjon for smugling av spesielt alkohol, sigaretter og kjøtt. De organiserte kriminelle aktørene har vist seg å være svært dynamiske i forhold til pris- og markedsmekanismene. En rekke prosjekter mot ulike typer smugling har avdekket nettverk som er godt organisert, og hvor aktørene ofte kjennetegnes av lik etnisk bakgrunn. Tradisjonelt har sprit og ølsmuglerne vært norske, men med økt reise- og transportvirksomhet har innslaget av østeuropeere økt betraktelig. Kjøttsmuglingen har for en stor del vært relatert til asiatiske miljøer som særlig har levert til restaurantbransjen, men også til privatpersoner.

Miljøkriminalitet

Et relativt nytt fenomen er smugling av varer og verdier ut av landet, knyttet både til miljø og kultur. Spesielt har smuglingen av miljøfarlig avfall tiltatt. Denne formen for miljøkriminalitet er godt organisert og meget lukrativ. Store mengder av avfallet havner i fattige u-land og bidrar til store skader på miljøet i disse landene. Det er også en jevn smugling av stjålne varer og kontanter som skal omsettes/veksles i andre land. Det er også informasjon om at norske fredete fugler og egg og kulturminner blir smuglet ut av landet og solgt til internasjonale oppkjøpere.

Politietaten må i samarbeid med blant annet tollmyndighetene ha et økt fokus på transporten av ulike illegale varer ut fra Norge.

Organisert IKT-kriminalitet

Internett og bruk av IKT generelt er i kriminalitetsøyemed et stigende problem. Informasjonsflyten er blitt mer omfattende, hurtigere og grenseoverskridende enn tidligere.

En pris samfunnet og den enkelte må betale for den teknologiske utvikling, er ny kriminalitet i form av piratkopieringer av legale varer (film, musikk, software) og produksjon av ulike falske dokumenter (identitetspapirer, bankkort) som benyttes til kriminell virksomhet. Bruken av falske dokumenter kan være en avgjørende faktor for å få gjennomført en straffbar handling (bedragerier, trygdesvindel, ulovlig opphold, ulovlig arbeid, menneskesmugling m.m.). For nærmere omtale av dette IKT-kriminalitet, se kapittel 4.3.

En annen alvorlig og utilsiktet konsekvens av den teknologiske utvikling er at den gjør det mulig for kriminelle å kunne skjule sin reelle identitet i kontakt med politiet og samfunnet for øvrig. Norge har i dag store utfordringer hva angår all type forfalskninger som bidrar til å vanskeliggjøre identifisering av utenlandske kriminelle.

De fleste nasjonale og internasjonale organiserte kriminelle nettverk bruker teknologien som ledd i sin kriminelle virksomhet. For noen er internett et verktøy (pedofile og hackere), mens for andre brukes nettet primært som en kommunikasjonskanal.

Økonomisk kriminalitet

Misbruk av de såkalte skatteparadis og norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) er eksempler på kriminalitet som ofte er velorganisert, grenseoverskridende og godt planlagt. Her har vi å gjøre med misbruk av strukturer som ideelt sett var ment å skulle lette den globale og liberale økonomien. Skatteparadis er betegnelsen som brukes på land/stater der det er mulig å opprette selskaper uten at noen får innsyn i selskapenes eier- og styrestrukturer, og der det er få krav om at selskapene betaler skatt og har ekstern regnskapskontroll. Det er generelt meget vanskelig å etterforske saker med tilknytning til skatteparadis, blant annet fordi hindringene som kan legges i veien for utlevering av dokumentasjon ofte er tilnærmet uoverkommelige. Når det gjelder NUF, er det fortsatt en trend at denne selskapsformen opprettes fremfor norsk aksjeselskap eller enkeltpersonforetak.

Bruken av skatteparadisene har nådd et nivå som strekker seg langt ut over det klassiske utgangspunktet der enkelte velstående borgere skjulte deler av formuen for skattemyndighetene. I dag er de uoversiktlige og uregulerte aktørene atskillig flere, blant annet som en følge av at det er mulig å etablere seg i et skatteparadis i løpet av minutter over Internet.

Skatteparadisene utgjør i dag sannsynligvis det mest omfattende systemet for hvitvasking. I tillegg er skatteparadisene et effektivt bindeledd mellom tradisjonell kriminalitet (vinning, bedragerier, økonomisk utroskap, skattesvik, korrupsjon, narkotikaomsetning, våpenhandel, mm.), og lovlig økonomisk virksomhet. Dette synet deles av europeisk samarbeidende politiorganisasjoner, jf. også omtale i kapittel 2.

3.1.4 Regionalisering og internasjonalisering av kriminaliteten

Politimyndigheter både i Europa (EU) og i Norge peker spesielt på ulike kriminalregioner i verden som danner utgangspunkt for en rekke kriminelle nettverk som synes å etablere seg og operere på det norske kriminelle markedet.

De områdene som trekkes frem i rapporten er for det første Sør-Amerika og Vest-Afrika, hvor vestafrikanske (nigerianske) kriminelle grupper i økende grad involvert i kokainsmugling, organisert prostitusjon og økonomisk kriminalitet. De kriminelle nettverkene er løst organisert, og baserer sin tilhørighet etter religiøs, etnisk og geografisk opprinnelse. Gruppene antas å øke aktivitetene innen smugling av kokain til Norge.

Transportrutene for kokain fra Afrika til Europa er ofte de samme som for menneskesmugling og for smugling av hasjisj. Smugling foregår både via land, sjø og luft. De kriminelle gruppene har base i Nederland, Tyskland og Belgia, og i de nordiske hovedsteder. Nederlands funksjon som knutepunkt/omfordelingssted ser ut til å øke.

Det andre området som trekkes frem i rapporten er Litauen og Polen, der organiserte grupper smugler amfetamin og metamfetamin til Norge. Det antas at kriminalitet begått av litauiske og polske kriminelle vil øke, og det kan forventes en økning i grove ran av personer, butikker med dyre varer, postkontorer og pengeinstitusjoner.

Det tredje området som rapporten trekker frem, er Balkan og Tyrkia. Balkanruten er aktuell for smugling av en rekke varer, og påvirker situasjonen i Norge innen heroinsmugling, menneskesmugling forfalskning av dokumenter, menneskehandel og vinningskriminalitet.

3.1.5 Departementets vurdering

Anbefalingene peker i retning av noen hovedområder som regjeringen mener det er viktig for politiet å ha økt oppmerksomhet mot, i den videre og intensiverte kampen mot organisert kriminalitet.

Rent generelt kan det trekkes den konklusjon at økt politisk og faglig oppmerksomhet er nødvendig, mot hele politiets virkemiddelapparat; det være seg informasjonsdeling, analyse, etterretning, etterforskning og iretteføring av straffesaker. Dette er i bunn og grunn de helt grunnleggende forutsetninger for at politiet bedre enn i dag skal kunne avdekke sammenhenger og forgreninger (nasjonalt og internasjonalt) i et stadig mer komplisert og ofte «organisert» kriminalitetsbilde.

Et slikt generelt perspektiv på politiets utfordringer anvendt i forholdt til trusselen organisert kriminalitet peker hen på at de samme nettverk og de samme organiserte kriminelle kan være aktive og skyldige i en rekke ulike kriminelle handlinger, fra ordnær vinning, narkotikaomsetning, menneskehandel og valutasvindel. Effektiv utveksling av etterretningsinformasjon innad i politiet er dermed av avgjørende betydning.

Departementet har merket seg følgende anbefalinger fra Politidirektoratet når det gjelder målrettet innsats og prioritering av arbeidet mot den organiserte kriminaliteten:

  • Økt vekt på organisatoriske og funksjonelle tiltak innenfor etaten. Det kreves en mer helhetlig tenkning i og mellom politidistriktene. Konkret betyr det å styrke og effektivisere politienhetenes evne til å samhandle bedre, informere og utveksle informasjon/data bedre og anvende og analysere kriminalitets»data» bedre. Mer helhetlig tenkning innebærer også bedre samhandling over etatsgrenser, mellom særorgan og Politidirektoratet, og mellom politietaten og kontrolletatene, for eksempel tollmyndighetene.

  • Økt vekt på forebygging. En mer helhetlig og sektorovergripende strategi, spesielt opp mot barn og unge. Økt vekt på å bekjempe kriminelle gjenger gjennom ulike forebyggingstiltak. Dette ønsket bygger på en antagelse om at tidlig gjeng – dannelser i småkriminelle miljø utvikles raskt, og kan føre til delaktighet i større organiserte kriminelle nettverk, hjemme og ute.

  • Økt bruk av direkte aksjoner mot synbar (organisert) vinningskriminalitet med sikte på å nøste opp helerne og avdekke bakmennene.

  • En ytterligere systematisk oppfølging av pengesporet, gjennom blant annet økt kompetanse og kapasitet til å avdekke hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger.

3.2 Politidirektoratets trendrapport 2010

Politidirektoratet utgav våren 2010 rapporten «Tendenser i kriminaliteten – utfordringer i Norge i 2010–2012». Kapittel tre omhandler organisert kriminalitet.

Rapporten påpeker at den organiserte kriminaliteten her til lands i økende grad omfattes av internasjonale aktører. Det er en klar sammenheng mellom utenlandske aktører og kriminelle nettverk som opererer på norsk territorium, også med norske deltagere.

Rapportens vurdering er at de etablerte gjengstrukturene her i landet fortsatt vil utgjøre en betydelig utfordring. Nasjonale og internasjonale trender tyder på at organiserte kriminelle grupper etablerer seg i viktige posisjoner for å bedre muligheten til å utføre kriminalitet, og for å gjøre det vanskelig for politiet å avdekke kriminaliteten.

Aktører og kriminelle gjengstrukturer

Eksempler på nettverk er kriminelle MC-klubber («1 %»-klubbene), narkotikanettverk og ransnettverk. Hovedmennene synes i stor grad å være personer som kan karakteriseres som multikriminelle og driver med de formene for kriminalitet som til enhver tid gir profittmuligheter.

Ulike gjenger opererer i østlandsområdet og har de senere årene utvidet sine geografiske områder. De er spesielt aktive innenfor grove narkotikaforbrytelser, grov vold, trusler, grove ran, kidnapping, torpedovirksomhet, drapsforsøk og drap. Den særskilte satsningen fra politiets side i Oslo-området har ført til et betydelig antall pågripelser. I perioden 2006 til 2009 er det beslaglagt store verdier, store mengder narkotika, over hundre skytevåpen, og i overkant av 32 millioner kroner i kontanter hos gjengmedlemmer og personer som samarbeider med de etablerte gjengene.

Grunnet intern rivalisering og politiets innsats mot det kriminelle miljøet, er enkelte gjenger betydelig redusert pr. i dag. B-gjengen i Oslo er den mest dominerende av de eldre etablerte gjengene. Imidlertid er det registrert flere nye gjengdannelser. Det er både gjenger der medlemmene har lik etnisk bakgrunn, og gjenger der medlemmene har ulik etnisk bakgrunn.

Den omtalte territoriale maktkampen i MC gjengene omfatter Bandidos, Hells Angels og Outlaws, og knyttes til en generell ekspansjon i de kriminelle MC gjengene både i Norge og i en rekke land i Europa. Flere klubber har opprettet/knyttet kontakt med andre kriminelle gjenger, blant annet med såkalte «street crew», som skal støtte MC gjengen ved eventuelle konfrontasjoner. Politiet har også registrert en aktiv rekruttering til de kriminelle MC-miljøene i Norge. Rekrutteringen synes å være en konsekvens av en pågående territorial maktkamp mellom de store og internasjonale klubbene. Tendensen er også registrert i en nordisk sammenheng og er ikke et særnorsk fenomen.

I Norden registrerer politiet at andre kriminelle gjengstrukturer samarbeider med det kriminelle MC-miljøet når dette er økonomisk hensiktsmessig for optimal kontroll og fortjeneste av kriminelle handlinger. I Danmark har det i lengre tid versert en alvorlig konflikt mellom etniske gjenger og Hells Angels. Denne konflikten synes pr. i dag ikke å ha spredd seg til tilsvarende norske gjengmiljøer. Se sammendrag av dansk rapport om bander og rockere i kapittel 3.6.

To av tre med direkte tilknytning til de såkalte «1 %»-klubbene er straffedømte. Imidlertid ser det ut til at klubbene oftere enn før rekrutterer personer som er ukjente i politiets registre. Antall personer indirekte knyttet til det kriminelle MC-miljøet gjennom støttegrupperinger (såkalte support crews/teams) har økt. Det samme har antallet nye avdelinger med fullverdige medlemmer og prøveavdelinger direkte underlagt de internasjonale «1 %»-klubbene.

Gjengmedlemmers bruk og trusler om bruk av vold er i hovedsak rettet mot andre rivaliserende kriminelle nettverk eller personer, men benyttes også som avstraffelsesmetode innad i klubbene.

Det er ikke noe som tilsier at det vil bli konfrontasjoner mellom de kriminelle MC gjengene den nærmeste tiden. Hvis utviklingen med økende rekruttering til støttegrupperinger fortsetter, kan det imidlertid ikke utelukkes at det kan utløse konfrontasjoner mellom rivaliserende grupperinger. Det er gode erfaringer med å involvere eksterne samarbeidspartnere i arbeidet med å bekjempe de kriminelle MC-miljøene. Aktører som er aktuelle er forsikringsbransjen, skattemyndigheter, NAV-kontorer, kommuner m.v.

3.3 Storbyutfordringene i Oslo

Oslo politidistrikt har store utfordringer knyttet til både å avdekke og etterforske saker som kan knyttes til organisert kriminalitet. I Oslo politidistrikts trendrapport for 2011 fremkommer at politidistriktet registrert de senere år har registrert at alvorlige og planlagte lovbrudd ofte begås av ad hoc baserte grupper, der aktørene rekrutteres på prosjektbasis fra større nettverk av kriminelle, såkalt nettverkskriminalitet. Videre er det observert at svært omfattende og avanserte lovbrudd, gjerne grove bedragerier og andre typer økonomiske kriminalitet, er blitt begått av enkeltpersoner eller med få personer involvert. Høyteknologiske hjelpemidler og ekstern kompetanse benyttes i stedet for et større mannskap av involverte1.

Mye av den grove og alvorlige kriminaliteten i Oslo politidistrikt begås av personer som samarbeider i mer eller mindre løse nettverk. Det er ingen indikasjoner på at noen utvalgte eller enkelte kriminelle nettverk har monopol eller dominerer kriminalitetsbildet. Dette synliggjøres ved fraværet av territoriale grenser i narkotikasalget i byen. Hovedstaden har riktignok en rekke kjente og etablerte aktører og nettverk som krever betydelig oppmerksomhet fra politiet, blant annet kriminelle gjengstrukturer, narkotikanettverk, voldelige aktivister, taggere, casuals, torpedoer, ransnettverk med mer. Fokuset på de mest voldelige gjengene ser ut til å ha gitt resultater ved betydelig reduksjon av gjengrelaterte voldshandlinger.

Narkotikakriminalitet i Oslo

Det er vanskelig å se noen store endringer i kriminalitetsbildet innenfor narkotikamarkedet. Fortsatt er det stor tilgang på alle typer av narkotika. Til tross for prosjekter og økt samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå mellom politi og toll er det ikke registrert noen merkbare effekter på tilgangen. Aktørene er mange og de er organisert i en rekke ulike nettverk. Enkelte fellestrekk som etnisitet, klan- og familietilhørighet kan knyttes til enkelte stofftyper som eksempelvis hasjisj. Dette har med produksjonsland, smuglerrute og fortjeneste å gjøre. Etter år med stabile priser og til dels en nedgang for enkelte stofftyper er trenden at enkelte nettverk selv har overtatt hele kjeden fra produksjon til salg på gatenivå.

I Oslo er det stor tilgang på de fleste typer narkotika. I tillegg til hasjisj og kokain er det verdt å merke seg økt bruk og høy omsetning av (meta)amfetamin. Det tyder på at Norge har et høyt antall amfetaminmisbrukere med de kortsiktige og langsiktige konsekvensene dette har – kortsiktig ved et høynet aggresjonsnivå og økt vold, og langsiktig med et stort antall brukere med fysiske og psykiske problemer.

Utvalgte kriminalitetstrender sett fra Oslo politidistrikt:

  • Det forekommer fortsatt smugling av høyt beskattede varer som alkohol, sigarretter og ulike kapitalvarer er høy i Norge. Aktørene varierer fra enkeltpersoner til godt organiserte nettverk med et stort mottakerapparat.

  • De kriminelle gjengene har gått mer og mer over til ulike former for økonomisk kriminalitet.

  • Prostitusjonsmarkedet har endret karakter etter at kriminaliseringen av kjøp av seksuelle tjenester ble innført 1. januar 2009.

  • Det kan forventes en fortsatt sterk vekst av menneskesmugling til Norge og spesielt hovedstaden.

3.4 Om organisert kriminalitet fra ØKOKRIM

Teksten i dette avsnittet bygger dels på ØKOKRIMs rapport «Trendrapport 2008–2009», ny «Trendrapport om økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011–2012», innspill fra ØKOKRIM til Politidirektoratets rapport om «tendenser i kriminaliteten 2010–2013», bidrag i arbeidsgruppen til Politidirektoratets prosjekt «organisert kriminalitet i Norge – trusselbildet, utfordringer og anbefalte tiltak» og bidrag i analytikergruppen i PTN-samarbeidet2 som utarbeider «Nordic Organized Crime Threat Assessment».

3.4.1 Tilrettelegging for (organisert) kriminalitet

Etterretningsinformasjon og straffesaker viser at profesjonelle aktører som advokater, revisorer og takstmenn blir benyttet for å tilrettelegge for kriminalitet og hvitvasking av utbytte. Denne type aktører besitter spisskompetanse som gjør dem sårbare for å bli utnyttet/la seg utnytte av kriminelle aktører. Det mistenkes for eksempel at enkelte advokater lar penger bli hvitvasket via sine klientkontoer. Det finnes takstmenn som utarbeider falske takster både for eiendom og kunst, og man ser også at revisorer og advokater kan være med å sette opp innfløkte selskapsstrukturerer som er med på å tilsløre kriminell aktivitet.

Etterretningsinformasjon indikerer at kriminelle har kontakter med «utro tjenere» i flere bransjer (som finans, bank, offentlige etater). Det synes som om «tjenere» i hovedsak gir informasjon/yter tjenester mot betaling, og ikke fordi de blir truet til det. Det er også mistanke om at aktører bevisst har søkt seg til stillinger for å få tilgang til nyttig informasjon for å kunne gjennomføre kriminalitet.

Det å tilsløre reelle eierforhold og finansielle transaksjoner er en effektiv måte å gjøre det vanskelig å oppdage og etterforske kriminell aktivitet. Dette kan lett gjennomføres ved å opprette selskaper i land der det er begrenset kontroll og innsynsmulighet – såkalte skatteparadis. Det synes som om bruken skatteparadisregistrerte selskaper øker med internasjonaliseringen og teknologiutviklingen. I dag er de uoversiktlige og uregulerte aktørene atskillig flere, blant annet som en følge av at det er mulig å etablere slike selskaper i løpet av minutter over internett.

3.4.2 Trender innen økonomisk kriminalitet

Merverdiavgiftsbedragerier har et stort fortjenestepotensial, og det kan synes som om det er en økning i omfanget av bedragerier. Både Skatteetaten, Enheten for finansiell etterretning og Økoteamene i politidistriktene har informasjon om aktører i næringslivet som tilegner seg fradrag for merverdiavgift på grunnlag av fiktive kostnadsfakturaer. Innen EU er såkalte merverdiavgiftskaruseller er kjent fenomen. Norske aktører er dømt som stråmenn i slike saker.

Merverdiavgiftsbedragerier ved omsetning av klimakvoter ble et kjent modus i Europa og Norge i løpet av 2009. Det ble foretatt en lovendring i den norske merverdiavgiftslovgivningen for regulering av innenlands omsetning av klimakvoter i 20103, som trolig vil føre til begrensning i videre merverdiavgiftbedragerier for denne varegruppen. Det forventes imidlertid at nye varegrupper vil utsettes for samme modus. I noen europeiske land har de samme aktørene som sto bak merverdiavgiftbedragerier med klimakvoter gått over til å misbruke energi- og kraftmarkedet. EuroPex (European Power Exchanges) har pekt på det nordiske energimarkedet som potensielt sårbart for svindel4. Andre vare-/tjenestegrupper som pekes ut som egnede for merverdiavgiftsbedragerier er teletjenester, lagringskapasitet ved internasjonale servere og el-sertifikater/grønne sertifikater5.

En stadig økende del av verdenshandelen foregår mellom konsern, og også innenfor de enkelte konsern. Internprising av varer og tjenester kan påvirke skattefundamentet i Norge, hovedsakelig ved at det rapporteres for lave skattbare overskudd i det norske datterselskapet/filialen, som dermed betaler for lite skatt. Morselskapet, som ligger utenfor Norge, viser derimot store overskudd. Det kan synes som om de virkelig store skatte- og avgiftsunndragelsene nettopp foregår i store internasjonale konsern.

Investeringsbedragerier er utbredt, og kan særlig knyttes til kjøp av finansielle instrumenter, eiendom og kunst. Det er en økning i bruk av falske dokumenter som grunnlag for bedragerier. Falske/uriktige eiendomstakster og falske lønnsslipper benyttes for å lure banker og forsikringsselskaper i forbindelse med låneopptak og forsikringsutbetaling. Denne formen for bedragerier krever stor grad av organisering og profesjonalitet. Utro tjenere er en forutsetning for å drive slik virksomhet over tid. Utro tjenere er avdekket i forbindelse med etterforskning, både i banker, eiendomsselskap og blant takstmenn.

Bedragerier knyttet til identitetstyveri6 har fått økt offentlig fokus. En norsk gallupundersøkelse fra 20097 viser at ca. fem prosent av innbyggerne i Norge har vært utsatt for identitetstyveri en eller annen gang, mens en dansk forskningsrapport8 fra 2009 viser at bare ca. en prosent av den danske befolkningen var utsatt for identitetstyveri i løpet av et år. Omfanget av identitetstyverier pr i dag kan være større enn hva man har avdekket, og har dessuten et stort potensial for å øke.

Personopplysninger blir i større og større grad lagret elektronisk når vi foretar kjøp av varer og tjenester (for eksempel ved kjøp av elektronisk utstyr, hvitevarer, teletjenester med mer). Det har forekommet innbrudd i slike store dataregistre, der personopplysninger har kommet på avveie, noe som videre gir mulighet for identitetstyveri. Det er derfor viktig at næringslivet ivaretar nødvendig sikkerhet ved elektronisk lagring av personopplysninger.

Omsetning av produkter der produksjonen eller omsetningen krenker immaterielle rettigheter har økt i omfang og anses både internasjonalt og i Norge som en økende utfordring. OECD har anslått at 2 prosent av den totale verdenshanddelen gjelder varer som krenker immaterielle rettigheter. Krenkelse av immaterielle rettigheter forekommer innenfor de aller fleste varegrupper. Grensekontrollen inn og ut av Norge er de siste årene styrket for å motvirke inn og utførsel av varer som krenker immaterielle rettigheter. Dette har ført til en dramatisk økning i tilbakeholdelse av slike varer på grensen. Mer om krenkelser av immaterielle rettigheter fremkommer i kapittel 4.12.

Økt fokus på verdipapirkriminalitet vil trolig føre til mer profesjonalitet rundt denne kriminalitetsformen. ØKOKRIM har sett eksempler på organisert verdipapirkriminalitet ved at investorer samarbeider med meglere om misbruk av innsideinformasjon. Det finnes etterretningsinformasjon som indikerer at utbytte fra kriminelle handlinger hvitvaskes gjennom verdipapirmarkedet. Dette kan gjennomføres på en effektiv måte dersom det etableres en forbindelse mellom kriminelle og aktører i verdipapirmarkedet som besitter særlig kompetanse eller informasjon om investeringer. Internasjonalt er det oppdaget nettsider som tilbyr slike tjenester for salg. Et annet hvitvaskingsmodus som har kommet til syne den siste tiden er bankkonti som opprettes i Norge, uten at innehaver har tilknytning til landet, der store pengesummer kanaliseres for å tilsløre midlenes opprinnelse.

Både etterretningsinformasjon og straffesaker viser at kriminelle i stor grad veksler og sender utbytte fra straffbare handlinger gjennom vekslingskontorer. I tillegg viser et overslag over omfanget av valutasmugling at det trolig smugles ut milliardbeløp i kontanter hvert år. Smugling av kontanter innvendig i kroppens hulrom er et nytt modus tollmyndighetene har avdekket i 2010.

3.4.3 Trender innen miljøkriminalitet

Handel med truede arter og produkter av disse et økende problem internasjonalt (brudd på CITES forskriften). Slik handel bidrar direkte til utryddelsen av arter, også i Norge. Etterretningsinformasjon fra Interpol indikerer at kriminelle har blitt oppmerksom på at handel med truede arter og produkter av disse kan innebære større fortjeneste og mindre risiko enn annen mer tradisjonell organisert kriminalitet.

Lovlig håndtering av farlig avfall9 er kostnadskrevende. Dette skaper et potensial for kriminalitet knyttet til ulovlig håndtering av avfallet. Anslag fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2008 var 65 000 tonn farlig avfall som ble behandlet på ukjent måte, dvs. at det ikke ble registrert innlevert til godkjente anlegg10.

Ulovlig eksport av kasserte elektroniske produkter til utviklingsland er et betydelig internasjonalt miljøproblem, på grunn av det store innholdet av tungmetaller. Produktene brennes gjerne direkte i naturen, noe som fører til omfattende utslipp av svært giftige tungmetaller. Etterretningsinformasjon tilsier at ulovlig eksport også foregår fra Norge.

Store økonomiske verdier knyttet til tiltak som settes inn for å møte globale miljøutfordringer, åpner for nye kriminalitetsformer. Svindel med klimakvoter er et slikt eksempel. Mulig økonomisk fortjeneste er en side ved denne trusselen, minst like ille er det at slik kriminalitet kan undergrave selve målet om utslippsreduksjon.

Både nasjonal og internasjonal handel med kunst og kulturminner er et marked for kriminalitet. Hvitvasking, skatteunndragelser og heleri er ofte knyttet til den illegale handelen. Kunst- og kulturminneobjekter er gjenstand for kriminalitet både ut fra sin affeksjonsverdi og som verdiobjekt i tradisjonell kriminell virksomhet, for eksempel som betalingsmiddel ved narkotikahandel, utpressing og hvitvasking. En ny trend i Europa er at kunst og kulturminner i større grad stjeles fra private samlinger og kirker enn fra museer. Dette kan ses i sammenheng med at sikkerhetsnivået har økt ved museene, mens hjem eller kirker med attraktive gjenstander sjelden har samme sikkerhetsnivå.

3.5 Åpen trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter fokus mot forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser i 2010. Vurderingens tidshorisont er derfor ett år fram i tid. I løpet av ett år kan imidlertid uforutsette hendelser endre vurderingsgrunnlaget og slike hendelser kan få stor betydning for trusselsituasjonen.

3.5.1 Hovedtrend

Det norske samfunnet er i hovedsak fredelig og stabilt, og uten alvorlige interne konflikter eller skillelinjer. Norge har et stabilt og godt forhold til andre land, preget av utstrakt bilateralt og multilateralt samarbeid. Det er ingen utviklingstrekk som tyder på at dette vil endre seg vesentlig i den nærmeste tiden. PSTs trusselvurdering viser at det er flere forhold som kan ha en negativ innvirkning på norsk sikkerhet og som kan skade nasjonale interesser.

3.5.2 Terrorisme

Terrortrusselen i Norge var generelt lav i 2009. Det pågår imidlertid aktiviteter i enkelte miljøer som kan bidra til å endre trusselsituasjonen i løpet av 2010. Dette gjelder i første rekke miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi. Ekstreme islamister har ikke lyktes i å gjennomføre terroraksjoner i Europa i 2009. I løpet av det siste året har det imidlertid blitt avdekket flere konkrete terrorplaner i vestlige land, samt gjennomført en rekke arrestasjoner i terrorsammenheng.

I Norge er det noen få personer som støtter ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. Miljøene disse personene inngår i er små og stort sett sammensatt av personer med lik etnisk bakgrunn. I de siste årene har det også vokst frem miljøer hvor personer av ulik etnisk bakgrunn deltar. Personer i disse miljøene driver primært med innsamling og overføring av penger til ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. I tillegg er propaganda, materiellstøtte og identitetsforfalskning vanlige støtteaktiviteter. Sikkerhetspolitisk uro i land som Afghanistan, Pakistan, Irak og Somalia har særlig betydning for støttevirksomheten i Norge.

Det pågår fremdeles radikalisering i enkelte av de ekstreme islamistiske miljøene i Norge. Noen få karismatiske lederskikkelser legitimerer og forherliger bruk av vold som et politisk virkemiddel, og oppfordrer andre til å støtte ekstreme islamistiske organisasjoner i utlandet. I kraft av rollen som veiledere kan de være sentrale i å radikalisere andre. Yngre identitetssøkende personer som har vanskelig for å finne religiøs veiledning andre steder, er gjerne sårbare overfor disse lederne.

Internasjonal terrorisme vil fortsatt prege trusselbildet i Norge i 2010. Trusselbildet kan endres raskt, og terroraksjoner kan gjennomføres uten at det kommer indikasjoner på eller varsel om dette i forkant. Trusselen fra ekstrem islamistisk terrorisme i enkelte europeiske land er fortsatt høyere enn i Norge. Ekstreme islamisters negative fokus på europeiske land påvirker også trusselen mot norske interesser.

Det er indikasjoner på at enkelte ekstreme islamistiske nettverk som tradisjonelt har vært orientert mot lokale eller regionale forhold, nå også har en mer global tilnærming. Dette er en trend som kan bidra til en økt trussel mot europeiske interesser.

Personer i Norge støtter først og fremst ekstreme islamistiske aktører i utlandet som har en lokal eller regional agenda. Så lenge de utenlandske aktørene opprettholder et lokalt fokus, er det lite sannsynlig at deres norske støttenettverk vil utgjøre en direkte trussel mot Norge. Trusselen fra ekstreme islamister i Norge kan imidlertid øke dersom deres utenlandske kontakter endrer sin strategi til også å omfatte mål i Europa.

Trusselaktører kan fritt reise mellom land i Schengen-området. Dette gjør det ytterst vanskelig å avdekke mistenkelig virksomhet fra personer som reiser mye mellom europeiske land. Bruk av falske reisedokumenter og identifikasjonspapirer er i tillegg utbredt blant potensielle trusselaktører som ønsker å gjennomføre terrorangrep i Europa.

Mange personer bosatt i Norge reiser til blant annet Afghanistan, Pakistan og Somalia. De fleste som reiser til disse landene gjør det for å besøke familie eller dra på ferie. Noen av reisene kan imidlertid være knyttet til ekstrem islamistisk aktivitet, etter som vi vet at enkelte personer bosatt i europeiske land reiser utenlands for å delta i treningsleire og få kamperfaring. Det er vanskelig å skille ut potensielle trusselaktører fra den store strømmen av reisende. Personer som returnerer fra opphold i treningsleire, vil kunne utgjøre en direkte trussel ved at de har fått kamperfaring og blitt ideologisk påvirket til å gjennomføre terroraksjoner. De vil sannsynligvis også utgjøre en indirekte trussel i form av å være ideologiske pådrivere for radikalisering av andre.

PST forventer fortsatt at personer med bakgrunn fra konfliktområder og som har tilknytning til ekstreme islamistiske organisasjoner, vil innvandre til Norge. Et økende antall personer i Norge med tilknytning til disse organisasjonene kan medføre økt støttevirksomhet fra Norge til terroraktører i utlandet. Dette vil også kunne forsterke utfordringene knyttet til radikalisering og rekruttering.

Enkelte personer med kamperfaring kan velge å bruke denne kompetansen til operativ virksomhet. Deltagelse i kamphandlinger kan føre til en lavere terskel for bruk av vold i andre situasjoner. Enkelte som har deltatt i kamphandlinger, kan videre være disponert for traumer som kan resultere i voldelig adferd.

3.5.3 Nasjonal ekstremisme

I 2009 var et lavt aktivitetsnivå blant høyreekstreme aktører i Norge. Det var også mindre bruk av vold blant norske venstreekstreme. Personer og grupper knyttet til nasjonal ekstremisme representerer grovt sett to hovedretninger. Dette er på den ene siden høyreekstreme aktører, det vil si voldelige personer og grupper som forfekter synspunkter som synes å være inspirert av ulike former for rasisme, nasjonalisme og/eller nazisme. På den andre siden har man venstreekstreme aktører, det vil si voldelige personer og grupper som forfekter synspunkter inspirert av anarkistisk, antirasistisk og/eller antikapitalistisk ideologi.

Både høyre- og venstreekstreme miljøer tiltrekker seg enkelte ungdommer som i mindre grad er ideologisk motivert, og som primært søker seg til miljøene for å oppnå tilhørighet eller for å få utløp for sin voldelige adferd. De høyreekstreme gruppene i Norge fremstår som uorganiserte og er svekket på grunn av svak rekruttering og lavt aktivitetsnivå. I den grad høyreekstreme utgjør en trussel, er dette først og fremst i form av enkeltpersoners voldelige adferd. Høyreekstrem ideologi spres via Internett, og nettsidene fremstår i noen tilfeller som rasistiske og truende. PST forventer ingen vesentlig endring i den høyreekstreme aktiviteten i 2010. Trusselen fra de norske venstreekstreme miljøene knyttes spesielt til demonstrasjoner og markeringer mot diplomatiske representasjoner i Norge. Amerikanske og israelske interesser har tradisjonelt sett vært mest utsatt for venstreekstrem aktivitet. Andre diplomatiske representasjoner kan også være utsatte mål, særlig ved kontroversielle enkeltsaker som får stor oppmerksomhet i media. Det synes imidlertid å være en økende motstand mot bruk av vold hos enkelte i disse miljøene. PST forventer at tendensen til mindre voldsutøvelse i demonstrasjoner og markeringer vil fortsette.

Høyre- og venstreekstreme grupper vil ikke utgjøre noen alvorlig trussel mot norsk styresett og demokrati i 2010. Imidlertid er det trolig at enkelte grupper og enkeltpersoner vil begå voldskriminalitet og forstyrre ro og orden. Denne volden kan bidra til å skape frykt og utrygghet og påføre enkeltpersoner eller næringsforetak økonomiske tap.

3.5.4 Tiltak mot ekstremisme

Handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

I likhet med myndighetene i flere andre land, har man i Norge også sett behovet for en tverrsektoriell handlingsplan mot voldelig ekstremisme. 1. desember 2010 la Justis- og politidepartementet derfor frem handlingsplanen Felles trygghet – felles ansvar for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Handlingsplanen har som formål å sikre en koordinert og helhetlig innsats for forebygging på dette området.

Planen inneholder tiltak innenfor flere departementers ansvarsområder. Mange av tiltakene er generelle og er ikke utviklet med tanke på å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, men kan også ha en forebyggende effekt på dette området fordi de hindrer marginalisering.

Planen gir en beskrivelse av tidligere erfaringer med voldelig ekstremisme i Norge, og det komplekse årsaksbildet bak radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette har hittil vært marginale utfordring i Norge, men dagens trusselbilde kjennetegnes av globale utfordringer, og trusselnivået kan derfor endres raskt.

Handlingsplanen vil gjelde fra 2010 til 2013 og har fire innsatsområder: Økt kunnskap og informasjon, styrket samhandling sentralt og lokalt, styrket dialog og økt involvering og støtte til sårbare og utsatte personer.

3.6 Dansk rapport om organisert kriminalitet

3.6.1 «Rockere og bander»

Danskene har gjennom de seneste årene hatt store problemer med gjengmiljøene, (dansk: «bander») ikke minst Hell Angels og deres støttegruppe AK 81. Konflikten mellom gjengmiljøene utgjør for tiden en av de største utfordringer for dansk politi. Konflikten ble ytterligere opptrappet sensommeren 2008 da en mann med annen etnisk opprinnelse ble drept i Tingbjerg. I de første månedene av 2009 skjedde det også en markant eskalering av konflikten mellom ulike etniske gjenger og Hells Angels/AK81, mens man mot slutten av 2009 fikk en markant nedgang i antall voldelige konfrontasjoner.

Boks 3.1 «Rockere og bander i Danmark»

I perioden august 2008 til desember 2009 ble det i Danmark registrert 57 saker med tilknytning til «rocker- og bandemiljøet», hvor personer enten er døde eller blitt såret av knivstikk, skudd eller annet våpen (7 personer døde, og 66 personer såret). Danmarks 12 politidistrikter (politikretser) sendte i 2009 inn 2400 skytevåpen til undersøkelse hos Rigspolitiet. 150 av disse kunne med sikkerhet fastslås har tilknytning til «rocker og bandemiljøet».

Kilde: «Rockere og bander», 2010

Motsetningsforholdene og konfrontasjonene i dansk gjengmiljø skyldes først og fremst kampen om kriminelle markeder, herunder narkotikamarkedet. I tillegg utgjør de forskjellige gruppers æresbegrep en viktig konfliktskapende faktor. For dansk politi, for det danske folk, og for politikerne utgjør denne gjengkriminaliteten en åpenbar og antakelig stigende trussel, ikke bare mot borgerens trygghet, men også mot velferd og sosial stabilitet.

Mønsteret som avdekkes er at en rekke kriminalitetsformer skjer innenfor disse gjengmiljøene. Alt fra vold, tradisjonell vinning, narkotikakriminalitet og over mot økonomisk kriminalitet. Hvilke samarbeid bandemiljøene har personer i det legale sivile samfunn kan det som her, spekuleres i, men mange av sakene som rulles opp i Danmark viser tegn på allianser, bruk av stråmenn og hjelpetropper, i form av feltsoldater for den mer alvorlige og skulte kriminelle virksomhet.

I likhet med hva det norsk Politidirektorat har gjort, utarbeidet dansk Rigspoliti en såkalt «overordnet strategiplan» i 2009. Et interessant og tilsynelatende meget virksomt tiltak i strategien, er det koordinerte samarbeidet som er etablert, mellom Rigspolitiet, Riksadvokaten, politidistrikten og skattetaten. Rigspolitiet er ansvarlig for de overordnede de «nasjonale følgestabene» (en form for styringsgruppe) som jevnlig drøfter status for innsatsen mot denne formen for organisert kriminalitet. Følgestabene kommer også med forslag til nye initiativ om hvordan innsatsen skal organiseres og hvordan ressursene skal kanaliseres. Stabene utgjør på mange måter en organisatorisk og funksjonell plattform for faglige drøftelser. Det kan tillegges at de nasjonale følgestabene også er supplert med lokale staber etter samme mønster som de nasjonale, hvor da også skatteetaten i mange tilfeller er med som deltaker.

3.6.2 Generell og forsterket innsats mot organisert kriminalitet

Nationalt Efterforskingscenter (NEC) i Rigspolitiet utgjør et koordinerings – og kompetansesenter for den samlede innsatsen. Selv karakteriserer Rigspolitiet innsatsen mot «rockere og bande» og dets forgreninger, som «massiv». Det som er særlig interessant å merke seg er RP’s understrekning av at massiv innsats ikke bare er i betydningen økte ressurser til etterforskningskapasiteten, men speiler også behovet for en massiv myndighetsinnsats

«med henblikk på afdekning af økonomiske og skattemessige forhold som et led i den kriminalitetsbekæmpede indsats. Der er som et led heri på så vel lokalt som nationalt niveau etableret samarbejde med andre relevante myndigheder, herunder SKAT».

I tillegg til dette samarbeidet nedsettes egne Task Force, med medarbeidere fra Rigspolitiet og relevante politidistrikter.

«Task Force Øst» består eksempelvis av 80 personer, med et bredt spekter av kompetanse. Rekrutteringen skjer fra flere myndigheter, i tillegg til påtalemyndigheten og ordinært politi – viktig er den økonomiske og skattemessige delen av etterforskningen, jf. omtale av forslag til et forsterket norsk sentralt samarbeidsorgan i kapittel 6.1.3.

3.7 Trusler og utfordringer i Finansnæringen

I den årlige trusselvurderingen fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), er forekomsten og konsekvensene av den organiserte kriminaliteten sentralt i rapporten.

For FNO utgjør de fleste typer av organisert kriminalitet en stor utfordring for næringen. Den opplever selv å være både et offer og et verktøy for den organiserte kriminaliteten.

Rapporten nevner en rekke kriminalitetsformer som truer stabiliteten og tryggheten i næringen. Blant annet nevnes skimming på betalingsterminaler, organiserte lånebedragerier og svindel med bilforsikring.

Noen av de mest bekymringsfulle utviklingstrekkene synes for FNO å være at regulær vinningskriminalitet «blir satt i system og organisert på tvers av landsdeler og landegrenser». Den største utfordringen for finansnæringen har i den seneste tiden vært angrepene mot kortdatabaser i forskjellige land. En variant som nevnes spesielt, og som relateres til «kriminelle gjenger i Oslo» (2008–2009), var forekomsten av en ny metode for kopiering og avlytting av PIN-koder, basert på manipulering av betalingsterminaler. I rapporten beskrives også et vellykket samarbeid mellom næringen og politiet som resulterte i en sentralisert etterforskning og en derpå følgende pågripelse av flere personer fra de organisert kriminelle miljøene.

I 2010 er det ifølge FNO spesielt viktig å ha oppmerksomheten rettet mot forsikringsbedragerier, konkursbedragerier og falske/stjålne identiteter. De kriminalsakene som er avdekket i den senere tid viser at planleggingen og metodene er mer systematisert enn tidligere. Det gjelder spesielt bruk av forfalskede dokumenter som ledd i svindelen. Og det antas i rapporten «at gjerningspersonene oftere er tilknyttet organiserte kriminelle grupper».

FNH fremhever dessuten i rapporten at utviklingen av den organiserte kriminaliteten synes å dra med seg økt fare for bruk av kidnapping, utpressing og, i europeisk sammenheng, drapstrusler, for å nå sine kriminelle mål. En indirekte trussel mot personer utgjør også de organiserte kriminelle miljøers misbruk av stjålne ID for å tilegne seg penger og verdier.

Etter hvert som finansnæringen innfører nye tiltak for å sikre systemer og verdier, synes det som de kriminelle, organiserte miljøene retter sin oppmerksomhet mot metoder som igjen svekker effekten av de nye tiltakene. I rapporten skriver FNO i den forbindelse at

«organisert kriminelle infiltrerer finansinstitusjonene for å få tilgang til sikkerhetsrutiner, kundeopplysninger og forretningsintensiv informasjon.»

Også sosiale relasjoner til gjengmedlemmer, gjeldsforhold knyttet til narkotika og spill, eller andre avhengighetsforhold til kriminelle miljøer, kan gjøre ansatte utsatt for press/trusler om utlevering av verdifulle opplysninger om bedriftenes interne forhold.

Fotnoter

1.

Som følge av globaliseringens innvirkning på kriminelle gruppers profil har den tyske kriminologiprofessor van Lampe foreslått en ny typologisering av disse gruppene. Klassifiseringen er sensitiv for den økte grad av sosial og geografisk mobilitet, samt er forenlig med det analytiske skillet Europol gjør mellom kriminelle gruppers forankrings- og aktivitetsområde.

2.

PTN-samarbeidet, jf. kapittel 2.7.2.

3.

Jf. Ot.prp. 73 L (2009-2010) Om endringer i lov om merverdiavgift

4.

Seminar i regi av FISCALIS programmet i EU kommisjonen – «VAT fraud risks in carbon and energy markets». Amsterdam, 30. juni til 1. juli 2010

5.

Norge og Sverige er enige om prinsippene for et felles el-sertifikatmarket. Dette skal gi ny lønnsomhet i produksjon av fornybar energi – hovedsakelig fra vind, vann og bio.

6.

Identitetstyveri defineres som innsamling, besittelse, overføring, reproduksjon eller annen manipulering av annen persons personlige informasjon med den hensikt å skade andres omdømme, begå svindel eller annen kriminell handling

7.

TNS gallup på vegne av ID-tyveriprosjektet

8.

Kruize, Peter; Identitetstyveri.

9.

Avfall som inneholder stoffer som kan føre til skade på mennesker og natur

10.

Farlig avfall. Endelige tall, 1999-2008. 15. desember 2009

Til forsiden