Meld. St. 11 (2015–2016)

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning

1 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Figur 1.1 
Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Figur 1.1 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Kilde: Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Den er til for alle, uansett hvem vi er, hvor vi bor og hva vi tjener. Ikke mange land har så mye høyt utdannet og dyktig helsepersonell som vi har. Få land har så høy levealder, så god folkehelse og så høy overlevelse etter alvorlig hjertesykdom og kreft som vi har.

Men samfunnet vårt endrer seg. Vi blir langt flere mennesker i landet. Vi blir eldre, og de eldste eldre blir langt flere. Vi bosetter oss mer i byer og tettsteder. Noen sykdommer blir mindre truende, andre vokser i omfang. Vi forventer mer av helsetjenesten, men vil også bidra mer selv i å forebygge og mestre sykdom. Behandlingsmulighetene øker, og det gjør også kostnadene. Utfordringene med å prioritere hva som er viktigst i helsetjenesten blir større. Medisinske framskritt og teknologiske nyvinninger gir både muligheter og omkostninger. Mye er vanskelig å se konsekvensene av lenger enn noen få år fram i tid.

De aller fleste pasientene er godt fornøyd med behandlingen de får på sykehus. Men mange pasienter forteller at helsetjenesten er god på overlevelse, og ikke like god på opplevelse. Kvaliteten på den medisinske behandlingen er gjennomgående god i norsk spesialisthelsetjeneste. Men vi har større forskjeller i helsetilbudet enn vi bør ha i et helsesystem som skal være likt for alle. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser forskjeller mellom helseregioner og mellom sykehus i organisering, effektivitet, pasienttilfredshet og medisinsk praksis. Selv om noen forskjeller er naturlige, kan større forskjeller ofte være vanskelige å forklare.

Pasienter venter for ofte og for lenge. Noen helseproblemer kan bli større mens en venter. Pasienter som venter på psykisk helsehjelp eller rusbehandling er særlig sårbare, fordi problemene gjerne vokser når en ikke får hjelp i tide. Selv om helsetilstanden ikke bestandig blir dårligere mens en venter, svekkes tilliten og oppslutningen om den offentlige helsetjenesten når pasienter må vente lenger enn det som er medisinsk begrunnet. Regjeringen mener derfor vi må ta i bruk alle gode krefter – både private og offentlige – for å løse framtidens helseutfordringer.

Helsesystemet i Norge har vokst seg stort og uoversiktlig både for ansatte og pasienter. Helsepersonell sier de ofte sinkes av IKT-systemer som ikke henger sammen, og at de får for lite hjelp med administrativt arbeid. Pasienter som trenger behandling og oppfølging fra mange deler av helsetjenesten opplever at helsetjenesten ikke henger sammen. I overgangen fra den ene helsetjenesten til den andre er det stor risiko for at kvaliteten svikter og at pasienten blir skadelidende. Helsetjenesten må bli bedre på oppgavedeling, samhandling, helhet og sammenheng i pasientbehandlingen.

Rett kompetanse på rett plass blir en stor utfordring i framtidens helsetjeneste. Vi når ikke målene for kvalitet og pasientsikkerhet uten dyktige fagfolk. Men framskrivinger av behovet for helsepersonell mot år 2040 viser at utfordringene ikke bare kan møtes ved å utdanne og sysselsette stadig flere i helsetjenesten. Riktig utdanningskapasitet og utdanninger som gir riktig kompetanse, er helt sentralt. Men vi må også gjøre mer for å rekruttere, beholde og utvikle medarbeiderne i helsetjenesten, slik at de får brukt sin kompetanse på best mulig måte.

Å ruste spesialisthelsetjenesten til å møte framtidens behov i et så langstrakt og spredt befolket land som vårt, handler i stor grad om å finne god balanse mellom det som haster og det som kan planlegges, mellom det som må gjøres sentralt, og det som kan skapes lokalt. Når motstridende interesser gjør det vanskelig å bli enige om hva som er den beste løsningen, har regjeringen ett gjennomgående svar: Hensynet til pasienten skal alltid veie tyngst.

Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste

Pasienten skal medvirke i utformingen av tjenesten, delta i valg av egen behandling og få bedre muligheter til å mestre eget liv. Målet er at pasientene ikke skal vente på utredning og behandling utover det som er medisinsk nødvendig. Helsetjenesten skal møte pasienten med vennlighet og respekt og ta ansvar for helhet, sammenheng og gjennomføring av behandlingen. Det skal være åpenhet om kvalitet. Kravene til kvalitet skal være like, uavhengig av region, behandlingssted eller hvem som utfører tjenesten. Det forutsetter at pasientene har tilgang på god informasjon når de trenger det, og samhandler med helsetjenesten gjennom enkle, gode og trygge elektroniske løsninger. Pasientene skal møte dyktige fagfolk som er godt kvalifisert for oppgaven alle steder i helsetjenesten.

Regjeringen vil gi pasientene sterkere innflytelse. Pasientenes stemme skal veie tyngre i utformingen av morgendagens helsetjeneste. Pasientens behov og ønsker skal veie tyngre når det skal tas valg om hvilken behandling som skal gis, og hvordan den skal gjennomføres. Pasientenes kompetanse skal tillegges vekt på linje med fagfolkenes kompetanse. Et brukerutvalg har sagt det slik: «Pasientar er ofte dei mest radikale endringsagentane. Pasientar og pårørande skal vera like viktige som fagfolk og politikarar i arbeidet framover».

Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må endre kultur, holdninger, organisering og ledelse. Regjeringen mener mobiliseringen av pasienter og pårørende som endringsagenter vil utgjøre den viktigste drivkraften for fornying og forbedring i helsetjenesten. Det vil medvirke til en bedre helsetjeneste, ikke bare for brukerne, men også for medarbeiderne i helsetjenesten.

Regjeringen vil beholde en desentralisert sykehusstruktur

Norge har mange små sykehus. De sikrer befolkningen tilgang og nærhet til spesialisthelsetjenesten og er viktige i samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi trenger en ryggrad av akuttsykehus i et langstrakt og spredt befolket land, og de små sykehusene representerer trygghet og god tilgjengelighet for befolkningen. Regjeringen vil holde på at nærhet til sykehusene er viktig. Samtidig forteller både pasienter og befolkningen at det viktigste er å bli møtt av dyktige fagfolk og få god behandling. Utfordringen er å sikre at dette skjer alle steder, og hele tiden. Det krever at vi tenker nytt om hvordan fagfolk arbeider sammen, og hvordan sykehusene løser sine oppgaver sammen. Det betyr at ikke alle gjør alt, at noen oppgaver samles på større sykehus, men også at nye oppgaver overføres fra store til mindre sykehus.

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019)

Regjeringen legger med dette fram Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). Det er første gang siden staten tok over sykehusene i 2002 at en regjering legger fram for Stortinget en så helhetlig og konkret plan for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Planen er en viktig del av regjeringens arbeid for å skape pasientens helsetjeneste.

Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder for perioden 2016–2019, men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot 2040. I denne planperioden vil regjeringen:

  • skape pasientens helsetjeneste

  • prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling

  • fornye, forenkle og forbedre tjenestene

  • bidra til nok helsepersonell med riktig kompetanse

  • styrke kvalitet og pasientsikkerhet og stille tydelige faglige krav til sykehusene

  • bedre oppgavedelingen og samarbeidet mellom sykehusene

  • styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

God styring og planlegging er en forutsetning for gode helsetjenester. Med Nasjonal helse- og sykehusplan legger regjeringen til rette for en demokratisk forankret, nasjonal politikk for framtidens sykehus. Stortinget skal gi de overordnede politiske rammene for utvikling av framtidens spesialisthelsetjeneste. Innenfor de rammene Stortinget setter, skal planen være regjeringens operative redskap for å ruste spesialisthelsetjenesten til å møte framtidens utfordringer.

2 Forord fra brukerne

Forord fra Ekspertgruppen av brukere, pasienter og pårørende til Nasjonal helse- og sykehusplan

Helsetjenesten er til for pasientene. Å skape pasientens helsetjeneste innebærer at vi må tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes. Det skal være pasientenes helsetjeneste og ikke helsetjenestens pasienter. I pasientens helsetjeneste blir alle sett, hørt og møtt som den man er. Trygghet, forutsigbarhet, respekt og høflighet er bærende elementer.

Helsetjenesten i Norge er nivådelt og oppfattes som fragmentert. Oppdelingen er skapt ut fra systembehov og ikke pasientens behov. I pasientens helsetjeneste er det EN helsetjeneste. I pasientens helsetjeneste merker man ikke hvem som eier, drifter og betaler – det tar systemet seg av.

Alle har en fysisk helse og en psykisk helse. For pasientene henger kropp og sinn sammen. Det må også helsetilbudet.

Det er ikke pasienten som skal holde systemet sammen – det er helsetjenesten. Mange opplever å falle ut av systemet og inn i en usikkerhet når de blir sendt videre. Det må bli forbudt å sende noen videre. Man skal sendes til en annen – til avtalt tid.

Pasientens helsetjeneste innebærer at helsetjenestene samles om pasientene. For pasientene er både kvalitet og nærhet viktig. Det er nødvendig at det skilles mellom lokalpolitikk og helsepolitikk. Alle dagens sykehus bør beholdes, men mange bør endres og utvikles. Små sykehus kan utvikles til helsesentre som blir samhandlingsarena for primær- og spesialisthelsetjenesten og andre helsetjenester befolkningen trenger, eksempelvis lærings- og mestringssentre, likepersonarbeid, fysio- og ergoterapi, rehabilitering, hjelpemiddelsentraler, tannleger, tjenester fra psykisk helsevern og rus.

Behandlingskvaliteten skal ikke være avhengig av hvem du er og hvor du bor. I dag er det for store variasjoner i kvalitet – vi trenger nasjonale kvalitetskrav. Sentralisering av spesiell behandling som ikke alle behøver, har vist seg å gi bedre kvalitet. Når noe behandling sentraliseres får flere tilgang til det aller beste.

I pasientens helsetjeneste er det kontinuitet for de som har langvarige sykdommer, og man har en fast lege og en fast kontaktsykepleier i spesialisthelsetjenesten. Alle som kommer inn i helsetjenesten med en alvorlig eller langvarig sykdom skal også få tilbud om å møte en likeperson. Dette kan gjøres gjennom samarbeid med brukerorganisasjonene.

Behandlingen i helsetjenesten er å bekjempe og redusere sykdom. Mange blir friske, men ofte består behandlingen av å begrense sykdommen og mestre livet med sykdom. Individuell plan er et viktig redskap for å skape sammenheng for den enkelte. Å ta i bruk den enkeltes egne ressurser er en for lite brukt medisin. I pasientens helsetjeneste får alle tilbud om læring og mestring av egen sykdom og om hva som forventes av egenbehandling/egeninnsats. Læring og mestring er også sentralt for å myndiggjøre og styrke brukerne/pasientene.

I pasientens helsetjeneste tas det hensyn til at folk har en annen livsstil enn før. Åpningstider må legges til rette så de passer med folks hverdag og arbeidsliv. Kveldspoliklinikker og kveldsbehandling er to gode eksempler på dette.

I pasientens helsetjeneste tar man spesielt hensyn til ungdom og eldre. Der det er mange ungdom og eldre bør man ha egen organisering for disse gruppene. Eldre pasienter trenger mer tid, mer ro, mer tilrettelegging og vil bli møtt med respekt. For ungdom er det avgjørende at man blir behandlet som ungdom, og at overgangene fra barn til voksen blir gode.

De senere årene har helsebyråkratiet vokst. Økning i byråkrati har ikke ført til tilsvarende kvalitetsøkning i helsetjenesten. Pasientens helsetjeneste innebærer at helsepersonell bruker tiden på pasientene og ikke byråkrati.

Pasienter og pårørende vet hvordan tjenestene virker – de bør brukes som systemrevisorer og forandringsagenter. I pasientens helsetjeneste skal pasienter spørres hvordan de ble behandlet og om behandlingen hadde den ønskede virking.

Brukermedvirkning er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. Brukerne blir ofte invitert til å medvirke og komme med forslag både på individ og systemnivå. Men ikke alltid. Det må bli jevnere medvirkning og vi vil ha BRUKER MED VIRKNING overalt.

Til slutt: Pasientens helsetjeneste er til for pasientene. Når pasientens kunnskap blir verdsatt og brukt sammen med fagkompetansen både i tjenesteutvikling og vurdering, vil norsk helsetjeneste bli bedre både for bruker og og for de som har sitt arbeid i helsetjenesten.

Oslo, juni 2015

3 Verdier i menneskemøtene

Figur 3.1 Unge fra Forandringsfabrikken

Figur 3.1 Unge fra Forandringsfabrikken

Kilde: Foto: Forandringsfabrikken

Kjære spesialisthelsetjenesten!

Vi er barn og unge fra ulike deler av Norge og kaller oss proffer – SykehusProffer og PsykiskhelseProffer. Til sammen er vi ca 300 barn og unge fra rundt om i Norge. Vi har erfaring fra å være fysisk syke og komme på sykehus og fra å bli sendt til eller oppsøke psykisk helsevern. Erfaringene gjør vi om til kunnskap, derfor kaller vi oss proffer. Alle vi proffene er del av Forandringsfabrikken.

Kunnskapen fra oss ber vi dere bruke sammen med kunnskap fra forskere og fagfolk. Den trengs for å få til best mulig kvalitet i tjenestene. Dere må spørre oss grundig. For å få til treffsikre og verdige tjenester, må svarene bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.

Viktig budskap til dere

Vi har forskjellige historier, og møtet med tjenestene har vi opplevd ulikt. Noen har møtt trygghet og varme, andre har blitt utrygge eller redde. Mange av oss kommer til dere med mange spørsmål. En del av oss har prøvd å fortelle om hvordan vi har det, uten å bli hørt. Hvis ordene våre ikke blir hørt, lærer vi å leve med det vonde inni oss. Samtidig fortsetter vi å rope om hjelp på ulike måter.

Viktigst er det derfor at alle ansatte i alle deler av tjenestene bærer verdier i seg. Verdiene må være grunnmuren i alt arbeidet dere gjør. Å vite at dere læres opp, ansettes og veiledes ut fra verdier, gjør oss tryggere. I møtet med dere er vi ofte så sårbare, derfor gir dette trygghet. Dette er de fire verdiene vi ønsker å bli møtt med og litt om hva de inneholder, sett fra oss:

Åpenhet, med det mener vi:

Vær ærlig og si det uansett som det er. Vi trenger riktig og viktig informasjon. Det er livene våre det gjelder, det vanskelige blir enda vanskeligere om vi må gjette eller lage fantasier. Fortell oss hva som skjer, ta oss mest mulig med i planleggingen. Vis litt hvem du er, bare litt hjelper mye. Noen ganger er det nesten ikke tid, men finn ut hvordan du kan gi litt av deg selv.

Ydmykhet, med det mener vi:

Vi kan mye om livene våre, vis at dette er viktig kunnskap for deg. Vis følelser – bli lei deg eller sint, sammen med oss. Jeg trenger noen som forteller meg at det jeg har opplevd ikke skulle skjedd, at det er vondt og at det kan bli tøft. Tør du å innrømme feil, gir det respekt og det kan utgjøre forskjellen på et godt eller dårlig samarbeid mellom oss.

Medbestemmelse, med det mener vi:

Vi ber dere samarbeide med oss, så vi kjenner vi er på samme lag. Ta oss med i avgjørelser, fordi innflytelse i eget liv gir mye helse. Spør oss så det du skriver blir riktig, og gi oss mulighet til å delta i å skrive. La oss gi tilbakemelding på hvordan det du gjør, hjelper for oss.

Kjærlighet, med det mener vi:

Du kan gjøre mange små ting for å vise kjærlighet til oss som møter deg. Varme øyne, varme smil, varmt kroppsspråk som viser at du bryr deg, gode ord. Vi merker fort om du møter meg fordi du må – eller om du virkelig bryr deg. Disse tingene kan gjøre forskjellen på opplevelsen av hjelpa vi får.

Dere er alle veldige viktige for oss og kan være forandrere i livene våre.

Åpne, ydmyke og kjærlige hilsener fra proffene i Forandringsfabrikken.

Til toppen
Til dokumentets forside