Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 12 (2014-2015)

Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen

Til innholdsfortegnelse

5 Landets fengsler – bygningsmessig tilstand og egnethet

Fengslene i Norge er oppført over en lang tidsperiode. Mange av byggene er svært gamle. Hele 15 fengsler og fengselsavdelinger som ble bygget på 1800-tallet er i drift i dag. I mange fengsler har det vært ulike byggetrinn og bygg er etablert i ulike tidsperioder. Årstall for oppføring må derfor sees i sammenheng med eiendommens ulike bygg og tilstanden av disse.

Tabell 5.1 Fengsler i Norge etter oppføringsår.

Bastøy fengsel

1820

Hustad fengsel

1950

Oslo fengsel

1851

Mosjøen fengsel

1951

Hedmark fengsel, Hamar

1862

Sandeid fengsel

1953

Vestoppland fengsel, Gjøvik

1862

Nordre Vestfold fengsel, Hof

1953

Arendal fengsel

1862

Verdal fengsel

1954

Søndre Vestfold fengsel, Larvik

1862

Hedmark fengsel, Bruvoll

1954

Nordre Vestfold fengsel, Horten

1862

Vadsø fengsel

1959

Trondheim fengsel, frigangsavd.

1863

Tromsø fengsel

1960

Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord

1864

Bjørgvin fengsel

1960

Kongsvinger fengsel, avd. G

1864

Ravneberget fengsel

1960

Sem fengsel

1864

Drammen fengsel

1962

Indre Østfold fengsel, Eidsberg

1864

Stavanger fengsel

1963

Ålesund fengsel

1864/1907

Ullersmo fengsel

1968

Vik fengsel

1864/2007

Sarpsborg fengsel

1968

Arupsgate overgangsbolig

1890

Kristiansand fengsel

1970

Telemark fengsel, Kragerø

1890

Drammen overgangsbolig

1970

Kongsvinger fengsel

1902

Trondheim fengsel

1971

Arendal fengsel, Evje

1912/2008

Auklend overgangsbolig

1975

Haugesund fengsel

1912

Sandaker overgangsbolig

1975

Åna fengsel

1915

Bodø overgangsbolig

1975

Bredtveit fengsel

1920

Vestoppland fengsel, Valdres

1985

Hassel fengsel

1920

Bodø fengsel, Fauske

1986

Ila fengsel

1939

Bergen fengsel

1990

Lyderhorn overgangsbolig

1939

Telemark fengsel, Skien

1993

Bodø fengsel

1940

Ringerike fengsel

1997

Hedmark fengsel, Ilseng

1941

Halden fengsel

2010

Søndre Vestfold fengsel, Berg

1942

Mange av dagens fengsler ble i utgangspunktet bygget for andre formål. Ingen av enhetene med lavere sikkerhetsnivå er oppført med fengselsformål, men er senere overtatt av kriminalomsorgen og tilrettelagt som fengsel. Bare Halden fengsel er oppført siste ti år. Øvrige kapasitetsutvidelser har kommet ved ombygging og utvidelser innen eksisterende fengsler og ved at andre typer bygg er tatt i bruk som fengsel.

Tabell 5.2 Fengsler etter fylke.

Østfold

Plasser

Aust-Agder

Plasser

Indre Østfold fengsel, Eidsberg avd.

17

Arendal fengsel

73

Indre Østfold fengsel, Trøgstad avd.

90

Arendal fengsel, Evje avd.

20

Ravneberget fengsel

40

Sum

93

Sarpsborg fengsel

25

Vest-Agder

Halden fengsel

251

Åna fengsel

164

Sum

423

Kristiansand fengsel

44

Akershus

Kristiansand fengsel, Solholmen o.bolig

15

Ila fengsel og forvaringsanstalt

124

Sum

223

Ullersmo fengsel inkl. Kroksrud avd.

250

Rogaland

Sum

374

Haugesund fengsel

18

Oslo

Sandeid fengsel

88

Oslo fengsel

412

Stavanger fengsel

68

Arupsgate overgangsbolig

20

Stavanger fengsel, Auklend o.bolig

13

Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

64

Sum

187

Sandaker overgangsbolig

16

Hordaland

Sum

512

Lyderhorn overgangsbolig

16

Hedmark

Bjørgvin fengsel

90

Hedmark fengsel, Hamar avd.

31

Bergen fengsel

252

Hedmark fengsel, Ilseng avd.

86

Sum

358

Hedmark fengsel, Bruvoll avd.

70

Sogn og Fjordane

Kongsvinger fengsel (Vardåsen)

97

Vik fengsel

39

Kongsvinger fengsel, G avd.

20

Sum

39

Sum

304

Møre og Romsdal

Oppland

Ålesund fengsel

27

Vestoppland fengsel, Gjøvik avd.

24

Hustad fengsel

53

Vestoppland fengsel, Valdres avd.

25

Sum

80

Sum

49

Sør-Trøndelag

Buskerud

Trondheim fengsel inkl. Leira avd.

183

Hassel fengsel

26

Trondheim fengsel, frigangsavd.

10

Drammen fengsel

54

Sum

193

Drammen overgangsbolig

12

Nord-Trøndelag

Ringerike fengsel

160

Verdal fengsel

60

Sum

252

Sum

60

Vestfold

Nordland

Bastøy fengsel

115

Bodø fengsel

54

Nordre Vestfold fengsel, Hof avd.

109

Bodø fengsel, overgangsbolig

12

Nordre Vestfold fengsel, Horten avd.

16

Bodø fengsel, Fauske avd.

18

Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avd.

13

Mosjøen fengsel

15

Søndre Vestfold fengsel, Larvik avd.

16

Sum

99

Søndre Vestfold fengsel, Berg avd.

48

Troms

Sem fengsel

62

Tromsø fengsel

59

Sum

379

Sum

59

Telemark

Finnmark

Telemark fengsel, Kragerø avd.

18

Vadsø fengsel

39

Telemark fengsel, Skien avd.

82

Sum

39

Sum

100

Totalt

3 823

I 2009 ble forvaltningsansvaret for de fleste fengselseiendommene overført fra kriminalomsorgen til Statsbygg. 35 fengsler ble innlemmet i statens husleieordning, i tillegg til de fengslene som da allerede var i Statsbyggs eie. Begrunnelsen var at dette ville bidra til å profesjonalisere eiendomsforvaltningen og legge til rette for et godt og verdibevarende vedlikehold. Et annet formål med omleggingen var å frigjøre kriminalomsorgen fra disse oppgavene, slik at fokuset og ressursene i kriminalomsorgen i større grad kunne rettes inn mot kriminalomsorgens samfunnsoppdrag.

De resterende fengselseiendommene er i kommunal og privat eie.

5.1 Bygningsteknisk tilstand og vedlikeholdsbehov

Det er store variasjoner i den bygningstekniske tilstanden mellom fengslene. Mange steder er det et betydelig vedlikeholdsbehov som er bygget opp gjennom mange år. Vedlikeholdsbehovet i fengsler og fengselsavdelinger som forvaltes av Statsbygg er kartlagt og estimert gjennom tilstandsanalyser. Den siste er fra 2013. Hensikten med tilstandsanalysene er å få en oversikt over bygningenes tekniske tilstand og behovet for vedlikeholdstekniske oppgraderinger. Tilstandsanalysene omfatter ikke tiltak og kostnader for endrede funksjoner ut fra fengselsfaglige behov.

Ved kartlegging av enhetene utført av Statsbygg er det registrert tilstandsgrader (TG) for bygningskomponenter på de enkelte bygg basert på prinsippene i Norsk Standard 3424 «Tilstandsanalyse av byggverk». Det innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Verktøyet er basert på egenregistrering der driftspersonalet ved eiendommene gjør vurderinger av tilstanden for de ulike bygningskomponentene. Analysen er benyttet til å estimere følgende tekniske oppgraderingsbehov:

  1. Det som utgjør det mest akutte behovet, det vil si kostnader relatert til oppgradering, samt utskifting av bygningsdeler som er vurdert å ha store eller alvorlige avvik knyttet til byggenes tilstand (TG3).

  2. Det som utgjør et noe mer langsiktig behov, det vil si kostnader relatert til oppgradering og utskiftning av komponenter med vesentlige avvik knyttet til byggenes tilstand (TG2).

Summen av de to kategoriene har gitt et estimat for kostnader relatert til å bringe bygningsmassens tekniske tilstand opp til ambisjonsnivået, dvs. et nivå hvor fengslene har en bygningsmasse bestående av godt vedlikeholdte bygg med kun mindre eller moderate avvik (TG1). Analysen viser at fengslene samlet sett har et vedlikeholdsbehov på mellom 3,3 og 4,4 mrd. kroner. Der det foreligger store eller alvorlige avvik anbefales vedlikeholdsbehovet lukket i løpet av fem år (TG3), mens vesentlige avvik anbefales lukket innen ti år (TG2). Tilstandsrapporten for fengslene er som nevnt ovenfor basert på egenregistrering, der driftspersonalet ved eiendommene foretar vurderinger av tilstanden for de ulike bygningskomponentene. I tilstandsrapporten står det at de store talls lov sikrer at de aggregerte resultatene kan anses å være treffsikre. Dersom det er en systematisk skjevhet i alle enkeltsvarene, vil det likevel kunne påvirke sluttresultatet. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til estimatet. Det er likevel ingen tvil om at det er et stort vedlikeholdsbehov ved mange av fengslene.

Beløpet er ikke et estimat for det samlede investerings- og vedlikeholdsbehovet i fengslene. Bl.a. vil kostnader forbundet med å møte nye myndighetskrav innenfor brannsikkerhet, universell utforming, og energibruk kunne gi et høyere kostnadsnivå. Tiltak av et omfang som gjør at et prosjekt blir definert som hovedombygging i henhold til gjeldende Byggteknisk forskrift (TEK-10) vil utløse skjerpede krav til bygningsmassens energibruk og universell utforming sett opp mot de krav som lå til grunn da byggene ble oppført, og vil derfor kunne medføre et vesentlig høyere kostnadsnivå. Også eventuelle oppgraderinger for å ivareta kriminalomsorgsfaglige behov, utskifting av sikkerhetsinstallasjoner, utstyr og inventar og kostnader forbundet med etablering av erstatningskapasitet kommer i tillegg til det estimerte vedlikeholdsbehovet.

Om lag halvparten av vedlikeholdsbehovet er knyttet til store eller alvorlige avvik (TG3) ved Oslo fengsel. Ullersmo fengsel, Ila fengsel og forvaringsanstalt, Trondheim fengsel og Åna fengsel har også store vedlikeholdsbehov. Situasjonen er spesielt krevende ved Oslo fengsel. Her er vedlikeholdsbehovet så omfattende og alvorlig at det foreligger en stor risiko for funksjonssvikt i kritiske bygningsdeler som varme-, ventilasjon- og sanitærutstyr, elektriske anlegg, brannsikring og bærende konstruksjoner. Oslo fengsel og Ullersmo fengsel utgjør en betydelig andel av kriminalomsorgens kapasitet til varetekt og gjennomføring av lange dommer for alvorlig kriminalitet. Et eventuelt pålegg om stengning av plasser fra offentlig tilsynsmyndighet vil derfor få svært store konsekvenser. Det er derfor behov for engangsinvesteringer i ekstraordinært vedlikehold ved fengslene slik at behovet for videre full drift av kapasiteten skal kunne ivaretas. KVU for Østlandet som er planlagt ferdig i 2015, vil gi en avklaring om byggene skal beholdes eller erstattes.

KDI har i samarbeid med Statsbygg utarbeidet en plan for å ivareta vedlikeholdsbehovet.

Det er i de senere årene gitt bevilgninger til økt vedlikehold av fengselsbygg. I Prop. 1 S (2014–2015) er det foreslått 50 mill. kroner til dette formålet.

5.2 Bygningsmassens egnethet

Mange enheter i kriminalomsorgen har i dag en virksomhet som ikke er tilpasset hensynet til effektiv fengselsdrift, fleksibilitet i bruk av personale, evne til å gi et variert tilbud, progresjonsplanlegging og de tilsattes og innsattes sikkerhet og arbeidsmiljø. I hvilken grad enheten ivaretar ønsket sikkerhetsnivå er avgjørende for hvilke innsatte som kan plasseres ved enheten, herunder om plassene kan benyttes til varetekt.

For å kunne gi tilbud tilpasset den enkelte innsatte, er det aktiviseringstilbudet som gis innenfor skole, arbeidsdrift, programvirksomhet, behandling og eventuelle andre tilbud vesentlig. Aktivisering av innsatte er også en viktig del av den dynamiske sikkerheten, dvs. den sikkerheten som de tilsatte ivaretar. Et hensiktsmessig tilbud forutsetter samtidig at fengslene har egnede lokaler til å ivareta disse funksjonene. Hvor fengslene geografisk er plassert og hvordan de er utformet vil ha betydning for hvilket tilbud som er mulig å etablere.

Bygningsmassens utforming er derfor en svært viktig forutsetning for å kunne ivareta ønskede krav til en moderne kriminalomsorg, herunder et godt tilbud til de innsatte, turnus i tråd med arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og ivaretakelse av statisk sikkerhet.

Nasjonale krav og målsetninger til eksisterende og nye statlige bygg og en rekke reguleringer om f.eks. arbeidsmiljø og matsikkerhet vil kunne innebære at ulike tilsyn gir pålegg som kan være kostnadskrevende å tilfredsstille.

I tillegg til å registrere teknisk tilstand for porteføljen, ble Statsbyggs tilstandsanalyse fra 2013 også benyttet til å registrere strukturelle og funksjonelle egenskaper ved bygningsmassen. På bakgrunn av registreringen, er bygningene gitt en karakter for tilpasningsdyktighet (TPD) og en karakter for egnethet – begge etter samme skala som for teknisk tilstand.

Resultatene viser at 76 pst. av bygningsmassen anses å være lite tilpasningsdyktig. På kort sikt behøver ikke dette å være et problem dersom byggene anses å være godt egnet for den bruken de er tiltenkt og er i god teknisk stand. Resultatet viser imidlertid at 31 pst. av den totale bygningsmassen både anses å være lite tilpasningsdyktig og lite egnet for dagens bruk. Analysen viser samtidig at 45 pst. av bygningsmassen antas å være lite tilpasningsdyktig og samtidig i dårlig teknisk stand. Dette er en kategori der man normalt vurderer ombygninger og tekniske oppgraderinger som mindre hensiktsmessig. Det er imidlertid ikke gitt at vurderingen av alle fengsler vil ende ut med en slik konklusjon. Dette vil bli vurdert nærmere i forbindelse med konkrete utredninger og planleggingsprosesser for framtidig straffegjennomføringskapasitet.

Det følger en rekke krav til fengselsbygg av ulike lover og forskrifter. Fengselsbygg må tilfredsstille krav i tekniske forskrifter til bygg, brannvernlovgivning og krav til universell utforming. Kriminalomsorgens egne krav til fengselsbygg er imidlertid ikke regulert i lov eller forskrift.

5.3 Vurdering av straffegjennomføringskapasiteten i enhetene

I tillegg til at fengselseiendommene har et stort vedlikeholdsbehov, er bygningsmassen mange steder lite tilpasningsdyktig og dårlig egnet for å nå kriminalomsorgens formål, med begrensede og/eller kostbare utvidelsesmuligheter. Dette er fengsler som normalt bør vurderes erstattet med ny kapasitet. Enheter som ikke tilfredsstiller krav til en moderne kriminalomsorg bør oppgraderes. Der dette ikke er mulig, eller er uforholdsmessig kostbart, bør enhetene erstattes med ny kapasitet. Oppgradering av bygg med dårlig tilpasningsdyktighet blir gjerne svært kostbart, og ofte vil det økonomisk sett være bedre å bygge nytt.

Fengselsstrukturen består av mange små enheter. Mange fengsler og fengselsavdelinger har færre enn 30 plasser. Departementet mener at det ved bygging av nye fengsler og fengselsplasser bør bygges færre og større enheter. I tillegg bør eksisterende fengsler utvides når det er mulig hvis de tilfredsstiller kravene til moderne kriminalomsorg og er lokalisert der det er et dokumentert behov. Basert på Statsbyggs tilstandsanalyse fra 2013 som er gjennomført vurderer departementet at fengsler med inntil om lag 1 000 fengselsplasser, må erstattes med ny kapasitet. Hvilke enheter som bør videreføres eller erstattes med ny kapasitet følges opp i utredninger og planleggingsprosesser.

Til toppen
Til dokumentets forside