3 Anmodningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017
3.1 Arbeids- og sosialdepartementet
Medlemskap, Statens Pensjonskasse
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 47, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak med en vurdering av å oppheve reglene som gjør at man må ha vært medlem av Statens pensjonskasse i tre år for å få rett til tilleggspensjon.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017 og Prop. 1 S (2016–2017) Statsbudsjettet 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 172. Det er naturlig å vurdere dette spørsmålet i forbindelse med arbeidet med omlegging av offentlig tjenestepensjon. Departementet ville komme tilbake til dette på egnet måte og egnet tidspunkt.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).
Vedtaket vil bli fulgt opp i det videre arbeidet med ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor, i første omgang i høringsnotat som etter planen sendes ut i løpet av høsten 2018. Det fremgår av avtalen 3. mars 2018 at de som har minst ett års samlet tjenestetid skal få en oppsatt rett til alderspensjon fra påslagsordningen.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.
Forslag til lovendringer som følger opp avtalen om tjenestepensjon for offentlig ansatte 3. mars 2018 har vært på høring og Arbeids- og sosialdepartementet vil som varslet orientere om saken i en lovproposisjonen våren 2019.»
Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene
Vedtak nr. 737, 1. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 217. Departementet ville sette i gang et arbeid for å kartlegge om utsende arbeidstakere skal omfattes av regler om varsling. Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter departementets utredning.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).
Regjeringen viser til at spørsmålet om varslervern for utsendte arbeidstakere må vurderes i forhold til utsendingsdirektivet. Dette direktivet er nylig endret, jf. direktiv 2018/95. Regjeringen skal vurdere endringene nærmere, med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Spørsmålet om hvorvidt utsendte arbeidstakere skal omfattes av varslingsreglene vil inngå i arbeidet med gjennomføring av endringene i utsendingsdirektivet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når dette arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»
Innleie og Arbeidstilsynets tilsynsrolle
Vedtak nr. 862, 9. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere hvordan Arbeidstilsynet kan ha en mer aktiv tilsynsrolle når det gjelder vilkårene knyttet til innleie av arbeidskraft, herunder likebehandlingsreglene.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Arbeids- og sosialdepartementet fremgår følgende om Arbeids- og sosialdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:111 S (2016–2017), Innst. 391 S (2016–2017).
Oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet, s. 216. Regjeringen ville vurdere dette nærmere, bl.a. i sammenheng med oppfølgingen av høring med forslag om endringer i arbeidsmiljøloven rettet mot bemanningsbransjen. Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Arbeids- og sosialkomiteen har ikke kommentert oppfølgingen i Innst. 15 S (2017–2018).
Departementet har igangsatt et arbeid med å utrede tiltak for bedre kontroll og håndheving når det gjelder reglene for innleie, slik det også ble varslet i Prop. 73 L (2017–2018) våren 2018. Se også omtale av oppfølging av vedtak nr 547 og 821 i 2018. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.’
Arbeids- og sosialkomiteen hadde i Innst. 15 S (2018–2019) ingen merknader.»
3.2 Barne- og likestillingsdepartementet
Rutinar som sikrar informasjon om foreldreansvar
Vedtak nr. 488, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen etablere rutiner som sikrer at vordende foreldre som ikke bor sammen når de får barn, får god informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har som foreldre, inkludert informasjon om mulighetene for å melde fra dersom man ikke ønsker felles foreldreansvar.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Vedtaket er knytt til lovendringa om felles foreldreansvar for alle, òg for foreldre som ikkje bur saman når eit barn blir fødd. Ettersom denne lovendringa er knytt til prosjektet for modernisering av Folkeregisteret, og dermed vil bli sett i kraft noko fram i tid, må oppmodingsvedtaket bli følgt opp i samband med iverksetjinga av lovendringa det heng saman med.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Omfanget av saker der far er ukjend
Vedtak nr. 490, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes statistikk over omfanget av fødsler der far oppgis som ukjent, og utviklingen av dette etter lovendringen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Statistikken skal vise ei utvikling etter ei lovendring som vil bli sett i kraft noko fram i tid. Vedtaket blir derfor følgt opp på eit seinare tidspunkt, sjå omtale under vedtak nr. 488 av 7. mars 2017.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Evaluere felles foreldreansvar
Vedtak nr. 491, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjerningen evaluere felles foreldreansvar fra fødsel, etter at loven har virket tre år.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 161 L (2015–2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap), jf. Innst. 195 L (2016–2017).
Sjå nærare omtale under vedtak nr. 488 av 7. mars 2017. Evalueringa skal skje etter at lovendringa har verka i tre år, og vil derfor ikkje kunne gjennomførast før tre år etter iverksetjinga.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Lovfeste at barnevern og politi skal samarbeide betre
Vedtak nr. 597, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan lovfestes at barnevern og politi skal samarbeide bedre, og hvilket ansvar og hvilke rutiner barnevernet skal følge ved mistanke om vold og overgrep.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Bufdir har fått i oppdrag å utarbeide retningslinjer om ansvaret barnevernet har for barn som gjer kriminelle handlingar. Direktoratet tek sikte på å ferdigstille retningslinjene i fyrste del av 2019. Saman med Politidirektoratet held Bufdir fram med å utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom politi og barnevern når det er mistanke om vald og seksuelle overgrep. Direktorata sende i 2018 på høyring Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner.
Oppfølginga av vedtaket må vidare sjåast i samanheng med departementet sitt arbeid med ny barnevernslov. Departementet planlegg å sende eit forslag til ny barnevernslov på høyring i 2019 og vil komme tilbake til oppfølginga av vedtaket i den samanhengen.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.
Høyringa av Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barneverntjenesten ved mistanke om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner er avslutta. Bufdir og Politidirektoratet følgjer no opp høyringa.»
Politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 606, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for å kreve politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, men som ikke faller inn under særlovgivningen.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017).
Departementet gav Bufdir i oppdrag å vurdere behovet for å krevje politiattest for yrkesgrupper som er i kontakt med barn, og som det i dag ikkje finst heimel for å krevje politiattest frå i spesiallovgivinga eller i politiregisterforskrifta. Departementet har motteke utgreiinga frå direktoratet og vil vurdere ho i samband med politikkutforminga på området. Departementet vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Ordning for å sertifisere alle offentlege tilsette som er i kontakt med barn
Vedtak nr. 607, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en sertifiseringsordning som alle offentlig ansatte som er i kontakt med barn, må gjennomføre. Ordningen skal sikre at alle har kompetanse om vold og overgrep, den bør være enkel og praktisk å gjennomføre, og det bør stilles krav om fornyelse f.eks. hvert andre år.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Innst. 247 S (2016–2017). Vedtaket vil bli sett i samanheng med arbeidet med å lage ein nasjonal kompetansestrategi om vald og overgrep. Departementet vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.
Barne- og likestillingsdepartementet har i tildelingsbrevet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for 2019 gitt direktoratet i oppdrag å setje i gang arbeidet med å greie ut ei ordning for å sertifisere offentlege tilsette som er i kontakt med barn.»
At alle ATV-kontor får eit familiemandat
Vedtak nr. 618, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle ATV-kontor får et familiemandat i løpet av planperioden.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017).
Driftstilskotet til Alternativ til Vold (ATV) blei auka med 10 mill. kroner både i 2017 og i 2018. Midlane skal mellom anna gå til utvida mandat ved fleire ATV-kontor, slik at fleire kontor òg kan gi tilbod til både vaksne valdsutsette og barn som er utsette for vald. BLD gav i tilskotsbrev til ATV for 2018 føringar om at ATV skal yte eit behandlingstilbod til utøvarar av vald i nære relasjonar og familiane deira.
ATV skal i 2019 arbeide vidare for å utvikle det eksisterande tilbodet sitt gjennom eit familiemandat, slik at dei skal kunne gi meir heilskapleg behandling av valdsutøvarar og familiane deira. Departementet vil komme tilbake til Stortinget om den vidare satsinga på eit familiemandat i alle ATV-kontor.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.
I statsbudsjettet for 2019 er det løyvd 6 mill. kroner til å styrkje Alternativ til Vold (ATV). Etablering av eit ATV-tilbod med familiemandat i Finnmark skal prioriterast. Midla skal òg gå til utvida mandat ved eksisterande kontor slik at dei òg kan gi tilbod til både vaksne valdsutsette og barn som er utsette for vald.»
Årleg rapportering om barnevernet til kommunestyret
Vedtak nr. 779, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om årlig rapportering om barnevernet til kommunestyret.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform), jf. Innst. 354 L (2016–2017).
Departementet planlegg å sende forslag til ny barnevernslov på høyring i 2019. I høyringsforslaget vil regjeringa føreslå krav om årleg rapportering om barnevernet til kommunestyret. Bufdir har i tillegg fått i oppgåve å greie ut det faglege grunnlaget for ei årleg tilstandsrapportering til kommunestyret om barnevernet, og sørgje for at viktig informasjon er lett tilgjengeleg. Bufdir lanserte i desember 2017 ein nettbasert kommunemonitor som mellom anna gir kommunane informasjon om kvalitet, bemanning og ressursar i barnevernstenestene. Utviklinga av ei løysing for automatisk uttrekk av data frå sakshandsamingssystemet til barnevernstenesta inngår også i prosjektet DigiBarnevern. Den nye løysinga for digital rapportering vil leggje til rette for betre og meir oppdatert rapportering om kvaliteten og tilstanden i barnevernet i den einskilde kommunen.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Ordninga med nasjonal gjeldsinformasjon
Vedtak nr. 786, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest to år etter at valgte system er opprettet.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 87 L (2016–2017) Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven), jf. Innst. 356 L (2016–2017).
I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Forbruksforskingsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å gjennomføre evalueringa. Som ledd i evalueringa er SIFO i gang med å kartleggje kredittmarknaden før etableringa av gjeldsinformasjonsføretak. Etter at gjeldsinformasjonsføretak er etablerte og effekten av dette på kredittmarknaden er evaluert, vil departementet orientere Stortinget på eigna måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Sakshandsamingstida ved utanlandsadopsjon
Vedtak nr. 789, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingen når den gjelder utenlandsadopsjon, ikke overskrider 30 dager.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Ut ifrå sakshandsaminga og omtalen i Innst. 359 L (2016–2017) har departementet forstått vedtaket slik at det gjeld tida frå Bufdir tek imot ei sak som skal handsamast i det faglege utvalet for adopsjonssaker, til det er avgjort om adopsjonsprosessen kan halde fram. I november 2017 bad departementet Bufdir om å følgje opp vedtaket og gjennomføre det så snart som råd. Bufdir har i årsrapporten for 2017 opplyst at tida det tek å handsame sakene for det faglege utvalet for adopsjonssaker ligg innanfor 30 dagar. Departementet vil òg sjå vedtaket i samanheng med den politiske plattforma til regjeringa om å gjere adopsjonsprosessar raskare og enklare. Departementet vil halde Stortinget orientert om den vidare utviklinga i sakshandsaminga på eigna måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Oppfølging av adopterte og familiane deira
Vedtak nr. 790, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for oppfølging av adopterte og familiene i tråd med Haagkonvensjonen artikkel 9, der en modell som den danske kan vurderes som ett alternativ, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med handsaminga av Prop. 88 L (2016–2017) Lov om adopsjon, jf. Innst. 359 L (2016–2017).
Departementet vil sjå oppmodingsvedtaka om adopsjon i samanheng. Dette gjeld vedtak nr. 744 av 31. mai 2016 og vedtak nr. 789–791 av 7. juni 2017. Bufdir har fått i oppdrag av departementet å vurdere forslag til tiltak. Folkehelseinstituttet har vidare fått i oppdrag å kartleggje behovet for oppfølging av adopterte og adoptivfamiliar, sjå oppmodingsvedtak nr. 791 nedanfor. Departementet vil orientere Stortinget om oppfølginga på eigna måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Lågterskeltilbod for handheving av forbodet mot seksuell trakassering
Vedtak nr. 875, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven), jf. Innst. 388 L (2016–2017).
BLD har hatt på høyring eit forslag til eit lågterskeltilbod for handsaming av saker om seksuell trakassering. Departementet arbeider vidare med å følgje opp forslaget etter høyringa og vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
Vidareføre aktivitets- og rapporteringsplikta
Vedtak nr. 1119, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.»
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler i brev 18. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Barne- og likestillingsdepartementet framgår følgjande om Barne- og likestillingsdepartementets oppfølging:
‘Oppmodingsvedtaket blei gjort i samband med stortingshandsaminga av Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), jf. Innst. 401 S (2016–2017).
BLD har hatt på høyring eit forslag om å styrkje aktivitets- og rapporteringspliktene. Departementet arbeider vidare med å følgje opp forslaget etter høyringa og vil komme attende til Stortinget om vidare oppfølging av vedtaket.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ikkje merknader.»
3.3 Finansdepartementet
Land-for-land-rapportering
Vedtak nr. 48, 15. november 2016
«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»
Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017).
Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide forslag til lovendringar som vil verte sendt på høyring våren 2019.’
I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Sikre behovet hos bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen
Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»
Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).
Finansdepartementet tek sikte på i inneverande stortingssesjon å setje ned eit lovutval for å revidere eiendomsmeglingsloven. Lovutvalet vil også kunne vurdere reglar om korleis ein skal gje bod.’
I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
Differensiert avgift på biodrivstoff
Vedtak nr. 1104, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet med sikte på å fremme bærekraftig bio-drivstoff. EØS-rettslige konsekvenser må vurderes nærmere.»
Finansdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«Av Prop. 1 S (2018–2019) frå Finansdepartementet går følgjande fram om departementet si oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017).
Oppfølginga av vedtaket er omtalt på side 54 i Prop. 1 S (2017–2018) for Finansdepartementet. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, jf. Innst. 5 S (2017–2018), pkt. 2.2.
Regjeringa varslar i Prop. 1 LS (2018–2019) at regjeringa vil kome tilbake til saka i statsbudsjettet for 2020.’
I Innst. 5 S (2018–2019) tok finanskomiteen omtalen til orientering.»
3.4 Forsvarsdepartementet
Revidert lov om Etterretningstjenesten
Vedtak nr. 466, 21. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en revidert lov om Etterretningstjenesten.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 164 S (2016–2017) og Dokument 7:2 (2015–2016) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om rettsgrunnnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet.
Forsvarsdepartementet har foretatt en full gjennomgang av Etterretningstjenestens rettsgrunnlag. Dagens lov og forarbeider er kortfattede og Forsvarsdepartementet mener det er behov for et mer omfattende og helhetlig regelverk. Å bidra til at lovforslaget er i overensstemmelse med menneskerettighetsforpliktelsene i Grunnloven og internasjonale konvensjoner har vært en sentral del av utredningsarbeidet. Arbeidet har hatt jevn framdrift og Forsvarsdepartementet planlegger at lovforslaget kan sendes på alminnelig høring i løpet av 2018. En lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget i stortingssesjonen 2019–2020.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 14. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet fremgår følgende om Forsvarsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende en utredning om saken på høring høsten 2018. En eventuell lovproposisjon forventes å kunne fremmes for Stortinget tidligst i stortingssesjonen 2019–2020.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til dette i Innst. 7 S (2018–2019).»
3.5 Helse- og omsorgsdepartementet
Strategi for psykisk helse
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 54, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen innen juni 2017 om å legge frem en helhetlig tverrsektoriell strategi for psykisk helse, som også tar særlig for seg barn og unges psykiske helse, som et forarbeid til en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017), og er fulgt opp ved at regjeringen 25. august 2017 la frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, hvor barn og unge er særskilt omtalt. Regjeringen tar sikte på å legge fram en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019.’
I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteen til at regjeringen har lagt frem en strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet, der barn og unge er særskilt omtalt. Videre viser de til at regjeringen vil legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse ved årsskiftet 2018/2019 og at komiteen vil avvente med å kvittere ut vedtaket til denne foreligger.
Regjeringen tar sikte på å legge frem en Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse våren 2019.»
Ideell virksomhet i helse- og omsorgssektoren
Vedtak nr. 126, 9. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2015–2016), jf. Innst. 102 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom vurderingen under kap. 732.’
I Innst. 11 S (2018–2019) har komiteen uttrykt at de ikke kan anse vedtaket som utkvittert da det ikke foreligger en plan for Stortinget der kortsiktige og langsiktige tiltak er beskrevet, da det fortsatt er stor usikkerhet til de ideelles pensjonsforpliktelser, og da det fortsatt er utredninger, avklaringer og beregninger som gjenstår knyttet til dette målet.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Taxfree-salg av alkohol ved norske flyplasser
Vedtak nr. 307, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget der det vurderes alle konsekvenser av og nødvendige lovendringer for at Vinmonopolet skal overta taxfree-salget av alkohol ved norske flyplasser ved utløp av gjeldende anbudsperioder.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 LS (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom en igangsatt utredning av saken. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, jf. vedtak nr. 506 (2017–2018).’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste
Vedtak nr. 341, 19. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017), jf. Innst. 11 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon har foreslått tiltak for å bedre helsepersonells tilgang på legemiddelinformasjon, herunder informasjon om legemidler til barn. I tråd med Kontaktpunktets forslag har Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok fått i oppdrag å starte arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn.’
I Innst. 11 S (2018–2019) anser flertallet i Helse- og omsorgskomiteen vedtaket som ikke utkvittert før nytt oppslagsverk foreligger.
Stortinget har for 2019 bevilget 1,8 mill. kroner til arbeidet med å få på plass et norsk oppslagsverk med informasjon om legemiddelbehandling av barn. Helse- og omsorgsdepartementet vil på egnet måte informere Stortinget når oppslagsverket foreligger.»
Graviditet og vold
Vedtak nr. 600, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre rutiner slik at alle gravide blir spurt om de blir utsatt for vold, og at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsevesenet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Vedtaket er fulgt opp ved at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660). I tillegg har Helsedirektoratet et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området.’
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet i juni 2018 publiserte revidert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2660), og at Helsedirektoratet har et samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet om tiltak på området. Imidlertid kan komiteen ikke utkvittere vedtaket før det foreligger sikker kunnskap om at vold er tema på kontaktpunktene mellom nybakte foreldre og helsetjenestene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte
Vedtak nr. 615, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud for å sikre tilstrekkelig kompetanse i møte med volds- og overgrepsutsatte.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Som ledd i å øke kompetansen og styrke behandlingstilbudet til volds- og overgrepsutsatte ønsker regjeringen å tilrettelegge for en bedre organisering av hjelpetilbudet. Regjeringen vil således legge til rette for et mer teambasert helsetjenestetilbud til volds- og overgrepsutsatte, slik det framgår av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Siden dette målet berører innretningen av eksisterende tilbud, er det nødvendig å utrede hvordan endringen skal realiseres. Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom oppfølgingen av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Helsestasjoner og bekymringsmeldinger
Vedtak nr. 620, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at i tilfeller der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene melde bekymring til barnvernstjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021), jf. Innst. 247 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er fulgt opp ved lovendringer som tydeliggjør ansvaret for helse- og omsorgstjenestens ledelse, herunder kommunen, staten ved de regionale helseforetakene (spesialisthelsetjenesten) og fylkeskommunene (tannhelsetjenesten) for å bidra til at vold og seksuelle overgrep blir forebygget, avdekket og avverget ved ytelse av helse- og omsorgstjenester. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018. Det er videre foretatt endringer i bestemmelser om opplysningsplikt til barnevernet som trådte i kraft 1. juli 2018.’
I Innst. 11 S (2018–2019) viser komiteen til at departementet henviser til lovendringene i Prop. 71 L (2016–2017), som komiteen behandlet i Innst. 378 L (2016–2017). Videre mener komiteen at selv om disse endringene tydeliggjorde ansvaret for helse- og omsorgstjenestenes ledelse for å bidra til forebygging og avdekking av vold og overgrep, kan ikke komiteen se at dette svarer ut anmodningsvedtaket og kan således ikke anse det som utkvittert.
Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Autorisasjon av studier fra utlandet
Vedtak nr. 770, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av mulige kompenserende tiltak som kan bidra til at studenter som har avsluttet profesjonsstudier i utlandet, men som ikke får autorisasjon i Norge som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 16 (2016–2017), jf. Innst. 364 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket er delvis fulgt opp gjennom klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannede innen psykologi. Det foretas og en mer generell vurdering av området.’
I Innst. 11 S (2018–2019) merker komiteen seg at departementet delvis har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom et klarsignal for etablering av særskilt kvalifiseringsprogram for ELTE-utdannende innen psykologi.
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kvalifiseringsprogrammet hadde oppstart 19. november. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 847, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en prøveordning som innebærer at kommuner som ønsker det, etter søknad kan få tillatelse til å overta ansvaret for tannhelsetjenesten fra 2020.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet vurderer oppfølging basert på fylkesmennenes kartlegging av kommuner som er interesserte i å delta i en prøveordning. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 848, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prøveordningen som starter i 2020, i de kommunene som ønsker å overta tannhelsetjenesten, følgeevalueres frem til 2023. Basert på erfaringene i prøvetiden og endringer i kommunestruktur etter 2020, kan en videre utvidelse til flere kommuner tidligst skje etter 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Vedtaket vil bli fulgt opp ved at Helse- og omsorgsdepartementet etablerer en evaluering som skal følge prøveordningen. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 849, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å overta tannhelsetjenesten.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tannhelsetjeneste og kommunalt ansvar
Vedtak nr. 850, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen sak som vurderer overføring av den samlede tannhelsetjenesten basert på erfaringene fra prøveordningen som kan gi grunnlag for beslutning om overføring fra 2023.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Vedtaket vil bli fulgt opp basert på oppfølgingen av vedtak nr. 848. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tannpleierkompetanse i kommunene
Vedtak nr. 851, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene. Slik oppbygging av tannpleierkompetanse i kommunene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som regjeringen vil måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 71 L (2016–2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelsetjenesteansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.), jf. Innst. 378 L (2016–2017). Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til oppfølging av anmodningsvedtaket i senere budsjettframlegg.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Etablering av overgrepsmottak
Vedtak nr. 920, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for at det etableres overgrepsmottak i hele landet, som også har kapasitet til å ta imot barn.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:110 S (2016–2017), jf. Innst. 343 S (2016–2017). Barn som er utsatt for vold og overgrep behandles i spesialisthelsetjenesten i de ordinære barneavdelingene i sykehusene, ikke i egne overgrepsmottak. Anmodningsvedtaket anses som utkvittert gjennom at de regionale helseforetakene fikk i 2017 i oppdrag å lage en plan for å øke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri. I årlig melding for 2017 framgår det at alle regionale helseforetak har utarbeidet slike planer og at arbeidet med å styrke kapasitet og kompetanse innen sosialpediatri i barneavdelingene følges opp i helseforetakene, jf. omtalen under anmodningsvedtak 108.55.’
I Innst. 11 S (2018–2019) mener komiteens flertall at vedtaket ikke kan utkvitteres ved å henvise til styrket kapasitet og kompetanse i sosialpediatri ved barneavdelingene i helseforetakene.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Spesialisthelsetjenesten – bearbeide traumer
Vedtak nr. 934, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre alle barn som er utsatt for menneskehandel, tilgang til spesialisthelsetjenesten slik at de raskt kan få hjelp til å bearbeide traumer.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 S (2016–2017), jf. Innst. 397 S (2016–2017). Vedtaket følges opp bl.a. gjennom Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) og Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (2016). De fem regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har som en av sine oppgaver å bidra til kompetanseheving i helsesektoren knyttet til traumer, vold og overgrep, flyktningehelse og tvungen migrasjon. RVTS Øst viser i sin årsrapport for 2017 til oppdrag fra Helsedirektoratet om å gi opplæring til helse- og omsorgspersonell i arbeidet med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel. RVTS Øst opplyser at det i 2017 har vært samarbeidsmøte mellom landets RVTSer om temaet, konferanser om menneskehandel og møter med relevante aktører som arbeider med menneskehandel. Det opplyses at arbeidet videreføres i 2018.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Handlingsplan for fysisk aktivitet
Vedtak nr. 1001, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:113 S (2016–2017), Jf. Innst. 461 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket følges opp gjennom utvikling av en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet. Det tas sikte på fremleggelse i 2019. Handlingsplanen skal omfatte statlige virkemidler og tiltak for å understøtte kommunesektorens ansvar og oppgaver. Videre skal planen legge til rette for innovasjon, offensive og fremtidsrettede løsninger for å skape et aktivitetsvennlig samfunn. Det er lagt opp til en prosess som også involverer partene i arbeidslivet, Norges idrettsforbund, friluftslivets organisasjoner og andre relevante aktører i utviklingsarbeidet. Mål og hovedstrategier i handlingsplanen vil inngå som en del av stortingsmelding om folkehelsepolitikken som fremmes for Stortinget våren 2019.’
Komiteen merker seg at departementet arbeider med å utvikle en ny handlingsplan med tiårig perspektiv for fysisk aktivitet, som skal legges frem i 2019. Komiteen forventer videre oppfølging av vedtaket.»
Program for teknologiutvikling i vannbransjen
Vedtak nr. 1010, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen, som et spleiselag mellom staten, kommunene og leverandørindustrien.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:83 S (2016–2017), jf. Innst. 480 S (2016–2017). Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å utrede en modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen i samarbeid med Miljødirektoratet, Mattilsynet og relevante bransjeorganisasjoner. Anmodningsvedtaket vil bli omtalt i folkehelsemeldingen som planlegges fremlagt våren 2019.’
Helse- og omsorgskomiteen hadde i Innst. 11 S (2018–2019) ingen merknader.»
Ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser
Vedtak nr. 1117, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ordning for kompensasjon av ideelle organisasjoners pensjonsforpliktelser vurdere nærmere målgruppe og virkeperiode.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Helse- og omsorgsdepartementet fremgår følgende om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 129 S (2016–2017), jf. Innst. 401 S (2016–2017). Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp i forbindelse med arbeidet med etablering av tilskuddsordning for historiske pensjonskostnader. Helse- og omsorgsdepartementet vil fremme lovforslag om tilskuddsordningen høsten 2018. Det vises til nærmere omtale under kap. 737, post 70.’
I Innst. 11 S (2018–2019) er komiteens flertall av den oppfatning at anmodningsvedtaket ikke kan kvitteres ut før regjeringen har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak som gir det fulle bildet av ideelle virksomheters historiske pensjonskostnader.
Regjeringen vil utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen skal også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»
3.6 Justis- og beredskapsdepartementet
Krenkelser av representanter fra andre stater
Vedtak nr. 96, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av representanter fra andre stater, jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L (2015–2016).
Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stortingssesjon.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»
Tilbod tunge narkotikamisbrukere
Vedtak nr. 103, 2. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget på egnet måte med en vurdering av det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen av disse bør endres.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 75 S (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017). Regjeringa har valt eit offentleg utval som skal kome med forslag til gjennomføring av ei rusreform. Utvalet skal levere utgreiinga si innan utgangen av 2019. Regjeringa la i juni 2017 fram strategien «Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017–2021». Eit av tiltaka i strategien er å «Vurdere det samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet under straffegjennomføring for personer med rusproblemer eller avhengighet, og om innretningen av dette bør endres.» Frist for det tiltaket er sett til seinast innan 2020. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Evaluering av salærsatsen
Vedtak nr. 276, 16. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder godtgjørelse ved reisefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2017–2018) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) fra justiskomitéen.
Forskriftsendringen knyttet til godtgjørelse ved reisefravær trådte i kraft 1. januar 2017. Justis- og beredskapsdepartementet vil foreta en evaluering av endringen innen tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).
Anmodningsvedtaket ble ved en inkurie ikke omtalt i Prop. 1 S (2018–2019), men regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i neste års budsjettproposisjon.»
Korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven
Vedtak nr. 523, 23. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjonshandlinger.
Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vil truleg bli send på høyring våren 2020.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019).»
Strategi mot internettrelaterte overgrep
Vedtak nr. 605, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep, som sikrer økt kompetanse og bedre verktøy i politiet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Det er satt i gang eit arbeid for å utarbeide ein strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Statistikk over tilrettelagde avhøyr som fører til domfelling.
Vedtak nr. 613, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen arbeide med å forbedre tilgangen på relevant statistikk over hvor mange tilrettelagte avhør som medfører domfellelse.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er behandlinga av Prop. 12 S (2016–2017) Innst. 247 S (2016–2017).
Det er gitt eit oppdrag til Statistisk sentralbyrå for å gjennomføre eit forskingsoppdrag som gir større kunnskap om korleis det går med saker om vald og seksuelle overgrep mot barn, frå melding, gjennom alle ledd i straffesakskjeda og fram til eventuell dom. Oppdraget er krevjande fordi ulike delar av straffesakskjeda bruker ulike datasystem, og fordi sakene òg må følgjast gjennom fleire årgangar. Saker er ikkje nødvendigvis politimelde, etterforska, påtaleavgjorde eller domfelte innanfor ramma av éin og same årgang. Rapporten frå SSB er noko forseinka og vil liggje føre innan utgangen av 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Rettstryggleik for barn som døyr plutseleg og uventa
Vedtak nr. 629, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen om å vurdere om rettssikkerheten for barn som dør plutselig og uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig og uventet død, jf. vedtak 630, 8. juni 2015.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og Innst. 315 S (2014–2015). Nytt einslydande vedtak vart gjort i samband med behandlinga av Prop. 12 S (2016–2017) Innst. 247 S.
Jf. omtale under vedtak nr. 629, 25. april 2017. For å styrke rettstryggleiken til barn som døyr plutseleg og uventa, vil det bli sett i gang eit arbeid for å greie ut bruk av romavlytting i saker med mistanke om at barn blir utsette for grov vald av omsorgspersonar. Per i dag er det ikkje heimel for å nytte romavlytting i desse sakene. Romavlytting vil kunne skaffe fram bevis som elles ikkje ville ha vore tilgjengelege, i form av diskusjonar i etterkant av avhøyr, fengsling, oppsøking av helsevesenet, på sjukehus o.a.
Ei eventuell innføring av obligatorisk dødsstadsundersøking ved plutseleg og uventa barnedødsfall vil utfordre både Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8. Politiet har likevel ei obligatorisk plikt til å setje i gang etterforsking når barn døyr plutseleg og uventa, med unntak der dødsårsaka openbert er naturleg. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud
Vedtak nr. 630, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Besøksforbud
Vedtak nr. 631, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og utrede muligheten for å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Au pair
Vedtak nr. 743, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer, jf. Dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Regjeringa sende 29. mai 2018 på høyring eit framlegg til endring av utlendingslova, som fastset ein tilgang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som utnyttar au pairar.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Au Pair
Vedtak nr. 744, 2. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha au pair for alltid.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgning:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av aupairordningen og strengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytter au pairer, jf. Dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Regjeringa sende 29. mai 2018 på høyring eit framlegg til endring av utlendingslova, som fastset ein tilgang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som utnyttar au pairar.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
EOS-kontrolloven
Vedtak nr. 879,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme med forslag til en endring i offentleglova § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i EOS-kontrolloven. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eitt av framlegga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bedt om. Departementet tek sikte på å fremje ein proposisjon om dette for Stortinget hausten 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Høringen ble avsluttet 3. september 2018. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av februar 2019.»
Hundelova
Vedtak nr. 885,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at reglene om hundehold bygger på et godt og velfundert grunnlag.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket framgår av Dokument 8:71 S (2016–2017) om offentleg tryggleik og ansvarleg hundehald og Innst. 340 S (2016–2017).
Vedtaket er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Innføring av tenestenummer i kriminalomsorga
Vedtak nr. 889,13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte om regjeringens konklusjoner i saken om innføring av tjenestenummer for ansatte i kriminalomsorgen, senest høsten 2017.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 413 S (2016–2017). Ei partssamansett arbeidsgruppe nedsett av Kriminalomsorgsdirektoratet i 2017 gav tidlegare i år si tilråding om å innføre ei løysing med bruk av tilsattenummer til å identifisere tilsette ved rapportskriving og som brukarnamn i kriminalomsorga sitt etatssystem.
Kriminalomsorgsdirektoratet ønskjer å innføre ei ordning med tenestenummer og vurderer no mogelege tekniske løysingar. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte så snart ordninga er teken i bruk.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Handlingsplan mot valdtekt
Vedtak nr. 923,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot voldtekt.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017). Regjeringa vil følgje opp vedtaket ved å leggje fram ein ny handlingsplan mot valdtekt. Handlingsplanen har satsingsområde kring førebyggjande tiltak, betre oppfølging av dei utsette og tiltak for å betre kvaliteten på etterforskinga og påtalearbeidet. Handlingsplanen blir utarbeidd av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Stortingsflertallet hadde ikke merknader til departementets oppfølging, jf. Innst. 6 S (2018–2019.»
Oppfølging av utsette for valdtekt
Vedtak nr. 924,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen komme med tiltak som konkret sikrer en mer helhetlig oppfølging av voldtektsofre i møte med offentlige myndigheter, rettsapparatet, politiet og helsevesenet.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
I 2017 vart det etablert Støttesenter for kriminalitetsutsette i kvart av dei tolv politidistrikta. Støttesentera gir offer for integritetskrenkande kriminalitet psykososial støtte, oppfølging, informasjon og rettleiing gjennom heile straffesakskjeda.
Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Overgrepsmottak
Vedtak nr. 925,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre voldtektsofre over hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre full finansiering av voldtektsmottakene.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Dei regionale helseføretaka har frå 1. januar 2016 eit sørge for-ansvar for tilbod til vaksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, og har inngått avtaler om vidareføring av robuste kommunale overgrepsmottak. Helse Nord RHF skal sikre at tilbodet til samiske vaksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur. Dei regionale helseføretaka rapporterer i 2018 at det er vaktberedskap i alle helseføretak/overgrepsmottak heile døgnet.
Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Kompetanseheving – saker om valdtekt og overgrep
Vedtak nr. 926,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen iverksette flere tiltak som sikrer kompetanseheving hos politiet og rettsapparatet når det gjelder saker om voldtekt og overgrep.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016–2017) og Innst. 342 S (2016–2017).
Sjå omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Lovfesting av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
Vedtak nr. 938,14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav på og hvilke krav som stilles til mottak med enslige mindreårige asylsøkere.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag om styrket innsats mot at barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument 8:100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017). Oppmodingsvedtaket er under behandling med sikte på et høringsnotat innen våren 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Lagring av IP-data
Vedtak nr. 944,15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nødvendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, herunder overgrep mot barn. Utredningen må inkludere hvordan hensynet til personvern og internasjonale forpliktelser kan ivaretas.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:126 S (2016–2017) om utvidet lagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017).
Justis- og beredskapsdepartementet har sett i gang eit arbeid med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innanfor ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale forpliktingar. Departementet har for tida til vurdering om noko av det vidare utgreiingsarbeidet bør leggjast til personvernkommisjonen som skal etablerast, sjå vedtak nr. 588, 10. april 2018. Departementet forventar i eitkvart høve at utgreiingsarbeidet ikkje vil ferdigstillast i løpet av 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
Forsikringsordningene i bolighandelen
Vedtak nr. 1035, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging av forsikringsordningene i bolighandelen, der hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av utbetalingen (boligkjøper), også er den som velger forsikringsselskap, forsikringens dekningsområder og vilkår ut over minimumsvilkår.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»
Boligkjøperes reklamasjonsrett
Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende priser på tomter og boliger ikke automatisk forringer boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»
Tilstandsrapport ved bolighandel
Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i regelverket rundt bolighandelen som kan øke bruken av felles, standardiserte tilstandsrapporter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes forventninger avklares bedre i en tidlig fase og reklamasjoner kan unngås.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Regjeringa vil følgje opp vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon i løpet av 2018.’
Justiskomiteen hadde i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel).»
Autorisasjonsordning for takstmenn
Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018. Ei oppfølging av utgreiinga vil òg omfatte vurderingar om takstmannens rolle i bustadomsetninga.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). I proposisjonen er det foreslått en hjemmel til å gi forskrift om en eventuell autorisasjonsordning for takstmenn.»
Markedsvurdering av takstmann
Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurdering utført av takstmannen til støtte for sin kjøpsvurdering.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte på å følgje opp vedtaket i samarbeid med Finansdepartementet i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne saka i løpet av 2018.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). Spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med en eventuell forskrift om tilstandsrapportens innhold, jf. punkt 10 i proposisjonen.»
Bolighandel – selgers rett til å utbedre mangler
Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne selgers rett til å utbedre mangler etter avhendingsloven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig.
Justis- og beredskapsdepartementet sende 6. november 2017 på høyring forslag om endring av avhendingslova § 4-10 for å følgje opp vedtaket.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.
Justis- og beredskapsdepartementet har 20. desember 2018 lagt frem Prop. 44 L (2018–2019) Endringer i avhendingslova (tryggere bolighandel). Det vises til punkt 11 i proposisjonen.»
Omvendt voldsalarm
Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet fremgår følgende om Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer utsatt for vold i nære relasjoner, jf. Innst. 475 S (2016–2017) og Dokument 8:108 S (2016–2017).
Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil ferdigstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppfølginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.’
Justiskomiteen har i Innst. 6 S (2018–2019) ingen merknader.»
3.7 Klima- og miljødepartementet
Omsetningskrav for bruk av bærekraftig drivstoff i skipsfart
Vedtak nr. 19, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen foreslå et omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff i drivstoffet for skipsfarten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–2016) og Innst. 22 S (2015–2016) frå energi- og miljøkomiteen.
Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å greie ut høve til og konsekvensar av innføring av eit omsetningskrav for berekraftig biodrivstoff i skipsfart. Direktorata vil i første omgang utarbeide eit teknisk kunnskapsgrunnlag der tekniske, økonomiske, juridiske, strukturelle og klimamessige konsekvensar av eit eventuelt omsetningskrav blir vurderte. Kunnskapsgrunnlaget er venta ferdigstilt i løpet av hausten 2018. Regjeringa vil seinare vurdere å be direktorata utarbeide eit høyringsnotat og utkast til forskrift om omsetningskrav for biodrivstoff i skipsfart. Regjeringa vil på eigna måte komme tilbake til Stortinget.’
Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Virkemidler for utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip
Vedtak nr. 21, 18. oktober 2016
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med virkemidler som kan stimulere til å øke ordremengden og bidra til utvikling av flere lav- og nullutslippsløsninger for skip, og om hvordan dette vil bidra til å nå målsettingen for 2030 om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Pål Farstad, Abid Q. Raja, Iselin Nybø, Terje Breivik og Sveinung Rotevatn, jf. Dok. 8:71 S (2015–2016) og Innst. 22 S (2015–2016).
Oppfølginga er tidlegare omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet. Oppfølginga av vedtaket må vidare sjåast i samanheng med oppfølginga av oppmodingsvedtak nr. 57, 1. desember 2015, og oppmodingsvedtak nr. 664, 3. mai 2018. Miljøvennleg skipsfart er eit prioritert innsatsområde i regjeringas klimapolitikk. Ulike støtteordningar og bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser har bidratt til auka ordre- mengde og utvikling av fleire låg- og nullutsleppsløysingar i ferjesektoren. Arbeidet med verkemiddel for utvikling av låg- og nullutsleppsløysingar for skip må sjåast i samanheng med arbeidet med å oppfylle Noregs utsleppsforplikting i 2030 under Parisavtala. Regjeringen vil utvikle vidare arbeidet med grønn skipsfart til å omfatte nullutslipps- og hybridkonsepter innanfor ulike fartøyskategoriar innan 2030, og mellom anna følgje opp med ein eigen handlingsplan for grønn skipsfart. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
CO2-nøytralt syntetisk drivstoff
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 7, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede klimapotensialet ved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er hensiktsmessig med endringer som kan være nødvendig for å sikre teknologinøytral markeds- og virkemiddelbehandling for CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlige alternativer.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom å gi Miljødirektoratet i oppdrag å utgreie klimapotensialet ved CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og vurdere om det er føremålstenleg med endringar som kan vere naudsynte for å sikre teknologinøytral marknads- og verkemiddelhandtering for CO2-nøytralt syntetisk drivstoff og andre klimavennlege alternativ gjennom tildelingsbrevet for 2017. Det er føremålstenleg å ta omsyn til den vidare regelverksutforminga i EU på dette området. Utgreiinga er venta ferdigstilt i løpet av hausten 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen tar denne informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
E10 som ny bransjestandard for bensin
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 8, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2018 innføre E10 som en bransjestandard for bensin. Regjeringen bes komme tilbake i statsbudsjettet for 2018 med en konkret plan for arbeidet.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2016–2017), Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–-5 (2016–2017) og Innst. 2 S (2015–2016) om nasjonalbudsjettet 2016 og forslaget til statsbudsjett for 2016.
Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom å presentere ein konkret plan for korleis den ser for seg å innføre E10 som ny bransjestandard for bensin i Prop. 1 S (2017–2018) s. 145–146. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) ikkje kommentert dette. Regjeringa har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utforme konsekvensvurdering og utkast til endringsforskrift for å følgje opp vedtaket gjennom tildelingsbrevet for 2017. Regjeringa tek sikte på å sende dei naudsynte forskriftsendringane på høyring i løpet av 2018.’
Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapporeting på vedtaket, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Ordning for å sikre at importerte biler er omfattet av de lovpålagte returordningene
Vedtak nr. 309, 17. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning for å sikre at alle som importerer biler til landet, omfattes av de lovpålagte returordningene og bidrar til finansieringen av disse.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn er Prop. 1 LS (2016–2017) og Prop. 1 S (2016–2017) og Innst. 3 S (2016–2017) om skatter, avgifter og toll 2017.
Departementet arbeider med dette. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Endring av forurensningsloven, gebyr for forsøpling
Vedtak nr. 530, 28. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om endring av forurensningsloven, slik at kommunene får hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyrer i forsøplingssaker.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:31 S (2016–2017), jf. Innst. 213 S (2016–2017), innstillinga si tilråding romartal III.
Regjeringa vil gi kommunar høve til å pålegge mellom anna overtredelsesgebyr. Lovforslaget har vært på høyring og departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapporering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv
Vedtak nr. 591, 25. april 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en faglig gjennomgang av den norske delbestanden av ulv.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Prop. 63 L (2016–2017), jf. Innst. 257 S (2016–2017), jf. Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.), jf. innstillinga romartal III.
Miljødirektoratet vil i løpet av 2019 gjere ein fagleg gjennomgang. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Plan for vedlikeholdsetterslep på kulturminne
Vedtak nr. 722, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 19 (2016–2017), Innst. 324 S (2016–2017) om Opplev Norge - unikt og eventyrlig.
Plan for å løyse vedlikehaldsetterslepet på kulturminne blir presentert i ei eiga melding til Stortinget. Regjeringa tek sikte på å leggje fram meldinga våren 2020. Forslag til nye nasjonale mål blir lagt fram som ein del av meldinga.’
Familie- og kulturkomiteen tar Klima- og miljødepartementets oppfølging til orientering, jf. Innst. 14 S (2018–2019).»
Legge frem helhetlig nasjonal plan for marine verneområder
Vedtak nr. 907, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om å følge opp arbeidet med en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder og prioritere områdene som er definert som særlig verdifulle og sårbare (SVO) i dette arbeidet. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak om dette senest i 2020.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal I.
Klima- og miljødepartementet har sett i gang arbeidet med å utarbeide ein plan for det vidare arbeidet med marint vern. Sjå òg omtale av oppfølging av Stortingets vedtak nr. 668, 23. mai 2016. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Energi- og miljøkomiteen imøteser videre rapportering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Legge frem faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen»
Vedtak nr. 909, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legge frem en faglig oppdatert avgrensing av hele iskantsonen inkludert «Vesterisen», basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. I påvente av dette videreføres definisjonen av dette området og rammene for aktivitet som ble fastsatt i den i dag gjeldende forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. nr. 37 (2008–2009)).»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal IV.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet-Lofoten i 2020. Som ein del av det faglege grunnlaget for denne revideringa vil det også bli gjort ein gjennomgang av definisjonen som ligg til grunn for berekninga av iskanten. Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp ved at arbeidet omfattar heile iskantsona inkludert Vesterisen.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Eventuell ny definisjon av iskanten i revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten
Vedtak nr. 910, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en eventuell ny definisjon av iskanten skal skje med utgangspunkt i en helhetlig revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Meld. St. 35 (2016–2017), jf. Innst. 455 S (2016–2017), om oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet, innstillinga si tilråding romartal V.
Neste oppdatering av iskanten som eit særskilt verdifullt og sårbart område vil skje i samband med revideringa av forvaltingsplanen for Barentshavet-Lofoten i 2020. Som ein del av det faglege grunnlaget for denne revideringa vil det også bli gjort ein gjennomgang av definisjonen som ligg til grunn for berekninga av iskanten.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk
Vedtak nr. 914, 14. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 16), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Stortinget fatta vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. innstillinga si tilråding romartal I.
Regjeringa arbeider med å gjennomgå tilrådingane frå overvassutvalet (NOU 2015: 16). Det er føreslått ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Lovendringane utgreiast med sikte på framlegg for Stortinget innan våren 2020.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Tilrettelegging for mottak av husdyrgjødsel
Vedtak nr. 961, 16. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen om at det ved bygging av industrielle anlegg for produksjon av biogass basert på bl.a. matavfall også legges til rette for mottak av husdyrgjødsel.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 141 S (2016–2017) og Innst. 445 S (2016–2017) om endringer i statsbudsjettet 2017 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2017 m.m.).
Oppfølginga er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151 og Meld. St. 7 (2017–2018). Miljødirektoratet har i tråd med tildelingsbrevet for 2017 greidd ut tiltak og eventuelt nye verkemiddel for biogass og biogjødsel. Vedtaket må vurderast i samanheng med vedtak nr. 483, 12. april 2018. Komiteen har i Innst. 9 S (2017–2018) og Innst. 275 S (2017–2018) ikkje kommentert departementets oppfølging av vedtak nr. 961, 16. juni 2017. Klima- og miljødepartementet vil i samråd med aktuelle departement vurdere korleis vedtaka best kan følgjast opp, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte om dette venteleg i samband med statsbudsjettet for 2020.’
Energi- og miljøkomiteen tar informasjonen til orientering, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
Fossilfrie anleggsprosjekt
Vedtak nr. 1105, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan fossilfrie anleggsprosjekter eventuelt kan gjennomføres og hva konsekvensen av dette vil være.»
Klima- og miljødepartementet uttaler i brev 28. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fra Klima- og miljødepartementet fremgår det følgende om Klima- og miljødepartementets oppfølging:
‘Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2016–2017), og Innst. 401 S (2016–2017) om revidert nasjonalbudsjett 2017.
Vedtaket er sett i samanheng med oppmodingsvedtak 108 nr. 16 om å utarbeide ein handlingsplan for fossilfrie byggjeplassar/anleggsplassar innan transportsektoren, som er under behandling i Samferdselsdepartementet. Vedtaket er òg sett i samanheng med oppfølginga av regjeringa vil-punkt i Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid om å utgreie høvet til å redusere bruken av mineralolje til oppvarming og bygningstørke ved byggje- og anleggsplassar. Oppfølging av vedtaket er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Klima- og miljødepartementet, s. 151. Der går det fram at regjeringa er i gang med å greie ut høvet til reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørke ved byggje- og anleggsplassar. Miljødirektoratet har på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet nå greidd ut bruken av mineralolje til oppvarming og byggtørk på byggje- og anleggsplasser. Dette arbeidet skal sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 108, punkt 16 (2016–2017), og oppmodingsvedtak 1105 av 21. juni 2017, om å greie fossilfrie anleggsprosjekt. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er ferdig.’
Energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som utgjør Stortingets flertall, tar informasjonen til orientering og fremhever at Klima- og miljødepartementet har bedt DIFI utforme en veileder for utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, jf. Innst. 9 S (2018–2019).»
3.8 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hyblifisering
Vedtak nr. 705, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017). Departementet planlegger å sende et lovforslag på høring i 2018, og å komme tilbake til Stortinget i 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Departementet planlegger nå å sende et lovforslag på høring våren 2019 og å komme tilbake til Stortinget i 2020.»
Korttidsutleie av boligseksjoner
Vedtak nr. 706, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovgivning for korttidsutleie av boligseksjoner.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Departementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende vederlagsfritt låner ut boligen. Etter forslaget skal sameiene – innenfor visse rammer – ha mulighet til å heve taket på 90 dager, til for eksempel 120 dager. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Departementet har 7. desember 2018 oversendt Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr) til Stortinget. Departementet foreslår i proposisjonen at adgangen til å drive korttidsutleie i eierseksjonssameier begrenses til 90 døgn per år, men at begrensningen ikke skal gjelde dersom seksjonseier kun leier ut deler av boligen (for eksempel ett rom), og heller ikke dersom vedkommende låner ut boligen uten å ta betaling. Etter forslaget skal sameiene kunne fravike hovedregelen om 90 dager i vedtektene. Antallet dager kan utvides opp til 120 dager og avgrenses nedover til 60 dager.»
Ervervsbegrensning i boligsameier
Vedtak nr. 707, 29. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som sikrer at Stortingets intensjon med en ervervsbegrensning i boligsameier blir fulgt.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017).
Departementet har i mai 2018 sendt et lovforslag på høring. Det har vist seg at dagens regel er lett å omgå, både ved å bruke stråmenn, for eksempel en slektning, eller ved å etablere selskaper som kjøper flere boliger i samme sameie. Forslaget går ut på å lovregulere at også slike "indirekte" kjøp rammes av ervervsbegrensningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Departementet har 7. desember 2018 oversendt Prop. 36 L (2018–2019) Endringar i eigarseksjonslova mv. (korttidsutleige, skjerpa ervervsavgrensing og eigarskiftegebyr) til Stortinget. Lovforslaget går ut på å utvide dagens ervervsbegrensning slik at også ‘indirekte’ erverv, ved at nærstående og/eller selskaper kjøper flere enn to boligseksjoner omfattes av bestemmelsen.»
Ladepunkt i borettslag og sameier
Vedtak nr. 716, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjonal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 717 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Departementet planlegger nå å sende et lovforslag på høring våren 2019 og å komme tilbake til Stortinget i 2020.»
Ladeklare bygg
Vedtak nr. 717, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man kan innføre krav til at nye bygg og bygg som underlegges større ombygginger, skal være ladeklare bygg.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre at alle i borettslag og sameier får mulighet til å lade elbilene sine, samt opptrappingsplan for salg av nullutslippsbiler, jf. Dokument 8:70 S og Innst. 315 S (2016–2017).
Direktoratet for byggkvalitet har utredet flere problemstillinger ved å innføre krav om lademulighet. Det er behov for å utrede ytterligere problemstillinger knyttet til vedtaket, herunder brannsikkerhet og kostnader. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i 2019.
Departementet ser oppfølging av vedtaket i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 716 og overordnede vurderinger i Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet om energiforsyning og tilrettelegging av ladepunkter på offentlige parkeringsarealer.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Sørsamisk språk
Vedtak nr. 845, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag til oppfølging av dette.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Innst. 16 S (2017–2018).
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Midlertidige ansettelser i staten
Vedtak nr. 872, 12. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av nye regler for midlertidige ansettelser i staten etter to års virketid. Resultatene skal drøftes med hovedsammenslutningene i staten og legges frem for Stortinget på egnet måte.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 94 L (2016–2017) Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) og Innst. 424 L (2016–2017).
Departementet arbeider med kunnskapsinnhenting som skal danne grunnlag for evalueringen. Det er blant annet gjennomført en Questback for å kartlegge hvilke erfaringer virksomhetene i staten har så langt, med de nye reglene for midlertidighet. For å måle utviklingen vil en tilsvarende undersøkelse bli gjennomført første halvdel 2019. Resultatene fra evalueringen skal legges fram for Stortinget i 2019, etter at saken er drøftet med hovedsammenslutningene.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Samarbeid mellom staten og private aktører
Vedtak nr. 1004, 20. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen gjøre en gjennomgang av prinsipper og retningslinjer for samarbeid mellom staten og private aktører, med siktemål å redusere offentlige aktiviteter i velfungerende private/kommersielle markeder. Gjennomgangen bør være klar i løpet av 2018.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Pål Farstad og Sveinung Rotevatn om en gjennomgang av statens organisering og utbredelse med formål å redusere offentlig aktivitet i velfungerende kommersielle markeder, jf. Dokument 8:80 S og Innst. 481 S (2016–2017).
Slik departementet forstår vedtaket, er siktemålet å unngå at statlige virksomheter starter eller opprettholder aktivitet innen områder der det allerede finnes et sunt kommersielt marked av private aktører. Perspektivet kan imidlertid utvides til også å omfatte aktiviteter der man kan tenke seg at det kunne bli et velfungerende marked for tjenesten dersom staten ikke hadde gått inn, selv om det ikke nødvendigvis er det i dag. Det vil være nærliggende å vurdere oppfølgingen av anmodningsvedtaket i sammenheng med Jeløya-plattformen, der regjeringen sier den vil «klargjøre arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor i tråd med markeds- og teknologiutviklingen.»
Som et ledd i gjennomgangen av anmodningsvedtaket, har departementet gjennomført en kartlegging i departementene om hva som allerede finnes av prinsipper og retningslinjer innen ulike sektorer og virksomheter i staten. Vurderingene av saken pågår, og departementet tar sikte på å ferdigstille gjennomgangen i løpet av året.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Departementet tar nå sikte på å komme tilbake til Stortinget med rapportering på vedtaket i løpet av vårsesjonen 2019.»
Overføring av eiendom
Vedtak nr. 1108, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen raskt vurdere overføring av eiendommen som i dag er i bruk av Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård fra Statsbygg til andre aktører.»
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremgår følgende om Kommunal- og moderniseringsdepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017 og Innst. 401 S (2016–2017).
Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet om at departementet ville innlede forhandlinger med Trondheim kommune om mulig overdragelse av bygningen som Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård leier fra staten til Trondheim kommune. Videre ble det informert om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget når forhandlingene med Trondheim kommune er ferdig.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.
Ulike løsninger har vært drøftet mellom departementet, Trondheim kommune og Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård. Det ble i desember 2018 inngått en leieavtale mellom Statsbygg og Stiftelsen Nidaros Pilegrimsgård for leie av bygget Nidaros Pilegrimsgård benytter til sin virksomhet.»
3.9 Kulturdepartementet
Framtidig organisering og drift av Norges Postmuseum
Vedtak nr. 79, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til fremtidig organisering og drift av Norges Postmuseum i statsbudsjettet for 2018.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 31 (2015–2016) Postsektoren i endring, jf. Innst. 76 S (2016–2017).
Basert på en særskilt avtale mellom Posten Norge AS og Lillehammer museum er Postmuseet lokalisert på maihaugen. Lillehammer museum er gjennom denne avtalen tillagt et forvaltnings- og formidlingsansvar for Postmuseets omfattende samlinger som dokumenterer Postens historie fra 1647 til dags dato. Avtalen gjelder fram til 31. desember 2019, men begge parter kan si opp avtalen med 18 måneders skriftlig varsel. Avtalen innebærer at Lillehammer museum årlig mottar 7 mill. kroner fra Posten Norge AS. Kulturdepartementet vil komme tilbake til Stortinget i budsjettproposisjonen for 2020.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»
Lov om medieansvar
Vedtak nr. 431, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede lov om medieansvar, herunder legge til rette for en teknologinøytral lovgivning, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet omfatte redaktørens ansvar for redaksjonelt stoff, ansvar for brukergenerert innhold, kildevernets beskyttelse og adgangen til å etterforske medienes kilder.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 155 S (2016–2017), jf. Dokument 8:102 S (2015–2016) Representantforslag om lov om medieansvar.
Kulturdepartementet sendte 9. mai 2018 et forslag til ny medieansvarslov på høring. Høringsfristen var 1. oktober 2018. Lovforslaget innebærer en oppdatering og samling av gjeldende særregulering av rettslig ansvar på medieområdet, og introduserer enkelte nye lovregler. I notatet ble det også varslet at Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på høring et forslag til endringer i kildevernreglene i straffeprosessloven og tvisteloven. Selv om de to lovforslagene sendes på høring separat, av hhv. Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, er de utarbeidet i sammenheng og med tett kontakt mellom departementene. Departementet tar sikte på å legge en lovproposisjon fram for Stortinget i løpet av 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»
Revisjon av kulturlov
Vedtak nr. 436, 17. januar 2017
«Stortinget ber regjeringa vurdere ein revisjon av kulturlova, der ulike kulturtiltak, herunder relevant lovgjeving om arkiv, bibliotek og museum, vert sett i samanheng gjennom ei forenkling og samling av dagens oppstykka regelverk på feltet og der dei statlege kulturforpliktingane vert konkretisert.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå Sveinung Rotevatn på vegner av Venstre i samband med handsaminga av Dokument 8:117 S (2015–2016) og Innst. 157 S (2016–2017) om å atterskipa stønadsordninga for privatarkiv.
Oppfølging av vedtaket er tidlegare omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet. Kulturdepartementet er no i gang med ein heilskapleg gjennomgang av kulturlova. I denne samanhengen vil det verta vurdert å leggja fram forslag til ny kulturlov. Regjeringa vil koma attende til vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket i kulturmeldinga, som er under arbeid.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida ble fremmet i statsråd 23. november 2018.»
Helhetlig vurdering av museumsreformen
Vedtak nr. 486, 7. mars 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig vurdering av museumsreformen så langt og synliggjøre framtidsutfordringer i et helhetlig museumstilbud.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag 13 S (2016–2017). Forslaget ble fremmet av stortingsrepresentantene Hege Haukeland Liadal, Svein Harberg, Geir Jørgen Bekkevold, Ib Thomsen og Rasmus Hanson.
I samarbeid med museumsseksjonen i Norsk kulturråd er Kulturdepartementet i gang med å sammenstille eksisterende kunnskap og innhente ny kunnskap om museumsreformen så langt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når arbeidet er ferdig gjennomgått og analysert.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»
Hovedbingospill via internett
Vedtak nr. 638, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen innen to år evaluere effektene av at det åpnes for at spillere kan delta i hovedbingospill via internett.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Regelverksendringene ble sendt på høring våren 2018 og forventes å trå i kraft i løpet av første halvår 2019. Anmodningsvedtaket innebærer at effekten av regelverksendringen skal evalueres innen to år etter ikrafttredelse. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»
Endring av forskrift til lov om lotterier mv.
Vedtak nr. 640, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 250 S (2016–2017), jf. Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk. Lotteritilsynet har utredet saken på oppdrag fra Kulturdepartementet. Departementet vil følge opp saken videre og tar sikte på å ta stilling til ev. regelverksendring i løpet av første halvår 2019.’
Familie- og kulturkomiteen hadde i Innst. 14 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tiltak for å beskytte barn mot pornografi og økt seksualisering
Vedtak nr. 892, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»
Kulturdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet fremgår følgende om Kulturdepartementets oppfølging:
‘Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er Innst. 433 S (2016–2017), jf. Dokument 8:74 S (2016–2017) Representantskapsforslag om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi.
Ansvaret for oppfølgingen av vedtaket ble formelt overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet 4. juni 2018. Departementet tar sikte på å oppnevne et utvalg i løpet av året. Utvalgets mandat vil omfatte tiltak for økt beskyttelse av barn og unge mot skadelig medieinnhold generelt, likevel med særlig vekt på pornografi og seksualisert innhold. Utvalget vil, i tråd med komiteens merknader i Innst. 433 S (2016–2017), først og fremst bli bedt om å utrede forebyggende, holdningsskapende og kompetansehevende tiltak.’
Familie- og kulturkomiteen hadde ikke merknader til saken i Innst. 14 S (2018–2019). Oppfølgingen av vedtaket er noe forsinket i forhold til omtalen i Prop. 1 S (2018–2019). Et utvalg vil bli oppnevnt tidlig i 2019.»
3.10 Kunnskapsdepartementet
Evaluering av skolefritidsordningen
Vedtak nr. 65, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Utdanningsdirektoratet har sett i gang ei evaluering av SFO for elevar på 1.–4. trinn og SFO for elevar med særskilde behov på 1.–7. trinn. Evalueringa blir gjennomført av NTNU Samfunnsanalyse og skal vere ferdig innan utgangen av 2018. Regjeringa vil følge opp evalueringa i stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skole som regjeringa vil legge fram hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtaket overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Hovedmål og målformgrupper
Vedtak nr. 67, 22. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede en endring av opplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak som kan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egen målformgruppe, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Regjeringa vil sikre gode bruks- og opplæringsvilkår for dei offisielle språka i Noreg og dei to jamstilte målformene i norsk. Utdanningsdirektoratet har levert eit anslag over utgiftene som følger av å endre opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjelde heile grunnskolen. Utrekningane er usikre. I anslaget legg direktoratet til grunn at alle elevar som i dag får opplæring i eiga hovudmålsgruppe på barnetrinnet, vil halde fram med same målforma på ungdomstrinnet. Om kommunane får meirutgifter som følge av at dei rettane som gjeld for barnetrinnet, også blir gjorde gjeldande for ungdomstrinnet, står på ei rekke faktorar, som skolestruktur, skolestorleik og elevsamansetning. Anslaget bygger på ein føresetnad om at større skolar har rom for å organisere opplæringa slik at dei ikkje treng å opprette fleire grupper, og dermed heller ikkje får meirutgifter. Departementet legg til grunn at ei eventuell lovendring vil bli innført som ein rett for elevar som skal starte på ungdomsskolen eit gitt år. Under den føresetnaden har departementet gjort eit kostnadsoverslag for den foreslåtte lovendringa til mellom om lag 12 mill. kroner og 20 mill. kroner for eitt trinn. Departementet strekar under at kostnadsoverslaget er foreløpig. Departementet vil vurdere saka og komme tilbake til Stortinget med ei tilråding i budsjettproposisjonen for 2020.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Private høyskoletilbud i de statlige finansieringsordningene
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 26, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om kriteriene for innlemming av nye akkrediterte private høgskoletilbud i de statlige finansieringsordningene.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet sette ned ei ekspertgruppe med representantar frå universitets- og høgskolesektoren 1. desember 2016. Ekspertgruppa foreslo mellom anna at institusjonsakkreditering skulle vere eit kriterium for å kunne få statstilskott. Departementet går no gjennom tilrådingane frå ekspertgruppa og vurderer om og i tilfelle korleis dei kan følgast opp. Dersom det skal gjennomførast endringar i lova, vil departementet sende ut forslag til alminneleg høyring.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Veiledning for nyutdannede tilsatte lærere
Vedtak nr. 477, 23. februar 2017
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet har i samarbeid med representantar for lærarar, barnehage- og skoleeigarar, skoleleiarar, pedagogstudentar og universitet og høgskolar komme fram til prinsipp og forpliktingar for rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar i barnehage og skole. Dokumentet er ein del av dei nasjonale rammene og skal gjelde i tre år. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle dei andre delane av dei nasjonale rammene: ein skriftleg fagleg rettleiar og rammer for eit utdanningstilbod for rettleiarar. Departementet meiner at vedtaket er kvittert ut.’
Utdannings- og forskningskomiteen har i Innst. 12 S (2018–2019) vist til dokumentet nevnt over, og bedt om at midler til en ny tilskuddsordning over kap. 226 post 61 Mentorordning for nyutdannede lærere disponeres i tråd med anbefalingene i dokumentet om hvordan god veiledning bør gjennomføres. Gjennom budsjettenigheten blir det bevilget 60 mill. kroner til denne nye tilskuddsordningen.
Kunnskapsdepartementet vil følge opp anbefalingene i det videre arbeidet med veiledning for nyutdannede lærere og tilskuddsordningen over kap. 226 post 61.»
Medlemskap i studentsamskipnad for fagskoler
Vedtak nr. 642, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med evalueringen av de kvalitetshevende tiltakene vurdere om fagskoler etter bestemte kriterier bør ha plikt til medlemskap i studentsamskipnad.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet vil følge opp vedtaket i samband med ei evaluering av dei kvalitetshevande tiltaka i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Evaluering av fagskolereformen
Vedtak nr. 643, 2. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og en full evaluering etter 5 år.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Kunnskapsdepartementet tar sikte på å få gjennomført ei evaluering av tiltaka i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgerskap
Vedtak nr. 648, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekall av statsborgerskap.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet vil sende eit lovforslag ut til høyring der det blir sett fram forslag om rett til fri rettshjelp utan behovsprøving og fritak for rettsgebyr i saker om tilbakekall av statsborgarskap. Oppmodingsvedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tilbakekall av statsborgerskap
Vedtak nr. 649, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annet ledd skal skje ved dom.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet vil sende eit lovforslag ut til høyring der det blir sett fram eit forslag om endring i statsborgarlova som fastset at saker om tilbakekall av statsborgarskap skal behandlast av domstolen i førsteinstans. Oppmodingsvedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tilbakekall av statsborgerskap for barn og barnebarn
Vedtak nr. 651, 9. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendige lovendringer for å presisere at barn og barnebarn ikke kan miste statsborgerskapet som følge av feil begått av foreldre eller besteforeldre. Eventuelle unntak og avgrensninger med hensyn til umyndige barn må utredes og vurderes nærmere i lovarbeidet.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet vil sende eit lovforslag ut til høyring der det blir sett fram forslag om at barn og barnebarn som hovudregel ikkje kan miste statsborgarskapet som følge av feil gjorde av foreldre eller besteforeldre. Oppmodingsvedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på høveleg måte.’
Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde i Innst. 16 S (2018–2019) ingen merknader.»
Tidsfrist for fylkesmannen i mobbesaker
Vedtak nr. 671, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede tidsfrister for Fylkesmannens behandling av meldinger og klager i mobbesaker med sikte på å innføre dette.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Den nye handhevingsordninga for skolemiljøsaker har no verka i drygt eit år. Tal på melde saker til fylkesmannen viser at mange elevar og foreldre bruker ordninga. Omfanget av saker og kompleksiteten i sakene gjer at saksbehandlingstida kan bli lang i einskilde saker. Dette var bakgrunnen for at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett for 2018 foreslo å styrke ordninga med 17 mill. kroner. Med vedtaket til Stortinget i saka blir det nytta totalt 34 mill. kroner på handhevingsordninga i 2018. Departementet er i gang med å følge opp oppmodingsvedtaket frå Stortinget. Ei utgreiing av behova for og innretninga av tidsfristar for saksbehandlinga blir gjord i tett kontakt med fylkesmennene og relevante brukargrupper. På bakgrunn av eit breitt utgreiingsgrunnlag vil departementet vurdere korleis reglar om saksbehandlingstid bør innrettast for å gi best effekt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med resultata av utgreiinga i Prop. 1 S for 2020 eller i ein eigen lovproposisjon.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Statlige oppreisingsordninger og mobbing
Vedtak nr. 672, 22. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av de statlige oppreisningsordningene med sikte på å innlemme en kompensasjons- og oppreisningsordning for elever som er påført skade eller læringstap som følge av mobbing.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Departementet følger opp vedtaket gjennom å skaffe oversikt over andre statlege oppreisingsordningar som sikrar individ ein økonomisk kompensasjon for urett og tap dei har lidd fordi det offentlege ikkje har oppfylt pliktene sine. Det blir òg arbeidd med å greie ut ulike problemstillingar og aktuelle tiltak knytte til ei oppreisingsordning for elevar som har lidd på grunn av mobbing. På bakgrunn av dette samla materialet vil departementet vurdere korleis ein best kan innrette ei oppreisingsordning for tap på grunn av mobbing i skolen. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med resultata av utgreiinga i Prop. 1 S for 2020 eller i ein eigen lovproposisjon.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Barnehage: Etablering og utvidelse
Vedtak nr. 681, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere om barnehagers rett til etablering og utvidelse bør endres for å ivareta mangfoldet av aktører, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Regjeringa har sett i gang ein gjennomgang av regelverket for private barnehagar. I denne gjennomgangen vil regjeringa blant anna sjå på problemstillingar som gjeld private barnehagars rett til etablering, og korleis mangfaldet av aktørar kan bli tatt i vare på ein god måte. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 681 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Vern av lærertittelen
Vedtak nr. 774, 7. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede om det er behov for å beskytte lærertittelen.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Regjeringa meiner det framleis er behov for eit lærarløft og vil blant anna vurdere ei sertifiseringsordning for lærarar og mogleg vern av lærartittelen i løpet av perioden. Departementet viser også til merknaden frå Stortinget i Innst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare kan regulere bruken av undervisningspersonale som ikkje oppfyller tilsettingsvilkåra i opplæringslova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryrket. Departementet vil sjå nærare på spørsmålet om å verne lærartittelen og dei andre tiltaka og komme tilbake til Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Lærere med fordypning i spesialpedagogikk
Vedtak nr. 900, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen i samråd med sektoren se til at alle skoler skal ha tilgang på lærere med fordypning innen spesialpedagogikk.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Regjeringa vil vurdere å innføre krav om at skolane på barnetrinnet skal ha tilstrekkeleg tilgjengelege ressursar med fagleg fordjuping i spesialpedagogikk, jf. regjeringsplattforma og Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Ei spørjing til Skole-Noregvåren 2017 viser at dei fleste skolane har lærarar med 30 eller 60 studiepoeng i spesialpedagogikk. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nye tilbod om vidareutdanning for lærarar i spesialpedagogikk med oppstart hausten 2019. Direktoratet startar òg arbeidet med å utvikle eit utdanningstilbod for lærarspesialist i spesialpedagogikk som skal sjåast i samanheng med utviklinga av vidareutdanningstilbodet i spesialpedagogikk. Meir omtale av dette vil inngå i ei melding til Stortinget om tidleg innsats og inkluderande fellesskap hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 900, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Rett til spesialundervisning av fagpersoner
Vedtak nr. 901, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elever med behov for spesialundervisning får rett til opplæring av fagpersoner med godkjent relevant utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) kom med rapporten sin Inkluderende fellesskap for barn og unge til Kunnskapsdepartementet våren 2018. I forslaget sitt til eit heilskapleg pedagogisk system legg ekspertgruppa til grunn at alle barn og elevar med behov for særskild tilrettelegging skal møte lærarar med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Rapporten har vore ute til brei høyring. Regjeringa vil gjere ei grundig vurdering av forslaga til ekspertgruppa og vurdere korleis ein kan sikre at alle barn og elevar med behov for spesialpedagogiske tiltak kan få eit tilpassa tilbod av fagpersonar med relevant kompetanse. Meir omtale av dette vil inngå i stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skole som regjeringa vil legge fram hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 901, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
Spesialundervisning og lærerkompetanse
Vedtak nr. 903, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for at alle elever med behov for spesialundervisning får opplæring av fagpersoner med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet fremgår følgende om Kunnskapsdepartementets oppfølging:
‘Ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) kom med rapporten sin Inkluderende fellesskap for barn og unge til Kunnskapsdepartementet våren 2018. I forslaget sitt til eit heilskapleg pedagogisk system legg ekspertgruppa til grunn at alle barn og elevar med behov for særskild tilrettelegging skal møte lærarar med relevant og formell pedagogisk kompetanse. Rapporten har vore ute til brei høyring. Regjeringa vil gjere ei grundig vurdering av forslaga til ekspertgruppa og vurdere korleis ein kan sikre at alle barn og elevar med behov for spesialpedagogiske tiltak kan få eit tilpassa tilbod av fagpersonar med relevant kompetanse. Meir omtale av dette vil inngå i stortingsmeldinga om tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage og skole som regjeringa vil legge fram hausten 2019. Regjeringa vil komme tilbake til vedtak nr. 903, 13. juni 2017 overfor Stortinget på ein eigna måte.’
Utdannings- og forskningskomiteen hadde i Innst. 12 S (2018–2019) ingen merknader.»
3.11 Landbruks- og matdepartementet
Forslag om forbud mot nydyrking av myr
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 17, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket er innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2017 og forslag til statsbudsjett for 2017, jf. Innst. 2 S (2016–2017).
Landbruks- og matdepartementet sende forslag om endring av reglane om nydyrking på høyring i 2017. I høyringa var endring av jordlova og eit forslag om å innføre eit forbod mot nydyrking av myr i forskrift om nydyrking det mest sentrale. Ein proposisjon om endring av jordlova og endring av forskrifta om nydyrking er no under arbeid i Landbruks- og matdepartementet.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til proposisjonen for omtale og at den har merket seg regjeringens omtale av vedtaket.
Prop. 39 L (2018–2019) Endringer i jordlova mv. (klimahensyn og nydyrking) ble lagt fram for Stortinget 14. desember 2018. Proposisjonen omtaler endringer i jordlova og endring av forskrift om nydyrking.»
Etterspørsel etter grønne, trebaserte produkter
Vedtak nr. 445, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som stimulerer etterspørselen etter grønne trebaserte produkter, og komme tilbake med denne i løpet av 2017.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 30. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog- og tre-næring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Strategien blir sett i samanheng med strategien omtalt under vedtak nr. 448, og vil etter planen bli lagt fram i løpet av 2018.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til proposisjonen for omtale og at den har merket seg at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen viser ellers til omtale under vedtak nr. 448 (2016–2017).
Arbeidet med strategiene, jf. også vedtak 448, er nå sluttført. Det samlede strategidokumentet viser til viktige innsatsområder for at skog- og trenæringen skal kunne gi økt bidrag til samlet verdiskaping og grønn omstilling, gjennom produktutvikling og større omsetning i markedene. Skog- og trenæringen har selv et hovedansvar for å ta i bruk eksisterende virkemidler for å effektivisere eksisterende bedrifter og utvikling av ny industri, men myndighetene kan legge til rette for dette.»
Forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen
Vedtak nr. 448, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi for en helhetlig og styrket satsning på forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 30. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket er Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017). Strategien blir sett i samanheng med strategien omtalt under vedtak nr. 445, og vil etter planen bli lagt fram i løpet av 2018.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen vil legge frem en slik strategi i løpet av 2018, og at strategien også vil ivareta oppfølging av vedtak nr. 445 (2016–2017).
Arbeidet med strategiene er nå sluttført. Det samlede strategidokumentet viser til viktige innsatsområder for at skog- og trenæringen skal kunne gi økt bidrag til samlet verdiskaping og grønn omstilling, gjennom produktutvikling og større omsetning i markedene. Skog- og trenæringen har selv et hovedansvar for å ta i bruk eksisterende virkemidler for å effektivisere eksisterende bedrifter og utvikling av ny industri, men myndighetene kan legge til rette for dette.»
Fjellova i Nordland og Troms
Vedtak nr. 837, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense. Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene. Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med Stortingets handsaming av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Regjeringa arbeider med å greie ut spørsmålet i tråd med vedtaket frå Stortinget, og vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til regjeringens omtale av vedtaket.»
Konsekvensar av liberalisering av konsesjonsplikta
Vedtak nr. 878, 13. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensen av en videre liberalisering av konsesjonsplikten utover de lovmessige endringer som nå vedtas for rene skogeiendommer.»
Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Landbruks- og matdepartementet fremgår følgende om Landbruks- og matdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket blei gjort i samband med Stortingets handsaming av Prop. 92 L (2016–2017) Endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.), jf. Innst. 427 L (2016–2017). I samband med handsaminga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 8 S (2017–2018), uttalte Næringskomiteen i Stortinget at utgreiing av eigedomsregelverket i jord- og skogbruk bør ha som siktemål å gjere omsyna bak lova mest mogleg effektive. Komiteen meinte at det blir feil utelukkande å peike på liberalisering av regelverket, og at utredningsarbeidet må få ei brei tilnærming.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av saka.’
Næringskomiteen viser i Innst. 8 S (2018–2019) til regjeringens omtale av vedtaket.»
3.12 Næring- og fiskeridepartementet
Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap
Vedtak nr. 84, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom alle aktørane når det gjeld førebyggande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulukker knytt til bruk av fritidsbåt.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 72 S (2016–2017), jf. Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning.
Regjeringen orienterte Stortinget i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet og i Meld. St. 7 (2017–2018) om at regjeringen ville legge frem en melding i løpet av 2018. Næringskomiteen skrev i Innst. 8 S (2017–2018) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap i løpet av 2018. I Innst. 275 S (2017–2018) fremgår det at kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil legge frem en melding om sjøsikkerhet og beredskap i løpet av våren 2018 og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.
Arbeidet med stortingsmeldingen er igangsatt. Meldingen skal omhandle sikkerhet til sjøs og også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt. Statens havarikommisjon for transport gjennomfører i 2018 en kartlegging av fritidsbåtulykker. Hensikten med kartleggingen er å etablere i større grad enn i dag et faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Regjeringen mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente ferdigstillelse av kartleggingen før en melding legges frem, og vil derfor legge frem en melding i løpet av 2019.’
Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser en stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap, og ser det som viktig at den kommer til behandling før sommeren 2019.
Statens havarikommisjon for transport skal våren 2019 legge frem en rapport basert på kartleggingen av fritidsbåtulykker. Stortingsmeldingen om sjøsikkerhet vil bli lagt frem etter at rapporten er offentliggjort. Dette innebærer at meldingen oversendes Stortinget innen sommeren 2019.»
Romstrategi
Vedtak nr. 92, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder:
1. Klima og miljø
2. Teknologioverføring
3. Samfunnssikkerhet
4. Forskning og utdanning»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.
I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Innst. 8 S (2017–2018) viser næringskomiteen til at de legger til grunn at strategien skal behandles i Stortinget på egnet måte. I Innst. 275 S (2017–2018) står det at komiteen har merket seg at det fra representanter fra regjeringspartiene er varslet at strategien vil bli lagt frem som en stortingsmelding. Regjeringen har varslet at den vil legge frem en strategi. Regjeringen vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Det vises for øvrig til omtale i del II, programkategori 17.20.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at romstrategien er planlagt lagt frem våren 2019. Komiteen viser til at det er stor politisk interesse rundt romfartspolitikk, og vil understreke betydningen av at en forutsigbar og stabil romfartspolitikk er forankret i Stortinget.
Nærings- og fiskeridepartementet vil presentere strategien for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019.»
Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet
Vedtak nr. 93, 29. november 2016
«Stortinget ber regjeringen:
1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia.
3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram.
4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien.
5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring.
6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet.
7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis.
8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 97 S (2016–2017), jf. Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi.
Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 92.»
Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 35, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).
I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet står det at det tas sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen er i sluttfasen med å vurdere forslaget.
Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. En slik løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med utstedelsen. Nærings- og fiskeridepartementet vurderer hvordan slike ID-kort kan benyttes ved utenlandske statsborgeres næringsetablering i Norge.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.»
Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge
Vedtak nr. 108, vedtakspunkt 37, 5. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 2 S (2016–2017), jf. Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017).
Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltilgangsutvalgets NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utredningen ble sendt på høring med frist 1. juli 2018. Regjeringen gjennomgår nå utredningen og høringsuttalelsene. Videre oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler, og regjeringens arbeid innen finansreguleringer og på skatteområdet.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at spørsmålet er utredet, men at det foreløpig ikke er foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen.
Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med ytterligere omtale av oppfølgingen på egnet måte.»
Ungdomsfiskeordningen
Vedtak nr. 119, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 61 S (2016–2017), jf. Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året.
Regjeringen har utredet og vurdert de punktene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Innst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ungdomsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfordringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte med dagens organisering, og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helårlig står i forhold til kostnader ved økt risiko og mer kontroll. Regjerningen ønsker derfor ikke å utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Det vises til vedtak 571 (2015–2016) for omtale av strategi for rekruttering til fiskerier.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) først vist til sin omtale under vedtak nr. 571 (2015–2016) om strategi for helårs arbeidsplasser i industrien og rekruttering til fiskerinæringen der de viser til at det ikke er fastsatt noe sluttidspunkt for arbeidet med strategiene og mener at oppfølgingen av vedtak nr. 571 må presenteres våren 2019. Komiteen skriver deretter at de mener at vedtak 119 ikke kan utkvitteres, men finner det naturlig at vedtaket vil bli håndtert i strategi for å styrke rekruttering til fiskerinæringen.
Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte å legge dette frem for Stortinget i løpet av 2019.»
Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 121, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).»
Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 123, 8. desember 2016
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa komme attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 96 S (2016–2017), jf. Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket.
Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).»
Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard
Vedtak nr. 154, 13. desember 2016
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 8 S, jf. Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet.
Nærings- og fiskeridepartementet vil besvare vedtak nr. 154 og vedtak nr. 568 (2015–2016) samlet til Stortinget. Fiskeriaktiviteten rundt Svalbard er allerede regulert slik at eventuelle positive ringvirkninger for Svalbard vil kunne være tilknyttet f.eks. etablering av fiskeindustri. Eventuell etablering av fiskeindustri tilsier at man vurderer relevant regelverk, som fiskesalgslagsloven og landings- og sluttseddelforskriften. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartementet om at det arbeides med å innføre landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard. Departementet vurderer også om det er behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tar komiteen omtalen til orientering. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte for oppfølgning av vedtakene, i lys av innføringen av landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard fra 1. september 2018 og vurderinger tilknyttet fiskesalgslagsloven.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen jobber med å følge opp vedtaket. Nærings- og fiskeridepartementet vil svare Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S for 2020.»
Handlingsplan for kvinnelige gründere
Vedtak nr. 684, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at flere kvinner kan starte egen bedrift.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Regjeringen har satt i gang en kartlegging av barrierer for at kvinner i mindre grad enn menn etablerer egen virksomhet slik at man får et godt kunnskapsgrunnlag for at en handlingsplan for kvinnelige gründere får treffsikre tiltak. I det videre arbeidet vil en sentral vurdering være hvordan offentlig sektor og tjenesteytende næringer innenfor helse- og omsorgssektoren kan stimuleres til økt entreprenørskap. Det er i første omgang startet et arbeid for å vurdere hvilke elementer som bør inngå i en handlingsplan for kvinnelige gründere. I den forbindelse arrangerte Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2018 et toppmøte med søkelys på kvinnelige gründere for å få innspill til hvordan vi kan få flere kvinner til å satse på gründerskap i Norge. Dette danner utgangspunkt for utarbeiding av handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på ferdigstillelse i 2019.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen jobber med en handlingsplan for kvinnelige gründere med sikte på å legge den frem i 2019.»
Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer
Vedtak nr. 690, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 684.»
Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor
Vedtak nr. 691, 23. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 277 S (2016–2017), jf. Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling.
Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til omtale under vedtak nr. 684, men påpeker at vedtaket omfatter begge kjønn.
Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med arbeidet med utarbeidelse av handlingsplan for kvinnelige gründere for fremleggelse i 2019, og én del av dette arbeidet skal vurdere tiltak for hvordan det kan stimuleres til entreprenørskap i offentlig sektor generelt, altså uavhengig av kjønn.»
Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong
Vedtak nr. 720, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 324 S (2016–2017), jf. Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen vil bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser i Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen ønsker å legge til rette for utvidelse av reiselivsnæringens sesong gjennom bl.a. reiselivsoppdraget til Innovasjon Norge og tilrettelegging for økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. Vi viser til nærmere omtale av regjeringens arbeid i del II, programkategori 17.10. Regjeringen vil også omtale temaet i den kommende strategien for kultur og reiseliv. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at Stortinget har bedt om en egen strategi. Regjeringen har valgt å omtale saken i statsbudsjettet samt varsle at temaet vil omtales i strategien for kultur og reiseliv. Komiteen mener det vil være naturlig å vurdere om vedtaket er fulgt opp når strategien for kultur og reiseliv er lagt frem.
Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake med omtale av oppfølgingen i strategi for kultur og reiseliv som kommer i 2019.»
Stortingsmelding om handelsnæringen
Vedtak nr. 762, 6. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmelding om handelsnæringen.
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 vises det til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S (2017–2018) at regjeringen vil legge frem en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut. Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen ved årsskiftet 2018–2019.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg at regjeringen nylig har lagt frem Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett.
Nærings- og fiskeridepartementet la fram stortingsmeldingen Handelsnæringen – når kunden alltid har nett 30. november 2018.»
Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling til de nye regionene
Vedtak nr. 841, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 385 S (2016–2017), jf. Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget informert om at vedtaket i første omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomiteen at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding.
Regjeringen foreslår å styrke fylkeskommunene som regional samfunnsutvikler ved å overføre ansvar for mobiliserende og tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkeskommunene. For å sikre effektivitet i de offentlige næringspolitiske virkemidlene er det behov for en klar arbeidsdeling mellom staten og fylkeskommunene. Regjeringen vil derfor utrede den næringspolitiske arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene i en gjennomgang av de næringspolitiske virkemidlene som omtalt i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler. Gjennomgangen vil starte høsten 2018 slik at arbeidsdelingen mellom stat og fylkeskommunene kan være ferdig utredet før regionreformen skal tre i kraft.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens omtale av saken. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S for 2020.»
Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk
Vedtak nr. 857, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 373 S (2016–2017), jf. Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.).
Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) vist til at Stortinget har gjort flere vedtak om dette. Komiteen har merket seg regjeringens rapportering om saken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at det har tatt lang tid siden første vedtak om saken ble gjort, og understreker behovet for at regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken.
Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med sin vurdering av saken i 2019.»
Stortingsmelding om helseindustrien
Vedtak nr. 951, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.
Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider sammen med Helse- og omsorgsdepartementet med en stortingsmelding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2017–2018) imøteser næringskomiteen meldingen. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem vinteren 2019.’
Næringskomiteen har skrevet i Innst. 8 S (2018–2019) at den imøteser en stortingsmelding om helseindustrien og registrerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinteren 2019.
Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2018–2019).»
Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel
Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»
Nærings- og fiskeridepartementet uttaler i brev 16. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet fremgår følgende om Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 401 S (2016–2017), jf. Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.
I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen vil følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet vil skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mener næringskomiteen at det må undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ivaretar føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerer at regjeringen vil følge opp vedtaket på egnet måte og avventer regjeringens tilbakemelding før vedtaket kan kvitteres ut.
Departementet gjennomfører en ekstern utredning av muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og oppdraget er lagt ut på offentlig anbud. I oppdragsbeskrivelsen fremgår det at partene skal inngå i en referansegruppe som utreder skal konsultere ved oppstart av oppdraget, ved en midtveisgjennomgang og i sluttfasen. Referansegruppen skal bidra til at relevante problemstillinger er belyst. Utreder kan utover dette avholde møter med referansegruppen etter behov. Utredningen skal ferdigstilles innen 31. mai 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) registrert at oppdraget er lagt ut på anbud. Komiteen har videre registrert at det har tatt lang tid, men at arbeidet skal være ferdig til 31. mai 2019. Komiteen ville understreke at involvering av partene i arbeidet blir reelt.
Nærings- og fiskeridepartementet signerte 2. november 2018 avtale om en ekstern utredning som skal være ferdig innen 31. mai 2019. Partene i næringen inngår i en referansegruppe som vil konsulteres underveis.»
3.13 Olje- og energidepartementet
Plan for 10 TWh energisparing i bygg innen 2030
Vedtak nr. 714, 30. mai 2017
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er representantforslag fra Janne Seljemo Nordås, Liv Signe Navarsete og Marit Arnstad, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).
Et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, herunder bruk av ulike virkemidler, ble omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Olje- og energidepartementet, kapittel 13 i proposisjonens del III.
Energi- og miljøkomiteens flertall har i Innst. 9 S (2017–2018) vist til sine merknader under kap. 1825 og er uenig i at vedtaket er fulgt opp.
Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.’
Stortingets flertall, komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har en rekke virkemidler for energieffektivisering i både nye og eksisterende bygg. Det stilles strenge energikrav i byggeteknisk forskrift (TEK), og energi-krav til produkter som brukes i bygg, blir stadig strengere gjennom EUs produktreguleringer. Enova har støtteordninger for boliger, borettslag og yrkesbygg, og programmet for eksisterende bygg har nylig blitt utvidet til å gjelde flere typer tiltak.
Disse medlemmer viser videre til at innføringen av smarte strømmålere (AMS), og stadig bedre muligheter for automatisering, legger til rette for mer energieffektiv drift av bygg. Disse medlemmer merker seg at Enova støtter opp under en slik utvikling og melder om stort energieffektiviseringspotensial ved smartere drift av bygg.
Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet arbeider med å gjøre energimerkeordningen for bygg mer relevant for eksisterende bygg.
Disse medlemmer peker på at forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming fra 2020 vil føre til mer effektiv oppvarming av bygg og tappevann. Energieffektivisering i bygg vil ha liten effekt på klimagassutslipp i Norge ettersom det meste av det stasjonære energiforbruket i Norge dekkes av fornybare kilder, jf. Meld. St. 41 (2016–2017). Effektiv og klimavennlig bruk av energi er en sentral del av energipolitikken frem mot 2030, som ble lagt frem i Meld. St. 25 (2015–2016).
Disse medlemmer viser til at regjeringen vil komme tilbake til vedtak nr. 714 i statsbudsjettet for 2020.»
Industristrategi for hydrogen
Vedtak nr. 953, 15. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»
Olje- og energidepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Olje- og energidepartementet fremgår følgende om Olje- og energidepartementets oppfølging:
‘Dokumentene som ligger til grunn for saken er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).
Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp ved at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet sammen legger frem en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer på egnet måte, som varslet i regjeringens politiske plattform (Jeløya-plattformen).’
Energi- og miljøkomiteen har i Innst. 9 S (2018–2019) vist til omtale fra regjeringen og imøteser snarest mulig en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»
3.14 Samferdselsdepartementet
Prøveordning for køyretøy med totalvekt inntil 74 tonn
Vedtak nr. 444, 31. januar 2017
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 6 (2016–2017) Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring, jf. Innst. 162 S (2016–2017).
Som opplyst i Prop. 1 S (2017–2018), vil Statens vegvesen i 2017/2018 gjennomføre forarbeid og vurderinger rundt prøveordningen. Det er lagt til grunn at prøveordningen kun skal omfatte tømmervogntog og ikke vogntog generelt. Statens vegvesen samarbeider med skog- og trenæringen om å forberede prøveordningen. Det legges opp til å gjennomføre forsøket i Hedmark, og at det skal omfatte et fåtall kjøretøyer som må tilpasses den økte totalvekten. Det arbeides med å avklare hvilket veinett som kan inngå i ordningen. I tillegg til riksveier vil både fylkesveier, kommunale veier og skogsveier bli berørt. Veieierne må godkjenne at deres veier kan inngå. Evalueringen av prøveordningen vil danne grunnlag for en beslutning om det bør åpnes opp for tømmervogntog med totalvekt på inntil 74 tonn der forholdene ligger til rette for det. Det tas sikte på at prøveordningen kan komme i gang i 2019. Prøveperiodens lengde er ikke avklart.’
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»
Overføring av regional vegadministrasjon
Vedtak nr. 838, 8. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).
Det ble omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018). Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) at den registrerer at regjeringen tar sikte på å overføre regional veiadministrasjon fra Statens vegvesen til regionalt nivå, og opprettholder anmodningsvedtaket i påvente av iverksettelse.
Regjeringen har, i avveining mellom ulike hensyn, konkludert med at den delen av sams veiadministrasjon som gjelder fylkesveiene, i sin helhet overføres til fylkeskommunene. En forutsetning for overføringen er at det blir 11 fylker. Regjeringen tar sikte på at overføringen skjer 1. januar 2020 eller senest 1. januar 2021, men tidspunktet må fastsettes endelig når opplegg og tidsplan for arbeidet med avtale om overføring av ansatte er klarlagt. Det vises til nærmere omtale under Programkategori 21.30 Veiformål, Andre saker.’
Flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»
Passeringstak eller timesregel for næringstransport
Vedtak nr. 978, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 134 S (2016–2017) Samferdselspakke for Kristiansandsregionen i Vest-Agder, fase 1 forlenging av bompengeordningen, jf. Innst. 470 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er tidligere omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der går det frem at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»
Passeringstak eller timesregel for næringstransport
Vedtak nr. 984, 19. juni 2017
«Stortinget ber regjeringen vurdere mulige løsninger som passeringstak eller timesregel med samordning med andre bomprosjekter i området, for næringstransport som får en urimelig høy bompengebelastning.»
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 17. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdselsdepartementet fremgår følgende om departementets oppfølging:
‘Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder, jf. Innst. 469 S (2016–2017).
Oppfølging av vedtaket er tidligere omtalt i pkt. 6.5 i Prop. 1 S (2017–2018) der går det frem at regjeringen vil vurdere opplegg for å samordne ordninger med passeringstak eller timesregel for deler av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal og bomringen i Kristiansand. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2017–2018) ingen merknader.
Ved behandlingen av Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i sesjonen 2016–2017, viste kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 275 S (2017–2018) til departementets uttalelse om at det vil komme tilbake til spørsmålet på egnet måte og avventer tilbakemeldingen før anmodningsvedtaket kan kvitteres ut.
Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.’
Transport- og kommunikasjonskomiteen hadde i Innst. 13 S (2018–2019) ingen merknader.»
3.15 Utenriksdepartementet
Andel til minst utviklede land
Vedtak nr. 578, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Grunnlaget for vedtaket er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken, Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
I Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2017–2018), jf. Innst. 275 S (2017–2018), viser Utenriks- og forsvarskomiteen til at arbeidet med oppfølging av vedtak 578 er igangsatt, men ennå ikke fullført. Komiteen legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtaket er fulgt opp. Fattige land i Afrika sør for Sahara er prioritert i bistandsbudsjettet, og 10 av 16 foreslåtte partnerland er i Afrika sør for Sahara. Andelen av bistandsbudsjettet som går til Afrika og de minst utviklede landene økte i 2017 og ble ytterligere styrket i 2018, bl.a. gjennom økningen på 409 mill. kroner under region-bevilgningen for Afrika. I tillegg kommer betydelige midler gjennom multilaterale ordninger, globale fond og tiltak gjennom sivilt samfunn befolkningen i de minst utviklede landene til gode. Regjeringen har videre økt engasjementet i sårbarhetsbeltet fra Sahel til Somalia, både på landnivå og gjennom regionale tiltak. I Regjeringens budsjettforslag for 2019 videreføres et høyt nivå på bistand til de minst utviklede landene.’
Utenriks- og forsvarskomiteen hadde i Innst. 7 S (2018–2019) ingen merknader til dette.»
Ny og klarere budsjettstruktur, supplert med indikative plantall
Vedtak nr. 586, 18. april 2017
«Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 15. januar 2019:
«I Prop. 1 S (2018–2019) fremgår følgende om Utenriksdepartementets oppfølging:
‘Vedtaket er fattet på grunnlag av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Knut Arild Hareide (KrF), Olaug V. Bollestad (KrF) og Rigmor Andersen Eide (KrF) om reform av utviklingspolitikken. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:25 S (2016–2017) og Innst. 243 S (2016–2017).
I Stortingets behandling av Meld. St. 7 (2017–2018), jf. Innst. 275 S (2017–2018), viser Utenriks- og forsvarskomiteen til at arbeidet med oppfølging av vedtak 586 er igangsatt, men ennå ikke fullført. Komiteen legger til grunn at Stortinget blir orientert i egnet form om regjeringens videre oppfølging, og fastholder vedtaket i påvente av dette.
Vedtaket er fulgt opp ved at budsjettproposisjonen for 2019 er inndelt etter en ny budsjettstruktur som tematiserer bevilgningene i større grad enn tidligere. Den er også betydelig kortere og mer oversiktlig. Oppfølgingen av vedtaket er nærmere omtalt i Prop. 1 S, Del I, pkt. 3 Ny budsjettstruktur, effektiv forvaltning og Reform 2019. Budsjettproposisjonen er supplert med plantall for de tematiske satsingene.’
Utenriks- og forsvarskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, sier i Innst. 7 S (2018–2019) side 17 at dette var et nødvendig og viktig grep. De viser videre til at det naturlig nok har ført til at det i årets budsjettproposisjon har vært vanskeligere å få en helhetlig oversikt over hvilke tiltak som har blitt økt eller redusert sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig vil flertallet påpeke at det i forbindelse med årets budsjett kunne vært gitt en mer konkret oversikt som gjorde det enklere å følge utviklingen i ulike satsinger over tid.
Utenriksdepartementet vil ta dette med seg i arbeidet med forslag til statsbudsjett for 2020 i Prop. 1 S (2019–2020).»