Meld. St. 13 (2016–2017)

Kvalitet og pasientsikkerhet 2015

Til innholdsfortegnelse

1 Åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

Kvalitet og pasientsikkerhet er viktig for å skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen legger med dette fram den tredje årlige meldingen om kvalitet og pasientsikkerhet, etter at Stortinget har gitt bred tilslutning til framleggelse av årlige meldinger, jf. Meld. St. 11 (2014–2015) Kvalitet og pasientsikkerhet 2013 og Meld. St. 12 (2015–2016) Kvalitet og pasientsikkerhet 2014. Meldingen oppsummerer og gjør opp status for kvalitet og pasientsikkerhet i den samlede helse- og omsorgstjenesten, slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning samt nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og sammenligninger. I årets melding er variasjon i helse- og omsorgstjenester løftet fram. I tillegg til omtale av variasjon i kvalitet, er variasjon i befolkningens bruk av helse- og omsorgstjenester omtalt i et eget kapittel.

Formålet er å gi Stortinget anledning til en bred og åpen debatt om kvalitet og pasientsikkerhet. En årlig melding skal bidra til kontinuitet og gjøre det mulig å følge utviklingen over tid. Med en slik årlig melding er målsettingen å skape økt politisk bevissthet og oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken og samtidig stimulere til økt oppmerksomhet og systematisk kvalitetsforbedringsarbeid lokalt.

Status og utfordringer

Norsk helsetjeneste er i verdenstoppen og oppnår gode resultater på en rekke områder. Norge ligger høyt på overlevelse for sykdommer som kreft, hjertesvikt og hjerneslag og er gode på håndtering av ulykker og skader. De fleste gir også uttrykk for at de er fornøyde med de tjenestene de får. Dette framgår både av nasjonale undersøkelser og internasjonale sammenligninger. Materialet som presenteres i denne meldingen er ikke representativt og kan derfor gi et for negativt bilde av helse- og omsorgstjenesten. Kildene som er brukt er ikke direkte sammenlignbare, og dataene gir derfor heller ikke et utfyllende bilde av status på områdene kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen viser imidlertid risikoområder som er avdekket. Dette er områder hvor det er behov for å iverksette tiltak som ledd i tjenestens systematiske arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Flere undersøkelser viser at det er store variasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Variasjonen gjelder både innbyggernes bruk av helse- og omsorgstjenestene, samt variasjon i tjenestenes innhold og kvalitet. I 2015 ble de to første helseatlasene som viste variasjon i forbruk av helsetjenester innenfor dagkirurgi og barnehelse lagt fram. Begge rapportene avdekket stor geografisk variasjon som på flere av områdene ikke kan forklares ved ulike behov hos pasientene. Det er mange årsaker til variasjon, og det er viktig å kartlegge og identifisere årsaker og iverksette tiltak for å redusere uønsket variasjon. Dette blir en helt sentral utfordring for helsetjenesten framover.

Materialet for 2015 viser at det er utfordringer på mange av de samme områdene som tidligere år. Det er fortsatt gjennomgående utfordringer knyttet til kommunikasjon, samhandling, kompetanse, læring og ledelse. Når det gjelder tilgang på data er det fortsatt mest kunnskap om status og risiko i spesialisthelsetjenesten, selv om kunnskaps- og datagrunnlaget om kommunal helse- og omsorgstjeneste er blitt større.

Regjeringens arbeid

De siste årene har regjeringen lagt fram for Stortinget meldinger og planer som dekker store deler av helse- og omsorgstjenesten. Å skape en trygg og god helse- og omsorgstjeneste er et uttrykt mål. Gode prinsipper for prioritering og åpenhet om disse er grunnleggende i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. Regjeringens forslag til teambaserte tjenester skal bidra til et mer samordnet tilbud, spesielt til brukere med sammensatte behov, langvarige og kroniske lidelser. Gjennom regjeringens plan for omsorgstjenestene, beskrives innsatsen for å styrke kapasitet, kvalitet og kompetanse i disse tjenestene. Viktige reformer er innført i helsetjenesten, så som pakkeforløp og fritt behandlingsvalg. Disse skal bidra til å sikre pasientene helsehjelp uten unødig venting og tilgang til gode og likeverdige tjenester. Nasjonal helse- og sykehusplan skal sikre trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor man bor. Resistens mot antibiotika er et økende problem i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens og Handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten settes det inn tiltak for å minke resistensutviklingen.

Arbeidet med å følge opp stortingsmeldingene, reformene, planene og strategiene er i gang. I oppfølgingsarbeidet vektlegges innsats knyttet til ledelse, kvalitet, kompetanse, team, IKT og mestring for å bygge pasientens helsetjeneste. På denne måten videreføres også arbeidet med å styrke pasientopplevd kvalitet og gi pasientene økt forutsigbarhet og trygghet gjennom pasientforløpet. Slik arbeider denne regjeringen systematisk for å skape pasientens helsetjeneste.

For å fremme kvalitet og pasientsikkerhet, mener Regjeringen det er grunnleggende å synliggjøre og ha åpenhet om variasjon i tilbud, kvalitet og pasientsikkerhet og å rette innsatsen inn mot følgende områder:

  • Utvikle pasientens helsetjeneste.

  • Utfordre personell, pasienter og ledere på alle nivå til å bruke resultatene som grunnlag for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenesten.

  • Utvikle en kvalitetsorientert ledelse, og etablere systemer som skal bidra til en sikkerhetsfokusert og lærende kultur.

Ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring erstatter dagens internkontrollforskrift fra 1. januar 2017. Forskriften utdyper kravene til ledelse og styringssystem i hele helse- og omsorgstjenesten og skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Implementering av forskriften vil være grunnleggende for å fremme ledelse, system og kultur som bidrar til kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det er et klart lederansvar å bidra til at kunnskap og resultater fra ulike kilder brukes som grunnlag for målrettede tiltak for å redusere uønsket variasjon og forbedre tjenesten.

Statsministeren og helse- og omsorgsministeren inviterte 15. november 2016 fagfolk, pasienter og brukere til et toppmøte for å drøfte og få innspill til hvordan vi kan bedre kvaliteten og redusere uønsket variasjon i kvalitet og tilgjengelighet i helse- og omsorgstjenesten. Formålet var å inspirere til økt oppmerksomhet om variasjon som grunnlag for kvalitetsforbedring.

Internasjonalt, men også nasjonalt, reises det debatt om unødvendig behandling og overbehandling. Dette er ikke en riktig inngang. Snarere må inngangen være uberettiget variasjon. Utfordringen handler ikke bare om at noen kan få for mye behandling, men også at andre får for lite, og at noen rett og slett får feil behandling. Disse tingene henger sammen. Helse- og omsorgstjenesten i Norge er gjennomgående god. Samtidig avdekkes det på stadig flere områder så omfattende variasjon at en kan kalle det systemsvikt.

Gjennom publiseringen av kvalitetsindikatorer, helseatlas, samhandlingsstatistikk og styringsdata for kommunene, har omfanget av tilgjengelig kunnskap etter hvert blitt større. Samtidig er det fortsatt mangelfull kunnskap om kvalitet, forløp og brukererfaringer i mange deler av tjenesten. Fortsatt utvikling av registre, datainnhenting og økt forskning er derfor nødvendig for å drive kunnskapsbasert og systematisk forbedringsarbeid. Regjeringens initiativ til etablering av kommunalt pasient- og brukerregister, helseregisterprogram og øvrig arbeid på helseregisterfeltet er viktige tiltak for å sikre gode data som grunnlag for analyser og forskning.

Tiltak for å følge opp de konkrete utfordringene og forhold som avdekkes i de årlige meldingene, skjer gjennom de fremlagte og planlagte stortingsmeldingene og strategiene, i de ordinære budsjettproposisjonene og ikke minst gjennom systematisk arbeid med kvalitetsforbedringer i helse- og omsorgstjenesten lokalt. For å redusere uønsket variasjon og møte de utfordringene som denne meldingen beskriver, er det nødvendig med systematisk arbeid for bedre ledelse, kultur og systemer. Det kreves dessuten kontinuerlig oppmerksomhet om betydningen av åpenhet om kunnskap og resultater. Kunnskapen som foreligger må brukes til kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Det handler om å gi pasienten den beste behandlingen, den riktige behandlingen, unngå å gi behandling som skader unødvendig og å bruke ressursene riktig og prioritere riktig. Slik skaper vi pasientens helsetjeneste.

1.1 Meldingens oppbygging og innhold

Meldingens Del I gir et bilde av kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, basert på årsmeldinger og rapporter for 2015 fra pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning og Helsedirektoratets meldeordning. Nasjonale kvalitetsindikatorer og internasjonale sammenligninger er også viktige informasjonskilder til meldingen. I årets melding inngår et eget kapittel om uønsket variasjon i forbruk av helse- og omsorgstjenester. Målet er å gi Stortinget et overordnet innblikk i hva disse kildene sier om kvalitet og pasientsikkerhet.

I meldingens Del II gis det en oppsummering av noen hovedtrekk som er identifisert i Del I. Hovedtemaet i meldingen og som omtales nærmere i Del II er betydningen av åpenhet om utfordringer som avdekkes og å ta i bruk foreliggende kunnskap og data for å skape en bedre helse- og omsorgstjeneste for pasienten. Her omtales nærmere temaene pasientens helsetjeneste, bruk av tilgjengelige data samt ledelse, kultur og systemer for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet. Noen utvalgte tiltak som kan bidra til å understøtte dette arbeidet er også omtalt i denne delen av meldingen.

Til forsiden