Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 14 (2018–2019)

Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland

Til innholdsfortegnelse

2 Investeringsstrategien for SPU og energiaksjene i fondet

Investeringsstrategien for SPU tar utgangspunkt i fondets formål og særtrekk, antakelser om hvordan finansmarkedene fungerer og forvalters fortrinn. Strategien er utviklet over tid med utgangspunkt i allmenn tilgjengelig kunnskap, forskning, praktiske erfaringer og vurderinger.

Åpenhet er en forutsetning for bred oppslutning om og tillit til forvaltningen av sparemidlene i SPU. Viktige veivalg i forvaltningen blir forankret i Stortinget. Bred oppslutning om hovedlinjene for fondet legger til rette for en langsiktig strategi.

SPU er en finansiell investor. Målet med investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning, etter kostnader og målt i internasjonal valuta, innenfor rammen av det valgte risikonivået. Investeringsstrategien er fastlagt i Finansdepartementets mandat for SPU, mens den operasjonelle gjennomføringen ivaretas av Norges Bank

Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal SPU være en ansvarlig investor. Mandatet fra Finansdepartementet legger til grunn at god finansiell avkastning over tid vil avhenge av velfungerende markeder og en bærekraftig utvikling. Arbeidet med ansvarlig forvaltning er en integrert del av forvaltningen.

Finansdepartementet har fastsatt etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU. Noen av kriteriene er basert på hvilke produkter selskapene produserer, som tobakk, våpen og kull. Andre kriterier er basert på selskapenes atferd, som grove brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade og handlinger eller unnlatelser som i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser. Ved etableringen av retningslinjene ble det lagt vekt på at utelukkelse er et sterkt virkemiddel som er begrenset til særlige tilfeller, med utgangspunkt i internasjonale standarder og overlappende konsensus i befolkningen.

SPU er ikke egnet til å ivareta alle typer forpliktelser, og fondet skal ikke være et instrument i utenriks- eller klimapolitikken. Norske myndigheter har andre virkemidler til rådighet som ofte vil være mer målrettede instrumenter enn føringer på fondets investeringer.

Et sentralt utgangspunkt for SPUs investeringsstrategi er at risikoen kan reduseres ved å spre investeringene bredt. Når investeringene fordeles på ulike aktivaklasser, land, sektorer, enkeltselskaper og -utstedere, reduseres betydningen av enkelthendelser for avkastningen av investeringene. En slik tilnærming gjør det mulig å ta bort store deler av risikoen som er spesifikk for den enkelte investering, sektor eller land, også kalt usystematisk risiko. Dette bidrar til å bedre forholdet mellom forventet avkastning og risiko i fondet.

Prinsippet om bred spredning av investeringene kommer til uttrykk gjennom Finansdepartementets valg av referanseindeks for SPU, som er basert på brede markedsindekser for aksjer og obligasjoner. De brede markedsindeksene er ment fortløpende å speile markedene, være konsistente, transparente, lette å replikere og kostnadseffektive. Referanseindeksen for SPU innebærer at investeringene skal spres på mange enkeltaksjer og obligasjonslån.

Referanseindeksen for aksjer i SPU tar utgangspunkt i den brede markedsindeksen FTSE Russell Global All Cap. Fondets referanseindeks for aksjer avviker noe fra denne indeksen, blant annet som følge av etisk motiverte utelukkelser.

FTSE Russell har besluttet at olje- og gassektoren i indeksen vil bytte navn til energisektoren fra 1. juli 2019, og har samtidig lagt opp til å inkludere selskaper innen leting og utvinning av kull, som i dag inngår i materialsektoren. Navnebyttet gjenspeiler at energisektoren dekker energivirksomhet i bred forstand. Ved utgangen av 2018 omfattet sektoren mer enn 300 energiselskaper med svært ulik størrelse og innretting, fra små, spesialiserte selskaper innen fornybar energi til store, integrerte olje- og gasselskaper med inntekter fra hele verdikjeden og fra mange land. FTSE Russell har samtidig med navnebyttet lagt opp til en ny inndeling av energiselskapene. Den nye inndelingen innebærer blant annet en deling i henholdsvis fornybare og ikke-fornybare energiselskaper, samt en noe mer finmasket inndeling basert på selskapenes hovedinntektskilder, se tabell 2.1.

Tabell 2.1 Endringer i FTSE Russells klassifisering av energisektoren fra 1. juli 2019

Energisektoren (ny klassifisering)

Olje- og gassektoren (gjeldende klassifisering)

601010

Ikke-fornybar energi

60101000

Integrert olje- og gass

0001

Olje- og gass

0537

Integrert olje- og gass

60101010

Produsenter av råolje

0001

Olje- og gass

0533

Leting og produksjon (oppstrømsselskaper)

60101015

Offshore boring og andre tjenester

0001

Olje- og gass

0533

Leting og produksjon (oppstrømsselskaper)

60101020

Oljeraffinering og markedsføring

0001

Olje- og gass

0533

Leting og produksjon (oppstrømsselskaper)

60101030

Oljeutstyr og tjenester

0001

Olje- og gass

0573

Oljeutstyr og -tjenester

60101035

Rørledninger

0001

Olje- og gass

0577

Rørledninger

60101040

Kull

1000

Materialer

1771

Kull

601020

Fornybar energi

60102010

Alternative brensler

0001

Olje- og gass

0587

Alternative brensler

60102020

Utstyr til fornybar energi

0001

Olje- og gass

0583

Utsyr til fornybar energi

Kilde: FTSE Russell.

Ved utgangen av 2018 utgjorde dagens olje- og gassektor om lag 4,2 pst. av referanseindeksen for SPU, tilsvarende om lag 6,3 pst. av fondets aksjeindeks, se figur 2.1. SPUs investeringer i sektoren utgjorde på samme tid om lag 321 mrd. kroner.

Figur 2.1 Sektorsammensetningen av SPUs referanseindeks for aksjer ved utgangen av 2018. Prosent

Figur 2.1 Sektorsammensetningen av SPUs referanseindeks for aksjer ved utgangen av 2018. Prosent

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank og Finansdepartementet.

Sammensetningen av dagens olje- og gassektor i SPUs referanseindeks er oppsummert i tabell 2.2. Ved utgangen av 2018 utgjorde markedsverdien av selskaper innen olje- og gassproduksjon om lag 86 pst. av sektoren, fordelt på om lag 21 pst. innen leting og produksjon (såkalte oppstrømsselskaper) og 65 pst. integrerte olje- og gasselskaper. Selskaper innen oljeservice og distribusjon utgjorde om lag 13 pst. av olje- og gassektoren på samme tidspunkt, mens selskaper innen alternativ energi utgjorde om lag 2 pst., hovedsakelig innen utstyr til fornybar energi.

Tabell 2.2 Størrelse og sammensetning av olje- og gassektoren i SPUs referanseindeks for aksjer ved utgangen av 2018

Antall selskaper

Markedsverdi (mill. kroner)

Andel av sektoren (pst.)

Olje- og gassproduksjon, hvorav

195

293 341

85,6

– leting og produksjon

134

70 276

20,5

– integrerte olje- og gasselskaper

61

223 066

65,1

Oljeservice og distribusjon, hvorav

89

42 773

12,5

– oljeutstyr og -tjenester

73

20 227

5,9

– rørledninger

16

22 546

6,6

Alternativ energi, hvorav

26

6 375

1,9

– utstyr til fornybar energi

23

6 287

1,8

– alternative brensler

3

87

0,03

Totalt

310

342 489

100

Kilde: FTSE Russell, Norges Bank og Finansdepartementet.

Indeksleverandørene søker å klassifisere selskaper i ulike sektorer og bransjer basert på hvilke aktiviteter hoveddelen av selskapenes inntekter stammer fra. Klassifiseringer er basert på en viss skjønnsutøvelse og vil ikke nødvendigvis gjenspeile bredden i selskapenes virksomhet. For eksempel kan et selskap som av indeksleverandøren klassifiseres som et integrert olje- og gasselskap, ha betydelig større virksomhet innen fornybar energi enn et rendyrket fornybar energiselskap, målt i kroner, som påpekt av både ekspertgruppen og Norges Bank. Klassifiseringen vil heller ikke avdekke gradvise endringer i selskapenes forretningsmodell over tid. Endringene må være så omfattende at et selskap får hoveddelen av sine inntekter fra et annet virksomhetsområde, før det gis en annen klassifisering.

Sammensetningen av olje- og gassektoren – energisektoren fra 1. juli 2019 – gjenspeiler de energiformene som er tilgjengelige. I dag kommer 80 pst. av energiforbruket fra fossile kilder. I takt med at verden lykkes med å redusere klimautslippene fra fossil energi, er det rimelig å legge til grunn at sammensetningen av energisektoren vil endres tilsvarende.

McKinsey (2018) anslår at det investerbare markedet for infrastruktur for fornybar energi frem mot 2030 vil utgjøre om lag 1 600 mrd. amerikanske dollar, hvorav om lag en tredjedel vil være i noterte markeder.1 Selskaper som ikke har fornybar energi som sin hovedvirksomhet ventes å stå for om lag 90 pst. av veksten i børsnotert infrastruktur for fornybar energi, mens rendyrkede fornybarselskaper på børs anslås å stå for om lag 10 pst. av vektsten. Store, børsnoterte energiselskaper som går inn i fornybar energi vil dermed fortsatt ha mesteparten av sin virksomhet innen ikke-fornybare energikilder.

Fotnoter

1.

Se McKinsey (2018) The Market for unlisted renewable energy infrastructure tilgjengelig på Finansdepartementets nettsider.

Til toppen
Til dokumentets forside