Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 14 (2018–2019)

Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland

Til innholdsfortegnelse

4 Ekspertgruppens utredning og høringsinnspill

Finansdepartementet oppnevnte 13. februar 2018 en ekspertgruppe for å vurdere om SPU bør investeres i energiaksjer. Gruppen ble ledet av professor og rektor ved Norges Handelshøyskole Øystein Thøgersen, med tidligere administrerende direktør i Folketrygdfondet Olaug Svarva og sjeføkonom i Sparebank 1 Markets Harald Magnus Andreassen som medlemmer. Finansdepartementet mottok 24. august 2018 gruppens utredning NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland.

Ekspertgruppen peker på at de gjenværende petroleumsressursene på norsk sokkel vil falle markert i verdi dersom oljeprisen, og dermed statens oljeinntekter, reduseres på varig basis. Dersom det finnes investeringer i SPU som varig mister verdi som følge av forhold som trekker ned verdien av statens petroleumsinntekter, kan det ifølge gruppen være et argument for å endre sammensetningen av investeringene i fondet.

I likhet med Norges Bank, og i tråd med forskningslitteraturen, benytter ekspertgruppen oljeprisen for å analysere sammenhengen mellom avkastningen av energiaksjer og petroleumsinntekter. Gruppen trekker frem at også kostnader forbundet med petroleumsutvinning har betydning for både energiselskapenes inntekter og de fremtidige petroleumsinntektene fra norsk sokkel. Ifølge gruppen tyder derimot mye på at en vesentlig del av variasjonen i kostnadene skyldes variasjoner i oljeprisen, og dermed vil fanges opp i analysene. Det vises blant annet til kostnadsreduksjonen på norsk sokkel som følge av oljeprisfallet i perioden 2014–2016, og internasjonal forskningslitteratur som tyder på at kostnadene ved utvinning av petroleum avhenger av nivået på oljeprisen.1

Ekspertgruppen finner, i likhet med Norges Bank og i tråd med forskningslitteraturen, at avkastningen av energiaksjer i stor grad følger den generelle utviklingen i aksjemarkedet og at sammenhengen med oljeprisendringer er sterkere enn for andre aksjesektorer. Selv om sammenhengen mellom oljeprisendringer og avkastningen av energiaksjer relativt sett er sterkere enn for andre sektorer, tyder anslagene på at sammenhengen i absolutt forstand er forholdsvis svak. Historisk kan kun en liten andel av risikoen ved å investere i energiaksjer knyttes til utviklingen i oljeprisen, og sammenhengen synes å variere over tid.

Ekspertgruppen har i tråd med sitt mandat lagt til grunn et bredere sett av hensyn i sin vurdering av energiaksjene i SPU. Gruppen peker på at etableringen av SPU over tid har bidratt til betydelig risikoreduksjon for Norge ved at olje- og gassinntekter er blitt omplassert til en bredt diversifisert finansformue i utlandet. Etter hvert som gjenværende olje og gass utvinnes, vil risikoen avta ytterligere. Gruppen trekker frem at det finanspolitiske rammeverket gir Norge høy evne til å bære oljeprisrisikoen i gjenværende ressurser. Rammeverket innebærer at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten settes til side i SPU, mens bruken av midlene over tid skal følge forventet realavkastning av fondet. Det skjermer finanspolitikken og fastlandsøkonomien fra kortsiktige svingninger i oljeinntektene.

Ekspertgruppen vurderer i hvilken grad reduserte investeringer i energiaksjer vil kunne motvirke et varig fall i verdien av petroleumsressursene på norsk sokkel. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i relevant forskning og et bredt sett med statistiske analyser av historiske data. Gruppens vurdering er at et salg av energiaksjene i SPU vil gi bedre risikospredning av nasjonalformuen, men at effekten er liten. Det skyldes at verdiutviklingen for energiaksjer i liten grad kan knyttes til endringer i oljeprisen, samtidig som energisektoren kun utgjør en liten andel både av SPU og nasjonalformuen. Gruppen anslår nytten av å selge energiaksjene til om lag 1 pst. av verdifallet i de gjenværende petroleumsressursene ved et varig fall i oljeprisen på 20 pst. Verdifallet i de gjenværende petroleumsressursene er målt ved endringer i nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, se boks 4.1. Gruppen understreker at slike anslag er usikre, men at betydningen av et salg av energiaksjene i SPU for oljeprisrisikoen i norsk økonomi uansett ikke er vesentlig.

Boks 4.1 Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

Verdien av de gjenværende petroleumsressursene er sentral i ekspertgruppens analyser. Disse består i hovedsak av fremtidige inntekter fra overskuddsbeskatning av norsk olje- og gassproduksjon, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytter fra statens direkte eierandel på 67 pst. i Equinor. Nåverdien av statens andel av disse ressursene – statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (SNK) – er beregnet med utgangspunkt i anslag for fremtidig produksjon, investeringer og kostnader på sokkelen, samt forutsetninger om fremtidige priser. Anslagene er blant annet basert på informasjon samlet inn av Oljedirektoratet om det enkelte felt og det enkelte selskap på norsk sokkel.

Verdien av de gjenværende petroleumsressursene er følsom for endringer i oljeprisen. Ekspertgruppen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett 2018 anslås at i et scenario der oljeprisen faller om lag 20 pst., vil nåverdien av SNK kunne reduseres med om lag 40 pst., se figur 4.1. En oljeprisøkning på 20 pst. vil ha tilsvarende effekt på SNK, men med motsatt fortegn.

Norges Banks resultater fra historiske analyser av oljeprisfølsomheten i SNK i perioden 1996–2016, som ble oversendt Finansdepartementet som del av rådet om å ta energiaksjer ut av SPU i brev 26. april 2018, samsvarer med de fremoverskuende anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2018.

Figur 4.1 Fremskriving av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ved ulike prisforutsetninger. Milliarder 2018-kroner

Figur 4.1 Fremskriving av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ved ulike prisforutsetninger. Milliarder 2018-kroner

Kilde: Figur 6.5 i NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland.

I de fremoverskuende beregningene i figur 4.1 er det tatt høyde for virkninger av et oljeprisfall på SDØE-inntektene og petroleumsskatteinntektene, herunder virkninger på selskapenes skatteposisjon. Ekspertgruppen viser til at en svakhet ved beregningene er at verken anslag for fremtidig produksjon, investeringer eller kostnader på sokkelen forutsettes endret. Eksisterende datagrunnlag og modellapparat gir ikke grunnlag for å tallfeste hvordan disse anslagene påvirkes av oljeprisendringer.

Ulike ressurskategorier i prognoser for fremtidig produksjon på norsk sokkel kan påvirkes forskjellig ved et varig oljeprisfall. Felter som allerede er i produksjon faller i ressurskategorien reserver i figur 4.2. For disse feltene er faste kostnader og ressursgrunnlag i stor grad avklart, og produksjonsvolumer kan antas i mindre grad å bli påvirket av oljeprisendringer. Med en slik forutsetning vil en prisendring innenfor intervallet som er lagt til grunn i figur 4.1 slå ut i tilsvarende inntektsendringer per produsert enhet, målt i kroner.

Anslaget for fremtidig produksjon av olje og gass på norsk sokkel forutsetter derimot også investeringer i eksisterende felter, nye felter og letevirksomhet, se figur 4.2. Fremtidig produksjon av ressurskategoriene ressurser i felt, ressurser i funn og uoppdagede ressurser kan derfor i større grad antas å være avhengig av utviklingen i oljeprisen. Et betydelig oljeprisfall kan gjøre færre investeringer lønnsomme. Det trekker isolert sett i retning av lavere produksjonsvolumer og dermed lavere fremtidige petroleumsinntekter for staten enn anslått i lavprisbanen i figur 4.1.

Ekspertgruppen peker på at erfaringene fra oljeprisfallet i 2014 viser at selskapene kan ha rom til å kutte både drifts-, investerings- og letekostnader og på den måten opprettholde lønnsomheten ved et oljeprisfall. En viktig årsak til dette er ifølge gruppen at en stor del av kostnadene er eksterne, noe som kan gi selskapene betydelig fleksibilitet. Kostnadsbesparelser kan for eksempel skyldes endret innretting av utbygginger, mer effektiv bruk av teknologi og bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i leverandørkjeden. Isolert sett kan disse forholdene trekke i retning av at lavprisbanen i figur 4.1 gir et rimelig bilde på hvordan SNK påvirkes, også når det tas høyde for investeringer i nye og eksisterende felt. Den samlede effekten på SNK av de angitte prisendringene kan ifølge gruppen derimot bli både større og mindre enn i banene angitt i figuren.

Figur 4.2 Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010–2030. Oppdatert 9. mars 2018. Gass er oppgitt i 40 MJ. Millioner Sm3 o.e. per år

Figur 4.2 Produksjonshistorikk og prognose fordelt på modenhet av ressursene, 2010–2030. Oppdatert 9. mars 2018. Gass er oppgitt i 40 MJ. Millioner Sm3 o.e. per år

Kilde: Figur 6.6 i NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland.

Ekspertgruppen peker på at selv om et salg av energiaksjene i SPU vil gi bedre risikospredning av nasjonalformuen, kan deler av den anslåtte diversifiseringsgevinsten bli spist opp av svakere risikospredning i fondet isolert sett. Professor Elroy Dimson og Vaska Atta-Darkua har i et vedlegg til utredningen vurdert betydningen for avkastningen av en sammensatt portefølje av å ta ut enkeltsektorer, basert på lange historiske tidsserier for aksjeavkastning.

Dimson og Atta-Darkua finner at det historisk har vært betydelige forskjeller i realisert avkastning for ulike sektorer, og understreker viktigheten av å spre investeringene bredt. Det er også gjort en vurdering av historiske utfallsrom for mer- eller mindreavkastning dersom enkeltsektorer hadde blitt tatt ut over perioder på henholdsvis 10, 20 og 30 år, sammenlignet med en investering i det brede aksjemarkedet. På tvers av land, sektorer og perioder, ville halvparten av slike sektoruttrekk medført et avkastningsavvik på om lag 1 prosentenhet per år, vektet med sektorens andel av markedet.

Ekspertgruppen peker på at dersom energiaksjene tas ut av SPU, kan det medføre potensielle kostnader i form av en mer politisert investeringsstrategi for fondet. Dagens investeringsstrategi, som innebærer bred spredning og en høy terskel for uttrekk, har støttet opp under SPUs finansielle målsetting og bidratt til å skjerme fondet fra politisering av hva fondet bør og ikke bør investeres i.

Ekspertgruppen viser til at markedsverdien av energiaksjene i SPU utgjør mer enn alle dagens etisk motiverte uttrekk til sammen – inkludert kull, se figur 4.3. Gruppens tall viser at totalt 125 selskaper til en samlet verdi av 202 mrd. kroner var utelukket fra referanseindeksen for SPU basert på de etisk motiverte retningslinjene ved utgangen av 2017. Til sammenligning utgjorde fondets faktiske investeringer i energisektoren 350 selskaper til en samlet verdi av 316,5 mrd. kroner ved utgangen av 2017.

Figur 4.3 Omfanget av etiske utelukkelser, risikobaserte nedsalg og investeringer i energisektoren. 31.12.2017

Figur 4.3 Omfanget av etiske utelukkelser, risikobaserte nedsalg og investeringer i energisektoren. 31.12.2017

Kilde: Figur 4.3 i NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland.

Basert på en samlet vurdering av de ulike hensyn, mener ekspertgruppen at SPU fortsatt bør investeres i energiaksjer. Gruppen legger vekt på at behovet for å redusere oljeprisrisikoen i nasjonalformuen nå er historisk lavt og fallende, samtidig som et salg av energiaksjene i fondet i liten grad vil bidra til å redusere denne risikoen ytterligere, se figur 4.4.

Figur 4.4 Energiaksjer som forsikring

Figur 4.4 Energiaksjer som forsikring

Kilde: Figur 1.1 i NOU 2018: 12 Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland.

Dersom eier likevel skulle ønske ytterligere reduksjon i oljeprisrisiko, mener ekspertgruppen at de mest treffsikre tiltakene bør velges. Gruppen peker på at det trolig vil være mer effektivt å selge statlige eierposter i Equinor eller SDØE. Dette er omsettelige eierposter som utgjør en vesentlig del av kontantstrømmen fra norsk sokkel, mens energiaksjene i SPU utgjør en bredt diversifisert investering i internasjonale energiselskaper. Gruppen trekker samtidig frem at et mulig salg av disse eierpostene reiser økonomiske og politiske spørsmål som ikke er blitt vurdert nærmere i utredningen.

Norges Bank la i brevet til Finansdepartementet opp til at energisektoren tas ut av referanseindeksen, men beholdes i investeringsuniverset. Det innebærer at SPU fortsatt vil kunne investeres i denne sektoren. Ekspertgruppens prinsipielle syn er at tilpasninger i fondets investeringer av hensyn til eiers øvrige balanse, bør skje gjennom investeringsuniverset og ikke referanseindeksen alene. Det gir ifølge gruppen en bedre ansvarsfordeling, forhindrer uønsket risikoeksponering og understreker at ansvaret for tilpasningene ligger hos eier. Dersom banken investerer SPU i energiaksjer gjennom å avvike fra referanseindeksen, vil det isolert sett trekke i retning av at risikoreduksjonen ved et varig oljeprisfall kan bli lavere enn gruppens anslag.

Finansdepartementet mottok 14 svar på høringen av ekspertgruppens utredning, hvorav 13 hadde konkrete merknader, se boks 4.2. Mange høringssvar synes å dele ekspertgruppens vurdering av at den økonomiske betydningen av bankens forslag for oljeprisrisikoen i norsk økonomi er liten, men er likevel delt i synet på om energisektoren bør tas ut av SPU. Mens flere høringssvar vektlegger at å ta hele eller deler av energisektoren ut av SPU er et steg i riktig retning, peker andre på at forslaget kan sette fondets finansielle formål i spill og rammer selskaper som har vesentlig og økende virksomhet innen fornybar energi.

Boks 4.2 Høringen av ekspertgruppens utredning

Espen R. Moen ved Handelshøyskolen BI, Rann Rådgivning og Universitetet i Oslo (UiO) viser til rådet fra Norges Bank og mener at energiaksjer bør tas ut av SPU. Statistisk sentralbyrå (SSB) mener det er gode grunner til å lytte til Norges Banks råd, mens Petter Bjerksund ved Norges Handelshøyskole, Norske finansanalytikeres forening (NFF), Finans Norge og Landsorganisasjonen i Norge (LO) slutter seg til ekspertgruppens vurdering av at SPU fortsatt bør investeres i energiaksjer.

Knut Anton Mork ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet støtter i utgangspunktet Norges Banks råd, men peker på at det er oppstrømsvirksomhet som bør tas ut av SPUs indeks. Andre deler av energisektoren forårsaker ifølge Mork ikke samme konsentrasjonsrisiko som aksjer i oljeselskap som primært driver oppstrømsvirksomhet.

I høringsbrevet 28. september 2018 viste Finansdepartementet til at ekspertgruppen vurderte et salg av energiaksjene i SPU som et tiltak med liten effekt for nasjonens oljeprisrisiko. Felles for mange av høringssvarene er en tilslutning til ekspertgruppens vurdering av dette. Samlet synes høringssvarene som mener hele eller deler av energisektoren bør tas ut av SPU i stor grad å vektlegge at dette likevel er et steg i riktig retning. Høringssvarene som slutter seg til ekspertgruppens vurdering av at SPU fortsatt bør investeres i energiaksjer, synes i likhet med gruppen å vektlegge at det er viktig å verne om dagens brede investeringsstrategi, som har støttet opp under fondets finansielle målsetting og bidratt til å skjerme fondet fra å bli et virkemiddel for å nå andre politiske mål.

I høringsbrevet pekte Finansdepartementet videre på at ekspertgruppen, i likhet med Norges Bank og i tråd med forskningslitteraturen, finner at avkastningen av energiaksjer i stor grad følger den generelle utviklingen i aksjemarkedet og at sammenhengen med oljeprisendringer er sterkere enn for andre aksjesektorer, men forholdsvis svak i absolutt forstand.

Felles for høringssvarene som mener energiaksjene bør tas ut av SPU, synes å være en oppfatning om at slike analyser undervurderer oljeprisrisiko, og at det er grunn til å anta at sammenhengen mellom verdien av aksjer i energisektoren og statens fremtidige oljeinntekter er sterkere enn den sammenhengen som går gjennom oljeprisen. Mens Moen og UiO mener at det er mer relevant med analyser av sammenhengen mellom statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og verdiutviklingen for energiselskaper, peker Rann Rådgiving på at det er mer relevant å vurdere sammenhengen mellom regnskapsmessige kontantstrømmer i internasjonale energiselskaper og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Finansdepartementet pekte i høringsbrevet på at ekspertgruppens vurdering var basert på en samlet avveiing av ulike hensyn.

Moen, Mork, Rann og UiO mener at redusert risikospredning i SPU ved å ta energiaksjene ut ikke bør tillegges vekt, fordi tiltaket vil bidra til risikoreduksjon målt som del av en større balanse. Det pekes videre på at konsekvensene for SPUs investeringsstrategi er små. SSB viser til Norges Banks vurderinger og mener gevinstene ved å ta energiaksjene ut trolig vil være større enn kostnadene, men omtaler ikke betydningen for fondets strategi.

Bjerksund mener et uttrekk av energisektoren vil begrense fondets muligheter for risikospredning, men at de finansielle kostnadene som følge av dette vil være små, fordi fondet fortsatt vil være bredt investert i de øvrige sektorene. Samtidig påpeker Bjerksund at det slett ikke er opplagt at nettoeffekten av å ta energiaksjer ut av SPU er positiv når nytte og kostnader veies sammen. LO trekker frem at uttrekk fra fondets brede referanseindeks generelt både kan redusere forventet avkastning og øke risikoen.

Finans Norge legger vekt på at energiselskaper har bredere virksomhet enn olje og gass, og at det forventes at energiselskapene i økende grad vil basere seg på fornybar energi i tiden som kommer. Det anses ikke formålstjenlig at SPU baserer seg på en referanseindeks der energisektoren kun består av fornybar energiselskaper, ettersom flere integrerte olje- og gasselskaper i dag har utstrakt virksomhet på dette området og at det tar tid før dette slår ut i energisektorens bransjefordeling mellom fornybar og ikke-fornybar energi. Finans Norges vurdering er at å ta energiaksjer ut av SPU ikke vil gi en tilstrekkelig risikoreduksjon sett opp mot de negative konsekvensene for fondets forvaltning.

Bjerksund og NFF mener at forslaget om ikke å investere i energiaksjer rokker ved de prinsipper som i dag er lagt til grunn for forvaltningen av SPU. NFF legger vekt på at det er viktig å bevare en robust forvaltningsmodell som har bred tillit i befolkningen. Tas energiaksjene ut av SPU kan det ifølge NFF bidra til en politisering av forvaltningen som tar fokus bort fra fondets målsetting om høyest mulig langsiktig avkastning. Bjerksund skriver at et uttrekk av energiaksjer på sikt kan sette forvaltningen av SPU i spill.

LO skriver at en samlet vurdering tilsier at en ikke har gode nok argumenter for å gjøre nok et unntak fra fondets hovedstrategi om å investere bredest mulig, og slutter seg derfor til ekspertgruppens anbefaling. LO trekker blant annet frem at å ta energiaksjene ut av SPU vil bryte med dagens investeringsstrategi, og at slik indeksen er satt opp, vil dette kunne ramme selskaper som har en vesentlig og økende del av virksomheten innenfor fornybar industri. LO mener at et nedsalg av energiaksjer er uegnet til å fremme klimapolitiske mål, og at slike mål må nås gjennom klimapolitikken og ikke gjennom utelukkelsesmekanismer i SPU. Det setter SPU i spill og kan gå ut over hovedmålene for fondet og dets evne til å sikre velferden i Norge

I høringsbrevet viste Finansdepartementet til at ekspertgruppen hadde pekt på at det trolig vil være mer effektivt å selge statlige eierposter i Equinor eller SDØE for å redusere oljeprisrisiko, men at dette ikke er utredet nærmere.

Høringsinstansene synes å være uenige om andre virkemidler er bedre egnet. Moen er enig i at de foreslåtte virkemidlene vil redusere den samlede eksponeringen mot olje, mens UIO trekker frem at salg av SDØE ville vært et effektivt virkemiddel for å redusere oljeprisrisikoen. Begge understreker derimot det er grunn til å tvile på om staten vil oppnå en pris på SDØE som reflekterer de underliggende verdiene. Også Mork trekker frem dette, men legger til at et salg av statens aksjer i Equinor kan være fornuftig å vurdere. LO legger vekt på at landets eierskap i Equinor og SDØE er industrielt og prinsipielt begrunnet, og går imot ekspertgruppens vurdering av alternative tiltak. Bjerksund mener fra et finansfaglig ståsted at det ikke er tvil om at disse tiltakene vil redusere oljeprisrisikoen i statens formue på en langt mer treffsikker måte, mens NFF trekker frem at begrunnelsen for uttrekk av energiaksjer svekkes av at andre virkemidler synes langt mer egnet dersom man ønsker å redusere oljeprisrisikoen.

Videre synes de fleste høringsinnspillene å være enige i at statens oljeprisrisiko er redusert de senere årene. Finans Norge trekker frem at den norske stats evne til å bære oljeprisrisiko er høy, og at risikoen knyttet til oljeprisutvikling må anses å være avtagende som følge av avtagende petroleumsressurser og en forventet økende andel fornybar energi i energisektoren. LO mener argumentet for å skille ut energiaksjer er blitt svakere siden fondet ble opprettet. UiO er enig i at risikoen er lavere nå enn tidligere, men trekker i likhet med SSB og Moen frem at risikoen fortsatt er betydelig.

Miljøorganisasjonene Besteforeldrenes klimaaksjon, Framtiden i våre hender og Greenpeace, samt et høringssvar fra Heidi R. Nilsen og Beate Sjåfjell, mener at det er gode argumenter for at SPU ikke bør investeres i energiaksjer både på finansielt grunnlag og med hensyn til klimarisiko. Det pekes også på at selskaper klassifisert som alternativ energiselskaper bør beholdes både i referanseindeksen og investeringsuniverset, samt at investeringene innen fornybar energi bør økes.

Framtiden i våre hender trekker frem at når beslutningen om energiselskaper i SPU skal fattes, er det nødvendig å ta med i vurderingen at disse selskapene, men også norsk økonomi, er eksponert for økt risiko som følge av klimaendringene (klimarisiko), og hvorvidt den store usikkerheten knyttet til fremtidig oljepris gjør behovet for å redusere oljeprisrisikoen i norsk økonomi større. Det vises også til at argumenter fra det økonomiske fagmiljøet, ifølge Framtiden i våre hender, styrker Norges Banks anbefaling.

Greenpeace mener at redusert risikospredning i SPU ved å ta energiaksjene ut ikke bør tillegges vekt, fordi tiltaket vil bidra til risikoreduksjon målt som del av en større balanse. Videre mener Greenpeace at energiomstillingen verden skal gjennom, høyst sannsynlig også vil komme til å påvirke energiaksjer, fordi olje- og gassindustrien på sikt må fases ut dersom verden skal nå målene i Parisavtalen. Endelig mener Greenpeace at det er gode argumenter for både å selge energiaksjene i SPU og styrke arbeidet med klimarisiko i fondet.

Besteforeldrenes klimaaksjon peker på at det er behov for en fundamental omlegging av forvaltningen av SPU, og trekker frem at investeringene bør vris fra å være fossilbaserte og ikke-bærekraftige, til fornybare og bærekraftige. Besteforeldrenes klimaaksjon mener det både er finansielle og etiske grunner for å gå inn for en slik omlegging.

Heidi R. Nilsen og Beate Sjåfjell mener SPU kan og bør øke investeringene i fornybar energi. Det trekkes i tillegg frem at dersom energisektoren tas ut av SPUs investeringsunivers, bør de frigjorte midlene investeres aktivt i sektorer som i seg selv bidrar til å gjøre investeringsuniverset bærekraftig. Videre understrekes det at et salg av energiaksjer vil gjøre at SPU oppfattes som en ledestjerne internasjonalt og at det vil kunne få positive ringvirkninger.

Samtlige høringsinnspill er tilgjengelige på Finansdepartementets nettsider.

Fotnoter

1.

Rystad Energy (2018) Verdivurdering av Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) 2018 anslår at kostnadene på norsk sokkel totalt sett ble redusert med om lag 40 pst. i perioden med betydelig oljeprisfall fra 2014 til 2016, mens studien The relationship between oil price and costs in the oil and gas industry av Toews og Naumov (2015), se Energy Journal 36:1, tyder på at om lag 1/3 av oljeprisendringer tas ut i form av endringer i kostnadene til selskapene som bedriver oljeutvinning. Forklaringer på at oljeprisøkninger delvis blir undergravd av kostnadsøkninger, har vært motsyklisk produktivitet i selskapene og endringer i forhandlingsstyrken til leverandørindustrien.

Til toppen
Til dokumentets forside