2 Historikk – Lange linjer
1813: Det Kongelige Norske Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) åpnet med 17 studenter og seks professorer
1820- og 30-tallet: De første lærerutdanningsinstitusjonene (seminariene) som har overlevd til i dag, ble til (Trondenes, Asker (v. Holmestrand), Klæbu, Stord og Holt).
1884: Første kvinne tas opp på universitetet
1897: Norges landbrukshøgskole (Ås)
1910: Norges tekniske høgskole (Trondheim)
1939: Den første studentsamskipnaden etableres ved lov, i Oslo
1946: Universitetet i Bergen
1947: Statens lånekasse for utdanning etableres
1960–70-tallet: Ekspansjon i norsk høyere utdanning, både i antall studenter og utdanningsinstitusjoner; distriktshøyskoler opprettes. På det meste er det i alt 127 regionale høyskoler.
1981 (+ 1989 kunsthøgskolene og 1991 maritim og helsefagutdanning): kongelige resolusjoner om at de regionale høyskolene kan utstede cand.mag.-grad og at de regionale høyskoleutdanningene føres inn under eksamensloven og skal godkjennes tid for tid
1986: privathøyskoleloven
1989: Nordplus
1990: Handalutvalget om kvalitet i høyere utdanning
1991: St.meld. nr. 40 (1990–91) Fra visjon til virke, Norgesnettet ble introdusert, med samarbeid og arbeidsdeling i hele sektoren som mål, gjennom noder med faglig ansvar.
1991: Erasmus (vedtak om norsk og EFTA-deltakelse i programmet)
1994: Høyskolereformen: En omfattende strukturreform der 98 regionale høgskoler ble til 26 statlige høgskoler. Den skulle gi tilstrekkelig sterke høyskoler til at de kunne klare større forvaltningsansvar mht. administrasjon, budsjett, personalpolitikk.
1994: Samordna opptak etableres formelt (pilot fra 1991)
1995: Felles universitets- og høgskolelov for alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Med den kom felles styringsordninger og felles administrative krav og regler for universiteter og høyskoler.
1995: Felles stillingsstruktur
1999: Underskriving av Bolognaerklæringen (og tilslutning til påfølgende kommunikeer)
2000: Mjøs-utvalget legger frem sin innstilling, NOU 2000: 14 «Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge»
2001: St.meld. nr. 27 (2000–2001) Gjør din plikt – Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning.
2003: Kvalitetsreformen trådte i kraft. Dette innebar:
Et helt nytt gradssystem med bachelor, mastergrad og ph.d.
Større faglig frihet ved institusjonene mht. etablering av nye studieprogram.
Nytt, enhetlig karaktersystem med bokstavkarakterer
Studiepoeng til erstatning for vekttall
Strengere krav til læringsmiljøet, pålegg om å opprette læringsmiljøutvalg
Krav til systematisk og ekstern kvalitetssikring ved institusjonene og opprettelse av et nasjonalt kvalitetssikringsorgan, NOKUT
Etablering av et eget internasjonaliseringsorgan for høyere utdanning, SIU
Resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler.
Ny studiefinansieringsordning
2005: Ny universitets- og høyskolelov for både statlig og privat høyere utdanning
2008: Stjernø-utvalgets innstilling, NOU 2008: 3 Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning
2009: Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble fastsatt, med frist for implementering innen utgangen av 2012, inkorporert i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) i 2011.
2009: St. Meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren
2012: Meld. St. 13 (2011–2013) Utdanning for velferd – Samspill i praksis
2012: Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter
2013: Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage
2015: Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform for høyere utdanning
2016: Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning