4 Bolognaprosessen – EHEA

Bolognaprosessen innebærer reform og modernisering av høyere utdanning i Europa.

Arbeidet startet i 1999, da Bologna-erklæringen ble underskrevet av 29 land. Senere har 19 nye land sluttet seg til. Det opprinnelige målet var å skape et felles europeisk område for høyere utdanning innen 2010. Samarbeidet i og om dette området, the European Higher Education Area (EHEA), er vedtatt forlenget til 2020.

I tillegg til de 48 landene deltar EU-kommisjonen som fullverdig medlem, mens Europarådet, UNESCO og alle de sentrale europeiske organisasjonene for høyere utdanning er konsultative medlemmer.

Samarbeidet har ti hovedtiltaksområder, kalt «action lines»:

• innføring av forståelige og sammenlignbare gradssystem

• inndeling av gradssystemet i to hovednivåer

• innføring av et system med studiepoeng

• fremme mobilitet for studenter og ansatte

• fremme samarbeid om kvalitetssikring

• fremme den europeiske dimensjonen i høyere utdanning

• fremme livslang læring

• høyere utdanningsinstitusjoner og studenter som deltakere og samarbeidspartnere i utviklingen av Det europeiske området for høyere utdanning (EHEA)

• styrke attraktiviteten til europeisk høyere utdanning

• inkludere doktorgradsstudier og styrke synergien mellom de europeiske områdene for høyere utdanning (EHEA) og forskning (ERA)

Det har også vært flere overgripende satsingsområder, som den sosiale og den globale dimensjon. Målet med samarbeidet er harmonisering og samspill, ikke full likhet og ensretting.

Flere av tiltakene i Kvalitetsreformen var et resultat av samarbeidet i Bolognaprosessen. Det gjelder ny gradsstruktur, etableringen av NOKUT og innføringen av ekstern kvalitetssikring av utdanning, samt omgjøringen av SIU til kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning. Samarbeidet har senere resultert i innføringen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning og de felles europeiske kriteriene for kvalitetssikring av høyere utdanning, European Standards and Guidelines, som nå er inkorporert i studiekvalitetsforskriften og NOKUTs studietilsynsforskrift.

Gjennom kommunikéer fra ministermøtene i prosessen stakes kursen ut for hvilke områder man vil jobbe videre med i europeisk høyere utdanning i tiden fremover.