Meld. St. 17 (2014-2015)

Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Regjeringen legger med dette frem en stortingsmelding om evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Meldingen beskriver erfaringer med den todelte forvaltningen siden 2008, hvor målsettingen har vært å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder vest for 26°Ø og samtidig legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting i et kvoteregulert område øst for 26°Ø. Fangst av kongekrabbe har ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy, men først og fremst som et supplerende driftsgrunnlag for dem som er mest berørt av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe. Etter at det i 2002 ble åpnet for kommersielt fiske etter kongekrabbe, kunne fartøy de første årene kvalifisere til å delta i dette fiskeriet (lukket gruppe) dersom de i en forutgående periode hadde fisket et minimumskvantum av torsk eller rognkjeks med bestemte redskapstyper i kongekrabbens hovedutbredelsesområde. I 2008 ble det i tillegg etablert «områdeadgang» gjennom en ny åpen gruppe, som innebærer at alle fartøy hjemmehørende i Øst-Finnmark kan delta i fiskeriet dersom de oppfyller bestemte vilkår.

Det har i perioden fra 2008 og frem til i dag vært en stor økning i antall fartøy som deltar i dette fiskeriet, med den konsekvens at totalkvoten må deles på stadig flere. En betydelig andel av dem som har kommet inn i dette fiskeriet de siste årene er små fartøy som bare fisker kongekrabbe eller svært lite annen fisk. Kvoten var på sitt høyeste i sesongen 2008/2009 med ca. 2600 tonn (679 000 krabber), og har senere stabilisert seg på mellom 950 og 1300 tonn årlig. Fangst av kongekrabbe har hatt og har stor betydning for aktivitets- og lønnsomhetsnivået i deler av fiskerinæringen i Øst-Finnmark, særlig for enkelte landanlegg. De fleste fartøyene som deltar i dette fiskeriet er mellom 10 og 15 meter.

Erfaringene har vist at kongekrabben i all hovedsak sprer seg i kystnære farvann og i liten grad til havs utenfor eggakanten (overgangen til dypere hav). Det frie fisket og tilskuddsordningen vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre vestover. Høstingspotensialet for kongekrabbe i det kvoteregulerte området anses å være fullt utnyttet, og det kan ikke forventes noen vesentlig økning i fangstpotensialet fremover.

Kongekrabben, som er en introdusert art i norske havområder, har påvirkning på bunnfauna i områder hvor den er etablert. Undersøkelser i Varangerfjorden viser store endringer i mengde biomasse av bunnfauna og reduksjon i antall arter i bunnsamfunnene. Upubliserte undersøkelser i Porsangerfjorden peker i samme retning, men er mer komplekse å tolke. Det ble også påvist oksygenmangel i øvre del av sedimentet i Varangerfjorden der krabben har vært lenge.

Gjeldende vestgrense er sannsynligvis det beste valget for å begrense videre spredning av kongekrabbe. Det er ingen andre områder vestover langs Finnmarkskysten som geografisk peker seg ut som et bedre alternativ. Gjeldende grenser for kvoteregulert område synes også å være hensiktsmessig for å ha kontroll på at kongekrabbe fra det kvoteregulerte området ikke landes som krabbe tatt i det frie fisket. Det må antas at det skjer en kontinuerlig utvandring av kongekrabbe fra det kvoteregulerte området vestover langs kysten, på samme måte som det vandrer inn kongekrabbe over grensen mot Russland. Videreføring av en tilskuddsordning i det frie fisket vest for 26°Ø vil sannsynligvis bidra til å opprettholde et høyt beskatningstrykk i dette området og dermed en lavest mulig tetthet av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området.

Det har vært et mål at det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe skal forbeholdes dem som er mest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier. Siste års betydelige økning av fartøy som nærmest utelukkende deltar i dette fiskeriet synes ikke å være i tråd med intensjonen. I denne meldingen presenteres en ny modell for kvotefordeling. Denne ivaretar aktører som opprinnelig var tenkt tilgodesett. Modellen bygger på en videreføring av både lukket og åpen gruppe, men i stedet for hel og halv kvote til fartøy med eier på hhv. blad B (de som har fiske som hovedyrke) og blad A (deltidsfiskere), foreslås en ny kvotestige basert på omsetningen av annen fisk. En slik kvotefordeling vil kunne bidra til å skape mer aktivitet og lønnsomhet i regionen, herunder styrke driftsgrunnlaget og lønnsomheten for de enkelte fartøy, men også forbedre grunnlaget for landanlegg og mottaksstasjoner som er avhengige også av annen fisk.

Meldingen evaluerer også noen av vilkårene for å delta i åpen gruppe i fisket etter kongekrabbe. Vilkåret om en minste fartøylengde på 6 meter for å delta i det kvoteregulerte fisket ekskluderer ingen fra å drive kongekrabbefiske, men skal sikre at fisket utøves av fartøy som kan drive et selvstendig og forsvarlig teinefiske etter kongekrabbe. Vilkåret gjelder imidlertid bare i åpen gruppe, og det foreslås i meldingen at det innføres tilsvarende vilkår i lukket gruppe. Ved innføring av ny kvotefordeling basert på omsetning av annen fisk, vil det ikke være behov for å øke den nedre fartøygrensen.

Måsøy kommune ligger like vest for det kvoteregulerte området, og det har derfra vært argumentert for at også fartøy fra denne kommunen må få adgang til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Det er i meldingen vurdert hva som taler for og mot en slik tilpasning, samt hvilken kvotemessig effekt som må forventes dersom fartøy fra Måsøy kommune gis adgang til å delta. I en situasjon hvor økt deltakelse i dette fiskeriet har medført redusert lønnsomhet, og det er lagt til grunn en videreføring av gjeldende vestgrense for det kvoteregulerte området, vil det imidlertid være problematisk å endre adgangskriteriene slik at ytterligere fartøy gis adgang til dette fisket. Det legges derfor ikke opp til endringer på dette punktet nå.

Et siste tema i meldingen er reguleringsåret for det kvoteregulerte kongekrabbefisket. De siste årene har reguleringsåret løpt fra 1. august til 31. juli. Med siste års garanterte kvoter og helårig fangst er det imidlertid tilrettelagt for at den enkelte kan fiske sin kvote når man mener det er mest hensiktsmessig, og tidspunktet for kvoteårets start skulle således ikke ha særlig innvirkning på valg av sesong. Landsiden ønsker endring av kvoteåret for å øke verdipotensialet ved en dreining mot mer fangst levert levende til eksport. Med dette som utgangspunkt legges det opp til en endring av reguleringsåret slik at det starter 1. januar og samsvarer med kalenderåret.

Figur 1.1 Lossing av kongekrabbe

Figur 1.1 Lossing av kongekrabbe

Foto: Fiskeridirektoratet

Til forsiden