Meld. St. 17 (2014-2015)

Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe

Til innholdsfortegnelse

3 Historikk

3.1 Bakgrunn

Kongekrabben ble hentet fra Det japanske hav utenfor Vladivostok og fraktet gjennom Sovjetunionen for utsetting i havet ved Murmanskkysten på 1960-tallet, og er således en introdusert art som har vært å finne i norske farvann i snart 40 år. Bestanden utgjør en forvaltningsmessig utfordring, men er også en verdifull ressurs for enkelte kystsamfunn. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder, og fra 1994 ble det gjennomført forskningsfangst. Først i 2002 ble det åpnet for kommersiell fangst av kongekrabbe. Frem til og med 2003 ble kongekrabben i hele Barentshavet forvaltet som en felles norsk-russisk bestand. Fra 2004 representerte 26°Ø en grense for denne felles forvaltningen. I 2006 ble Norge og Russland enig om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007. Usikkerhet omkring kongekrabbens mulige innvirkninger på økosystemet gjorde det vanskelig å ha en klar oppfatning av om kongekrabben skulle betraktes som en ressurs eller en plage.

Figur 3.1 Kongekrabbe ombord på forskningsfartøy

Figur 3.1 Kongekrabbe ombord på forskningsfartøy

Foto: Havforskningsinstituttet

3.2 St.meld. nr. 40 (2006–2007)

Regjeringen Stoltenberg II la 14. september 2007 fram St.meld. nr. 40 (2006–2007) Forvaltning av kongekrabbe. Meldingen omhandlet kongekrabbens inntreden i Barentshavet, forvaltningen av bestanden fram til 2007, fangststatistikk, folkerettslige forpliktelser, samt forskningsresultater og kunnskapsstatus på området. På bakgrunn av denne stortingsmeldingen og Innstilling fra næringskomiteen om forvaltning av kongekrabbe nr. 143 (2007–2008), vedtok Stortinget 3. mars 2008 å legge føre-var-prinsippet til grunn for den norske forvaltningen av kongekrabben, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert. Det er et mål å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder i størst mulig grad, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor et kvoteregulert område i Øst-Finnmark. Av hensyn til mulige økologiske konsekvenser er det vurdert ulike spredningsbegrensende tiltak. Gjennom stortingsmeldingen ble også prinsippet om at de fiskerne som var mest plaget av kongekrabben i andre fiskerier skulle nyte godt av krabben, videreført. Det er lagt til grunn at et kontinuerlig høyt beskatningstrykk vil kunne holde bestandsstørrelsen nede på et relativt lavt nivå, men at det ikke er mulig å utrydde en slik marin art.

I stortingsmeldingen ble det videre lagt opp til at kongekrabbeforvaltningen skulle evalueres etter fem år.

3.3 Gjeldende regulering

3.3.1 Grenser for det kvoteregulerte området

Forvaltningen av kongekrabbe er todelt: Det skal opprettholdes et langsiktig kommersielt fiskeri innenfor det kvoteregulerte området, mens det utenfor dette området er et mål å holde bestanden på lavest mulig nivå gjennom fritt fiske og virkemidler som kan stimulere til et høyt beskatningstrykk. Gjennom en tilskuddsordning har fiskere fått utbetalt tilskudd for kongekrabbe fanget vest for det kvoteregulerte området, for å stimulere til at det opprettholdes en viss fangstinnsats selv ved relativt lave fangstrater.

Det har blitt foretatt årlige høringer av reguleringene i det kvoteregulerte området. Forskriften som omhandler det frie fisket, er ikke avgrenset til reguleringsåret (i det kvoteregulerte området), men eventuelle endringsforslag har som regel gått på høring samtidig med høringen av forskriften for kvoteregulert område.

Det kvoteregulerte området er avgrenset i vest ved 26°Ø og ved grensen til Russland i øst. I 2010 ble den nordlige grensen for det kvoteregulerte området flyttet lenger ut, samt at innerste del av Porsangerfjorden ble inkludert i det kvoteregulert område. Tidligere var det fritt fiske etter kongekrabbe i indre del av Porsangerfjorden, ut fra et ønske om å begrense spredningen til dette området – som er særpreget med lav sjøtemperatur og en arktisk fauna. Etter hvert erfarte man at kongekrabben hadde etablert seg også i den indre delen av Porsangerfjorden, samt at kongekrabben har sesongmessige vandringer mellom kysten og eggakanten (overgangen til dypere hav) lenger ut. Grensejusteringene i 2010 bygde således både på biologiske grunner og kontrollmessige utfordringer.

Figur 3.2 Kongekrabbens utbredelse i Barentshavet (gult), den norsk-russiske grensen (rød strek) og den vestlige og nordlige grensen for det kvoteregulerte området (blå strek)

Figur 3.2 Kongekrabbens utbredelse i Barentshavet (gult), den norsk-russiske grensen (rød strek) og den vestlige og nordlige grensen for det kvoteregulerte området (blå strek)

3.3.2 Deltakerkriterier i det kvoteregulerte området

Regulering av deltakelsen i fisket etter kongekrabbe har hatt som mål at de som er sterkest plaget med bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier, skal være de som har adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe. Fiske etter kongekrabbe har ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy. Med dette utgangspunktet kunne fartøy i årene 2002–2005 kvalifisere til å delta dersom de innenfor en forutgående periode hadde fisket et visst kvantum torsk med garn eller line, eller rognkjeks med garn, i kongekrabbens hovedutbredelsesområde. Fartøy som kvalifiserte til fisket disse årene, ble fra sesongen 2008/2009 innplassert i en gruppe kalt «lukket gruppe». Det ble samtidig etablert en ny «åpen gruppe», jf. nedenfor. Ved salg av fartøy bortfaller adgangen til å delta i lukket gruppe.

I tråd med St.meld. nr. 40 (2006–2007) om forvaltning av kongekrabbe fikk alle fartøy under 11 meter hjemmehørende i Øst-Finnmark, inkludert kommunene Nordkapp og Porsanger, adgang til å delta i fisket etter kongekrabbe fra 2008. Gruppen av fartøy som fyller vilkårene til å delta i fangsten gjennom denne områdeadgangen, ble innplassert i en «åpen gruppe». I 2011 fikk også fartøy mellom 11 og 13 meter adgang til å delta i åpen gruppe, ettersom dette i praksis omfattet få fartøy. Fra sesongen 2012/2013 ble øvre lengdegrense hevet ytterligere, til 15 meter største lengde. I 2014 ble det innført en nedre lengdegrense for å delta, slik at fartøy nå må være over 6 meter.

Fra 2011 ble det innført et vilkår om at eier av fartøyet må ha vært ført i fiskermanntallet i Øst-Finnmark de siste tolv måneder for å kunne delta i åpen gruppe. Dette ble gjort for å redusere risikoen for at noen kvalifiserer til å delta i dette fiskeriet gjennom pro forma flytting til Øst-Finnmark.

Det ble fra 2008 tillatt å ha bifangst av kongekrabbe i fiske med bunngarn eller bunnline i kvoteregulert område.

Fra 2009 ble det innført sporingsplikt ved bruk av AIS (Automatic Identification System) for fartøy over 10 meter som deltar i fangst utenfor kvoteregulert område. I 2014 ble sporingsplikten utvidet til alle fartøy som deltar i fangst uavhengig av fartøystørrelse, både innenfor og utenfor kvoteregulert område. Dette ble gjennomført for å redusere risikoen for at kongekrabbe fra det kvoteregulerte området landes som krabbe tatt i det frie fisket utenfor dette området.

3.3.3 Dagens deltakerkriterier

Deltakerkriteriene for å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe fremgår av den årlige forskriften om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske (deltakerforskriften).

For å delta i lukket gruppe må fartøyet være under 21 meter største lengde og hatt adgang til å delta i lukket gruppe året før (se nærmere om dette under pkt. 5.5.1 og 5.6.1).

For å kunne delta i åpen gruppe innenfor kvoteregulert område, må følgende vilkår være oppfylt (2015):

  • fartøyet må være merkeregistrert i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger

  • fartøyet må være egnet, bemannet og utstyrt for fangst av kongekrabbe og være under 15 meter største lengde

  • eier av fartøyet og høvedsmannen må være ført i fiskermanntallet

  • eier av fartøyet må være ført i fiskermanntallet i Øst-Finnmark, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, og ha vært ført der de siste tolv månedene

  • under utøvelse av fangst må eier selv være høvedsmann om bord i fartøyet

  • nedre lengdegrense for fartøy som kan delta er 6 meter.

I reguleringsåret 2013/2014 deltok 551 fartøy.

I 2008 var det 465 fartøy som kunne delta i kongekrabbefangst, fordelt på 243 fartøy i lukket gruppe og 220 nye fartøy i åpen gruppe. Som figur 3.3 viser, har det vært en jevn nedgang i antall fartøy i lukket gruppe1, til 168 fartøy i 2014. Motsatt har det vært en kraftig økning i antall fartøy i åpen gruppe, til 382 fartøy i 2014. Etter at det ble innført en nedre lengdegrense ble det en liten nedgang til 367 fartøy i åpen gruppe per 23. februar 2015.

Figur 3.3 Antall fartøy med adgang til å fange kongekrabbe i åpen og lukket gruppe i det kvoteregulerte området i perioden 2008–2014

Figur 3.3 Antall fartøy med adgang til å fange kongekrabbe i åpen og lukket gruppe i det kvoteregulerte området i perioden 2008–2014

Kilde: Konsesjons- og deltakerregisteret i Fiskeridirektoratet

Fartøy med adgang til å delta i lukket og i åpen gruppe har fått tildelt like fartøykvoter. Det har imidlertid vært et skille basert på manntallstatus for fartøyeier. Fartøy med eier på blad B (de som har fiske som hovedyrke) per 1. januar har blitt tildelt hel kvote, mens øvrige fartøy (med eier på blad A eller blad B etter 1. januar) har fått halv kvote. Hensikten har vært å gi dem med fiske som hovednæring større kvote enn dem som har fiske som binæring. Dette er basert på prinsippet om at de som er mest berørt av kongekrabbe som bifangst i andre fiskerier, også skal være de som har størst nytte av den. Figur 3.4 viser antall fartøy med hel og halv kvote, i perioden 2008–2014.

Figur 3.4 Antall fartøy med adgang til å fange kongekrabbe i det kvoteregulerte området, fordelt på hel og halv kvote i perioden 2008–2014

Figur 3.4 Antall fartøy med adgang til å fange kongekrabbe i det kvoteregulerte området, fordelt på hel og halv kvote i perioden 2008–2014

Kilde: Konsesjons- og deltakerregisteret i Fiskeridirektoratet per 1. oktober 2014

3.4 Fangststatistikk for perioden 2008–2014

3.4.1 Kvoter og fangst

Det ble i 2002 åpnet for kommersiell fangst av 100 000 kongekrabber i norsk sone, hvorav 10 000 krabber var avsatt til forskningsformål. Det ble fastsatt årlige kvoter av hannkrabbe, og etter hvert også egne kvoter av skadd hannkrabbe og av hunnkrabbe.

Kvoten økte gradvis etter oppstarten i 2002, og var på sitt høyeste i sesongen 2008/2009 med 2 610 tonn (679 000 krabber). Etter reguleringsåret 2008/2009 har kvoten vært betraktelig lavere, og for 2014/2015 satt til 1100 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber. Tabell 3.1 viser en oversikt over utviklingen i totalkvoter, deltakelse, fangstmengde og førstehåndsverdi i perioden 2008–2014.

Tabell 3.1 Oversikt over utvikling i totalkvote, fangstmengde, førstehåndsverdi og antall fartøy i kvoteregulert område

Sesong

Kvote (tonn)

Fangst (tonn)

Utnyttelse

Fartøy (antall)

Førstehåndsverdi (1000 kr)

Pris (kr) per kg

Sesongen 08/09

08.09.08–31.03.09

Hannkrabbe

1 925

1 651

86 %

281

72 711

Skadd

450

383

85 %

Hunnkrabbe

235

118

50 %

Totalt

2 610

2 153

82 %

34,03

Sesongen 09/10

1.04.09–31.03.10

Hannkrabbe

1 075

916

85 %

296

38 711

Skadd

110

130

118 %

Hunnkrabbe

106

50

47 %

Totalt

1 291

1 097

85 %

35,3

Sesongen 10/11

21.06.10–31.07.11

Hannkrabbe

825

825

100 %

381

61 248

Skadd

75

86

115 %

Hunnkrabbe

50

34

69 %

Totalt

950

946

100 %

64,76

Sesongen 11/12

1.08.11–31.07.12

Hannkrabbe

1 100

1 266

115 %

478

131 700

Skadd

100

113

113 %

Hunnkrabbe

50

35

71 %

Totalt

1 250

1 414

113 %

93,2

Sesongen 12/13

1.08.12–31.07.13

Hannkrabbe

800

1 032

129 %

529

98 974

Skadd

100

94

94 %

Hunnkrabbe

50

33

66 %

Totalt

950

1 159

122 %

85,4

Sesongen 13/14

1.08.13–31.07.14

Hannkrabbe

900

948

105 %

551

73 789

Skadd

100

88

88 %

Hunnkrabbe

50

26

52 %

Totalt

1 050

1 062

101 %

69,5

Kilde: Fiskeridirektoratet per 1. oktober 2014

Figur 3.5 viser kvoteutnyttelsen de seks siste sesongene. Det har i denne perioden vært en betydelig økning i gjennomsnittlig pris per kg, jf. tabell 3.1.

Figur 3.5 Totalkvote og fangst i sesongen  2008/2009 til sesongen 2013/2014

Figur 3.5 Totalkvote og fangst i sesongen 2008/2009 til sesongen 2013/2014

Kilde: Fiskeridirektoratet per 1. oktober 2014

3.4.2 Lønnsomhet på fartøynivå

I tabellen nedenfor gis en oversikt over utviklingen i sentrale størrelser for det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Her er inntektsgrunnlaget fra fangsten beregnet ut fra gjennomsnittlig oppnådd pris, og hel og halv kvote. I reguleringsåret 2008/2009 var maksimalkvoten 5,54 tonn fra sesongens start, men det ble foretatt to kvoteøkninger i løpet av sesongen, til 11 tonn (hel kvote). En maksimalkvote på 5,54 tonn ville gitt et inntektsgrunnlag på 188 526 kroner. Sett bort fra denne sesongen har inntektsgrunnlaget økt fra under 70 000 kr i sesongen 2009/2010, til nesten 200 000 kr i sesongen 2012/2013. Dette skyldes høyere kvote, samt at gjennomsnittlig pris økte kraftig. I sesongen 2013/2014 gikk prisen noe ned. Minsteprisen ble redusert med 4 kroner for den største krabben, grunnet usikkerhet i markedet som følge av betydelige tilførsler av russisk krabbe. Gjennomsnittlig oppnådd pris var også lavere, ettersom det ble levert mer krabbe av mindre størrelse.

Tabell 3.2 Fartøykvoter (tonn), priser og inntektsgrunnlag (kr) per fartøy i fisket etter kongekrabbe 2008–2014

Sesong

2008/2009

2009/2010

2010/2011

2011/2012

2012/2013

2013/2014

Maksimalkvote

11

1,9

1,41

1,77

-

-

Garantert kvote

4,44

1,26

0,94

1,27

2,3

2,0

Fastsatt minstepris (kr)

52

52

68

84

86

82

Gjennomsnittlig oppnådd pris

34,03

35,3

64,76

93,2

85,4

69,5

Inntektsgrunnlag Blad B

374 330

67 070

91 312

164 964

196 420

139 000

Inntektsgrunnlag Blad A

187 165

33 535

45 656

82 482

98 210

69 500

Pris er avhengig av størrelse (vekt), og tabellen viser minstepris for den største størrelsesklassen.

Kilde: Norges Råfisklag og Fiskeridirektoratet per 11. oktober 2014

For å belyse lønnsomheten til fartøyene, må både inntekts- og kostnadssiden analyseres. Fiskeridirektoratet gjennomfører lønnsomhetsundersøkelser for fiskeflåten hvert år, men disse er ikke basert på deltakeradganger i de enkelte fiskerier. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om hvilken betydning kongekrabben har for lønnsomheten til fartøyene. Dersom man sammenlikner fartøygruppen 8–10,9 meter i 2008 og fartøy under 11 meter i 2012, finner vi at kongekrabbe utgjorde henholdsvis 7,6 og 5,6 % av fangstverdien.

Figur 3.6 Kystfartøy ved kai

Figur 3.6 Kystfartøy ved kai

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet

Samlet førstehåndsverdi av norsk fangst av kongekrabbe har de siste årene variert fra ca. 40 til 130 millioner kroner per år (figur 3.7). Størstedelen av den totale verdiskapningen basert på fangst av kongekrabbe har skjedd i relativt små fiskevær i Øst-Finnmark. Kongekrabben har således hatt stor betydning for enkelte lokalsamfunn i dette området.

Figur 3.7 Førstehåndsverdi og gjennomsnittspris for kongekrabbe fra sesongen 2008/2009 til  sesongen 2013/2014

Figur 3.7 Førstehåndsverdi og gjennomsnittspris for kongekrabbe fra sesongen 2008/2009 til sesongen 2013/2014

Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 1. oktober 2014

Kongekrabbe har hatt og har stor betydning for aktivitets- og lønnsomhetsnivået for fiskeindustrien i Finnmark, særlig i perioder med dårlig tilgjengelighet eller lave kvoter i andre fiskerier og i perioder med dårlig lønnsomhet i hvitfisknæringen. I perioder med svikt i torskefiskeriene har kongekrabbe i noen fjordområder utgjort en stor del av inntektsgrunnlaget både for fartøy og mottaksanlegg. I lange perioder utgjorde inntekten fra kongekrabbefangsten 40–60 % av fangstverdien for fartøy i noen fjordområder som også driftet i torskefiskeriene. Fangst av kongekrabbe har derfor bidratt til at det har vært mulig å opprettholde flere mottaksanlegg i fjordområdene. De to årene med størst fangstkvantum av kongekrabbe falt sammen med finanskrisen og bidro sterkt til å opprettholde lønnsomheten på flere større anlegg i Vest-Finnmark.

3.4.3 Fangstmønster for fartøy med og uten adgang til fangst av kongekrabbe

For å se om det er ulikt fiskemønster for fartøy som fangster kongekrabbe og de som ikke har adgang til å fangste kongekrabbe, kan datamateriale fra fangststatistikken deles etter dette. Figur 3.9 viser total fangstmengde fra fiske med garn, line og teiner i Øst-Finnmark, fordelt på fartøy med og uten adgang til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket (i det samme området). Vi ser av figur 3.9 at fartøy uten adgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe, i flere år fisket omtrent like mye torsk samlet sett som fartøy med slik adgang. Men i 2013 og 2014, med historisk høye torskekvoter, fisket fartøy med adgang til kongekrabbefisket mer torsk enn de uten slik adgang. Fiske etter hyse synes imidlertid å være mindre attraktivt for fartøy med adgang til å fiske kongekrabbe. I rognkjeksfisket har de fleste fartøyene også adgang til det kvoteregulerte kongekrabbefisket. Bifangst av kongekrabbe kan være et stort problem i garnfisket etter rognkjeks.

Figur 3.8 Bifangst av kongekrabbe i rognkjeksgarn

Figur 3.8 Bifangst av kongekrabbe i rognkjeksgarn

Foto: Dag Mathias Furevik, Havforskningsinstituttet

Figur 3.9 Fangstmengde av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2008–2014, fordelt på fartøy med og uten adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Figur 3.9 Fangstmengde av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2008–2014, fordelt på fartøy med og uten adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 18. februar 2015

Figur 3.10 viser førstehåndsverdien av fangstmengden i figur 3.9. Førstehåndsverdien av torsk varierte fra ca. 70 til 140 millioner kroner samlet sett for fartøy uten adgang til å delta i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, mens den varierte mellom ca. 80 og 120 millioner kroner for fartøy med slik adgang. Figuren illustrerer kongekrabbens betydning som økonomisk ressurs, sammenlignet med andre fiskerier i dette området.

Figur 3.10 Førstehåndsverdi av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2008–2014, fordelt på fartøy med og uten adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Figur 3.10 Førstehåndsverdi av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26°Ø i perioden 2008–2014, fordelt på fartøy med og uten adgang til å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe

Kilde: Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 18. februar 2015

3.4.4 Fangst fordelt på fartøystørrelse

For å få adgang til å delta i lukket gruppe i kongekrabbefisket måtte fartøyet være under 21 meter (største lengde). Tabell 3.3 viser at det er relativt få store fartøy som deltar i det kvoteregulerte kongekrabbefisket i Øst-Finnmark. De fleste fartøyene er mellom 10 og 15 meter.

Tabell 3.3 Fangst (tonn) av kongekrabbe (inkludert hunnkrabbe og skadd krabbe) og antall fartøy som har levert fangst av kongekrabbe i lukket gruppe fordelt på største fartøylengde (m) i kvoteregulert område

Sesong

08/09

09/10

10/11

11/12

12/13

13/14

Største lengde

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

5

1

1

2

1

3

3

3

1

3

2

3

2

6

3

1

5

1

3

1

4

1

3

1

2

1

7

28

4

15

4

10

4

12

4

5

3

5

3

8

30

6

21

6

7

4

12

5

11

5

8

4

9

100

14

50

12

43

14

46

13

34

14

29

14

10

841

90

340

77

228

73

250

64

181

70

149

67

11

51

5

12

3

8

3

7

2

3

1

12

268

23

111

25

79

26

81

21

60

23

45

20

13

86

9

39

9

32

10

33

10

25

10

18

9

14

294

27

85

21

82

28

95

26

71

28

63

28

15

30

4

12

3

9

3

11

3

5

2

5

2

16

19

2

8

2

7

2

12

3

8

3

5

3

18

1

1

19

23

2

9

2

5

2

7

2

3

1

2

1

20

4

1

3

1

2

1

Totalt

1 775

189

713

167

515

173

574

156

412

163

337

155

Kilde: Konsesjons- og deltakerregisteret og Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 10. oktober 2014

I åpen gruppe var det opprinnelig et vilkår at fartøyet måtte være under 11 meter. Fra sesongen 2011/2012 kunne fartøy under 13 meter delta i åpen gruppe, og i forkant av sesongen 2012/2013 fikk også fartøy inntil 15 meter adgang til å delta i denne gruppen. Tabell 3.4 viser at antall fartøy som har levert fangst i åpen gruppe har økt betraktelig. Antallet fartøy under 6 meter økte frem til 2014. Det er flest fartøy mellom 8,00 og 10,99 meter.

Tabell 3.4 Fangst (tonn) av kongekrabbe (inkludert hunnkrabbe og skadd krabbe) og antall fartøy i åpen gruppe fordelt på største fartøylengde (m) i kvoteregulert område

Sesong

08/09

09/10

10/11

11/12

12/13

12/13

Største lengde

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

Fangst

Antall fartøy

4

3

1

7

3

6

3

2

1

5

3

3

3

5

8

6

4

3

19

13

21

10

47

33

50

36

6

13

4

16

5

17

8

14

5

31

19

27

17

7

43

11

36

14

46

24

47

19

53

29

48

29

8

54

21

58

24

79

42

125

50

143

74

142

79

9

67

16

95

31

108

50

162

58

184

85

192

101

10

191

28

162

47

157

66

226

72

229

98

217

106

11

11

4

13

5

9

4

12

3

1

5

1

3

1

21

6

33

13

29

13

14

10

4

9

4

Totalt

381

88

384

128

436

207

629

225

747

363

724

392

Kilde: Konsesjons- og deltakerregisteret og Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 10. oktober 2014

Fotnoter

1.

Adgangen til å delta i lukket gruppe faller bort ved salg av fartøy. Men fartøy hjemmehørende i Øst-Finnmark kan delta i åpen gruppe, hvor det har vært samme kvotetildeling (basert på manntallstatus) som i lukket gruppe. Det kan antas at endel av de som har falt ut av lukket gruppe senere har deltatt i åpen gruppe.

Til toppen
Til dokumentets forside