Meld. St. 19 (2017–2018)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2017, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

8 Internasjonalt samarbeid om eksportkontroll og ikke-spredning

Samarbeidet med EU

Norge har et nært samarbeid med EU om eksportkontroll og ikke-spredning generelt, og har som målsetting å gjennomføre EUs standarder i det norske regelverket.

Norge har siden 2003 samarbeidet med EUs utenrikstjeneste om eksportkontroll av forsvarsmateriell. Det holdes regelmessige konsultasjoner med EU om spørsmål knyttet til dette området. Norge deltar i EUs utveksling av avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell.

Siden 2013 har Norge også hatt et uformelt samarbeid med EU-kommisjonen om eksport av flerbruksvarer. Samarbeidet førte i 2017 til enighet om konkrete prosedyrer for at Norge kan utveksle avslag på søknader om eksport av flerbruksvarer innenfor rammen av EUs flerbruksregime.

Informasjonen som utveksles innenfor dette samarbeidet er nyttig både i Utenriksdepartementets lisensieringsarbeid, og for norske bedrifter. Dersom det foreligger et notifisert avslag fra et land i en identisk lisenssøknad som er under behandling i et annet land, forutsettes det at søknaden blir avslått («no undercut»). Det er også etablert konsultasjonsmekanismer med sikte på å avklare nærmere detaljer knyttet til notifiserte avslag, herunder når det gjelder nærmere begrunnelse for avslaget, detaljer om den oppgitte sluttbruker og om selve flerbruksvaren som er avslått.

Det er redegjort grundig for samarbeidet med EU i tidligere meldinger, herunder i Meld. St. 8 (2015–2016), Meld. St. 36 (2017–2018) og Meld. St. 5 (2017–2018).

Samarbeid knyttet til å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV)

Gjennom nasjonal eksportkontroll tar leverandørland et særlig ansvar for å sikre etterlevelse av folkerettslige avtaler på ikke-spredningsområdet, særlig avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (BTWC). Konvensjonene gjennomføres i norsk rett. De multilaterale eksportkontrollregimene vokste i hovedsak frem på 1980-tallet for å støtte opp under de multilaterale ikke-spredningsavtalene, samt for å komplementere svakheter i disse avtalene når det gjelder kontroll med varer og teknologi som kan anvendes i utvikling, produksjon og bruk av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til slike våpen.

Teknologisk utvikling og fremvoksende spredningstrusler har ført til at eksportkontroll har fått økende betydning. FNs sikkerhetsråd bruker eksportkontrollregimenes retningslinjer og varelister i sine sanksjonsregimer mot bl.a. Iran og Nord-Korea, samt i resolusjon 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også EU baserer seg på regimenes kontrollister i enkelte forordninger om restriktive tiltak.

I Meld. St. 49 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016) ble det redegjort for avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT), kjemivåpenkonvensjonen (CWC) og konvensjonen om forbud mot biologiske våpen (BTWC).

Initiativet for spredningssikkerhet – Proliferation Security Initiative (PSI)

Proliferation Security Initiative (PSI) ble etablert i 2003 som en respons på bekymring for at visse stater og ikke-statlige aktører skal kunne tilegne seg og bruke MØV. PSI er et internasjonalt samarbeid for å kunne avskjære handel med og transport av MØV og relatert teknologi og kunnskap. PSI kan ses på som et supplement til deltakerlandenes arbeid med eksportkontroll nasjonalt og internasjonalt. USA har en sentral rolle i PSI-samarbeidet ved å ivareta sekretariatsfunksjonen, og å planlegge møter, øvelser o.l.

PSI støtter opp om arbeidet med ikke-spredningsavtalen (NPT), Biologivåpenkonvensjonen (BTWC) og Kjemivåpenkonvensjonen (CWC). PSI har per i dag 105 deltakerland. Norge er med i kjernegruppen for operative eksperter som består av 21 land. På norsk side ledes arbeidet av Utenriksdepartementet, men engasjementet har et bredt nedslagsfelt og krever deltakelse fra en rekke departementer og underliggende etater. De mest sentrale deltakere er Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, PST, Forsvaret og Tolldirektoratet.

Initiativets 15-årsjubileum ble markert under et høynivåmøte i Paris i mai 2018, der alle de 105 deltakerlandene fikk anledning til å bekrefte sitt engasjement i PSI. Dessuten ble det trukket opp rammer for det videre arbeidet. Det ble enighet om å arbeide for styrking av internasjonal og nasjonal rett knyttet til masseødeleggelsesvåpen (MØV), komplettere sentrale grunnlagsdokumenter, forbedre kontinuitet i arbeidet mellom høynivåmøtene samt å utvide strategisk kommunikasjon angående PSI.

Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC)

Haag-kodeksen (HCOC) er politisk bindende og et resultat av det internasjonale samfunnets bestrebelser på å regulere spredning av ballistiske missiler gjennom åpenhet og tillitsskapende tiltak. Kodeksen ble iverksatt i november 2002 etter at 96 stater signerte kodeksen, herunder Norge. Med den hittil siste tilslutningen fra Lesotho i 2017 har nå 139 stater sluttet seg til kodeksen. Ved å tilslutte seg HCOC påtar statene seg på frivillig grunnlag å følge kodeksen og utstede forhåndsnotifikasjoner om relevante utskytninger og testflyvninger av ballistiske missiler og bæreraketter. Videre forutsettes det at statene årlig legger frem en deklarasjon om sin praksis innenfor kodeksens virkeområde.

Aktivitetene på Andøya rakettskytefelt innebærer at Norge, som et tillitsskapende tiltak, rutinemessig notifiserer utskytninger.

St.meld. nr. 29 (2007–2008), St.meld. nr. 42 (2008–2009), St.meld. nr. 21 (2009–2010) og Meld. St. 8 (2012–2013) redegjorde for andre ikke-spredningstiltak.

8.1 Det multilaterale samarbeidet om eksportkontroll

Som et bidrag til gjennomføringen av de internasjonale avtalene om ikke-spredning av MØV, samarbeider en rekke leverandørland innenfor fem eksportkontrollregimer om felles varelister og retningslinjer:

  • Zangger-komiteen (ZC) og Nuclear Suppliers Group (NSG) retter seg mot å hindre spredning av kjernefysiske våpen,

  • Australiagruppen (AG) gjelder substanser og utstyr for kjemiske og biologiske våpen,

  • Missile Technology Control Regime (MTCR) omfatter ballistiske missiler, kryssermissiler samt varer og teknologi som kan anvendes i bæresystemer for MØV,og

  • Wassenaar-samarbeidet (WA) er rettet mot konvensjonelle våpen og militært utstyr, samt høyteknologiske flerbruksvarer som ikke er dekket av de MØV-rettede eksportkontrollregimene.

Norge er medlem i alle de multilaterale regimene, og har aktivt bidratt til arbeidet gjennom å lede konkrete forhandlinger og enkelte eksportkontrollregimer.

Eksportkontrollregimene støtter opp under og bidrar til å operasjonalisere de multilaterale avtalene som forbyr kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen, og fremmer ansvarlighet når det gjelder leveranser av strategiske varer og teknologi. Nye spredningstrusler og teknologisk utvikling har ført til at eksportkontrollen har fått en økende anerkjennelse og betydning, bl.a. ved at FNs sikkerhetsråd bruker regimenes retningslinjer og varelister i enkelte sanksjonsregimer og ifm resolusjon 1540 om tiltak for å hindre spredning av MØV.

Det foregår løpende forhandlinger for å sikre at kontrollister og retningslinjer holder tritt med teknologisk utvikling og spredningstrusler. Det utveksles omfattende informasjon innenfor de enkelte regimene, herunder om aktuelle spredningsaktiviteter og om medlemslandenes avslag på eksportsøknader. Arbeidet innenfor regimene ivaretas av flere ekspertgrupper som møtes regelmessig og som rapporterer til de årlige plenumsmøtene som fatter beslutninger på grunnlag av konsensus.

Aktiviteten i regimene har økt betydelig i de senere årene. Det skyldes den raske teknologiske utviklingen innenfor sivil sektor, samt informasjon om at flere land forsøker å anskaffe MØV og leveringsmidler for slike våpen og utfordringen knyttet til ikke-statlige aktører i denne sammenheng.

Norge har ført en aktiv rolle i regimene, og har ledet både det kjernefysiske regimet NSG og to ganger missilkontrollregimet MTCR (senest i 2014–15). Norge ledet også forhandlingene om det politiske basisdokumentet og etableringen av Wassenaar-samarbeidet (WA) i 1993–1995.

I Meld. St. 49 (2012–2013), Meld. St. 8 (2014–2015), Meld. St. 8 (2015–2016) og Meld. St. 5 (2017–2018) ble det redegjort grundig for arbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene.

Til forsiden