Meld. St. 21 (2016–2017)

Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen

Til innholdsfortegnelse

7 Rekruttering og formell kompetanse

Figur 7.1 

Figur 7.1

Et viktig premiss i denne meldingen er at statens virkemiddelapparat skal støtte opp om lokale myndigheters ansvar for kvalitetsutvikling i skolen. Å sørge for at skolen har kvalifiserte lærere og skoleledere, er en forutsetning for at lokale myndigheter skal kunne ivareta ansvaret sitt for kvalitetsutvikling i skolen på en god måte. Det innebærer å jobbe aktivt med rekruttering til læreryrket og lærerutdanningen og å bidra til at ansatte uten formelle kvalifikasjoner får mulighet til å ta en utdanning. Kommuner og fylkeskommuner skal som skoleeiere sikre at lærerne på en skole samlet sett har en kompetanse som dekker alle skolens fag. Som arbeidsgiver skal skoleeiere også ha gode systemer for oppfølging og veiledning av nyansatte.

Nasjonale myndigheter fastsetter krav til kompetanse for tilsetting i skolen og kompetansekrav for undervisning. Staten setter også overordnede rammer for lærerutdanningene og bidrar til kompetanseutvikling gjennom det nasjonale tilbudet om videreutdanning. Regjeringen har innført flere stipendordninger som skal stimulere flere ansatte i skolen til å ta en lærerutdanning. Med Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen har regjeringen forsterket grunnmuren i norsk skole, gjennom å styrke læreres og skolelederes formelle kompetanse. Formell kompetanse er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for at lagarbeidet på skolen skal fungere godt, og for at elevene skal lære mer.

Lærere har, som andre yrkesgrupper, behov for kompetanseutvikling, både faglig, fagdidaktisk og pedagogisk. Ikke for at alle lærere skal følge en oppskrift eller en bestemt metode, men for at de skal kunne ta forsknings- og erfaringsbaserte valg i klasserommet til det beste for eleven. Departementet mener at denne utviklingen skjer best i profesjonelle samarbeid mellom lærere og skoleledere.

7.1 Kvalitet i lærerutdanningene

I strategien Lærerløftet– På lag for kunnskapsskolen varslet regjeringen innføring av mastergradsutdanning som hovedmodell for norsk lærerutdanning. Mastergradsutdanning vil gi studentene bedre faglig, fagdidaktisk og pedagogisk kompetanse, noe som igjen vil styrke elevenes læringsutbytte. Mastergradsutdanning gir også større innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid og vitenskapelig metode, og bedre evne til å analysere og reflektere over egen praksis. Mastergradsoppgavene skal bidra til å integrere teori og praksis og gjøre utdanningen mer relevant for skolens behov.

I juni 2016 fastsatte departementet nye rammeplaner for grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. Utdanningene er rettet mot henholdsvis trinn 1–7 og 5–10 i skolen. Mastergradsfordypningen skal gi kompetanse i fag, i det å undervise i fag og i å lede enkeltelever og grupper i læringssituasjonen. Forskriftene fremhever at utdanningen skal integrere disse elementene. Studentene velger fordypning der pedagogikk, fag og fagdidaktikk inngår med ulik vekt. Utdanning rettet mot trinn 1–7 gir flere undervisningsfag og solid kompetanse i begynneropplæring. Utdanning rettet mot trinn 5–10 gir færre undervisningsfag, men større faglig fordypning. Begge utdanninger vektlegger overgangen mellom nivåene i utdanningsløpet, fra barnehage til videregående opplæring. Antallet dager med veiledet praksis er økt fra 100 til 110. I tillegg kommer observasjonspraksis og eventuelt kontakt med praksisskolen i arbeidet med masteroppgaven. Kunnskap om religion, livssyn og etikk, samlet i en modul tilsvarende 15 studiepoeng, skal bidra til å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Alle som uteksamineres fra utdanningen, skal ha profesjonsfaglig digital kompetanse.

Det tas opp studenter til mastergradsutdanningene fra høsten 2017. Noen universiteter og høyskoler har allerede uteksaminert studenter med mastergrad i grunnskolelærerutdanning etter lokale ordninger. Erfaringene fra de lokale ordningene er at studentene velger mastergradsarbeider som er praksisrelevante.

Alle lærere må ha solid kompetanse i arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter. Det forutsetter gode forkunnskaper i blant annet norsk og matematikk. Derfor er det viktig at også studenter som ikke selv skal studere disse fagene, har dokumentert gode forkunnskaper. Fra 2005 og fremover ble det innført krav om 35 skolepoeng og karakteren tre i norsk og i matematikk fra videregående skole for opptak til lærerutdanningene. Fra høsten 2016 ble karakterkravet i matematikk skjerpet fra tre til fire for grunnskolelærer og lektorutdanning. Bestått programfag i matematikk kvalifiserer også til opptak. Søkere som hadde karakteren tre i faget, men tilfredsstilte øvrige opptakskrav, fikk tilbud om et forkurs det første året det nye karakterkravet i matematikk gjaldt. Gjennom forkurset klarte 156 søkere kravet. Ordningen videreføres i 2017.

Lærerutdanningene skal ha høye faglige ambisjoner på vegne av studentene. Gode studenter vil også stille høyere krav til utdanningene. Det er en dokumentert sammenheng mellom gode inntakskarakterer og studenters evne til å gjennomføre utdanningen.1 Med flere sterke søkere blir frafallet mindre, noe som på lengre sikt vil bidra til at det uteksamineres flere lærere. Økte krav for å komme inn på utdanningen vil også kunne bidra til å heve læreryrkets status.

Departementet har i dialog med lærerutdanningsmiljøer, skolemyndigheter og interesseorganisasjoner iverksatt et strategiarbeid for barnehagelærer- og lærerutdanningene. Strategien omfatter både barnehagelærer- og lærerutdanningene. Målet er å finne gode tiltak som bidrar til å styrke kvaliteten i lærerutdanningene. Strategien har et langsiktig perspektiv og vil bli lansert i løpet av 2017. Strategien skal blant annet bidra til at gode partnerskap mellom lærerutdanningene og skoler og barnehager. Strategien vil også omtale veiledningsordningen for nyutdannede og rekruttering av både ansatte og studenter til lærerutdanningene.

7.1.1 Rekruttering til lærerutdanningene

I de siste årene har det vært en økning i rekrutteringen til lærerutdanningene, vist i figur 7.2.

Figur 7.2 Antall førstevalgssøkere til lærerutdanningene 2003–2016

Figur 7.2 Antall førstevalgssøkere til lærerutdanningene 2003–2016

Kilde: Gnist

Fordi det har blitt tildelt flere studieplasser til grunnskolelærer- og lektorutdanningene nasjonalt, er det likevel ledig kapasitet i utdanningene. En av fire studieplasser blir ikke fylt opp i grunnskolelærerutdanningen rettet mot barnetrinnet, mens en av ti står ledige i GLU 5–10.

Ansvaret for rekruttering til lærerutdanningene må deles av lærerutdanningene selv, lokale og nasjonale myndigheter og organisasjoner. Nasjonale myndigheter kan bidra til å synliggjøre at samfunnet trenger og verdsetter lærernes kompetanse, og vurdere økonomiske virkemidler der det er særskilte behov for flere lærere, som i Nord-Norge.

Kommuner og fylkeskommuner har som arbeidsgivere både ansvar for at flere skal ønske å bli lærere, og for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Selv om det er mange søkere til lærerutdanningene, er det stort behov for kvalifiserte lærere mange steder i landet. De fylkene som har høyest andel ukvalifiserte grunnskolelærere, er Akershus, Oslo og Finnmark. I videregående opplæring skiller Rogaland, Møre og Romsdal og Oslo seg ut med en relativt høy andel lærere uten lærerutdanning.2

Situasjonen for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket i Nord-Norge gir særlig grunn til bekymring. I denne landsdelen var under 40 prosent av studieplassene i GLU 1–7 fylt opp i 2016, som vist i figur 7.3.

Figur 7.3 Andel ledige studieplasser sammenlignet med planlagte, Nord-Norge

Figur 7.3 Andel ledige studieplasser sammenlignet med planlagte, Nord-Norge

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet er i dialog med universitetene i Nord-Norge og andre relevante aktører om mulige rekrutteringstiltak. Universitetsskoler, fleksible studiemodeller og samarbeid med videregående skoler om intensivkurs i matematikk og norsk er noen tiltak som universitetene kan ta i bruk. Vel så viktig som å jobbe med rekruttering til utdanningene er det at læreryrket fremstår som attraktivt, med stor samfunnsmessig betydning og gode betingelser for yrkesutøvelse.

Det vil være et stort behov for flere yrkesfaglærere i årene fremover. Særlig kan det bli mangel på lærere i bygg- og anleggsfag, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.3 Statistisk sentralbyrås fremskrivninger av fremtidig behov for arbeidskraft viser at det vil oppstå mangel på fagarbeidere i disse fagene frem mot 2030, noe som betyr at utdanningssektoren må rekruttere lærere fra bransjer med mangel på arbeidskraft.

Rekrutteringen av yrkesfaglærere følger et annet mønster enn rekrutteringen av andre lærere. Søkere til yrkesfaglærerutdanningene har ofte flere år i arbeidslivet bak seg. Å skifte yrke eller å motivere fagarbeidere i fast jobb til å ta en yrkesfaglærerutdanning kan være krevende. For fagarbeidere i mange bransjer er det stor avstand mellom fagarbeiderlønn og lærerlønn, og for flere er det en økonomisk utfordring å ta en lærerutdanning. Regjeringen har derfor innført et eget rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som ønsker å bli yrkesfaglærere.

7.2 Kompetansekrav for tilsetting og undervisning

Opplæringsloven inneholder to typer kompetansekrav: krav for tilsetting og krav om at lærere må ha relevant kompetanse i undervisningsfagene.

Kravet til tilsetting innebærer at ansatte i undervisningsstillinger må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse.

Fra 2014 ble det innført kompetansekrav for undervisning i tillegg til tilsetting. Lærere som underviser i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk på barnetrinnet, må ha 30 studiepoeng i fagene. På ungdomstrinnet kreves det 60 studiepoeng for å undervise i disse fagene. For å undervise i øvrige fag på ungdomstrinnet kreves 30 studiepoeng.4

Boks 7.1 Teach First

Teach First er en toårig lærer- og ledelsesutdanning. Utdanningen er etablert som et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune, Statoil, Universitetet i Oslo og Teach First UK.

Tanken er at klasserommet er en av de beste og mest praksisnære arenaene for å utvikle gode ledere. Programmet er rettet mot noen få utvalgte som kan undervise i matematikk og naturfag på de mest utfordrende skolene i Oslo.

Det første året handler om å lære studentene å lede undervisningen i klasserom. I løpet av året vil de oppnå formell lærerkompetanse gjennom praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Oslo. Dette er en viktig og obligatorisk del av programmet. Det andre året styrkes lederkompetansen gjennom samlinger i regi av Statoil.

Kommuner, fylkeskommuner og institusjoner med lærerutdanning må selv vurdere hvordan Teach First eller elementer som nettverksbygging kan brukes i rekrutteringen av lærere, og for å beholde dem i yrket.

Lærere som oppfylte tilsettingskravene før 1. januar 2014, får en tidsbegrenset dispensasjon fra kravene, frem til 1. august 2025. Innen da må skoleeierne sikre at de kan oppfylle kompetansekravene. Det er skoleeierne som har ansvaret for å vurdere hva slags utdanning som er relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet.

Som figur 7.4 viser, er det mange lærere som ikke har en fordypning tilsvarende 30 studiepoeng i de fagene de underviser i. Bare en liten andel har en fordypning på minst 60 studiepoeng. Det er i engelsk og de praktiske og estetiske fagene at det er størst andel lærere som har få eller ingen studiepoeng.

Figur 7.4 Antall studiepoeng eller tilsvarende hos lærere som underviser i faget i grunnskolen

Figur 7.4 Antall studiepoeng eller tilsvarende hos lærere som underviser i faget i grunnskolen

Kilde: Lagerstrøm mfl. 2014

Opplæringsloven § 10-8 slår fast at skoleeierne har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Skoleeierne skal ha et system som gir ansatte i skolen anledning til nødvendig kompetanseutvikling for å kunne utvide og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse. For å kunne planlegge kompetanseutvikling på lengre sikt må kompetansebehovet i skolen kartlegges lokalt og nasjonalt.

Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) gir informasjon om kompetansebehov i sentrale fag. Fra og med høsten 2015 har kommuner registrert antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Informasjonen er et nødvendig grunnlag for at departementet skal kunne dimensjonere videreutdanningstilbudene i disse fagene, og for at både nasjonale og lokale myndigheter skal kunne følge utviklingen i hvor mange lærere som oppfyller kompetansekravene.

For å undervise i videregående skole kreves det at lærerne har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget de underviser i. En undersøkelse gjennomført av NIFU i 2007 viste at lærerne hadde høy formell kompetanse, både fagkompetanse og pedagogisk kompetanse. Samtidig svarte et klart flertall at de hadde et «stort behov» for kompetanseheving i pedagogisk bruk av IKT og i å undervise elever med spesielle læringsbehov og i tilpasset opplæring.5 For å få en mer oppdatert oversikt over kompetansen til lærere i videregående skole har departementet satt i gang en kartlegging som skal være ferdig i 2018.

Departementets vurdering

Lærernes formelle kompetanse er én av flere byggesteiner i den norske skolen. Departementet mener at det er et godt prinsipp at alle lærere skal ha fordypning i de fagene de underviser i. Det betyr at både nasjonale og lokale myndigheter må sikre at ingen av skolens fag nedprioriteres, verken i grunnutdanning eller i individuell og kollektiv kompetanseutvikling.

Det er særlig i fag som ikke har kompetansekrav at det er størst andel lærere som ikke har fordypning.6 Unntaket er engelsk der det stilles kompetansekrav, men bare 48 prosent av lærerne oppfyller kravet. Lærerens fagkunnskap har betydning for elevenes læringsutbytte.7 Derfor har regjeringen i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet varslet en vurdering av om det skal innføres kompetansekrav for nye lærere i flere fag enn det som gjelder i dag.

Departementet mener at det er viktig at kommuner og fylkeskommuner får tid og rom til å oppfylle kompetansekravene. Regjeringens satsing på videreutdanning skal bidra til det. Når mange lærere skal ta videreutdanning hvert år, er det viktig å vurdere tiltak som reduserer reisetid og opphold langt fra hjemmet. I samarbeid med partene har departementet derfor lagt til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan inngå samarbeidsavtaler med universiteter og høyskoler om regionale videreutdanningstilbud. Målet er at innholdet skal være tilpasset lokale behov, bygge profesjonelle fellesskap på skolene ved at flere deltar samtidig og at lærerne som deltar, får kortere reisetid. Lærere kan også velge nettbaserte videreutdanningstilbud som ikke har fysiske samlinger.

Kommuner og fylkeskommuner er forpliktet til å ha planer for kompetanseutvikling for sine ansatte. Alle kommuner skal ha en plan for hvordan de, innen 1. august 2025, skal oppfylle kompetansekravene. Forutsigbarhet er viktig for arbeidstakeren og skolen, samtidig som det er sannsynlig at det vil skje noen utskiftninger i personalet i løpet av ti år. Det betyr at planene må være fleksible. Informasjon fra GSI utgjør et viktig grunnlag for arbeidet med lokale kompetanseutviklingsplaner og planer for videreutdanning. Departementet vil bruke tallene som grunnlag for å gi Stortinget oppdateringer om utviklingen i antall lærere som oppfyller kompetansekravene i de årlige budsjettene.

7.3 Videreutdanning og kvalifisering

Departementet vil opprettholde satsingen på videreutdanning for lærere og skoleledere. Kompetanse for kvalitet skal bidra til god faglig og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringen for å styrke elevenes læring, slik at de er godt rustet for livslang læring, for fremtidig arbeidsliv og for aktiv deltakelse i samfunnet.

Fra og med 2013 har satsingen blitt trappet opp. I de siste to årene har over 5000 lærere fått tilbud om videreutdanning årlig, vist i figur 7.5, og antall søkere er høyt. Regjeringen har økt den andelen staten dekker for lærernes deltakelse og har innført en stipendordning der lærere selv kan avgjøre om de ønsker en godtgjørelse for å ta studiepoeng, eller ønsker å kjøpe seg tid til å studere. Staten finansierer i tillegg utviklingen av studietilbudene som er opprettet spesielt for strategien, og tilbyr et visst antall finansierte studieplasser.

I budsjettforliket for statsbudsjettet 2017 bevilget Stortinget mer midler til videreutdanning, slik at flere lærere skal få tilbud om plass. Regjeringen vil sørge for at det utvikles tilbud om videreutdanning i profesjonsfaglig digital kompetanse, og at flere lærere skal kunne ta videreutdanning i praktisk-estetiske fag. Videreutdanning for skoleledere er et relevant og viktig virkemiddel i arbeidet for å håndtere og forebygge mobbing i skolen, og dette temaet vil være en del av den nye modulbaserte videreutdanningen for skoleledere.

Figur 7.5 Antall videreutdanningsplasser 2009–2016

Figur 7.5 Antall videreutdanningsplasser 2009–2016

Kilde: Utdanningsdirektoratet

I 2015 ble KS, arbeidstakerorganisasjonene, NRLU8 og Kunnskapsdepartementet enige om en ny strategi for videreutdanning. Partene er enige om at videreutdanningen skal være av god kvalitet og være relevant for deltakerne og for skolen. Universiteter og høyskoler skal sikre at tilbudene om videreutdanning, i likhet med grunnutdanningen, er forskningsbaserte, og at innholdet er oppdatert når det kommer nye satsingsområder, eller det skjer større endringer av innholdet i skolen.

Den nye strategien viderefører hovedelementene i den videreutdanningssatsingen som har pågått siden 2009, men legger mer vekt på viktige forutsetninger for vellykket kompetanseutvikling:

  • Strategien har et langsiktig perspektiv, og skal gjelde for ti år fremover. Det betyr at skoleledere, kommuner og fylkeskommuner kan planlegge fremover, og at universiteter og høyskoler kan dimensjonere sine tilbud og disponere ressurser på lengre sikt.

  • Nasjonale myndigheter skal legge til rette for fleksibilitet, slik at partene lokalt kan definere behov for kompetanseutvikling og utvikle lokale og regionale tilbud. Fylkesmennene i til sammen åtte fylker har så langt fått i oppdrag å sørge for regionale tilbud der det er behov.

  • Organiseringen av videreutdanningssatsingen skal bidra til å utvikle skolene som profesjonelle felleskap gjennom å stimulere til skole- og kollegabasert videreutdanning og til deling av kunnskap i kollegiet.

Nasjonale myndigheter styrer innholdet i videreutdanningstilbudene gjennom kravspesifikasjoner. Det stilles blant annet krav om at tilbudene skal ha arbeidskrav som medfører kunnskapsdeling i eget kollegium, oppgaver knyttet til pedagogisk bruk av IKT, og krav til at tilpasset opplæring skal være en integrert del av arbeidsmåtene i fagene. Nasjonale myndigheter styrer innholdet i videreutdanningstilbudene strammere enn i grunnutdanningene, og kravene til innhold blir et signal om hvilken kompetanse det er viktig at lærere har.

Utdanningsdirektoratet skal jevnlig vurdere tiltak for å sikre kvaliteten i de tilbudene som gis. Den årlige deltakerundersøkelsen gir verdifull informasjon om hvordan lærerne opplever relevans og kvalitet i videreutdanningene. Deltakerne er gjennomgående fornøyd med studiene: I årets undersøkelse svarte 91 prosent av deltakerne at kvaliteten på studiene var god eller svært god. 86 prosent av deltakerne oppgir at de har hatt stor nytte av studiene i sin undervisningshverdag, og 67 prosent mener at de generelt har forbedret sin undervisningspraksis, og at elevene deres får et bedre faglig utbytte. Deltakerne mener imidlertid at de i liten grad har fått opplæring i pedagogisk bruk av IKT.9

Boks 7.2 Finansieringsordningen i Kompetanse for kvalitet

Vikarordningen: Grunnsatsen for vikarkostnader er 640 000 kroner. For matematikk og naturfag er det statlige tilskuddet 75 prosent av grunnsatsen, mens tilskuddet er 60 prosent for øvrige fag. For øvrige fag dekker skoleeieren 15 prosent. De resterende 25 prosentene er lærerens bidrag i form av bruk av egen tid.

Stipendordningen: Stipendordningen for lærere skal redusere behovet for vikarer og samtidig øke fleksibiliteten og valgmuligheten for den enkelte lærer. Gjennom stipendordningen får lærere inntil 100 000 kroner for å gjennomføre inntil 30 studiepoeng.

Staten finansierer studieplassene i både vikar- og stipendordningen, mens skoleeieren dekker kostnader til reise, opphold, læremidler og lignende. Staten finansierer utgiftene til studieplasser for rektorutdanningene.

Lærere i videregående skole er en av målgruppene i videreutdanningssatsingen, men de er underrepresentert blant deltakerne. Det kan være flere årsaker til det, for eksempel at tilbudene i liten grad er tilpasset lærere på disse trinnene, men også at lærere i videregående skole trenger andre former for kompetanseutvikling enn videreutdanning som gir studiepoeng. Departementet har bestilt en kartlegging av kompetansen til lærere i videregående skole som vil gi mer kunnskap om dette. I mellomtiden er det, som et resultat av Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere, allerede startet opp et arbeid for å gi et bedre videreutdanningstilbud til yrkesfaglærere, som kanskje er den lærergruppen i videregående opplæring som har færrest muligheter for å få dekket sine kompetansebehov.

Departementets vurdering

Departementet vil, i samarbeid med partene, fortsette satsingen på videreutdanning for lærere. Kompetanse for kvalitet er en godt fungerende satsing, og lærerne som deltar gir positive tilbakemeldinger om innholdet i tilbudene. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall videreutdanningsplasser. Å legge vekt på økt bruk av regionale tilbud, på kollektiv deltakelse fra den enkelte skole og kommune og på mer fleksibilitet har fungert godt i denne perioden. I tiden fremover vil det være viktig å legge til rette for at universiteter og høyskoler jobber videre med å styrke kvaliteten på tilbudene.

Satsingens omfang har økt betydelig i de siste årene. En viktig grunn er at skoleeierne skal kunne oppfylle kravene til kompetanse for undervisning innen 2025. Engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk skal være særlig prioritert i strategiperioden. Til tross for at videreutdanningstilbud i disse fagene vil bruke en høy andel av kapasiteten, skal Kompetanse for kvalitet bidra til å styrke kompetansen i alle undervisningsfag i grunnskolen. Fra høsten 2017 blir det derfor opprettet nye studier i samfunnsfag, KRLE og fremmedspråk.

Videreutdanningsstrategien skal bidra til mer langsiktighet for alle parter. Læreres kompetansebehov vil likevel endre seg over tid. Læreplaner endres, nye undervisningsfag og kompetansemål kan komme til, andre kan forsvinne. Fremfor alt er samfunnet hele tiden i endring. Videreutdanningssatsingen må være fleksibel nok til å tilpasse seg dette.

Departementet registrerer at mange lærere som tar videreutdanning i Kompetanse for kvalitet tar studier som ikke bidrar til økt kompetanse i et undervisningsfag, eller som ikke er knyttet til et nasjonalt satsingsområde. Samtidig er det mange lærere som mangler formell kompetanse i de fagene de underviser i. I praktiske og estetiske fag er det særlig mange lærere som underviser i faget uten fordypning, uten at dette gjenspeiles i hvor mange lærere som tar videreutdanning. For at flere skal få mulighet til å ta videreutdanning i disse fagene, har departementet satt av en egen pott til lærere som ønsker videreutdanning i praktiske og estetiske fag.

Et tett og godt samarbeid mellom universiteter og høyskoler og lokale og nasjonale myndigheter er svært viktig for at videreutdanningstilbudene skal være tilpasset skolens behov. Det er først og fremst universitetene og høyskolene selv som har ansvar for å ha tilstrekkelig og oppdatert kompetanse, men departementet vil vurdere å bidra på noen områder. Deltakerundersøkelsen tyder for eksempel på at institusjonene ikke vektlegger pedagogisk bruk av IKT nok i videreutdanningstilbudene, selv om det er spesifisert i kravspesifikasjonen.

Regjeringen vil i løpet av 2017 legge frem en strategi for IKT i skolen. Et mål for strategien vil være å øke både universiteters og høyskolers og læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse. For at skolene skal kunne gi elevene god opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter, og for at lærerutdanningene skal gi studentene relevant kompetanse, er det behov for tiltak som parallelt styrker kompetansen ved lærerutdanningsinstitusjonene og i grunnopplæringen. I løpet av 2017 skal det utvikles et videreutdanningstilbud for lærere og en videreutdanning i lærerspesialistordningen. Prosessen med å utvikle utdanningstilbudet skal også øke lærerutdanningsinstitusjonenes profesjonsfaglige digitale kompetanse, slik at kvaliteten i lærerutdanningen og i øvrige videreutdanningstilbud for lærere styrkes.

7.3.1 Yrkesfaglærerløftet

Høsten 2016 lanserte regjeringen Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbeidere. Det overordnede målet er å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Ved å øke rekrutteringen av fagarbeidere med relevant kompetanse til læreryrket, bidra til at yrkesfaglærere får delta i gode etter- og videreutdanningstilbud og sørge for et godt samarbeid med arbeidslivet, vil elevene få en relevant opplæring med høy kvalitet.

Et hovedgrep i strategien er å utvikle et godt tilbud om etter- og videreutdanning for denne lærergruppen. Lærere som underviser i programfagene på yrkesfag, har en krevende rolle. Disse lærerne skal utdanne elevene til et yrke, drive opplæring i grunnleggende ferdigheter, men også forberede en svært variert gruppe elever på å være arbeidstakere. Erfaringene fra arbeidslivet må oppdateres og videreutvikles fordi det arbeidslivet de skal forberede elevene til, endres hele tiden. Arbeidet med å utvikle nye tilbud startet opp i 2016, og i budsjettet for 2017 har regjeringen bevilget 30 mill. kroner for at flere yrkesfaglærere skal kunne delta i etter- og videreutdanning.

Fra 2017 starter det opp til sammen 18 tilbud på fem ulike læresteder. Temaer for etter- og videreutdanningen er: pedagogiske metoder og yrkesdidaktikk, elevkunnskap og veiledning og yrkesfaglig kompetanse – i bredde og dybde. For å sikre at disse tilbudene møter faktiske behov hos lærere og skoler, ble det stilt som krav at universiteter og høyskoler som søkte om å opprette tilbud, allerede hadde inngått samarbeid med én eller flere fylkeskommuner. Dette skal være en varig ordning, og for årene fremover skal enda flere fylkeskommuner og lærere få muligheten til å oppdatere sin kompetanse. Departementet vil se utviklingen av disse tilbudene i sammenheng med den desentraliserte ordningen.

For å gi flere fagarbeidere mulighet til å velge en karriere som yrkesfaglærer tilbyr Høgskolen i Oslo og Akershus desentralisert treårig yrkesfaglærerutdanning. For å nå lærerstudenter i andre deler av landet har høyskolen tilbudt utdanningen samlingsbasert og fleksibelt i fylker i andre deler av landet.

7.3.2 Stipendordning for ansatte i skolen uten godkjent lærerutdanning

Vi vet at det å ha en lærer med godkjent lærerutdanning har betydning for elevenes læring. Gode lærere med oppdatert fagkunnskap gir relevant og praktisk opplæring, og kvalifiserte lærere er gode rollemodeller og motiverer elevene til å fullføre utdanningen.

For å stimulere til at flere personer som er ansatt i undervisningsstillinger uten formell lærerutdanning, skal ta en lærerutdanning, har staten innført et utdanningsstipend. Siden høsten 2015 har 1700 ansatte i skolen begynt på en lærerutdanning med støtte fra utdanningsstipendet.

Det finnes også en stipendordning for at morsmålslærere og tospråklige lærere uten formell kompetanse for undervisning i skolen kan få stipend for å gjennomføre utdanning som fører frem til godkjent formell kompetanse.

7.3.3 Ansatte i undervisningsstillinger uten formelle kvalifikasjoner

For ansatte i skolen som ikke har fullført et fagbrev eller en bachelor-/mastergrad finnes det i dag ingen spesielle ordninger for kvalifisering. NIFU har gjennomført en kartlegging av denne gruppen og hva som kan motivere dem til å ta en lærerutdanning og bli værende i læreryrket.10 I grunnskolen har omtrent seks prosent undervisning som sin hovedoppgave uten å ha lærerutdanning, og i videregående er det et sted mellom fem og seks prosent.

Ansatte i undervisningsstillinger uten formelle kvalifikasjoner har særlig tre fellestrekk: alder, utdanningsbakgrunn og stillingsprosent. De er vesentlig yngre enn sine kollegaer, noe som kan tyde på at mange fortsatt ikke har valgt et yrke, eller at de fortsatt planlegger å begynne på en utdanning. Fire av ti har begynt på en lærerutdanning uten å fullføre, noe som betyr at mange i det minste har vurdert en lærerutdanning som aktuelt en gang i tiden. I grunnskolen har mellom 20 og 40 prosent av disse ansatte full stilling, 70 prosent av lærerne med lærerutdanning har full stilling. Siden mange med små stillinger er relativt unge, er det grunn til å tro at de er i ferd med å ta en utdanning.

Det er et mål for regjeringen at alle som underviser i skolen, skal ha en godkjent lærerutdanning. I tillegg til faglig og pedagogisk trygghet vil en lærerutdanning også kunne føre til mer stabile arbeidsforhold og høyere lønn for den enkelte. Kartleggingen viser at det finnes noen tiltak som er enkle å gjennomføre, men som kan ha god effekt: blant annet at informasjon om fleksible løsninger, som for eksempel lærerutdanning på deltid, bør være mer tilgjengelig. Departementet vil vurdere muligheten og behovet for enda mer fleksible løsninger for lærerutdanning for ansatte i skolen. For eksempel kan moduler i lærerutdanningen og arbeidsplassbasert utdanning være interessante løsninger å utvikle videre.

Figur 7.6 

Figur 7.6

7.3.4 Videreutdanning for differensiering av arbeidsoppgaver

Det er bred enighet om at lærere, som andre profesjonsutøvere, skal delta i et profesjonsfellesskap. Slike fellesskap er en betingelse for å kunne utvikle sin egen undervisningspraksis gjennom hele yrkeskarrieren. Lærerrollen øker i kompleksitet, og det kan gjøre det mer nødvendig at lærere kan innta ulike roller i profesjonsfellesskapene. Ekspertgruppen om lærerrollen viser til at lærerrollen allerede er differensiert på fag og trinn. Gruppen skriver videre at det kan være en fordel for undervisningen med enda mer differensiering. Ulike former for spesialistkompetanse vil kunne bidra positivt til profesjons- og skoleutviklingen.11

For at flere lærere og skoleledere skal velge å bli i yrket, og samtidig utvikle seg, kan det være en fordel at de kan tre inn i og ut av ulike roller. I dag finnes det allerede flere videreutdanninger for lærere som ønsker å utvide sine oppgaver, men bli værende i klasserommet.

Videreutdanning for lærerspesialister

Kunnskapsdepartementet startet i 2015 en prøveordning med lærerspesialister, et tiltak som er forankret i Lærerløftet. 37 skoleeiere har ansatt totalt 205 lærere i et toårig engasjement som lærerspesialist i realfag eller norsk i skoleårene 2015–2016 og 2016–2017. Det har vært stor interesse for ordningen, og regjeringen vil derfor forlenge og videreutvikle den. I perioden 2017 til 2019 kan ordningen omfatte flere typer faglige spesialiseringer, og fra 2017 kommer det 300 nye lærerspesialister. Formålet med lærerspesialistordningen er at dyktige lærere skal ha en faglig karrierevei og profesjonell videreutvikling samtidig som de underviser. Funksjonen som lærerspesialist innebærer blant annet å bidra til utvikling av den kollektive kompetansen og kollektiv praksis på egen skole.

I forbindelse med piloteringen av ordningen med lærerspesialist i skolen piloteres også videreutdanningstilbud for lærerspesialister fra høsten 2016. Tilbudene omfatter i første omgang 45 studieplasser. Fra 2017 skal lærerspesialistutdanningene utvides med 45 nye studieplasser.

Veilederutdanning

Veiledning av nyutdannede lærere kan bidra til en god overgang fra utdanning til yrke, til å gjøre lærerne trygge og til å sikre et godt grunnlag for kompetanseutvikling i yrket.12 I Norge ble det etablert en veiledningsordning allerede i 2003. Kunnskapsdepartementet og KS inngikk i februar i 2009 en intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte, nyutdannede pedagoger i barnehagen og skolen. Avtalen fra 2014 mellom departementet og KS om kvalitetsutvikling i barnehage og grunnopplæringen inneholder også et punkt om veiledningsordningen. Ordningen er godt mottatt, og en kartlegging fra 2014 blant skoleeiere og skoleledere viser at ni av ti skoler og åtte av ti barnehager i Norge med nytilsatte, nyutdannede lærere har en veiledningsordning.13 I 2016 sier seks av ti av de spurte at de mottar eller tidligere har mottatt veiledning.14

Kunnskapsdepartementet finansierer 200 studieplasser til videreutdanning for veiledere. For å sikre et felles utgangspunkt for utdanningene ble det ved innføringen i 2010 utarbeidet veiledende rammer for utdanningenes læringsutbytte, innhold og organisering. Ifølge Rambøll mener deltakerne at veiledningen er bedre når veilederen har relevant kompetanse.

Departementet vil i samarbeid med partene, Pedagogstudentene og Nettverket for veiledning av nyutdannede lærere utvikle nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Rammene skal ivareta at alle nytilsatte får veiledning, og bidra til en større grad av likeverdighet i tilbudene. De nasjonale rammene skal gi rom for lokale tilpasninger.

Fotnoter

1.

Hovdhaugen mfl. (2013)

2.

Tall fra KOSTRA. KOSTRA bruker tall fra slutten av skoleåret og inkluderer vikarbruk og mindre stillinger.

3.

Grande mfl. (2014)

4.

Med unntak for valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg

5.

Turmo og Aamodt (2007)

6.

Lagerstrøm mfl. (2014)

7.

Nordenbo mfl. (2008)

8.

Nasjonalt råd for lærerutdanningene

9.

Gjerustad og Næss (2016)

10.

Sjaastad mfl. (2016)

11.

Dahl mfl. (2016)

12.

OECD (2005b), OECD (2016c)

13.

Rambøll (2014)

14.

Rambøll (2016a)

Til forsiden