Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 21 (2018–2019)

Nytt regjeringskvartal

Til innholdsfortegnelse

1 Gjenreisning av regjeringskvartalet

22. juli 2011 ble Norge rammet av den mest alvorlige og sjokkerende terrorhendelsen siden andre verdenskrig.

Regjeringskvartalet besto 22. juli 2011 av en rekke bygninger (se figur 1.2). Alle departementene bortsett fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet var lokalisert til regjeringskvartalet.

Terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli 2011, der åtte mennesker ble drept og minst 200 skadet, førte også til store materielle skader på departementsbygningene. Cirka 100 000 m2 bygningsmasse ble helt eller delvis ødelagt1. H-blokken, Y-blokken, S-blokken og R4 ble sterkt skadet og kunne ikke benyttes til departementslokaler (boks 1.1).

Boks 1.1 Skader på regjeringsbygningene

H-blokken, Y-blokken, S-blokken og R4 ble definerte som sterkt skadet etter 22. juli og kunne ikke brukes. Bygningene ble ryddet og sanert ned til et nivå hvor man enten kunne rive eller starte oppbygging. S-blokken ble revet i 2015. Y-blokken hadde et litt annet skadeomfang enn de andre. Deler av Y-blokken var like sterkt skadet som H-blokken, men fløyen over Ring 1 var lite rammet. Dette har gjort at deler av Y-blokken har kunnet være benyttet til spesielle kontorformål etter oppryddingen.

Det ble relativt tidlig klart at ingen av bygningene hadde skader i byningskonstruksjonen som gjorde at det alene var grunn til riving. Her er det ett unntak, nemlig østre paviljong i Høyblokken som var så sterkt skadet at deler av paviljongen måtte rives med en gang.

Figur 1.1 

Figur 1.1

Kilde: Opprydding og sanering i Regjeringskvartalet fra Statsbygg 2013 Bilde: Fra presentasjon KVU regjeringskvartalet 2013, s. 6

Til erstatning for de skadete bygningene har det vært nødvendig å leie lokaler i markedet:

  • Arbeids- og sosialdepartementet: Akersgata 64

  • Justis- og beredskapsdepartementet: Gullhaug Torg 4A (Nydalen)

  • Klima- og miljødepartementet, Kongens gate 20 (Kvadraturen)

  • Kunnskapsdepartementet: Kirkegata 18 (Kvadraturen)

  • Nærings- og fiskeridepartementet: Kongens gate 8 (Kvadraturen)

  • Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon: Akersgata 64, Grubbegata 14.

Statsministerens kontor ble samlokalisert med Forsvarsdepartementet.

Erstatningslokalene er grunnsikret, men sikringsnivået varierer bl.a. som følge av bygningenes ulike beskaffenhet og hensynet til bymiljøet omkring bygningene. Erstatningslokalene er lite arealeffektive, medfører høye leiekostnader og er lite hensiktsmessige for departementsfunksjoner. Sikring av bygningene har ført til ulemper for bymiljøet.

Å bygge opp regjeringskvartalet etter terroranslaget er et omfattende arbeid. Prosjektet vil strekke seg over flere stortingsperioder, og medfører betydelige investeringer. Prosjektet har stor offentlig interesse også fordi det er følelser og oppfatninger knyttet til både minnene etter hendelsen 22. juli 2011, til regjeringskvartalet og kvartalets historie, og til hvordan det nye regjeringskvartalet vil fungere i byen.

Nødvendig sikkerhet er høyt prioritert. Regjeringen legger opp til å samle samtlige departementer unntatt Forsvarsdepartementet i det nye regjeringskvartalet, og det planlegges ut fra at kvartalet skal fungere som ett bygg med deling av fellesfunksjoner og broer mellom alle bygg. Samling av departementene legger bedre til rette for samhandling og mer effektive arbeidsformer, i tillegg til at det er sikkerhetsmessige og bymiljømessige fordeler ved samling av departementene. Det nye kvartalet planlegges ut fra mindre arealbruk enn i dag, hvor flere departementer sitter i uhensiktsmessige lokaler. Mindre arealbruk vil føre til lavere årlige kostnader og en reduksjon i de årlige leiekostnadene i markedet på omlag 370 millioner kroner. Den budsjettmessige belastningen av de årlige investeringskostnadene vil også reduseres gjennom salg av eiendom, som Victoria Terrasse og R6, som frigjøres når departementene samles i det nye kvartalet. Lavere arealbruk har i tillegg den fordel at miljøavtrykket blir mindre.

Regjeringen legger stor vekt på at Stortinget er godt informert om arbeidet med nytt regjeringskvartal. Så langt i prosjektet har forankring i Stortinget blitt ivaretatt gjennom omtaler og nødvendige vedtak i de årlige budsjettfremleggene. Enkelte sider ved prosjektet har vært tatt opp i ordinær spørretime, gjennom skriftlige spørsmål, og gjennom representantforslag.

Med denne stortingsmeldingen ønsker regjeringen å gi en samlet fremstilling av arbeidet med nytt regjeringskvartal.

Boks 1.2 Regjeringskvartalet

Det området som i dag utgjør regjeringskvartalet har vært i statens eie i mer enn 200 år. Diskusjon om samlokalisering av regjeringskontorene startet straks etter 1814. At regjeringskvartalet skulle etableres der det nå ligger, ble klart i 1890-årene. I 1883 flyttet Justisdepartementet til en av Rikshospitalets tidligere bygninger i Empirekvartalet (mellom Akersgata, Hospitalsgata, Grubbegata og Apotekergata). I 1887 og 1891 ble det gjennomført to arkitektkonkurranser om regjeringsbygningen i Empirekvartalet. G-blokken sto klar til bruk i 1906, og der har Finansdepartementet holdt til siden. G-blokken var opprinnelig én fløy i et planlagt større H-formet byggekompleks. I 1939 ble planene om et stort regjeringsanlegg i jugendstil erklært umoderne, og det ble arrangert en ny arkitektkonkurranse om «kontorbygg for staten». Ingen vinner ble kåret, da man anså sammenbindingen mellom de ulike byggeepokene som utfordrende. Etter omjuryering i 1946 ble et av de innsendte forslagene fra 1939 plukket ut, og ansvaret for videre prosjektering tilfalt Erling Viksjø. Prosjektet ble planlagt bygd i tre trinn: Første trinn var Høyblokken (ferdig 1958), neste trinn Y-blokken (ferdig 1969) og siste byggetrinn en blokk på motsatt side av Grubbegata som aldri ble oppført som planlagt. Da Høyblokken og Y-blokken ble bygd, ble bygningene fra 1800-tallet i Empirekvartalet revet. S-blokken, Møllergata 17 og R4 ble fullført mellom 1978 og 1988. Møllergata 19 (bygd av Christiania kommune i 1866) ble tatt i bruk av departementene i 1981 og Grubbegata 1 (gamle tinghus) i 2000. De to siste byggetrinnene på vestsiden av Akersgata ble tatt i bruk i 1996 (R5) og i 2012 (T5 og R6).

Kilde: 

Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

Eiendomshistorikk for regjeringskvartalet fra Statsbygg 2012

Figur 1.2 Regjeringskvartalet 2011-2012

Figur 1.2 Regjeringskvartalet 2011-2012

22. juli 2011 holdt departementene (unntatt Forsvarsdepartementet, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet) og Departementenes servicesenter (DSS) til i R5, Y-blokken, Høyblokken, G-blokken, S-blokken, R4, Møllergata 17 (M17), Møllergata 19 (M19), og Grubbegata 1 (G1). R6 og Teatergata 5 (T5) ble tatt i bruk i 2012.

Kilde: Statsbygg

1.1 Mål og grunnleggende verdier og hensyn

Gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet er av nasjonal betydning. Samtidig er det et viktig byutviklingsprosjekt for Oslo. Regjeringskvartalet skal stå i generasjoner. Regjeringen har lagt og legger fortsatt stor vekt på at arbeidet skal være en åpen prosess (se kap. 2).

Regjeringen vil etablere et nytt regjeringskvartal som er effektivt, velfungerende og med nødvendig sikkerhet. Regjeringskvartalet skal ha lang levetid og må derfor bygges for fleksibilitet i forhold til nye arbeidsformer, teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig som det skal være et bra sted å jobbe.

Prosjektet skal ha en høy miljøstandard. Regjeringskvartalet skal gi et godt bymiljø, det skal være representativt, tilgjengelig og trygt. Det nye regjeringskvartalet skal ivareta behovet til trafikanter og lokale næringsinteresser.

Sikkerhet danner viktige rammer for planleggingen av regjeringskvartalet. Overordnede rammer fremgår av ny sikkerhetslov, jf. kap. 4.2. Prosjektet inkluderer også etablering av tiltak for sikkerhet og beredskap som det var identifisert behov for før 2011. De sikkerhetsfaglige vurderingene tilsier at samling av departementene (unntatt Forsvarsdepartementet) gir økt sikkerhet, samtidig som det valgte sikringskonseptet legger til rette for et åpent og tilgjengelig regjeringskvartal. I tillegg legger samling av departementene til rette for mer effektive arbeidsformer og åpner for mer effektiv løsning av likeartede oppgaver, slik som administrative funksjoner.

Gode arbeidsforhold for de ansatte er et viktig premiss for planleggingen av det nye regjeringskvartalet. Det nye regjeringskvartalet planlegges for å legge langt bedre til rette for samarbeid i og mellom departementene enn i dag, både gjennom samlokalisering og gjennom etablering av et samhandlingsstrøk der fellesfunksjoner i kvartalet plasseres lett tilgjengelig (jf. kap. 3.3). Det blir viktig å legge godt til rette for tilpasning til nye arbeidsformer og nye måter å jobbe på i hele kvartalets levetid. De nye lokalene skal bidra til trivsel, effektivitet og produktivitet for høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere.

I det videre arbeidet vil det blant annet bli lagt vekt på å sikre at ansatte med særskilte behov ivaretas på en god måte. Regjeringskvartalet er et viktig symbol for Norge som demokrati, og en arena der borgere og interessegrupper skal kunne gi uttrykk for meninger og møte den utøvende makt. Nytt regjeringskvartal er ut fra virksomhetens art og symbolbetydning, og antallet ansatte og besøkende, en særlig viktig arena hvor universell utforming er spesielt viktig.

I samsvar med Finansdepartementets kvalitetssikringsordning for store statlige investeringsprosjekter, er det utviklet samfunnsmål og effektmål (boks 1.3), jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Målene danner grunnlag for planleggingen og styringen av prosjektet.

Boks 1.3 Nytt regjeringskvartal: Samfunnsmål, effektmål og resultatmål

Regjeringen legger følgende mål til grunn for arbeidet:

Samfunnsmål:

Regjeringskvartalet er et effektivt departementsfelleskap med nødvendig sikkerhet i et langtidsperspektiv.

Effektmål:

  • Har fleksibilitet med hensyn til kapasitet: Det nye regjeringskvartalet håndterer fremtidige endringer i antall ansatte for regjeringsfellesskapet samlet og for det enkelte departement. Bygningsmassen har evne til å møte vekslende behov for arealer, ved f.eks. å dele opp arealene i bygningene i separate enheter (kap. 3).

  • Har nødvendig sikkerhetsnivå: Sikkerheten ivaretas gjennom grunnsikringstiltak og gjennom planlagte beredskapstiltak. Tekniske elementer i grunnsikringen integreres i bygg og omgivelser og bidrar til at kvartalet fremstår som åpent og inviterende. Grunnsikringen skal bidra til å redusere risiko knyttet til aktuelle trusler (kap. 4).

  • Har høy effektivitet: Det nye regjeringskvartalet skaper et effektivt og velfungerende departementsfellesskap med effektivitet i daglig arbeid, samhandling og uttak av stordriftsfordeler (kap. 3).

  • Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer: Det nye regjeringskvartalet har generalitet og fleksibilitet til å håndtere endringer i departementsstrukturen, oppgavefordelingen mellom departementene, nye arbeidsformer og teknologisk utvikling (kap. 3).

  • Har en høy miljøstandard: Bygningene rehabiliteres/bygges med høy grad av miljøvennlige materialer som bidrar til lavt energiforbruk og lave klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv. Bygg og uteområder har høy miljøstandard, og miljøvennlige og varige løsninger skal bidra til reduserte vedlikeholds- og driftsutgifter. Bygningene planlegges for miljøvennlig drift, både bygningsmasse og virksomhet. (kap. 6).

  • Har godt bymiljø, representativitet og tilgjengelighet: Regjeringskvartalet er et attraktivt, åpent, velfungerende og representativt område for ansatte, besøkende og for brukere av gater og uteområder (kap. 5).

Resultatmål:

Som en del av forprosjektet vil det på bakgrunn av samfunnsmålet og effektmålene bli etablert resultatmål for kostnader, fremdrift og kvalitet i byggeprosjektet.

Fotnoter

1.

Statsbygg 2011: Regjeringskvartalet. Føringer for videre arbeid

Til toppen
Til dokumentets forside