Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 21 (2018–2019)

Nytt regjeringskvartal

Til innholdsfortegnelse

5 Bymiljø – et levende og tilgjengelig regjeringskvartal

Det nye regjeringskvartalet skal bli åpent, trygt og grønt, og være et velfungerende og godt sikret regjeringskvartal med gode bymessige kvaliteter – et representasjonsområde som er tilgjengelig for alle. Statsbygg har som byggherre etablert et eget delprosjekt for å finne gode tiltak for å øke attraktiviteten i området, og legge til rette for gode bylivsopplevelser (boks 5.1).

Boks 5.1 Legge til rette for gode bylivsopplevelser

Statsbygg har utarbeidet en egen delrapport «Byliv, byrom og ytre perimetersikring» til reguleringsplanens konsekvensutredning. Reguleringsplanen og tilhørende kvalitetsprogram angir muligheter og overordnede anbefalinger, blant annet gjennom beskrivelse av prinsipper som er vesentlig for skape byliv og byrom av høy kvalitet. Bebyggelsen og utearealene i regjeringskvartalet skal utformes i samsvar med prinsippene i kvalitetsprogrammet.

I plan- og designkonkurransen i 2017 var et av kriteriene for bedømmelse «Åpenhet og byliv». Juryen vurderte hvordan konkurransedeltakerne løste oppgaven med å etablere åpne, inviterende og inkluderende byrom, og eventuelle funksjoner og attraksjoner for andre enn ansatte. Juryen la også vekt på hvordan regjeringskvartalet ble integrert i den omkringliggende bystrukturen og hvordan ferdselsflyten gjennom kvartalet ble løst, herunder tilrettelegging for gående og syklende. Det ble også lagt vekt på hvordan deltakerne utformet sikkerhetstiltakene i uteområdene (integrert sikkerhetsdesign, jf. kap. 4.4).

Basert på arbeidet med reguleringsplanen, rom- og funksjonsprogrammet og løsningsforslagene i plan- og designkonkurransen arbeider Statsbygg med å utarbeide konkrete forslag til tiltak. Hva som skal til for å skape et godt byliv har ikke noe entydig og enkelt svar. Statsbygg har derfor arrangert bylivsseminar med deltakere fra næringsliv og handelsstand, Oslo kommune og fagfolk fra ulike organisasjoner. Oslo kommune har flere prosjekter som både tematisk og geografisk ligger nært Statsbyggs bylivsarbeid.

Aktuelle tiltak kan være knyttet til utforming av og kvalitet på uteområdene, sikkerhetsdesign, bygningenes fasader, belysning og kunst. Funksjonsblanding i området er et tema Statsbygg har løftet opp. Dette dreier seg om publikumsrettete funksjoner i nærliggende bygninger, og vil være viktig for at området er åpent og tilgjengelig. Det er også fokus på bruken av området i byggeperioden som vil strekke seg over mange år.

5.1 Nye og bedre uterom

I forhold til dagens situasjon og situasjonen før 22. juli 2011, vil regjeringskvartalet bli mer åpent, grønt og tilgjengelig. Området utvikles med tanke på at det skal legges til rette for nye byrom og grønne lommer. I det nye regjeringskvartalet blir flere trygge og gode gang- og sykkelforbindelser øst-vest åpnet opp. Det blir lettere enn i dag å bevege seg gjennom regjeringskvartalet. Møllergata 11 blir revet for å gjøre plass til en liten vei mellom de planlagte B- og C-byggene. Det blir en fin gjennomfartsåre for gående og syklende, og en klar forbedring av ferdselen øst-vest i området.

I november 2014 ble det åpnet for gående og syklende under Høyblokken, slik det opprinnelig var da Høyblokken sto ferdig i 1958. Dette skal videreføres i det nye regjeringskvartalet, slik at alle fortsatt skal kunne gå eller sykle under Høyblokken.

Når Ring 1 senkes og overbygges, og avkjøringene mot Akersgata stenges, reduseres støy og støv fra trafikken. Regjeringskvartalet blir stengt for vanlig biltrafikk. Sikringen av området mot biler gjør at byggene kan få en normal utforming, og ikke «festningslignende» uttrykk. I tillegg vil overbygningen av Ring 1 åpne for etablering av en park i det nye kvartalet.

Det legges ikke opp til bilparkering for ansatte ut over lovpålagte krav til HC-parkering. Planleggingen av det nye regjeringskvartalet er i samsvar med intensjonene for Oslo kommunes «Bilfritt byliv». Det er i tråd med dette lagt godt til rette for at de ansatte skal kunne bruke sykkel som framkomstmiddel til jobb. I reguleringsplanen er det stilt krav om sykkelparkering for 2000 sykler med effektive oppstillingsplasser, ladepunkter for el-sykler og avsatt plass til vaskerom og verksted-stasjoner for sykler.

Post- og varemottak for departementene planlegges lagt utenfor sentrum av Oslo. Med et eksternt kontrollsenter vil man få en tilfredsstillende løsning ut fra et sikkerhetsmessig perspektiv. I tillegg oppnår man en langt mer smidig trafikkflyt rundt regjeringskvartalet og på kjøretøykontrollpunktene som leder inn til området (se også kap. 4.4).

Figur 5.1 Gang- og sykkeltraseer i det nye regjeringskvartalet

Figur 5.1 Gang- og sykkeltraseer i det nye regjeringskvartalet

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

Regjeringsparken

Y-blokken har stor kulturhistorisk verdi som har vært grundig vektlagt og vurdert i prosessen (se kap. 5.2). Når Y-blokken likevel forutsettes revet, gir det muligheter for å etablere et mer åpent regjeringskvartal. Området der Y-blokken ligger, er sentralt i utviklingen av regjeringskvartalet på flere måter. Nybygget på felt A vil utgjøre den nye hovedinngangen til regjeringskvartalet fra Akersgata. Innenfor det samme området frigis også areal til å etablere den nye parken i regjeringskvartalet. Parken er viktig for at regjeringskvartalet kan bli et attraktivt område for publikum og besøkende.

Figur 5.2 Den nye parken i regjeringskvartalet

Figur 5.2 Den nye parken i regjeringskvartalet

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

5.2 Høyblokken og Y-blokken

Spørsmålet om bevaring eller riving av Høyblokken og Y-blokken var sentralt etter terroranslaget. Tidlig i utredningsprosessen ble det klart at bevaring av Høyblokken og Y-blokken var bygningsteknisk mulig, og bevaring var et kulturminnefaglig svært viktig element. Landsverneplanen for departementsbygningene var klar våren 20111, og flere av bygningene ble der foreslått fredet, herunder Høyblokken og Y-blokken. Fredningsprosessen ble stilt i bero etter terroranslaget.

Konseptvalgsutredningen i juni 2013 anbefalte at alle de skadde byggene skulle rives, både på grunn av svært høye kostnader knyttet til bevaring og rehabilitering, og fordi tomtearealet kan utnyttes bedre dersom byggene rives. I følge kvalitetssikringsrapporten (februar 2014) er den samfunnsøkonomiske kostnaden ved bevaring trolig høyere enn antatt i konseptvalgsutredningen. Kvalitetssikrer mente at eventuell bevaring av Høyblokken og Y-blokken i tillegg gir utfordringer med hensyn til samlokalisering over tid, noe kvalitetssikrer mente ikke hadde kommet tydelig frem i konseptvalgsutredningen eller tilleggsutredningen fra Riksantikvaren. Kvalitetssikrer fant imidlertid ikke faglig grunnlag for å veie verneverdi opp mot kostnader og tiltakets øvrige mål, og anbefalte derfor verken riving eller bevaring.

Sikkerhet er helt sentralt i planleggingen av det nye regjeringskvartalet. Det ble tidlig klart at Ring 1 utgjør en stor risiko, jf. kap. 2.1 og 4.4. Siden det ikke lar seg gjøre å flytte Ring 1, som er en sentral trafikkåre i Oslo, ble konklusjonen at Y-blokken, som ligger over Ring 1, ikke kan brukes til departementsfunksjoner.

Etter at konseptvalgsutredning og kvalitetssikringen var gjennomført, ba departementet om, og mottok, innspill og synspunkter fra ulike fagmiljøer som en del av grunnlaget for regjeringens konseptvalg. Kulturminneorganisasjoner, arkitektforeninger, næringsinteresser og byinteresser ble invitert til høringsmøte i departementet i mars 2014. Departementet hadde også direkte dialog med Riksantikvaren og Oslo kommune. Riksantikvaren har argumentert sterkt mot riving, og understreker i sin utredning (oktober 2013) at Høyblokken og Y-blokken har meget høy verneverdi.

Byrådet i Oslo behandlet konseptvalgsutredningen i desember 20132, og anbefalte bevaring av Høyblokken forutsatt at det ikke betyr ytterligere behov for stenging av gater, og at bevaring kan kombineres med konsept øst. Byrådet tilla bymiljø og byutvikling større vekt enn bevaring. Y-blokken omtales ikke i byrådets vedtak. Byantikvaren og andre knyttet til kulturminnemiljøet ønsker å bevare Høyblokken og Y-blokken og se dem i sammenheng.

Fra byutviklings- og arkitekthold talte flere for at Y-blokken bør rives, fordi det vil gjøre det mulig å skape et grønnere, mer funksjonelt og lettere tilgjengelig byområde og dermed øke kvaliteten på byrommet rundt Høyblokken, Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken.3

Ved konseptvalget i 2014 ble bevaring av Høyblokken og riving av Y-blokken lagt til grunn for det videre arbeidet med regjeringskvartalet. Det ligger en helhetlig vurdering bak dette valget. Hensynet til sikring av departementsfunksjoner og muligheten for å holde Ring 1 åpen for trafikk, har veid tungt. For at departementsbygninger skal være tilstrekkelig sikret, kan de ikke ligge rett over eller for nær inntil en vei med ukontrollert trafikk. Siden Y-blokken ligger over og nært Ring 1 som er en viktig ferdselsåre i Oslo sentrum og følgelig har ukontrollert trafikk, kan den ikke brukes til departementsfunksjoner. En eventuell eksplosjon i tunellen under Y-blokken vil kunne føre til at bygningen raser sammen.

Et sentralt sikringstiltak i det nye regjeringskvartalet er å senke og overbygge Ring 1, jf. kap. 4.4. Senking og overbygging av Ring 1 vil ikke ha betydning for om Y-blokken kan brukes til departementsfunksjoner i det nye kvartalet. Y-blokken er fundamentert på lokket over Ring 1. Det er ikke mulig å senke Ring 1 uten først å ha revet Y-blokken.

Figur 5.3 Fra Akersgata/Teatergata sett mot Deichmanske bibliotek og Høyblokken

Figur 5.3 Fra Akersgata/Teatergata sett mot Deichmanske bibliotek og Høyblokken

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

I konseptvalget pekes det på en rekke fordeler ved å rive Y-blokken. Området åpnes opp og Y-blokken erstattes delvis av en ny park og delvis av et nytt bygg A. Det nye A-bygget blir reist noe lenger øst enn det Y-blokken står i dag. Da blir avstanden til Akersgata stor nok til at Akersgata kan brukes som kollektivtrafikktrase, dersom det blir aktuelt. Samfunnsøkonomisk sett er det betydelige besparelser ved å rive Y-blokken. Uten senking av Ring 1 og riving av Y-blokken, er ikke det valgte konseptet gjennomførbart.

Når Høyblokken bevares, tar man vare på det sterkeste symbolet på at demokratiet ikke lar seg rokke av terror. Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet skal ta tilbake Høyblokken. Høyblokken vil, uavhengig av Y-blokken, stå som et høyreist symbol på demokratiet, velferdssamfunnet og motstandsdyktighet mot terror.

Forslag til reguleringsplan ble sendt på høring i juni 2016. De negative konsekvensene av at Y-blokken rives, er redegjort for i konsekvensutredningens delutredning om kulturminner og kulturmiljø. I høringen av reguleringsplanen kom det inn 180 innspill. 140 av disse var ganske like og foreslo bevaring av Y-blokken. Ytterligere 10 uttalelser, herunder Erling Viksjøs familie, ICOMOS og Støtteaksjonen for Y-blokka, ønsket bevaring. Bystyret i Oslo behandlet reguleringsplanen i oktober 2016, og sa blant annet at kommunen ikke har «grunnlag for å bestride vurderinger som er gjort av ansvarlige sikkerhetsmyndigheter, og aksepterer derfor rivning. Så lenge Ring 1-traseen går under Y-blokken og ikke kan stenges, kan ikke Y-blokken benyttes som en fullverdig del av regjeringskvartalet. Oslo kommune har samtidig stor forståelse for standpunktet mange har om at Y-blokken må bevares.[…]»4

Vedtaket av reguleringsplanen i februar 2017 (jf. kap. 2.3) utgjør det juridiske grunnlaget for å gjennomføre en riving av Y-blokken. I KMDs vedtaksbrev 10. februar 2017 redegjøres det for vurderingene av høringsinnspillene, og for bakgrunnen for regjeringens beslutning om å rive Y-blokken. I vedtaksbrevet sier departementet at samlet sett vurderes konsekvensene av å rive Y-blokken som meget store, men konsekvensene vurderes å bli mindre dersom de integrerte kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» blir bevart og integrert i det nye regjeringskvartalet.

5.3 Kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» i Y-blokken

Y-blokken har to store kunstverk av betydelig verdi, «Måken» inne i resepsjonen og «Fiskerne» i gavlen mot Akersgata.

Statsbygg har i de ulike fasene av prosjekt nytt regjeringskvartal fått utarbeidet flere tekniske utredninger om flytting og midlertidig plassering av «Måken» og «Fiskerne». Det er konstatert at kunstverkene kan demonteres og flyttes. Det har vært ønskelig at begge kunstverkene plasseres slik at de kan ses av publikum, og at «Måken» blir mer synlig og tilgjengelig i det nye regjeringskvartalet enn det er i dag.

Regjeringen slutter seg til de faglige rådene fra Statsbygg og KORO (Kunst i offentlige rom) om at «Måken» og «Fiskerne» plasseres i A-bygget i det nye regjeringskvartalet5. Rådet er at «Måken» plasseres i publikumsinngangen i A-bygget og «Fiskerne» i A-bygget over VIP-inngangen som vender mot Einar Gerhardsens plass, jf. illustrasjoner i boks 5.2. Det vil bli arbeidet videre med plasseringen, ut fra de faglige rådene som er gitt.

Kontakten med rettighetshaverne til kunsten i Y-blokken (og Høyblokken) er ivaretatt gjennom dialog med BONO (Billedkunst opphavsrett i Norge). Administration Picasso har opphavsrett til «Måken» og «Fiskerne». Administration Picasso har ikke innsigelser mot den forslåtte plasseringen av de to verkene.

Statsbygg sendte rammesøknad for riving av Y-blokken til Plan- og bygningsetaten før jul 2018. Vedlagt søknaden ligger bl.a. teknisk plan for hvordan «Måken» og «Fiskerne» skal demonteres og midlertidig plasseres på Johan Nygaardsvolds plass. På grunn av at kunstverkene ikke skal ta skade av rystelser og bevegelser i bygget under rivingen, må de tas ned, plasseres i spesialproduserte stålrammer og plasseres midlertidig før rivingen av Y-blokken starter. Saken er per april 2019 til behandling i kommunen.

Boks 5.2 Plassering av «Måken» og «Fiskerne»

Statsbygg har i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) vurdert hvor kunstverkene kan plasseres i det gjenoppbygde regjeringskvartalet. Seks kriterier er lagt til grunn: Eksponering (synlighet og tilgjengelighet for publikum), naturlig integrering (hensyn til dagslys og konsekvenser for arbeidsplasser, kulturminnevern), kontekstsensitivitet (opplevelsen av verket), materialsensitivitet (hvordan materialene i bygget påvirker kunstverket), samhandling med omgivelsene/byrommet og kostnader og fremdrift. Statsbygg og KORO anbefaler at «Måken» plasseres i inngangspartiet/resepsjonen i bygg A, og «Fiskerne» over VIP-inngangen mot Einar Gerhardsen plass, også det i bygg A.

Figur 5.4 

Figur 5.4

Kilde: Statsbygg/Team Urbis

5.4 22. juli-senteret og nasjonalt minnested i regjeringskvartalet

22. juli 2015, fire år etter terroranslaget, åpnet 22. juli-senteret i Høyblokkens første etasje. Under arbeidet med etableringen av senteret, var det tenkt at senteret skulle være av midlertidig karakter i påvente av etableringen av de nasjonale minnestedene. Allerede etter noe over ett års drift ble det klart at 22. juli-senteret dekket et behov i befolkningen, og det ble lagt til grunn at senteret som virksomhet skulle være permanent.

Senteret er blitt et viktig læringssenter, der lokaliseringen har utviklet seg til å bli en sentral del av senterets pedagogiske virksomhet. Fra senteret åpnet og til årsskiftet 2018/2019 har det vært over 160 000 besøkende. I snitt hadde senteret i 2018 over 40 skoleklasser i måneden. Tallet er økende. Det arbeides nå ut fra at det faglige ansvaret for senteret skal overføres fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Kunnskapsdepartementet.

På grunn av anleggsarbeidet med nytt regjeringskvartal, må 22. juli-senteret høsten 2019 flytte ut av nåværende lokaler. Flere muligheter har vært utforsket, og det er besluttet at senteret skal flytte til R5-kvartalet (tidl. Bien sparebank) og bli der til innflytting i permanente lokaler i det nye regjeringskvartalet.

22. juli-senteret skal ha en sentral plass i det gjenreiste regjeringskvartalet. Statsbygg fikk i 2017 i oppdrag å utrede ulike alternativer for permanent plassering av 22. juli-senteret i dialog med Nasjonal støttegruppe etter 22. juli og AUF og deres rådgivere. Det har vært ønskelig at senteret også i det nye regjeringskvartalet skal holde til i tilknytning til Høyblokken.

Det er bestemt at Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet skal tilbake til Høyblokken. Det er et viktig symbolsk grep at Høyblokken tas tilbake av de som ble aller sterkest berørt av terroranslaget.

Sikkerhet er grunnleggende i planleggingen av regjeringskvartalet (jf. kap. 4.3). Ekspertgruppen for sikring av departementsbygningene (EGS) har også vurdert ulike alternativer for plassering av 22. juli-senteret. EGS ser betydelige sikkerhetsutfordringer ved å etablere 22. juli-senteret i tett tilknytning til Høyblokken fordi senteret er åpent for publikum, og anbefaler primært at senteret etableres et annet sted, f.eks. i R5. Det arbeides med å finne en permanent plassering av senteret som både tilfredsstiller sikkerhetsmessige krav, og samtidig ønsket om at senteret skal lokaliseres nær åstedet for terrorhandingen. Etter dialog med Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og AUF, og senest når forprosjektet legges frem for Stortinget, vil Regjeringen komme tilbake til den endelige plasseringen av senteret.

22. juli 2018 sto det midlertidige nasjonale minnestedet i regjeringskvartalet ferdig. Det midlertidige minnestedet vil være tilgjengelig for alle i hele byggeperioden. Som en del av forprosjektet for prosjekt nytt regjeringskvartal vil regjeringen ta stilling til hvordan et permanent minnested skal innpasses i regjeringskvartalet.

Figur 5.5 Midlertidig minnested i regjeringskvartalet

Figur 5.5 Midlertidig minnested i regjeringskvartalet

Foto: Statsbygg

Fotnoter

1.

Statsbygg, juni 2012

2.

Byrådssak 1135/13, 19. desember 2013

3.

Jf. f.eks. brev 29.6.2015 fra Oslo arkitektforening til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om nytt regjeringskvartal og prosessen videre

4.

Oslo kommune, brev 31.10.2016. Bystyret behandlet saken 26.10.2016, sak 293

5.

Team Urbis 2018: RKV – Plassering av Picassos kunstverk

Til toppen
Til dokumentets forside