Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 21 (2018–2019)

Nytt regjeringskvartal

Til innholdsfortegnelse

6 Gode miljøløsninger i nytt regjeringskvartal

Regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål samtidig som de miljøløsningene som velges, skal gi en samfunnsøkonomisk lønnsom, kostnadseffektiv og bærekraftig ressursbruk.

Miljøprogrammet, som er en del av reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal, har mål på åtte ulike områder. Bygg og uteområder skal ha høy miljøstandard, det skal velges miljøvennlige og varige løsninger, og det er satt mål for klima- og miljøfotavtrykket for materialer. Ved valg av materialer skal sikkerhetskrav ivaretas samtidig som materialene gir lavest mulig miljø- og inneklimapåvirkning, og det skal tas hensyn til blant annet brannsikring og økonomi. Det skal velges materialer som bidrar til å redusere utgifter til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Livsløpsperspektivet legges til grunn.

Et viktig element i å sikre klimavennlige bygg, er å holde arealbruken nede. Forutsetningen i skisseprosjektet om en arealnorm i det nye regjeringskvartalet på 23 m2 brutto per ansatt, er derfor også begrunnet ut fra ønsket om å bygge klimavennlig. Beslutning om at det ikke skal være bilparkering for ansatte, er også et miljøtiltak.

Det er høyt sikkerhetsnivå i prosjekt nytt regjeringskvartal. Fasade og bærende konstruksjoner må bestå av materialer som har stor miljø- og klimapåvirkning fordi konstruksjoner med lavere klimafotavtrykk ikke tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Innenfor de rammene sikkerhetskravene legger, vil regjeringen at regjeringskvartalprosjektet skal være ledende når det gjelder miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger.

Temaene i representantforslag om innovasjon og utvikling hos norske leverandører, klima- og miljøfotavtrykket og bruk av tre i nytt regjeringskvartal, jf. Dokument 8:103 S og Innst. 274 S (2017–2018), omhandles i dette kapittelet. Anmodningsvedtakene vil bli besvart når forslag til kostnadsramme for nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S. (2018–2019).

6.1 Klimagassutslipp

Det skal lages et helhetlig klimabudsjett for regjeringskvartalet – fra materialer, til bygging, transport og energibruk når bygget så er i drift. Klimagassutslippene skal være så lave som mulig hele veien i prosjektets livsløp.

For enkelte mindre bygningsdeler og materialtyper som ikke er gjenstand for sikkerhetskrav, kan det være mulig å utvikle og implementere innovative løsninger som er ledende eksempler på miljøpåvirkning i et livsløpsperspektiv. Prosjektet følger NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger som ble lansert høsten 2018. Dette innebærer blant annet at det vil bli kartlagt klimagassutslipp for et større omfang av bygningsdeler enn hva det finnes data å måle reduksjon mot i referansebygg. Eksempelvis vil det bli kartlagt og søkt reduserte utslipp fra tekniske installasjoner og materialer i uteområder, blant annet for å kunne gjøre byggeplassen CO2-fri.

En uttalt målsetning i miljøprogrammet er at klimagassutslippet for regjeringskvartalet skal være vesentlig lavere enn utslippene i et referanseprosjekt med samme sikkerhetsnivå. I forprosjektet vil det bli redegjort for hva det innebærer, og det vil bli lagt frem forslag til tallfesting av mål for klimagassreduksjoner i prosjektet. Miljøpåvirkning og klimavennlige løsninger for nytt regjeringskvartal vil være et viktig spørsmål når forslag til kostnadsramme for prosjekt nytt regjeringskvartal fremlegges for Stortinget, jf. Prop. 1 S (2018–2019).

6.2 Energiløsning

I det nye regjeringskvartalet skal det etableres en sjøvannsbasert varme- og kjøleløsning, jf. bl.a. Prop. 1 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018). Løsningen vil forsyne kvartalet med både oppvarming og kjøling. Teknikken er klimavennlig og velprøvd, og den gir stabil og trygg drift. Sjøvannsløsningen skal også nyttes som kjøling i prosjektet som gjelder sikker teknisk infrastruktur (STI-prosjektet). Dette gir en tryggere og sikrere energiforsyning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme og oppstartsbevilgning for energiløsningprosjektet.

6.3 BREEAM-sertifisering

Statsbygg utarbeidet i mars 2018 en anbefaling av hvordan prosjektets miljøambisjon kan operasjonaliseres. Statsbygg anbefaler at miljøprogrammet og de overordnede miljømålsetningene operasjonaliseres ved å bruke BREEAM som miljøstyringssystem og å ha et mål om sertifisering på nivå BREEAM Excellent eller høyere for nybygg over kjeller.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sluttet seg til at BREEAM benyttes som miljøstyringssystem for prosjekt nytt regjeringskvartal og at prosjektet sertifiseres på nivå BREEAM Excellent, under forutsetning av at vedtatte miljømål for nytt regjeringskvartal tilfredsstiller dette nivået.

Boks 6.1 Miljøstyringssystemet BREEAM

Miljøklassifiseringssystemet BREEAM (Building Research Establishment's Environmental Assessment Method) er en internasjonalt anerkjent metode for å måle byggs bærekraftige egenskaper. Metoden består av en serie emner fordelt på områdene ledelse, helse og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi, forurensning, og innovasjon.

BREEAM-sertifikat kan utstedes på fem nivåer: pass, good, very good, excellent og outstanding avhengig av samlet poengoppnåelse for bygget. Internasjonalt vurderes nivå Excellent å gjelde de øverste 10 pst. av nybygg, og nivå Outstanding øverste 1 pst. av nybygg. Norge holder et høyere nivå ved at mer enn 32 pst. av nybygg som er BREEAM-sertifisert, er på nivå Excellent. På verdensbasis er om lag 570 000 bygninger sertifisert etter BREEAM, mens i Norge er det i overkant av 300 registrerte BREEAM-prosjekter.

6.4 Innovasjon og materialbruk

Prosjekt nytt regjeringskvartal vil kunne være en pådriver for innovasjon og utvikling i norsk næringsliv, blant annet gjennom bevisst bruk av materialer.

Regjeringen legger til grunn en politikk som stimulerer til innovasjon. Statsbygg er en av partnerne i Nasjonalt program for leverandørutvikling. I forbindelse med arbeidet med nytt regjeringskvartal vil Statsbygg søke å utvikle og finne gode og innovative løsninger i samarbeid med leverandører på flere områder. Statsbygg har f.eks. hatt et eget seminar med leverandørmarkedet for å undersøke mulighetsrommet for ulike materialtyper.

Boks 6.2 Utvikling av sikkert og miljøvennlig materiale

Forskning og utvikling er også en viktig del av prosjekt nytt regjeringskvartal. I byggeprosjektets regi, og primært gjennom oppdragsavtaler mellom Statsbygg og Forsvarsbygg ved Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg (NKSB), foregår det forskning og testing som potensielt kan føre til betydelig gevinstrealiseringer. Man har blant annet studert miljøvennlige materialers kapasitet når disse utsettes for eksplosjonslast og beskytning. Det pågår også testing av sikkerhetsglass, og man foretar kontrollforsøk hva angår inntrengningstid på dører i ulike sikringsklasser. Både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartmentet støtter forskning ved Centre for Advanced Structural Analysis (CASA) ved NTNU, som arbeider med multiskala testing, modellering og simulering av materialer og strukturer for bruk i blant annet bilindustri, olje- og gassindustri og virksomheter som arbeider med fysisk sikkerhet.

Kilde: Bl.a. Forsvarsbygg (2017). Miljøvennlige materialer ved eksplosjoner og beskytning. Forsvarsbygg rapport 0064/2017/NKSB

Regjeringen er positiv til bruk av tre i det nye regjeringskvartalet, men også andre miljøvennlige materialer som kan bidra til å stimulere til innovasjon og utvikling i norsk næringsliv. Materialvalg må imidlertid gjøres innenfor de krav som settes til sikkerhet og slik at kostnadene til det nye kvartalet ikke blir for høye.

I skisseprosjektfasen har bruken av tre i nytt regjeringskvartal blitt vurdert på overordnet nivå. Ulike områder hvor tre kan vurderes benyttet for å underbygge det arkitektoniske konseptet, har blitt identifisert. Tre kan brukes på nye måter, og håndverk og avansert teknologi kan forenes for å skape nye løsninger både med hensyn til utforming og design, brannbestandighet og varighet. Dette kan bidra til innovasjon, kompetansehevning og bedret internasjonal konkurranseposisjon for norsk leverandørindustri.

I de utredningene som Statsbygg har fått gjennomført, har det vært viktig å vekte mulighetene i forhold til prosjektets samfunnsmål, effektmål og resultatmål knyttet til funksjonalitet, varighet og levetid, generalitet, fleksibilitet, miljø, økonomi og arkitektur. Bruken av tre skal:

  • Bidra til å redusere CO2-utslipp.

  • Bidra til å gi regjeringskvartalet en forankring i norsk tretradisjon.

  • Bidra til leveranse av norske treprodukter.

  • Bidra til innovasjon og styrking av norsk leverandørindustri.

Bruk av tre har blitt vurdert på følgende områder:

Påbygg på Høyblokken: Høyblokken skal få fire nye etasjer etter at de to påbygde etasjene fra 1982 rives. Høyblokken har bærende betongkonstruksjoner eksponert i fasadene og gavlveggene, og søyler og dekker av betong. Rent statisk er det mulig å benytte massivtre i gulvkonstruksjonene for de fire nye etasjene. Bruk av massivtre i dekkene i påbygget er teknisk mulig, men anbefales ikke. Det vil gi svært lite bidrag i forhold til CO2-utslipp, vil ikke være synlig, og krever ikke innovasjon. Bruk av massivtre vil virke kompliserende og fordyrende i forhold til å bygge mer homogent med betong i alle bærende elementer.

Bærende konstruksjoner generelt: Kravet til bærekonstruksjonenes motstand mot ytre påkjenning (eksplosjonslaster) er svært høyt i nytt regjeringskvartal. Det er gjort prinsipielle beregninger knyttet til bruk av bærende konstruksjoner i tre. Beregningene viser at tre er uegnet til å møte lastkravene som følge av eksplosjoner i de nedre etasjene av nybyggene. Det samme gjelder for stålkonstruksjoner og prefabrikkerte betongelementer. Bærende konstruksjoner må utføres i plasstøpt betong for å møte alle krav til bæreevne, stivhet og evne til å absorbere trykk.

Fasader: Fasadene skal ha et varig, tidløst og estetisk uttrykk som samtidig er solid i forhold til ytre påkjenninger. Bruk av tre i de bærende konstruksjonen i fasaden er ikke egnet fordi det ikke gir tilstrekkelig motstand mot eksplosjonstrykk. Trekledning vil ikke gi ønsket varighet og vil kreve høyt vedlikehold over lang tid.

Broer mellom bygningene: Broene som forbinder bygningene (jf. kap. 3.3) foreslås utført med bærende trekonstruksjoner som vil bli godt synlig både fra gatenivå og innvendig i samhandlingsstrøket. Det må utføres en utvidet utredning knyttet til kostnader, brann og sikkerhet før dette eventuelt kan gjennomføres.

Samhandlingsstrøket og andre interiører: Samhandlingsstrøket sammenbinder hovedinngangene for publikum, personalinngangene og alle fellesfunksjoner i regjeringskvartalet. Det utgjør et markant sammenbindende element som er viktig for hele konseptet. Det er her bruk av tre kan komme tydeligst til syne i regjeringskvartalet, og kan bli et sterkt arkitektonisk grep. Gjennom forprosjektet vil dette bli utredet mer.

Bruk av tre i A-blokken: A-blokken har, som en av regjeringskvartalets tre frontbygninger, en særegen arkitektonisk form i forhold til de øvrige nybyggene. A-blokken inneholder hovedinngangen for publikum med en kafé mot parken. Den har et lobbyrom som reiser seg 40 meter i høyden, og som går direkte over i samhandlingsstrøket. På toppen av A-blokken kommer regjeringens representasjonslokaler med utsikt over byen. Skråfasaden mot parken har til dels store spenn der hvor lysgårdene og VIP-rommet er lokalisert. Disse, sammen med den øvrige skråfasaden, passer godt for å undersøke muligheten for å bruke tre, kanskje med innslag av stål, i fasadebæringen. For å imøtekomme alle krav til fasaden vil det kreve nyutvikling som kan bidra til innovativ leverandørutvikling.

Det er fortsatt uavklart i hvilket omfang bruken av tre er mulig. Dette må utredes videre for å konkretisere det konstruktive og arkitektoniske potensialet i bruken av tre, herunder avdekke i detalj forhold knyttet til blant annet sikkerhet, brannsikkerhet, byggbarhet, økonomi, årskostnader og levetid.

Til toppen
Til dokumentets forside