Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 24 (2015–2016)

Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter

Til innholdsfortegnelse

3 Frivilligheten og familiene

Figur 3.1 

Figur 3.1

Foto: Monica Strømdahl

Mange frivillige og ideelle organisasjoner gjør et godt og viktig arbeid for å støtte opp under familiene. Regjeringen ønsker å gi rom for at frivillig arbeid kan videreutvikle seg på egne premisser, og ser store muligheter i partnerskap mellom offentlig og frivillig virke.

En sterk frivillig sektor har avgjørende betydning for å sikre frihet og mangfold i samfunnet. Frivilligheten betyr mye for enkeltindivid, familier og samfunn, og bidrar til velferd, demokrati og felleskap. Det er lang tradisjon for at frivillige og ideelle organisasjoner tilbyr tjenester og omsorg rettet mot familiene.

Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Derfor vil regjeringen invitere KS, Frivillighet Norge og Idretten for å etabler noen felles mål. Løsningen for å nå barn vil variere fra kommune til kommune og frivillige organisasjoner og idretten som allerede får offentlig støtte forventes å bidra i de ulike løsningene. Jf. tiltak i Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015–2017).

Boks 3.1 Noen gode eksempler på frivillig familierettet arbeid

Barnevakten.no er en norsk, ideell, ikke-kommersiell organisasjon som ønsker å hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy.

Home-Start Familiekontakten (HSF) er et frivillig familiestøtteprogram rettet mot foreldre med barn under skolealder som har behov for ekstra støtte og praktisk hjelp i hverdagen, se boks 5.9.

Forandringsfabrikken inviterer barn og unge i barnevern, i psykisk helsevern, på sykehus, i kriminalomsorg og i skoler til å dele erfaringer og gi råd om tjenestene de får. Rådene presenteres direkte av de unge selv, til ministere, stortingspolitikere, fagfolk, forskere og studenter.

Barnevernsproffene består av barn og unge som får hjelp i barnevernet nå. De gir råd basert på egne erfaringer som formidles på fagdager, i kurs og på store konferanser for studenter og fagfolk rundt om i kommunene.

Landsforeningen for barnevernsbarn arbeider for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn. Foreningen har vært en sterk pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i barneverntjenestens arbeid.

For Fangers Pårørende arbeider for synliggjøring og bedrede vilkår for pårørende og støtter og gir råd til familie og barn av innsatte i fengsel.

Frivillig arbeid er en døråpner og brobygger. Det forsterker lokale sosiale fellesskap. Frivillige organisasjoner bidrar til å sette samfunnsoppgaver på dagsorden og belyse nye behov i et samfunn i endring. Disse organisasjonene representerer en uavhengig og selvstendig samfunnssektor som plasserer seg mellom næringslivet, kommersielle velferdsforetak og offentlig sektor. Frivilligheten har gjennomgått store endringer de siste tiårene.1 Individualisering, økt velstand, økt innvandring, digitalisering og sosiale medier påvirker frivilligheten.

Den yngre delen av befolkningen engasjerer seg gjerne i konkrete saker som ikke nødvendigvis krever medlemskap i en større organisasjon. Sosiale medier er ofte kanalen for engasjement.

Barn og unges muligheter til å delta på ulike fritidsarenaer lokalt, har stor betydning for deres oppvekst. Frivillige organisasjoner innen kultur, idrett og kunst er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge. Deltakelse gir tilgang til opplevelser, mestring, venner og sosial tilhørighet. Mange voksne gjør en frivillig innsats for at barn og unge kan delta i organiserte aktiviteter. De fleste er foreldre og foresatte. Foreldre er et viktig fundament for frivilligheten gjennom å være lagledere, kioskvakter, drive loppemarked, kjøring og loddsalg. Familiens privatøkonomi har betydning. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter. Regjeringen støtter opp om lokal innsats for å skape gode og inkluderende møteplasser for alle gjennom ulike tilskuddsordninger og tiltak og samarbeid mellom frivilligheten og det offentlige, jf. regjeringens strategi mot barnefattigdom.

Lokalt organisasjonsliv viser hva som engasjerer folk og hvordan dette endrer seg over tid. Den største andelen av lokale og regionale foreninger er innen idrett, kunst og kultur, rekreasjon og sosiale foreninger. Frivillige organisasjoner som jobber med nærmiljø er i vekst. Det er om lag 80 000 lag og foreninger, mange av disse gjør en frivillig innsats knyttet til familier. Om lag halvparten av befolkningen utfører frivillig innsats, og ca. 70 prosent er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Flere gjør en frivillig innsats for flere organisasjoner enn tidligere, og skillet mellom hushold med og uten barn øker. Over 70 prosent av de som hadde barn i husholdet svarte at de utførte frivillig innsats det siste året.2 En undersøkelse fra høsten 2015 viser en økning av frivillig innsats i befolkningen. Gjennomsnittlig tidsbruk er på 14–15 timer per måned. Frivillig innsats fra personer med innvandrerbakgrunn er ikke særskilt kartlagt. En ny rapport om innvandreres deltakelse i frivillig arbeid vil bli lagt fram i 2016.

Frivillige organisasjoner har stor betydning i mange samfunnssektorer, og er en viktig partner på mange politikkområder. Regjeringen vil skape et større rom for frivillig initiativ, bedre vilkårene for frivillige organisasjoner og legge til rette for et godt samspill mellom frivillig sektor og myndighetene. Dette samspillet er nedfelt i regjeringens frivillighetserklæring, som er den første i sitt slag i Norge.

Boks 3.2 Frivillighetserklæringen

Regjeringens samspill med frivillig sektor skal preges av forutsigbarhet, åpenhet, tillit og tilgjengelighet. Regjeringen anerkjenner frivillighetens egenverdi, mangfold og selvstendighet. Erklæringen gir prinsipper og mål for samspillet mellom staten og frivillig sektor. Den legger rammene for dialog og samspill med frivillig sektor, uavhengig av departement, direktorat eller etat.

Det skal legges til rette for frivillighetens medvirkning i politiske prosesser og styrke kunnskapen om frivillig sektor, legges vekt på forenkling og samordning gjennom mer enhetlig bruk av praksis og begreper.

Regjeringen arrangerer årlige oppfølgingsmøter om Frivillighetserklæringen for å belyse status. Det skal være bred deltakelse fra hele frivillig sektor.

Det er en ambisjon at Frivillighetserklæringen skal inspirere kommuner til økt samspill med frivilligheten. Samtidig tas det i Frivillighetserklæringen høyde for å involvere kommuner og fylker i saker som har konsekvenser for lokal frivillighet. Kommunenes Sentralforbund og Frivillighet Norge la fram en felles plattform i 2013.3

Kommunal og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte for å styrke og utvikle samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor.4 Heftet skal være en inspirasjon og hjelp på veien for kommuner som vil inngå samarbeid med frivillige organisasjoner.

Måten de frivillige velger å organisere seg på varierer. De fleste organisasjoner er frittstående. Andre velger i tillegg å gå inn i større paraplyorganisasjoner for å stå sterkere overfor andre interessenter og myndigheter. Eksempler på slike paraplyorganisasjoner er omtalt i boks 3.3 og boks 3.4. De har stor betydning for familienes velferd og deltakelse.

Boks 3.3 Paraplyorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er Norges største paraplyorganisasjon for personer med funksjonsnedsettelser. FFO har rundt 80 medlemsorganisasjoner og 340 000 medlemmer. For mer informasjon om FFO, se: www.ffo.no

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) er en annen mindre paraplyorganisasjon med tre medlemsorganisasjoner og om lag 20 000 medlemmer. For mer informasjon om SAFO, se: www.safo.no

Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen har 33 medlemsorganisasjoner med om lag 25 000 medlemmer. For mer informasjon om Unge funksjonshemmede, se www.ungefunksjonshemmede.no.

Boks 3.4 Paraplyorganisasjon for norske barn- og ungdom

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) er et samarbeidsorgan for barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. LNU ble etablert i 1980 og har i underkant av hundre medlemsorganisasjoner. LNU fremmer medlemsorganisasjonenes interesser overfor myndigheter og andre samfunnsaktører. I tillegg er LNU et forvaltningsorgan som forvalter en rekke støtteordninger for barne- og ungdomsorganisasjonene og deres aktiviteter i Norge og utlandet. Representanter fra LNU er ofte med i Norges internasjonale delegasjoner i Norden og FN. For mer informasjon om LNU, se http://www.lnu.no/

Frivillige organisasjoner er en av de viktigste møteplassene ved siden av skole og arbeid. For mange er nettopp deltakelse i frivillig arbeid i barne- og ungdomstiden et springbrett for et bredt engasjement i politikk og samfunnsliv seinere i livet.

Frivillige organisasjoner spiller på ulike måter en viktig rolle i integreringsarbeidet: de gir informasjon og norskopplæring, tilbyr kulturaktiviteter, rekrutterer barn til idretten, skaper møteplasser, bidrar til dialog mellom trossamfunnene, forebygger vold, etc.5 I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 30 mill. kr ekstra til integreringsprosjekter i mottak i regi av frivillige organisasjoner. 16 nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet som mottar statsstøtte.

Gjennom tilskuddsordningen Frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling gir IMDi, via 20 utvalgte kommuner, tilskudd til drift av lokale innvandrerorganisasjoner og til frivillige aktiviteter i lokalsamfunn.

Tilskuddsordningen Informasjon og veiledningstiltak rettet mot innvandrere/tiltak knyttet til intensjonsavtaler mellom IMDi og frivillige organisasjoner, er primært for nyankomne arbeidsinnvandrere og familiegjenforente som ikke omfattes av introduksjonsordningen. Ordningen støtter informasjonsarbeid om offentlige tjenester som helse, barnevern, barnehage m.m. og om lokalt frivillig organisasjonsliv. Kunnskap om frivillighet er viktig for å legge forholdene til rette for et sterkt sivilsamfunn og fem departementer støtter et fireårig forskningsprogram.

Boks 3.5 Forskningsprogrammet Sivilsamfunn og frivillig sektor 2013–2017

Det overordnede formålet med forskningsprogrammet er å øke og utvikle kunnskapen om sivilsamfunn og frivillig sektors betydning i samfunnet, å bidra til å utvikle statlig frivillighetspolitikk og å styrke sivilsamfunn og frivillig sektor.

Programmet driftes av Institutt for samfunnsforskning (Oslo) og UNI Research Rokkan senteret (Bergen). Forskningsprogrammet er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samt Kulturdepartementet som er oppdragsgiver.

I 2015 sendte statsrådene fra hhv. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet et brev til alle landets kommuner. Der oppfordret de til å forsterke samarbeidet mottak og integrering av flyktninger mellom kommunene og frivillige organisasjoner. Det er viktig å legge til rette for at de nyankomne kan delta i samfunnet så raskt som mulig.6 Regjeringen vil understreke betydningen av frivillige og ideelle organisasjoners innsats i det konkrete integreringsarbeidet ut fra den økte tilstrømmingen av asylsøkere og flyktninger de siste årene.

Boks 3.6 Eksempler på frivillig integreringsarbeid

Atlas kompetanse ble etablert i 2014 og arbeider med å bruke nye metoder på integreringsfeltet. Kompetanseteamet tilbyr tjenester til offentlig forvaltning, organisasjoner og private bedrifter innenfor områdene barnevern, arbeidskvalifisering, skole-hjem samarbeid og kompetanseheving. Kompetanseteamet ønsker å være et supplement til arbeidet som gjøres av offentlige etater. De har samarbeidet med bl.a. Asker, Etne og Oslo kommune, Kuben yrkesarena og IMDi.

Prosjektet Rettighetsinformasjon til kvinner ankommet gjennom familieinnvandring drives av Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK). Prosjektet, som har fått støtte fra IMDi flere år, retter seg mot kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, og som ikke omfattes av introduksjonsloven. Hovedmålet er å gi kunnskap om rettigheter og plikter, informasjon om hvor de kan få ytterligere hjelp, og om hvordan de kan gå fram for å kreve sine rettigheter i praksis.

Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR) er en frivillig organisasjon drevet av og for foreldre. Målet er at foreldre selv skal tilegne seg, og styrke, kunnskap om lærings- og helsefremmende tiltak for seg selv og sine barn samt øke egen deltakelse i samfunnet. Nettverket sprer informasjon om det norske skolesystemet og samfunnet generelt, og tar initiativ til aktiviteter og kurs slik at foreldre blir aktive deltakere i barnas skolegang.

MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn arbeider med likestilling for minoritetskvinner i Norge. Dette gjøres bl.a. ved juridisk bistand, informasjons- og nettverksarbeid, kursvirksomhet, politisk deltakelse og kulturelle og sosiale aktiviteter. Senteret mottar driftsstøtte over statsbudsjettet og kommunalbudsjettet i Oslo. Midlene administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Enhet for mangfold og integrering (EMI).

PMV – Senter for helse, dialog og utvikling, het tidligere Primærmedisinsk verksted. Senteret har i mer enn 10 år arbeidet med integrering av minoritetskvinner i Oslo. Målet er å formidle informasjon til minoritetskvinner om det norske samfunnet, og bidra til en bedre kommunikasjon mellom partene. PMV eies og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo.

Å styrke frivilligheten betyr bl.a. å ha gode rammer for drift. Regjeringen har styrket rammevilkårene og inntektene til frivillig sektor. Den største veksten er støtte som organisasjonene kan disponere slik de ønsker. Forenklingsarbeidet står sentralt. På regjeringen.no/frivilligtilskudd finnes en lett tilgjengelig og samlet oversikt over om lag 130 tilskuddsordninger som frivillig sektor kan søke på.

Arveloven ble endret i 2015, slik at herreløs arv, dvs. arv fra personer uten arvinger, skal tilfalle frivillig virksomhet til fordel for barn og ungdom, herunder barn og unge med funksjonsnedsettelser. Midlene fra herreløs arv skal kanaliseres gjennom Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) som har kompetanse og erfaringer på feltet.

Grensen for skattefradrag for gaver til frivillig sektor er jevnlig hevet, senest i statsbudsjettet for 2016.

Fotnoter

1.

Nyere forskning tyder på at anskaffelsesregelverket kan undergrave den særegne, potensielle merverdien til ideelle aktører til fordel for store kommersielle aktører i velferdsfeltet: Trætteberg, H. D. og Sivesind, K. H. (2015): Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdipå helse- og omsorgsfeltet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Oslo/Bergen 2015.

2.

Folkestad B., Christensen, D. A, Strømsnes, K. og Selle P. (2015), Frivillig innsats i Noreg 1998–2014. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport 4/2015.

3.

https://www.Regjeringen.no/contentassets/ 5003785a94a5487391a47a62c4dd8ca4/ samarbeid_frivillige_kommuner.pdf.

4.

https://www.Regjeringen.no/contentassets/ 5003785a94a5487391a47a62c4dd8ca4/ samarbeid_frivillige_kommuner.pdf .

5.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011): Bedre integrering – mål, strategier og tiltak. NOU 2011: 14.

6.

https://www.Regjeringen.no/contentassets/ a525c15af161436f9570977ed5bc3b61/071015-oppfordring- til-samarbeid-med-frivillige-organisasjoner.pdf

Til toppen
Til dokumentets forside