Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 24 (2015–2016)

Familien – ansvar, frihet og valgmuligheter

Til innholdsfortegnelse

7 Valgfrihet og fleksibilitet for barnefamiliene

Figur 7.1 

Figur 7.1

Foto: Monica Strømdahl

Det er i samfunnets interesse å investere i familier med barn, både gjennom økonomisk støtte og et godt utviklet tjenestetilbud. De store indirekte og direkte overføringene til barnefamiliene omfatter skole, barnehage, foreldrepenger, barnetrygd, kontantstøtte og lønnet permisjon når barn er syke. I tillegg kommer de alminnelige inntektssikringsordninger, bostøtte og sosialhjelp, se kap. 8. I dag har familiene en unik mulighet til å kombinere arbeidsliv med familie. Yrkesdeltakelsen for kvinner i Norge er høy, og har økt ytterligere med full barnehagedekning.

Gravide kvinner og foreldre som tar ut foreldrepermisjon har et diskrimineringsvern gjennom likestillingsloven. I tillegg har arbeidsmiljøloven regler om oppsigelsesvern. En arbeidstaker kan ikke sies opp eller forbigås ved ansettelse med den begrunnelse at hun er gravid eller fordi hun eller han tar ut velferdspermisjon etter arbeidsmiljøloven i forbindelse med fødsel eller adopsjon.

Regjeringen vil ha økt valgfrihet og fleksibilitet for foreldrene og har tillit til at foreldrene selv kan vurdere hvilke løsninger som passer best i deres hverdag. Stortinget vedtok å øke fellesdelen av foreldrepengeperioden fra 18 til 26 uker med virkning fra 1. juli 2014. Foreldrene kan nå fordele en større del av stønadsperioden slik de selv ønsker uten begrensning av kvoter. Når fellesdelen er økt, kan permisjonen tas av den av foreldrene som har mulighet, og barnet får mer tid sammen med en av foreldrene i lønnet permisjon.

Regjeringen ønsker å forenkle regelverket for foreldrepermisjon, innføre selvbetjent nettløsning for uttak av foreldrepermisjon samt å åpne for en tillitsbasert unntaksordning for uttak av fedrekvoten basert på objektive kriterier. Dette er kriterier som åpner for unntak ved sykdom, fars arbeidsledighet under mors permisjonstid, fars arbeidsopphold i utlandet, selvstendige næringsdrivende/eneaksjonærer samt mors arbeidssituasjon.1

Et forslag om utvidet adgang til å overføre kvoter fra den ene forelderen til den andre har vært på offentlig høring. Forslaget vil gjøre det mulig for foreldre i flere situasjoner enn i dag å overføre sin kvote eller deler av kvoten til den andre forelderen. Departementet vil se dette forslaget i sammenheng med andre mulige endringer og forenklinger i regelverket. Dette vil bli samordnet med Arbeids- og velferdsetatens digitaliseringsarbeid som skal gi moderne systemløsninger for foreldrepenger og engangsstønad (Prosjekt 2). Det vil bli utviklet avanserte brukerdialogløsninger som vil gi brukerne anledning til å simulere forskjellig kombinasjoner av uttak av foreldrepenger og basert på egne valg utløse en søknad om foreldrepenger eller engangsstønad. I de fleste tilfeller vil saksbehandlingen kunne skje automatisk med tilnærmet umiddelbart svar tilbake til bruker.

Regjeringen vil få vurdert treffsikkerheten i de store overføringene til barnefamiliene, og har oppnevnt et utvalg som skal gjennomgå det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn under 18 år. Utvalget skal drøfte hva som bør være målet med støtten til barnefamiliene og i hvilken grad en bør vektlegge fordelingshensyn og hensyn til arbeidstilbudet ved utformingen av støtteordningene. Det skal vurderes om barnetrygden bør målrettes mot noen særskilte grupper barnefamilier, og om det skal gis ulik støtte avhengig av antall barn i en familie (søskenprofil). Utvalget skal vurdere ulike modeller for omfordeling av barnetrygden mellom ulike grupper i samfunnet. Dette kan medføre at den i større grad målrettes mot lavinntektsfamilier, f.eks. ved behovsprøving. Hvorvidt enkelte overføringer helt eller delvis bør erstattes av tjenestetilbud eller aktivitetsbaserte ytelser for barn og ungdommer skal vurderes. Utvalget skal levere sin utredning i mars 2017.

7.1 Foreldrepengeordningen

Foreldrepenger er en viktig del av familiepolitikken og ytes til foreldre ved fødsel og adopsjon. Foreldrepenger skal sikre at barn får en god start med sine foreldre. Ethvert samfunn er avhengig av at nye individer fødes og at mødrenes helse ivaretas. Norge har en god svangerskaps- og barselomsorg og lav barne- og mødredødelighet. Slik har det ikke alltid vært, og på verdensbasis er det fortsatt store utfordringer i mødre- og spedbarnshelse. Kvinner har behov for restitusjon etter påkjenningene i forbindelse med svangerskap og fødsel. For å sikre like vilkår for barseltiden, ga Helsedirektoratet i 2014 ut Nasjonale faglige retningslinjer for barselomsorgen: Nytt liv og trygg barseltid for familien.

Foreldrepenger skal sikre foreldrene inntekt i foreldrepermisjonstiden og gjøre det økonomisk mulig for foreldre å være hjemme med barnet det første leveåret. Den som tar ut foreldrepenger må ha opptjent rett gjennom pensjonsgivende inntekt (tilsvarende en halv G) i minst seks av de siste ti månedene før fødselen.2 Foreldrepenger dekker full inntekt opp til seks G på årsbasis. Foreldrene kan velge mellom 49 uker med 100 prosent dekning eller 59 uker med 80 prosent dekning. Hvis begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, er ti uker forbeholdt mor (mødrekvoten), en like stor del er forbeholdt far (fedrekvoten), samt at mor har tre ukers permisjon før fødsel. Resten av perioden bestemmer foreldrene selv fordelingen av.

Siden 1978 har fedre hatt rett til å dele foreldrepengeperioden med mor hvis mor er i arbeid etter fødselen. Det var imidlertid svært få fedre som benyttet seg av denne muligheten, og en egen fedrekvote på fire uker ble innført i 1993. Fedrekvoten sikrer far en permisjonsperiode som ikke kan overføres til mor, og som faller bort dersom den ikke benyttes. Far kan ta ut fedrekvoten uavhengig av hva mor gjør. De kan altså være hjemme samtidig under fedrekvoten. Hvis far ikke har rett til å ta ut fedrekvote grunnet mors manglende opptjening før fødsel, kan han likevel ta ut foreldrepenger hvis mor går ut i arbeid eller utdanning eller er for syk til å ta seg av barnet etter fødselen. Det må foreligge en aktivitet eller et begrunnet omsorgsbehov. Deltakelse i introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram tilfredsstiller aktivitetskravet.

Foreldrepengeperioden løper i utgangspunktet sammenhengende, men kan utsettes og graderes. Gradert uttak betyr å kombinere delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger. Dette gjør det mulig å starte i arbeid før den ordinære stønadsperioden er over uten å tape foreldrepengerettigheter. Denne ordningen gir fleksibilitet for foreldrene. I 2015 valgte én av fire menn gradert uttak, mot bare en av 20 kvinner.

Flertallet av fedrene tar ut samme antall uker som gjeldende fedrekvote.3 Dette mønsteret ses også i Arbeids- og velferdsdirektoratets statistikk for 2015. Noen flere fedre tar imidlertid ut mer enn 14 uker.4 Disse fedrene har altså et høyere uttak enn kvoten. Innføring av fedrekvote har bidratt til å øke fedres permisjonsbruk, men uttaket har stort sett vært begrenset til kvoten. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at fedre kan ta i bruk mer av fellesdelen og ikke opplever forskjellsbehandling når de tar ut lovbestemt kvote eller mer.

Boks 7.1 Foreldrepengeordninger i tre nordiske land

Nedenfor følger oversikt over noen hovedtrekk i foreldrepengeordningene i de nordiske land.1 Ordningene er ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. Det er bl.a. ulike opptjeningskrav og ulik kompensasjonsgrad og det er ulikt hvor taket settes for hvor mye av inntekten som dekkes.

Sverige

Perioden er på totalt 480 dager, det vil si ca. 16 måneder. I 390 dager gis foreldrepenger på sykepengenivå (i underkant av 80 prosent lønnskompensasjon). Maksimal utbetaling er ca. 950 kr dagen. Foreldre som ikke fyller opptjeningskrav, får foreldrepenger på grunn-nivå (i overkant av 250 kr dagen). De siste 90 dagene får foreldrene i overkant av 180 kr dagen. Foreldrene har rett til halvparten av stønadsperioden hver. Foreldrene kan overføre sin del av stønadsperioden til den andre med unntak av tre måneder som er øremerket hver av foreldrene.

Danmark

Perioden er 50 uker. 18 av ukene er forbeholdt mor (fire av disse før fødselen). Resten bestemmer foreldrene fordelingen av. Foreldrepengene beregnes på grunnlag av arbeidstakerens inntekt, begrenset til ca. 5 300 kr per uke.

Island

Perioden er ni måneder. Hver av foreldrene har rett til tre måneder. De siste tre månedene bestemmer foreldrene fordelingen av. Foreldrepengene utgjør 80 prosent av forelderens inntekt. Maksimal utbetaling er ca. 23 000 kr per måned.

1 Opplysningene er i hovedsak hentet fra missoc.org januar 2016. Alle beløp omregnet til norske kroner.

7.2 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Regjeringen har økt engangsstønaden ved fødsel og adopsjon. Engangsstønaden utbetales til mødre som ikke har opparbeidet seg rett til foreldrepenger. Fedre har i utgangspunktet ingen selvstendig rett til engangsstønad. Stønaden utbetales som engangssum ved fødsel og er skattefri. Dette er en viktig stønad for familier med vedvarende lavinntekt. Satsen er økt med over 10 000 kr fra 2014 og utgjør 46 000 kr i 2016.

For å utforme en bred og treffsikker familiepolitikk er det viktig å vite hvem engangsstønadsmottakerne og deres familier er, og vurdere deres situasjon i forhold til arbeidsmarkedet, utdanningsløp og avhengighet av sosiale ytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserte høsten 2015 en analyse av mottakerne av engangsstønad ved fødsel.5

Mottakerne av engangsstønad er kvinner i svært ulike livssituasjoner. Gruppen omfatter tenåringsmødre, unge kvinner under utdanning, innvandrerkvinner med flere barn og sannsynligvis norske kvinner der familien har valgt en arbeidsdeling der mor er hjemmeværende. En svak tilknytning til arbeidsmarkedet og lav inntekt over tid, er felles for de fleste mødrene.

I 2014 ble det utbetalt engangsstønad til nær 16 prosent av de som fikk barn. Andelen som mottar engangsstønad har gått ned de siste 20 årene. Det kan tyde på at flere kvinner er yrkesaktive og har rett til foreldrepenger. I tillegg har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende gått opp, noe som har ført til at flere har hatt mulighet til å opptjene foreldrepengerettigheter. 1. mars 2010 erstattet arbeidsavklaringspenger (AAP) ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførepensjon. Til forskjell fra de tre tidligere ytelsene gir AAP rett til foreldrepenger. Dette førte til en ny nedgang i antall mottakere av engangsstønad i 2010 og 2011. De siste årene har imidlertid antall mottakere av engangsstønad vokst noe. Veksten kan ha sammenheng med økt innvandring. Mødre født i utlandet utgjør 64 prosent av mottakerne av engangsstønad, og mødre født i Asia og Afrika er overrepresentert. Engangsstønad er mest vanlig blant yngre mødre. Disse er antakelig fortsatt under utdanning og har ikke opptjent foreldrepengerettigheter. En tredjedel av de under 25 år som fikk barn i 2014, mottok engangsstønad.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har undersøkt arbeidstilknytningen til de som mottok engangsstønad i 2010.6 De tre påfølgende årene økte andelen som var helt eller delvis i arbeid gradvis, og ved utgangen av 2014 var en tredjedel i arbeid. Blant de yngste stønadsmottakerne kom flere inn i arbeid eller utdanning, men 30 prosent av disse mottok fortsatt stønad fra arbeids- og velferdsforvaltningen tre til fire år etter fødsel. Stønadsmottakere over 40 år ved fødselen, var utenfor arbeidslivet i tre til fire år etter fødsel. Direktoratet har også sett på fars inntekt, og funnet at 31 prosent av kvinnene som fikk engangsstønad i 2014 mottok barn med menn med ingen eller relativt beskjeden inntekt. For ytterligere 14 prosent er inntektsgrunnlaget ukjent og omfatter fedre som ganske nylig har innvandret til Norge. Blant 21 prosent av parene med engangsstøtte i 2014, tjener far godt (over 6 G).

Blant engangsstønadsmottakerne som har barn fra før, har minst 56 prosent mottatt engangsstønad for alle tidligere barn. Mange av kvinnene som mottar engangsstønad ser ut til å ha et varig behov for stønader og ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen (overgangsstønad, sosialhjelp og helserelaterte ytelser).

Stortingets flertall inngikk høsten 2015 en avtale om en rekke tiltak for å møte asyl- og flyktningekrisen. Regjeringen er bl.a. bedt om i løpet av våren 2016 å igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet.

7.3 Øvrige permisjonsrettigheter m.m.

Foreldres øvrige permisjonsrettigheter er hjemlet i arbeidsmiljøloven og virker sammen med folketrygdloven. Far har rett til to ukers omsorgspermisjon i tilknytning til fødselen. Hver av foreldrene har også rett til ett års ulønnet permisjon for hvert barn. Mor har rett til ammefri med lønn inntil barnet fyller ett år, én time per dag. Arbeidstakere med omsorg for barn under 12 år har rett til fri fra arbeidet med omsorgspenger inntil ti dager per forelder i året, se kap. 8.2. Foreldre med flere enn to barn under 12 år har inntil 15 dager fri hver. Enslige forsørgere har rett til fri inntil 20 dager. Hvis enslige forsørgere har omsorg for flere enn to barn, er grensen 30 dager.7 Selv om foreldrene har brutt samlivet og barnet bor fast hos den ene, kan de dele permisjonsretten mellom seg. Omsorg for kronisk syke, langvarig syke eller barn med nedsatt funksjonsevne, og hvis dette kan føre til høyere risiko for fravær fra arbeidet, gis rett til ti dagers ekstra permisjon for hver av foreldrene.

Foreldrene har rett til redusert arbeidstid dersom det foreligger et velferdsbehov. Som vektig velferdsgrunn regnes f.eks. småbarnsforeldres ønske om og behov for mer tid sammen med barna. En forutsetning er at nedsatt arbeidstid kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Nedsatt arbeidstid medfører lavere lønn.

7.4 Barnetrygd

Barnetrygden skal bidra til å dekke de foresattes utgifter til forsørgelse og omsorg av barn. Barnetrygden utbetales fra måneden etter fødselen og ut måneden før barnet fyller 18 år. Barnetrygden utbetales per barn. Satsene fastsettes årlig av Stortinget. For 2016 er barnetrygden 970 kr per måned, som tilsvarer 11 640 kr per år. For familier med lave inntekter utgjør barnetrygden en viktig del av inntekten. En enslig forsørger med barn under 18 år har rett til utvidet barnetrygd, dvs. barnetrygd for ett barn mer enn det han eller hun faktisk forsørger. Denne retten faller bort dersom forelderen gifter seg, har vært samboer i minst 12 av de siste 18 månedene eller får felles barn med en samboer. Det ytes et småbarnstillegg på 660 kr per måned til enslig forsørger med rett til overgangsstønad og som har barn under tre år.

Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet er bosatt i Norge.8 Ved utenlandsopphold utover seks måneder gis som hovedregel ikke barnetrygd. For å motvirke barns langvarige utenlandsopphold vil regjeringen redusere støtteperioden til tre måneder. Dette vil gjelde generelt for barn på alle alderstrinn, også barn under skolealder, og selv om barnet har lovlig fravær fra skolen. Det er rimelig at barnetrygden ikke opprettholdes under langvarige utenlandsopphold, uavhengig av om utenlandsoppholdet medfører skolefravær. Også kontantstøtten har en grense på tre måneder for utenlandsopphold. Det er fremmet en egen lovproposisjon til Stortinget i februar 2016.

7.5 Kontantstøtte

Kontantstøtten gir en viss økonomisk støtte til fleksibilitet for foreldre som ønsker andre løsninger enn barnehage for sine ettåringer.

I 2012 ble kontantstøtteloven endret, og støtten avviklet for toåringer. Støtten utbetales fra og med måneden etter at barnet er fylt ett år til og med måneden før barnet fyller to år (13–23 måneder). Fra 2014 ble satsen økt til 6 000 kr per barn per måned når offentlig subsidiert barnehage ikke brukes. Det er mulig å kombinere noe tid i barnehage med kontantstøtte. Hvis barnet har en avtalt oppholdstid i barnehage på 19 timer eller mindre per uke, gis det halv kontantstøtte med 3 000 kr per måned.

Fram til 2001 ble det gitt kontantstøtte til over 80 prosent av ettåringene. Kontantstøttebruken ble etter dette gradvis redusert fram til 2012, hvor det ble mottatt kontantstøtte for om lag 36 prosent av ettåringene. Etter dette har kontantstøttebruken økt marginalt.9

Den kraftige satsøkningen de siste årene har ikke økt bruken vesentlig. Bruken av kontantstøtte har gått ned også i familier med innvandrerbakgrunn, men bruken blant disse er fortsatt høyere enn i befolkningen som helhet. Det er forskjeller mellom ulike deler av landet når det gjelder bruk av kontantstøtte. Kontantstøtte er mest utbredt i Vest-Agder, mens bruken i Nord-Norge er lavest i landet. Drøyt to tredjedeler av kontantstøttebarna er mellom 12 og 18 måneder. 10

7.6 Barnehager

Barnehagen er det første, frivillige trinnet i utdanningen. Barnehagen skal sammen med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehager er et viktig familiepolitisk virkemiddel og fremmer likestilling mellom foreldrene. Barnehagetilbudet er sentralt for at familien skal kunne kombinere arbeid og omsorg for barn på en god og trygg måte, og kan i en del sammenhenger være et viktig foreldrestøttende tiltak. Barnehagen utvikler barns sosiale og språklige kompetanse, og gir et godt grunnlag for videre skolegang.

Regjeringen har som mål å legge til rette for et mer fleksibelt barnehageopptak. For å legge til rette for dette, ble det bevilget 333 mill. kr til 3 400 nye barnehageplasser i budsjettet for 2015. Ytterligere 400 mill. kr ble lagt inn i budsjettet for 2016 for å finansiere helårseffekten av disse plassene.

Stortinget har i behandlingen av budsjettet for 2016 bedt regjeringen fremme forslag til endring i barnehageloven § 12a slik at barn som fyller ett år i september og oktober, får rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år. I dag er det bare barn som fyller ett år innen utgangen av august, som har rett til plass det året de fyller ett år. Lovendringen vil innebære at 9 500 flere barn får rett til barnehageplass fra høsten 2016.

Barnehagebruken i Norge har økt de seinere årene, og i 2014 gikk 90,2 prosent av alle barn i alderen ett til fem år i barnehage. Stadig flere av de minste barna går i barnehage, andelen var 80,1 prosent i 2014 for barn i alderen ett til to år. I 2014 gikk 97,5 prosent av femåringene i barnehage. Familier med innvandrerbakgrunn bruker barnehage i mindre grad enn andre familier, selv om bruken har økt i den seinere tid. Barnehagedeltakelsen for minoritetsspråklige barn i alderen 1–5 år var i 2014 på 79 prosent mot 92 prosent for andre barn. Det er særlig aldersgruppene 1–3 år som har lavere deltakelse.

Det finnes ikke en egen offisiell statistikk for samiske barns deltakelse i barnehage. Sametinget oppgir at i 2014 var det totalt 815 barn som gikk i barnehager med samisk tilbud.11 Barnehagedekning for samiske barn har økt12, spesielt etter innføring av den nasjonale rammeplanen i 1996, som for første gang definerte hva en samisk barnehage er.13

Barnehagene har hatt positive effekter for barna ved skolestart, i ungdomsårene og i voksen alder.14 Ifølge ny forskning gir tidlig barnehagestart bedre språk og regneferdigheter i første klasse og er med på å redusere forskjeller pga. kjønn og foreldrenes utdanningsnivå.

Tabell 7.1 Barnehagedeltakelse i 2014 fordelt på aldersgruppene 1–5 år og andel minoritetsspråklige (prosent)

Alder

Barn totalt

Minoritetsspråklige1

Ikke-minoritetsspråklige

1-åringer

68,5

39,9

74,5

2-åringer

91,3

76,6

94,4

3-åringer

95,5

89,6

96,6

4-åringer

97,0

93,3

97,7

5-åringer

97,5

96,5

97,7

Totalt

90,2

79,0

92,5

1 Definert som alle med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det er foreldrenes eget valg om de vil bruke barnehage eller ikke. For ettåringer kan barnehage i noen grad brukes i kombinasjon med kontantstøtten. Mange har gode muligheter til å velge å være hjemme med barn uten alt for store økonomiske tap og ha redusert arbeidstid i en periode. Regjeringen vil følge opp utviklingen i barnehagene og gi retning for ny politikk i stortingsmeldingen Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen som ble lagt fram våren 2016.

Det ble innført en ny, nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier fra 1. august 2015. Ordningen vil bli utvidet fra 1. august 2016 til også å omfatte 3-åringer i familier med lavinntekt. Inntektsgrensen er satt til 417 000 kr, det samme som for 4- og 5-åringer.

Forsøk med gratis kjernetid i barnehage (20 timer per uke), har vært en viktig årsak til innføringen av ordningene nevnt over. Det har vært ulike forsøk helt siden 1998. Det har ført til at flere barn går i barnehage og økt foreldrenes tillit til barnehagene.15 Et prøveprosjekt med målretting av forsøket med gratis kjernetid mot familier med lavinntekt i bydel Gamle Oslo, Bergen og Drammen startet høsten 2014. Krav om at foreldrene til barn i forsøket skulle delta i aktivitet inngikk i forsøket. En oppsummering viser at systematisk rekrutteringsarbeid er viktig for å nå ut til barna som trenger det mest.16 Familier der barna ikke går i barnehage har fått hjemmebesøk. Fra 2013 til 2014 økte andelen minoritetsspråklige barn i barnehage både i bydel Gamle Oslo og i Drammen. Aktivitetsplikten, som for mange har vært norskkurs, oppfattes positivt av foreldrene.

Tilskudd til aktivitet for foreldre og rekruttering av barn til barnehage er et viktig supplement til den nasjonale ordningen med gratis kjernetid for familier med lavinntekt. Hovedformålet med tilskuddet er å stimulere til økt deltakelse i barnehage, slik at minoritetsspråklige barn mestrer norsk så godt som mulig før skolestart.

Behovet for utbygging av barnehager som en viktig del av familiepolitikken, nevnes i alle de tidligere stortingsmeldinger om familiepolitikk.17 Dekningsgraden for barn i alderen 1–5 var 90,2 prosent ved utgangen av 2014, se tabell 7.1. Både private og offentlig eide barnehager bidrar med plasser.

Noen barn under ett år får tildelt barnehageplass etter annet lovverk, som lov om barnevern eller lov om sosiale tjenester. En del private barnehager har egne opptakskriterier som tillater at barn under ett år får tilbud om plass, f.eks. småsøsken til eldre barnehagebarn. Om lag 11 300 barn fikk plass i barnehage i 2014 selv om de ikke hadde rett etter barnehageloven.

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som gjør barnehagen rimeligere for familier med lav inntekt. Moderasjonsordningen skal sikre at ingen familier betaler mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Søskenmoderasjon for familier med to eller flere barn i barnehage videreføres som tidligere. Foreldrebetalingen for andre, tredje eller flere barn vil være hhv. 70 prosent og 50 prosent av det man betaler for første barn. Begge disse ordningene er viktige bidrag til at enda flere får muligheten til å benytte seg av et godt barnehagetilbud.18

Kompetanse- og kvalitetssatsingen i barnehagen for perioden 2014–2020, skal i alt bruke 410 mill. kr for å fremme kvaliteten, bl.a. vil flere assistenter få mulighet til å ta fagbrev eller arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. En ny rammeplan planlegges å tre i kraft fra barnehageåret 2017–18.

Åpen barnehage er et lavterskeltilbud der foreldre eller andre omsorgspersoner kan komme og være tilstede sammen med barnet i noen timer per uke. En pedagog leder et opplegg for barna der sang og eventyr inngår. Åpen barnehage er ikke et lovpålagt tilbud og antallet er redusert fra 271 i 2008 til 180 i 2014. Halvparten av disse er kommunale. Det er i hovedsak de store kommunene som har åpne barnehager, og 45 prosent av åpne barnehager ligger i de ti største kommunene. Om lag 80 prosent av kommunene har ingen åpne barnehager. En rapport fra 2014 viser at åpne barnehager kan være en viktig forebyggings- og integreringsarena. Tilbudet kan bidra til at familier kan etablere sosiale nettverk, og foreldre kan få veiledning og støtte i foreldrerollen.19 For barna kan åpen barnehage være en viktig bro mellom hjemmet og ordinær barnehage. Åpne barnehager bidrar til å rekruttere barn til ordinær barnehage. For barn med annet morsmål enn norsk kan åpen barnehage være stedet der de får sin første stimulering i norsk språk. Personalet i de åpne barnehagene etterlyser bedre kompetanse, særlig vedrørende foreldreveiledning og flerkulturelt perspektiv.

7.7 Skolefritidsordningen

Skolefritidsordningen er en lovfestet plikt for kommunene. Ordningene er et oppholdtilbud før og etter skoletid for barn fra første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov på første til syvende årstrinn. Tilbudet skal gi omsorg og tilsyn, og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter for barna. Skolestart for 6-åringer, økt yrkesdeltakelse for kvinner og et endret familiemønster var noe av bakgrunnen for lovfestingen.20 Skolefritidsordningen er frivillig og foreldrebetalt, der kommunene selv fastsetter foreldrebetalingen opp til kostnadsdekning. I gjennomsnitt var foreldrebetalingen for en elev med fulltidsplass (oppholdstid på 20 timer) 2 256 kr per måned i skoleåret 2014–2015, mens gjennomsnittsbetalingen var 2 191 kr per måned i skoleåret 2013–2014. Det er grunn til å anta at prisen kan ha betydning for deltakelsen blant lavinntektsfamilier.21

Høsten 2014 gikk i alt 157 370 barn i skolefritidsordningen. Andelen barn mellom 1.–4. trinn som gikk i SFO, var 62 prosent. Denne andelen har økt fra 55 prosent i 2002. Om lag 35 prosent av barna i SFO hadde i 2015 en full plass. Det er variasjon mellom fylkene, og deltakelsen kan også variere mellom kommuner i ett fylke. Barn med innvandrerbakgrunn og barn i lavinntektsfamilier benytter SFO i mindre grad enn andre barn.

Boks 7.2 Forsøk med gratis deltidsplass i skolefritidsordningen

I 2013 startet et forsøk med gratis deltidsplass i skolefritidsordningen (aktivitetsskolen/AKS i Oslo) i tilknytning til områdesatsingen i Oslo Sør. Formålet med forsøket er å se om gratis aktivitetsskole kan gi elever bedre forutsetninger for å lykkes i skolen, og om det fører til at skolekretsen blir mer attraktiv for flere familier. Forsøket blir gjennomført for elever på 1.–4. trinn på Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Deltakelsen i aktivitetsskolen har økt fra 30 prosent før prosjektstart til om lag 93 prosent i april 2015.1 Færre elever søker seg bort fra skolen og samarbeidet med foreldrene er blitt bedre.2 Evaluering av forsøket viser at om lag 85 prosent av barna har foreldre som ikke er født i Norge, og svært mange av foreldrene oppgir at de velger AKS fordi det er et godt aktivitetstilbud og for at barna skal bli bedre i norsk.3 Mange familier i området ikke vil bruke aktivitetsskolen hvis den ikke er gratis.

I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 20 millioner kr til prøveprosjekter med gratis deltidsplass i SFO for byene Drammen, Stavanger, Trondheim og Oslo.

1 «… Deltakelse i AKS kan ha betydning for barna i form av sosialisering og trivsel, språkferdigheter og selvtillit. Det kan videre ha innvirkning på hva foreldrene gjør på dagtid, og påvirke muligheten til å delta på kurs, arbeid og andre aktiviteter.», side 51 i Proba samfunnsanalyse (Rapport 2015-06): Forsøk med gratis deltidsplass i AKS – delrapport 1 i følgeevalueringen.

2 Oslo kommune, Utdanningsetaten, (2015): Årsrapport 2014 for Forsøk med gratis kjernetid i AKS Mortensrud.

3 Proba samfunnsanalyse (2015): Evaluering av forsøk med gratis deltidsplass i AKS – delrapport 1.

Fotnoter

1.

Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 16. oktober 2013.

2.

Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleres hvert år den 1. mai, for perioden 1. mai 2015–1. mai 2016 er 1G kr. 90 068.

3.

Halrynjo, S. og Kitterød, R. H. (2015): Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Institutt for samfunnsforskning.

4.

Foreldrepenger kan tas ut over tre år. Fedre som tok ut foreldrepenger i 2015, hadde rett til enten 12 uker, 14 uker eller 10 uker fedrekvote.

5.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2015): Arbeid og velferd nr. 3-2015.

6.

Op. cit.

7.

I Sverige har foreldrene rett til 60 dager per år per barn. Om vård av barn og tillfällig föräldrapenning, se Forsäkringskassan.se.

8.

EØS-avtalen medfører unntak fra kravet om bosetting i Norge, og det utbetales derfor barnetrygd for barn av personer som arbeider i Norge og forsørger barn bosatt andre steder i EØS-området. I februar 2016 framforhandlet EU og Storbritannia en avtale som kan gi grunnlag for at Storbritannia ønsker å beholde sitt medlemskap i EU. Et av punktene er at det må bli mulig å justere barnetrygd (child benefits) etter forholdene der barnet bor. Dette vil kunne ha konsekvenser for Norge og gi anledning til å kjøpekraftjustere barnetrygden.

9.

Kontantstøtte kan utbetales til barn av arbeidssøkere fra EØS-området som arbeider eller er trygdet i Norge. Et krav er barnet i hjemlandet ikke bruker offentlig subsidiert barnehage.

Som tiltak for å møte asyl- og flyktningekrisen, er krav om botid i Norge for mottak av kontantstøtte til vurdering.

10.

Egge-Hoveid, K. (2015): Kontantstøttebruken stabiliserer seg. Artikkel publisert på ssb.no 18. august 2015.

11.

Tilskott til samiske barnehagetilbod. Prop. 1S (2015–2016). Kunnskapsdepartementet (2015a).

12.

Storjord, M. (2009): Samiske barnehagers historie. http://skuvla.info/skolehist/storjord-n.htm.

13.

Barne- og familiedepartementet (1995). Rammeplan for barnehagen: En samisk barnehage er en barnehage der barna i barnehagen har samisk bakgrunn – er samer. Barnehagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og ved å formidle samisk kultur. Barnehagen ledes av samisk pedagogisk personale.

14.

Kunnskapsdepartementet (2013): Framtidens barnehage. Meld. St. 24 (2012–2013).

15.

Bråten, B., Drange N., Haakestad, H. og Telle, K. (2014): Gratis kjernetid i barnehager – sluttrapport. Fafo-rapport 2014:44.

16.

Bråten, B. og Bogen, H. (2015): Målretting av gratis kjernetid. Erfaringer fra bydel Gamle Oslo, Drammen og Bergen, Fafo-rapport 2015:39.

17.

Barne- og familiedepartementet (2003): Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, St.meld. nr. 29 (2002–2003); Forbruker- og administrasjonsdepartementet (1985):) Om familiepolitikken, St.meld. nr. 29 (1984–85) og Forbruker- og administrasjonsdepartementet (1973): Barnefamilienes levekår St.meld. nr. 117 (1972–73).

18.

Ordningene er forankret i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, jf. Barnehageloven.

19.

Haugset, A. og Sivertsen, H. (2014): Åpne barnehager i Norge – En kartlegging av omfang og organisering. Trøndelag forskning og utvikling. Arbeidsnotat nr.: 2014:5.

20.

Rektor ved Rommen skole i Oslo omtaler viktigheten av AKS slik (19. mars 2015 i Dagsavisen): «Vi ser at AKS er en enormt viktig arena for elevene. Det er en alternativ arena for læringsstøttende aktiviteter både faglig og sosialt, og ikke minst for språkutviklingen.»

21.

Proba samfunnsanalyse (2015): Forsøk med gratis deltidsplass i AKS – delrapport 1 i følgeevalueringen. Rapport 2015-06.

Til toppen
Til dokumentets forside