Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 25 (2016–2017)

Humaniora i Norge

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Befolkningens kompetansenivå er avgjørende for økonomisk vekst og produktivitet, og god kvalitet i humanistisk forskning og utdanning er viktig for at Norge skal kunne håndtere samfunnsutfordringene vi står overfor på en god måte.

Prioriteringene og tiltakene som regjeringen legger frem for humanistisk forskning og utdanning i denne meldingen, er i tråd med de langsiktige prioriteringene i Meld. St. 7 (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024 og målene i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning.

Generelt forventer regjeringen at institusjonene utvikler en profil i tråd med sine styrker og sin egenart, og at institusjoner som har grunnlag for det, dyrker frem utdannings- og forskningsmiljøer som kan hevde seg helt i verdenstoppen. Institusjonenes resultater, strategier og mål er sentrale temaer i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og styret.

Regjeringen forventer at politikken på sikt vil føre til en vridning av ressursbruken i humanistisk forskning og utdanning i retning av prioriteringene i langtidsplanen og denne meldingen.

Departementene vil gjennom styringssystemene for universiteter og høyskoler, Norges forskningsråd og andre relevante underliggende virksomheter følge opp gjennomføringen av politikken i meldingen.

Universiteter og høyskoler skal innenfor den nasjonale målstrukturen og regjeringens forventninger og prioriteringer fastsette egne virksomhetsmål tilpasset institusjonens egenart og profil og utvikle egne strategier og planer for å nå målene. Prioriteringene i denne meldingen kan medføre at institusjonene bør vurdere sine strategier for humanistisk forskning og utdanning og for tverrfaglige satsinger hvor humanistiske fagmiljøer forventes å bidra. Dette kan innebære at de i større grad søker om forskningsmidler fra store, tematiske programmer i Norges forskningsråd og i Horisont 2020 og for øvrig omprioritere midler innenfor rammene av sine bevilgninger.

Forventningene og tiltakene i denne meldingen vil medføre at Norges forskningsråd må vurdere om støtteformer og evalueringspraksis innenfor tematiske og handlingsrettede forskningsprogrammer og andre virkemidler er tilstrekkelig tilpasset humanioras særtrekk. Forskningsrådet vil trappe opp arbeidet med å mobilisere humanistiske fagmiljøer også til utfordringsdrevet og handlingsrettet forskning. Det vil videre utforme utlysninger innenfor de brede forskningsprogrammene slik at humanistiske forskere kan bidra ut fra sine fags styrker.

For å få til en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom universiteter og høyskoler når det gjelder små og utsatte fag i humaniora, er det nødvendig med klarere forpliktelser på institusjonsnivå. Som varslet i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning vil regjeringen bruke utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og universiteter og høyskoler for å bidra til bedre arbeidsdeling i universitets- og høyskolesektoren. Avtalene forhandles enkeltvis med hver institusjon, og universitetet eller høyskolen kan ikke pålegges å gi bestemte tilbud, men departementet kan se behov på tvers og komme med forslag. Departementet mener at avtalene får større effekt ved å knytte økonomiske virkemidler til dem, og tar sikte på å legge frem forslag til dette i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet. Nasjonal koordinering av tilbudet av små og utsatte fag vil kreve at institusjonene samarbeider om å komme frem til hvilke fag som bør opprettholdes på nasjonalt, eventuelt nordisk, nivå, og hvor.

Forventningene og tiltakene i denne meldingen vil medføre at det må legges til rette hos CERES og i arkiver, biblioteker og museer for at de nevnte institusjonene kan registrere forskning og andre relevante aktiviteter i forskningsinformasjonssystemet CRIStin.

CERES må sørge for at alle universiteter og høyskoler inviteres inn i det nasjonale konsortiet for innkjøp av åpne humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter i prøveperioden 2017–2020. Videre må aktuelle tidsskriftseiere gjøres kjent med prøveordningen og inviteres til å melde sin interesse for å bli vurdert når publiseringskomiteen skal foreta sin kvalitetsvurdering av hvilke tidsskrifter den vil anbefale som støtteverdige.

Regjeringen vil komme tilbake til tiltak med budsjettmessige konsekvenser i de årlige budsjettene.

Til toppen
Til dokumentets forside