Meld. St. 28 (2015–2016)

Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet

Til innholdsfortegnelse

3 Ny generell del av læreplanverket

Figur 3.1 

Figur 3.1

Læreplanverket skal fornyes slik at det reflekterer dagens skolevirkelighet og de utfordringene barn og unge møter i dag. Læreplanverket skal gjøres til et bedre utviklingsverktøy for skoleeiere og det pedagogiske personalet ved skolene, og legge bedre til rette for lærernes arbeid med og samarbeid om opplæringen. Som et ledd i dette vil departementet utvikle en ny generell del. Den skal være en videreutvikling av dagens «Generell del» og «Prinsipper for opplæringen».1

Som en utdypning av verdigrunnlaget for skolen har gjeldende Generell del mange kvaliteter. Den sikrer at læreplanverket omfatter det overordnede og langsiktige verdiperspektivet for skolen, og den har med sine mennesketyper en form og et innhold som mange har satt pris på, både i og utenfor skolen. Den står fortsatt sterkt blant mange, og bidrar til en profesjonsidentitet for lærere.

Den nye generelle delen skal fortsatt utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen og løfte frem opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn og vise skolens rolle i samfunnet. I tillegg skal den bidra til en bedre sammenheng i læreplanverket, mellom læreplaner for fag og generell del. Den nye teksten skal også reflektere at nøkkelen til å utvikle elevenes kompetanse og læring, er det profesjonelle lagarbeidet på skolene.

3.1 Dagens Generell del og Prinsipper for opplæringen

Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring er fundamentet for opplæringen i skole og bedrift, og består av Generell del, Prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag, fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Læreplanverket for Kunnskapsløftet har en parallell versjon som brukes i de kommunene som er en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Generell del i Kunnskapsløftet samisk, er identisk med Generell del i det ordinære Kunnskapsløftet, men Prinsipper for opplæringen er tilpasset den samiske skolen.

Formålsparagrafen formulerer verdiene som opplæringen skal realisere. Den har utviklingen til den enkelte elev som mål, og klargjør samtidig allmenne verdier som vårt samfunn bygger på. Sammen med læreplanverket inneholder formålsparagrafen de brede og sammensatte målene for elevenes utvikling gjennom skoleløpet. Formålsparagrafen er gjengitt i boks 3.1.

Gjeldende Generell del i læreplanverket angir sammen med formålsparagrafen i opplæringsloven overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.

Boks 3.1 Formålet med opplæringen (opplæringsloven § 1-1)

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast

Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til loven. Prinsipper for opplæringen omtaler blant annet sosial og kulturell kompetanse, motivasjon for læring og læringsstrategier som mål for skolens arbeid med elevenes læring og utvikling på disse områdene. Omtaler av elevmedvirkning, tilpasset opplæring og samarbeid med hjemmet, inngår også i Prinsipper for opplæringen.

Læringsplakaten inngår i Prinsipper for opplæringen og er gjengitt i boks 3.2. Læringsplakaten operasjonaliserer bestemmelser i opplæringsloven og tydeliggjør skolene og lærestedenes roller og oppgaver både i arbeidet med fagene og ellers. Skolen og lærestedet skal bidra til å stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet og stimulere til utvikling av læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Skolen skal også støtte elevene i deres personlige utvikling og i utviklingen av etisk, sosial og kulturell kompetanse. Slike kompetanser er også viktige for skolene i arbeidet med å bygge trygge psykososiale miljøer uten mobbing, krenkelser og diskriminering.

Boks 3.2 Læringsplakaten1

Skolen og lærebedrifta skal

  • gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre

  • stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane

  • stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking

  • stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

  • leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid

  • fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar

  • stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren

  • medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge

  • sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring

  • leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen

  • leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte

1 Læringsplakaten i Kunnskapsløftet samisk er identisk med Læringsplakaten i det ordinære Kunnskapsløftet, bortsett fra at den har dette som første punkt i tillegg: «Den samiske skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv».

3.2 Bakgrunn for fornyelsen av Generell del

Både ved innføringen av Kunnskapsløftet i skoleåret 2006–2007 og ved fastsetting av ny formålsparagraf i 2008, ble Generell del videreført uten endringer. Evalueringer og læreplangjennomganger har imidlertid pekt på manglende konsistens mellom Generell del og læreplanene for fag. Generell del er skrevet for læreplaner som i større grad angir opplæringens konkrete faglige innhold, som i L97 for grunnskolen, enn for et læreplanverk med kompetansemål som Kunnskapsløftet. Gjeldende Generell del bygger på et annet formål enn dagens formål med opplæringen, og Generell del reflekterer ikke like godt utviklingstrekk som har preget det norske samfunnet i de siste 20 årene.

Kunnskapsdepartementet foreslo derfor i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen at det utarbeides en fornyet generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk, slik at den på en tydelig måte reflekterer de endringene som har funnet sted både i skolen og i samfunnet siden begynnelsen av 1990-årene. Det ble understreket at en fornyet generell del må reflektere både formålsparagrafen og de utfordringene barn og unge møter i samfunnet i dag, for eksempel utviklingen av digital kommunikasjonsteknologi som har endret sosiale omgangsformer og betingelsene for læring. Den må også tydeligere beskrive den norske skolens åpne og inkluderende holdning til elever med bakgrunn fra ulike livssyn, kulturer og tradisjoner. Departementet anbefalte at innholdet i den delen av læreplanverket som betegnes Prinsipper for opplæringen inkluderes i den nye generelle delen, slik at sammenhengen i læreplanverket blir tydeligere. Departementet mente at en fornying av Generell del vil bidra til bedre sammenheng mellom formålsparagrafen, Generell del, Prinsipper for opplæringen og læreplanene for fag. En fornyet generell del skal øke oppmerksomheten om grunnopplæringens brede mandat og fremheve samspillet mellom ulike typer ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

I Innst. 432 S (2012–2013) til Meld. St. 20 (2012–2013) støttet en samlet stortingskomité departementets forslag om å fornye Generell del. Komiteen viste til at den nye formålsparagrafen poengterer at den kristne og humanistiske kultur- og verditradisjonen fortsatt skal ha særlig vekt i skolens arbeid, samtidig som paragrafen også løfter tydeligere frem kunnskap om, verdien av og forståelsen for det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet som en viktig del av skolens arbeid. Komiteen fremhevet at en fornyet generell del skal bidra til å øke oppmerksomheten på grunnopplæringens brede dannelsesmandat. Den skal få tydelig frem at skolens viktigste oppgave er å sette barn og unge i stand til å møte fremtiden på en best mulig måte gjennom å gi dem identitet, kunnskap og helhetlig kompetanse. Komiteen var opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket må brukes aktivt i skolehverdagen.

Departementets vurdering

De ulike delene av dagens læreplanverk er utviklet og tatt i bruk til ulik tid, fra Generell del fra 1993 til de siste endringene i noen av læreplanene for fag i 2013. Evalueringer og analyser har vist at sammenhengen mellom de ulike delene av læreplanverket er mangelfull, og at gjeldende Generell del og læreplanene for fagene ikke reflekterer formålsparagrafen på en systematisk måte.2 I det lokale arbeidet med læreplaner blir ikke helheten i læreplanverket tillagt nok vekt, ved at mange skoler legger hovedvekt på kompetansemålene i fagene når de planlegger og gjennomfører opplæringen.3 Det finnes forskning som tyder på at Generell del og Prinsipper for opplæringen i liten grad er en del av det lokale arbeidet med læreplaner under Kunnskapsløftet.4 Departementet er opptatt av at formålsparagrafen og hele læreplanverket skal brukes aktivt i skolehverdagen.

For å skape bedre sammenheng i læreplanverket, vil departementet fornye dagens Generell del, Prinsipper for opplæringen og læreplaner for fag. Dette skal bidra til et mer helhetlig læreplanverk, oppdatert og aktualisert for dagens og fremtidens samfunn.

Departementet mener det er nødvendig med en generell del av læreplanverket. Det bidrar til å sette den enkelte læreplan med kompetansemål inn i det store samfunnsoppdraget formålet beskriver. Det har skjedd så betydelige endringer med ny formålsparagraf, gjennom innføring av Kunnskapsløftet og i samfunnet generelt, at det ikke er tilstrekkelig med en begrenset revidering av den nåværende teksten. Det vil være vanskelig å gjøre små endringer uten å rokke ved hele det nåværende dokumentets egenart. På denne bakgrunnen vil departementet utarbeide et helt nytt dokument som skal erstatte den gamle generelle delen. Dokumentet skal utdype de overordnede verdiene som opplæringen skal realisere, bidra til å binde sammen formålsparagrafen med læreplanene for fag og utdype forståelsen av hvordan målene kan bli konkretisert gjennom skolens arbeid med de enkelte fagene. Prinsipper for opplæringen skal inngå i generell del. Grunnlaget for fornyelsen er formålsparagrafen, og de verdiene som er nedfelt der, og som samtlige partier på Stortinget samlet seg om i 2008.

I arbeidet med ny generell må det vurderes hvordan Prinsipper for opplæringen for den samiske skolen skal ivaretas. Det kan være gode grunner til at det som er særskilt for den samiske skolen gis en egen omtale slik som i gjeldende Prinsipper for opplæringen, for å ivareta at den samiske skolen skal legge til rette for at elevene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv.

3.3 Innholdet i en ny generell del

Departementet legger til grunn at en ny generelle del skal utdype skolens verdigrunnlag og brede formål. Mål for skolens arbeid med det brede kunnskaps- og læringssynet grunnopplæringen hviler på skal gjøres tydeligere enn i dag. Ny generell del skal henge tettere sammen med læreplanene for fag og beskrive elementer fagene har til felles, som tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og forutsetninger for læring.

Formålet med opplæring presiserer at opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet. En ny generell del skal få frem sentrale forutsetninger for et godt samarbeid mellom hjem og skole og understreke foreldrenes hovedansvar slik det er uttrykt i menneskerettighetene. Skolen skal legge til rette for sosial læring og samhandling. Det er forventet at hjemmet legger til rette for at eleven er forberedt på å delta i læringsarbeidet på skolen. Ny generell del vil peke på at skolen har ansvar for et godt samarbeid mellom hjem og skole.

I utredningen som lå til grunn for den nye formålsparagrafen fra 2008, tok Bostadutvalget5 utgangspunkt i at formålsparagrafen skal ivareta tre forhold:

  • samfunnets verdigrunnlag som basis for virksomheten i grunnopplæringen

  • elevenes læring og utvikling som mennesker, samfunnsborgere og fremtidige yrkesutøvere

  • skolens pedagogiske arbeid

Omtalen nedenfor av innholdet i en ny generell del har disse tre forholdene fra Bostadutvalget som et tematisk utgangspunkt.

3.3.1 Verdigrunnlaget

Bostadutvalget la vekt på at verdigrunnlaget skulle være formulert på en måte som er samlende. I Innst. O. nr. 22 (2008–2009) peker kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på at det er viktig med bred enighet om formålsparagrafens innhold, og viser til den avtalen som ble inngått mellom alle partier 6. november 2008. Avtalen innebærer at det er enighet mellom alle partier om ordlyden i ny formålsparagraf. Departementet legger det samme samlende prinsippet til grunn for den nye generelle delen. Verdiene skal uttrykkes slik at flest mulig kan slutte opp om, ta del i og føle seg reelt inkludert i samfunnets, skolens og lærestedets fellesskap. Den nye generelle delen skal uttrykke grunnleggende felles verdier, uavhengig av religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Aksept og rom for uenighet og forskjellighet i et demokratisk felleskap er viktig blant disse verdiene.

Departementet understreker at det forpliktende verdigrunnlaget uttrykkes i formålsparagrafen. Verdiene fra formålsparagrafen må gjenspeiles i opplæringen for å sikre helhet i læreplanverket.

Felles verdier

Felles verdier for skolen bygger i formålsparagrafen på kristen og humanistisk arv og tradisjon, de forankres i menneskerettighetene og kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn. De felles verdiene er respekt for menneskeverdet og naturen, ytringsfrihet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

Åpne dører mot verden og fremtiden og gi historisk og kulturell innsikt

Alle elever skal tilegne seg historisk og kulturell innsikt i, og forståelse av den nasjonale kulturarven. Grunnopplæringen skal bidra til å gjøre eleven kjent med verdier, tradisjoner og omgangsformer som fellesskapet bygger på. Skolen er et samfunn i miniatyr, der elevene innvies i kulturen og samfunnet. Dette er én side ved læringen og dannelsen, der målet er at alle får god kunnskap om og føler seg forpliktet på samfunnets grunnleggende normer og verdier. Opplæringen skal også ha til formål å åpne dører mot verden og fremtiden. Innvielsen i kulturen og samfunnet skal være en del av basisen for den enkelte for å kunne møte en mangfoldig verden og en ukjent fremtid. Som voksen skal eleven mestre livet i verden både som medborger, statsborger og verdensborger. Generell del skal ivareta at opplæringen skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståelsen av den nasjonale kulturarven, og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Den samiske kulturarven er en del av den nasjonale kulturarven og skal også ivaretas.

Kulturelt mangfold og gjensidig respekt

Formålsparagrafen fremhever innsikt i kulturelt mangfold og respekt for andres overbevisning. Den kulturelle dimensjonen i generell del skal fornyes på bakgrunn av den utviklingen samfunnet har gjennomgått fra 1993 og frem til i dag. Norge er i dag et langt mer mangfoldig samfunn enn for 20 år siden, både etnisk, religiøst og kulturelt. Den norske skolens åpne og inkluderende holdning til hver enkelt elev og lærling, med deres ulike livssyn og kulturelle tradisjoner, skal beskrives, og sammenhengen mellom kunnskap om og respekt for mangfold og ulikhet skal omtales.

Demokrati og likestilling

Formålet peker på at opplæringen skal fremme demokrati og likestilling. Generell del skal understreke demokratiske prinsipper og ytringsfrihet som grunnleggende for det norske samfunnet. Skolen skal gi elevene kunnskap om demokrati og øve dem i demokratisk praksis i skolefelleskapet. Opplæringen skal sette elevene i stand til å kunne reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på sine egne og andres vegne. Å leve sammen i fellesskap krever demokratiforståelse og respekt for forskjellighet. Men det kan også kreve at man står opp for grunnleggende verdier.

3.3.2 Elevens/lærlingens læring og utvikling

Grunnopplæringen bygger på et bredt kunnskaps- og læringssyn. Skolen skal bidra til at elevene utvikler kompetanse i fagene. Samtidig har skolen ansvar for å legge til rette for elevenes læring og utvikling på mange områder. Verdigrunnlaget skolen bygger på skal realiseres i opplæringen i fag. Opplæringen i fag har elevenes faglige kompetanse som mål, men opplæringen som helhet skal ivareta det brede formålet. Det er ikke et klart skille mellom verdier og kompetanse, de henger sammen. Verdier er knyttet til danning og utvikling i et langsiktig perspektiv. Kompetanse handler først og fremst om elevenes faglige læringsutbytte og opplæringen i fagene bidrar både til å gi kunnskap om, praktisere, konkretisere og begrunne verdigrunnlaget, og til å ivareta opplæringens brede formål.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Formålet slår fast at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Generell del skal legge vekt på at opplæringen gir elevene god kompetanse. Den skal reflektere grunnopplæringens allmenndannende funksjon, det vil si en opplæring som stimulerer til elevenes deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, i familie og i fritid, uavhengig av hvilke interesser de har, og hvilken utdanning og hvilket yrke de velger.

Opplæringen skal gjøre elevene i stand til å møte livet både sosialt, praktisk og personlig. For at barn og unge skal mestre livet, trenger de å utvikle et positivt selvbilde som åpner for muligheter og valg. Alle elever skal bli tatt på alvor, de skal oppleve at de er viktige for andre, og de skal gis opplevelse av mestring.

Generell del skal reflektere at den teknologiske utviklingen endrer kravene til arbeidsliv og verdiskaping, sosiale omgangsformer og betingelser for læring.

Kritisk tenkning og vitenskapelig tenkemåte

Skolen skal gjøre elevene i stand til å tenke kritisk og selvstendig. I skolen møter elevene samfunnets krav og forventninger. Disse kravene og forventningene skal elevene ta inn over seg, men samtidig skal opplæringen utvikle elevenes evner til å reflektere og kritisk vurdere samfunnet rundt seg. Opplæringen skal sette elevene i stand til å tenke selv, søke kunnskap og reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, som ikke alltid er allmenngyldige. Det krever oppøvelse av kritisk sans og evne til å se en sak fra flere sider.

Etisk handling

For at elevene skal lære å handle etisk, må de også lære å reflektere over det generelle grunnlaget for etikken. I tillegg må de settes i stand til å reflektere etisk over sentrale enkeltspørsmål, som for eksempel klimautfordringene. Religioner og livssyn er ulike moralske kompass som elevene skal få innsikt i og kunnskap om.

Ansvarlighet overfor klima- og miljøutfordringene

Formålsparagrafen fremhever at elevene skal handle etisk og miljøbevisst. De siste tiårene har vist at klima- og miljøproblemene er omfattende og alvorlige. Generell del skal konkretisere betydningen av at barn og unge utvikler god forståelse av klima- og miljøutfordringene. Opplæringen skal bidra til at de får tro på og anerkjenner alles ansvar for aktiv og bevisst handling for en bærekraftig utvikling. En forutsetning for å kunne handle klimabevisst er kunnskap om og innsikt i klimaendringene.

Medansvar og medvirkning

Formålet slår fast at elevene skal ha medansvar for og rett til medvirkning. Alle elever har rett til å bli hørt og til å være med og påvirke skolesamfunnet. Dette er demokrati i praksis og skoledemokrati er en forberedelse til å delta i et demokratisk samfunn. Skolen har ansvar for det sosiale samspillet elevene imellom og mellom elever og lærere og elevene skal gradvis utvikle og erfare et medansvar. At elevene lærer verdien av å bety noe for andre, stå opp for andre og ta ansvar for andre, ligger i skolens mandat.

Generell del skal utdype skolens ansvar for elevenes medvirkning, medansvar og hvordan elevene lærer å lære og utvikler sine læringsstrategier. Elevenes rett og plikt til å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen inngår i dette.

Sosial kompetanse og ansvarlighet

Skolen skal bidra til at elevene utvikler sin sosiale kompetanse, og målene for dette skal gå klart frem av den generelle delen. Elevene skal utvikle empati og respekt for andre, og evne til å samarbeide og samhandle. De skal få erfare at samhandling og deltakelse ikke bare er basert på å hevde seg selv og sine egne synspunkter, men at det forutsetter gjensidig respekt.

Skolen skal også bidra til at elevene utvikler seg som selvstendige individer som vurderer konsekvensene av og tar ansvar for sine egne handlinger. Opplæringen skal medvirke til at elevene utvikler sosial tilhørighet, og til at de kan mestre ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.

Samarbeid og problemløsning sammen med andre, vil prege elevenes fremtidige arbeids- og samfunnsliv. Den teknologiske utviklingen endrer kommunikasjonen i samfunnet og utfordrer vår evne til sosial samhandling. Alle har behov for venner, tilhørighet og fellesskap, og slik sosial omgang og relasjoner antar nye former i det digitale samfunnet.

Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring, fordi læring foregår i stor grad i et fellesskap. I skolen foregår den sosiale læringen gjennom samarbeid og samhandling om faglige oppgaver. Et læringsmiljø som preges av tillit og inkludering, bidrar til å øke elevenes faglige prestasjoner. Samtidig er det avgjørende for å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø, uten krenkelser, mobbing og diskriminering. Når elevene utvikler sin sosiale kompetanse, blir de i stand til å bidra positivt til et godt læringsmiljø. Dette er utdypet i kapittel 4. At prinsippene i barnekonvensjonen om inkludering og sosial tilhørighet innarbeides tydelig i generell del av læreplanverket var også en av anbefalingene i NOU 2015: 2 Å høre til.6

Forutsetninger for læring

Motiverte elever har lyst til å lære, de er standhaftige, nysgjerrige og arbeider målrettet. Erfaringer med at innsats har betydning for resultatet, styrker evnen til å holde ut i motgang, både i skolen og senere i livet. Forskning viser at egenskaper som tidligere ble sett på som stabile personlighetstrekk, kan utvikles og læres. Noen av disse egenskapene har betydning for hvordan elevene lykkes i arbeidslivet og mestrer livet sitt. Elevenes evne til å planlegge og gjennomføre eget arbeid på en målrettet måte og håndtere oppgaver som blir vanskelige og krevende, er en viktig kompetanse både i skolen og senere i livet. At elevene i samarbeid med lærere og medelever, lærer å ta initiativ og arbeide målrettet for å lære, har betydning for dem i skolen og i livet etter skolen. Elever som utvikler et bevisst forhold til egen læring, som lærer om det å lære, er bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte, alene og sammen med andre.

I skolen foregår elevers faglige, sosiale og emosjonelle læring og utvikling i stor grad gjennom arbeidet med fagene. Departementet ønsker likevel ikke at elevers sosiale og emosjonelle læring inkluderes i fagenes kompetansemål i større grad enn i dag, fordi disse ferdighetene ikke bør legges til grunn i vurderingen av elevens kompetanse i fag. Mange sosiale og emosjonelle ferdigheter er ikke i seg selv egnet til å være en del av grunnlaget for vurdering av elevens faglige kompetanse. En elev kan veiledes og øves til å utvikle sine forutsetninger for å lære, men det er elevens faglige kompetanse som skal vurderes. Avgangsvitnemålet gir rettigheter for den enkelte elev. Karakterer skal kunne påklages og etterprøves av andre, og vurderingene som legges til grunn må derfor knyttes til faglig måloppnåelse.

Eleven, lærlingen og lærekandidaten har, ifølge forskrift til opplæringsloven, krav på en dialog med kontaktlæreren om sin utvikling i lys av formålsparagrafen, Prinsippene for opplæringen og Generell del. Det vil si den utviklingen som ikke er direkte knyttet til elevens faglige utvikling, som for eksempel utviklingen av sosiale og emosjonelle ferdigheter. Slik skal det fortsatt være, men skolens ansvar for elevenes sosiale kompetanse og andre viktige forutsetninger for læring skal være en viktig del av, og gjøres tydelig i, den nye generelle delen.

Det skal komme frem hvordan opplæringen skal fremme bredden i elevenes læring og utvikling, og at det er et felles ansvar skolen har. Sosiale og emosjonelle ferdigheter læres og utvikles gjennom arbeidet med faglige mål, og ny generell del skal omtale læringsstrategier og andre forutsetninger for læring og gi retning for hvordan opplæringens brede formål kan ivaretas gjennom arbeidet med faglige mål. Elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse er avgjørende for å kunne skape og ta vare på et godt læringsmiljø.

Skolen er ikke alene om å støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Familien, hjemmet og ulike fritidsarenaer har stor betydning, og ansvaret kan ikke legges på skolen alene. Godt samarbeid med hjemmet er viktig.

3.3.3 Skolens pedagogiske arbeid

Skolene og lærebedriftene skal bygge på verdigrunnlaget for grunnopplæringen. Verdiene skal prege skolehverdagen, læringsmiljøet, det faglige innholdet, det profesjonelle felleskapet og utøvelsen av skoleledelse og skoleeierskap.

Den nye generelle delen skal være et viktig grunnlagsdokument for skolens pedagogiske arbeid. Læringsplakaten ble utformet for å være et utgangspunkt for skolenes og skoleeiernes arbeid med opplæringen. Departementet vil videreføre hovedinnholdet i Læringsplakaten. Departementet vil, i samarbeid med relevante aktører, utvikle den generelle delen til et dokument som skolene kan bruke aktivt i skolehverdagen, som utgangspunkt for å planlegge og gjennomføre opplæringen, og som et grunnlag for å vurdere sin egen praksis.

Verdienes betydning for skolehverdagen

Skolen skal være et inkluderende fellesskap og et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres, og som preges av dialog og meningsbrytninger. Skoler med et trygt og godt læringsmiljø kjennetegnes av lite mobbing. Skolenes systematiske arbeid med å utvikle et godt læringsmiljø har betydning for den enkeltes mulighet til å lykkes med læringen. Elevene skal møte krav til oppførsel og respekt for andre. I formålet slås det fast at det ikke er rom for noen former for diskriminering eller krenkende ord og handlinger i noen sammenhenger der skolen er ansvarlig.

Å møte utfordringer og oppleve mestring er avgjørende for læring og lærelyst. Opplæringen skal utfordre og motivere, engasjere og oppmuntre til læring, og den skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Alle elever skal få noe å strekke seg etter, og det skal stilles krav til dem, men de skal samtidig får hjelp til det som er krevende. Det skal være en god balanse mellom den aktive eleven og den aktive og ansvarlige læreren som møter barna og de unge med tillit og respekt og skaper nødvendig læringstrykk.

Det er ingen motsetning mellom det å tilhøre et fellesskap og det å bli sett som enkeltelev og få en opplæring som tar hensyn til ulike forutsetninger som interesser, kjønn, etnisitet og kulturell og religiøs tilhørighet.

I formålet slås det fast at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. I generell del skal det tydeliggjøres at elevene får mulighet til å utfolde og utvikle kreativitet i alle fagene i opplæringen ved hjelp av sin oppfinnsomhet, fantasi og skaperglede. Skole og lærebedrift skal gi elevene og lærlingene lyst og evne til å lære mer og oppdage mer, både i videre utdanning og i arbeidslivet. Kreativitet er en viktig egenskap både for den enkelte elev og for det norske samfunnet.

Mål for elevenes læring og utvikling

Skolen skal arbeide for at elevenes kompetanse blir helhetlig og i tråd med opplæringens brede formål. Den generelle delen skal omtale bredden av mål for elevenes læring og utvikling som skolen skal strekke seg etter. Den faglige kompetansen elevene skal utvikle er beskrevet i kompetansemålene i de enkelte fag. I det daglige arbeidet vil elevenes faglige og sosiale kompetanse utvikles parallelt. Undervisningen skal planlegges, organiseres og gjennomføres på en måte som ivaretar bredden i elevenes læring. Det er likevel kun elevens faglige kompetanse som skal legges til grunn når den enkelte elevs kompetanse i fag skal vurderes. Det er et viktig prinsipp at skolen ikke formulerer individuelle mål for elevenes personlighet, holdninger eller preferanser.

Det skal fremgå klart av generell del at målsettingene som er knyttet til skolens brede formål er viktige. Men i motsetning til de faglige kompetansemålene, er de ikke målsettinger for den enkelte elev. Skolen skal som organisasjon ivareta bredden i samfunnsmandatet og vurdere i hvilken grad man lykkes. Dette er et lederansvar, men skolen som helhet må involveres både når det skal settes mål, når måloppnåelsen skal vurderes og når utviklingstiltak skal diskuteres og gjennomføres.

Tverrfaglighet, hvor elevene arbeider med problemstillinger eller temaer på tvers av fag, kan bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. Departementet vil tydeliggjøre de tre temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring som tverrfaglige temaer. Temaene skal omtales i generell del og være en del av læreplanene for fag der det er relevant.

De grunnleggende ferdighetene skal også omtales i generell del og være inkludert i læreplaner for fag der det er relevant. Grunnleggende ferdigheter, de tre tverrfaglige temaene og faglig relevante læringsstrategier skal også integreres i kompetansemål i fagene på fagenes premisser.

Skolenes planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen

I opplæringen skal målene for elevene og skolen ses i sammenheng. Både generell del og læreplanene for fag er grunnlaget når skolene planlegger, gjennomfører og evaluerer opplæringen.

Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen er det profesjonelle lagarbeidet på skolene. Det vil blant annet si samarbeid på tvers av fag om grunnleggende ferdigheter, tverrfaglige temaer, læringsstrategier og sosial kompetanse. Det er godt dokumentert at det er læreren som er den viktigste for elevenes læring.7 Samtidig er det også slik at godt fungerende skoler med gode resultater er preget av et sterkt samarbeid og en kollektiv kultur.8 Utvikling av en god skole med et godt og inkluderende læringsmiljø, er avhengig av at alle lærere deltar aktivt i arbeidet og at skoleeier og skoleledelsen tar det overordnede ansvaret for utviklingen av skolens organisasjonskultur og pedagogiske praksis.

De ulike aktørenes ansvar for opplæringen skal komme klart frem i generell del. Et aktivt skoleeierskap prioriterer, stiller krav, og legger til rette for støtte, utvikling og veiledning. En aktiv skoleeier har forventninger til at skolene utnytter kunnskapen om elevenes resultater og elevenes læringsmiljø som grunnlag for en diskusjon om, og gjennomføring av, målrettede utviklingstiltak. Læreplanverket som helhet skal bli et tydeligere grunnlagsdokument for kvalitetsutvikling for både skoleledere og skoleeiere. Generell del skal reflektere betydningene av at skolen som organisasjon har et felles ansvar for virksomheten og at skoleeier og skoleledelsen må gå foran og legge til rette for at det kollegiale felleskapet tar et ansvar for utviklingen av skolen. I Lærerløftet, På lag for kunnskapsskolen, legges det vekt på læring og lagbygging. Det er en forutsetning for å arbeide kunnskapsbasert med elevens læring i sentrum at lærerkollegiet samarbeider om å finne løsninger og videreutvikler metoder som er tilpasset elevgrupper og enkeltelever. Et utviklingsorientert lærerkollegium reflekterer over forskningsbasert kunnskap kombinert med erfaringer fra egen praksis. Generell del skal omtale lærerprofesjonen og understreke behovet for det systematiske faglige samarbeidet i lærerkollegiet. Den skal også understreke det ansvaret skoleeiere og skoleledere har for å legge til rette for at lærerkollegiet får utvikle sin faglige og fagdidaktiske kompetanse, og tar i bruk forskningsbasert kunnskap om undervisning og elevvurdering som bidrar til mer og bedre læring.

Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen som er nedfelt i opplæringsloven § 1-3 og er omtalt i Prinsipper for opplæringen. Tilpasset opplæring handler om skolens arbeid for at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. Den nye generelle delen vil omtale tilpasset opplæring.

Generell del skal understreke at samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet, kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og øke elevenes evne og lyst til å lære.

3.4 Forankring og fastsetting

For at den nye generelle delen skal ha legitimitet, har det vært viktig for departementet med god forankring. Departementet har derfor lagt vekt på å få innspill fra relevante aktører i diskusjonen om, og analysen av, eksisterende Generell del og sammenhengen med utviklingen i samfunnet, arbeidslivet og grunnopplæringen. Utkast til ny generell del sendes ut på høring etter Stortingets behandling av denne meldingen. Den ferdigstilles etter høringen og fastsettes så for bruk i opplæringen.

Departementet vil

  • utvikle en ny del av læreplanverket som erstatter gjeldende generell del og utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og bidrar til bedre sammenheng i læreplanverket

  • videreutvikle læreplanverket slik at det samlet sett skal egne seg godt som støtte og styring for alle nivåer i skolen

  • at den nye delen skal tydeliggjøre skolens helhetlige ansvar for utvikling av elevenes sosiale kompetanse

Fotnoter

1.

Generell merknad til teksten i dette kapitlet: Med eleven menes eleven, lærlingen og lærekandidaten. Med skolen menes skolen og lærestedet. Med lærer menes lærer og instruktør.

2.

Dale mfl. (2011), Björnson og Hörnqvist (2014a), Björnson og Hörnqvist (2014b)

3.

Vibe og Hovdehaugen (2012), Vibe og Lødding (2014)

4.

Aasen mfl. (2012)

5.

NOU 2007: 6 Formål for framtida

6.

NOU 2015: 2 Å høre til

7.

Hattie (2009)

8.

Hargreaves og Fullan (2012)

Til toppen
Til dokumentets forside