Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 29 (2019–2020)

Politimeldingen – et politi for fremtiden

Til innholdsfortegnelse

3 Hovedprioriteringer fremover

Målet om to politifolk per 1000 innbyggere på landsbasis ligger fast

Regjeringen har prioritert å oppnå målet om to politifolk per 1000 innbyggere. Da regjeringen tiltrådte var dekningen 1,71 (fjerde kvartal 2013). Med om lag 1700 flere tilsatte politifolk var dekningen 1,94 ved utgangen av 2019. I 2020 er det tilsatt 400 polititjenestepersoner i midlertidige stillinger som følge av Covid 19-tiltakene, blant annet grensekontroll. Vi skal nå målet om to politifolk per 1000 innbyggere i løpet av 2020.

Regjeringen vil opprettholde målet som et minimum. Dette innebærer at antallet politifolk som er ansatt i etaten må øke i takt med forventet befolkningsutvikling. Dette gir behov for å øke politibemanningen med om lag 75 årsverk årlig. Det bør i utgangspunktet ikke utdannes flere enn det beregnede behovet. Men samtidig kan en svak overkapasitet gi politiet fleksibilitet til raskt å kunne oppbemanne ved særskilte behov eller for å opprettholde målet om to politiutdannede per 1000 innbyggere dersom befolkningsveksten blir høyere enn antatt. En bachelorutdanning ved PHS gir også gode forutsetninger for å velge andre yrker.

Politiet må rekruttere flere med annen fagbakgrunn enn politiutdanningen

Når kriminaliteten endrer seg må politiet tilpasse sin kompetanse til behovet. Bachelorutdanningen ved PHS skal fortsatt være bærebjelken i rekrutteringen til politiet, men utviklingen i kriminaliteten må møtes med kompetanse og kapasitet som både er variert og spesialisert. Politiet må sørge for videreutdanning av politiutdannede, enten ved PHS eller det ordinære universitets- og høyskolesystemet. Like viktig er rekruttering av personer som er utdannet ved universiteter og høyskoler med studieprogrammer innen datateknologi, informasjonssikkerhet, rettsinformatikk mv. Det er også behov for flere jurister, økonomer og psykologer innen forebygging, etterforskning og påtale. Utdanningstilbudet ved PHS må legge til rette for at disse utdanningsgruppene får tilført nødvendig tilleggskompetanse i politifag.

Overordnet organisering av politi- og lensmannsetaten ligger fast

Antall tjenestesteder skal i utgangspunktet ligge på samme nivå de kommende årene. Eventuelle unntak er aktuelt der det er lokal tilslutning til sammenslåing eller annen endring. Dette kan særlig være aktuelt i storbyene.

Regjeringen ønsker imidlertid en mer mobil og fleksibel tjenestestedstruktur. Politiet kan ha kontor i kommunale lokaler dersom politiet og en kommune blir enige om at det er hensiktsmessig. Politiet kan også dele arbeidssted med andre virksomheter. Noen steder kan det også være hensiktsmessig med mobile kontorer i form av for eksempel et mobilt passkontor («passbuss») i Finnmark eller en mobil politipost som i Oslo. Slike løsninger kan bidra til at politiet kommer tettere på lokalbefolkningen når det er behov.

Målet er et politi som skal være synlig og tilstedeværende der det er behov

Befolkningen skal ha god tilgang til polititjenester uansett hvor de bor landet. Befolkningen skal forvente et politi som kommer når en ulykke eller en naturkatastrofe skjer, eller når det er nødvendig med fysisk tilstedeværelse i et lokalsamfunn for å kunne forebygge kriminalitet. Reformen har medført en styrking av de funksjonelle driftsenhetene i politidistriktene, som er viktig for å gi sterke og robuste fagmiljøer. Samtidig har konsentrasjonen av ansatte på de største tjenesteenhetene gått på bekostning av et lokalt tilstedværende politi ved de geografiske driftsenhetene. Forholdet mellom oppgaver og ressurser mellom de geografiske og de funksjonelle driftsenhetene må derfor vurderes. Ressurser må omfordeles fra de funksjonelle driftsenhetene til tjenestestedene og enhetene lokalt når det er hensiktsmessig for å oppnå enda bedre polititjenester.

Figur 3.1 

Figur 3.1

Politiet skal være synlig og til stede der kriminaliteten skjer.

Dagens og morgendagens kriminalitet er uavhengig av tid og sted. Kriminaliteten skjer i økende grad med bruk av digitale løsninger og i den digitale verden. Politiet må derfor være tilstede på internett og andre digitale plattformer.

Likeledes må politiets synlighet og tilstedeværelse tilpasses en forventning fra innbyggerne om å kunne møte og kommunisere med politiet uten fysisk oppmøte. Gjennom internett og digitale plattformer kan politiet kommunisere med mange, og spre budskap raskt og målrettet. Politiets publikumstjenester på nett og tilstedeværelse i det digitale rom skal videreutvikles.

Mer fleksibel organisering mellom Politidirektoratet, særorganene og politidistriktene

Det er nødvendig å gjennomgå oppgave- og ressursfordelingen mellom særorganene og politidistriktene, mellom Politidirektoratet og særorganene og mellom politidistriktene for å skape en mer effektiv og fleksibel organisasjon.

Politidistriktene har tilnærmet lik intern organisasjonsstruktur. Det gir mer enhetlige og like tjenester, som er et krav. Politidistriktene er imidlertid ulike mht. størrelse, bosettingsmønstre, geografi og kriminalitetsutfordringer. Det bør legges opp til mer fleksibel organisering, særlig i de mindre distriktene. For noen distrikter bør kravene til enhetlig organisering fravikes, når det hindrer effektiv drift.

Utvidet samarbeid om spesialfunksjoner mellom politidistriktene og mellom politidistriktene og særorganene, eventuelt etablering av nasjonale kompetansemiljøer, bør også vurderes. Det må legges opp til at et politidistrikt kan løse oppgaver for flere distrikter når det gir bedre og mer effektive polititjenester. Oppgaver og ressurser kan også flyttes mellom politidistriktene og særorganene. Likeledes mellom Politidirektoratet og særorganene.

Figur 3.2 

Figur 3.2

Samarbeidet mellom politiet og kommunene skal videreutvikles

Det er viktig at politiet og kommunene inngår tydelige og gjensidige forpliktende avtaler om lokalt samarbeid. Politiet har ansvaret for å ta initiativet til lokale samarbeidsavtaler, men både politiet og kommunen har et gjensidig ansvar for å følge opp avtalene. Samarbeidsavtalene bør bl.a. omfatte tverrfaglig innsats for forebygging.

Forbedringsarbeidet på straffesaksområdet skal fortsette

Etterforskningsløftet som en del av politireformen har gitt gode resultater. Målene er at andelen straffesaker som oppklares økes, saksbehandlingstiden reduseres og antall ikke påtaleavgjorte straffesaker reduseres. Straffesakene blir i dag etterforsket bedre enn tidligere og kvaliteten er jevnere. Samtidig er situasjonen på straffesaksområdet krevende, med en negativ utvikling innenfor flere områder innen straffesaksavviklingen. Etterforskningsløftet som prosjekt er sluttført, og skal videreføres som tiltak i løpende utvikling av straffesaksområdet.

Den høyere påtalemyndighet har de siste årene gjennom styrket faglig styring av påtalemyndigheten i politiet bidratt til økt kvalitet og effektivitet i politiets straffesaksbehandling. Dette arbeidet er vesentlig for å oppnå høyere måloppnåelse i politidistriktene og forutsetter en kontinuerlig oppfølging av straffesaksbehandlingen blant ledere i politidistriktene.

Styrkingen av politiets arbeid med nasjonal sikkerhet, herunder beredskapsressurser, skal fortsette

Utviklingen i trussel- og risikobildet påvirker politiets og PSTs oppgaver. Fremmede stater benytter et stadig bredere virkemiddelapparat for å drive etterretning og påvirkning rettet mot Norge og norske interesser. Det tverrsektorielle samarbeidet for å forebygge og møte denne utfordringen, skal videreutvikles. Skal PST kunne møte utviklingen og løse oppdrag, må tjenesten sikres et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag.

Terrortrusselen vil fortsatt være en vesentlig faktor i videreutviklingen av politiets beredskapsressurser og samarbeidet med blant annet nødetatene og Forsvaret. Politiets beredskapsressurser skal videreutvikles og tilpasses utviklingen. Dette er en viktig del av regjeringens arbeid med å forebygge og bekjempe terrorisme. Arbeidet vil ses i sammenheng med videreutviklingen av regjeringens strategiske arbeid med forebygging og håndtering av terror, herunder å vurdere et strategisk rammeverk på området. Et slikt rammeverk vil være sektorovergripende og se på samfunnets samlede evne til å forebygge, motvirke og håndtere terror.

Ressursbruken i politi- og lensmannsetaten må effektiviseres

Budsjettrammene vil bli strammere framover. For å kunne ivareta prioriterte oppgaver i politiet er det nødvendig å effektivisere og prioritere ressursbruken i politiet. Politiets ressursbruk på oppgaver som også andre sektorer har ansvaret for, skal vurderes. Det gjelder blant annet politiets bistand til helse.

Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester er nødvendig for å kunne frigjøre ressurser, og må prioriteres. Utgifter til bygg/husleie skal gjennomgås, inklusive alternativer og muligheter for å ivareta krav til sikkerhet uten kostbare nybygg.

Effektiv ressursbruk krever tydelige prioriteringer og langsiktige planer. Departementet vil legge dette til grunn for styringen av politiet.

Satsingen på barn og unge skal fortsette

Barn og unge er aktive brukere av digitale plattformer og kommunikasjonskanaler. Det gir politiet mulighet for digitale møter og kommunikasjon med barn og unge. Samtidig må innsatsen mot internettrelaterte overgrep sees i sammenheng med det generelle risikobildet som gjelder for utsatte barn og unge, som f.eks. skole- og helsetilbud. Det er også viktig at barn opplever at foreldre bryr seg om hva de gjør på nett. I tillegg har tjenesteleverandørene et ansvar for at det digitale tilbudet til barn- og ungdom er så trygt som mulig. Økningen i antall anmeldelser for overgrep mot barn på internett eller ved bruk av internett er bekymringsfull. Regjeringen vil utarbeide en strategi mot overgrep mot barn over internett. Strategien skal legge til rette for samordnet og koordinert innsats mellom relevante sektorer som har ansvaret for forebygging av overgrep mot barn på nett.

Regjeringen vil

  • Fastholde målene for politireformen og sikre at den fullføres i tråd med intensjonene fra 2015.

  • Gi politiet arbeidsro ved å unngå nye reformtiltak som krever ressurser og arbeidsinnsats i etaten – med politireformens løft i kapasitet og kvalitet må målet nå være løpende utvikling av organisasjon og arbeidsformer.

  • Utforme langsiktige planer som sikrer politiet en mer langsiktig og helhetlig utviklingsplan for arbeidet med kompetanse, rekruttering, utvikling av digitale verktøy og organisasjon.

  • Opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lokal enighet om noe annet.

  • Ha mer fleksible løsninger for tjenestesteder, f.eks. mobile kontorer og lokaler sammen med andre offentlige virksomheter.

  • Gjennomføre en effektevaluering av nærpolitireformen og en tjenestestedsevaluering i 2022 og legge til rette for at tjenestestedsevalueringen kan behandles i kommunestyrene.

  • Styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer – de funksjonelle enhetene har vært viktige for kvalitetsløftet i politiets arbeid, men har tatt mer av ressursveksten enn regjeringen hadde lagt opp til.

  • Åpne for at man i større grad enn hva politireformen la opp til kan tilpasse organisasjonsstrukturen i distriktet til lokale forhold.

  • Opprettholde kravene til politiets responstider på dagens nivå.

  • Mer fleksibel oppgaveløsning i og mellom Politidirektoratet, særorganene og politidistriktene

  • En vurdering av Utrykningspolitiets oppgaver og ressurser skal gjøres på bakgrunn av utredningen som skal gjennomføres av politidirektoratet i samarbeid med Statens Vegvesen.

  • Åpne for at andre etater eller private kan bistå politiet i større grad enn i dag, f.eks. ved igjen å åpne for at andre kan utføre transport av varetektsinnsatte.

  • Fastholde generalistutdanningen ved Politihøgskolens bachelorutdanning som hovedutdanningen for norsk politi.

  • Fastholde 2 polititjenestepersoner pr. 1000 innbyggere som en ramme for bemanningen i politiet i årene som kommer.

  • Utvikle en strategi for å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper som etaten har behov for til å håndtere et endret kriminalitetsbilde, som f.eks. ingeniører, økonomer og psykologer.

  • Satse på etter- og videreutdanning både i regi av Politihøgskolen, universiteter og høyskoler.

  • Gi ansatte med sivile utdanninger tilbud om et kortere studie ved Politihøgskolen som grunnlag for begrenset politimyndighet.

  • Videreføre den satsingen på etterforskning som Etterforskningsløftet og prioriteringene i statsbudsjettet for 2020 ga.

  • Gjennomgå kravene til trening og opplæring for operativt personell og etterforskere/påtalejurister, og vurdere om innhold og omfang gir god nok effekt.

  • Videreføre muligheten for å gi punktbevæpning på sårbare steder etter risiko- og sårbarhetsanalyser.

  • Videreføre forsøk i utvalgte politidistrikter med elektrosjokkvåpen.

  • Gjennomgå arbeidstidsavtaleverket med sikte på å avklare om ulike krav til bemanning i døgnkontinuerlige patruljer i Sverige og Norge, skyldes forskjeller i arbeidstidsavtalene.

  • Vurdere alternative turnusordninger som kan øke beredskapen når det er lokal enighet om det.

  • Legge frem forslag til endringer i politiloven for å sikre ansatte bedre rettigheter ved skader oppstått under politioperativ trening.

  • Sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene.

  • Vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet

  • Vurdere Riksadvokatens forslag om å åpne for å avgrense etterforskningen i større saker og å innføre nytt straffebud om serieovergrep.

  • Utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.

  • Fortsette den prioriteringen regjeringen har gjort ved å satse mer på den mest alvorlige kriminaliteten, som drap, seksuallovbrudd og vold i nære relasjoner.

  • Videreutvikle politiets publikumstjenester på nett.

  • Vurdere om utviklingen av digitale løsninger, på tvers av etater der politiet er en aktør, i større grad kan ledes av andre enn politiet.

  • Legge frem forslag om å styrke politiets mulighet til å forfølge digital kriminalitet ved at tilbydere av ekomtjenester blir pålagt å lagre IP-adresser over tid.

  • Styrke politiets samarbeid med kommunene ytterligere, både gjennom videreutvikling av rollen som politikontakt og politirådets funksjon, og ikke minst ved å legge til rette for gjensidige og forpliktende avtaler mellom alle kommuner og politiet.

  • Legge frem en revidert handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

  • Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

  • Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.

  • Videreføre den målrettede satsingen for å bekjempe gjengkriminalitet.

  • Gjennomgå deler av politiets oppgaveportefølje, bl.a. for å sikre en mer rasjonell oppgavefordeling mellom helsevesen og politi.

  • Samarbeide tettere med andre forvaltningsorganer med sikte på at disse både kan bidra mer for å forebygge kriminalitet og utnytte sine muligheter til å ilegge administrative sanksjoner uten at en sak behøver å ende som politisak.

  • Sikre et mer målrettet arbeid for mer effektiv inndragning av midler som er ervervet gjennom kriminalitet.

  • Utvikle en tverrdepartemental strategi mot nettbaserte overgrep mot barn.

  • Videreutvikle arbeidet med forebygging og håndtering av terror med sikte på å utvikle en overordnet og tverrfaglig kontraterrorstrategi.

  • Sikre Politiets sikkerhetstjeneste et hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for å møte trusselutviklingen.

Til toppen
Til dokumentets forside