7 Sterkere regionale filmmiljøer

7.1 Innledning

Det er vesentlig for regjeringen at filmpolitikken bidrar til å styrke filmmiljøer i regionene. I tillegg til midlene til nasjonale tilskuddsordninger som forvaltes av Norsk filminstitutt, gir staten tilskudd til ulike filmtiltak gjennom regionale filmvirksomheter. Formålet med de statlige tilskuddene til regional filmvirksomhet er å bidra til økt konkurranse, større mangfold og bedre kvalitet i norsk film gjennom en maktspredning og regionalisering av filmpolitikken. I tillegg skal de regionale filmvirksomhetene bidra til å dyrke fram sterke regioner i norsk kulturliv, slippe lokale krefter til, få flere stemmer i tale og gi barn og unge en inngangsport til filmkultur.

Dette kapitlet gir en oversikt over innretningen på de statlige tilskuddene til regionale filmvirksomheter. Deretter presenteres den eksterne evalueringen av prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond som departementet fikk utført i 2011 og oppdatert i 2014. I tillegg presenteres relevante deler fra utredningen om økonomi og pengestrømmer i norsk filmbransje fra 2014. Departementet foreslår på bakgrunn av dette noen endringer i innretningen på tilskuddet til de regionale filmvirksomhetene.

7.2 De regionale filmvirksomhetene i dag

Regionale filmsentre og regionale filmfond mottar i dag statlig tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken, og de regionale filmvirksomhetene er viktige virkemidler for å oppnå de filmpolitiske målene, jf. kap. 2.

Før St.meld. nr. 22 (2006–2007) Veiviseren. For det norske filmløftet var det få nasjonale føringer for de regionale filmvirksomhetene. Gjennom Stortingets behandling av denne meldingen ble det blant annet etablert et tydelig skille mellom regionale filmsentre og regionale filmfond. En del av rammebetingelsene for de regionale filmvirksomhetene er felles, uavhengig av om det er senter eller fond, mens sentrale bestemmelser for bl.a. bruk av statlige tilskuddsmidler er ulike for de to typene virksomheter.

7.2.1 Ansvar og roller

Ideas2evidence’ utredning om økonomi og pengestrømmer i filmbransjen påpeker at mye av begrunnelsen for den nasjonale filmpolitikken har vært film som kulturuttrykk og identitetsskaper, mens filmpolitikken i regionene i betydelig større grad har betonet film som nærings- og samfunnsutvikler.1 Alle regionale filmvirksomheter er initiert og eid av lokale og regionale myndigheter. Virksomhetene er organisert som aksjeselskaper, hvor eierne (kommuner og fylkeskommuner) styrer virksomheten i henhold til aksjelovens bestemmelser. Initiativet til etableringene har kommet fra lokale og regionale myndigheter, politikere og næringsaktører, primært med den hensikt å støtte opp om filmproduksjon for å nå lokal- og regionalpolitiske mål. Regionenes satsing på filmnæring og filmproduksjon kan bare i begrenset grad sies å være drevet fram av kulturpolitiske motiver. 2 Departementets mål med tilskuddene til de regionale virksomhetene var, og er, imidlertid klart filmpolitisk og kulturpolitisk begrunnet, jf. omtale av målene i kap. 2.

Kulturdepartementets styringsmulighet overfor disse virksomhetene er knyttet til de krav og vilkår som stilles til de statlige tilskuddene. Sentrene og fondene får sine statlige tilskudd under ulike forutsetninger, som følge av at de to typene virksomheter har ulike mål for sin virksomhet, jf. nærmere omtale nedenfor. Felles for begge virksomheter er imidlertid at de statlige tilskuddsmidlene i sin helhet skal gå til filmtiltak, og at driften av virksomheten må dekkes av andre (lokale/regionale) midler.

Samspillet mellom det statlige tilskuddet og den regionale satsingen er viktig. Erfaringer fra andre land3 viser at regionale satsinger som ikke er koordinert mot den nasjonale virkemiddelbruken, som oftest gir liten effekt. I tillegg er det avgjørende med et stort engasjement i regionen. Det er kun der hvor de største investeringene kommer fra regionen selv, at gode resultater av den regionale satsingen kan fremvises.

7.2.2 Regionale filmsentre

De regionale filmsentrene er primært filmkulturelt forankret og har som formål å utvikle en regional filmkultur gjennom å bygge opp talenter, øke filmkompetansen blant barn og unge og bidra til å utvikle og profesjonalisere filmbransjen i regionen. Disse virksomhetene har dermed en klar kulturpolitisk begrunnet rolle og funksjon.

Oslo er det eneste fylket som til nå ikke har vært tilknyttet et regionalt senter, men vurderer å knytte seg til Viken filmsenter. Dersom dette gjennomføres, vil hele landet være dekket av tilbud fra filmsentrene.

For å få til en mer forutsigbar og likeverdig fordeling av tilskuddene fastsatte departementet i 2012 en kriteriemodell for fordeling, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Overgangsordningen ble fastsatt til tre år, slik at tildelingen for 2015 er den første som fullt ut er fordelt i henhold til beregningsreglene. Det har imidlertid vist seg at beregningsreglene slik de nå er fastsatt, ikke oppfattes som spesielt gjennomsiktige.

7.2.3 Regionale filmfond

De regionale filmfondene skiller seg fra sentrene ved at etableringen i større grad er næringspolitisk begrunnet. Fondene har hatt som formål å bygge eller styrke en profesjonell filmbransje i regionen. Dette har resultert i seks regionale filmfond.

Framveksten av de regionale filmfondene har i betydelig grad vært drevet fram av næringspolitiske argumenter. Ved å legge forholdene til rette for filmproduksjon i regionene har regionale utviklingsaktører ønsket å skape arbeidsplasser, tilflytting og oppmerksomhet.4 Eiernes mål med etableringen av regionale filmfond har med andre ord hatt bredere formål enn departementets mål med tilskuddene til disse virksomhetene.

De statlige tilskuddene til de regionale fondene har filmpolitiske mål: de skal bidra til økte midler til norsk film, sterke regionale filmmiljøer og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. Fondene skal nytte tilskuddsmidler fra staten til å investere i audiovisuelle produksjoner, primært innen kommersielle formater som langfilm og fjernsynsproduksjoner.

Det er en forutsetning for utbetaling av de statlige tilskuddene at virksomheten klarer å stille tilsvarende beløp fra regionale og/eller private aktører, såkalte matchingsmidler. Dette innebærer at hver statlig tilskuddskrone i prinsippet skal resultere i 2 kroner til filmproduksjon i Norge. De regionale filmfondene gir tilgang til ny, frisk kapital i norsk filmproduksjon.

Den regionale begrunnelsen for å finansiere fondene, er å tiltrekke seg filminnspillinger til regionen. Dette vil igjen kunne bidra til kompetanseheving for det lokale filmmiljøet, positivt omdømme for kultur- og næringsliv, ringvirkninger for tilstøtende næringer.

I tabell 7.2 gis en oversikt over matchingsmidlene for de forskjellige fondene, hvor de private midlene er spesifisert. Som det framgår er hoveddelen av matchingsmidlene offentlige, regionale midler, selv om enkelte fond har oppgitt en høy andel av private midler enkelte år.

Filmfond Nord ble etablert i mai 2012. Ved oppstart bevilget Nordland Fylkeskommune totalt 10 mill. kroner (ekskl. driftsmider) for hele prøveperioden fram til medio 2015. Denne bevilgningen ble økt med 0,7 mill. kroner i 2013. I tillegg kom Finnmark fylkeskommune inn som eier i fondet i 2014, og bevilget totalt 3 mill. kroner for prøveperioden. Eventuelle ubenyttede midler fra prøveperioden vil bli disponert dersom videre drift besluttes. Det foreligger en innstilling fra fylkesrådet i Nordland til fylkestinget om videre drift av Filmfond Nord, og fylkesrådet er etter det departementet kjenner til positiv til videre drift.

De statlige tilskuddene til regionale filmfond har holdt seg relativt stabilt per virksomhet.

7.2.4 Evaluering av prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond

Tilskuddsordningen med statlige tilskudd til regionale filmfond ble gjennom behandlingen av St.meld. nr. 22 (2006–2007) vedtatt som en prøveordning.

I 2011 gjennomførte departementet en ekstern evaluering av de regionale filmfondene5. Nøkkeltallene i evalueringen ble oppdatert i 20146. Hovedfunnene i evalueringsrapporten fra 2011 og oppdateringen fra 2014, kan oppsummeres som følger:

• Hovedkonklusjonen er at de statlige midlene i all hovedsak benyttes etter intensjonen, dvs. at de nyttes til utvikling og produksjon av audiovisuelle produkter.

• Fondene har økt sin evne til å mobilisere regionale midler og har de tre siste årene overoppfylt matchingskravet. For alle fondene samlet er det i årene 2011 til 2013 omtrent 88 pst. mer friske midler i regionene til filmtiltak enn det matchingskravet tilsier. Det betyr at 1 krone i tilskudd fra staten har resultert i 1,88 kroner friske regionale midler og samlet 2,88 kroner til filmproduksjon. Dette er en forbedring fra perioden 2007 til 2010, hvor tilførselen av matchingsmidler og statlige midler var mer lik.

• Beløpet som fondene har plassert i konkrete filmprosjekt utgjør for hver statlige krone 2,66 kroner. Dette er en forbedring fra perioden 2007 til 2011, hvor andelen var rett under 2 kroner. Det er naturlig at denne andelen svinger noe fra år til år, blant annet fordi det kan være ulik tilgang på relevante prosjekter å plassere midlene i.

• Det er Filminvest Midt-Norge og Fuzz som har de beste resultatene. Disse har tilført filmbransjen matchingsmidler på henholdsvis 216 pst. og 185 pst. mer enn det fondene har mottatt i statstilskudd.

• Siden evalueringsrapporten i 2011 har det også skjedd en positiv utvikling med hensyn til å tiltrekke seg privat kapital som matchingsmidler (det skilles her mellom privat kapital og offentlig kapital fra kommuner og fylkeskommuner). Mens det i evalueringsperioden 2007 til 2010 bare var Fuzz som hadde fått dette til i nevneverdig grad, har de siste årene også Filminvest Midt-Norge peket seg ut med en større andel privat kapital.

Et viktig mål for de regionale filmfondene er å øke de samlede midlene som står til disposisjon for filmproduksjon i Norge. Den siste evalueringen fra 2014 viser at dette målet nå i mye større grad nås, enn det gjorde i 2011. Dette kan tyde på at disse virksomhetene har hatt behov for lengre konsolideringstid enn tidligere forventet. Samtidig viser evalueringene at det er to av fondene (Fuzz og Filminvest Midt-Norge) som utmerker seg, selv om flere av de andre fondene har vært i drift like lenge eller lengre.

7.2.5 Evaluering av den regionale dimensjonen i filmpolitikken

Ideas2evidence har i sin utredning om økonomi og pengestrømmer i filmbransjen også gitt vurderinger og anbefalinger av den regionale dimensjonen i filmpolitikken. Ideas2evidence viser i rapporten til at klyngedanningsprosesser i filmbransjen har ført til en sterk konsentrasjon av filmnæringen i Osloregionen. Områder utenfor Oslo, med svakere bransjekonsentrasjon, har hatt problemer med å etablere et aktivitetsnivå som er stort nok til å gi rimelig stabile inntekts- og sysselsettingsmuligheter til aktørene. Ideas2evidence påpeker at regionene derfor opplever et kontinuerlig tap av kompetanse til hovedstadsområdet og har hatt problemer med å nå en kritisk masse som er bærekraftig over tid. Til tross for at de statlige tilskuddene som har gått til produksjonsmiljøer i regionene de siste årene har økt, har denne sentraliseringstendensen likevel ikke stoppet opp.

Ideas2evidence understreker at det samtidig er åpenbart at det norske filmmarkedet og det offentlige finansieringssystemet ikke er stort nok til å understøtte en stor og bærekraftig filmnæring i alle deler av landet. Ideas2evidence’ anbefaling er at det bør legges til rette for at den eller de regionale konsentrasjonene som har de beste forutsetningene for å lykkes, får bedre rammebetingelser og en reell mulighet til å etablere seg som alternative tyngdepunkt i norsk filmproduksjon. I dag fordeles midlene til de regionale filmvirksomhetene relativt jevnt utover hele landet, uten hensyn til størrelsen på den regionale filmbransjen eller produksjonsaktiviteten.

Ideas2evidence foreslår også at det bør vurderes om noen av de funksjonene og ressursene som i dag er lagt til NFI kan overføres til regionene. Rapporten anbefaler at alle tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm overføres fra NFI til de regionale filmsentrene. Dette begrunnes med at hovedtyngden av kortfilmproduksjonen foregår i regionene og at de antar at de regionale filmsentrene trolig sitter tettere på de aktørene som står for denne produksjonen enn hva NFI gjør.

Boks 7.1 Kreativ lansering bidro til Børning-feber

Foto: Filmkameratene AS

Filmen Børning, som handler om et helt spesielt bilrace fra Oslo til Nordkapp, trakk over 380 000 besøkende til kinosalene og var den mest sette norske filmen i 2014. I tillegg til å være en folkelig og morsom film som appellerer til mange, hadde filmen en godt planlagt og gjennomført lanseringskampanje som også bidro til suksessen. Lanseringsarbeidet startet tidlig, og var en integrert del gjennom hele produksjonsprosessen. Produksjonsselskapet tok i bruk sosiale medier, involverte skuespillerne, knyttet til seg kontakter i lokale bilmiljøer, og hadde gode, strategiske samarbeidspartnere. Filmen var dermed godt synlig i det offentlige rom i lang tid, både gjennom sosiale medier, presse og kjøpt reklame, og vi kan trygt si at den skapte Børning-feber.

7.2.6 Høring

I høringen av rapporten «Åpen framtid» av ideas2evidence mottok departementet 19 innspill som berører den regionale filmpolitikken. Departementet oppsummerer noen av høringssvarene nedenfor.

FilmReg, som er paraplyorganisasjonen for de regionale filmsentrene og filmfondene, mener at det bør foretas en gjennomgang av hvordan virkemidlene organiseres, herunder hvilke oppgaver og midler som bør desentraliseres, men støtter ikke ideas2evidence forslag om å overføre nasjonale midler til kortfilm fra NFI til de regionale filmsentrene. FilmReg er enig i rapporten på punktet om at midlene til de regionale filmfondene bør ta hensyn til bransjestørrelse, produksjonsaktivitet og resultater iht. mandat og oppdrag. FilmReg mener at matchingkravet til de regionale filmfondene bør beholdes, men i framtiden bør beregnes på bakgrunn av anvendt kapital fremfor innskuddskapital for å sikre størst mulig omfang av midler til produksjon. Tilsagnsbrevene til regionale filmsentre- og filmfond bør åpne for størst mulig grad av fri bruk og lokale tilpasninger.

Produsentforeningen mener at det er viktigere at det foregår filmproduksjon i hele landet enn at forvaltningen desentraliseres fra NFI til de regionale filmvirksomhetene. Produsentforeningen anser at forslaget om å flytte midler til kortfilmproduksjon fra NFI til regionene er svakt begrunnet, da dette vil innebære en svekkelse av sjangeren uten at det bidrar til at filmregionene blir vesentlig styrket. Produsentforeningen støtter rapportens anbefaling om å styrke de regionale filmfondene under den forutsetningen at de offentlige midlene gis som tilskudd og at det ikke skjer på bekostning av NFIs midler. Produsentforeningen mener at de tre nordligste fylkene bør samle sine midler i ett felles nordnorsk filmfond, som ikke er knyttet til krav om innspilling og forvaltning på FilmCamp.

Norsk filminstitutt vurderer at forslaget om å flytte de nasjonale kortfilmmidlene ut til regionene som utilstrekkelig utredet og svakt begrunnet. NFI viser til at kortfilmen må behandles som et selvstendig kunstnerisk uttrykk, og at nasjonal konkurranse mellom søknader gjør at prosjekter med høyest kvalitet får tilstrekkelig finansiering. NFI oppfatter den regionale filmsatsingen de siste årene som positiv og ønsker å bidra til en bedre samordning mellom det nasjonale og regionale virksomhetsapparatet. En økning av midler til regionale filmfond på bekostning av NFI vil imidlertid gå på bekostning av den nasjonale filmpolitikken bl.a. ved at det kan bli nødvendig å konsentrere de statlige midlene på færre filmer. Ved en økning av midlene til regionale filmfond bør det vurderes å stille krav om at de statlige midlene til regionale filmfond må kanaliseres videre som tilskudd, og ikke brukes som investeringsmidler slik deler av fondene bruker midlene i dag.

Fylkeskommunene og kommunene er i all hovedsak enige i forslaget om å øke støtten til regionale filmfond. Et flertall av fylkeskommunene og kommunene stiller seg bak ideas2evidence’ forslag om å overføre de nasjonale midlene til kortfilm fra NFI til de regionale filmsentrene. Oslo kommune visertil at kortfilm er et eget kunstuttrykk, og at det er viktig å sikre at de beste kortfilmene på nasjonalt nivå produseres uavhengig av produksjonssted. Nordland fylkeskommune foreslår at det også bør vurderes om forvaltningen av midler til dokumentarproduksjon kan overføres til regionene.

Det er delte meninger blant fylkeskommunene og kommunene om ideas2evidence’ forslag angående fordeling av midler mellom filmregionene. Troms fylkeskommune stiller seg kritisk, Oslo fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune støtter forslaget, mens Hedmark og Oppland fylkeskommune understreker at ved vurdering av bærekraftige filmklynger bør Kultudepartementet se helheten i en regions produksjonsegenskaper, ikke bare objektive størrelser. Nord-Trøndelag fylkeskommune foreslår for øvrig at definisjonen av «matchingmidler» bør gjøres mer fleksibel og at regionene bør gis større frihet til å prioritere hvordan de statlige tilskuddene til de regionale filmselskapene brukes.

Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune mener at det er avgjørende å styrke filmproduksjonen over hele landet, men viser til at det kan være hensiktsmessig å igangsette en prosess med en målsetting om å oppnå en konsolidering eller ev. samarbeid mellom flere av de regionale filminstitusjonene. Forutsetningen må i så fall være at det er en hensiktsmessig geografisk inndeling, og at inngrepet gir faglig utbytte og økonomiske fordeler.

Filmfondene FUZZ og Filminvest Midt-Norge er enige i ideas2evidence’ anbefaling om at tilskudd til regionale filmfond bør økes. Filminvest Midt-Norge mener at en større andel av de statlige midlene bør overføres til regionene. I sitt høringsbrev viser FUZZ til at statstilskuddets andel av FUZZ’ disponible midler har falt fra 25 pst. i 2012 til 7 pst. i 2015, og filmfondet støtter derfor ideas2evidence’ anbefaling om økte statlige tilskudd til regionale filmfond. Videre mener FUZZ at «matchingkriteriet» bør endres fra årlig innhentet kapital til årlig anvendt kapital.

Vestnorsk Filmsenter og Viken filmsenter støtter ikke forslaget om å overføre de nasjonale kortfilmmidlene fra NFI til regionene da dette vil svekke kortfilmen som eget kunstnerisk uttrykk. Vestnorsk filmsenter er enige i utredningens forslag om at fordeling av midler til regionene i større grad bør avspeile bransjestørrelse, aktivitet og resultat. Videre mener Vestnorsk filmsenter at minst 20 pst. av det statlige tilskuddet bør forvaltes av regionene.

Norsk Filmklubbforbund mener at kortfilm er en egen uttrykksform og bør ha en sentral tilskuddsordning, og støtter derfor ikke ideas2evidence’ anbefaling om at alle tilskudd til kortfilm overføres fra NFI til regionene. Norsk Filmklubbforbund støtter ideas2evidence’ forslag om å øke tilskudd til regionale filmfond, så lenge dette ikke fører til at terskelen for å oppnå etterhåndstilskudd økes. Ifølge Filmklubbforbundet vil en fordeling av midlene til filmregionene basert på resultat og bransjestørrelse stride mot distriktspolitiske målsettinger.

Studio Drammen understreker at ved flytting av midler fra NFI til regionene bør det legges klare føringer slik at midlene blir kanalisert mot den profesjonelle filmbransjen og at kvalitet vektlegges fremfor kvantitet. Studio Drammen ønsker at det opprettes et eget filmfond for Oslo området. En eventuell innlemmelse av Oslo i Viken filmsenter må ikke gå på bekostning av filmbransjen i Buskerud. De regionale filmsentrene bør styrkes.

7.3 Departementets vurderinger

Regjeringens kulturpolitikk skal stimulere til et kulturliv som vokser ut av et lokalt engasjement. Det er viktig å dyrke frem sterke regioner i norsk kulturliv som kan gi flere fagmiljøer med større tyngde. Ved å stimulere skapende, kreative miljøer og institusjoner i regionene, ønsker regjeringen å bidra til økt konkurranse og bedre kvalitet i hele kulturlivet. Maktspredning og mangfold skal styrkes gjennom desentralisering av beslutninger. Dette gjelder også i filmpolitikken, som må stimulere til en filmbransje som vokser ut av et lokalt engasjement og tilrettelegger for sterke fagmiljøer på filmområdet også lokalt.

Departementet mener det er viktig at utvikling av filmkultur og filmtalenter skjer lokalt. Det er også viktig at det legges til rette for noen solide, regionale kraftsentra som kan utgjøre en reell motvekt til det dominerende filmmiljøet på det sentrale Østlandsområdet. De regionale filmvirksomhetene bidrar, gjennom nærhet til talenter og filmskapere, og gjennom sine ulike miljøer og ulike historier, til å sikre et mangfold av stemmer for norsk filmproduksjon. Departementet mener at de regionale filmvirksomhetene er viktige virkemidler for å oppnå disse mål og foreslår derfor at virksomhetene styrkes. Samtidig er det et mål at bransjen skal bli mer bærekraftig, og bidra til å styrke aktørenes økonomi og utviklingsmuligheter. Innretningen og strukturen for de regionale filmvirksomhetene må tilpasses dette målet.

7.3.1 De regionale filmsentrene

De regionale filmsentrene har en viktig funksjon når det gjelder bredderekruttering og kompetanseutvikling blant barn og unge, og skal fungere som regionale ressurssentre for denne målgruppen. Filmsentrene i de ulike regionene har ansvar for tiltak for barn og unge, og skal samordne prosjekter fra ulike aktører i sin region. Noen av de regionale sentrene arbeider med unge fra videregående skole og oppover, mens andre også har tiltak for skole- og barnehagebarn. De fleste sentrene har inngått samarbeid med lokale medieverksteder og festivaler om tiltak rettet mot de minste barna. De er også arenaer hvor barn og unge lærer å forstå og beherske filmmediet. Filmsentrene driver med talentutvikling og kompetansehevningstiltak til og med videregående skole. Departementet foreslår at midler til regionale filmtiltak til barn og unge som i dag ligger hos NFI fordeles direkte til de regionale filmsentrene og til Internasjonalt Samisk Filminstitutt, jf også omtale under 9.4.5. Dette vil rendyrke arbeidsdelingen mellom NFI og de regionale sentrene på området, og vil samtidig redusere byråkrati og administrativ ressursbruk ved at dagens søknads- og rapporteringsprosedyrer for disse midlene faller bort.

Filmsentrene har også viktige oppgaver for utvikling av lokal og regional filmbransje gjennom tildeling av tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm. De regionale filmsentrene er sentrale for oppbygging av filmkunnskap og filmkompetanse lokalt, for å bygge opp talenter regionalt, utvikle en regional bransje, og å øke interessen for filmkultur lokalt. Filmskaperes kompetanse bygges best gjennom faktisk produksjon. Midler til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm vil derfor være det viktigste virkemidlet de regionale filmsentrene har til å drive kompetanseutvikling. Sentrene sitter tett på de unge talentene, vil lettere enn nasjonale aktører kunne oppdage dem, se hvilke utfordringer de enkelte trenger, og derigjennom inspirere og utvikle deres talent. Sentrene driver dessuten ulike typer bransjefremmende tiltak som kurs, konferanser og nettverksbygging. Ideas2evidence anbefaler i sin utredning at alle tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm overføres fra NFI til de regionale filmsentrene og begrunner dette med at hovedtyngden av kortfilmproduksjon foregår i regionene og at sentrene sitter tettere på aktørene som produserer kortfilm enn det NFI gjør. Et flertall av høringsinstansene går imidlertid i mot forslaget og viser bl.a. til at forslaget er svakt utredet og begrunnet. Departementet er enig i at en eventuell overføring av alle tilskudd til filmsentrene ikke er tilstrekkelig konsekvensutredet og vil derfor ikke følge opp dette forslaget på det nåværende tidspunkt. Departementet vil utrede dette nærmere med sikte på at det senere kan være aktuelt å flytte hele eller deler av NFIs kortfilmbevilgning til de regionale sentrene.

Regionale filmsentre, lokale filmverksteder, ungdomshus og fritidsklubber tilbyr ulike former for filmverksteder, hvor barn og unge lokalt kan jobbe praktisk med filmmediet. Målet med verkstedene er at så mange som mulig skal få muligheten til å utvikle og stimulere sin interesse for film gjennom praktisk produksjon og eksperimentering med mediet. Filmverkstedene har ulikt omfang og ambisjonsnivå. Departementet vil særlig trekke fram Filmveksthuset Tvibit i Tromsø og Mediefabrikken i Akershus, som er blant de største, og som bør være virksomheter til inspirasjon for andre regioner. Tvibit har fra sin region fått status som regionalt senter for ungdomsfilm i prosjektperioden 2012 til 2016, i nært samarbeid medNordnorsk Filmsenter. Filmveksthuset Tvibit er Norges største senter for talentutvikling og ungdomsfilm og tilbyr nettverk, programmer, konkurranser, workshops og kurs til filminteresserte og talenter i hele Nord-Norge. Mediefabrikken i Akershus har jobbet med talentutvikling i Oslofjord-regionen i snart 30 år og er en del av kulturvirksomheten til Akershus fylkeskommune. Mediefabrikken samarbeider med Viken filmsenter om talentutviklingstiltak og har aktiviteter som spenner fra videoverksted for arbeidsløs ungdom til ressurssenter for unge filmskapere, med målgruppe fra videregående skole til bransje. Mediefabrikken har også prosjektledelsen for Filmport.no, som er en felles portal for regionale filmsentre og andre som jobber med talentutvikling og unge filmskapere. Hver region har sin side der de kan kommunisere med sine brukere, informere om kurs, verksteder og andre aktiviteter, og profesjonelle filmskapere er knyttet til nettsamfunnet i rollen som mentorer.

Den kulturelle skolesekken (DKS) skal gi skoleelever i Norge et profesjonelt kunst- og kulturtilbud, og skal bidra til at de lettere får tilgang til, gjør seg kjent med og utvikler forståelse for ulike kunst- og kulturuttrykk. DKS er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren. Film & Kino har til nå hatt ansvar for filmdelen i DKS. Som ledd i oppfølgingen av utredningen Det muliges kunst arbeider Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet nå med videreutvikling av ordningen. Etter at Film & Kino har valgt å fjerne finansieringen av DKS for film, vurderes det å gi de regionale filmsentrene en styrket og formalisert rolle i DKS.

Det er en målsetting at kriteriene for tilskudd til regionale filmsentre gir forutsigbarhet for driftssituasjonen. Det nåværende beregningsgrunnlaget er imidlertid fortsatt ikke optimalt, som omtalt tidligere. Det er derfor allerede satt i gang et arbeid med å gjennomgå beregningsgrunnlaget, for å sikre bedre forutsigbarhet for mottakerne. De nye beregningsreglene må også vektlegge de satsingsområder de regionale filmsentrene har ansvar for, det vil si arbeid for barn og unge og talentutvikling. Det siste gjøres særlig gjennom støtte til og tilrettelegging for produksjon av kort- og dokumentarfilmer. Dette arbeidet gjøres i et samarbeid mellom Norsk filminstitutt og de regionale virksomhetene. Departementet vil endre beregningsmodellen fra og med 2016.

7.3.2 De regionale filmfondene

Departementet mener det er viktig å legge til rette for solide, regionale kraftsentre som en reell motvekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet. Dagens prøveordning med tilskudd til regionale filmfond utløper 31.12.2015. Departementet vil videreføre tilskuddene til regionale fond, men finner det nødvendig å justere ordningen for en bedre måloppnåelse.

Både evalueringen av prøveordningen med tilskudd til regionale filmfond (2011) og utredningen av økonomien og pengestrømmene i filmbransjen (2014) anbefaler at ressursene konsentreres mer enn hittil. Ideas2evidence konkluderer med at det norske filmmarkedet og det offentlige finansieringssystemet ikke er stort nok til å understøtte en stor og bærekraftig filmnæring i alle deler av landet og videre at den regionale satsingen i større grad bør konsentreres mot miljøer som lykkes. Dette fikk også støttet i høringen. Departementet slutter seg til denne vurderingen. Til sammenligning har Sverige, med ca. 9 millioner innbyggere og nesten et dobbelt så stort nasjonalt marked, kun tre regionale filmfond7.

Videre anbefalte utreder å legge til rette for at den eller de regionale konsentrasjonene som har de beste forutsetningene for å lykkes, får bedre rammebetingelser og en reell mulighet til å etablere seg som alternative tyngdepunkter i norsk filmproduksjon. Departementet er enig i denne vurderingen, men viser til at de regionale filmvirksomhetene er etablert gjennom lokale og regionale initiativ og ikke gjennom statlig styring. Departementet mener at dette prinsippet fortsatt bør gjelde.

Departementet foreslår derfor at dagens prøveordning avvikles og at det innføres en ny ordning med statlige tilskudd til 2–3 konsoliderte filmfondsvirksomheter. Det foreslås at regionale fond kun tildeles midler fra den nye ordningen dersom de har konsolidert seg med andre fond. Departementet er kjent med at det i enkelte regioner allerede foregår sonderinger med tanke på konsolidering. Formålet for den nye tilskuddsordningen bør være:

• Stimulere til mer privat og regional kapital til norsk film

• Skape regionale kraftsentre og stimulere til levedyktige regionale filmmiljøer.

• Skape regionale filmmiljøer med tilstrekkelig tyngde til å tilrettelegge for filminnspillinger i regionen, gjerne med finansiering via en eventuell insentivordning.

En konsolidering av de regionale fondene vil i tillegg bidra til å profesjonalisere tilskuddsbehandlingen i fondene, jf. 9.4.5. Departementet mener følgende forutsetninger bør legges til grunn for den nye ordningen:

• Det gis tilskudd til regionale fond i regioner som har vist at de har levedyktige miljøer, og som har gjennomført konsolideringsprosesser med andre regionale fond. Målet er å styrke disse regionene ytterligere, for å kunne bygge bærekraftige og levedyktige regionale filmmiljøer.

• Et hovedmål med de regionale filmfondene er å øke andelen privat og regional kapital til norsk filmproduksjon. Dette innebærer at kravet om matchingsmidler videreføres.

• Departementet foreslår at de regionale filmfondene som mottar statstilskudd skal ha anledning til å gi tilskudd til alle typer audiovisuelle produksjoner, og på alle stadier i prosessen. Dette innebærer at de regionale filmfondene får tilsvarende regelverk som Norsk filminstitutt.

• De regionale filmfondene kan legge inn krav om at deler av midlene må brukes i regionen, dersom de ønsker dette. Dette må i så fall gjøres i tråd med begrensningene i retningslinjene fra ESA. Departementet vil imidlertid ikke gi adgang til å fastsette krav om bruk av særskilte produksjonsfasiliteter knyttet til de statlige tilskuddsmidlene.

• Departementet foreslår å iverksette den nye ordningen fra og med 2016, slik at det i 2016 kun blir gitt statlig tilskudd til inntil tre konsoliderte regionale fond. Dette vil bli fulgt opp videre i statsbudsjettet for 2016.

7.4 Departementets anbefalinger