Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 30 (2015–2016)

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen ønsker en mer effektiv integreringspolitikk der innvandrere med fluktbakgrunn i større grad deltar i arbeidslivet og bidrar til fellesskapet. Dette krever egeninnsats fra de som skal bo i Norge. Det krever videre at samfunnet stiller krav, samtidig som det legges til rette for dette gjennom muligheter for kvalifisering og utdanning som fører til arbeid, samt god bruk av medbrakt kompetanse og øvrige tiltak som bidrar til samfunnsdeltakelse.

Når antallet innvandrere med fluktbakgrunn øker, vil tilknytningen disse har til arbeidsmarkedet bli avgjørende for den langsiktige utviklingen i samfunnet. Det er ikke minst viktig for å opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig samfunn. Personer som er i arbeid bidrar både med skatteinntekter og reduserer statlige og kommunale utgifter til økonomiske overføringer til individet.

Regjeringen legger derfor vekt på tiltak som bidrar til at flere innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere inn i og blir værende i arbeidslivet. Regjeringen vil beholde ordninger som fungerer godt, men vil legge til rette for at de blir mer fleksible. Utgifter knyttet til tiltakene ventes å gi innsparinger på sikt ved at personene blir skattebetalere og at utgifter til økonomiske overføringer fra stat og kommune reduseres.

Det er i hvert kapittel redegjort for tiltak regjeringen ønsker å gjennomføre. Dette inkluderer vurderinger om å endre eksisterende ordninger og regelverk. Disse tiltakene vil bli gjennomført innenfor det ansvarlige departements gjeldende budsjettrammer.

Tiltak som medfører behov for bevilgningsendringer i 2016 er foreslått i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. I tillegg legges det opp til å videreføre ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017. Tiltaket vil ha økonomiske konsekvenser i 2017.

Under gjengis tiltak som har økonomiske konsekvenser i 2016 og 2017.

Integreringsmottak

Regjeringen vil etablere integreringsmottak for personer med beskyttelsesbehov og prøve ut ulike modeller for slike mottak. De første integreringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Målgruppen for integreringsmottakene er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, samt personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil, i tett samarbeid med UDI og andre berørte sektormyndigheter, få ansvar for å videreutvikle og sette i verk ulike modeller for slike mottak. Regjeringen vil at ulike former for organisering og drift av integreringsmottak prøves ut.

Regjeringen foreslår 5,4 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til et prosjekt med integreringsmottak, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 490, post 21, kap. 490, post 60, kap. 496, post 21 og kap. 496, post 73 (Justis- og beredskapsdepartementet).

Dialoggrupper i mottak mot vold

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) har utarbeidet et kursopplegg for Utlendingsdirektoratet (UDI), der ATV lærer opp mottaksansatte til å holde dialoggrupper for beboere i mottak. Formålet med tiltaket er å redusere vold i og utenfor mottak. Dialoggruppene kan bidra positivt inn i integreringsarbeidet ved at beboerne får lære om de ulike rollene de skal fylle i det norske dagliglivet, som samfunnsborger, partner og forelder.

Regjeringen foreslår 12,4 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til dialoggrupper i mottak mot vold, jf. jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 490, post 21 (Justis- og beredskapsdepartementet).

Prøveordning med frivillighetskoordinatorer

Det foreslås å starte en prøveordning med frivillighetskoordinatorer i utvalgte mottak i 2016. Som følge av ankomsttallene for asylsøkere høsten 2015 er det opprettet mange nye mottak, flere av dem med nye driftsoperatører. UDI inngår nå intensjonsavtaler med flere store frivillige organisasjoner, og det er behov for koordinatorer som kan bidra til å systematisere kontakten mellom mottakene og ulike samarbeidsaktører. Ordningen skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltakelse i samfunnet. Ordningen skal evalueres.

Regjeringen foreslår 5,4 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til prøveordning med frivillighetskoordinatorer, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 490, post 21 (Justis- og beredskapsdepartementet).

Ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger

Kommunene må fortsette å øke bosettingen av flyktninger i 2017. Regjeringen foreslår å videreføre en ordning med ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017, og foreslår 120 mill. kroner til tiltaket. Regjeringen vil komme tilbake til endelig innretning på ekstratilskuddet i Prop. 1 S (2016–2017) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår også å videreføre ekstratilskuddet på 100 000 kroner per bosatte enslige mindreårige i 2017.

En videreføring av ekstratilskuddene innebærer en styrking av kommunenes rammevilkår ved bosetting av flyktninger. Bevilgningsbehov for 2017 vil fremkomme av Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Videreføringen av ekstratilskuddene må anses som midlertidige tiltak i 2017 for å legge til rette for bosetting av det store antall flyktninger som kom til Norge høsten 2015.

Utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv

Regjeringen foreslår å utvide bostøtteordningen slik at det kan gis bostøtte individuelt til personer i bokollektiv ut i fra helse- og sosialformål, forutsatt at kommunen har godkjent boligen. Tiltaket vil forenkle bosettingen av flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtte er en rettighetsordning som skal bidra til å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig.

Regjeringen foreslår 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til å utvide bostøtteordningen, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 580, post 70 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

SOS-barnebyer

Regjeringen foreslår 3 mill. kroner i 2016 til SOS-barnebyer til prosjektet «Våre nye barn» som skal prøve ut en modell for å gi god omsorg til bosatte enslige mindreårige flyktninger. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Asker kommune hvor lokalt næringsliv og frivillige skal bidra til å følge opp barna i kommunen.

Regjeringen foreslår 3 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til SOS-barnebyer, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 854, post 71 (Barne- og likestillingsdepartementet).

Nettbasert opplæring

Regjeringen vil øke bruken av nettbasert norskopplæring for voksne. Nettbasert opplæring gir gode muligheter for å legge opplæringen bedre til rette for ulike behov og for å nå ut til flere enn de som deltar i ordinær opplæring. Nettbasert opplæring kan egne seg for personer som oppholder seg i asylmottak og venter på bosetting. Det kan også være et godt supplement til det kommunale norskopplæringstilbudet i kombinasjon med annen opplæring og veiledning, eller som språktrening. Nettbaserte ressurser kan tas i bruk av ulike opplæringstilbydere, slik som kommuner, asylmottak, NAV, BKA-prosjekter og frivillige organisasjoner.

Regjeringen foreslår 5,7 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til nettbasert opplæring, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 497, post 21 (Justis- og beredskapsdepartementet).

Yrkesveiledning av Arbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresentrene

Regjeringen vil gjennomføre kompetansekartlegging av flyktninger og asylsøkere som bor i asylmottak. Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om veiledning om kvalifisering, utdanning og arbeid som knyttes opp mot bosetting, arbeidslivsbehov og utdanningstilbud i ulike deler av landet. De fylkesvise karrieresentrene vil få et utvidet oppdrag om å gjennomføre veiledning for beboere i mottak basert på kartleggingen. Veiledningen skal bidra til at flere flyktninger kommer raskere i arbeid eller utdanning.

Regjeringen foreslår 6 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til yrkesveiledning av Arbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresentrene, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 605, post 01 (Arbeids- og sosialdepartementet).

Basiskompetanse i arbeidslivet

Regjeringen mener det er viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte muligheten til å styrke sine ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Fra 2016 har regjeringen utvidet programmet med opplæring i grunnleggende norsk.

Økning i antall flyktninger medfører behov for nye og mer fleksible løsninger for opplæring i norsk og i grunnleggende ferdigheter også utenfor arbeidslivet. Flere studieforbund og andre deler av frivilligheten gjør en viktig innsats for opplæring av flyktninger, og regjeringen etablerte fra 2015 Program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF).

Regjeringen mener programmene bør ha navn som tydeligere kommuniserer regjeringens mål, og foreslår navneendring til Kompetanse+. Programmet vil bestå av to komponenter Kompetanse+ arbeid (tidligere BKA) og Kompetanse+ frivillighet (tidligere BKF).

Regjeringen foreslår 15 mill. kroner til nye Kompetanse+ arbeid og 5 mill. kroner til nye Kompetanse+ frivillighet i revidert nasjonalbudsjett for 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 257, post 70 (Kunnskapsdepartementet).

Gratis kjernetid i barnehage for barn av familier i asylmottak som har fått opphold

Regjeringen foreslår å innføre gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak. Kostnaden er anslått til 3,6 mill. kroner i 2016 og 9,4 mill. kroner i 2017. Ordningen innføres fra barnehageårets start i 2016 med en varighet inntil videre ut 2017. Tiltaket vil være lik den nasjonale ordningen med gratis kjernetid, det vil si 20 timer i uken, med fleksibel fordeling av tiden utover uken. Det er noe usikkerhet knyttet til hvor mange barn som kan få plass allerede fra høsten 2016. Ledige plasser i eksisterende barnehager vil raskt kunne fylles opp, mens det vil ta lenger tid å opprette nye plasser. Tilskuddsordningen vil gi kommunene incentiver til å gi et barnehagetilbud til barn i asylmottak. Kommunene vil ikke få en plikt til å tilby gratis kjernetid til denne gruppen, men det vil bli lagt økonomisk til rette for at barna skal kunne få et tilbud gjennom etablering av et statlig tilskudd som dekker kommunenes merutgifter for opprettelse og drift av barnehageplasser.

Regjeringen foreslår 3,6 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2016 til gratis kjernetid i barnehage for barn av familier i asylmottak som har fått opphold, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016 under kap. 490, post 60 (Justis- og beredskapsdepartementet). Regjeringen foreslår en tilsvarende reduksjon under kap. 231, post 21 (Kunnskapsdepartementet), jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Til toppen
Til dokumentets forside