Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 30 (2015–2016)

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Til innholdsfortegnelse

2 Perioden i mottak

Alle som søker om beskyttelse i Norge, får tilbud om innkvartering1 inntil bosetting eller retur gjennomføres. Asylmottakene utgjør rammen for de fleste asylsøkeres første tid i Norge. Det primære formålet med mottakssystemet er å sikre innkvartering for de som søker om beskyttelse mens de har en søknad til behandling. Selv om asylmottak i utgangspunktet bare skal være et innkvarteringstilbud en kort periode, kan oppholdstiden i mottak bli lengre enn ønsket.

2.1 Status og utfordringer

Ankomstsituasjonen høsten 2015 medførte sterk vekst i hvor mange som bor i mottak. Som et resultat av de store ankomstene, venter mange i dag på å få søknaden sin behandlet.

Mottaksbefolkning per 31.03.2016

Antall personer (avrundet)

Søknad til behandling

– hvorav avslag til klagebehandling

19 900

1 200

Oppholdstillatelse

– hvorav grunnlag for bosetting

4 000

3 200

Utreiseplikt eller henlagt søknad

3 000

Totalt

27 000

Nyankomne asylsøkere, med unntak av enslige mindreårige, blir sendt til et ankomstsenter for registrering, hvor de blant annet også sjekkes for tuberkulose, får utdelt kles- og hygienepakker og blir innkvartert de første dagene. Egne ankomstsentre ble høsten 2015 opprettet i Østfold og Finnmark, jf. anmodningsvedtak 434:3 (2015–2016).2 Asylsøkerne tilbys deretter plass i transittmottak, før de så får tilbud om plass i ordinære mottak. I årene 2013, 2014 og 2015 valgte henholdsvis 96, 96 og 97 prosent av alle som søkte asyl i Norge å bo i mottak for kortere eller lengre tid.

Botid i mottak avhenger blant annet av Utlendingsdirektoratets (UDI) saksbehandlingstid og tiden det tar fra positivt vedtak til bosetting. På UDIs hjemmesider (www.udi.no) oppgis forventede saksbehandlingstider i asylsaker. Det er store variasjoner i saksbehandlingstiden mellom, og innenfor, landgruppene.

Tiden i asylmottak preges av venting, og beboerne lever i stor grad i uvisshet mens søknaden om beskyttelse blir behandlet.3 Lang botid i mottak kombinert med en passiv tilværelse kan gi negative konsekvenser for det videre livet i Norge.4

Regjeringens målsetting er at oppholdstiden i asylmottak skal være så kort som mulig, og at retur eller bosetting skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet. Som følge av de høye ankomsttallene høsten 2015 ble UDI styrket med om lag 240 årsverk i 2016 for å øke saksbehandlingskapasiteten. Samtidig har UDI gjennomført tiltak for å effektivisere intervjuprosessen. Blant tiltakene er utvidet bruk av intervju via Skype, og saksbehandlerteam som reiser til utvalgte mottak for at et større antall intervjuer kan gjennomføres der.

Det har vært utfordringer med identifisering av asylsøkere ved raske flyttinger fra ankomsttransitt til ordinære mottak. UDI tildeler DUF-nummer, som er en identifikator som mange systemer i helsesektoren ikke håndterer. I samarbeid med Skatteetaten ble det vinteren 2015 etablert en halvmanuell løsning for tildeling av D-nummer til alle som registreres på Ankomstsenter Østfold. Dette innebærer at systemene på helsesiden kan registrere søkerne, og at D-nummeret og koblingen til DUF-nummeret er tilgjengelig i folkeregisteret. Det arbeides med å utvikle dette videre slik at nødvendige personopplysninger kan overføres mellom ulike virksomheter, jf. anmodningsvedtak 434:4 (2015–2016).

2.2 Mottakssystemet

Hovedformålet med dagens mottakssystem er å tilby innkvartering til asylsøkere. Mottakssystemet skal også bidra til effektiv saksbehandling, retur og bosetting.

2.2.1 Mottaksdrift

Ansvaret for mottaksdrift er delegert fra Justis- og beredskapsdepartementet til UDI. UDIs Reglement for drift av statlige asylmottak (RS 2011-003), heretter kalt driftsreglementet, fastslår hvilke målsettinger og rammer som gjelder for mottaksapparatet generelt, for den enkelte mottakstype spesielt, samt hvilken ansvarsdeling det er mellom UDI og driftsoperatør. Driftsreglementet regulerer både UDIs styring av mottaksfeltet og driftsoperatørenes utøvende virksomhet. UDIs krav og føringer til driftsoperatører av asylmottak reguleres videre gjennom ulike rundskriv. Rundskrivene inngår som del av kontrakten om drift av mottak. En utdypende beskrivelse av mottakssystemet finnes i NOU 2011: 10 I velferdsstatens venterom.

Anskaffelse av kontrakter om drift av asylmottak reguleres av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Driftsoperatører for mottak kan være private aktører, kommuner eller frivillige organisasjoner. Anskaffelsesregelverket og statsstøtteregelverket skal legge til rette for mest mulig like konkurransevilkår for ulike leverandører. UDI skal aktivt oppfordre kommuner og frivillige organisasjoner til å etablere og drive mottak, og skal innenfor rammene av regelverket legge til rette for at disse aktørene kan være driftsoperatører for mottak,5jf. anmodningsvedtak 434:6 (2015–2016). For å legge til rette for at flere kommuner og frivillige organisasjoner kan legge inn tilbud, søker UDI, i den grad det er mulig, å legge inn lengre frister i den enkelte konkurranse. UDI har også økt standard oppsigelsestid i kontraktene. Regjeringen har gjennom brev til alle landets kommuner i november 2015 oppfordret kommunene til å vurdere å drive mottak selv. UDI driver også aktivt informasjonsarbeid overfor kommunene, bl.a. gjennom brev, samlinger og kurs både i regi av KS og i egen regi.

Etablering og drift av mottak er konkurranseutsatt. At mottakssystemet er konkurranseutsatt antas å bidra til kostnadseffektivitet og nødvendig fleksibilitet i et system der kapasitetsbehovet kan svinge mye på kort tid. Alternativer til dagens modell kan vurderes, jf. anmodningsvedtak 434:6 (2015–2016). Et alternativ kunne vært at staten overtar ansvar for drift av alle asylmottak. En slik modell ville imidlertid vært utfordrende med tanke på behovet for svært raske opp- og nedbygginger av antall mottaksplasser. Det står også i motsetning til regjeringens mål om å øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon. En annen modell kunne vært at mottaksdrift utføres av kommuner. Også ved kommunal drift er det utfordringer knyttet til fleksibilitet ved behov for rask opp- og nedbygging. Regjeringen mener at det nå ikke er aktuelt å innføre en ny modell for mottaksetablering.

Boks 2.1 Engerdal kommune driver mottak

Engerdal kommune med rundt 1 350 innbyggere har drevet mottak i tettstedet Drevsjø siden slutten av åttitallet. Per februar 2016 har mottaket 104 faste plasser og 26 beredskapsplasser. UDI vurderer at mottaket drives godt, med en personalgruppe med lang erfaring og god kompetanse. Engerdal kommune er en liten kommune der alle jobber sammen for å få dette til, fra politisk ledelse til mottaksleder og mottakspersonale.

Drevsjø er et lite lokalsamfunn med rundt 400 innbyggere, og mottaket er blitt en del av lokalmiljøet. Mottaket har et strukturert og godt informasjonsprogram, der de gir informasjon om blant annet norsk kultur, påkledning og hvordan det norske samfunnet fungerer på ulike områder. De legger også til rette for aktiviteter for beboerne i form av blant annet kvinnegrupper, snekkerverksted og uteaktiviteter som fotball, skigåing og fisking i Drevsjø. Mer informasjon på mottaket kan finnes på www.drevsjomottak.com.

Ved konkurranseutsetting av tjenester må det legges til grunn at kommersielle aktører har avkastningskrav for sin investering. For å unngå utbytter som overskrider det generelle avkastningskravet, er det viktig at markedet fungerer. Det gjøres best ved å legge til rette for at også nye aktører ønsker å legge inn tilbud om drift av mottak, jf. anmodningsvedtak 434:9 (2015–2016). Videre vil regjeringen av hensyn til behovet for kostnadsdempende tiltak vurdere hvordan utgiftene til mottaksdrift på noe sikt kan reduseres, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). UDI har også fått i oppdrag å redusere gjennomsnittlige utgifter per beboer i mottak (post 21) i løpet av 2016,6jf. anmodningsvedtak 434:7 (2015–2016). UDI skal redusere bruken av kostbare innkvarteringsløsninger så mye som mulig i 2016, og arbeid med rimelige og kostnadseffektive mottaksløsninger må ha høy prioritet.

2.2.2 Kontraktsoppfølging og tilsyn

UDI skal kontrollere at driftsoperatørene driver mottakene i henhold til gjeldende kontrakt og leverer den tjenesten de har forpliktet seg til. UDIs tilsyn/etterkontroll inngår som en del av direktoratets kontraktsoppfølging av driftsoperatørene, og rapportene fra kontrollene er offentlige.

UDI er ikke definert som et statlig tilsyn, og oppgaven med å gjennomføre etterkontroll av mottakene er begrunnet i behov for å kontrollere at staten får de tjenester den betaler for. Det er ikke hjemlet i lov. I og med at statlige mottak er underlagt lovverk på linje med andre virksomheter og annen næringsvirksomhet, blir mottakene gjenstand for øvrige tilsyn. Nedenfor følger en oversikt over hvilke andre aktører og etater som fører tilsyn med mottaksdriften, jf. anmodningsvedtak 434:14 (2015–2016).

  • Arbeidstilsynet – arbeidsmiljøloven – søkelys på ansatte i mottak og mottakene som arbeidsplass og arbeidsmiljø

  • Datatilsynet – personopplysningsloven – beskytte den enkelte mot krenking av personvernet, håndtering av sensitive personopplysninger

  • Mattilsynet – mottak med kantinedrift

  • Det lokale elektrisitetstilsyn (DLE) – elektriske anlegg og elektrisk utstyr

  • Kommunen, helsetjenesten – forskrift om miljørettet helsevern (hjemlet i folkehelseloven) – folkehelse og gode miljømessige forhold

  • Kommunen, brannvesenet – forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn – sikkerhet, organisering og dokumentasjon av det brannforebyggende arbeidet

2.2.3 Vertskommuner for asylmottak

Vertskommunens ansvar og oppgaver overfor asylsøkere følger prinsippet om sektoransvar. Det betyr at vertskommuner for asylmottak skal levere lovpålagte tjenester, eksempelvis primærhelsetjenester, barnevernstjenester og grunnskoleopplæring til beboere på mottakene. Fylkesmannen har fått i oppdrag å koordinere alle avklaringer mellom kommunene og sektormyndighetene når det gjelder hvilket ansvar vertskommuner for asylmottak har. Dette er forankret i tildelingsbrevet til Fylkesmannen for 2016.

Kommunene har også plikt til å sørge for opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som har fått en oppholdstillatelse, men fortsatt bor i mottak. I tillegg kan vertskommunen motta tilskudd for å gi norskopplæring til asylsøkere som bor i mottak, og til barnehagetilbud til fire- og fem-åringer. Vertskommunen er også asylmottakenes nærmiljø, og beboerne kan bruke øvrige kommunale servicetilbud som for eksempel bibliotek.

Vertskommunenes utgifter til beboere i mottak som ikke regnes som bosatt i Norge, inngår ikke i rammetilskuddet til kommunene. Det er derfor egne øremerkede tilskuddsordninger for kommuner med asylmottak:

  • Tilskudd til vertskommuner for asylmottak. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak.

  • Tilskudd til opplæring av barn og unge i alderen 6–18 år som søker asyl. Formålet med tilskuddet er å bidra med finansiering til kommuner slik at denne gruppen får grunnskoleopplæring.

  • Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere.

Kartlegging av kommunenes utgifter i forbindelse med drift av asylmottak gjennomføres om lag hvert fjerde år. Siste undersøkelse ble gjennomført i 2012.7 Beregningsutvalget, som hvert år kartlegger kommunenes utgifter til bosetting og integreringsarbeid av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, skal i 2016 også kartlegge kommunenes utgifter som vertskommune for asylmottak, jf. anmodningsvedtak 436:1 (2015–2016). KS deltar i Beregningsutvalget. Ettersom Beregningsutvalget først skal kartlegge kommunenes utgifter til bosetting og integreringsarbeid, vil kartleggingen av kommunenes utgifter som vertskommune for asylmottak være ferdig først i slutten av november 2016. Regjeringen og KS er enige om fremdriftsplanen. Se mer om Beregningsutvalget i kapittel 3.2.2.

UDI skal sørge for at det er gode rutiner for informasjon til, og involvering av, vertskommuner i forbindelse med opprettelse av mottak.8 Når det gjelder akuttinnkvartering, stiller UDI krav til at driftsoperatørene ved kontraktsinngåelse kan dokumentere dialog med kommunen om mulig etablering, jf. anmodningsvedtak 434:12 (2015–2016). Fylkesmennene skal også gi informasjon til kommunene om deres ansvar og muligheter, både knyttet til selve etableringen av mottak (for eksempel saksbehandling etter kommuneloven og plan- og bygningsloven), og tjenester til beboere i mottak (som helse, skole og barnevern).9

2.2.4 Bruk av tolk i mottak

Alle aktører som yter tjenester overfor asylsøkere har ansvar for å vurdere eget behov for å bruke tolk. UDI har utarbeidet rundskriv om krav til bruk av tolk og språkassistenter i statlige mottak.10 Der fremgår det blant annet at driftsoperatør for mottaket skal planlegge for, og sette av ressurser til, tolking knyttet til mottakets beboerrettede arbeid, betale for nødvendige tolketjenester, ha god oversikt over tilgjengelige tolketilbud samt samarbeide med aktuelle tolketjenester for å sikre tilgang på profesjonelle tolker når behovet oppstår.

God kommunikasjon virker forebyggende på konfliktsituasjoner i mottak, og informasjon kan være med på å dempe frustrasjon blant beboere.11 Det er viktig at alle vedtak, både positive og negative, formidles til den enkelte slik at vedtaket og konsekvensene av det blir forstått. Dette kan blant annet bidra til at man unngår at asylsøkere blir lenger enn nødvendig i mottak. For mer om tolk, se kapittel 7.3.

2.2.5 Støtte til livsopphold

Asylsøkere som selv ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold, har mulighet for å få støtte til dette. Rett til økonomiske ytelser for beboere i mottak er ikke lov- eller forskriftsregulert, men er nedfelt i UDIs rundskriv RS 2008-035 Reglement for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak (pengereglementet). Det gis økonomiske ytelser til beboere i asylmottak i tre ulike former; basisbeløp, direkte refunderbare tilleggsytelser og tilleggsytelser etter søknad.

Basisbeløpet skal dekke den enkeltes personlige utgifter til mat, klær, helse, reiseutgifter, fritidssysler og utdanning. Satsene varierer etter asylprosedyre, fase, status i asylsaken, mottakstype, alder og eventuell familiekonstellasjon. Blant annet varierer satsene ut fra om beboerne har selvhushold (lager mat selv) eller om de bor i mottak med fri kost (kantine).

I tillegg til basisbeløp får beboerne direkte refunderbare tilleggsytelser. Disse består dels av naturalytelser til nyankomne asylsøkere, som sengetøy, kjøkkenutstyr og klær, og dels av pengeutbetalinger/refusjoner til dekning av nødvendige helsetjenester, reise til skole og opptreningsinstitusjon, og til utstyr ved barnehage- og skolestart.

Regjeringen mener at ordningene for, og nivået på, ytelser til asylsøkere skal være avstemt med tilsvarende ytelser i andre land det er naturlig å sammenligne Norge med, da ulike ordninger kan påvirke hvor mange asylsøkere som kommer til Norge. UDI har derfor gjennom oppdrag i tildelingsbrevet for 2016 fått ansvar for å ha oversikt over nivået og sammensettingen av ytelser til beboere i mottak i sammenlignbare europeiske land. Videre skal direktoratet følge med på relevante endringer disse landene gjør i sine ytelser, jf. anmodningsvedtak 68:6 (2015–2016) (asylforliket).

2.3 Livet i mottak

Regjeringen vil styrke mottaksbeboernes muligheter og incentiver til å ta større ansvar for egen livssituasjon gjennom å bruke egne ressurser. Tiltak som bidrar til arbeid og deltakelse i det norske samfunnet skal starte så tidlig som mulig i mottaksfasen, for eksempel kartlegging av den enkeltes kompetanse, jf. kapittel 5.4.1. Samtidig er det en avveining i hvilken grad slike tiltak skal gjelde personer som har en uavklart asylsak, da det er usikkert om disse får innvilget søknaden sin og skal bosettes i en kommune. Noen tiltak vil være relevante for alle beboere, mens andre tiltak bare vil gjelde for beboere med tillatelser som danner grunnlag for permanent opphold.

I perioder med lange saksbehandlingstider kan det være aktuelt å innføre enkelte tiltak for grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. I 2015 ble 75 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader innvilget. For saker fra Syria og Eritrea var innvilgelsesandelen på henholdsvis 99 og 98 prosent. Hittil i år har innvilgelsesprosenten vært noe lavere og ligger på 67 prosent per 31. mars, mens den for Syria og Eritrea ligger på 99 prosent.

2.3.1 Integreringsmottak

Oppholdstiden og kvaliteten på mottakene har betydning for beboernes videre liv i Norge.12 Det er viktig å starte tidlig med blant annet språkopplæring og kvalifiseringsarbeid.13 Regjeringen vil derfor etablere integreringsmottak, og prøve ut ulike modeller for slike mottak, jf. anmodningsvedtak 434:10 (2015–2016). Målgruppen for integreringsmottakene er personer i asylmottak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, og personer fra grupper som har høy sannsynlighet for å få innvilget sin søknad om beskyttelse. De første integreringsmottakene skal etableres innen utgangen av 2016. Formålet er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn. Ved å starte integreringsprosessen allerede i mottaket, sørger man for at personene i større grad får utnyttet tiden. Dette er særlig viktig i perioder der personer med oppholdstillatelse må vente lenge i mottak før de blir bosatt.

Det vil bli stilt høye krav til motivasjon og egeninnsats for beboere i integreringsmottak. Beboere skal få tilbud om et program som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering. Programmet kan bestå av tilbud i regi av mottaket, det offentlige tjenesteapparatet, frivilligheten og næringsliv i kommunen. Det blir viktig å finne fram til tiltak og samarbeidsformer som gjør at beboerne tidlig kommer inn i et helhetlig kvalifiseringsløp som kan videreføres etter bosetting.

Den enkelte skal ha en strukturert hverdag med et fulltidsprogram. Språkopplæring og norsktrening vil stå sentralt, likeså kultur- og samfunnskunnskap. Den enkelte skal få kartlagt sin kompetanse, og det skal gis karriereveiledning. Daglige gjøremål på mottaket kan inngå i programmet. For beboere som har en arbeidstillatelse, skal ulike arbeidsrettede tiltak tas i bruk i samarbeid med lokale arbeidsgivere. Deltakelse i fritidsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og ulike former for frivillig innsats fra beboerne kan også brukes for å bygge broer og skape nettverk med ulike miljøer i lokalsamfunnet. Det utarbeides en kontrakt mellom beboere over 18 år og integreringsmottaket der det stilles tydelige krav. Dersom kravene ikke oppfylles skal beboeren kunne flyttes for å frigi plassen til motiverte.

I dag er det bare opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er en plikt og rett etter introduksjonsloven for beboere i mottak som har fått innvilget oppholdstillatelse. Regjeringen vil utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak i mottak med incentiver eller bonusordninger for å oppnå resultater av tiltakene og for å hindre ugyldig fravær.

Organisering av tilbudet og drift av integreringsmottak

IMDi vil, i tett samarbeid med UDI og andre berørte sektormyndigheter, få ansvar for å videreutvikle og sette i verk ulike modeller for integreringsmottak. En sentral forutsetning er et nært samarbeid med vertskommunen både forut for etablering av mottakene og i driftsfasen. Regjeringen vil at ulike former for organisering og drift av integreringsmottak prøves ut. En forutsetning for de første integreringsmottakene er at de har tilstrekkelig kapasitet til å organisere og samordne aktuelle kommunale tjenester, frivillige organisasjoner, næringslivet og relevante sektormyndigheter.

Det er viktig at kommunene i samarbeid med nabokommuner kan gi et tilstrekkelig offentlig tjenestetilbud, og at frivillig og privat sektor bidrar i integreringsprogrammet. Vertskommunen bør også ha god kompetanse og erfaring med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bosettingspotensiale i vertskommunen og nabokommunene er et annet element som bør vektlegges.

De ulike modellene for integreringsmottak skal evalueres. Evalueringen skal også omfatte effekten av incentiver, bonusordninger og sanksjoner. Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

2.3.2 Informasjon om det norske samfunnet

Grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet bør gis så tidlig som mulig og på et språk den enkelte forstår. Alle mottak skal ha et informasjonsprogram som skal sikre at beboerne kjenner sine plikter og rettigheter, samt får et realistisk bilde av det norske samfunnet og en forståelse av de grunnleggende verdiene det bygger på.14 Informasjonsprogrammet skal bidra til at beboerne kan ivareta sin egen livssituasjon under mottaksoppholdet og være best mulig rustet til en fremtidig bosetting eller retur til hjemlandet. UDI har også utviklet en egen informasjonsplan for barn og unge mellom 12 og 18 år som skal sikre at de får nødvendig og tilpasset informasjon.

Regjeringen ønsker å styrke opplæring om det norske samfunnet og vil innføre opplæring i kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere, jf. anmodningsvedtak 434:5 (2015–2016). Dette innebærer at opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap skal være en del av tilbudet om norskopplæring for asylsøkere i ordinære mottak. Regjeringen vil vurdere å innføre en lovfestet plikt til deltakelse i denne opplæringen, da med tilhørende incentiver og sanksjoner.

Opplæringen i kultur- og samfunnskunnskap skal gis på et språk deltakeren forstår og skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplæringen skal gi deltakerne informasjon om plikter og rettigheter, og skal formidle kjennskap til sentrale verdier i Norge, slik som likestilling, ytringsfrihet og barns rettigheter.15

Opplæringen i kultur- og samfunnskunnskap som skal finne sted i kommunen etter at den enkelte er bosatt, endres ikke. Kommunen vil fortsatt ha plikt til å sørge for slik opplæring etter introduksjonsloven. Det er langt flere som har plikt og rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap enn dem som bor på asylmottak, og det er viktig at personer som ikke har mottatt eller fullført slik opplæring kan få det etter etablering i en kommune.

2.3.3 Norskopplæring i mottak for voksne asylsøkere

Beboere i mottak får norskopplæring, både som asylsøkere og etter at de har fått opphold. Den enkelte beboer får i dag plikt og rett til å delta i opplæring etter introduksjonsloven når han eller hun får oppholdstillatelse. Opplæringen skal starte opp mens vedkommende bor i mottak og ikke vente til personen er bosatt i en kommune. Opplæring etter introduksjonsloven og tilskudd til kommunene er omtalt i kapittel 5.2 og boks 5.1.

Beboere i mottak som ennå ikke har fått svar på søknaden sin, kan også få tilbud om norskopplæring, men har ingen plikt eller rett til dette slik som dem med opphold. Vertskommuner som tilbyr norskopplæring til asylsøkere i mottak, kan søke om et særskilt tilskudd til dette. Dersom kommunen mottar tilskudd, må kommunen sørge for at alle i målgruppen får tilbud om norskopplæring.16 Formålet med opplæringen er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på enkel norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæringen vil også være forberedelse til et eventuelt videre liv i Norge.

UNI Research Rokkansenteret har på oppdrag fra IMDi innhentet kunnskap om norskopplæringen som gjennomføres for personer som oppholder seg i asylmottak. I dette inngår både opplæringen for asylsøkere og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har fått oppholdstillatelse, men som oppholder seg på asylmottak i påvente av bosetting i en kommune. Formålet med prosjektet er blant annet å se om norsktilskuddet er innrettet på en hensiktsmessig måte som støtter opp om formålet med ordningene. Rapporten vil foreligge våren 2016, og funnene i undersøkelsen vil danne grunnlag for å vurdere eventuelle behov for endringer i regelverket, herunder hvordan tilskuddet skal innrettes og fordeles mellom vertskommunen og bosettingskommunen. Behov for en ny fordeling er også kommet som et innspill fra KS.

2.3.4 Norsktrening og bruk av digitale læringsressurser

For å lære norsk er det viktig å bruke språket så mye som mulig. Norsktrening er derfor et viktig supplement til norskopplæring, jf. anmodningsvedtak 434:15 (2015–2016).

En rekke frivillige organisasjoner har aktiviteter og tilbud som bidrar til å gi norsktrening for nyankomne innvandrere. Norsktrening kan foregå ved å samle en gruppe mennesker på asylmottak, språkkafeer, biblioteker eller andre steder som legger til rette for at deltakerne kan øve seg i å snakke norsk. Vox tilbyr kurs for norsktrenere som er registrert som frivillige i en organisasjon, og som tilbyr norsktrening for innvandrere.

Universiteter og høyskoler tilbyr også forskjellige norskkurs. Kommuner oppfordres til å samarbeide med universitet- og høyskolesektoren og frivillige organisasjoner i dette arbeidet.

Det finnes en del digitale læringsressurser som voksne kan bruke for å lære norsk. Driftsoperatøren av mottak kan legge til rette for nettbasert norsktrening ved å sørge for pc-er eller nettbrett i mottakene, stabilt internett og god informasjon om tilbudene som finnes. En oversikt over digitale ressurser og godkjente tilbydere av nettbasert opplæring ligger på Vox' nettside. Utdanningsdirektoratet har samlet nettbaserte læringsressurser på flere språk på en egen side, www.skolekassa.no. Målgruppen er barn som bor i mottak. Enkelte av ressursene kan også være relevante for voksne. Mer om økt bruk av nettbasert opplæring, se kapittel 5.4.7.

2.3.5 Beboermedvirkning

Voksne beboere skal inkluderes i meningsfylte oppgaver knyttet til mottaksdriften, gis medansvar for utformingen av beboerrettede tiltak og ha reelle muligheter til å påvirke saker som angår egen hverdag.17 UDI skal sørge for at mottakene legger til rette for at beboerne involveres i driften av mottaket gjennom blant annet selvhushold og aktivitetstilbud,18jf. anmodningsvedtak 434:8 (2015–2016).

I perioder hvor personer må bo lenge i mottakene, er involvering og aktivisering særlig viktig. Beboere som har særskilt kompetanse kan arrangere aktiviteter på frivillig basis, som for eksempel hjelpe andre beboere med data, enkle vaktmesteroppgaver, matlaging, eller sosiale aktiviteter. Beboermedvirkningen for mottaket kan organiseres gjennom beboerrådet, slik at beboernes initiativ, påvirkningsmulighet og medbestemmelse sikres.

Beboermedvirkning skal imidlertid ikke innebære delegering av driftsoperatørens ansvar for drift av mottaket. En beboer har ikke et ansettelsesforhold og kan ikke gjøres ansvarlig på samme måte som en ansatt. Oppgaver som har med ledelse og kontrollfunksjoner å gjøre, eller som gir innsyn i taushetsbelagte opplysninger, skal ligge til driftsoperatøren. Hensynet til personvern, informasjonssikkerhet og barns sikkerhet setter også grenser for hvilke oppgaver som kan gis til beboere.

Regjeringen mener det er svært viktig å samarbeide med frivillig sektor og næringslivet for å bidra til aktivitet blant beboere i mottak, jf. anmodningsvedtak 434:13 (2015–2016). For å utnytte potensialet som ligger i dette vil regjeringen sette i verk en prøveordning med frivillighetskoordinatorer på utvalgte mottak. Formålet er å legge til rette for mer aktivitet for mottaksbeboerne gjennom å systematisere samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor, lokalt næringsliv og kommunen. UDI inngår nå intensjonsavtaler med flere store frivillige organisasjoner, og koordinatorene vil bidra til å systematisere kontakten mellom mottakene og ulike aktører. Frivillighetskoordinatorer vil ivareta ønsker fra næringslivet, frivilligheten og enkeltpersoner om en enkel måte å bidra på. I tillegg vil man unngå å legge ytterligere press på det kommunale tjenesteapparatet. Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

2.3.6 Midlertidig arbeidstillatelse

Asylsøkere kan på visse vilkår få midlertidig arbeidstillatelse inntil søknaden er avgjort, slik at de kan ta lønnet arbeid utenfor mottaket mens asylsøknaden er til behandling. Det kreves blant annet at asylintervjuet er gjennomført, og at det ikke er tvil om søkerens identitet.19

Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en vurdering av forslag til nye kriterier som gjør det enklere å få midlertidig arbeidstillatelse mens asylsøknaden er til behandling jf. anmodningsvedtak 13 (2015–2016).

Det er en utfordring at mange asylsøkere i nåværende situasjon må vente lenge før det gjennomføres asylintervju, og at det av den grunn kan ta lang tid før midlertidig arbeidstillatelse eventuelt kan gis. Av integreringsmessige hensyn er det fordelaktig å kunne arbeide og forsørge seg selv raskt etter ankomst.

For å ha best mulig kontroll med innvandringen og samfunnssikkerheten, er det svært viktig at identiteten til asylsøkere klarlegges. Kjent identitet som vilkår for arbeidstillatelse kan motivere asylsøkere til å fremlegge dokumentasjon på hvem de er. Et lempeligere vilkår vil kunne ha motsatt effekt. Regjeringen anser det derfor ikke aktuelt å gå bort fra kravet om kjent identitet.

Regjeringen ser imidlertid at det kan være hensiktsmessig å revurdere kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse. I saker hvor det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren får opphold i Norge vil det være lite gavnlig, både for det norske samfunnet og for asylsøkeren selv, at han eller hun må vente en lengre periode med å ta arbeid i påvente av at asylintervjuet blir gjennomført. Regjeringen vil derfor i stedet innføre et vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Dette er et mer målrettet krav, som innebærer at retten til midlertidig arbeid forbeholdes de søkerne som har en velgrunnet søknad om beskyttelse. Samtidig vil ikke lang saksbehandlingstid i seg selv være til hinder for at det gis midlertidig arbeidstillatelse.

Etter regjeringens syn vil de ovennevnte regelendringene legge til rette for at asylsøkere som samarbeider om fastsettelse av identitet, og som med stor sannsynlighet vil få oppholdstillatelse i Norge, kan komme raskere ut i arbeidslivet. Samtidig unngår man en liberalisering som ville gjøre det attraktivt å søke asyl uten å ha et beskyttelsesbehov eller å unnlate å dokumentere sin identitet.

Det bemerkes for øvrig at asylsøkere som ikke får midlertidig arbeidstillatelse, har anledning til å utføre frivillig, vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner, idrettslag og lignende.20 Regjeringen vil ta initiativ til regelendringer som åpner for at asylsøkere kan utføre frivillig vederlagsfritt arbeid som ikke krever oppholdstillatelse for alle ikke-kommersielle aktører, herunder aktiviteter i asylmottak.

2.3.7 Aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner

Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning for integreringstiltak i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, jf. anmodningsvedtak 434:13 (2015–2016). Formålet med tilskuddsordningen er å bruke ventetiden i asylmottaket best mulig og å forberede nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn til bosetting i kommunene. Tilskuddet skal stimulere til aktiviteter som bidrar til at beboere i mottak får en meningsfull hverdag og på sikt bedre muligheter for å delta i arbeid eller utdanning. For mer informasjon om tilskuddsordningen, se www.imdi.no/tilskudd. I tillegg har UDI en egen tilskuddsordning rettet mot aktiviteter for barn som bor i mottak.

Beboere i mottak kan også delta i aktiviteter og tilbud i regi av frivillige organisasjoner i nærmiljøet. Man kan for eksempel delta i idrettsaktiviteter, kor og korps, teater og dansegrupper, friluftsorganisasjoner og en rekke andre tilbud. Kulturinstitusjoner som bibliotek og museer har også aktiviteter og tilbud som beboere i mottak kan bruke. UDI inngår nå intensjonsavtaler med flere organisasjoner. Formålet er å strukturere samarbeidet mellom mottakene og frivillig sektor, og å legge til rette for at flere organisasjoner kan bidra inn mot beboere i mottak, jf. anmodningsvedtak 434:5 og 434:13 (2015–2016). Flere av de frivillige organisasjonene har videre pekt på at det er behov for koordinering av mottakenes kontakt med ulike samarbeidsaktører. Regjeringen vil bidra til dette gjennom en prøveordning med frivillighetskoordinator i mottak. Dette skal bidra til mer aktivitet og tidligere deltakelse i samfunnet. Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Mer om frivillighetens rolle i kapittel 6.

2.3.8 Helsetilbud for beboere i mottak

Asylsøkere og deres familiemedlemmer har fra det tidspunkt det er søkt om asyl, fulle rettigheter til helsehjelp. Barn under 18 år har fulle rettigheter uavhengig av oppholdsstatus. Som følge av Barnekonvensjonen har alle barn rett til å bli behandlet og fulgt opp på linje med barn med fast opphold i Norge. Dette innebærer at barn også skal følges opp med helseundersøkelser i helsestasjon og skolehelsetjeneste og tannhelseundersøkelse på de fylkeskommunale tannklinikkene. Dette skjer så snart barnet er registrert ved helsestasjonen i kommunen mottaket befinner seg i. Barn i mottak og omsorgssentre skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon og vaksiner etter barnevaksinasjonsprogrammet.

Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 at kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Det innebærer at det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen som har primæransvaret for asylsøkere i mottak. Asylsøkere har rett til fastlege på lik linje med øvrige innbyggere. Tilskuddet til vertskommunen fra staten skal blant annet dekke de merutgifter kommunen har i forbindelse med helse- og omsorgstjenester til asylsøkere. Kommunene velger selv hvordan de organiserer tjenestetilbudet, avhengig av kapasitet, kompetanse og antall mottak i kommunen. Noen kommuner har etablert egne team med helsepersonell som arbeider særskilt med asylsøkere. Andre kommuner har valgt å benytte de ordinære tjenestene. Det mangler dokumentasjon på asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet vil kartlegge asylsøkere og flyktningers bruk av slike tjenester.

En situasjon med økende antall asylsøkere kan innebære utfordringer for helsetjeneste og helsepersonell i enkelte kommuner. For å bidra til at asylsøkernes egne ressurser kan brukes på en best mulig måte, vil Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med andre berørte departementer utrede hvilken adgang det er for at helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidspraksis som medhjelpere ved ytelse av helsehjelp. Eventuelle behov for endringer for å legge til rette for en slik praksis vil bli belyst, og departementet vil utarbeide et rundskriv som tydeliggjør adgangen til å bruke asylsøkere som medhjelpere ved ytelse av helsehjelp, jf. anmodningsvedtak 437:2 (2015–2016).

Etter lov om tannhelsetjenesten skal fylkeskommunene sørge for at tannhelsetjenester er tilgjengelige for alle som oppholder seg i fylket. Overfor barn og unge mellom 0 og 20 år plikter fylkeskommunen å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud.

Helsedirektoratet anbefaler kommunene å tilby en helseundersøkelse innen tre måneder. Hensikten er å få oversikt over somatiske og psykiske helsebehov og fange opp særlig utsatte personer, samt å gi tilbud om vaksinasjon. Innholdet i den anbefalte undersøkelsen fremkommer i Veileder fra Helsedirektoratet om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022) som ligger på Helsedirektoratets nettside, jf. anmodningsvedtak 434:11 (2015–2016).

Alle asylsøkere undersøkes for tuberkulose innen 14 dager etter ankomst. Asylsøkere med påvist tuberkulosesmitte skal begynne behandling så raskt som mulig. I innledende fase vil behandlingen foregå i sykehus, og smitteførende personer vil som en hovedregel bli innlagt på sykehus til de anses smittefrie. Etter råd fra Folkehelseinstituttet skal flyktningene tilbys vaksine mot polio og MMR (meslinger, kusma og røde hunder). Regjeringen har styrket bevilgningen til Folkehelseinstituttet for 2016 for å bedre vaksinasjonstilbudet til asylsøkere og flyktninger spesielt med polio og MMR-vaksiner.

Asylsøkere kan ha lite eller ingen kunnskap om helsetjenestene i Norge. De har derfor behov for informasjon om hvilke helsehjelp de kan få, og hva de har rett til. Denne informasjonen bør gis på et språk de forstår. Det vil være et stort behov for tolk både for å gi generell og individuell informasjon. Helsedirektoratet vil gjøre informasjon om helsetjenestetilbud tilgjengelig for asylsøkere på flere språk på helsenorge.no.

Asylsøkeres helse

Mye tyder på at asylsøkere generelt har relativt god helse.21 Ofte er det de friskeste og mest ressurssterke som drar fra hjemlandet og søker beskyttelse i et annet land. Det foreligger imidlertid ingen nasjonal oversikt over helsetilstanden blant asylsøkere som kom til landet det siste året. Spesialisthelsetjenesten mottok relativt få henvendelser om medisinske behov som krevde behandling i spesialisthelsetjenesten. Dette stemmer godt med det som er rapportert fra andre land i Europa.

Antallet asylsøkere som er kommet til Norge i løpet av et relativt kort tid, gjør det vanskelig for helse- og omsorgstjenesten å skaffe en samlet oversikt over helsesituasjonen og behovene for helsehjelp. Det er liten kunnskap som grunnlag for å vurdere den faktiske helsetilstanden eller hvilke helsetjenester det særlig er behov for. Basert på tidligere dokumentasjon kan det likevel legges til grunn at noen vil ha en forhøyet risiko for utvikling av psykiske plager. Helse- og omsorgsdepartementet vil fremskaffe mer kunnskap om asylsøkeres helse og bruk av helsetjenester, jf. anmodningsvedtak 434:11 (2015–2016). Se mer om nyankomne innvandreres helse i kapittel 7.2.

2.3.9 Voldsforebygging i mottak

Asylmottak skal være trygge oppholdssteder for alle beboere. Særlig barn og kvinner kan være utsatt for vold og menneskehandel. De skal gis tilrettelagt oppfølging, og det skal settes i verk tiltak for å forebygge vold, seksuelle overgrep og trakassering. Prinsippet om barnets beste skal ligge til grunn, og barns behov for trygge rammer og forutsigbarhet skal ivaretas.

Kommunene har ansvar for alle som oppholder seg i kommunen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, UDI og IMDi har anbefalt at vertskommuner for asylmottak i samarbeid med driftsoperatør lager planer for hvordan familier og enkeltindivider kan følges opp, og at de med behov følges opp. Alle beboere i asylmottak kan også bruke krisesentrene i kommunen de bor i, både overnattingstilbudet og dagtilbudet, hvor de kan få råd og bistand.

UDI har fått i oppdrag å sørge for at beboere i mottak får informasjon og veiledning om det norske samfunnet, herunder sikre opplæring og veiledning for å forebygge vold og trakassering.22 Regjeringen vil styrke forebyggingsarbeidet i mottak gjennom tilskudd til dialoggrupper om vold i 2016, se boks 2.2. Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Boks 2.2 Dialoggrupper om vold

Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) (et fagmiljø med psykologer) har utarbeidet et kursopplegg for UDI som mottaksansatte skal kunne gjennomføre i mottak. Kursopplegget består av en skriftlig veileder som beskriver det kurslederne trenger å vite for å gjennomføre kurset. ATV har i tillegg gitt opplæring til de ansatte i mottak i å holde kurs for beboerne. Kursopplegget er et forebyggende tiltak på frivillig basis for menn i mottak. Omtrent samtlige ordinære mottak gjennomførte i løpet av 2013 og 2014 ett eller flere kurs for beboere i mottak.

Tema for kursene:

  • Hva er vold?

  • Vold avler vold / Avmakt

  • Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og Posttraumatisk vekst

  • Lover og verdier i Norge

  • Vold mot barn / Trygge barn

  • Sinne, aggresjon og vold / Vold mot kvinner

2.4 Tiltak for barn i mottak

Barn i mottak skal sikres trygge oppvekstvilkår, skolegang og et godt aktivitetstilbud. Det er viktig å normalisere hverdagen til barn i mottak mest mulig. Ved utgangen av mars 2016 bodde det om lag 2 500 barnefamilier i norske asylmottak. Til sammen utgjorde dette om lag 8 900 personer. Enslige mindreårige asylsøkere omtales i kapittel 4.23

UDI stiller krav til driftsoperatører for asylmottak om at alle barn fra to år til grunnskolealder skal ha et tilrettelagt aktivitetstilbud på hverdager. Alle mottak skal ha en person med barnefaglig utdanning på høyskolenivå med ansvar for arbeidet med barn og ungdom, herunder ansvar for en eventuell barnebase.

UDI forvalter et eget tilskudd til frivillige organisasjoner for å arrangere aktiviteter for barn i mottak. Formålet med ordningen er å støtte tiltak som bidrar til å gi barna en så normal og meningsfull hverdag som mulig. Ordningen skal gi barna mulighet til å utvikle ferdigheter gjennom ulike aktiviteter. For mer informasjon, se www.udi.no.

Foreldrene spiller en nøkkelrolle for barnas utviklingsmuligheter. Derfor er det også viktig å styrke foreldrenes evne til å være gode omsorgspersoner. Trangboddhet og en usikker situasjon i mottak skaper utfordringer for familiene. UDI har et eget informasjonsprogram rettet mot foreldre i mottak – Foreldre i Norge. Dette skal bidra til å informere foreldre blant annet om skolesystemet i Norge, barneoppdragelse, og at det ikke er lov å slå barn i Norge. Se mer om foreldre og familievern i kapittel 7.4.2.

2.4.1 Barnehage for barn i mottak

Barnehage gir muligheter for å lære norsk og bidrar til å normalisere hverdagen for barn som bor i asylmottak. For å ha rett til barnehageplass i henhold til barnehageloven må barnet være bosatt i en kommune. Barn i asylmottak har derfor ikke rett til barnehageplass, men etter UDIs rundskriv RS 2011-011 Krav til arbeid med barn og unge i statlige mottak skal alle barn fra 2 år til grunnskolealder ha et tilrettelagt tilbud på minst tre timer per virkedag. Kommuner som tilbyr barnehageplass til 4- og 5-åringer som bor i mottak, får dekket dette gjennom vertskommunetilskuddet som administreres av UDI. Ved utgangen av desember 2015 var det nær full barnehagedekning for 4- og 5-åringer som bodde i ordinære mottak. For barn i mottak som ikke får barnehageplass, er tilbudet organisert som barnebase i mottaket. Se mer om barnehage i kapittel 7.1.1.

Regjeringen foreslår at det legges til rette for at kommunene fra barnehageåret 2016–2017 kan tilby gratis kjernetid i barnehage for barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak jf. anmodningsvedtak 436:2 (2015–2016). Regjeringen foreslår at ordningen innrettes tilsvarende den nasjonale ordningen for gratis kjernetid med 20 timer gratis per uke, og at ordningen skal gjelde 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold. Det forutsettes at 4- og 5- åringer fortsatt vil få mulighet til ordinær barnehageplass dekket over vertskommunetilskuddet. Det er i beregningen av kostnaden for gratis kjernetid lagt til grunn at alle barn som ønsker tilbud, vil kunne få dette. Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Når barnefamiliene med oppholdstillatelse blir bosatt, vil barnet ha rett til barnehageplass etter rettighetsbestemmelsen i barnehageloven.

I henhold til anmodningsvedtak 436:2 (2015–2016) bes regjeringen å legge fram forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage. Dette krever en noe lengre utredning, og regjeringen vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

2.4.2 Rett til skole og opplæring

Barn mellom 6 og 16 år har rett og plikt til grunnskoleopplæring, jf. opplæringsloven § 2-1. Retten til grunnskoleopplæring inntrer fra det tidspunkt det er sannsynlig at et barn skal være i Norge i mer enn tre måneder. Barnets plikt til å delta i grunnskoleopplæring inntrer når oppholdet har vart i tre måneder. Retten gjelder uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ikke. Det vises her til regjeringens tilskuddsordning24 som skal bidra med finansiering til kommuner og fylkeskommuner slik at barn og unge i alderen 6–18 år som søker om opphold i Norge, får grunnskoleopplæring og videregående opplæring.

Asylsøkere mellom 16 og 18 år har etter søknad rett til inntak til videregående opplæring.25 Asylsøkere i denne alderen som ikke har fullført grunnskole eller tilsvarende, og derfor ikke har rett til videregående opplæring, har rett til grunnskoleopplæring for voksne.26 Det er et vilkår for rett til videregående opplæring og grunnskoleopplæring for voksne at søkeren har lovlig opphold i Norge. De som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har bare rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring dersom de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere, samt mottak, verger og representanter og andre må sammen sørge for at informasjon om rettighetene når fram til ungdommene slik at de får mulighet til å søke innen fristene. Fylkesmannen skal gi råd og veiledning, samt være pådriver overfor kommunene og fylkeskommunene slik at ungdommene blir fulgt opp.

Barn og unge asylsøkere som har rett til opplæring har de samme rettigheter etter opplæringsloven som alle andre elever i norsk skole, for eksempel rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. For nyankomne elever med vedtak om særskilt språkopplæring kan opplæringen i en kortere periode organiseres i særskilte innføringstilbud, jf. omtale i kapittel 7.1.2. For å kunne gi barna som kommer til Norge den opplæringen de har rett på, er det nødvendig at skoleeiere har oversikt over barna som bor i mottak eller omsorgssentre i kommunen og deres rettigheter.

Samfunnsøkonomiske beregninger27 viser at kostnadene for samfunnet kan bli nær 4 millioner kroner per barn dersom en ikke lykkes med å gi asylsøkere og innvandrere med fluktbakgrunn god opplæring. Mangelfull utdanning kan bli til hinder for deltakelse i videre utdanning, arbeidsliv og øvrig samfunnsliv. Å falle utenfor arbeidslivet medfører utfordringer både for den det gjelder og samfunnet. For den enkelte betyr det inntektstap, og ofte også psykiske og sosiale utfordringer. Dette vil videre generere behov for oppfølging fra det offentlige på mange ulike plan. Utdanning bidrar også til sosialisering og allmenndannelse, som videre virker inn på en rekke avgjørende forhold i samfunnet som kriminalitet og deltakelse i samfunnslivet. Det er derfor viktig å gi disse elevene de samme kompetansemessige forutsetningene som barn og unge med norsk bakgrunn til å delta i utdanning, arbeidsliv og øvrig samfunnsliv.

Forskerne peker på fire overordnede faktorer som er sentrale for at skolen skal kunne legge best mulig til rette for at nyankomne elever får en god opplæring: Barna må inn i opplæring raskt etter ankomst og gis en tilstrekkelig opplæring i norsk. Det må tas hensyn til at disse i større grad kan ha psykiske vansker, og det må legges til rette for oppfølging. Videre må skolen gjøre en innsats for å inkludere barna i det sosiale fellesskapet i skolen og styrke skole-hjem-samarbeidet som er ekstra utfordrende for disse barna. Kunnskapsdepartementet har innført en rekke tiltak for å bistå skoleeierne i den akutte situasjonen slik at disse elevene skal få den opplæringen de har krav på.

Utdanningsdirektoratet har samlet informasjon på sine nettsider som kan være til støtte for barnehager og skoler som mottar barn som kommer fra krig og flukt. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har en egen veiledningstelefon om opplæring av asylsøkere til støtte for skoleeiere og skoleledere. På nettsidene til Utdanningsdirektoratet og NAFO finnes det også ulike typer veiledningsmateriell om psykososialt arbeid med barn med fluktbakgrunn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget en veileder som omhandler traumer hos barn med fluktbakgrunn.28 Regjeringen har videre laget en samlet oversikt over rettigheter og tilskuddsordninger for barn og unge asylsøkere med nedsatt funksjonsevne29, og Utdanningsdirektoratet har utviklet veiledningsmateriell og informasjon om pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) på 15 ulike språk.30

Regjeringen har satt i gang 0–24-samarbeidet på tvers av en rekke departementer og direktorater. Målet med samarbeidet er at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring for å unngå fattigdom og marginalisering. For å nå dette målet, må samhandlingen på statlig nivå og mellom kommunale etater styrkes. En av arbeidsgruppene i samarbeidet, bestående av relevante direktorater, vil foreslå tiltak for bedre sektorsamarbeid om opplæringstilbudet for utsatte barn og unge asylsøkere.

På steder med nyetablerte mottak kan det være vanskelig å skaffe nok lærere med aktuell kompetanse, spesielt når det gjelder språk. Utdanningsdirektoratet åpnet derfor i januar 2016 for registrering av lærere og annet kvalifisert personale i en «lærerpool» som kan bidra i kortere, midlertidige oppdrag i kommuner der det er behov, jf. anmodningsvedtak 439:3 (2015–2016). Pensjonerte lærere kan delta i ordningen og jobbe på pensjonistvilkår. Pr. mars 2016 var det over 1 700 personer som hadde meldt seg. Kommunene kan selv søke opp aktuelle kandidater i denne lærerpoolen. Regjeringen vil videreføre ordningen med lærerpool så lenge det er behov, basert på erfaringene med tiltaket.

Gode undervisningsopplegg på barnas egne språk er av stor betydning for at de raskt skal lære norsk og andre fag, og lære om landet de har kommet til. Som et støttetiltak lanserte derfor Utdanningsdirektoratet i februar 2016 portalen www.skolekassa.no som samler nettbaserte læringsressurser med videoer, lydfiler, artikler m.m. på norsk, engelsk, tigrinja, kurmanji, pashto, dari og arabisk. Formålet er at barn som bor i mottak skal komme raskt i gang med å lære både norsk og andre fag. Utdanningsdirektoratet vil våren 2016 utrede alternative driftsløsninger for Skolekassa fremover.

Regjeringen vil innføre rutiner for å følge opp om barn og unge asylsøkere får den opplæringen de har krav på. Dette skal skje gjennom regelmessige spørringer til kommunene og fylkeskommunene. For mer om nyankomne elever i skolene, se kapittel 7.1.2.

2.4.3 Barnevernets ansvar for barn i asylmottak

Barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg her i landet, uavhengig av barnets statsborgerskap eller oppholdsstatus. Dette medfører at barneverntjenesten i kommunen der asylsøkerbarn oppholder seg, har plikt til å yte tjenester og tiltak etter lov om barneverntjenester, dersom barnet har et særlig behov for hjelp. Ansatte som er bekymret for situasjonen til et barn på mottaket kan ta kontakt med den kommunale barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal undersøke bekymringer om barn på mottak på samme måte som i andre barnevernsaker. Det er viktig med et godt samarbeid mellom mottak og barneverntjenesten for å sikre at barn får en god oppfølging.31

Behovet for å styrke samarbeidet mellom mottak og kommunalt barnevern er viktig i dagens situasjon hvor barn vil bo lengre på mottak enn tidligere. Bufdir har i samarbeid med UDI satt i gang et pilotprosjekt i perioden januar – juni 2016 for felles kompetansebygging for ansatte i mottak og i barneverntjenesten, med vekt på barn og familier i mottak, jf. anmodningsvedtak 435:1 (2015–2016). En del av barna har bakgrunn fra områder med langvarig krig og konflikt, noe som innebærer stor risiko for at de har vært utsatt for vold og overgrep, barnearbeid og barneekteskap. Kompetansehevende tiltak rettet mot ansatte som jobber med denne gruppen barn bør derfor omfatte disse temaene. For mer om barnevernet, se kapittel 7.4.3.

Regjeringen vil

  • starte opp integreringsmottak

  • lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak

  • utrede bruk av økonomiske virkemidler som incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering

  • innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak

  • gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer

  • forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrupper i mottak

  • fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast

  • legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak

  • videreføre lærerpoolen så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket

  • ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på

  • utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid

  • øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak

  • kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester

Fotnoter

1.

Jf. utlendingsloven § 95

2.

Ankomstsenter Østfold er fortsatt i drift og har vesentlig større kapasitet enn det som i dag benyttes. Ankomstsenter Finnmark benyttes til annen aktivitet, men beholdes som beredskap i fall økte ankomster.

3.

Andrews, Anvik og Solstad 2014

4.

NOU 2011: 10

5.

JDs tildelingsbrev til UDI 2016

6.

JDs tildelingsbrev til UDI 2016

7.

Rambøll 2013

8.

JDs tildelingsbrev til UDI 2016

9.

Tildelingsbrevet til Fylkesmannen for 2016

10.

UDIs rundskriv RS 2008-029

11.

NOU 2014: 8

12.

NOU 2011: 10

13.

OECD 2016, Making Integration Work. http://www.oecd.org/migration/making-integration-work-humanitarian-migrants-9789264251236-en.htm

14.

UDIs rundskriv RS 2009-041

15.

Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, se www.vox.no

16.

IMDis rundskriv 02/2016

17.

UDIs RS 2008-034

18.

JDs tildelingsbrev til UDI 2016

19.

Utlendingsloven § 94 og utlendingsforskriften §§ 17-24 til 17-27.

20.

Utlendingsforskriften § 1-1A

21.

Arnold m.fl. 2015, European Centre for Disease Prevention and Control 2014

22.

JDs tildelingsbrev til UDI 2016

23.

Berg og Tronstad 2015

24.

http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Alle-tilskuddsordninger/Skoleeiere/grunnopplaering-asylmottak/

25.

Jf. opplæringsloven § 3-1

26.

Jf. opplæringsloven § 4A-1

27.

Berg m.fl 2016

28.

Dahl, Sveaass og Varvin (red) 2006

29.

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/satsing-pa-barn-og-ungdom/

30.

http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/Skole/Oversikt-over-aktorene/PP-tjenesten/

31.

BLDs rundskriv Q-06/2010

Til toppen
Til dokumentets forside