Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 30 (2015–2016)

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Til innholdsfortegnelse

4 Enslige mindreårige

Alle enslige mindreårige som kommer til Norge, har behov for å bli tatt vare på. Dette er barn og unge som kommer uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Regjeringen prioriterer denne gruppen høyt både i ankomstfasen og i bosettingsarbeidet. Regjeringen er opptatt av at bo- og omsorgstilbudet til gruppen skal være godt tilpasset dagens situasjon. Enslige mindreårige som får opphold skal bosettes så raskt som mulig etter at de har fått en tillatelse. Det er en investering for fremtiden at de unge får utdanning og trygghet og blir en del av et lokalmiljø. Slik vil de også kunne komme i jobb og bli selvforsørget. Dette er også viktig for å forebygge at de unge kommer i kontakt med kriminelle miljøer og blir involvert i salg av narkotika eller andre former for kriminalitet.

Enslige mindreårige har ulik bakgrunn, og årsakene til reisen er forskjellig. Noen har behov for beskyttelse, mens andre søker en bedre fremtid. Mange kan ha opplevd en tøff reise gjennom Europa. Enslige mindreårige som søker beskyttelse har det til felles at de er uten nære omsorgspersoner i Norge. De beskrives ofte som ressurssterke og utdanningsmotiverte.

4.1 Hvem er de enslige mindreårige? Tall og fakta

I 2015 oppga rundt 5 300 av de som søkte beskyttelse i Norge å være under 18 år og uten følge av en voksen. De fleste kom fra Afghanistan (2 av 3), Eritrea og Syria. Samme år ble i underkant av 700 enslige mindreårige med fluktbakgrunn bosatt. Prognoser viser at det i 2016 er behov for å bosette om lag 2 100 enslige mindreårige med fluktbakgrunn.

Fra 1996 til utgangen av 2014 har vel 6 200 enslige mindreårige med fluktbakgrunn blitt bosatt i norske kommuner.1 I 2009 og 2010 var det en stor økning i antall enslige mindreårige med fluktbakgrunn som ble bosatt som følge av at det kom mange fra Afghanistan. Fra 2010 til 2012 var det en nedgang, men antallet har økt igjen fra 2012 til 2014. Det har kommet mange flere enslige mindreårige fra Eritrea etter 2012, og i 2014 ble det bosatt flere enslige mindreårige med fluktbakgrunn fra Eritrea enn fra Afghanistan. Åtte av ti enslige mindreårige er gutter. Blant de enslige mindreårige fra Afghanistan er 98 prosent gutter. Etiopia er det eneste landet med flere bosatte jenter, blant disse er bare 37 prosent gutter.

Mange av de som var enslige mindreårige da de kom, har bodd i Norge en god stund. Ved utgangen av 2014 var 70 prosent av de enslige mindreårige med fluktbakgrunn mellom 18 og 29 år. Tre av fire i denne aldersgruppen var i arbeid og/eller utdanning eller i introduksjonsprogram per 1. januar 2015.2 Andelen er størst blant unge fra Afghanistan som ble bosatt i 2009 og 2010. Etter fire år i Norge ligger disse på nivå med den jevnaldrende befolkningen.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer Statistisk sentralbyrå (SSB) jevnlig på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning. Regjeringen vil videreføre og utvikle denne rapporteringen.

Figur 4.1 Antall personer bosatt som enslig mindreårige flyktninger pr. 1.1.15, etter landbakgrunn og  bosettingsår.

Figur 4.1 Antall personer bosatt som enslig mindreårige flyktninger pr. 1.1.15, etter landbakgrunn og bosettingsår.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

4.2 Representanter og verger

Når enslige mindreårige asylsøkere registrerer seg hos politiet, får de tildelt en representant. Representantordningen er en forsterket og tilpasset vergeordning for den første fasen i landet. Representanten skal sikre den enslige mindreårige asylsøkerens rettigheter i asylsaken, blant annet ved å være til stede ved ankomstsamtalen og asylintervjuet.

Verge oppnevnes dersom barnet får innvilget tillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I tillegg til å ivareta de økonomiske forholdene for den mindreårige, skal vergen treffe avgjørelser som normalt tas av den som har foreldreansvaret.

Regjeringen er opptatt av å ha et tilstrekkelig antall representanter og verger tilgjengelig for å sikre at enslige mindreårige blir ivaretatt på en god måte. Høsten 2015 var det stort press på representantordningen og behov for mange nye representanter. Regjeringen styrket derfor representantordningen i 2016. Fylkesmennene er gitt i oppdrag å prioritere rekruttering og oppnevning av representanter. I tillegg skal fylkesmennene prioritere opplæring av representanter og verger samt utbetale godtgjøring, jf. anmodningsvedtak 435:6 (2015–2016).

Det er viktig at fylkesmennene har fokus både på å rekruttere og beholde representanter. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor bedt Statens sivilrettsforvaltning (SRF) som sentral vergemålsmyndighet, utarbeide forslag til endringer i reglene om godtgjøring til representanter. Et enkelt og forutsigbart regelverk for godtgjøring vil være viktig både for å rekruttere nye representanter, og for å sikre at allerede godkjente representanter ønsker å påta seg nye oppdrag.

4.3 Enslige mindreårige i omsorgssentre og mottak

Enslige mindreårige skal prioriteres i alle ledd i asylkjeden, både ved registrering, innkvartering, saksbehandling og bosetting. Den tiden barna oppholder seg i omsorgssenter eller mottak, skal være så kort som mulig.

I 2015 kom det rekordmange enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Regjeringen er opptatt av at bo- og omsorgstilbudet til disse skal være godt tilpasset dagens situasjon. Mens det per 1. januar 2015 var om lag 470 beboere i mottak for enslige mindreårige over 15 år, var det nesten 3 400 ved inngangen til 2016. Tilsvarende tall for omsorgssentrene var 110 barn per 1. januar 2015 og 750 barn ved inngangen til 2016. Ved utgangen av mars 2016 var det om lag 3 100 beboere i mottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år og om lag 720 i omsorgssenter.

Figur 4.2 Fra registrering til bosetting – prosessløp for enslige mindreårige.

Figur 4.2 Fra registrering til bosetting – prosessløp for enslige mindreårige.

4.3.1 Omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere som oppgir å være under 15 år får i dag tilbud om opphold i et omsorgssenter. Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) ansvar for den enslige mindreårige asylsøkeren inntreffer fra barnet blir overført fra utlendingsmyndighetene og fram til barnet blir bosatt i en kommune eller forlater landet etter avslått søknad.

Omsorgssentrene, som kan være statlige, kommunale eller private, skal utøve omsorgen på vegne av Bufetat. Kommunale og private omsorgssentre skal godkjennes av Bufetat. Det har vært en økning i antall omsorgssentre, fra syv ved inngangen til 2015 til 83 ved inngangen til 2016. Nesten all oppbygging av kapasitet har skjedd hos private leverandører.

Omsorgssentrene skal gi barna omsorg og trygghet og bidra til at de får den oppfølgingen og behandlingen de har behov for. Omsorgssenteret skal utrede barnets situasjon og behov og utarbeide forslag til oppfølging av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret. Bufetat skal treffe vedtak om oppfølging av barnet mens det oppholder seg på senteret. Sentrene skal også kartlegge barnets situasjon og behov som grunnlag for senere bosetting i en kommune.

Høsten 2015 var det krevende å etablere nok plasser i omsorgssentrene. Forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barneverninstitusjoner stiller visse krav som ikke alltid lar seg gjennomføre i ekstraordinære situasjoner. Barne- og likestillingsdepartementet så det derfor som nødvendig å tilføye en dispensasjonsbestemmelse i kvalitetsforskriften som åpner for unntak fra kravene i ekstraordinære situasjoner. Endringen trådte i kraft 7. desember 2015. Bestemmelsen gjelder for både omsorgssentre og barnevernsinstitusjoner. Eksempler på unntak fra kvalitetskrav kan være at institusjonen eller omsorgssenteret ikke lenger har kapasitet til å tilby enkeltrom til alle barn, slik at flere må dele rom. Tilbudet til barna skal uansett være forsvarlig til enhver tid, sett hen til den konkrete situasjonen.

Et økt antall enslige mindreårige har også utfordret måten omsorgssentrene er organisert og regulert på. Videre har det ført til en kraftig økning i bevilgningsbehovet til omsorgssentrene i 2015. Barne- og likestillingsdepartementet utreder derfor en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset store variasjoner i ankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell. Dette innebærer blant annet at det kan gis et mer differansiert tilbud til barn i omsorgssentre med utgangspunkt i barnas alder og behov, jf. anmodningsvedtak 435:3 (2015–2016). Departementet vil etter planen sende forslag til lovendringer på offentlig høring sommeren 2016.

4.3.2 Asylmottak for enslige mindreårige over 15 år

Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse tilbys plass i egne mottak eller avdelinger tilpasset dem. Mottakene drives av driftsoperatører på oppdrag fra UDI, og oppdraget er å sørge for tilfredsstillende bo- og omsorgsforhold for de enslige mindreårige over 15 år. Driftsoperatører, som kan være private aktører, organisasjoner eller kommuner, har det daglige ansvaret for at barna får den omsorgen de trenger. I dette inngår å dekke basisbehov som mat, klær, husrom, helsetjenester og skolegang, og å ivareta barnas behov for fellesskap, trygghet, sosial kompetanse og fritidsaktiviteter. UDI stiller detaljerte krav til driftsoperatører for mottak i kontrakten om drift av mottak og i tilhørende styringsdokumenter.3 Det vises for øvrig til kapittel 2.

I 2016 er bevilgningen økt for å styrke bemanningen og den barnefaglige kompetansen i asylmottak for enslige mindreårige over 15 år, jf. anmodningsvedtak 68:10 (2015–2016) (asylforliket). UDI disponerer ekstramidlene. Over halvparten av midlene skal brukes til generell styrking av bemanning med barnefaglig kompetanse i ordinære mottak for enslige mindreårige, blant annet for å styrke det daglige omsorgsarbeidet på mottakene og gi mer individuell oppfølging av beboere. Noen av midlene skal brukes til å styrke bemanning og kompetanse i transittmottak for enslige mindreårige, med formål å forbedre arbeidet med å identifisere og følge opp enslige mindreårige med særskilte oppfølgingsbehov på et tidligst mulig tidspunkt. Videre skal bevilgningen brukes til å styrke nyetablerte mottak, store mottak og mottak med særskilte behov. Formålet vil være å ivareta sikkerhet og psykisk helse for beboerne gjennom økt bemanning. Tiltakene vil variere etter behovene lokalt, og kan eksempelvis være å følge opp samarbeid med frivillige organisasjoner eller koordinere lavterskeltilbud for bedre psykisk helse.

UDI har videre satt i gang tiltak som har som hovedmål å styrke direktoratets oppfølging av mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Blant tiltakene er oppbemanning regionalt og sentralt i UDI og forbedret opplæring av mottaksansatte. UDI vil i 2016 prioritere kontraktsoppfølging og kontroll av mottak for enslige mindreårige. Direktoratet arbeider også for å få på plass opplæring i regi av Alternativ til Vold (se boks 2.2) for å gjennomføre dialoggrupper med beboere i mottak for enslige mindreårige. Hensikten med tiltaket er bevisstgjøring rundt temaer som seksualisert vold og overgrep.

4.3.3 Aldersvurdering av barn

For å styrke arbeidet med aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å utvikle kunnskap og metoder på området. Instituttet vil gradvis bygge opp et kompetansemiljø i løpet av 2016 og vil i den forbindelse vurdere alternative eller supplerende metoder for bruk i medisinsk aldersvurdering, jf. anmodningsvedtak 435:7 (2015–2016).

4.3.4 Barn som forsvinner

Enkelte enslige mindreårige bosatt på asylmottak og omsorgssentre identifiseres som mulige ofre for menneskehandel. Dette kan være som følge av opplysninger barnet selv gir, eller at barnet er observert i belastede miljøer utenfor institusjonen. En korrekt oppfølgning av barn i slike situasjoner krever god rolleavklaring og tett samarbeid mellom barnevern, politi og utlendingsmyndigheter. Samarbeidet og rutiner mellom berørte etater er under stadig videreutvikling for å skape god rolleavklaring og ansvarslinjer.

I juli 2015 ga UDI nye retningslinjer om varsling og oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra asylmottak, samt særskilte retningslinjer om melding til politiet og barnevernet i slike saker. Justis- og beredskapsdepartementet ga i 2015 Norsk institutt for by- og regionforskning i oppdrag å innhente kunnskap og anbefalinger som kan bidra til å forebygge at barn forsvinner fra mottak og bedre myndighetenes oppfølging av slike forsvinninger. Sluttrapporten skal inneholde anbefalinger som kan fungere som innspill til utvikling av regelverk og praksis, og vil bli levert i 2016.

Utlendingsforvaltningen, politiet og barnevernet vil fortsette innsatsen for å sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres på linje med andre forsvinningssaker og sette i verk forebyggende tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir utsatt for menneskehandel, jf. anmodningsvedtak 435:8 (2015–2016). Regjeringen vil legge fram en handlingsplan mot menneskehandel i 2016.

4.3.5 Forberedelser til bosetting i en kommune

Under opphold i omsorgssenter eller mottak kartlegges barnas livssituasjon og behov. For barn i omsorgssentrene under 15 år utarbeides det en såkalt oppfølgingsplan, og for de over 15 år på mottak utarbeides det en individuell kartleggingsplan. Arbeidet med å forberede bosetting tar utgangspunkt i informasjonen som kommer fram i kartleggingen av barnas livssituasjon og behov. Hvilket bo- og omsorgstiltak barna trenger, baseres blant annet på opplysninger om barnets alder, modenhet, bakgrunn, omsorgsbehov, helse, nettverk og barnets egne ønsker.4

4.4 Bosetting

Det er regjeringens mål at enslige mindreårige skal være bosatt innen tre måneder etter at tillatelse er gitt. Tall fra mars 2016 viser at kun 13 prosent var bosatt etter tre måneder. Ventetiden er særlig lang for dem under 15 år.

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L (2015–2016) om endringer i utlendingsloven mv., innstramninger II. For å motvirke at barn sendes alene til Europa og Norge, foreslår regjeringen to nye bestemmelser om midlertidig og begrenset tillatelse for enslige mindreårige asylsøkere.5 Målet om rask bosetting for de som får opphold, gjelder også de som får en midlertidig og begrenset tillatelse etter de nye bestemmelsene. Unntaket er enslige mindreårige mellom 16 og 18 år uten beskyttelsesbehov som får en midlertidig og begrenset tillatelse etter forslaget til ny § 38 a. Denne gruppen bosettes i praksis ikke i dag.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for å skaffe plasser i kommunene for samtlige enslige mindreårige som skal bosettes. Per i dag har 122 kommuner i Norge vedtak om å bosette enslige mindreårige under 18 år. Bufetat har ansvaret for å bosette enslige mindreårige fra omsorgssentre til kommuner som IMDi har inngått bosettingsavtaler med, mens IMDi har ansvaret for å bosette enslige mindreårige som bor på mottak.

Regjeringen ønsker, så langt det er mulig, å legge til rette for at enslige mindreårige kan bosettes i den kommunen omsorgssenteret eller mottaket de bor i ligger eller i nærliggende kommuner. Dette kan gjøre det bosettingsforberedende arbeidet i kommunen noe enklere og samtidig ivareta barnas behov for stabilitet og forutsigbarhet. Dette er i tråd med det regjeringen og KS er blitt enige om, jf. kapittel 3.2.7.

For å bosette enslige mindreårige så raskt som mulig og gi gode omsorgstilbud, får kommuner som bosetter disse et særskilt tilskudd6 i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet, jf. kapittel 3.2.1. Kommunene vil i tillegg motta 100 000 kroner per enslige mindreårige med fluktbakgrunn som blir bosatt i 2016. I tillegg til disse tilskuddene får kommunene refusjon for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I 2016 kan kommunene få refundert 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen.

Regjeringen ønsker forutsigbare finansieringsordninger som gir kommunene incentiver til å bosette enslige mindreårige. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2017 ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning, jf. anmodningsvedtak 435:5 (2015–2016).

4.5 Kommunens arbeid med enslige mindreårige

Etter utflytting fra omsorgssentre og mottak er det kommunen der den enslige mindreårige blir bosatt som har hovedansvaret for at barnet får et bo- og omsorgstilbud. Kommunen skal også sørge for at barna får trygge oppvekstbetingelser og utfordringer tilpasset sin alder og modenhet. Kommunene kan organisere arbeidet med enslige mindreårige slik de selv ønsker. Mange kommuner har lagt ansvaret til barneverntjenesten, og tiltak som settes i verk skjer med hjemmel i lov om barneverntjenester. Andre kommuner har lagt ansvaret til flyktningkontor, NAV eller andre tjenesteenheter. At en annen tjeneste enn barnevernet har ansvaret for arbeidet med enslige mindreårige, utelukker ikke at barnet kan få tiltak etter barnevernloven. Uansett hvem som har hovedansvaret, må det samarbeides på tvers av sektorer.

4.5.1 Ulike botilbud

Det er et kommunalt ansvar å tilby egnet botiltak tilpasset barna og de unge som skal bo der, jf. anmodningsvedtak 435:2 (2015–2016). Botiltaket skal gi barnet tilhørighet, omsorg og støtte tilpasset barnets alder og behov. Det finnes i dag et relativt bredt spekter av boformer for enslige mindreårige i kommunene, som for eksempel fosterhjem, ulike former for bofellesskap, hybel og vertsfamilie. Kommunene har et stort handlingsrom når det gjelder å etablere ulike botiltak.

Enkelte av barna, og særlig de yngste, vil ha behov for mer langvarig tilbud med trygge og stabile omsorgspersoner. Det er barnevernstjenesten i kommunen som må vurdere det enkelte barns behov og avgjøre om vilkårene for fosterhjemsplassering i barnevernloven er oppfylt.

Regjeringen la i mars 2016 fram en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen.7 Meldingen drøfter fosterhjemsomsorgen bredt og allment. Mange av problemstillingene som adresseres i meldingen gjelder også enslige mindreårige.

Det er utfordrende å finne nok egnede fosterhjem, inkludert hjem som kan ta imot enslige mindreårige. Dette fører til lang ventetid for de barna som skal bo i fosterhjem. Innsatsen for å rekruttere flere fosterhjem har derfor økt. Per 31. august 2015 var 21 enslige mindreårige under 15 år bosatt i fosterhjem. Dette tilsvarer 22 prosent av alle som ble bosatt av Bufetat i løpet av året. For å rekruttere flere fosterhjem gjennomførte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2015 blant annet rekrutteringskampanjen «Har du rom for en til?». Kampanjen har gitt god respons ved at over 400 flere familier henvendte seg i 2015 enn året før. Det har også vært godt oppmøte på informasjonsmøter flere steder i landet. Bufdir skal utarbeide en plan for en fornyet innsats for rekruttering, jf. anmodningsvedtak 435:4 (2015–2016). Planen er en videreføring av tiltak som allerede er i gang og nye tiltak med vekt på økt innsats for enslige mindreårige flyktninger. Direktoratet skal også legge til rette for veiledning av foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får innvilget opphold.

Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har samarbeidet med IMDi og Folkehøyskolerådet for å vurdere om folkehøyskoler kan brukes mer aktivt i kommunenes arbeid for å bosette de eldste enslige mindreårige (rundt 17 år). KS har også foreslått dette. Kunnskapsministeren og innvandrings- og integreringsministeren sendte i desember 2015 brev til kommunene der de bes om å vurdere å inngå samarbeid med lokale folkehøyskoler, gjerne fra skolestart januar 2016. De folkehøyskolene som inngår kontrakter med kommunen om å ta imot enslige mindreårige får betalt fra kommunen, jf. anmodningsvedtak 435:2 (2015–2016).

Regjeringen foreslår å bevilge midler til SOS-barnebyer til prosjektet «Våre nye barn». I samarbeid med Asker kommune skal SOS-barnebyer utvikle og prøve ut en modell for å gi god omsorg til bosatte enslige mindreårige. I modellen er det kommunen som rekrutterer og følger opp familiehjem som kan ta imot to til fem barn. Utgiftene til botiltakene dekkes av statlige tilskuddsordninger. SOS-barnebyer har som mål å utvikle gode måter å samarbeide med lokalt næringsliv og frivilligheten på som skal bidra til å følge opp barna i kommunen. Det skal utvikles ideer for hvordan barna kan komme i kontakt med jevnaldrende blant annet gjennom mentorordninger. Basert på erfaringene fra prosjektet skal det utvikles en erfaringsguide om bosetting og oppfølging av enslige mindreårige som skal spres til landets kommuner, jf. anmodningsvedtak 435:2 (2015–2016). Forslaget er presentert i revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

4.5.2 Utdanning, kvalifisering og arbeid

Enslige mindreårige i omsorgssenter og mottak er i en alder da skole og utdanning er særlig viktig. Det er en investering i framtiden at de unge får utdanning, også de som på sikt skal reise tilbake til opprinnelseslandet. Det er kommunenes ansvar å tilby grunnskoleopplæring, og fylkeskommunenes ansvar å tilby videregående opplæring. God kartlegging av den enkelte og et godt tilpasset opplæringstilbud gitt så tidlig som mulig, er svært viktig for at den enkelte skal lykkes.

Det følger av opplæringsloven at alle barn mellom 6 og 16 år som sannsynligvis skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder, har plikt og rett til grunnskoleopplæring8, jf. kapittel 2. Ungdom mellom 16 og 18 år kan ha rett til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring for voksne. Enslige mindreårige flyktninger som er bosatt i en kommune har fra de har fylt 16 år rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.9

Mange enslige mindreårige har lite eller ingen skolebakgrunn fra opprinnelseslandet.10 Andre mangler dokumentasjon på tidligere skolegang eller har skolebakgrunn som har liten overføringsverdi til det norske skolesystemet.

Selv om mange ungdommer med flyktningbakgrunn er svært motiverte, er det flere som ikke fullfører videregående opplæring.11 Nasjonalt kunnskapssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (NKVTS) sluttfører nå et forskningsprosjekt om utdannings- og skolesituasjonen til enslige mindreårige flyktninger i den tidlige fasen i en kommune. Prosjektet vil gi mer kunnskap om hvilke tiltak som kan fremme ungdommenes muligheter til å gjennomføre et utdanningsløp.12 Se mer om opplæringstilbud for nyankomne barn i kapittel 2.4.2 og 7.1.2.

4.5.3 Helsetilbud

Kommunen skal sørge for at barna får nødvendige helsetjenester. Enslige mindreårige som ankommer kommunen har ofte vært gjennom en helseundersøkelse på mottak eller omsorgssenter. Enkelte barn vil ha behov for undersøkelser og utredning også etter bosetting.

Selv om kunnskapen om den psykiske helsen til nyankomne enslige mindreårige under 15 år er mangelfull, er det grunn til å anta at de kan være utsatt for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon, søvnløshet og angstlidelser.13 Å flytte til et nytt land med ukjent språk og kultur kan være stressende og en ytterligere påkjenning for barna.

Noen enslige mindreårige har behov for traumebehandling i spesialisthelsetjenesten. For å få best mulig utbytte av behandlingen, er det imidlertid viktig at barnas grunnleggende behov er dekket. Spesialisthelsetjenesten har varslet at mange av barna er underernærte når de kommer til Norge. God oppfølging og nødvendig helsehjelp i kommunen er viktig for å sikre at barnas behov, for eksempel når det gjelder et sunt kosthold, blir dekket.

Kunnskapssentre og ressurssentre har betydelig kompetanse om enslige mindreårige og kan gi viktig bistand til kommunene. Dette gjelder NKVTS og de tilsvarende regionale ressurssentrene (RVTS). Samlet sett har sentrene kompetanse om flyktningers helse, tvungen migrasjon, vold/familievold, seksuelle overgrep, selvmordsforebyggende arbeid, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Sentrene tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp ressurssentrene med tanke på spredning av kompetanse om flyktningehelse- og migrasjon. For mer om nyankomne innvandrere og helse, se kapittel 7.2.

4.5.4 Fritid og venner

Ved siden av skole er deltakelse i fritidsaktiviteter svært viktig for alle barn og ungdom. Ved å være med på fritidsaktiviteter kan de unge oppleve mestring og knytte kontakter og vennskap med jevnaldrende. Fysiske aktivitetstilbud gir bedre helse i tillegg til å være en sosial møteplass. Få enslige mindreårige har en nær relasjon til jevnaldrende i nærmiljøet, til tross for at dette er noe de selv ønsker.14 Samtidig rapporterte kommunene at de i liten grad jobbet aktivt med å utvikle relasjoner mellom enslige mindreårige og norske jevnaldrende. I dette har frivilligheten en viktig rolle.

Boks 4.1 Flyktningguide for barn og unge

Røde Kors tilbyr flyktningguider i mange av landets kommuner. Dette er en uformell kontakt mellom en person med fluktbakgrunn og en frivillig hvor aktiviteten har som formål å bygge på gjensidighet og likeverd. Mens flyktningen får mulighet til å praktisere norsk og kjennskap til lokalsamfunnet han eller hun er bosatt i, blir guidene bedre kjent med flyktningers situasjon og deres liv i Norge, med de utfordringer det innebærer. Dette kan dermed gi lærerike erfaringer for begge parter.

Røde Kors Vest-Agder har siden 2012 hatt en samarbeidsavtale med Tryg Forsikring og Utdanningsforbundet og gjennom den mottatt støtte til bl.a. å videreutvikle Flyktningguide barn og unge, som retter seg spesielt mot enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. For de unge kan det være positivt å ha en kontaktperson som kan være en døråpner til samfunnet. Slik kan flyktningen få informasjon om praktiske forhold knyttet til det å etablere seg i et nytt land, men også et medmenneske som kan være til oppmuntring og støtte, og bidra til at overgangen til det nye livet blir lettere.

Mange frivillige organisasjoner tilbyr fritidsaktiviteter. Redd Barna, Røde Kors, flere av studieforbundene og Norges Fotballforbund er eksempler på organisasjoner som driver aktiviteter for enslige mindreårige. De frivillige organisasjonenes arbeid lokalt er sentralt. Kommuner og frivillige organisasjoner bør sammen ta ansvar for å gjøre den frivillige aktiviteten tilgjengelig for alle som bor i lokalsamfunnet. Frivillig sektor er inngangsporten for deltakelse og svært viktig for å skape tillit og gi økt følelse av å høre til, jf. kapittel 6. I tillegg til å være en døråpner til lokalsamfunnet, kan mange aktivitetstilbud i regi av frivillige organisasjoner være til hjelp for enslige mindreårige, for eksempel flyktningguide, jf. boks 4.1.

Regjeringen vil

  • ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i ankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

  • at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig

  • etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold

  • rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats

  • ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017

  • gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige

  • følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning

Fotnoter

1.

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-etter-fire-ar

2.

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-etter-fire-ar

3.

UDIs RS 2011-003

4.

Svendsen, Thorshaug og Berg 2010

5.

Forslag til ny § 28 b for de som har beskyttelsesbehov og ny § 38 a for de som ikke har beskyttelsesbehov

6.

IMDis rundskriv 03/2016

7.

Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg. Fosterhjem til barns beste

8.

Opplæringsloven § 2-1

9.

Introduksjonsloven § 17

10.

Dæhlen m.fl. 2013

11.

Olsen 2013, NOU 2010: 7

12.

http://www.nkvts.no/fu/Sider/prosjektinfo.aspx?prosjektid=1265

13.

Dittmann og Jensen 2010

14.

ECON 2007

Til toppen
Til dokumentets forside