Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 30 (2015–2016)

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Til innholdsfortegnelse

6 Hverdagsintegrering og frivillighet

Nyankomne innvandrere skal så raskt som mulig komme inn i en ny hverdag med skole, arbeid og deltakelse i lokalsamfunnet. I dette kan det lokale kulturlivet og frivillige organisasjoner ha en viktig rolle. I mange kommuner er kultur, forenings- og organisasjonsliv den viktigste møteplassen utenom jobb og skole. Å delta på disse arenaene kan skape sosiale nettverk som kan gi trivsel og skape tilhørighet. Samtidig åpnes nye muligheter for å praktisere norsk og bli kjent med det norske samfunnet. Dette er viktig for å kunne delta i arbeidslivet og bli inkludert i lokalmiljøet.

Alle kan bidra til at mennesker i nabolaget eller nærmiljøet føler seg velkomne, og at de blir en del av samfunnet. For å lykkes med hverdagsintegrering må det bygges på gode erfaringer. Arbeidet som idretten, frivilligheten, kulturlivet og trossamfunn gjør, må styrkes. Dette krever innsats fra alle parter: myndigheter, lokalsamfunn, frivilligheten, kulturliv, arbeidsliv og næringsliv, og fra hver enkelt av de som skal starte et nytt liv i Norge.

6.1 Frivillige organisasjoners integrerings- og inkluderingsarbeid

Frivilligheten og frivillige organisasjoner står sterkt i Norge. Frivilligheten er alt fra små enkeltprosjekter til store medlemsorganisasjoner som tilbyr en stor bredde av aktiviteter. Frivilligheten bidrar til å skape gode og trygge lokalsamfunn og legger til rette for møteplasser i nærmiljøet rundt felles aktiviteter og interesser. Dette gir nyankomne innvandrere en rekke muligheter til å etablere kontakter i nærmiljøet og bli involvert i aktiviteter som gir trivsel og mening.

Frivillighetens evne og vilje til å bidra har kommet tydelig fram i forbindelse med at det er kommet flere asylsøkere og innvandrere med fluktbakgrunn til landet. Det har vært og er et stort folkelig engasjement. Både etablerte organisasjoner og mer spontant opprettede frivillige initiativ har bidratt i arbeidet. Frivillig innsats vil spille en svært viktig rolle i årene framover når et økende antall innvandrere med fluktbakgrunn skal bosette seg i kommunene.

Boks 6.1 Kartlegging av frivillighetens rolle i integreringsarbeidet

Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har fått i oppdrag å kartlegge og analysere frivillighetens ressurser og bidrag i integreringsarbeidet. Prosjektet skal belyse den frivillige innsatsen i ulike faser (ankomst, bosetting og videre integrering), samspillet mellom frivilligheten og myndighetene, samt samarbeid og synergier mellom mer spontane aksjoner og tradisjonelle frivillige organisasjoner. Kulturdepartementet er oppdragsgiver, og oppdraget skal være ferdig innen utgangen av 2016.

Regjeringen har som mål at alle barn og unge skal ha gode muligheter til å delta i idrett og frivillighet. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning blant barn og unge et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til en aktiv og trygg oppvekst. Om lag 85 prosent av alle barn i Norge har i løpet av barneskoletiden vært medlem i et idrettslag. Å delta på fritidsarenaene åpner for opplevelser, mestring, vennskap og tilhørighet.

Selv om tilbudet av fritidsaktiviteter er stort i de fleste kommuner, er det mange barn som ikke benytter seg av tilbudene og ikke får deltatt på lik linje med andre. Mange møter barrierer for å delta, som for eksempel dårlig økonomi i familien. Jenter med innvandrerbakgrunn deltar i mye mindre grad enn andre jenter i fritidsaktiviteter. Forskjellene mellom gutter og jenter med innvandrerbakgrunn er også mye større enn forskjellene mellom gutter og jenter i den øvrige befolkningen.1 Kommunene bør derfor ha åpne møteplasser for barn og unge hvor terskelen for å delta er lav. Idretten er en unik brobygger mellom mennesker, og idrettsanlegg kan i den sammenheng være en god investering. I 2015 ble det for første gang i historien tildelt over en milliard kroner til idrettsanlegg i kommunene fra overskuddet til Norsk Tipping. Regjeringen støtter opp om det lokale arbeidet med å skape gode og inkluderende møteplasser for barn og unge gjennom en rekke tilskudd og tilskuddsordninger rettet mot kommuner og frivillige organisasjoner.

En sterk frivillig sektor er en viktig aktør i integreringsarbeidet. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av å styrke frivillige organisasjoners rammevilkår og det målrettede arbeidet som organisasjonene gjør på integreringsområdet, jf. anmodningsvedtak 439:4 (2015–2016). Organisasjonene har et mangfold av aktiviteter og tilbud der nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn kan få brukt ressursene sine i felleskap med andre. Flere frivillige organisasjoner har også egne tiltak og aktiviteter som særlig er rettet mot innvandrere, som blant annet flyktningguider og norsktreningsgrupper. Disse aktivitetene kan være en inngang til å delta i andre faste aktiviteter i regi av organisasjonene, som i større grad bidrar til å skape kontakt og bygge nettverk i lokalsamfunnet.

Innvandrere og barna deres er underrepresenterte i tradisjonelle frivillige organisasjoner, mens mange deltar i foreninger og sammenslutninger basert på felles landbakgrunn, religiøs eller kulturell tilhørighet.

Innvandrerorganisasjoner og innvandrere kan ha et uutnyttet potensiale i det lokale integreringsarbeidet. Disse kan medvirke til og styrke innvandreres deltakelse i organisasjonslivet og i sosiale nettverk, blant annet ved å skape nye møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn. Noen innvandrerorganisasjoner ivaretar først og fremst gruppens kulturelle identitet og fellesskap. De kan også fungere som brobyggere og springbrett for innvandreres tilknytning til samfunnet.2

Det tradisjonelle foreningslivet må erkjenne at de noen ganger kan gjøre det vanskelig å delta for de som ikke kjenner dem. For å rekruttere nye grupper, må terskelen for å delta senkes. Dette er en utfordring som frivilligheten er opptatt av og som det forsøkes å finne gode løsninger på, både lokalt og sentralt. En rekke organisasjoner og studieforbund, både på nasjonalt og lokalt nivå, har satt i gang prosjekter og gjennomført tiltak med sikte på å øke rekruttering, inkludering og mangfold. Det er med andre ord en bred oppslutning rundt målet om at frivilligheten skal være åpen og inkluderende og kunne tilby et aktivitetstilbud til alle som har lyst til å delta.

Regjeringen vil ivareta og legge til rette for det sivile engasjementet og den økte aktiviteten i frivillige organisasjoner. Regjeringen har derfor etablert en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vil sette i gang integreringstiltak i asylmottak, jf. kapittel 2.3.7. Det finnes også en rekke andre ordninger som kommuner, frivillige organisasjoner og virksomheter i privat og offentlig sektor kan søke om tilskudd fra på integreringsfeltet, jf. oversikt på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets nettsider www.imdi.no. For å sikre at tilskuddsmidlene til frivillige organisasjoner treffer dagens behov, vil Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgå tilskuddsmidler på integreringsfeltet og vurdere om det er behov for å tilpasse innretningen på disse.

Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for tilskuddsordningen for studieforbund. Med over 400 medlemsorganisasjoner rundt i landet kan også studieforbundene spille en viktig rolle i integreringsarbeidet.

Kulturdepartementet har ansvaret for flere generelle ordninger som skal stimulere til frivillig aktivitet og deltakelse. De siste årene har det vært en sterk økning i offentlige overføringer til frivillige organisasjoner. Den største veksten har vært i støtte som organisasjonene kan disponere slik de selv ønsker. Dette gjelder blant annet momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner. Frivilligheten skal ha en selvstendig stilling i samfunnet og kunne utvikle seg på egne premisser. Samtidig må den statlige innsatsen i økende grad rettes inn mot tiltak som gir konkrete og målbare resultater. Dette vil være en utfordring både for myndighetene og frivilligheten i tiden fremover. Det er behov for å gjennomgå relevante ordninger og vurdere innretningen av disse med sikte på å styrke organisasjonenes inkluderings- og integreringsarbeid.

6.2 Samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor

Regjeringen har laget en Frivillighetserklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor (regjeringen.no/frivillighetserklaeringen). I Frivillighetserklæringen konkretiseres det hvordan regjeringen anerkjenner frivillighetens selvstendige rolle, og at det må tas høyde for ulike typer frivillighet i samspillet med sektoren.

Barne- og likestillingsministeren, kulturministeren, kommunal- og moderniseringsministeren og justis- og beredskapsministeren sendte høsten 2015 et brev til landets kommuner hvor de oppfordret kommunene til å styrke samarbeidet med lokale frivillige organisasjoner, slik at man sammen kan lykkes i å ta imot nyankomne innvandrere og legge til rette for at de kan delta i samfunnet.

Boks 6.2 Inkludering i idrettslag

Inkludering i idrettslag er en tilskuddsordning under Kulturdepartementet som administreres av Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Det overordnede målet er å inkludere nye grupper inn i idrettslagenes ordinære aktivitetstilbud gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer. Tilskuddet skal brukes til tiltak rettet mot barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år) med innvandrerbakgrunn.

I 2015 tok NIF initiativ til å etablere et eget Flyktningfond. Målet er å gi en meningsfull opplevelse gjennom idrett og skape aktivitet i idrettslagene rettet mot flyktninger, asylsøkere og nylig bosatte mennesker med fluktbakgrunn. Flere private stiftelser, IOC, IMDi og Kulturdepartementet har bidratt med midler til fondet.

Aktivitetsguide i Tromsø er et samarbeid mellom NAV Tromsø og Tromsø idrettsråd for å inkludere barn og unge som ikke har, eller ikke deltar i, en idrettsaktivitet. Aktivitetsguiden veileder, følger og bistår barn, unge og foresatte. Midler fra prosjektet kan dekke utgifter til utstyr, og familier med lav inntekt kan søke om støtte fra NAV. Se http://www.tir.no/aktivitetsguide.

Alnaskolen for unge ledere ble startet av Furuset idrettsforening for å engasjere og motivere lokal ungdom til frivillig arbeid i Bydelen Alna i Oslo. Siden 2009 har 165 lokale ungdommer vært gjennom kurset. De unge lederne er viktige bidragsytere i lag og organisasjoner og nøkkelpersoner i nærmiljøet for å inkludere andre barn og unge. Se http://www.furuset.no.

Kolstad fotball i Trondheim har med mottoet «vi bryr oss» bygd et fellesskap der det er plass til alle, uansett ulikheter, med en rekke aktiviteter på og utenfor banen som er rettet mot barn, unge og voksne. Klubben har blant annet et gratis tilbud etter skoletid for 5.–7. klasse og driver en utlånssentral for utstyr i samarbeid med kommunen. Se http://kolstad-fotball.no.

Kommuner som har prioritert samarbeid med frivillig sektor kan vise til noe bedre resultater for deltakere i introduksjonsprogrammet når det gjelder utvikling av sosialt nettverk.3 Deltakelse i arbeidskvalifiserende aktiviteter gjennom frivillige lag og foreninger kan være et viktig supplement til kommunens kvalifiseringstiltak, jf. kapittel 5. Frivillige organisasjoner kan også legge til rette for kontakt mellom bosatte nyankomne innvandrere og lokalt arbeids- og næringsliv. For nyankomne innvandrere og andre innvandrere er formelle og uformelle nettverk viktige kanaler for å kunne komme i arbeid. Mange stillinger i Norge lyses ikke ut, men formidles blant annet via nettverk. Å delta i lokale nettverk kan dermed gjøre det enklere å komme i jobb for mange. Disse nettverkene kan etableres ved at nyankomne innvandrere deltar i lokale organisasjoner.4

Regjeringen mener det er nødvendig at kommunene i større grad bruker frivillige organisasjoners kompetanse og ressurser i møte med nyankomne innvandrere. Samarbeidet må bygge på frivillighetens eksisterende aktiviteter, som for eksempel norsktrening, flyktningguide, mentorordning, fritidsaktiviteter for barn og voksne, leksehjelp og informasjon om det norske samfunnet. Samarbeid med personer som selv har innvandrerbakgrunn kan være en styrke i dette arbeidet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget et inspirasjonshefte som skal hjelpe flere kommuner til å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner. KS og Frivillighet Norge har etablert en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor, og har gitt konkrete råd om hvordan frivillige lag og foreninger i samarbeid med kommunen kan bidra til at nyankomne innvandrere kan få et godt møte med Norge. KS har videre tatt initiativ til tiltak for å spre kunnskap om hvordan kommunene kan samarbeide bedre med frivilligheten i lokalsamfunnene. Regjeringen vil samarbeide med KS og Frivillighet Norge om kompetansebygging og spredning av gode eksempler.

Boks 6.3 Lokale utviklingsverksteder: Samarbeid mellom kommune, frivillighet og arbeidsgivere i møte med nyankomne innvandrere

Agenda Kaupang har på oppdrag fra IMDi gjennomført et pilotprosjekt som utforsker nye løsninger i integreringsarbeidet lokalt.

Det er gjennomført lokale utviklingsverksteder der inviterte deltakere har utforsket hvordan frivilligheten og lokale arbeidsgivere i større grad kan bidra i kommunalt arbeid slik at nyankomne innvandrere kommer i jobb, utdanning og blir en del av sine lokalsamfunn. Tønsberg, Hamar og Flora har vært pilotkommuner. Erfaringer fra verkstedene viser at det er et stort behov for felles møteplasser for frivilligheten, næringslivet og kommunene. Et slikt samarbeid må være strukturert og forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen. En kommunal frivillighetskoordinator eller lokale integreringsutvalg kan ha en viktig rolle.

Eksempler på tiltak er vertsfamilier for boveiledning, språktrening i asylmottak i regi av frivilligheten, mentorordninger for nyankomne innvandrere på lokale arbeidsplasser og tilpassede opplæringsløp rettet mot lokale bransjer som har behov for arbeidskraft.

Prosjektet har utviklet en modell for å gjennomføre lokale utviklingsverksteder. IMDi anbefaler at flere kommuner tar i bruk modellen, og at verkstedene blir en oppstart til et mer systematisk samarbeid mellom aktørene. Modellen skal også kunne tas i bruk på et regionalt nivå der flere kommuner samarbeider om arbeid med nyankomne innvandrere.

Erfaringer fra verkstedene publiseres i en rapport på imdi.no sammen med en whiteboard-film som illustrerer modellen, til inspirasjon for kommuner, frivillige organisasjoner og arbeidsgivere.

Frivilligsentralene er lokale møteplasser som er åpne for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet. Sentralene knytter mennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og samarbeid med det offentlige i lokalmiljøet. Frivilligsentralene er lokalt forankret og utvikles ut fra lokale forutsetninger og behov. Stortinget har sluttet seg til at tilskuddet til frivilligsentralene bør overføres kommunene. Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det ligge til rette for å videreutvikle sentralene som møteplass og samhandlingsarena for lokal frivillighet.

For å øke innvandreres deltakelse i samfunnet har IMDi inngått intensjonsavtaler med åtte store, landsomfattende frivillige organisasjoner. Gjennom sine mange lokale aktiviteter spiller organisasjonene en viktig rolle i å stimulere lokalt aktivitetsnivå og engasjement i integreringsarbeidet. Formålet med avtalene er å bidra til at flere med innvandrerbakgrunn blir medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i frivillige organisasjoner. IMDi har i dag intensjonsavtaler med Norges Røde Kors, Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges idrettsforbund, Den Norske Turistforening, Frivillighet Norge, Norges Fotballforbund, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Regjeringen holder hvert år en nasjonal konferanse med lokale innvandrerorganisasjoner, innvandrerråd og andre aktører (Den nasjonale integreringskonferansen). Dette er en anledning for organisasjonene til å løfte fram synspunkter og diskutere saker med sentrale politikere og forvaltningen. Over 200 personer fra en rekke ulike organisasjoner deltok på konferansen i Oslo høsten 2015.

Regjeringen gir også økonomisk støtte til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet for å bidra til økt deltakelse i og tillit til samfunnet i innvandrerbefolkningen. Tilskuddet øremerkes konkrete organisasjoner i statsbudsjettet. Miljøene bidrar på ulike måter med kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres.

Boks 6.4 Veiledere og nettressurser for arbeid med frivillighet

  • Nasjonal nettportal for rekruttering av frivillige til oppdrag i frivillige organisasjoner og frivilligsentraler (Frivillighet Norge): https://frivillig.no/

  • Inspirasjonshefte for kommuner som vil samarbeide med frivillige (KMD): https://www.regjeringen.no

  • Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor (KS og Frivillighet Norge): http://www.frivillighetnorge.no

  • Sammen om det gode liv – en veileder for utvikling av en lokal frivillighetspolitikk (KS): http://www.ks.no

  • Frivillighet og mangfold – Veileder i mangfoldsarbeid for kommuner og frivillige organisasjoner (IMDi): http://www.imdi.no

  • IMDi har en egen nettside om frivillig innsats: www.hjelpeflyktninger.no

  • Knekk inkluderingskoden – inspirasjonsbank for frivilligheten (Frivillighet Norge): http://inkluderingskoden.no/

  • Stiftelsen bidra.no har etablert et nytt nettsted kalt Refugee Home. Nettstedet legger til rette for at flyktninger som bor på mottak og boligeiere som tilbyr husrom kan treffes utenfor de etablerte systemene.

  • Finn hjerterom er et verktøy for å finne ledige boliger til flyktninger som skal bosettes i en kommune: http://finnhjerterom.no

Det er viktig å legge til rette for at det skapes flere møteplasser og nettverk for frivillige-, private og kommunale aktører på integreringsområdet, både på kommunalt og regionalt nivå. Regjeringen vil derfor utvikle IMDis rolle som en partner for kommunene og frivillige organisasjoner ved å utvikle direktoratets rolle som aktiv tilrettelegger for kompetanseoverføring mellom aktørene. IMDis rolle som kompetansesenter er sentral. På denne måten vil regjeringen også bidra til at tilskuddsmidlene på integreringsfeltet treffer regionale og kommunale behov, også i kommuner som ikke har lang erfaring med å ta imot nyankomne innvandrere, eller der frivilligheten ikke har hatt en stor rolle i integreringsarbeidet.

6.3 Trossamfunn og integreringsarbeid

Fellesskap basert på religion og/eller kulturell bakgrunn kan være et viktig ankerfeste i en ny tilværelse, og mange innvandrere har et frivillig engasjement i slike sammenhenger. Tros- og livssynssamfunn som Den norske kirke, frikirkelige menigheter og andre, kan ha en viktig funksjon i å gi en opplevelse av tilhørighet, ikke bare i trossamfunnet, men også i samfunnet generelt.

Tros- og livssynsmangfold øker behovet for å fremme dialog og respekt mellom tros- og livssynstradisjoner. Regjeringen gir økonomisk støtte til de sentrale aktørene i tros- og livssynsdialogen, som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene er møteplass for trossamfunn med ulik kompetanse og erfaring med å være aktive deltakere i sivilsamfunnet. Rådene kan også være en ressurs i arbeidet med å inkludere nye menigheter, templer eller moskeer i det norske samfunnet. De enkelte tros- og livssynssamfunnene er også viktige arenaer for å tilegne seg organisasjonskunnskap og praktisk kunnskap om det norske sivilsamfunnet.

Religion kan være en årsak til at mennesker er på flukt. For asylsøkere og innvandrere med fluktbakgrunn er det derfor viktig å få informasjon om hva retten til å utøve sin tro, eller å frasi seg denne, innebærer som en grunnleggende rettighet i Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har på denne bakgrunn fått støtte fra Kulturdepartementet for å utarbeide og tilby relevant informasjon om tros- og livssynsutøvelse i Norge til nyankomne innvandrere på ulike språk og i hele mottaksapparatet.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har i dialog med tros- og livssynssamfunnene påbegynt et arbeid med å utrede behovet og mulighetene for en eventuell offisiell norsk utdanning for religiøse ledere, jf. anmodningsvedtak 443 (2015- 2016).

Regjeringen vil også justere regelverket om oppholdstillatelse for religiøse ledere med sikte på å fremme deltakelse i samfunnet og forhindre radikalisering, jf. anmodningsvedtak 444 (2015–2016).

Regjeringen er bedt om å utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge, jf. anmodningsvedtak 442 (2015–2016), og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

6.4 Kulturlivets rolle i inkluderings- og integreringsarbeidet

Lokale kulturinstitusjoner som biblioteker, museer og musikk- og scenekunstinstitusjoner er viktige møteplasser som kan gi nyankomne innvandrere mulighet til å delta både som publikum og utøvere.

Boks 6.5 Biblioteket som integreringsarena

Lån en innbygger – Fyrverkeriet bibliotek på Vestre Toten låner ut innbyggere. Slik håper de å gjøre kommunen mer inkluderende. Folk møtes, tar en kaffekopp og snakker sammen en times tid. Noen ganger snakker de mye lengre, og noen ganger utveksles det mobilnummer og avtales møter privat etterpå. Biblioteksjefen sier det er viktig å gjøre det enkelt å bidra.

Berg folkebibliotek på Senja i Troms ble i 2015 kåret til årets bibliotek av Norsk bibliotekforening. Biblioteket fikk prisen for sitt imponerende integreringsarbeid, der store deler av kommunens rundt 1 000 innbyggere er involvert. Alt fra fiskefiletering til brettspill foregår i biblioteket som er samlokalisert med skolen. Fellesaktiviteter gjør at folk blir kjent med hverandre og får økt trygghet og kjennskap til hverandre.

Det nye landet – Mangfald i nynorskens skog: I løpet av 2015 møttes flyktninger fra land som Eritrea, Iran, Libanon, Somalia, Sudan og Syria på Førde bibliotek for å utveksle kulturopplevelser. Norskopplæring og skriving på det nye språket var en vesentlig del av prosjektet.

Deichmanske bibliotek har i dag ansvaret for Det flerspråklige bibliotek som er et kompetanse- og ressurssenter for flerspråklige medier. Tjenesten bidrar til at folkebibliotek i hele landet har tilgang til råd og veiledning, samt fjernlån av litteratur og læremidler. Ordningen skal styrkes, og Nasjonalbiblioteket overtar ansvaret for tjenesten fra 1. januar 2017.

Hver kommune har et folkebibliotek med et gratis tilbud. For mange innvandrere er dette et naturlig sted å oppsøke når de kommer til et nytt sted. Bibliotekene er åpne og inkluderende tilbud med lik mulighet for alle til å delta.5 I tråd med regjeringens nasjonale bibliotekstrategi skal folkebibliotekene utvikles videre som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon. Et bibliotek med gode tjenester vil være et sted der innvandrere og lokale kan komme i kontakt ved å delta på arrangementer og aktiviteter. Mange folkebibliotek samarbeider med organisasjoner, frivillige og lokale ildsjeler for å ha et lokalt tilpasset og relevant tilbud, blant annet i form av leksehjelp, dataopplæring, leseombud, språkkafeer, kvinnegrupper, skriveverksted og lesesirkler.

Museene er også viktige møteplasser i lokalsamfunnet og har i mange år virket som brobyggere mellom ulike grupper i befolkningen, og som fellesarenaer for kultur og historieformidling. Gjennom Kulturrådets program for museenes samfunnsrolle vil det være flere prosjekter som er interessante på integreringsfeltet. For eksempel har Ryfylkemuseet satt i gang et dialogprosjekt for å få kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår og ulike syn på barneoppdragelse i et flerkulturelt samfunn.

Boks 6.6 Eksempler fra kulturlivet

Museumsnettverk for Mangfold og minoriteter arbeider blant annet med innvandringshistorie og det flerkulturelle samfunnet. Se http://www.oslomuseum.no/.

Det Norske teatret driver prosjektet Den mangfoldige scenen for barn og unge med flerkulturell bakgrunn og prosjektet Det multinorske, som er en midlertidig utdanning for skuespillere med innvandrerbakgrunn.

Dansens hus gjennomfører flere arrangementer for streetdance-miljøet som i stor grad rekrutterer unge med innvandrerbakgrunn. De tilbyr også gratis hiphop og break for barn og unge i asylmottak og billetter til utvalgte og egnede forestillinger for Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Fattighuset og beboere på asylmottak. Se http://www.dansenshus.com/.

Riksteateret samarbeider blant annet med Voksenopplæringen og Røde Kors om å gi gratis billetter til asylsøkende barn og unge. Skuespillerne besøker asylmottak og gjennomfører dialogprogram i turnéperiodene. Se http://www.riksteatret.no/.

Rikskonsertene planlegger, i samarbeid med Musikkutstyrsordningen og Norsk kulturskoleråd, å opprette såkalte musikkbinger på asylmottak.

Film kan også være viktig, både gjennom formidling av ulike typer film på visningsarenaer som festivaler, kino, cinematek og filmklubber mv., og gjennom produksjon av film. Rekruttering og utvikling av talenter fra innvandrerbefolkningen kan bidra til et mangfold av uttrykk og stemmer også i det som produseres av film i Norge.

En rekke musikk og scenekunstinstitusjoner arbeider spesifikt med interkulturelt arbeid og har mye kompetanse på feltet. For eksempel samarbeider Den Norske Opera & Ballett med grupper og institusjoner som blant annet Tabanka Crew og Nordic Black Theatre.

Aspirantordningen under Kulturrådet har som formål å bidra til at kulturinstitusjonene speiler mangfoldet i befolkningen ved i større grad å rekruttere kandidater med variert kulturell og sosial bakgrunn. Flere institusjoner har gjennomført prosjekter med kunstnere som selv har fluktbakgrunn. En rekke festivaler bidrar også til å skape fellesskap og involverer mange i lokalmiljøet, inkludert asylsøkere og nyankomne innvandrere.

Kultursektoren og sivilsamfunnets muligheter i møte med innvandrere har også blitt tatt opp i samarbeidet mellom de nordiske landene. Under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017 vil Kulturdepartementet sette i gang en særskilt satsing for å styrke det nordiske samarbeidet på området. Det vil bli lagt vekt på deling og utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer mellom de nordiske landene om hvordan kulturlivet og frivilligheten kan bidra for å lykkes.

Under programmet Kreativt Europa er det også blitt tatt et særskilt initiativ til å støtte prosjekt for flyktningers deltakelse. Kreativt Europa er EUs program for de kulturelle og kreative sektorene, der Norge deltar.

Regjeringen vil

  • gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid

  • øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

  • videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet

  • gi IMDi en større rolle som tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet

  • legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet

  • styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017

Fotnoter

1.

Kulturdepartementet 2014

2.

Ødegård 2010

3.

Djuve og Kavli 2015

4.

Søholt m. fl. 2012, Søholt, Tronstad og Vestby 2015

5.

Berg og Kermit 2015

Til toppen
Til dokumentets forside